Masterprosjekt til masteropptaket vår 2014
|
|
- Aina Hagen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Masterprosjekt til masteropptaket vår 2014 Masteroppgave i Geovitenskap Studieretning: Kvartær og paleoklima Prosjekttittel: Holocene forvitringsrater på fjelloverflater i Vest-Norge Hovedveileder: Atle Nesje Medveileder: John A. Matthews, University of Wales, Swansea, UK Prosjektbeskrivelse: Schmidt hammer (SH) blir brukt til å måle overflatehardhet på fjelloverflater. Dette blir som regel tolket som et resultat av grad av forvitring; fjelloverflater som har vært eksponert flere tusen år gir lavere verdier enn fjelloverflater som har vært eksponert over kortere tidsrom. SHdata har derfor vært benyttet til å si noe om den relative alderen på fjelloverflater med samme litologi. SH har også vært brukt til å si noe om den absolutte alderen på fjelloverflater ved å måle SH-verdier på fjellflater som man vet hvor lenge har vært eksponert. Det er imidlertid en diskusjon om holocene forvitringsrater er linjære eller ikke. Dette masterprosjektet går ut på å måle SH-verdier på fjellflater som man vet omtrent hvor lenge de har vært eksponert ut fra strandforskyvnings-forløpet (landhevningen) i det aktuelle området. Studenten bør kunne noe statistikk eller være motivert for å tilegne seg de nødvendige statistiske kunnskaper for å kunne gjennomføre masteroppgaven. Annen informasjon: Eksterne data: Skal ikke benytte eksterne data Feltarbeid: Omtrent 2 uker når området er snøfritt (vår, sommer, høst) Laboratoriearbeid : Nei Finansiering: * Ekstern prosjekt støtte: (i første omgang skal finansiering tas fra eksterne prosjekt) JA Nei * Påkrevd med støtte fra Instituttet: Fyll ut skjema "Følgeskjema - støtte til masterprosjekt" (det er spesielt viktig å foreslå emner studenten skal velge første semester) GEOV225 Feltkurs i kvartærgeolgi og paleoklima, GEOV226 Kvartærgeologisk felt- og laboratoriekurs, GEOV321 Kvartær stratigrafi, GEOV222 Paleoklimatologi, GEOV228 Kvartære dateringsmetoder, GEOV325 Glasiologi X
2
3 Masterprosjekt til masteropptaket vår 2014 Masteroppgave i geovitenskap Studieretning: Kvartærgeologi og paleoklima Prosjekttittel: Blomstrandøya som peilepinne for deglasiasjonen av Kongsfjorden, Svalbard Hovedveileder: Anne Hormes, UNIS Medveileder: Henriette Linge, GEO, UiB Prosjektbeskrivelse: Isavsmeltingsforløpet i Kongsfjorden er i store trekk kjent, men noen viktige spørsmål er ubesvart: har avsmeltingen gått for seg katastrofalt i løpet av bare noen få hundre år (Hormes et al. 2013) og i hvilket tidsrom ble isstrømmen tynnere? To morener er beskrevet i grove trekk på Blomstrandøya (Lehmann & Formann 1992), men disse er ennå ikke datert. Kosmogene nuklider (for eksempel 10 Be, 26 Al) dannes på jordens overflate ved kjernereaksjoner mellom kosmisk stråling og grunnstoff i mineraler. Breerosjon kan fjerne stein med en målbar konsentrasjon av 10 Be, og tykk is vil skjerme en erodert flate fra kosmisk stråling og hindre produksjon av 10 Be. Ved isavsmelting vil glasiale landformer utsettes for kosmisk stråling for første gang. Dermed kan vi bruke konsentrasjonen av f.eks. 10 Be som et mål på hvor lang tid som har gått siden isen forsvant. Blokker på to morener og på toppen av Blomstrandøya kan dateres med eksponeringsdatering. Blomstrandøya ligger 385 m over Kongsfjorden og vi forventer at vi kan bruke øya som en peilepinne for å finne ut hvor rask isstrømmen i Kongsfjorden har blitt tynnere på denne sentrale øya. Studenten skal også undersøke tynnslip av alle flyttblokker for å rekonstruere isstrømbevegelse i siste istid og DEMs. Nye flybilder kan brukes for å kartlegge glasiale landformer i større detalj enn tidligere mulig, og denne viktige fjordens deglasiasjonshistorie kan bli skrevet på nytt. Prosjektet er del av et større dateringsprogram innenfor ICEBOUND-prosjektet. Annen informasjon: For denne oppgaven er det en fordel med kjennskap til kartografi og feltkartlegging (eks. GEO115), Svalbards naturgeografi (AG204) og Svalbards geologi (AG209), samt ev. erfaring med kjemi og praktisk laboratoriearbeid. Eksterne data: Feltarbeid: Svalbard: kartlegging og innsamling av prøvemateriale. Feltarbeid er planlagt for august Laboratoriearbeid: Bergen: mineralseparasjon, preparering av prøver (ca. 30) til AMS-analyse, 4-6 mnd. Finansiering: * Ekstern prosjekt støtte: X JA Nei * Påkrevd med støtte fra Instituttet: Fyll ut skjema "Følgeskjema - støtte til masterprosjekt"
4 VÅR 2014 AG325 Glasiologi (10 sp) AG330 Permafrost og periglasiale miljø (10 sp) AG345 Dating methods and applications in Arctic terrestrial and marine Quaternary Geology (10 sp) GEOV228 Kvartære dateringsmetoder (10 sp) GEOV225 Feltkurs i k.geologi og paleoklima (10 sp) HØST 2014 AG326 Glacial and Climate history of the Arctic (10sp) GEO215 Geografiske informasjonssystemer (10 sp) GEOV321 Kvartær stratigrafi (10 sp) GEOV222 Paleoklimatologi (10 sp) GEOV226 K.geol. felt- og lab.kurs (10 sp) dato/underskrift veileder/prosjektansvarlig
5 Masterprosjekt til masteropptaket vår 2014 Masteroppgave i geovitenskap Studieretning: Kvartærgeologi og paleoklima Prosjekttittel: Glasial erosjon på land gjennom kvartærperioden belyst ved leirmineraler fra Naust-formasjonen, midtnorsk sokkel Hovedveileder: Henriette Linge, GEO, UiB Medveileder: Hans Petter Sejrup og Berit O. Hjelstuen, GEO, UiB Prosjektbeskrivelse: De yngste sedimentene på den norske sokkelen antyder en gjennomsnittlig erosjon på land i størrelsesorden m i løpet av de siste 2.6 millioner år. Graden av glasial erosjon har ikke vært uniform: overfordypning av fjorder står i kontrast til bevarte preglasiale eller pre-kvartære landformer og dreneringsmønstre, samt rester av dypforvitring og blokkhav. Sedimenter fra Naust-formasjonen på midtnorsk sokkel forventes å kunne gi ny informasjon om landskapsutviklingen. Denne oppgaven skal spesielt ta for seg leirmineraler. Ved leirmineralanalyse skal det undersøkes hvordan leirmineralsammensetningen endres gjennom Naust-formasjonen (fra eldst til yngst i kvartær), om det kan skilles mellom materiale som stammer fra kilderområder på land og det som er resedimentert fra sokkelen. Formålet med studien er å undersøke om leirmineralogien kan gi informasjon om det landskapet som var før istidene, og om når store landskapsendringer fant sted i løpet av istidene (tidlig eller sent i kvartær). Avhengig av leirmineralresultatene vil det være aktuelt å undersøke andre sedimentegenskaper og parametre. Annen informasjon: Laboratoriearbeid forutsetter at man ikke er allergisk mot kjemikalier. Eksterne data: Har prøver av Naust-formasjonen på huset. Feltarbeid: Nei Laboratoriearbeid: Preparering og analyse av leirmineraler over ett semester. Finansiering: * Ekstern prosjekt støtte: X JA Nei * Påkrevd med støtte fra Instituttet: Fyll ut skjema "Følgeskjema - støtte til masterprosjekt"
6 VÅR 2014 AG325 Glasiologi (10 sp) AG330 Permafrost og periglasiale miljø (10 sp) GEOV228 Kvartære dateringsmetoder (10 sp) GEOV225 Feltkurs i k.geologi og paleoklima (10 sp) HØST 2014 GEO215 Geografiske informasjonssystemer (10 sp) GEOV321 Kvartær stratigrafi (10 sp) GEOV222 Paleoklimatologi (10 sp) GEOV226 K.geol. felt- og lab.kurs (10 sp) dato/underskrift veileder/prosjektansvarlig
7 Masterprosjekt til masteropptaket vår 2014 Masteroppgave i Geovitenskap Studieretning: Kvartærgeologi og paleoklima Prosjekttittel: Geofysisk undersøking av Esmarkmorenen med tilhøyrande brerandavsetninger i Rogaland Hovedveileder: Jostein Bakke Medveileder: John Inge Svendsen Prosjektbeskrivelse: Etter å ha gjennomført en reise langs Vestlandet og over fjellet fra Stryn til Gudbrandsdalen i 1823 kom geologen Jens Esmark til den erkjennelsen at Norge i en tidligere periode hadde vært dekket av et mektig breisdekke som hadde nådd helt ned til havet. Dette var i sin tid en banebrytende oppdagelse som var med å gi støtet til istidsteorien. Hovedargumentet til Esmark var den markante Vassryggen (som siden er blitt kalt Esmarkmorenen) som demmer opp Haukalivatnet ved Forsand nær munningen av Lysfjorden i Rogaland. På sin reise over fjellet til Østlandet hadde han sett lignende, men mindre ryggformer foran Jostedalsbreen og som han helt riktig antok måtte ha vært skjøvet opp av isen i nokså ny tid. På grunnlag av disse observasjonene dro han den slutningen at den mye større Vassryggen som han hadde sett nede i Rogaland måtte ha vært dannet på lignende vis, men i en fjern fortid og av en mye større bre. I dag vet vi at Vassryggen ble avsatt av den Skandinaviske innlandsisen helt i sluttfasen av siste istid, men disse flotte israndavsetninger ved Forsand har ennå ikke gitt slipp på alle sine «hemmeligheter» og kan i dag gi oss viktig informasjon om kronologi, avsetningsmekanismer og isdekkets samhandling med havet og klima. I denne prosjektoppgaven skal det tas i bruk moderne geofysiske metoder for å kunne dokumentere oppbygningen av de tykke lagpakkene som ligger i området distalt for Esmarkmorenen med sikte på å utarbeide tredimensjonale rekonstruksjoner av det store glasimarine deltaet som ligger her og å få ny kunnskap om glasialhistorien og relasjonen til de senglasiale havnivåendringene som har funnet sted. I tillegg til å gjøre en visuell beskrivelse av lagene som er blottlagt i grustakene ved Forsand skal det tas i bruk LIDAR (laserlys-radar) og georadar for å gjøre en 3d kartlegging av lagfølgene i terrassene.
8 Annen informasjon: Eksterne data: (ved bruk av data fra eksterne bedrift, er disse tilgjengelige ved oppstart av masteroppgaven?) Feltarbeid: Arbeidet vil basere seg på feltundersøkelser i området Forsand i Rogaland. Det skal her gjøres beskrivelser av de eksponerte sedimentene like ved Esmarkmorenen og lagene skal kartlegges ved å anvende LIDAR- og georadarmålinger av terassene. Feltarbeidet vil kunne ha 2-3 ukers varighet og bestemmes etter avtale. (noter forventet tid på året) Laboratoriearbeid : Dette innbefatter analysearbeid og dokumentasjon av innsamlet materiale, herunder georadarprofiler og LIDAR-målinger. Aktuell programvare er RadExplorer/Reflex for georadar og ulike prosesseringsverktøyr for LIDAR. Samenfatting av data blir gjort i ArcGis. Resultatene skal videre sammenstilles med eksisterende strandforskyningsdata for å kunne relatere avsetningene med samtidig havnivå. (noter forventet mengde) Finansiering: * Ekstern prosjekt støtte: x (i første omgang skal finansiering tas fra eksterne prosjekt) JA Nei * Påkrevd med støtte fra Instituttet: Fyll ut skjema "Følgeskjema - støtte til masterprosjekt" (det er spesielt viktig å foreslå emner studenten skal velge første semester) Geov 225 Feltkurs i kvartærgeologi og paleoklima; Geov 226 Kvartærgeologisk felt- og laboratoriekurs, Geov 321 Kvartær stratigrafi, Geov 222 Paleoklimatologi, Geov 223 Kvartære havnivåendringer, Geov 228 Dateringsmetoder i kvartær Jostein Bakke dato/underskrift veileder/prosjektansvarlig
9
10 Masterprosjekt til masteropptaket vår 2014 Masteroppgave i Geovitenskap Studieretning: Kvartærgeologi og paleoklima Prosjekttittel: Isavsmelting og klimahistorie på Bjørnøya Hovedveileder: Jostein Bakke Medveileder: Anne Hormes (UNIS) Prosjektbeskrivelse: I samband med SHIFTS prosjektet er i alt fire innsjøar på Svalbard prøvetatt. I tillegg hadde vi sommaren 2013 ein feltekspedisjon til Bjørnøya der vi tok kjernar i Ellasjøen. Hovudmålet med prosjektet er å produsere høgoppløyselege rekonstruksjonar av brefluktuasjonar men og av ulike biokjemiske og geokjemiske variablar frå Bjørnøya. Arbeidet i masterprosjektet er i hovudsak arbeid med eksisterande sedimentkjernar frå Ellasjøen, flyfototolking og kvartærgeologisk kartlegging, fjernanalyse, georadar undersøkingar i felt og eventuelt monitorering. Metodar som er aktuelle i samband med innsjøstudiane er geokjemi (XRF), kornfordeling, miljømagnetisme og tefra analyser. Datering vil verte gjort ved bly og radiokarbon metoden. I kartleggingsdelen av oppgåva vil ein få inngåande kjennskap til ArcGis eit verktøy som er svært nyttig å kunna for framtidige jobbar. Deler av oppgåva vil vere og setje dei lokale data inn i ein regional og global kontekst i høve andre datasett både i havet og i det terrestriske miljø. Det kan og vere aktuelt med forskingsopphald i USA i samband med prosjekta då ein del av analysane skal gjerast på laboratorium i USA. Prosjektet er i samarbeid med amerikanske kollegaer på UMASS og på LAMONT.
11 Annen informasjon: Eksterne data: (ved bruk av data fra eksterne bedrift, er disse tilgjengelige ved oppstart av masteroppgaven?) Feltarbeid: Arbeidet vil basere seg på feltundersøkelser på Bjørnøya og vi planlegger en tur i løpet av Ellasjøen vil da bli undersøkt med georadar og vi vil kartlegge områdene rundt. Feltarbeidet vil kunne ha 2-3 ukers varighet og bestemmes etter avtale. Laboratoriearbeid : Dette innbefatter analysearbeid og dokumentasjon av innsamlet materiale, herunder georadarprofiler og analyser av sedimentene fra Ellasjøen. Aktuell programvare er RadExplorer/Reflex, samenfatting av data blir gjort i ArcGis. Finansiering: * Ekstern prosjekt støtte: (i første omgang skal finansiering tas fra eksterne prosjekt) JA Nei * Påkrevd med støtte fra Instituttet: Ja Fyll ut skjema "Følgeskjema - støtte til masterprosjekt" (det er spesielt viktig å foreslå emner studenten skal velge første semester) Geov 225 Feltkurs i kvartærgeologi og paleoklima; Geov 226 Kvartærgeologisk felt- og laboratoriekurs, Geov 321 Kvartær stratigrafi, Geov 222 Paleoklimatologi, Geov 223 Kvartære havnivåendringer, Geov 228 Dateringsmetoder i kvartær x 4/ Jostein Bakke
12
13 Masterprosjekt til masteropptaket vår 2014 Masteroppgave i Geovitenskap Studieretning: Kvartærgeologi og paleoklima Prosjekttittel: Havnivåendringer og glasialhistorie på Sør-Vestlandet (2 oppgaver) Hovedveileder: John Inge Svendsen Medveileder: Jostein Bakke Prosjektbeskrivelse: Oppgaven(e) går ut på å finne ut hvordan havnivået på Sør-Vestlandet (Boknafjordsområdet) har endret seg (strandforskyvningen) fra sluttfasen av istiden og frem mot våre dager, samt å rekonstruere når og hvordan den Skandinaviske innlandsisen smeltet tilbake. Undersøkelsene vil inngå som bidrag til de tverrfaglige forskningsprosjektene «Eurasian Ice Sheet and Climate Interactions» (EISCLIM) ved GEO og «Sea Level Change and Ice Sheet Dynamics» (SEALEV) under Senter for Klimadynamikk/Bjerknessenteret. Fremtidig global havnivåstigning vil i Norge bli modifisert av blant annet lokale jordskorpebevegelser (landhevning/senkning), smelting av breis og oseanografiske forhold. For å kunne forståelse av prosessene er det nødvendig å fremskaffe data som kan belyse tidligere tiders havnivåendringer og hvordan disse henger sammen med globale endringer og den regionale glasiasjonshistorien. Arbeidet med oppgaven vil innbefatte studier av borekjerner samt strandvoller/terrasser og deres relasjon til fortidige havnivåendringer og avsmeltingshistorien. Det er en fordel om 2 studenter samarbeider om gjennomføringen. Annen informasjon: Eksterne data: (ved bruk av data fra eksterne bedrift, er disse tilgjengelige ved oppstart av masteroppgaven?) Feltarbeid: Arbeidet vil basere seg på feltundersøkelser på en eller flere av øyene Utsira, Karmøy og Bokn i Rogaland, et område som ser ut til å ha blitt isfritt så tidlig som for 20-18,000 år siden. Det skal her gjøres boringer i innsjøbassenger og undersøkelser av hevede strandavsetninger. I tillegg til boringer vil det bli aktuelt å anvende georadar og annet lettseismisk utstyr (Chirp). Feltarbeidet vil kunne ha 2-3 ukers varighet og bestemmes etter avtale. (noter forventet tid på året) Laboratoriearbeid : Dette innbefatter analysearbeid og dokumentasjon av innsamlet materiale (borekjerner), herunder sedimentologi, litho- og kronostratigrafi (dateringer). I arbeidet med å rekonstruere miljøendringene i bassengene (marint, brakt, ferskt) skal det gjøre
14 mikroskopanalyser av en del mikrofossiler (alger) som er sensitive for salinitetsendringer. (noter forventet mengde) Finansiering: * Ekstern prosjekt støtte: (i første omgang skal finansiering tas fra eksterne prosjekt) JA Nei * Påkrevd med støtte fra Instituttet: Fyll ut skjema "Følgeskjema - støtte til masterprosjekt" (det er spesielt viktig å foreslå emner studenten skal velge første semester) Geov 225 Feltkurs i kvartærgeologi og paleoklima, Geov 226 Kvartærgeologisk felt- og laboratoriekurs, Geov 321 Kvartær stratigrafi, Geov 222 Paleoklimatologi, Geov 223 Kvartære havnivåendringer, Geov 228 Dateringsmetoder i kvartær x John Inge Svendsen dato/underskrift veileder/prosjektansvarlig
15 Masterprosjekt til masteropptaket vår 2014 Masteroppgave i Geovitenskap Studieretning: Kvartærgeologi og paleoklima Prosjekttittel: Innsjøsedimentasjon og klimautvikling i de Polare Uralfjellene (2 oppgaver) Hovedveileder: John Inge Svendsen Medveiledere: Haflidi Haflidason & Jostein Bakke Prosjektbeskrivelse: Oppgaven(e) går ut på å studere miljø- og klimaendringer i Uralfjellene, gjennom å gjøre sedimentologiske og seismostratigrafiske undersøkelser av innsjøsedimenter. Formålet er å få ny kunnskap om sedimentasjonsforholdene i sjøene og å finne ut hvordan lagfølgene reflekterer fysiske og biologiske miljøendringer, i et område der lite er kjent fra før. Dette vil kunne bidra til økt forståelse av prosessene, klimaendringer og landskapsutviklingen. De aktuelle innsjøene ligger helt nord i Uralfjellene, i et område med periglasiale forhold og over 100 m tykk permafrost. Fra tidligere ekspedisjoner er det utført omfattende seismiske undersøkelser av bunnsedimentene og det er hentet opp en serie borekjerner som er opp til 24 m lange. Borekjernene som skal analyseres daterer seg fra istiden for mer enn 20,000 år siden og frem mot vår egen tid, men det gjenstår å finne ut hvor gamle de eldste lagene er. En sentral problemstilling vil være å fremskaffe ny kunnskap om glasialhistorien, spesielt med tanke på fremveksten og tilbakesmeltingen av lokale isbreer i sjøenes nedslagsfelt. Det er ønskelig å ta opp to studenter som samarbeider om gjennomføringen. Undersøkelsene er en videreføring av et langvarig Norsk-Russisk forskningsamarbeide omkring istidsutviklingen Nord-Russland. Annen informasjon: Eksterne data: (ved bruk av data fra eksterne bedrift, er disse tilgjengelige ved oppstart av masteroppgaven?) Feltarbeid: Materialet er allerede innsamlet under tidligere forskningsekspedisjoner, og det vil derfor ikke være nødvendig med ytterligere feltarbeider her. Men om ønskelig kan det bli aktuelt å delta på annet feltarbeide (innsjøboringer) i Norge.
16 Laboratoriearbeid : Sedimentstratigrafien i innsjøbassengene (borekjerne) skal dokumenteres og tolkes. Dette arbeidet innbefatter bl.a. geokjemisk elementanalyse (XRF), kornfordeling, organisk karbon (glødetap), prøvetaking for datering og eventuelt mikroskopering. Det finnes også et omfattende datasett med høyoppløselige seismiske profiler som vil komplimentere bearbeidingen og tolkningen av kjernematerialet. Finansiering: * Ekstern prosjekt støtte: x (i første omgang skal finansiering tas fra eksterne prosjekt) JA Nei * Påkrevd med støtte fra Instituttet: Fyll ut skjema "Følgeskjema - støtte til masterprosjekt" (det er spesielt viktig å foreslå emner studenten skal velge første semester) Geov 225 Feltkurs i kvartærgeologi og paleoklima, Geov 226 Kvartærgeologisk felt- og laboratoriekurs, Geov 321 Kvartær stratigrafi, Geov 222 Paleoklimatologi, Geov. 272 Seismisk tolkning; Geov 228 Kvartære dateringsmetoder John Inge Svendsen dato/underskrift veileder/prosjektansvarlig
17 Masterprosjekt til masteropptaket vår 2014 Masteroppgave i Geovitenskap Studieretning: Kvartær og Paleoklima Prosjekttittel: Impact of Arctic sea ice on the mass balance of the Greenland ice sheet. Hovedveileder: Kerim Hestnes Nisancioglu (GEO) Medveileder: Petra Langebroek (UNI Klima) & Andreas Born (University of Bern) Prosjektbeskrivelse: The Greenland ice sheet is known to have been significantly smaller during the last interglacial period (Eemian, 126ka BP). Estimated contributions to global sea level rise give a range of 2-4m from Greenland. However, the role of Arctic sea ice cover in influencing the mass balance of the ice during this period have not been quantified. Tasks: To analyse climate data from observations and models of precipitation and temperature on the Greenland ice sheet and their relationship to changes in Arctic sea ice cover. The project will require familiarity with matlab or similar analysis tools and an interest in understanding the mechanism governing changes in land based ice sheets. The findings for the Eemian will also be applicable to our understanding of the future fate of the Greenland ice sheet in response to the predicted (and observed) decline in Arctic sea ice. Annen informasjon: Eksterne data: CMIP5 (modell data) fritt tilgengelig Feltarbeid: Om det blir plass vil studenten kunne delta på en sommerskole/feltarbeid på Grønland sensommeren 2014 (info kommer på Laboratoriearbeid : Ikke relevant * Ekstern prosjekt Finansiering: NOK støtte: X (i første omgang skal finansiering tas fra eksterne prosjekt) JA Nei * Påkrevd med støtte fra Instituttet: Ja (se vedlegg) (det er spesielt viktig å foreslå emner studenten skal velge første semester) Vil bli avtalt med veileder ved opptak, ett utdrag av relevante emner: GEOV325, GEOV331, GEOV334, GEOF212, MAT111, AG-325 (UNIS) Kerim Hestnes Nisancioglu dato/underskrift veileder/prosjektansvarlig
18 Masteropptaket V2014 Masteroppgave i Geovitenskap 2 eller flere oppgaver Studieretning: Kvartærgeologi og paleoklima Prosjekttittel: Sporelementer i speleothemer- klimasignal og markørhosisonter Veileder: Stein-Erik Lauritzen Medveileder: Haflidi Haflidasson Prosjektbeskrivelse Speleothemer (dryppstein i grotter) dannes ved at sigevann løser opp bergmassen (kalkstein) som i sin tur avsetter kalsiumkarbonat inne i grotter. I Skandinavia kan speleothemer (stalagmitter) vokse med mikron pr år. Speleothemer kan dateres meget presist med Th/U teknikk og endringene i ulike miljøparametre kan tidfestes tilsvarende presist. Vanligvis tolkes klimaendringer på overflaten igjennom stabilisotoper (O og C) som proxy. Ved hjelp av optisk og XRF element skanning kan endringer i mange sporelementer måles samtidig med høy stratigrafisk oppløsning og korreleres med vekstlag og kronologi. Oppgaven går ut på å undersøke prøver fra holosen og andre interglasialer i skandinavia som allerede er datert og analysert med stabilisotoper. Alt nødvendig prøvemateriale og måleteknologi befinner seg ved GEO. 2 eller flere oppgaver Viktig informasjon: Eksterne data Alt materiale befinner seg på Insttituttet Feltarbeid Ikke nødvendig Laboratoriearbeid Tid på skanner og databearbeiding Finansiering Alle ressurser finnes på instituttet. Intern finansiering av skanneromkostninger Størrelse på oppgaven: Oppgavene kan justeres etter behov, både 60 og 30 stp. Paleoklimatologi, geokjemi, karstgeologi dato/underskrift veileder/prosjektansvarlig
19 Masteroppgave i Geovitenskap (Kvartærgeologi - paleoklima) Prosjekttittel: Grotter og grottedannelse i Plurdalen, Rana (2 eller 3 oppgaver) Veileder: Stein-Erik Lauritzen Medveileder: Rannveig Øvrevik Skoglund, Geografi Formål: Plurdalen i Rana er et dalsystem som, i motsetning til nabodalene, har et sterkt fluvialt preg. Dypforvitringsprofiler sammen med mangel på typiske U-dalprofiler tyder på at glasial erosjon har vært minimal igjennom kvartær. Plurdalen er meget rik på grotter som er utviklet i flere nivåer og hvis morfologi kan relateres til trinn i dalutviklingen. Blant annet finnes et av Norges største vannfylte grotter her (Plura-systemet) og en enorm kollapsdoline som en kan vise er mer enn 200 m dyp, begge utypiske for karstformene øvrig i Norge. Oppgavene går ut på å utforske, kartlegge og analysere tørrlagte grotter langsmed Pluradalen. Grottene skal analyseres med hensyn på morfologi, tektonikk (ledespalter) og innhold (korngradering, mineralogi, provenans og speleothemer) slik at en best mulig kan foreslå deres relasjon til dalutviklingen og istidshistorien i området. Feltarbeidet blir delvis gjort i samarbeide med lokale grotteinteresserte. Oppgaven(e) krever minst to studenter som jobber sammen. Viktig informasjon: Eksterne data Bortsett fra topografiske og geologiske kart-data, skal alle data samles inn i felt. Feltarbeid : Sommer og vinter, innkvartering i telt eller hytte. Laboratoriearbeid : Noe dateringsarbeid dersom en finner speleothemer. Finansiering : Intern (feltstøtte fra Instituttet) Størrelse på oppgaven: 60 stp (flere oppgaver) Geomorfologi, kvartærstratigrafi, speleologi, kvartære dateringsmetoder, paleoklima dato/underskrift veileder/prosjektansvarlig
20 Masteroppgave i Geovitenskap (Kvartærgeologi - paleoklima) Prosjekttittel: Grotter og grottedannelse i Glomdalen, Rana (2 eller 3 oppgaver) Veileder: Stein-Erik Lauritzen Medveileder: Rannveig Øvrevik Skoglund, Geografi Formål: Glomdalen og Vesterdalen deler Svartisen i to og er typisk glasial morfologi. Glomdalen er et av Norges rikeste grotteområder, og det såkalte glomdalsprosjektet tar sikte på å kartlegge og analysere alle de viktigste grottene her. To studenter arbeider allerede i Nedre Glomdal, men det er problemstillinger som skal løses i andre områder av dalen hvor grottene har atypisk morfologi. Her skal en utforske, kartlegge og analysere karsthulene og deres terrengposisjon og foreslå hvordan de kan ha vært aktivert eller deaktivert under ulike scenarier i løpet av istidene. Glomdalens beliggenhet er slik at vannstrøm, respektive sedimentasjon i grottene avhenger sterkt av isdekkets tykkelse og dynamikk. Oppgavene går ut på å kartlegge grottenes morfologi, tektonikk (ledespalter og stratigrafiske posisjon), paleostrømforhold og sedimentologi (korngradering, provenans, mineralogi og evt. daterbare speleothemer og konkresjoner). Dette skal settes sammen til en plausibel modell for grottenes dannelsemekanisme. Feltarbeidet blir delvis gjort i samarbeide med lokale grotteinteresserte. Oppgaven(e) krever minst to studenter som jobber sammen. Viktig informasjon: Eksterne data Bortsett fra topografiske og geologiske kart-data, skal alle data samles inn i felt. Feltarbeid : Sommer og vinter, innkvartering i telt eller hytte. Det vil bli benyttet helikoptertransport i noen tilfelle. Laboratoriearbeid : Noe dateringsarbeid dersom en finner speleothemer. Mineralidentifikasjon og Elektronmikroskopi. Finansiering : Intern (feltstøtte fra Instituttet) Størrelse på oppgaven: 60 stp (flere oppgaver) Geomorfologi, kvartærstratigrafi, speleologi, kvartære dateringsmetoder, paleoklima dato/underskrift veileder/prosjektansvarlig
21 Masteroppgave i Geovitenskap (Kvartærgeologi - paleoklima) Prosjekttittel: Grotter dannet ved dypforvitring Veileder: Stein-Erik Lauritzen (GEO) Medveileder: Formål: Mange grunnfjellsgrotter (inklusive havbrenningshuler) viser seg å inneholde leirholdige sedimenter med til dels kraftig farge. Leirmineralene kan stamme fra eventuell pre-glasial dypforvitring og analyse av disse vil kunne teste denne hypotesen. Oppgavene går ut på å kartlegge en rekke forvitringsgrotter og havbrenningshuler i sør- og Nord-Norge med hensyn på morfologi, strukturgeologi og innhold. Grottenes opprinnelse skal diskuteres i forhold til aldersbestemmelser (sekundærmineraler = dryppstein, og kosmogen skjemingsalder på rullestein) og leirmineralogi. Viktig informasjon: Eksterne data Materiale samles igjennom feltarbeid (3 uker). Feltarbeid : krever god fysisk form og erfaring fra friluftsliv Laboratoriearbeid : Analyse av leirmineraler of evt dateringer (Th/U). Finansiering : Intern finansiering Størrelse på oppgaven: 60 stp (flere oppgaver) GEOV229 (geomorfologi), GEOV321 (kvartærstratigrafi), GEOV221 (speleologi), GEOV228 (kvartære dateringsmetoder), GEOV222 (paleoklimatologi). dato/underskrift veileder/prosjektansvarlig
Masteroppgave i Geovitenskap Studieretning: Kvartærgeologi
Masterprosjekt til materopptaket høst 2012 FRIST for oppgave innlevering er 5.mars 2012 Masteroppgave i Geovitenskap Studieretning: Kvartærgeologi Prosjekttittel: Holosen breaktivitet i den vestlig sektor
DetaljerMasteroppgave i Geovitenskap
Masterprosjekt til masteropptaket høst 2013 Masteroppgave i Geovitenskap Studieretning: Kvartærgeologi/paleoklima - miljømagnetisme Prosjekttittel: Eksperimentell bestemmelse av temperatur-avhengigheten
DetaljerMasteroppgave i Geovitenskap
Masterprosjekt til masteropptaket høst 2013 Studieretning: Kvartærgeologi/paleoklima - miljømagnetisme Prosjekttittel: Eksperimentell bestemmelse av temperatur-avhengigheten til magnetiseringen i marine
DetaljerMasterprosjekter. Rannveig Øvrevik Skoglund
Rannveig Øvrevik Skoglund Masterprosjekter Tema: Hydrologi og paleohydrologi Karstgrotter og karsthydrologi Glasial smeltevannsdrenering og isavsmeltingshistorie Grunnvann Flom Skråningsprosesser Endringer
DetaljerMasteroppgave i Geovitenskap Studieretning: Kvartærgeologi og paleoklima
Masterprosjekt til masteropptaket høst 2012 FRIST for oppgaveinnlevering er 5. mars 2012 Masteroppgave i Geovitenskap Studieretning: Kvartærgeologi og paleoklima Prosjekttittel: Skredfarekartlegging i
DetaljerMasteroppgave i Geovitenskap
Masterprosjekt til masteropptaket høst 2013 Studieretning: Kvartærgeologi/paleoklima - miljømagnetisme Prosjekttittel: Eksperimentell bestemmelse av temperatur-avhengigheten til magnetiseringen i marine
DetaljerMasterprosjekt til masteropptaket vår 2014
Masterprosjekt til masteropptaket vår 2014 Masteroppgave i Geovitenskap Studieretning: Maringeologi og geofysikk Prosjekttittel: Sedimentære prosessar og avsetningsmiljø i indre delar av Norskerenna dei
DetaljerAktuelle masterprosjekter i naturgeografi våren 2014. Svein Olaf Dahl
Aktuelle masterprosjekter i naturgeografi våren 2014 Svein Olaf Dahl Geographical extent of NW European ice sheets during the last glacial maximum (LGM), about 20 ka BP (Svendsen et al., 2004). Jostedalen
DetaljerForslag til masterprosjekter høsten Veileder: Rannveig Skoglund
Forslag til masterprosjekter høsten 2019 Veileder: Rannveig Skoglund Rannveig.Skoglund@uib.no Faglige interessefelt: Grotter og grottedannelse Grunnvann, karsthydrologi, og samspill mellom overflatevann
DetaljerMasteroppgaver med rekonstruksjon av havnivå: Feltarbeid
Masteroppgaver med rekonstruksjon av havnivå: Feltarbeid Masteroppgaver med rekonstruksjon av havnivå: Labarbeid Postglasiale havnivåendringer ved Evenes, Troms/Nordland Veiledere: Kristian Vasskog (Kristian.Vasskog@uib.no)
DetaljerFORSKNINGSRESULTATER. Ola Fredin, Naki Akçar, Anders Romundset, Susan Ivy-Ochs, Christian Schlüchter,Fredrik Høgaas, Regina Reber, Peter Kubik
FORSKNINGSRESULTATER Ola Fredin, Naki Akçar, Anders Romundset, Susan Ivy-Ochs, Christian Schlüchter,Fredrik Høgaas, Regina Reber, Peter Kubik Modeled balance velocities from Jonathan Bamber, Uni. Cambridge
DetaljerUNIS og MN, UiO. Innpassing av UNIS-emner i våre nye Bachelor og Masterprogrammer
UNIS og MN, UiO Innpassing av UNIS-emner i våre nye Bachelor og Masterprogrammer Målsetting MN-fakultetet ønsker å styrke samarbeidet med UNIS Sende flere studenter til UNIS, både på bachelor- og masternivå
DetaljerForslag til masterprosjekter høsten Veileder: Rannveig Skoglund
Forslag til masterprosjekter høsten 2019 Veileder: Rannveig Skoglund Rannveig.Skoglund@uib.no Faglige interessefelt: Grotter og grottedannelse Grunnvann, karsthydrologi, og samspill mellom overflatevann
DetaljerMasteroppgave i Geovitenskap Vår 2013
Masteroppgave i Geovitenskap Vår 2013 Marin geologi & geofysikk/petroluemsgeologi (studieretning - fordypning) Prosjekttittel Polygonalforkastingar - karakteristikk og danningsmekanismar. Ein studie basert
DetaljerNaturgeografi: Klima-, landskaps- og miljøendringer
Naturgeografi: Klima-, landskaps- og miljøendringer Studerer: Breer, skred, frostfenomener, havnivå Flom, hydrologi og grunnvann Landskapsutvikling og grotter Klimaendringer (nedbør, temperatur, vind)
DetaljerGeologi og Klimaendringer. Karin Anderassen, Institutt for geologi
Geologi og Klimaendringer Karin Anderassen, Institutt for geologi tidsperspektiv på milliarder av år Varmt Istid Istid Varmt Istid Varmt Istid Varmt Istid Varmt Fra Doyle 1995 tidsperspektiv på 100-tusener
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. Professor Anders Schomacker
Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: Dato: 25.11.2016 Klokkeslett: 15.00-19.00 Kvartærgeologi GEO-2003 Sted: Åsgårdvegen 9 Tillatte hjelpemidler: Ingen Type innføringsark
DetaljerDet legges vekt på både teoretiske og praktiske ferdigheter gjennom en kombinasjon av forelesninger/seminarer, laboratorieøvelser og feltundervisning.
BACHELORPROGRAM VED INSTITUTT FOR GEOLOGI Det blir et felles bachelorprogram i geologi ved Universitetet i Tromsø. Programmet gir en enhetlig og solid grunnutdanning i geologi. Studiet starter H1 med Ex.
DetaljerMasteroppgave i Geovitenskap
Masteroppgave i Geovitenskap Marin geologi sedimentologi/paleoklima Kvartærgeologi/paleoklima maringeologi (studieretning - fordypning) Prosjekttittel: Deglasiasjonen av ytre Hardangerfjordsystemet (Bømlafjorden)
DetaljerKVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså
KVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER Astrid Lyså og Ola Fredin Foto: A. Lyså INNHOLD Litt om NGU Innføring i kvartærgeologi Hva er gjort av kvartærgeologisk kartlegging i Vest- Agder LITT OM NGU
DetaljerHavnivåendringer i fortid, nåtid og fremtid
Kristian Vasskog Førsteamanuensis Institutt for geografi Universitetet i Bergen Kristian.Vasskog@uib.no Havnivåendringer i fortid, nåtid og fremtid Oversikt Hva bestemmer høyden på havflaten? Hvordan har
DetaljerHva vet geologene om fortidens klima?
Illustrasjon: Neethis / celestiamotherlode.net Helga Engs hus, Universitetet i Oslo 17. oktober, kl. 11.00 Viktig og populær forskningsformidling Forskningsformidling har blitt et stadig viktigere og mer
DetaljerMasteroppgave i Geovitenskap
Marin geologi sedimentologi/paleoklima Kvartærgeologi/paleoklima maringeologi Prosjekttittel: Deglasiasjonen av ytre Hardangerfjordsystemet (Bømlafjorden) Veileder: Haflidi Haflidason Medveileder: Berit
DetaljerStyrke, retning og frekvens av holosen stormaktivitet ved Stad og Vågsøy basert på tilførsel av flygesand i torv- og innsjøsedimenter.
Styrke, retning og frekvens av holosen stormaktivitet ved Stad og Vågsøy basert på tilførsel av flygesand i torv- og innsjøsedimenter. Rettleiarar: Pål Ringkjøb Nielsen (Pal.R.Nielsen@uib.no) og Svein
DetaljerAktuelle masterprosjekter i naturgeografi våren 2013. Svein Olaf Dahl
Aktuelle masterprosjekter i naturgeografi våren 2013 Svein Olaf Dahl Geographical extent of NW European ice sheets during the last glacial maximum (LGM), about 20 ka BP (Svendsen et al., 2004). Simadalen
DetaljerGrotteavsetninger forteller klima-og faunahistorie
Grotteavsetninger forteller klima-og faunahistorie Foto: M. Blanco Stein-Erik Lauritzen Geovitenskap Universitetet i Bergen Studier av paleomiljøog evolusjon krever passende arkiv Regionalt eller lokalt
DetaljerUllsfjorden Geologi og landskap som ressurs. Verdiskapning - Urørt natur!
Ullsfjorden Geologi og landskap som ressurs Verdiskapning - Urørt natur! Foto: Steffen Bergh 2008 Lyngen og Ullsfjord et unikt alpint kyst/fjordlandskap i Troms Ullsfjordområdet har mange av de samme geologiske
DetaljerKlima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing
Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate
DetaljerHva skjedde med isbreen?
Hva skjedde med isbreen? 1 Isbredetektiven NORDENSKIÖLDBREEN 1896-2015 Oppdrag: Nordenskiöldbreen 1896-2015 Sted: Nordenskiöldbreen, Adolfbukta, Billefjorden, Svalbard Hendelse: Mistenkelige spor observert
DetaljerGEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM
GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerFRA HARD ROCK TIL ROLLING STONES TNE
FRA HARD ROCK TIL ROLLING STONES TNE hvordan geologien styrer en av og resen Mona Henriksen 1 Faggruppe geologi Institutt for plante- og miljøvitenskap UMB GEORESSURSER Eksempler fra Nationen 03.08.2010
DetaljerMasteroppgaver høsten 2013
Masteroppgaver høsten 2013 Nr. Petroleumsgeofag 1 Utvikling av ny modell for bestemmelse av formasjonstemperatur 2 Vertikal forkastningslekkasje fra stackete reservoar i Barentshavet 3 Vertikal forkastningslekkasje
DetaljerIPCC, From emissions to climate change
IPCC, 2007 From emissions to climate change Increased greenhouse effect Global temperature change Warming during the period 1880-2012 is 0.85 C The first decade this century is the warmest in the period
DetaljerUtviklingstrinn i Benkeberggrottas karstakvifer i Tromsdalen, Verdal.
Utviklingstrinn i Benkeberggrottas karstakvifer i Tromsdalen, Verdal. Asbjørn Øystese Institutt for geovitenskap, Universitetet i Bergen Levert 1.juni 2006 Innhold: Litt bakgrunnsteori Introduksjon til
DetaljerOrienteringsmøte om Masteropptak i Geofag, Geologibygningen, aud. 1 Tirsdag, 5. desember 2017
Orienteringsmøte om Masteropptak i Geofag, 2018 Geologibygningen, aud. 1 Tirsdag, 5. desember 2017 Nye opptakskrav åpner opp! Eksterne studenter vil lettere bli kvalifisert Flere søkere gir mer konkurranse
DetaljerMasteroppgave i Geovitenskap
Masteroppgave i Geovitenskap Marin geologi sedimentologi/stratigrafi (studieretning - fordypning) Prosjekttittel: Utbredelse, mektighet og transport av forurensete sedimenter i Bergen havneområde Veileder:
DetaljerMasteroppgaver høsten 2013, publisert , rev: , rev
Masteroppgaver høsten 2013, publisert 8.4.13, rev:17.4.13, rev.25.4.13 Nr. Petroleumsgeofag 1 Utvikling av ny modell for bestemmelse av formasjonstemperatur 2 Vertikal forkastningslekkasje fra stackete
DetaljerRegionale vannstandsendringer
Regionale vannstandsendringer Jan Even Øie Nilsen Om 100 år Sannsynlige rammer for stigning av havnivå i et 100 års-perspektiv, i cm relativt til land. Drange, H., J.E.Ø. Nilsen, K. Richter, A. Nesje
DetaljerStatus geologisk kartlegging på Jan Mayenryggen
Status geologisk kartlegging på Jan Mayenryggen Nils Rune Sandstå, Harald Brekke, Morten Sand, Christian Magnus, Steinulf Smith-Meyer og Robert Williams 12. juni 2013 Tema Introduksjon Data innenfor Jan
DetaljerSØKNAD OM GODKJENNELSE AV STUDIEPLAN FOR MASTERPROGRAMMET I GEOFAG
Leveres til: Institutt for geofag Studieadministrasjonen Postboks 1047 Blindern 0316 Oslo SØKNAD OM GODKJENNELSE AV STUDIEPLAN FOR MASTERPROGRAMMET I GEOFAG Avtalen er en felles forpliktende avtale mellom
DetaljerNansen Environmental and Remote Sensing Center. Vann og mat konferansen, Grand, 18. oktober 2012 Jan Even Øie Nilsen
Om 100 år Sannsynlige rammer for stigning av havnivå i et 100 års-perspektiv, i cm relativt til land. Drange, H., J.E.Ø. Nilsen, K. Richter, A. Nesje (2012). Oppdatert framskriving av havstigning langs
DetaljerBarentshavets glasiasjonshistorie; status og videre arbeid. Jan Sverre Laberg & Karin Andreassen
Barentshavets glasiasjonshistorie; status og videre arbeid Jan Sverre Laberg & Karin Andreassen 1. STATUS: Database Sen Pliocene-Pleistocene paleomiljø Kronologi Utbyggingsmønster Seismisk facies Paleo-morfologi
Detaljerog løsningen på et istidsproblem En ny metode har gjort det mulig å kartlegge historien om hvordan siste istids bre forsvant
En fjelltur og løsningen på et istidsproblem En ny metode har gjort det mulig å kartlegge historien om hvordan siste istids bre forsvant fra Hardangerfjorden. Det gikk fortere enn det nesten er mulig å
DetaljerHvorfor trenger vi store seismiske innsamlinger?
Hvorfor trenger vi store seismiske innsamlinger? Jan Helgesen Fisk og Seismikk, 5-6 april 2017 Dette skal jeg snakke om Hvorfor trenger vi seismikk? Effektive innsamlinger store versus små Kort innføring
DetaljerFortidens klima: Naturlige endringer i Golfstrømmen de siste 11 000 årene
Fortidens klima: Naturlige endringer i Golfstrømmen de siste 11 000 årene Nalan Koç Norwegian Polar Institute Globalt midlet overflatetemperatur (IPCC, 2001) Utledet overflate-temperatur for nordlige halvkule
DetaljerFærder nasjonalpark. Berggrunn- og kvartærgeologi Et særpreget landskap! Ved Rolf Sørensen, NMBU, Ås
Færder nasjonalpark Berggrunn- og kvartærgeologi Et særpreget landskap! Ved Rolf Sørensen, NMBU, Ås Seminar Bolærne, 24. april 2014 Geologiske undersøkelser i Færder nasjonalpark 2013-2014 Berggrunn: Sven
DetaljerKlimautfordringen globalt og lokalt
Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census
DetaljerMAGIN Marine grunnkart i Norge
MAGIN Marine grunnkart i Norge Njål Tengs Abrahamsen Direktør Marin Infrastruktur Erik Werenskiold: Vannkikkere, Nasjonalmuseet MAGIN KMD gav Kartverket i oppdrag å arbeide frem et satsningsforslag til
DetaljerUtfordringer knyttet til statistisk analyse av komposittdata
ISSN 1893-1170 (online utgave) ISSN 1893-1057 (trykt utgave) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Utfordringer knyttet til statistisk analyse av komposittdata Steinar Løve Ellefmo 1,* 1 Institutt
DetaljerHVORDAN LESE KVARTÆRGEOLOGISKE KART. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså
HVORDAN LESE KVARTÆRGEOLOGISKE KART Astrid Lyså og Ola Fredin Foto: A. Lyså INNHOLD Hvordan lese kvartærgeologiske kart -innhold i kartene -kartenes muligheter og begrensninger Hvordan kartlegger vi -metoder
DetaljerRAPPORT Skanning med Georadar Prosjekt nr. 13123
Forsand RAPPORT Skanning med Georadar Prosjekt nr. 13123 INNHOLD: Side 1. Innledning 2 2. Sammenfatning 2 3. Måleprogram 2 4. Feltarbeid 2 5. Utstyr 2 6. Nøyaktighet 3 7. Prosessering og tolkning av data
DetaljerKlimaendringer i polare områder
Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)
DetaljerUndervisning tilknyttet det internasjonale polaråret (IPY): Eksempler fra prosjektet Thermal state of Permafrost Norway
Undervisning tilknyttet det internasjonale polaråret (IPY): Eksempler fra prosjektet Thermal state of Permafrost Norway Ivar Berthling Geografisk institutt IPY Det internasjonale polaråret åpner 1.mars
DetaljerGEO111 Landformdannande prosessar
UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for geografi Emnerapport våren 2017: GEO111 Landformdannande prosessar Innhold: 1. Informasjon om emnet 2. Statistikk 3. Egenevaluering 4. Studentevaluering 5. Oppfølging
DetaljerNORCE LFI, Bergen
Hydromorfologi i norske elver hvordan våre vassdrag ble dannet og hva det betyr for elveøkologien Ulrich Pulg, Christoph Hauer, Sebastian Stranzl, Espen E. Olsen. Ulrich.pulg@uni.no NORCE LFI, Bergen Fiskens
DetaljerUndersøkelse av grunnforholdene på Stokkenes, Eid kommune
Eivind Sønstegaard Kaupangsv. 11 6854 Kaupanger Tlf. 40416786 Det planlagte byggefeltet Stokkenestunet sees som et lyst felt sentralt i bildet. Undersøkelse av grunnforholdene på Stokkenes, Eid kommune
DetaljerRapport fra befaring av karstlokaliteter og grotter ved Rohkunborri nasjonalpark
Rapport fra befaring av karstlokaliteter og grotter ved Rohkunborri nasjonalpark Rannveig Øvrevik Skoglund og Stein-Erik Lauritzen Konklusjon Befaring utført i henhold til mandat, men det var store praktiske
DetaljerGEOFAG. Om GEO1010 og Finse. Høst 2015 Karianne S. Lilleøren
GEOFAG Om GEO1010 og Finse Høst 2015 Karianne S. Lilleøren Mål med kurset Emnet gir en innføring i hovedtrekk ved jordens fysiske naturmiljø Det legges vekt på å forklare prosesser og landformer på jordoverflaten
DetaljerÅ modellere fremtidens klima
Å modellere fremtidens klima Maria Sand, forsker ved CICERO Senter for klimaforskning Illustrasjon: climate-dynamics.org 14 størrelsesordener som må modelleres 10 11 s Sub-grid-prosesser Værvarslingsmodell
DetaljerArgo, fra idé til suksess? Kjell Arne Mork Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret
Argo, fra idé til suksess? Kjell Arne Mork Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret NGF 100 år, 20-22 september 2017 Innhold 1. Hva er Argo? 2. Noen resultater fra Argo 3. Et nytt norsk Argo infrastrukturprosjekt
DetaljerGeokonsulent Perry O. Kaspersen AS Praktisk Geo-konsulent Siv.ing. / Berg ing. / M.Sc. / QP Økonomisk geologi, alle tings begynnelse
Sund, 28.06.2014 Troms Fylkeskommune v/ Anne Hjortdal & Tore Østgård Antall sider 5 inkl 3 med foto. 9450 HAMNVIK postmottak@tromsfylke Prosjektet Mineraler Ibestad Status rapport og nødvendig forslag
DetaljerUniversitetet i Bergen v/ John Inge Svendsen 1. SAKSHANDSAMAR2 ØlSTElN AASLAND ARKIVKODEI 2015/10665-432.3 DATO: 11.08.2015
Hattebergsdalen landskapsvernområde Ænesdalen landskapsvernområde "ondhusd ' landskapsvernområde Buer landskapsvernområde Y Kvinnherad kommune 1 2 AUG. 2015 Universitetet i Bergen v/ John Inge Svendsen
DetaljerDitt nærmiljø en geotop
Ditt nærmiljø en geotop Hva finnes der? Michael Heim Inst. for miljøvitenskap - NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås Geotop-arbeid på flere nivå Grunnleggende inventar Berggrunn Løsmasser
DetaljerØvelse 10. Breer. Material: -Vedlagte figurer - Stereopar W 62 N (Svalbard II) -Lommestereoskop. Oppgaver
GEO-1001 Innføring i geologi G. Corner/UiT/2006 Øvelse 10. Breer Material: -Vedlagte figurer - Stereopar W 62 N (Svalbard II) -Lommestereoskop Oppgaver 1. Breer og bredannet landskap, Svalbard (Stereomodell
DetaljerLæreplan i geofag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i geofag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerNR 1. Materopptaket V2015 Geokjemi og geobiologi
NR 1. Materopptaket V2015 Geokjemi og geobiologi Prosjekttittel: Unraveling distinctive sulfide mineralization and hydrothermal alteration on shallow seafloor hydrothermal systems. Veileder: Medveileder:
DetaljerGeorøtter og Feltføtter Noen strategier for feltarbeid i en geotop
Kari Beate Remmen & Merethe Frøyland Georøtter og Feltføtter Noen strategier for feltarbeid i en geotop Georøtter og Feltføtter i tid 1. ÅR Lærere på videreutdanningskurs i geofag og didaktikk 2. ÅR Undersøkelse
DetaljerTILGJENGELIGE MASTEROPPGAVER GEOVITENSKAP VÅREN 2011
TILGJENGELIGE MASTEROPPGAVER GEOVITENSKAP VÅREN 2011 Pr. 22.10.10/hai KVARTÆR og PALEOKLIMA: 12 MARIN: 5 GEODYNAMIKK: 9 GEOBIO: 6 PETROLEUM: 20 TOTALT: 52 Kvartærgeologi/paleoklima (12) Prosjekttittel:
DetaljerKonsekvensvurdering Kløftefoss Deltema: Hydrogeologi
COWI AS Solheimsgt 13 Postboks 6051 Postterminalen 5892 Bergen Telefon 02694 wwwcowino Askania AS Konsekvensvurdering Kløftefoss Deltema: Hydrogeologi Oktober 2007 Dokument nr 1 Revisjonsnr 1 Utgivelsesdato
DetaljerNGU Rapport 2008.046. Undersøkelse av grusforekomst i Vuku, Verdal kommune
NGU Rapport 2008.046 Undersøkelse av grusforekomst i Vuku, Verdal kommune Norges geologiske undersøkelse 491 TRONDHEIM Tlf. 3 90 40 00 Telefaks 3 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2008.046 ISSN 0800-3416 Gradering:
DetaljerThe University Centre in Svalbard (UNIS)
The University Centre in Svalbard (UNIS) Forskningsbasert undervisning i Arktis i dag og i fremtiden Prof. Frank Nilsen Acting managing director Photo: Nils Petter Dale FORMÅL Utdanne morgendagens arktiske
DetaljerSedimenttransport i vassdrag og erosjon av forurenset materiale. Jim Bogen Norges vassdrag og energidirektorat. 100 års flommen i Glomma 3.06.
Sedimenttransport i vassdrag og erosjon av forurenset materiale Jim Bogen Norges vassdrag og energidirektorat 1 års flommen i Glomma 3.6.1995 Flomsonekart 1 års flom 1995 Frya 187 Våla 185 1995 Tromsa
DetaljerUni Researchs rolle i å løse de store samfunnsutfordringene
Uni Researchs rolle i å løse de store samfunnsutfordringene Jublieumssymposium, Norsk Geofysisk Forening Geilo 20-22 september 2017 Aina Berg Nøkkeltall Forskningsområder Strategi Uni Research 2016-2020
DetaljerUndersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø
Undersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø Terje Thorsnes, NGU og Hanne Hodnesdal, SKSD Disposisjon Hvor kartla vi i 21? Hvem har vært involvert? Nordland VI fra dyphav til fjæra Miljøstatus for
DetaljerLaila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum. Den store boken om. norsk natur
Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum Den store boken om norsk natur For lenge, lenge siden Tenk deg en dag for 30 000 år siden. En stor flokk med dyr beiter rolig på en fjellslette.
DetaljerMasteroppgaver høsten 2013, publisert , rev: , rev
Masteroppgaver høsten 2013, publisert 8.4.13, rev:17.4.13, rev.15.5.13 Nr. Petroleumsgeofag 1 Utvikling av ny modell for bestemmelse av formasjonstemperatur 2 Vertikal forkastningslekkasje fra stackete
DetaljerRisikoseminaret Geologi og petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Oljedirektoratet
Risikoseminaret 24.01.18 Geologi og petroleumsvirksomhet i Barentshavet Oljedirektoratet Bente Jarandsen, Stig-Morten Knutsen, Fridtjof Riis, Tom Andersen Petroleumsgeologi, hvilke faktorer er mest relevante
DetaljerBØLGER OG VANNSTAND I BERGEN KOMMUNE
BØLGER OG VANNSTAND I BERGEN KOMMUNE Rev. Nr: 1 Dato: 15.11 2006 Emne: Vurdering av ekstremverdier av vannstand og bølgehøyder langs sjølinjen I Bergen kommune. Forfattere: Dag Kvamme Magnar Reistad Oppdragsgiver:
DetaljerKlimaendringer ved kysten
Klimaendringer ved kysten Martin Mathiesen UniResearch Haugesund 2018-11-06 Hva får vi spørsmål om? Havkonstruksjoner: Tidevann + stormflo + bølgekam + klima Landanlegg: Tidevann + stormflo + bølgehøyde
DetaljerEt gigantisk vulkanutbrudd på Island for mer enn 12.000 år siden har satt. interessante spor etter seg. De er til stor hjelp for å sammenligne klimaet
Et tynt sandlag og en vulkansk Et gigantisk vulkanutbrudd på Island for mer enn 12.000 år siden har satt interessante spor etter seg. De er til stor hjelp for å sammenligne klimaet og den geologiske utviklingen
DetaljerForslag til årsplan i geofag X/1 basert på Terra mater 2017
Forslag til årsplan i geofag X/1 basert på Terra mater 2017 På de neste sidene ligger et forslag til fordeling av lærestoffet i Terra mater 2017 gjennom ett skoleår. Vi understreker at dette bare er et
DetaljerNATURGRUNNLAGET I SKI
NATURGRUNNLAGET I SKI BERGGRUNNEN: Berggrunnen i Ski er en del av det prekambriske skjoldet som strekker seg videre inn i Sverige, Finland og Russland. Gamle bergarter, preget av mange platekollisjoner.
DetaljerSøknad om vitenskapelig undersøkelsestillatelse - addendum
Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for geovitenskap Deres ref.: Vår ref.: Dato: 28.05.2017 Oljedirektoratet Postboks 600 4003 Stavanger E-post: postboks@npd.no Søknad om vitenskapelig undersøkelsestillatelse
Detaljer18133 Elvevoll Settefisk
Prosjekt: Tittel: 18133 Elvevoll Settefisk Rapport nr.: 18133-1 Prosjekt-type: Geoteknisk Rapport Utarbeidet av GeoNord AS Dato:23/08/2018 Bjørn Wirkolas Vei 15 9510 Alta Tlf.: 78435848 E-post: firmapost@geonord.no
DetaljerPetroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme
Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for petroleumsteknologi
DetaljerUTDANNINGSMELDING Institutt for geovitenskap
UTDANNINGSMELDING 2010 Institutt for geovitenskap Godkjent i instituttrådet 10. mars 2011 I. GENERELL OMTALE AV STUDIETILBUDET Vi viser til fakultetets brev av 3. februar 2011. Nedenfor følger en oppsummering
DetaljerTar temperaturen på fortiden
18 Forskningsprogram om klima og klimaendringer http://program.forskningsradet.no/klimaprog/ Tar temperaturen på fortiden Ved å granske fossiler, isbreer, dryppsteiner og gamle gårdsdagbøker har forskere
DetaljerMaringeologiske utfordringer
Maringeologiske utfordringer Reidulv Bøe NGU-dagen 7. og 8. februar 2011 Kan ikke velge hvor en malm skal finnes Avgang må deponeres i nærheten av der malmen finnes Boyd et al. (2010) EdelPix Fjordlandskap
DetaljerLANDFORMER SKAPTE AV ISBREAR
LANDFORMER SKAPTE AV ISBREAR Slogen Brekketindbreen Fyrst litt om istidene I løpet av kvartærtida (som starta for 2,6 millionar år sidan) har det vore over 30 kraftige klimasvingingar Vi har hatt istider
DetaljerLæreplan i geografi, samisk plan, fellesfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i geografi, samisk plan, fellesfag i studiespesialiserende Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/geo2-01 Formål Formålet med geografifaget er å utvikle bevissthet om forholdet mellom
DetaljerACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt
ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt Arctic Climate Impact Assessment (ACIA) 2001-2004 Noen nøkkelfunn: - Oppvarmingen
DetaljerMaster i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL)
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for Samfunnsvitenskap Institutt for Landskapsplanlegging Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL) Heltid og deltid
DetaljerVurdering av risiko for Jord- og snøskred og steinras ifm med reguleringsplan på G.Nr. 118 Br. Nr 1, Kjerland, 5736 Granvin, Oktober 2006.
Vurdering av risiko for Jord- og snøskred og steinras ifm med reguleringsplan på G.Nr. 118 Br. Nr 1, Kjerland, 5736 Granvin, Oktober 2006. Av Cato Erichsen Cand Scient Geologi 1 Oppsummering Potensielt
DetaljerKulepunktene viser arbeidsstoff for én økt (1 økt = 2 skoletimer)
Terra mater Årsplan På de neste sidene ligger et forslag til fordeling av lærestoffet i Terra mater gjennom ett skoleår; en årsplan. Vi understreker at dette bare er et forslag, men vil presisere at alle
DetaljerGran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap
Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap Svendsen et al., 2004 Quat. Sci. Rev. Tidligere klimaendringer har dramatisk påvirket utbredelsen
DetaljerIce ages: subsidence, uplift and tilting of traps -the influence on petroleum systems (GlaciPet) Eiliv Larsen, NGU
Ice ages: subsidence, uplift and tilting of traps -the influence on petroleum systems (GlaciPet) Eiliv Larsen, NGU Petromaks programseminar StatoilHydro, Rotvoll 29.04.2009 Hva vi gjør: Modellerer isostatisk
DetaljerJon Ove Hagen Massebalanse kraftverk - vannforsyning. Dagens klima massebalanse - havnivå Historisk klimautvikling - borkjerner
Jon Ove Hagen (joh@geo.uio.no) Glasiologi Hva er glasiologi? Breer og hydrologi Massebalanse kraftverk - vannforsyning Breer og klima Dagens klima massebalanse - havnivå Historisk klimautvikling - borkjerner
DetaljerEmneevaluering GEOV272 V17
Emneevaluering GEOV272 V17 Studentenes evaluering av kurset Svarprosent: 36 % (5 av 14 studenter) Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet PhD Candidate Samsvaret mellom
DetaljerVariasjon i norske terrestre systemer I
Rune H. Økland Variasjon i norske terrestre systemer I Regional variasjon Variasjon i naturen Kontinuerlig eller diskontinuerlig? To hovedsyn gjennom 1900-tallet De fleste mener nån at variasjonen i naturen
DetaljerForurenset sjøbunn En vurdering av miljøundersøkelser som beslutningsgrunnlag for og dokumentasjon av tiltak i norske havner og fjorder
Forurenset sjøbunn En vurdering av miljøundersøkelser som beslutningsgrunnlag for og dokumentasjon av tiltak i norske havner og fjorder Eva K. Aakre Institutt for kjemi, NTNU Veiledere: Rolf Tore Ottesen,
Detaljer