Riksvåpenet som ble bongjemt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Riksvåpenet som ble bongjemt"

Transkript

1 Bj~rn Bratbak Riksvåpenet som ble bongjemt Under restaureringsarbeidene på Stavangers tollbod i 1989 ble det på loftet funnet en ca to meter hey riksvåpendekorasjon hugget i klebersten. Riksvåpenet har en helt uvanlig form, og dette kan nok være grunnen til det ble bortgjemt på loftet og aldri kom på plass over hovedinngangen. Tollboden ble påbegynt i det minnerike året 1905 og stod ferdig i Det er flere av detaljene ved riksvilpendekorasjonen som tyder på at kunstneren bevisst har ønsket å gi den en form som brat nied det som dengang var den offisielt vedtatte form på riksvilpenet. Dekorasjonen består av et riksvåpenskjold med en kongekrone over. På hver side har skjoldet en bladranke. Det hele er uthugget i en rektangulær kleberstensblokk. Formen på skjoldet var en nyskaping, en blanding av middelalderstil og skjoldformen som ble brukt i Det minner også litt om riksvåpenet i tolltegnet fra Etter 1844 hadde den offisielle norske riksvåpenutforming vært et mer firkantet skjold av såkalt fransk type. Bladrankene rundt dekorasjonen var også uvanlige. Vanligvis blir våpenskjold onigitt av skjoldholdere. gjerne menneskeskikkelser, dyr eller fabelvesener i heraldisk utforming. Innenfor norsk offentlig heraldikk har ikke skjoldholdere vaert så vanlig, men under unionstiden med Sverige ble riksvåpenet. trolig under påvirkning av svensk skikk, oftere enn tidligere flanken av to oppreiste Isvcr. I tiden like far 1905 er det imidlertid flere eksempler på at nordmennene gikk sine egne veier og valgte skjoldholdere som trolig symboliserer norsk egenrådighet. Det finnes således riksvåpendekorasjoner på bygninger fra denne tiden som ble flankert av menneskefigurer med mytisk synibolikk, fabelvesener og i noen tilfelle også brytende belger utformet i jugendstil. Det norske riksvåpenei var i enkelte offisielle sammenhenger, f. eks. på mynter. medaljer og i militære insignier, omkranset av ekelev. Akantusranken rundt riksvåpenskjoldet på tollboden i Stavanger faller således godt inn i trenden med å frigjøre det norske statssymbolet fra den strengt offisielle og svenskpåvirkede utforming. Stsrste og mest ieynefallende avvik fra det som dengang var det offisielle riksvåpen, er kongekronen over skjoldet. Det er ikke den alminnelige kongekrone av svensk modell som hadde vært i bruk siden 1844, men en åpen krone av middelaldertype. Det er ikke kjent at en slik middelalderform er benyttet i norsk bygningskunst fra andre steder enn ved tollboden i Stavanger. Det er imidlertid eksempler ps at kronen over riksvåpcnec i andre sammenhenger ble forsekt fjernet eller gitt den middelalderske formen. Et slikt riksvåpen finnes bl a som bokillustrasjon allerede i Likeledes ble det i 1906 plassert en åpen kongekrone over riksv5penskjoldene i den nye utformingen av St Olavsordenens storkorskjede. 5

2

3 'Tolllliiggenr og Tegning Robert W. Willianis. 'Trondhcinisarkitekten Karl Martin Noriirii begynte i 1907 arbeidet nied å utforme tegningene til det soiii skulle bli det nye posthuset i Trondheim. Huset ble iniidlertid forsi ferdig i Både på fasadeveggen og innvendig er det flere relieffer nied posivcrkets iiierke; et posthorn under en kongekrone. Arkitek t Noruni har stilt posthornet saninicn nied en åpen kongekrone av middelaldertypen. og ikke den lukkede boylekronen. Posthuset er også prydet med riksvåpenrelieffer. nien disse har den vanlige boylekronen. Kim forklaringen på denne uvanlige og sjcldent forekoniiiiende kroneforni vrcre at iiian onsket å denionstrere norsk selvstcndighetsfi?lelse. selvriidighet og riiotvilje iiiot det soiii i årcne forut for 1905 ble opplattet som et upopulcrt og svenskdoriiinert kongefellesskap? Tollbodcns arkitekt, Schak Rull. var bergenser og for svrig bror til en av stiitsrådene i 7. juni-regjeringen - opprørsrcgjeringen og revolusjonsregjeringen som den ble kalt av svenskene. Blant bergenserne var det mange sterkt nasjonalsinnede i årene far 1905, og nier enn en gang ble nasjonalsymbolcnc brukt i deres stadig krassere demonstrasjoner mot unionen og riiot kongefamilien. Orii form og hrgcr på landets flagg hadde stått strid siden unionen iiied svenskene kom i stand hosten Egersund var det niotvilje mot å heise det nye unionsflagget i 1815, og det var stavangermannen Giibriel Schanche Kielland som gikk i bresjen slik at et eget norsk nasjonalflagg ble fastsatt i l årcne var stavangerrepresentanten på Stortinget, byfogd Halvor Olaus Christensen, aktiv i kampanjen sorn ble drevet for at Tollvcscnet skulle få flagg likt iiied handelsflagget. Etter at kong Oscar I i I X44 hadde gitt Norge nytt orlogsflagg i de norske farger og innfort et nytt unionsmerke både i orlogs- og handelsflagget, stilnet flaggstriden av. nien i sluiten av 1870-årene blusset striden "om det rene Flag" opp for fullt. NS gjaldt det orii å få fjernet unionsmcrkci fra flaggene. Dcnne striden ble drevet iiicd sior intensitet og var uten tvil en sterk nicdvirkende årsak til at unionen med Sverige brast i At striden også satte sinnene i kok i Rogaland i perioden iiiellorii 1879 og 1905, er det adskillige draniaiiske beretninger orii.

4 Sylteioyskje iried syriiholxl (lekor fri tiden riiiidt Nlr skjccii hlir bruk1 hever hloder Sveii del kroncdc ri1onogr;ininiet til kong 0sc;ir opp i vxrel. siiiii~idig som den norske loven seiles pfi hodet ned i sylieic~yci. Med alle disse syiiibolstridighctcnc i mente. hva er da iiier nzrliggende enn å anti1 at den spesielle riksvåpendckoriisjon pi tollboden i Stavanger son1 Schak Bull signerte tegningene til den 10. iiiai iiiindre enn en tiiined for unionen brast. var riient å skulle ha en opportunistisk syriiboleffekt i forholdet til iinionsfellesskiipct og kongciiiaktcn. Det finnes fra tidcn h r 1905 silvcl sorii fra viiren dette året. en rekke eksciiiplcr pi at slikc synibolhandlinger mcd stor oppfinnsoiiihet ble benyttet i kanipen for den endelige sprengningen riv unionen. Ilet er flere ekseriipler på at riksvåpenet og rikslsven i årene forut for 1905 ble gitt en annen form cnn den fastsatte. Loven ble nier oppreist og nier krigersk av utseende. Selv lios en etat sorii Forsvaret, sorii vanligvis er både konservativ og sterkt opptatt av det strengt loriiielle. ble riksloven i flere tilfelle gitt en friere og nier stridslysten attitude. Forsvaret ble rustct opp lijr il kunne vitre klrir til en dyst iiied 8 svenskene om det skulle bli ncadvendig. Hzren eksperimenterte nied nye uniforriicr og nye distinksjoner. I 1902 ble det laget uniforiiisknapper nied den nye og krigerske løven. Flere av våre bildende kunstnere og arkitekter var republikanere eller sterkt nasjoniilistiske. Det finnes derfor utsniykninger hvor riksvåpenet bevisst ble endret for å demonstrere nasjonal selvstendighet. I Oslo ble Nationalthcaterbygningcn oppfort i årene Her laget billedkunstneren Brynjulf Bergslien et merkelig riksvåpenskjold på sydveggen over sceneinngangen. Skjoldet blir holdt oppe av to nakne skikkelser med vinger. trolig mytologicns Eros og Fama. Over skjoldet er den vanlige kongekronen byttet ut med en kurv med frukt. Kunsthistorikeren PS1 Hougcn stilte i en ilvisartikkel i 1990 sp~rsmålet oiii ikke også denne dekorasjonen var ment 9 gi uttrykk for tidens kritiske folelser overfor Bernadottcne. Deriionstrrisjonene og provokasjonene

5 begynte etter hver1 å gi seg utslag i riiiljøer som til vanlig ble oppfattet som nieget kongetro og unionsvennlige; for eksenipel innen offiserskorpset og blant den konservative eiiibetsstand. Flere av offiserene var republikanere, blant dem admiral Sparre sorii ble kommanderende admiral i februar 1905 kom kronprins Gustaf til Oslo. eller Kristiania som byen het den gang. Under inntoget demonstrerte folk langs gatene nied ikke å løfte på hatten eller hilse, slik soiii skikken hadde vrert. På Akershus festning hadde de funnet frem til ganimelt krutt, slik at salutten for kronprinsen ble temmelig tam. 8. mars 1905 sendte styret for Arbeidernes Demokratiske Forening i Stavanger en adresse til Stortinget i forbindelse tiied den tilspissete situasjon etter at innstillingen fra spcsialkomiteen i konsulatsaken var fremlagt. Menn og kvinner som hadde vacrt samlet til et tallrikt iiiøte i Stavanger, gav sin fulle tilslutning til komiteens innstilling og uttalte sin takk for at Norges rerc og rett son1 selvstendig folk var koninicr til urtrykk i den enstemmige innstillingen. I adressen ble det også uttalt håp om at alle viljer måtte saniles om den felles avgjørelse: "Nu skal Norge have sin ret!". Adressen sluttet med å bekrefte at "Stortinget kan vrere forvisset om, at det norske folk er villigt til etthvert offer, som situationen krrever".' I Oslo oppholdt den utflyttede jxrbuen Arne Garborg seg. 4. mai 1905 var han og Hulda i selskap hos Fritjof Nansen. Da gestene begynte å danse ved 22-tiden, gikk Garborg opp i annen etasje og stod der og sil pi, mens han tenkte på andre ting: "... Dkr viss/ og surit:,ne er i det riorsk- <Irrish Norig. kjk*rn :rir lenger? Vert Norig tiorskt urt? 17. mai-rnediilje fra Her niangler kongekronen over riksvhpenskjoldet. Foto: Mynlkabinettet. Univ. i Oslo. Gttd(trte veit. Eg tntr (let c.nno. Det vaknur og ~4.s h(1r1'e her og de^ Mykje m7 rniu Frdk clrtk~r torcirr i rior.skdurtsk Byr eller rtjnier l~~n(le, Norig er ',ri d styre og bruiiur ntykje til Stus, spd hrin eiti i& enrio pd ei god Stiut<l. Mett meir og nieir rolig veit eg trro, nr eg er riorsk og vert ikkje (IIIII~I enn,ior.sk..."j Dagen etter betrodde han dagboken sin disse tankene. Han skrev også at dersom bare unionen med Sverige kunne bli opplsst. så hadde Norge en fremragende president eller kongekandidat i Fritjof Nansen. Bare det å ha en "slik repræscntativ Kar å bjoda på, det gjev Sjølvkjensle janivel til norskdanske", føyde han til.3 Omtrent på samme tid sendte dikterhøvdingen, republikuneren og fritenkeren Bjørnstjerne Bjørnson brev til sin dikterkollega Alexander Kielland. Også Kielland var venstremann og var kjent for sin antipati niot det svenske kongehuset. Bjornson vap fortsatt opptatt av at landet måtte bli republikk og at Nansen burde bli dens krste president: 9

6 I'opiilirr norsk love l'r;i titleri riindl I'osikori. ':.. Kttt~dc. vi ttrr J2 CII rcy?rrl)iic ttio(1 Itt~ttt sotn vl",rji)rsle ttttuitt,.u"r\.<rr der~ytttl>ol ow os. J q Itt~r skru~*el: '%t \-i rrilsker", niert hatt Ir<rr k\lclr (Itatt...IlJ Fritjof Nansen kunne imidlertid ikke engang bli iiiedlerii iiv rederingen, for han hadde nieldt seg iit iiv statskirken og han viir ikke villig til ;Y riiclde seg inn igjen, til tross for mange henstillinger on1 dette slik at liari kunne bli stiitsriid. PA selveste 7. juni var det iiiate i Kristiiinia Arbeidcrsiiriifund. Her ble det gitt full stutte til regjeringens og Stortingets beslutning on1 ;Y opplose unionen, iiiens det ble protestert riiot ilt Iiindet fortsatt skulle ha riionarkiet soiii styreforni. Arbcidcr- ~iiiiifundet uttiilte at det var overbevisst orii "at den sterste del al' det norske folk nu onskcr en deiiiokriitisk rcpublikw.5 Etter 7. juni li)rtsiittc sn18 og storc sytiibolhandlingcr i Sorholdet til det gainle kongehus og svenskene. Allerede 7. juni hiidde regjeringen besluttet at prestene ikke lenger nistte be for kong Oscar og den kongelige farnilie. Kongens monograni ble fjernet fra gardistenes uniformshaiter. Ilen norske love satt inn i stedet. PS nordnienns vis begynte småkriinglingen og uenigheten oril hvorledes landets riksvipen burde utforiiies etter rit Iiindci var blitt selvstendig. I'å denne tiden er det at stenhuggerne i Stavanger står og nieisler ut stenornamentene og riksvåpendekorasjonen til tollboden. En av dem er for ovrig Gunniir Kaland. riiorliir til Gunniir Berge. Gunnirr Berge var finansiiiinister i 1989.og var den som sørget for bevilgninger slik at tollboden kunne bli restaurert og var intcrcssiirite riksvåpendekorasjonen dermed genfunnet. kbi~gekroiter~ - er ojk ornstrkft.~~rlbol Stc+rst avvik fra norriiiilen pi tollbodens riksvaperidekorasjon er kronen over skjoldet. Det ble valgt en krone son1 meget klart roper ut at dette ikkc er den ordinicre og foriiielt godkjente kongekronen av svensk niodell son1 hadde hatt sin plass over riksv5pcnskjoldet siden kong Osciir l fastsiitte delte i Kronen har en cldgiiriirnel tradisjon sorii symbol for makrutovelse og myndighet. Den er utviklet av kr~nsen eller diadciiiet sorii opprinnelig ble benyttet sorii hedcrsbevisning eller soiii sniykke rundt hodet. Slikc hodesmykker ellcr kroner var allerede i oldtiden i bruk soiii maktsyriibol, furst i Orienten, senere i Europa. Det gariile testaiilentes tredje Mosebok beskriver hodepliigget so~ii Moses satte på Aron: ji>r(~tt 16 Irrar fes1e1 II~III gctllplrr~ett, tfc~~ Itc~lli~c cliri(1et11, slik sont He~rrc~~r Itct~lcle befilt MO.YC.Y Il...

7 I Salomos haysang harer vi orii kronen soiii kong Saloriio bar: "... Jerusule~ns &tre, korn ur! Se pd k~rig S(~lonto, Sioris &tre! Se kronen so~n hidr~s Iltor prydet huni tned pd b~?llupsd~~gc~rr, deri rlti~ai gledet hans Idclrre..." Bibelen inneholder også beretninger om hvorledes kronesymbolet kunne brukes i hinende og spottende betydning. Oni Jesu korsfestelse fortcllcs det om hvorledes landshevdingens soldater spottet ham og flettet en krone av torner som de satte på hans hode. De falt på kne for harii og SU spottende: " kr hilset, du jødenes konge". Hos grekerne og andre av Orientens sanifunn ble byene og provinsene ofte frctnstilt som gudinner med murkroner rundt hodet. Murkronens opprinnelse var trolig ment å symbolisere byniuren eller byens befestning. Murkroner har opp giennom tidene vlert benyttet som bekroning av våpenskjold til byer og provinser med et kollegialt eller republikansk styresett. Napoleon lot de stcarre franske byene sette niurkroner over v&penskjoldcnc sine. Tradisjonen med murkroner over byvåpcn lever i beste velgående i vårt land. Over byvåpenet til Stavanger skal det være en niurkrone i gull. De ferkristne romerske keisere bar etter gaiiiniel antikk skikk et gulldiadem rundt hodet. Etter at kristendommen slo igiennoni ble både Kristus- og helgenbilder frcnistilt med Orientens gamle hcrskcrsynibol strålekronen. Den ble nå til glorien. Kirken oppdaget raskt at selve handlingen med å ifcare den verdslige hersker kronen i seg selv kunne bli en maktfaktor av rang. I året 457 e Kr bandt patriarken av Konstantinopel diademet om pannen til keiser Leo, og etter dette har kroningen Staviinger byvipen. VSpenei har rotter tilhake til 1500-i;illci. NQv~rcndc uiforriiing vedtatt av hystyrei i innen den kristne kirke blitt oppfattet sorti en hellig handling. Kronen ble gitt til den suverene hersker av eller på vegne av Vårherre. At kirken ved dette har visst å stille betingelserog styrke sin egen niakt og rikdoni, er kanskje ikke mer enn ventelig. Keiserne i Konstantinopel og senere også "Den hellige tysk-romerske keiser" ble i niiddelalderen oppfattet som oppheyet over andre verdslige konger og fyrster inncnfor Kristenheicn. Keiserens krone blc etterhvert utstyrt med beyler over taggene på siden. Over bflylene som ble bayet saiiinien, ble det plassert en kule riicd ct kors. Kulen var globcn ellerjordklodcn, og korset over denne viste tilbake på at keiseren var troens forsvarer og kristenhclens overherre. Kongcnc og fyrstene innen

8 kciserdoniiiiet forte naturlig nok en siniplere krone. en åpen krone titen beyler. De av koiigcne utenfor det tysk-ronierske riket. soiii viii suverene herskere i sine riker, begynte på 1400-tallet A vise dette ved å anti1 en lukket krone etter det tyskronierske keiserdømmes forbilde. Den engelske kong Edvard IV ( ) benyttet seg av en lukket krone, og den franske kong Karl V111 fikk seg en slik krone i De skotske kongene var også tidlig ute. Det finnes skotske iiiynter fra 1483 nied en lukket kongekrone. Kong Karl I av Spania bestciiite i 1525 ut kroner som var lukket nied beyler bare niåttc benyttes av kongen. mens Spanias grander kun måtte bruke åpne kroner. I Norden viir svenskene forst ute med en lukket kongekrone til Erik XIVs kroning i 1561 og på landets mynt fra sainme tid, iiiens det i Daniiiark-Norge forst var under kong Christian IV ( ] at kongekronen finnes avbildet soiii en lukket boylekrone. Ilen dansk-norske kong Fredcrik IV fikk i årene laget en beylekrone soiii hrste gang ble benyttet ved salvingen av kong Christian V som dobbeltiiionarkiets encvoldskonge i Det blir derfor ofte beskrevet at den lukkede kronen var synibol på eneveldet. Ute i verden ble symbolikken i den lukkede baylekrone til at herskeren hadde gjort seg uavhengig av sin overherre. Uttrykket "fermer la couronne" (å lukke kronen) ble iilminnelig i tiilespråket i betydningen av A frigjore seg fra et vasallforhold. I vårt land er det ikke bevart noen iiiiddelalderske kroner, tiien fm skulpturer iiv konger. blant annet i Sti~vanger doiiikirke, kan vi danne oss et visst bilde av hvorledes dc også hos oss niå ha tatt seg ut. Den ferste kongekroning her i landet fant sted i Bergen i Da ble den syvhige hlagnus Erlingsson kronet til 12 norsk kongc. 20 Ar etter dette ble kong Magnus angrepet og jaget på flukt av kong Sverre, og både kronen, gullscepteret og kroningsklierne falt i kong Sverres hender. Da d kong Sverre lot seg krone i er det ikke usannsynlig at det var kongekronen til Magnus Erlingsson som ble benyttet. Olsokdagen (29. juli) 1247 ble kong Håkon Håkonsson kronet i Bergen. Til kroningen hadde selveste paven i Rotti sendt sin utsending - kardinal Vilhelni av Sabina. Kong Håkon Håkonsson stod på vennskapelig fot med kong Henrik Il1 av England son1 i 1251 sendte sin norske kollega en kongekrone iiied opphoyde blomster som gave. Trolig har dette vrrrt en middelaldersk hodepryd sorii kong Håkon kunne bruke når det ikke hevde seg 1 bierc den virkelige kongekronen. Magnus 1,agabøter ble kronet i 1261, ennå mens faren levde og satt ved makten. Det er trolig kong Magnus nied kronen på sitt hode son1 er gjengitt i en av kongeskulpturene i Stavanger domkirke. Skulpturen av kong Magnus befinner seg ovcr det store vinduet på korets sydvegg. Magnus Lagabøters eldste sann, Erik. ble kronet i 1280, også han i Bergen. I Stavanger donikirke, i koret ved siden av døren til sakristiet. finnes det en sienskulptur som trolig skal forestille kong Erik. Skulpturen viser kongen i ung alder, og nied kongekrone på hodet. På dcn motsatte side av deren er en annen skulptur. Den viser trolig broren, hertug Håkon, han itied hertugkrone. Enkelte kunsthistorikere er ncic tilbakeholdne med å angi at skulpturene i donikirken skal ha portrettlikhet mcd kongene Magnus og Erik og hertug Håkon. De hevder at dette ikke kan bli annet enn gjetning."^ kongekronene som er avbildet må hi1 hatt likhet med de rniddelalder-

9 Kongeskulpturer med den middelalderske Apnc kongekrone. Stavanger donikirke slutten av 1200-tallet. Foto: Olaf A. Ellingsen. ske norske kongekroner er det neppe så stor tvil om. De norske middelalderske kongeregalier forsvant ved reformasjonens innforelse i Norge i 1537 da den norske erkebiskop Olav Engelbrektsson flyktet fra landet og tok med seg "Norges Riges krone, sverd og bredøks". Også etter reformasjonen fortsatte de dansk-norske felleskonger å la seg krone nied en åpen kongekrone. Kong Christian I11 ble kronet i København i Lutheraneren og wittenbergteologen dr. Johannes Bugenhagen stod for kroningen og understreket i sin kroningspreken hvor viktig det var at kronen var åpen. Det tilkjennegav nemlig at forholdet til Gud i himmelen var åpent og skulle bevares fritt. DU kong Christian IV ble kronet i 1596 trakk biskopen i sin preken flere sammenligninger til formen på kronen. Den var av edelt metall fordi kongens gjerning også skulle vzre edel og opphoyet. Kronen var rund og betegnet ved dette folket som samlet seg om sin konge. Edelstenene i kronen symboliserte både riksråder og alle gode dyder som var utsprunget av gudsfrykten; visdom, rettferdighet, mildhet og tålmodighet. I Christian IVs regjeringstid begynner det dansk-norske kongevåpen 4 bli avbildet med en lukket bøylekrone som bekroning. Et slikt kongevåpen ble malt på murveggen i Tingelstad gamle kirke i 1632, og fra Vaernes kirke finnes Christian IVs monogram omgitt av kongevåpenets enkelte deler, og over det hele en lukket bfiylekrone. Prekestolen i Værnes kirke er fra 1623 og den er forsynt med Christian IVs våpen under en åpen kongekrone. I 1624 tas en lukket beylekrone i bruk på fellesmonarkiets niynt og har siden da blitt benyttet over kongens monogram. kongeog riksvåpen og på kongens hode n5r hans portrett er avbildet.

10 Rik\v;lpcnei fra ca. IZXO. Erik blagnusson (1280- BO) var ilen forsir n orh konge soiii forte en opprcist loce riied eks og kroric i siti kongevipen. Da kong Frederik l11 ble kronet i også lian med tlen gamle åpne kongekronen. kunne biskopen preke: ':.. Krorieri og kroriirigerr le(lt~r ~crrike~ie Iinr />d crt kotigcri kclri blive or clcjlig krone i Gild.~ Ir41rd si Ii<irr cfi~rjorc1eiii~~~1.s rrengsit>r og tni& h i ttiotllcrge (lett i$~rkr~tikl>lgt~' kroric'...'l7 I årene ble en lukkct boylekrone forarbeidet og nyttet ved kong Christian Vs tronbestigelse i Etter dette har de forskjellige konge- og riksvåpen i virt land sil I si uavbrutt hatt en lukket bsylekrone over skjoldet. Rikrdpa~et Det norske riksvåpen er c1 ;iv Europas eldstc. Fra 1380 har dct bestått av et rdt skjold iiied en gull oppreist leve nied oks i frctiili~bbene og krone p& hodct. Ilen gang I4 var del den unge kong Erik Magnusson som gav våpenet en slik utforniing. Faren og bestefaren hans hadde også en oppreist lave i sine våpen, men deres var uten eks og krone. Den eldste bevarte "norske Isve" soiii kongevåpen finnes i seglet til kong Sverre. Seglssteniplet ble funnet i jorden i Tensberg i 1857, men forst i nyere tid har historikerne kommet til at det trolig niå ha tilhert kong Sverre. Løven kan ha vart i bruk i mer enn 100 år far kong Sverres tid. I folge sagaen skulle kong Magnus Rerrktt ha bårci et rodt skjold rned en gul Ieve, og vxrt kledd i en rod drakt med en gul silkeleve innsydd, da han ble drept i Nord-Irland i året 1103 e Kr.# Etter at kong Magnus Eriksson i 1280 gav riksleven øks og krone, har det norske konge- og riksvåpen hati en slik utforniing. Selve foriiien på skjoldet og på løven i skjoldet har variert med tidenes stil. tiien alliid har Norges våpen vart en gull Ieve med oks og krone. Øksen ble riktignok pb 1400-tallet cndret slik at den ble til en hellebard riied langt skaft, og ofte stod loven med alle sine fire ben på skaftet som ble sterkt krummei. "Gyngehesten" kalles denne loveformen blant kunsthistorikere og heraldikere. En slik krummet hellebard ble brukt i del norske riksvåpen helt freiii til I middelalderen ble kongevåpenet gjengitt uten at det var plassert noen kongekrone over selve skjoldet. Den korn fcorst riied etter at unionstidcn iticd Danmark var innledet. Dette var et forhi~ld som flere av vire historikere og kunstnere var klar over i årene fi>rui lijr 1905 og som blant annet kom til uttrykk i flere av riksvåpenuthrriiingene dercs. Ved kong Oscars tronbestigelse i 1844 ensket han S iriiøtekomiiie nordniennene i dcrcs iiiangc krav hva likeverdighet i

11 iinionsforholdet nicd Sverige angikk. Mens Karl Johan levde hadde det ikke viert riiulig ii fh den gariile kongen til ii gå riied på endringer. Kong Oscar ville nå rette på dette og bestenite straks at Norge skulle nevnes ferst i kongens tittel i alle dokumcnter som angikk Norge. Han gav Norge nytt flagg. endret unionsvåpenet slik at Norge likk en nier jevnbyrdig plass riied Sverige, og han gav Norge et riksvåpen med en annen form. De mest nasjonalsinnede nordnienn Iiaddc allerede i årene etter begynt å arbeide for at Norge skulle Tå et riksvåpen der også våre historiske, men tapte landsdeler som Island, Grønland og Frerøyene burde viere nied. Likeså skulle de tre kroner inn i det norske våpenet. De skulle symbolisere niinnet om den ganile Kaliiiarunioncn fra I 1812 hadde professor Rudolf Keyser laget en utredning orii det norske riksvåpen og flagg og denne var blitt trykket av Stortinget. Keyscr cjnsket at riksvåpenet måtte f9 et trekantet skjold av den type som hadde vart i bruk i i~iiddelalderen og frem til Kalmarunioncn. Øksen skulle vare rettskaftet og løven skulle stå oppreist. Dette ville "... gjore Vaabenet smukkere, udtryksfuldere og niere heraldisk rigtigt...'" Da kong Karl Johan dede 8. mars 1844 og Oscar besteg tronen, benyttet den norske stockholmsregjeringen straks anledningen til å arbeide for at det norske riksvåpen fikk en ny forni og at det måtte bli fastsatt ved kongelig resolusjon. Den nye kongen utviste stor personlig interesse i saken. Nesten ikke et eneste norsk statsråd blc avholdt uten at han snakket om eller viste tegninger og niodeller av v5pen og flagg. Den norske regjeringen foreslo et norsk riksvåpen med et trekantet skjold etter ideen til professor Kcyser. Leven Kong Svcrrc Sigurdsson\ It,vc i l ) tcpnet av Odd Fjordholrn eiter sepl\tsiiipel som blc Cunnct i Tonshcrg i forrige irhundrs. skulle stå oppreist i en nærmest nygotisk utforriiing. Dette ble imidlertid forkastet av kongen. og i statsråd 22. juni 1844 ble Norges nye riksvåpen fastsatt. Den norske statsniinister Due lot protokollcrc at han nå foretrakk en firkantet skjoldforni slik som kongen hadde foreslått, da det var denne forrii soiii var moderne i alle kongeriker. Selve laven ble halvveis oppceist og skulle giengis soni en frenilagt tegning viste. heter det i den kongelige resol~sjonen.'~ Da synibolstridighetene i 1880-årene begynte å tilspisse seg igien, ble kongens personlige inngripen ved fastsettelsen av riksvåpenet i 1844 trukket fretii. Det het nå at kongens beslutning var fattet cgcniiiektig og uten noen nordnianns stette. Srerlig var det lovens halvt oppreiste stilling og at fornien p9 skjoldet var nier firkantet enn trekantet, som nordniennene hang seg opp i. Påvirket av tidens opportunistiske stemning ble det i 1905 og årene for skapt mange Ibrskjellige riksvåpenvarianter. Felles for de fleste var at leven reiste seg og syntes riicr aggressiv. 7. juni-regjeringen

12 , I 2 7 Riksvapenvarianicr eiter I. Den norske regjerings forslag til nytt riksvåpen Riksvipenet slik det ble fasisatt av kong Oscar I. I bruk fra 1844 til Riksvåpenutkast 1905 av kunstmaler A. Bloch. 4. Utkast til riksvipen fra Riksvåpenet slik det ble fasisari hiasten I bruk til Utkrt av kunsitnaleren Eilif Peterssen. 6. Riksvåpnet slik det ble fastsatt i Tegnet av Hallvard Trsiieherg. 7. Quisling-regimeis riksvapen fra Hallvard Trattebergs nye riksvfipenutforrning fra 1964.

13 hadde rillerede den 9. juni klart et nytt rikssegl. Det hadde riktignok Tått en "sintere" love. riien hirdde beholdt den lirkantede skjoldfornien. Den nyvalgte kongen - prins Carl av 1)anniark son1 ble til Norges kong Haakon VI1 - holdt sitt inntog i Oslo den 25. november Sorn kongeflagg hadde han valgt dct gainle Magnus Bcrrfotts hanner - en gul love i et rødt flagg Kongellagget var tegnet av Nordens freiiiste heraldiske ekspert. den danske arkiver Thiset. At det ble trukket inn utenlandsk ekspertise til dette falt enkelte nordtiienn tungt for brystet. Den kjente tegner A. Bloch. soiii selv haddc deltatt aktivt i debatten orii riksvåpenets utseende, spurte irritert i et avisinnlegg orii dette var patriotisk? Han var også fortørnet over at et av regjeringens medleninier skulle ha iittalt at han ikke trodde at vi her hjcniiiie Iiadde noen soiii kunne utfere et heraldisk korrekt riksvåpen." Utover hosien 1905 dukket diskusjoncn orii riksvåpencts utforitiing opp i pressen. Ilet ble laget tlcrc utkast, og i denne så nasjonalistiske periode ble det både trykt og forarbeidet atskillige riksvåpenutgaver. Sicrlig ble det trykt mange forskjellige postkortvarianter der den norske løven i en eller annen form var riicd. Det fantes postkort med bare riksvåpenet som niotiv. kort med iiiontiisjer med riksvåpen, Ilagg, riksregaliene og fotoer ilv kongefaiiiilien, og postkort der den norske loven var gitt en friere fremstilling. I Stavanger begynte hcrnietikkindustrien å produsere etiketter - "iddiser" - iiied det nye riksvåpenet og iiied bilder av den nye kongehiiiilien. Soni "iddis"-niotiv var også konge- og keiserkroner populrere. Det fantes merker soni: "Crown", "Gold Crown", "English Crown". "Reichskrone". "Crown Brand", "Crown Jewcl" og så videre. Tegneren A. Bloch hadde laget et utkast til riksvåpen hvor Ifiven virket både kraftig og livlig, men stilniessig minnet den tiiest oni renessansen ble det sagt. Denne påstanden gjorde den gode Bloch nieget oppbrakt, og i et indignert innlegg i Aftenposten skrev han til en av kritikerne: '!.. Miri &)\.c: sorri sctttv- DUII slig i Hc~rriisk, tv- og bliwr gotisk. Jeg htrr i& sat deri i riogot Re~in:~ruic~.siijld. Skjolrler er og bliver gorisk, det er i& miri Skyld <it (let bnrgt1.s.stwere og til iltito... I-) Maleren Gerhard Munthe's utkast skulle være iiiere nasjonalpreget, men ble karakterisert son1 å hore hjemme i eventyrstilen og aksen var soni en vedeks. Om den danske arkivar Thiset's forslag ble det sagt at leven virket dvcrgiiktig og her iiiinnet øksen riiest av alt oiii en skarpretterøks. Et enkelt avisinnlegg talte til fordel for at vi når vi nå haddc klart å få oppløst unionen. også burde kvitte oss iiicd leven i riksvåpenet, ettersoiii det ikke viir naturhistorisk korrekt. da vi ikke haddc ville lever i Norge. Innsenderen foretrakk heller en isbjern, hauk, fiilk eller aller helst en elg. Forslaget rtiøtte straks motstand. og Morgenbladet skrev at det var lett nok å foreslå å avskaffe et våpeniiicrke med historiens og tradisjonens verdi, rncn det skulle bli vanskeligere å gjcnnoiiiføre et slikt forslag.' ' Mens diskusjonen pågikk freiiiniet Utenriksdcparteiiientct forslag orli ;it regjeringen iiiåtte fastsette et nytt riksvåpen. Departciiicntet anferte at det tidligere riksvåpen var fast~iitt ved kongelig resolusjon i 1844 og at riliin nå fant dette våpen i "i flere henseender lidct hcldigt". Dcparte- 17

14 iiicniei anbefalte derfor iit det ved kongelig rcsoliisjon ble fristsatt nye bestciiiriielser for riksvåpenets utseende. Samtidig ville departenientet foreslå at riksseglet ble fastsatt ved kongelig re~olusjon.'~ Det ble så redegjort for de undersokclser dcpiirteiiientet hadde foretatt, og at det hadde latt den bildcnde kunstner Eilif Peicrssen utarbeide tegninger til riksvåpen og rikssegl. Tegningene var utarbeidet under veiledning iiv de to sakkyndige, prolessor Yngvar Niclscn og arkivar Egil Harttiiann. Utenriksdepartenientcis innstilling ble vedtati av Kongen i statsråd på Slottet 14. deseniber 1905: AI elet tior.~kt~ rig.si~ei(rbe~t skulsonr cirtgir~et i \*t~cili~t~tide regrritig <g beskrir~else ifcic<.re en kerc~lcli.~k I01.e perei Ii~irgcltrehtttet skjold rrrnl oks ifi)rkrbbwre og nied kroric />tiei Iiiis Q1aer.ste kiigle er crribrcigt ela st~ei~~cirilige kors og belg clettt> t>ri t?iirielrc veruber~l#\~t~. 15 Ilen stsrste forandring fra 1844-våpenet var at skjoldforriien nå ble niere trekantet, og at det p% toppen av kongekronen over skjoldet ble plassert en oppreist våpenlsve. Dette var en nyskapning i det norske riksvåpenet son1 det snart skulle bli debatt oni. Diskusjonen begynte allerede i 1906 og pigikk jevnt og irutt frem til 1937 dacn ny Lilrrn på løve og riksvåpen ble vedtatt. Den sorii fikk gjcnnnonislag for at vapcnet niåtte foriindres var Riksarkivets heraldiske ekspert. forsicarkivar Hallvard Tratteberg. Han tegnet utkast til nytt riksvåpen og var sxrlig opptait iiv at riksleven og riksvåpenet ikke måtte stivne i deii forni det var gitt i Han riiinnet oiii at det etter en heraldisk grunnlov ventes at hver tid former et gitt våpen i sin stil. Trxtteberg antydet at en niodeme våpenutferelse i 1936 krevde at den gav uitrykk for. eller i det iiiinste samsvarte nied den tiioderne Corbusier-stil sorii neiiopp da var på iiiote. Personlig kunne Trrcttebcrg som heraldiker anbefale at iiian forsekte å skape "en norsk funkislove helt fri for eldre tidsbunne stiltrekk". Han feyde til at en slik utforelse av våpenet var iiiest reell og verdigst, riien at den selvfolgelig ogsil kunstnerisk var den mest krevende.'" Trietteberg tok også for seg den halve våpenlove på toppen av kronen. og her var han ikke nådig i sin onitale. Ironisk benevner han den konsekvent sorii "loveungen", og han har innvendinger bilde av tekniske, historiske og symbolske årsriker. Ut fra den symbolske side ble "leveungen unlulig", skrev Trrcttebcrg:... Pc3 bpilekrotttv- stdr Jordkl~dt~tt, soni- ~rraicler opfuttet sont Vt~rtIeriskult~ri. og ljå deri f(ri.~ti kors. Erihrer ttid rretl bure cp fglgtl vdr tie1.s ~cirikgurig JIII~IP elt tlette beyr tioe slikt soni ert Krstrrs syrer vertleri og (it Eu)figt>ti rrridcrordrier sig Hcrrts i~er~ie~i.sorclriitig, tir riket er kristerit. Ndr nil ert norsk riksh~i~e frci 1905 er /ie\w over Kristi hr.s lriå derte bety CII Norge.s hige og aur dti seiret ot7er VdrIierre og tok til d snpre irriii~cr.st~t og ricrti~rlo~~~rre, eller icrlljirll ut Noqes k)rige krtzrrr oi*eriioiliet 01vr ulle jurderis lu~icl. Eti h11 ter.scrkt>ti kirkelig eiic~r bcrrt. rnsjo~iuli.~ti.sk vår krorie rned lgr)e,i er bcrrburi og bl<rs- 7 Trxttcberg gav ogs8 en grundig kunstnerisk og historisk utredning om kongckroncns utvikling og tradisjon. Eiter disse saklige og omfattende utredninger fra Riksarkivet ble Utenriksdcpartenientet overbevist oiii at det var på tide å foreta forandringer i riksv5penuigaven av Vcd kongelig resolusjon av 19. iiiars 1937 ble formen på rikets våpen fastsait.

15 Nynorskiiiannen Halvdan Koht var utenriksminister og den som foredro innstillingen i statsriid. Resolusjonens tekst erdcrfor på nynorsk, noe som raskt riiedførte ilt den nye Inveskapningen fikk tilnavnet "landsriiålslnva": "... Noregs rih~~dpett clr ei irpprerr grrll- Ifijila pd rcrrrd grlrnn med gullkrotte pd ho\~rtlet og gtrll.skjeft i]it~micrl>t~crtre. Rih~dpetic.~ shl Itn \7t~tileg skjollfort~t. Oirr shjollfn shl srd ci.i)ttg.~krone tttc~cl rik.seple og kros.... "'8 Det er riksvåpenutforniingen av 1937 som fortsatt cr gjeldende til bruk på statens trykksaker og emblemer, men en noe riiodifisert forni ble utarbeidet av Hallvard Trrctteberg i I Stavanger finnes riksvåpenversjonen fra 1937 son1 arkitektonisk pryd og soiii kjennetegn flere steder, nien også eldre utgaver har vxrt i bruk i byen. Stavangcr Museum har fragmenter av det fargerike glassvinduet fra byens ganile rådhus. Her finner vi den norske løve i tidlig 1600-talls stil. Også den eldste fanen til Stavangcr borgervæpning fra rundt 1650 har den norske riksluven som riiotiv. På den ganile tollboden på Strandkaien stod det frerii til koriimunen overtok bygningen et stenrelieff med riksleven av 1844-ulgaven. Det er nii borte. Riksloven ble også benyttet son1 dekor om bord i seilskip. I foajcn i Stavanger Sjohrtsiiiuseuiii kan en betrakte baugpryden til et av de iiiange fartcby soiii ble opphugget i Stavanger. På den er den norske love slik den skulle se ut etter 1844 påmalt. Riksleven av 1905-utgaven var å linne på byens gamle posthus. Her stod den over hovedinngangen, omgitt av ekelov og Srstallet "1910". men forsvant da bygningen ble revet i Det er fortsatt å finne Dcn norske love fra Christian IV's kongevipen ( ). Uisniii uv glassirialeri i guiiilc Siuvanger Ridliiis. Foto: Stiiviingcr bluscuii~. t" Borgcrvicpningena fiinc frii Stuvunger cii. lh50. Foto: St;iv;iiigcr Musciiri~. i >

16 politistasjon troner et iiiiilingslitt riksvilpenskjold. også det av 1937-utgaven. Men inne p9 politikiiiiiriieret brukes fortsatt det ganilc 1905-vilpcnet iiied den oriistridtc kongekronen i criihetsstenipler og segl. Strengt tatt skiillc de vrert titskiftet Tor nier enn 50 år sidcri. Mer opptatt iiv kongekronens bruk og foriii er en av niibobyenes politiiiiestcrc - dcn fargerike og tidligere si unifornisgladc politiniester i Kristiansand. Etter at politiet i 1987 tikk nye distinksjoner på sine iinifornicr hiir hiin ikkc villet ifore seg den nye politiriicstcrtinifornicn. Med de nye distinksjonene skal politiniestrcne på skul- 1);iugpr)d I St;i\;ingrr Sjoi~rr\iiiii\riii~i l;i,io: Roll Kr. H;in\rn. Si;it;ingrr XIii\~tiiii pil NRK's iiiektigc griiriitihygning på Ullandhaug. PA sytlvcggcii. iiiidcr iiisnet. er et relieff riied riksvapciict fril 1905 over 'Televerkets IynstrSlcr og Arst;illct "1 9 14". Kikker vi godt ettcr pil titiclsitlcn til denne Arboken. vil vi i logoen til Stavanger Museuril tinne et lite riksviipcriskjold av 1905-utgaven. Dette hiir li)rb;iiisendc nok liittil unngatt Utcnriksdcp;irtcriicntcts Srvakne blikk. En slik pliisscriiig er i strid riicd det regelverk soiii departenientet i riiiinge andre sariiiiicnhcngcr svrert så nidkjrcrt har hhndlievet. Ikigciis versjon iiv riksvåpenet finnes soiii stciirelieff på hiidveggen til Stiivaiigcr 'Tiiighus, og pfi iitvandrcrnionuii1entet i pnrkcii ved Breia- viinnct linnes den soni et bronsestøpt relieff. Over hovc.diiingnngcii til byens R~l\\ol~uir~ pli NRK's hiis p& Ullandhaug \cd Siai inger

17 Kiksviipenei p5 den guiiile posthusbygningcn. Foto fru uprildugcne 1940.

18 dcrklnffene ha en kongekrone og over den en stjerne. I et nvisintcrvju uttalte politiinesteren at han var fortornet over dem sorii haddc klusset iiied og profanert politiuniforiiicns stil og are. Han niente at den nye uniforiiien var uskjonn, prangende og direkte historielos. Den fikk hai11 til å ligne en nielloniting iticllom cn utkaster på Reeperbahn og en trikkekonduktsr, og det passet ham ikke. fortalte han til avisen. Dessuten var kronen på skulderklaffen plassert under noe soiii han syntes lignet på en sj~tjerne. En kongekrone skal aldri plasseres under noe som helst og i hvert fall ikke en sjostjerne, la han til. Dette ble uttalt i 1989, tusenvis av år etter at Moses satte kroncn på hodet til Aron. Kronens symbolske betydning har såvist ikke avtatt! Ogsii under den andre verdenskrigen ble det foretatt forandringer av riksvåpenet. Allerede i oktober 1940 haddc de tyske okkupasjonsniyndighctene besteiiit at kongekronen måtte fjernes fra landets niynt. Krigstidens kriseskillernynt i jern og zink er derfor forsynt iiied et riksvåpen uten kongck rone. 18. desember 1943 fattet rninisterpresident Vidkun Quisling vedtak oril riksvåpenets nye utforining. Igjen var det kongekronen over skjoldet som stod sentralt. Hvorvidt det norske riksvåpen skulle ha en lukket boylekrone eller en åpen iniddelalderkrone over skjoldet, haddc opptatt de Irerdc heraldikere helt siden syiiibolstridighetene med svenskene i årene Nå bestciiite Quisling ut kongekronen over riksv5penskjoldet skulle vatre en åpen krone iiv middelaldertype. Det nye nazistiske riksvåpen fikk ikke noen lang levetid. Vel et år senere opprant freden og alt som riiinnct oiii okkupasjon og nazistyre ble raskt fjernet. Quislings riksvåpen ble iiiiidlertid gjengitt på et en og en halv -- '7 7 krones frinicrke som kom ut våren Blant frinierkesamlere omtales dette ofte feilaktig soiii "hertugkrone". Også i andrc land har kronen i riksvåpnene fort oiiiskiftende tilvarelsersom fdge iiv politiske omveltninger. Finland hadde en kort periode etter selvstendigheten i 1917 en kongekrone over sitt Iøvcvåpen. Kronen forsvant imidlertid fra 1920 da den republikanske statsforiii var endelig fastslått. I Etiopia ble kroncn og korset i rikssymbolet fjernet etter revolusjonen i Iran skapte Khomeini et nytt rikssyinbol - uten kronen - så snart hun kom til makten. I Øst-Europa ble kongekronen i statssymbolene fjernet ved innforelsen av folkerepublikkene og det kotiiinunistiske styresett. Motrevolusjonene i Øst-Europa hosten 1989 har medfort et ofte uttalt onske om at de gamle rikssymbolene som også inneholdt kongekronen, må bli gjeninnfort. I den ungarske nasjonuliorsanilingen har sporsiiiålet oni å ta i bruk det gamle riksvåpenet iiied St Stefanskronen vært debattert flere ganger. I juni 1990 besluttet nasjonalforsanilingen at det gamle våpenet nicd St Stefanskronen skal vxre Ungarns rikssymbol. I Polen Iikk den polske carnen igjen kongekronen på sitt hode fra 1. januar 1990.Også her etter beslutning i nasjonalforsamlingen. Ørnen hadde da vært uten krone siden kommunistenes maktovertagelse i Da Polen oppniidde sin selvstendighet i 1918 innfmte grunnlovsforsamlingen et riksvåpen basert på en 400 år gamniel tradisjon. En hvit 8rn på rcadt skjold. Ørnen hadde en gull bøylekrone riicd kors på Iiodet , iiiens parlanicntet var opplost. innfane presidenten og den provisoriske regjeringen nye bestemnielser om riksvåpenet. Ørnens krone skulle ni viere av den åpne iiiiddelaldcrske typen og

19 dcii rundt 1905 var rikslmen ogsi popul...cr sonl vinncsiiiy k kc. uten korset over kronen. Da koiiiiiiunistene overtok makten i Polen i 1945 tok også de i bruk den hvite ørncn som nasjonalsynibol, nien nå skulle cnrnen være uten krone. I etter at komiiiunistenes dominans delvis var brutt, besluttet nasjonalforsamlingen at ørnen igjen skulle få krone på hodet, men kronen skulle være uten korset. Dette blir betraktet som et kompromiss, og uten reell historisk begrunnelse, og mange riicner dette gjelder bare for en overgangsperiode. I London eksisterer fortsatt en polsk eksilregjering med røtter tilbake til Polens forkrigsstyre. De polske eksilstyresniakter benyttet seg av det polske riksvåpen med den vanligvis også med korset over kronen. Dette ble debattert i det polske eksilparlanientet i 1950-årene, og presidenten har ihvertfall siden 1966 i sitt embetssegl benyttet kors over ørnens krone. Etter at det blir gjennomført frie valg i Polen er det meningen at landets regalier skal tilbake fra eksilregjeringen i London. Trolig vil man da igjen ta opp sparmålet oni ikke ørncn også skal få iden krone med kors. slik den hadde det fra I rolige og fredelige tider har ikke n~sjonalsymbolene den sanime betydning soni i krig og krisetider. 1 vårt land har riksvilpenet i nyere tid niest vært brukt når avis- og andre illustrasjonstegnere har villet gi et bilde på den norske stat og det norske samfunn. gjerne i karikert form. Utenriksdepanementet har i 1990 engasjert nioderne foriiigivere og reklaniefolk

20 'fingliii\ci i Stavanger riicd riksviperirclicl'l: I:olo: Det:ilj ir;i Uivandrernionuiiicniei i bypiirkcn i Stavuiigcr. Kiksvipen av 1937-utgaven. hr at de skal koniriie li-etii til en bedre Form p9 vårt eldste ni~sjonalsymbol. Det er iiiiinge som venter i spenning på hva vir tids formgivere niener er et hovelig syriibol sot11 nasjonen skal gjere seg kjent «g rtiarkedsfilre sine tjenester under. For noen år siden ble det forsekt innkrt en Ijordhcst soiii et slikt nytt nasjonalsymbol, nicn det forseket rant ut i siinden. Omtrent sariitidig var det at nian i Stilvanger begynte å benytte seg av en heriiietikknokkel i sin riiiirkcdsforing av byens tjenester. Det snart 400 år gamle byvåpcnct var ikke godt nok lenger, var det noen sorii mente. Det er ogsh statsetater son1 har trodd at de kunne skape seg en ny "image". slik det så forlokkende heter i pdgående og "trendy" reklaniekon- sulcnters anbefalinger, ved B forkaste sine tradisjonelle etatseriibleriier. I Stavanger har vi Norges sjskartverk. NSB og Televerket soiii har kvittet seg [ned de ganile etiibleriicne med kongekronen til fordel for symboler i en moderne strek, som for de fleste er temmelig intetsigende. Reaksjoner p& dcnnc historielashet har da heller ikke manglet. I Icscrbrcv i avisene og i protester fra etatenes egne ansatte er det pekt på hvor lite heldig det har vzrt å forkaste syniboler som har hatt historiens sus over seg. Det er imidlertid krske eksempler pr at det strirlime og eldgariile rikssymbolet vårt - den norske løven - fremdeles trekkes freni når vi riktig snsker å understreke vår

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union 17. mai 1814 -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union Viktige hendelser Norsk selvstendighet Norge i union med Danmark (1380-1814) Kielfreden 14. januar 1814: Norge gis til

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00 Fax 78 99 22 12 postmottak@sor-varanger.kommune.no

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00 Fax 78 99 22 12 postmottak@sor-varanger.kommune.no SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00 Fax 78 99 22 12 postmottak@sor-varanger.kommune.no FORSKRIFTER FOR BRUK AV KOMMUNEVÅPEN FOR SØR-VARANGER Vedtatt av Sør-Varanger kommunestyre

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Velkommen til. Dette heftet tilhører:

Velkommen til. Dette heftet tilhører: Velkommen til Dette heftet tilhører: 1. samling: Hva er Bibelen? Skapelsen. Babels tårn Ukas forskeroppgave På denne samlingen har vi snakket om Bibelen. Det er ei gammel bok som har betydd mye for mange.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Kort om Norges historie

Kort om Norges historie Kort om Norges historie Vikingtida Årene mellom 800 og 1100 e.kr. kaller vi vikingtida. I begynnelsen av vikingtida var ikke Norge ett land, men besto av mange små land med hver sin konge. I år 872 ble

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke

Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke 1 Kort historikk om Barken Eva Under vises et bilde 1 av Barken Eva. Skipet kom i skipsreder Herman Skougaards eie i 1902. Eva

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26)

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) barnesiden Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) Bokstavene ble litt blandet. Her kan du skrive det riktig............... så kan du fargelegge bildet. I Bibelen finnes

Detaljer

Intervju med Hans Eiler Hammer om:

Intervju med Hans Eiler Hammer om: 1 Intervju med Hans Eiler Hammer om: - Hans yrke som prest - Prestedrakten - Og de ulike symbolene han har valgt på stolaer. Her er korset Hans Eiler har valgt å bruke på alle stolaer. Laget av 6.trinn

Detaljer

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET Skattejakten i Eidsvolls Våren 1814 ble Eidsvollsbygningen kanskje det aller viktigste stedet i norsk historie. Her ble nasjonen Norge født, etter mer enn 400 år sammen med Danmark. Men hvordan så det

Detaljer

Pesach en jødisk høytid

Pesach en jødisk høytid Jødedommen Del A Å leve som jøde Pesach en jødisk høytid Jødene feirer pesach til minne om at Gud ledet israelsfolket ut av Egypt. Sedermåltidet er en fast del av feiringen, og en viktig del av måltidet

Detaljer

11.02.2010. : Når Seierherren drar ut for å seire

11.02.2010. : Når Seierherren drar ut for å seire Åpenbaringen del 3 (De syv seglene) : Når Seierherren drar ut for å seire De syv seglene fører oss inn Johannes framtid Deretter så jeg, og se! -en dør var åpnet i himmelen. Og den røsten jeg før hadde

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

onsdag 26. september 12 KOLOSSERBREVET Jesus er alt vi trenger

onsdag 26. september 12 KOLOSSERBREVET Jesus er alt vi trenger KOLOSSERBREVET Jesus er alt vi trenger MULIGE SPØRSMÅL I KOLOSSAI - OG I DAG Er det nok bare å tro på Jesus? Finnes det flere veier til Gud? Hvorfor kan ikke alle religioner være like riktige? Hvordan

Detaljer

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. Jeg en etterfølger Igangsetter Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. En lærling Herren Gud har gitt meg disiplers

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek 1 HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek Vi fortsetter denne formiddag med å studere personen Melkisedek. Og vi fortsetter med 34 fra Bror Branhams tale angående

Detaljer

Innleiande ritar. Syndevedkjenninga

Innleiande ritar. Syndevedkjenninga Norsk Den hellige Messe Innledende riter I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Vår Herres Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn være med dere alle. Og med din ånd. Nynorsk

Detaljer

Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997.

Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997. 1 Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997. Matt 13,24-30 24. Han la også fram en annen lignelse for dem og sa: "Himlenes rike

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Elisabeth Lund Preken julaften i Lørenskog kirke 2008 Et barn er født i Betlehem. Har det noe å si for livet vårt? Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger Birger Emanuelsen For riket er ditt Fortellinger Til Karoline I Kjenna på Tromøy gjemmer Nøkken seg. Jeg vet det, for jeg har sett ham. Han er vanskapt og heslig, men felespillet hans er vakkert. Og når

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

SATAN ARRESTERT Slik begynner «tusenårsriket»

SATAN ARRESTERT Slik begynner «tusenårsriket» SATAN ARRESTERT Selve ordet «tusenårsriket» finnes ikke i Bibelen, men ett sted omtales en periode på tusen år. «Og jeg så en engel stige ned fra himmelen med nøkkelen til avgrunnen og en stor lenke i

Detaljer

resultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår

resultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår 1 Skal man danne seg et utfyllende bilde av det som skjedde i 1814, må man se på resultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår grunnlov bare en av de siste

Detaljer

SØNDAG Morgenbønn (Laudes)

SØNDAG Morgenbønn (Laudes) SØNDAG Morgenbønn (Laudes) Inngang L Herre, lukk opp mine lepper, A så min munn kan lovprise deg. L Ære være Faderen A nå og alltid og i Sang Sal 93 I Herren er konge, * han har kledd seg i høyhet, II

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT

HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT INNLEDNING: Må Herren få veilede oss alle under dette bibelstudium, så vi bare ønsker å vite hva den evige og nådige Gud har talt. Slik skal dere si hver til sin neste

Detaljer

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE I SAMLING 1 FORBEREDELSE Klokkeringing til kl 11.00 ML: Informasjon om dagens gudstjeneste og: La oss være stille for Gud Kort stillhet Tre klokkeslag 2 PRELUDIUM og INNGANGSSALME, prosesjon 3 INNGANGSORD

Detaljer

Vi en menighet. En vakker kropp. Se på illustrasjonen av sirkler ut fra korset. Hvor opplever du at du er for øyeblikket? Hvor vil du gjerne være?

Vi en menighet. En vakker kropp. Se på illustrasjonen av sirkler ut fra korset. Hvor opplever du at du er for øyeblikket? Hvor vil du gjerne være? Vi en menighet Ord-assosiasjon > Hvilke ord, ideer og tanker assosierer du med ordet menighet? > Hva assosierer du med familie? > For noen er det positivt ladet å tenke på kirken som familie, for andre

Detaljer

Fortell denne historien hver gang du vil forandre kledet under Den hellige familie. Hele året igjennom er dette det sentrale punktet i rommet.

Fortell denne historien hver gang du vil forandre kledet under Den hellige familie. Hele året igjennom er dette det sentrale punktet i rommet. DEN HELLIGE FAMILIE TIL DENNE LEKSJONEN: Tema for denne samlingen: Hovedlinjen i det kristne språksystemet: Jesu Kristi fødsel, liv, død og oppstandelse. Liturgisk handling Fordypningspresentasjon Om materiellet

Detaljer

Hvorfor valgte Gud tunger?

Hvorfor valgte Gud tunger? Hvorfor valgte Gud tunger? (Why God chose tongues) HVORFOR VALGTE GUD TUNGER Han var diakon i en moderne kirke, men trodde ikke på den læren med dåpen i Den Hellige Ånd å gjøre. Likevel hadde han blitt

Detaljer

Byvåpenet til Vilnius

Byvåpenet til Vilnius Tirsdag den 21. juli 2009 Denne dagen reiste vi videre fra Riga til Vilnius. Vilnius går tilbake til 900-tallet og ble 1323 Litauens hovedstad under storhertug Gediminas. Etter unionen med Polen 1569 ble

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

Woolworth Building, New York (Gothic, neo-gothic, 1910-13))

Woolworth Building, New York (Gothic, neo-gothic, 1910-13)) Nygotikk (middelalderromantikk) 1750-1890 Strawberry Hill, England (Gothic revival, 1750-75) Windsor Castle, London west (Nygotikk, 1824-28) Westminster Palace, London (English gothic revival, 1836-68)

Detaljer

Reglement for bruk av Namsos kommunevåpen og kommuneflagg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Reglement for bruk av Namsos kommunevåpen og kommuneflagg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre Namsos kommune Rådmann i Namsos Saksmappe: 2015/4075-1 Saksbehandler: Ketil Sørvig Saksframlegg Reglement for bruk av Namsos kommunevåpen og kommuneflagg Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos

Detaljer

Kap. 14 Vår Yppersteprest

Kap. 14 Vår Yppersteprest Å være rettferdig og gjøre rettferdig Kap. 14 Vår Yppersteprest Og derfor er Han den nye paktens Mellommann ved den død som har funnet sted til forløsning fra overtredelsene under den første pakt, slik

Detaljer

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat-ID: 2032 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 spørsmål om bruk

Detaljer

Å be for byen og landet

Å be for byen og landet Å be for byen og landet Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: 13. mai 2007 Tekst: Apostlene Gj. 4, 24-30 Antall ord: 2019 Herre, du som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem, 25 du lot

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28 Jesu omsorg Noe av det som har preget mitt liv mest, er Jesu Kjærlighet og omsorg. I mange år nå har jeg fått erfare hvordan Jesus møter mine behov i de forskjelligste situasjoner. Det være seg sorg, sykdom,

Detaljer

Parasha 3 Brit hadashah

Parasha 3 Brit hadashah Parasha 3 Brit hadashah Apostlenes gjerninger Kapittel 7 Romerbrevet Kapittel 3 Romerbrevet Kapittel 4 Romerbrevet Kapittel 5 Galaterbrevet Kapittel 3 Galaterbrevet Kapittel 5 Kolosserbrevet Kapittel 2

Detaljer

PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN.

PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN. PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN. En påskevandring er som en reise der barna blir tatt med og får oppleve de ulike elementene i påskefortellingen på ulike måter. Barna får komme med hele seg og bli med på

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117 Norsk etnologisk gransking April 1970 Spørreliste nr 117 Hans Nielsen Hauge Undertegnede studerer kristendomskunnskap hovedfag ved Universitetet i Bergen. Til hovedfagsoppgave har jeg valgt en oppgave

Detaljer

DU MÅ BLI FØDT PÅ NYTT

DU MÅ BLI FØDT PÅ NYTT 1 Jesus Kristi Lignelse # 9 Senneps Sæd. 30 november 2003. Pastor Brian Kocourek. Matt 13, 31-32 Også denne lignelsen la han fram: "Himmelriket kan lignes med et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren

Detaljer

Filipperne. Ydmykhet fører til enhet

Filipperne. Ydmykhet fører til enhet Filipperne Ydmykhet fører til enhet Menigheten i Filippi Apg 16 Romersk koloni, stolte av dette (v. 20-21, 37-39). Menigheten begynte med Lydia Første menigheten i Europa Kunne kjøpe og selge eiendom,

Detaljer

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn!

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Velsignet er Herrens navn, fra nå og til evig tid! Der sol går opp og der sol går ned, skal

Detaljer

Strand skoleinternat, Pasvik Sør-Varanger (Nybarokk) Nybarokk. ca. 1850-1914:

Strand skoleinternat, Pasvik Sør-Varanger (Nybarokk) Nybarokk. ca. 1850-1914: Nybarokk. ca. 1850-1914: Magnusgården, Oslo (idag Wingegården) (Nybarokk, 1899) Mathesongården, Olav Trygvasons gt. Trondheim (Nybarokk) Nationaltheatret, Oslo (Nybarokkinspirert, 1891-99) Britannia Hotell,

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Temagudstjeneste for Haukeland skole

Temagudstjeneste for Haukeland skole Temagudstjeneste for Haukeland skole Tirsdag 20. desember 2010 kl. 1130 Ansvar: 3. klasse og 7. klasse Inngang / Prosesjon ( 3. klasse m/ lys - mørk kirke) Inngangsord ( presten ) / (lys legges fremme

Detaljer

Konfirmantene setter fra seg rosene i vasene. Gi tegn!

Konfirmantene setter fra seg rosene i vasene. Gi tegn! Konfirmasjonsgudstjenester September 2009 Gudstjenesten er et tverrfaglig samarbeid i staben og med ungdomsledere der konfirmantene er hovedpersoner og medvirker også med sang. Ungdomsledere (20-25stk)

Detaljer

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse? Nytt liv i praksis 24/7/365 Gud er ikke bare interessert i gudstjenestelivet vårt. Han er interessert i livet vårt. Derfor er disippellivet noe som eksisterer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 dager

Detaljer

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7 Bønn «Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: «I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske.i same byen var det

Detaljer

En 200 års reise med Orkdal Janitsjar.

En 200 års reise med Orkdal Janitsjar. En 200 års reise med Orkdal Janitsjar. Ideer og tekst: Grethe S. Knutzen og Johan Fr. Aurstad Åpning u/introduksjon Napoleon med sin hær G: Hva har denne hærsangen med grunnloven å gjøre? J:Keiser Napoleon

Detaljer

SUNDAG Morgonbøn (Laudes)

SUNDAG Morgonbøn (Laudes) SUNDAG Morgonbøn (Laudes) Inngang L Herre, lat opp mine lepper! A Så min munn kan lovprisa deg. A no og alltid og i alle Song Sal 93 I Herren råder, * han har kledd seg i høgd. II Herren har kledd seg

Detaljer

Frankrike sliter med krigsgjeld

Frankrike sliter med krigsgjeld Side 1 av 5 Finanskrise og aristokratiets opprør Adelens kamp mot kongen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15.

Detaljer

Sammendrag av sak 11/2579 11/2579 18.09.2013. Saksnummer: 11/2579. Lovgrunnlag: DTL 4 Dato for uttalelse:14.09.2012

Sammendrag av sak 11/2579 11/2579 18.09.2013. Saksnummer: 11/2579. Lovgrunnlag: DTL 4 Dato for uttalelse:14.09.2012 Vår ref.: Dato: 11/2579 18.09.2013 Saksnummer: 11/2579 Lovgrunnlag: DTL 4 Dato for uttalelse:14.09.2012 Sammendrag av sak 11/2579 A skulle 22.12.2011, sammen med sin søster og niese, spise på Kongensgate

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

SKOLETUR TIL KONGSBERG 2016. www.norsk-bergverksmuseum.no

SKOLETUR TIL KONGSBERG 2016. www.norsk-bergverksmuseum.no SKOLETUR TIL KONGSBERG 2016 www.norsk-bergverksmuseum.no SKOLETUR TIL KONGSBERG 2016 Kongsberg Sølvverk er Norges største bergverk gjennom tidene. Denne fascinerende historien kan oppleves på Kongsberg

Detaljer

Struktur. Avsender (1,1) (+ åpning 1,1-3) Mottager (1,4) Hilsen (1,4) Takkebønn (ikke i Titus) Hoveddel (1,6-3,11) Avslutning (3,12-15)

Struktur. Avsender (1,1) (+ åpning 1,1-3) Mottager (1,4) Hilsen (1,4) Takkebønn (ikke i Titus) Hoveddel (1,6-3,11) Avslutning (3,12-15) Titus Struktur Avsender (1,1) (+ åpning 1,1-3) Mottager (1,4) Hilsen (1,4) Takkebønn (ikke i Titus) Hoveddel (1,6-3,11) Avslutning (3,12-15) Hvordan skal vi lese brevene? Les dem fra begynnelse til slutt,

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Velg å bli FORVANDLET

Velg å bli FORVANDLET F R I G Justere frivillig mitt liv O R T til enhver forandring Gud ønsker å gjøre og ydmykt be Ham fjerne mine karaktersvakheter. Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal

Detaljer

«Hvor overveldende stor hans makt er, Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde.» Ef.1, 20.

«Hvor overveldende stor hans makt er, Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde.» Ef.1, 20. Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2014 Jesus Kristus lever! Påsketiden er ikke slutt! Den varer frem til Pinse! Vi har seks søndager i påsketiden: 4. mai er 3. søndag i påsketiden. JESUS KRISTUS oppsto

Detaljer

Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede

Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede Å være rettferdig og gjøre rettferdig Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede Det var dagen etter samtalen mellom døperen Johannes og de jødiske prestene (jf. Kap. 23), at Johannes beskrev Jesus med de

Detaljer

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 Tore Hund, Gunnstein og Karle drar til Bjarmeland i 1026. 133. Den vinteren var kong Olav i Sarpsborg og hadde mange mann hos sig. Da sendte

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Bokmål Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av Cæsars motstandere i gallerkrigen var gallerhøvdingen Vercingetorix.

Detaljer

HENRIK IBSEN GJENGANGERE ET FAMILIEDRAMA I TRE AKTER (1881) Etterord av Bjørn Hemmer

HENRIK IBSEN GJENGANGERE ET FAMILIEDRAMA I TRE AKTER (1881) Etterord av Bjørn Hemmer HENRIK IBSEN GJENGANGERE ET FAMILIEDRAMA I TRE AKTER (1881) Etterord av Bjørn Hemmer Norske klassikere fra Vigmostad & Bjørke Bjørnstjerne Bjørnson Synnøve Solbakken Camilla Collett Amtmannens døtre Arne

Detaljer

Kap. 38 En beseglet bok blir åpnet

Kap. 38 En beseglet bok blir åpnet Kap. 38 En beseglet bok blir åpnet For Herren Gud gjør ingen ting uten at Han åpenbarer sitt hemmelige råd for sine tjenere, profetene. (Am. 3, 7) Opp gjennom århundrene har mange kristne teologer og tenkere

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer