På terskelen til egen bolig

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "På terskelen til egen bolig"

Transkript

1 På terskelen til egen bolig Hans Christian Sandlie Innledning Hva møter de unge på boligmarkedet? På hvilken måte kan boligen virke inkluderende eller ekskluderende på de unges sosiale deltakelse? Hva er det som gjør at unge føres inn og ut av vanskeligstilte situasjoner på boligmarkedet? I hvilken grad dreier det seg om at unge har bestemte kjennetegn eller en bestemt bakgrunn? I hvilken grad handler det om strukturelle trekk ved boligmarkedet? I hvilken grad handler det om resultatet av en stemplingsprosess i møte med boligmarkedet og hjelpeapparatet? Dette er spørsmål som tas opp og drøftes i denne artikkelen. Spørsmålene blir drøftet med utgangspunkt i norsk og internasjonal litteratur om unges etableringsprosjekter og boligens plass i disse. Vi har lite kunnskap om hvilke prosesser som fører unge inn og ut av utsatte posisjoner på boligmarkedet. Måten vi forstår slike prosesser vil forme mulige politiske løsninger. Formålet med denne artikkelen er å peke på noen faktorer som potensielt sett kan bidra til at unge blir vanskeligstilte på boligmarkedet. Artikkelen beskriver utfordringer i de unges boligetablering som kan danne utgangspunkt for videre empiriske analyser og et grunnlag for mulige politiske løsninger på de unges boligutfordringer. Sammen med fullføring av utdanning, etablering på arbeidsmarkedet og etablering av egen familie, er utflytting fra foreldrehjemmet og etablering i egen bolig sentrale hendelser i overgangen til voksenlivet (Jones 1987; Mulder og Manting 1994; Coles 1995; Sandlie 2008; 2011; Beer og Faulkner 2011). Hvordan boligetableringen forløper har stor betydning for de unges livssituasjon, både økonomisk, praktisk og sosialt. Økonomisk vil etablering i egen bolig legge viktige føringer på de unges økonomiske levekår. Unge hushold har ofte høye boutgifter i forhold til inntekt (Røed Larsen 2002), og for boligeiere vil boligen være et investeringsobjekt og en viktig formuesgjenstand som kan sikre framtidig velstand (Doling og Ronald 2010). Praktisk sett vil boligen utgjøre en viktig ramme for de unges hverdagsliv, og 1

2 en avgjørende faktor for deres fysiske levekår. Sosialt er gode boforhold avgjørende for deltakelse og inkludering i samfunnet. Etablering på boligmarkedet er utfordrende for mange unge. Overgangen fra barn til voksen er en sårbar livsfase der de unge ofte møter høye etableringskostnader med forholdsvis lave inntekter, og mange unge opplever risiko knyttet til bruk av rusmidler, kriminalitet og psykiske vansker (Heggen 2004). Sårbare livssituasjoner gjør at en del unge står i fare for å oppleve marginalisering og sosial ekskludering på boligmarkedet, som kan føre til sosiale differensiering både mellom og innen ulike generasjoner. Selv om det er et mindretall som opplever marginalisering og sosial ekskludering på boligmarkedet, vil relativt sett mange unge i perioder befinne seg i det som kan kalles marginaliseringsprosesser. Etableringsfasen innebærer at unge skal foreta mange valg som har stor betydning for deres videre livsløp. I løpet av en forholdsvis kort tidsperiode skal unge gjennomføre utdanning, etablere seg på arbeidsmarkedet og eventuelt etablere seg med familie. Dette er sårbare overganger i de unges liv som avhengig av utfall kan bidra til både inkludering eller marginalisering (Ezzy 1993). Enkelte vil løse disse utfordringene uten nevneverdige problemer, mens andre vil oppleve at utfordringene hoper seg opp og fører til sosial ekskludering og utenforskap. Marginaliseringsprosessene vil variere fra person til person, både med hensyn til forløp og utfall. Ulike grupper av unge vil ha ulik tilgang på ressurser og ulike forutsetninger til å utnytte disse ressursene. I tillegg vil strukturelle forhold på boligmarkedet innebære ulike muligheter og barrierer for de unges boligetablering. De unges utfordringer på boligmarkedet handler med andre ord ikke bare om egenskaper ved de unge selv, men også om et misforhold mellom de unges ressurser og det boligmarkedet de befinner seg i (NOU 2011:15). I det neste avsnittet presenteres den boligpolitiske virkeligheten som møter unge når de skal etablere seg i egen bolig. Videre drøftes under hvilke betingelser en bolig kan være et velferdsgode som bidrar til inkludering og sosial deltakelse eller om den kan være et «velferdsonde» som bidrar til marginalisering og sosial ekskludering. Deretter presenteres faktorer som kan tenkes å bidra til inkludering eller ekskludering av unge på boligmarkedet. Faktorene kategoriseres med utgangspunkt i tre potensielle perspektiver på de unges utfordringer i møte med boligmarkedet; struktur-, individ- og kulturforklaringer. De ulike 2

3 forklaringene kan betraktes som komplementære, og de kan ha større eller mindre forklaringskraft overfor ulike individuelle livshistorier. Avslutningsvis presenteres noen generelle utviklingstrekk i de unges etableringsmønster på boligmarkedet. Boligpolitikk og boligmarked Tilbudet på boligmarkedet utgjør en viktig ramme for de unges boligetablering. Hvilke boliger som er tilgjengelige og hvordan dette tilbudet er organisert, legger føringer på de unges boligpreferanser og mulighetene de har til å etablere seg i egen bolig. I norsk boligpolitikk har det vært et sentralt mål at boligforsyningen primært skal sikres gjennom markedet. Boligpolitikken skiller seg med andre ord fra de andre hovedområdene i velferdspolitikken (Torgersen 1987; Bengtson 1995; Olsen 2012). Der politiske målsettinger innenfor skole, trygd/pensjon og helse i stor grad sikres gjennom et offentlig tilbud, er ansvaret for å skaffe seg bolig overlatt til den enkelte. Boligpolitikkens primære oppgave har vært å legge til rette for et velfungerende boligmarked med en rimelig balanse mellom tilbud og etterspørsel. Den sterke vektleggingen av markedet som fordelingsmekanisme, har ført til at det er reist spørsmål om boligpolitikken kan karakteriseres som en vaklende pilar eller en hjørnestein i velferdsstaten (Torgersen 1987; Harloe 1995; Malpass 2008; Stephens og Fitzpatrick 2008). På den ene siden er bolig viktig for folks velferd, og det eksisterer en rekke offentlige tiltak som skal beskytte mot eller korrigere markedskreftene. Slike tiltak kan både være tilskudd og subsidierte lån til boligbygging spesielt rettet mot vanskeligstilte og det kan være individuelle støtteordninger som kommunal bolig, bostøtte, tilskudd til kjøp av bolig og startlån. På den annen side blir det også pekt på at det innenfor boligsektoren ofte er en mangel på tydelige standarder for når boforhold er så dårlige at de krever handling fra offentlige myndigheter, samt hvilke tiltak som eventuelt skal iverksettes. For eksempel omtales trangboddhet ofte om et boligpolitisk problem, men det utløser ikke offentlige bistand i seg selv. Det er også blitt pekt på at boligsektoren mangler profesjoner med spesielt ansvar for boligpolitiske virkemidler og koordinering av disse (Torgersen 1987). 3

4 I løpet av de siste par tiårene har innretningen på boligpolitikken endret karakter. De fleste europeiske landene har redusert generelle offentlig inngrep i boligsektoren, og i større grad gått over til selektive og behovsprøvde tiltak (Harloe 1995; Stephens og Fitzpatrick 2008). Overgangen er omtalt som «den boligsosiale vendingen» (Sørvoll 2011), og den innebærer at boligpolitikken får en mer residual karakter (Harloe 1995; Vassenden m.fl. 2012). Folk flest skal velge bolig ut fra egne preferanser og ressurser, mens boligpolitiske tiltak skal være forbeholdt de vanskeligst stilte. Hovedlinjen i norsk boligpolitikk har de siste tiårene vært å legge til rette for at så mange som mulig skal kunne eie sin egen bolig (Sørvoll 2011). Eierpolitikken kan forstås som et forsøk på sosial utjevning, der det å eie egen bolig har vært sett på som et virkemiddel for å bekjempe fattigdom og motivere til sosial mobilitet (Saunders 1990; Stamsø 2008). Resultatet av denne eierlinjen er at omkring 80 prosent av norske hushold er boligeiere. Den høye eierandelen betyr at Norge i sammenligning med mange andre land har et lite leiemarked. Leiemarkedet er også spesielt med hensyn til sammensetningen av utleiere og leietagere. Det er få store og profesjonelle utleiere. Den offentlige utleiesektoren utgjør omkring 10 prosent av utleietilbudet, mens andre profesjonelle aktører utgjør omkring 15 prosent (Sandlie 2010). Det øvrige utleietilbudet dekkes hovedsakelig av private husholdninger som leier ut deler av boligen de selv bor i eller en eller flere ekstraboliger de eier. Leiemarkedet bærer preg av å være et gjennomgangsmarked med et stort innslag av tidsbegrensede leieavtaler, og mulighetene for varig etablering er svært begrenset. Leietakerne består i hovedsak av vanskeligstilte og folk som befinner seg i ulike overgangsfaser (Langsether og Sandlie 2006). Den høye eierandelen gjør at Norge kan karakteriseres som en nasjon av boligeiere (jf. Saunders 1990). Ikke bare strukturelt sett, men også kulturelt. Eierideologien står sterkt blant nordmenn. Nordmenn flest ønsker å eie egen bolig, og boligetablering blir gjerne vurdert synonymt med kjøp av egen bolig (Sandlie 2008; Vassenden m.fl. 2012). Boligeiernes utbredelse og antall betyr at ungdom sosialiseres inn i et samfunn der det å eie egen bolig har blitt etablert som en norm for hva som er en akseptabel og passende form for boligetablering (Gurney 1999). Det å ta steget inn i boligeiernes rekker er derfor et forventet trinn i overgangen til voksenlivet for mange unge. 4

5 Markedstilpasningen av boligsektoren gjør boligetablering følsomt overfor samfunnsøkonomien generelt (Ford m.fl. 2001). Konjunkturutviklingen vil påvirke bokostnadene og de unges muligheter til å betjene disse kostnadene. I tillegg kan usikkerhet på andre områder av etableringsfasen, som for eksempel arbeidsforhold og parforhold, skape risiko i forhold til boligetablering. Videre kan også kombinasjonen av en kulturelt forankret selveierideologi og en mer selektiv boligpolitikk, bety risiko for sosial differensiering blant unge (jf. Vassenden m.fl. 2012). Begrensninger i boligtilbudet og høye boligpriser kan for noen grupper gjøre boligkjøp nærmest uoppnåelig. Disse gruppene vil i så fall være prisgitt et privat leiemarked som i liten grad egner seg for varig etablering eller et strengt behovsprøvd og ofte stigmatisert offentlig utleietilbud. Bolig som inkluderende velferdsgode Bolig regnes som grunnleggende for den enkeltes velferd og en viktig forutsetning for inkludering og deltakelse i samfunnsliv. I både norsk og internasjonal litteratur pekes det på boligens betydning for at vanskeligstilt ungdom skal kunne gjennomføre overgangen til voksenlivet på en tilfredsstillende måte (se f.eks. Arnaud 1993; Coles 1995; Taksdal m.fl. 2006; Kroner 2007; Simon 2008; Reime 2008). Det er imidlertid også mulig å tenke bolig som et «velferdsonde» som fører til marginalisering og hindrer sosial deltakelse på andre samfunnsområder. Vanskelige boforhold kan bety at boligen fungerer dårlig som arena for lekser, restitusjon og familieliv. I tillegg kan dårlige boforhold føre til en opplevelse av skam og stigmatisering. Boligen kan med andre ord opprettholde og forsterke en vanskelig livssituasjon. Gjentatte erfaringer med skam og ydmykelse kan påvirke identitet, selvrespekt og selvtillit, og dermed også svekke evnen til å endre situasjonen (Skog 2006). Manglende inkludering på boligmarkedet kan derfor tenkes på flere ulike måter (jf. Øverby og Hammer 2006): For det første er det noen som ikke makter å skaffe og etablere seg i egen bolig, og dermed opplever en utestenging fra boligmarkedet. For det andre kan manglende inkludering skje gjennom utstøting. Det vil si at de opplever usikkerhet knyttet til sin bosituasjon, og at de er avhengige av offentlig bistand for å opprettholde en stabil boligsituasjon. For det tredje kan manglende inkludering skje i form av innlåsing. I tilfeller der folk etablerer seg i en forholdsvis stabil bosituasjon, så kan bosituasjonen likevel innebære at de havner i permanent 5

6 dårlige boforhold. De opplever med andre ord en ugunstig inkludering som legger negative føringer på deres deltakelse på andre livsområder (Sen 2000). I hvilken grad en bolig fremmer inkludering og deltakelse eller tvert om opprettholder og forsterker marginalisering og ekskludering kan ses i sammenheng med ulike verdier eller funksjoner boligen skal fylle for beboeren. Sammenlignet med mange andre velferdsgoder, er bolig et sammensatt gode som skal tilfredsstille ulike behov på samme tid. Warde (1992) har imidlertid argumentert for at denne kompleksiteten kan vurderes ut fra tre sentrale dimensjoner i konsumet av bolig; bytteverdi, bruksverdi og symbolverdi. I den grad boforholdene ikke tilfredsstiller beboerens behov langs disse dimensjonene, kan vi snakke om dysfunksjonelle boforhold. Bytteverdien viser til kostnadene ved å bo, og vil være et uttrykk for beboerens økonomiske velferd. Bokostnadene kan både fremme og motvirke fattigdom. Høye boutgifter i forhold til husholdningens inntekter kan for eksempel bidra til en økonomisk situasjon der annet nødvendig forbruk må fortrenges. I verste fall kan høye boutgifter føre til tap av bolig. For boligeiere kan nedbetaling av gjeld og en eventuell positiv utvikling i boligens markedsverdi bidra til en positiv velstandsutvikling. Bruksverdien viser til boligens og bomiljøets beskaffenhet ut fra beboerens praktiske behov, og kan være et uttrykk for fysisk velferd. Boligens og bomiljøets fysiske standard setter en viktig ramme for det livet som er mulig å leve der, og det kan ha helsemessige konsekvenser. Gode boforhold forutsetter at boligen er tilrettelagt for den enkeltes behov ut fra blant annet standard, størrelse og universell utforming. Sistnevnte er viktig for unge med ulike funksjonshemminger (Bliksvær 2010). Symbolverdien er knyttet til boligens og bomiljøets betydning for beboerens identitet og sosiale tilhørighet, og er et uttrykk for sosial velferd. For unge på terskelen til voksenlivet vil egen bolig være viktig for å markere løsrivelse og selvstendighet, og førstegangskjøpet vil for mange være en forventet rituell handling for å bli en fullverdig voksen (Beer og Faulkner 2011). Ulike boliger vil ha ulik sosial betydning, og kan derfor ha både positive og negative konsekvenser for den enkeltes identitet og tilhørighet. En kommunal bolig gir for eksempel andre assosiasjoner enn andre boliger, blant annet når det gjelder selvstendighet og sosial status. Videre vil boligens beliggenhet og bomiljø ha betydning for beboerens sosiale integrasjon. Deltakelse i et miljø kan innebære ekskludering fra et annet. 6

7 Bolig er en grunnmur i utviklingen av unges fremtidige livsløp. Å legge til rette for gode etableringsprosesser kan derfor være en god sosial investering. Det forutsetter imidlertid at bolig og boforhold vurderes ut fra unges perspektiv. Erfaringer viser at unge vanskeligstilte er en gruppe som krever en spesiell tilnærming (f.eks. Ytrehus m.fl. 2008). De er en fase av livet der tradisjonelle boligpolitiske tiltak ikke er hensiktsmessige eller ønsket av de unge selv. Unge i etableringsfasen skiller seg fra mange andre aldersgrupper ved at de befinner seg i en spesiell overgangsfase, der innsats og planer rettet mot overgangen til voksenlivet er noe som vektlegges av både omgivelsene og de unge selv (Sletten 2011; Hellevik og Settersten 2011). Tradisjonelle tiltak er derfor ofte rettet mot at ungdom i fremtiden skal bli fullverdige medborgere, men etableringsfasen er viktig i seg selv og krever også oppmerksomhet mot hvordan tiltak til boligetablering kan skape gode liv her og nå (Lister 2006). Politiske tiltak rettet mot unge må sannsynligvis ivareta denne iboende relasjonen mellom nåtid og fremtid i de unges liv. Dette kan være utfordrende, siden det som kan synes som god livskvalitet i ungdomstiden ikke nødvendigvis er forenlig med det som kreves for en vellykket overgang til voksenlivet på lang sikt. Strukturelle barrierer Med hensyn til strukturelle barrierer de unge kan møte når de skal etablere seg med egen bolig, kan vi kan skille mellom unge som skaffer seg bolig på egenhånd gjennom markedet og de som får bolig gjennom det offentlige hjelpeapparatet. På markedet vil de unge være avhengige av at det finnes boliger som er tilpasset deres behov. Knapphet på boliger betyr at konkurransen om de tilgjengelige boligene er stor. Unge konkurrerer ikke bare mot hverandre, men også mot andre grupper som opererer i de samme markedssegmentene. På leiemarkedet vil de for eksempel kunne møte konkurranse fra andre grupper med midlertidige boligbehov, der i blant arbeidsinnvandrere, pendlere og personer som nylig har opplevd et samlivsbrudd. Presset på tilgjengelige boliger betyr at prisen på inngangsbilletten blir høy. I tillegg kan et leiemarked som det norske med mange småskalautleiere betyr at dette markedet for noen grupper kan fremstå som lite gjennomsiktig. Omkring hvert fjerde utleieforhold inngås mellom personer som enten er i slekt eller bekjente (Langsether og Sandlie 2006). Sosiale nettverk er derfor en viktig informasjons- og formidlingskanal av bolig på leiemarkedet. 7

8 Ved kjøp av bolig vil tilgang på kreditt og egenkapital være en viktig barriere (Borgersen og Sommervoll 2006). Bankenes utlånspraksis vil derfor være viktig for de unges muligheter til å gjennomføre førstegangskjøp av bolig. I perioden opp mot den såkalte finanskrisen i 2008 hadde bankene en liberal utlånspraksis, og Kredittilsynet (2007) meldte om faresignaler ved at stadig flere unge boligeiere hadde gjennomført kjøp med lån som oversteg boligens verdi. Etter dette er bankene blitt pålagt egenkapitalkrav, slik at dagens boligkjøpere må stille med 15 prosent egenfinansiering for å kunne få lån til boligformål. Kravet om egenfinansiering rammer spesielt førstegangskjøpere, siden de har hatt kort tid til å spare opp denne kapitalen. Egenkapitalkravet er imidlertid ikke unikt for boligkjøpere. Unge som etablerer seg på leiemarkedet vil også kunne møte krav om depositum eller garantier. Unge som trenger offentlig bistand for å etablere seg i egen bolig vil være prisgitt hjelpeapparatets evne og mulighet til å framskaffe en bolig som tilfredsstiller de unges behov. Dette krever på den ene siden at hjelpeapparatet har tilgang på ulike virkemidler og en differensiert boligmasse, som gjør det mulig å tilpasse boligtilbudet til brukernes ulike behov. På den annen side vil ikke tilgang på boliger og virkemidler i seg selv være tilstrekkelig. Hjelpeapparatet må også være i stand til å fange opp og vurdere den enkeltes behov, samt koordinere og tilpasse de ulike virkemidlene i bestemte «virkemiddelpakker» med individuelt tilpasset hjelp. For unge med sammensatte hjelpebehov vil en slik tilrettelegging ofte innebære oppfølging og tjenester fra flere instanser, og viktige elementer kan være tilbud om tilrettelagt bolig, økonomisk støtte, tilbud om utdanning eller arbeid og tilrettelegging for praktisk og emosjonell støtte (se f.eks. Bakketeig og Backe-Hansen 2008). Erfaringer viser at dette kan være utfordrende, og at mange vanskeligstilte glipper for hjelpeapparatet eller ikke mottar tilstrekkelig eller tilpasset hjelp (Langsether m.fl. 2008; Busch-Geertsema m.fl. 2010). Samhandling mellom mennesker vil ofte være preget av forventninger og svar på forventninger. Dette betyr at måten vanskeligstilte unge møter og blir møtt av hjelpeapparatet kan ha betydning for den hjelpen de blir tilbudt. Sentrale problemstillinger i denne samhandlingen vil blant andre være hvilken kunnskap hjelpeapparatet har om den enkeltes livssituasjon, hvilke rutiner de har for å fange opp unge vanskeligstiltes situasjon på boligmarkedet, hvilke velferdsmessige perspektiv på bolig som er rådende i hjelpeapparatet, i hvilken grad det eksisterer en felles forståelse av boligutfordringene og i hvilken grad hjelpeapparatets forståelse samsvarer med de unges egne forestillinger. 8

9 Individuelle forutsetninger De unge møter boligmarkedet og de strukturelle barrierene med ulike forutsetninger. Ut fra den klassiske beskrivelsen av vanskeligstilte, vil unge kunne defineres som vanskeligstilte når de mangler ressurser for sosial deltakelse eller deltar på dårligere betingelser enn det som anses som vanlig (Townsend 1979). Det er særlig tilgang på tre hovedkategorier av ressurser som kan definere de unges etableringsstrategier; økonomiske, kulturelle og sosiale (Bourdieu 1986). De økonomiske ressursene vil primært defineres av husholdets samlede inntekter og utgifter. Inntektene vil påvirkes av arbeidssituasjon, en eventuell partners inntekter og eventuelle overføringer fra det offentlige eller familie (Hellevik 2005). I tillegg kan husholdet ha oppsparte midler i form av sparepenger eller formuesgjenstander. Utgiftene påvirkes av husholdets gjeld og øvrige utgifter til livsopphold. For unge som ennå ikke har kjøpt egen bolig, vil det være studielån og forbrukslån som definerer husholdets gjeldssituasjon. Informasjon og kunnskap om boligsektoren vil være sentrale kulturelle ressurser i de unges etableringsprosjekter. I hvilken grad de kjenner til tilbudet av både boliger og ulike offentlige tiltak, vil blant annet forme de unges oppfatninger av hva som er ønskelige og mulige boalternativer. Videre vil denne kunnskapen være viktig med hensyn til strategier for å faktisk kunne oppnå tilfredsstillende boforhold. Sosiale ressurser defineres ofte som den enkeltes tilgang på sosiale nettverk og kontakter. Dette er nettverk som kan fungere som døråpnere i ulike sammenhenger, som for eksempel informasjon om og formidling av private utleieboliger eller informasjon om aktuelle støtteordninger. Gode kontakter kan også fungere som referanser overfor utleiere som krever dette. Tilgang på gode nettverk og kontakter kan til en viss grad bøte på manglende økonomiske og kulturelle ressurser. Unge med store nettverk og mange kontakter via bekjente og venners venner, vil sannsynligvis være bedre stilt med hensyn til muligheter for å skaffe seg både bolig og eventuelle støtteordninger de har behov for (jf. Grannovetter 1973). 9

10 Selv om tilgang på ulike ressurser setter viktige grenser for de unges etableringsstrategier, vil de unge også være forskjellige med hensyn til hva de er i stand til å få til ut fra en gitt mengde ressurser. Ifølge økonomen Sen (1985) vil folks evne til å konvertere ressurser til levekår variere i forhold til både individuelle kjennetegn (f.eks. alder og helse) og den sosiale konteksten de er en del av (f.eks. omfanget av tilgjengelige offentlige goder og kulturelle føringer). I et slikt perspektiv vil tilgang på ressurser bare være ett av flere forutsetninger som former de unges boligetablering. Ressurser er med andre ord en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for å oppnå gode boforhold. Sen skiller videre mellom to ulike forutsetninger til å omforme ressurser; en handlingsevne og en evne til å fremføre egne behov. Handlingsevnen kan blant annet vise til den enkeltes forutsetninger til å omforme ressurser til bestemte boligvalg, mens evne til å fremføre egne behov kan vise til personens forutsetninger til å gjøre seg selv attraktiv som boligsøkende på boligmarkedet eller i hjelpeapparatet. Giddens (1999) har også argumentert for at velferd ikke bare er et spørsmål om tilgjengelige ressurser, men vel så mye kan knyttes til vårt ve og vel. Tildeling av bolig eller økonomiske støtteordninger vil derfor i mange tilfeller ikke være nok til å sikre velferd. Rådgivning og veiledning kan være like viktig som tildeling av materielle goder. Etablering og opprettholdelse av gode boforhold forutsetter for eksempel at unge klarer å håndtere egen økonomi, betale regninger i tide og mestrer praktiske oppgaver knyttet til bosituasjonen. Skal du bo er det med andre ord ikke nok å framskaffe en bolig, du må kunne bo i den også. For mange vanskeligstilte vil det derfor ikke være nok å få tildelt en bolig og økonomiske støtteordninger. De vil også ha behov for oppfølgingstjenester for å kunne dra full nytte av den (Ytrehus m.fl. 2008). Kulturelle prosesser De unge kan også møte hindre på boligmarkedet som ikke kan knyttes direkte til strukturelle barrierer eller individuelle forutsetninger, men til kulturelle prosesser og forskjeller med hensyn til hvilke verdier og holdninger som knyttes til ulike grupper av unge. Her vil utfordringer knyttet til stigmatisering være sentralt. Dette dreier seg om en form for sosial stempling som gjør at enkelte unge blir sett ned på eller vurdert med negative blikk fra andre aktører på boligmarkedet, og eventuelt fra aktører i hjelpeapparatet. Konsekvensen av slike 10

11 stemplingsprosesser er at unge som blir rammet av den stenges ute fra boligmarkedet. Dette kan for eksempel skje ved at de aktivt blir avvist fra tilgang på bestemte boliger eller tilpassede virkemidler, eller de kan «ta signalene» om at de ikke er ønsket. Stigmatisering kan skje på minst tre ulike måter (Goffman 1963): For det første kan stemplingsprosessen knyttes til spesielle fysiske kjennetegn eller handikap hos den personen som rammes. For det andre kan stemplingsprosessen knyttes til egenskaper ved personen som blir oppfattet som negative, som for eksempel kriminalitet, rusmisbruk og psykiske lidelser. For det tredje kan stemplingsprosesser knyttes til gruppetilhørighet, som for eksempel at en person blir assosiert med bestemte sosiale grupperinger (f.eks. kriminelle gjenger, etniske eller religiøse grupper). Denne typen stemplingsprosesser vil ofte være vanskelige å avdekke i empiriske undersøkelser. Innen den internasjonale litteraturen om bostedsløse, pekes det imidlertid på erfaringer der stigmatisering trekkes frem som en viktig faktor bak bostedsløshet (jf. Busch- Geertsema m.fl 2010). Det finnes også eksempler på lignende erfaringer fra norsk forskning. For eksempel rapporterer kommuner om at det kan være vanskelig å finne bolig til innvandrere og personer med institusjonsbakgrunn på det private leiemarkedet (Langsether 2005; Søholt og Astrup 2009). I tillegg har Andersson m.fl. (2012) gjennomført en unik studie om diskriminering i leiesektoren, der de peker på at noen innvandrere får lavere svarrespons når de søker på ledige utleieboliger enn nordmenn. Dette rammer særlig innvandrere med navn som kan oppfattes som muslimske. I forbindelse med studier av bostedsløse har det også kommet frem at en del av de vanskeligst stilte har opplevd å bli avvist av hjelpeapparatet, og at noen har mistet troen på at hjelpeapparatet kan gi dem den hjelpen de trenger (se f.eks. Ytrehus m.fl. 2008). Dette gir grunn til å reise spørsmål om møtet med hjelpeapparatet i noen tilfeller kan føre til maktesløshet og skape en uheldig selvforståelse for vanskeligstilte unge. Et dårlig selvbilde kan føre til en svekket handlingsevne, som også bidrar til negative etableringsprosesser på andre livsområder enn bolig. Økt polarisering? Etableringsprosessen er påvirket av tidspunktet, varigheten og rekkefølgen av de ulike overgangene som fører de unge inn i voksenlivet. Det finnes indikasjoner på at etableringsfasen er blitt forlenget (Ford m.fl. 2002; Hellevik 2005; Calvert 2010). Dette 11

12 legger også føringer på de unges boligetablering. Studier fra andre land peker på at de unges etableringsstrategier på boligmarkedet er i endring (jf. Beer og Faulkner 2011). Et voksende antall unge blir boende lenger i foreldrehjemmet, og de utsetter førstegangskjøpet av bolig til de er i 30-årene. Lengre utdanningskarrierer har ført til at en økende andel unge møter boligmarkedet med stor studiegjeld (Andrew 2010). I tillegg knyttes endrede etableringsmønstre til økt arbeidsledighet, begrenset tilgang til offentlige velferdsordninger og nye mønstre for familieetablering (Beer og Faulkner 2011). Vanskeligstilte unge opplever også utfordringer knyttet til overgangen fra ulike institusjoner (barnevern, fengsel og helseinstitusjoner) til etablering i egen bolig (Simon 2008; Dyb 2009; Busch-Geertsema m.fl. 2010). Vi finner ikke like tydelige tendenser på endring i norske ungdommers boligetablering. Det generelle etableringsmønsteret har i stor grad ligget fast de seneste tiårene (Dommermuth 2009; Sandlie 2008;2011). Norske ungdom flytter hjemmefra i 20-årsalderen. Utflyttingstidspunktet har vært forholdsvis stabilt de siste fem tiårene. Når de unge flytter hjemmefra etablerer de seg hovedsakelig i en leid bolig. Om vi sammenligner med tidligere generasjoner, har imidlertid unge blitt boligeiere i stadig yngre alder. Etter årtusenskiftet har andel unge boligeiere økt markant. Selv om en betydelig andel får hjelp fra foreldre, gjennomfører majoriteten førstegangskjøpet uten slik hjelp. Etablering med partner ser ut til å ha større betydning for gjennomføring av boligkjøp enn hjelp fra foreldrene. Ikke alle unge klarer seg like godt på boligmarkedet. Selv om det generelle etableringsmønsteret viser at de fleste unge gjennomfører boligetableringen uten nevneverdige problemer, ser vi også tegn til at andelen som trenger offentlig støtte for å etablere seg i egen bolig øker. Andelen unge som mottar bostøtte og startlån har økt de seneste årene (Nordvik m.fl. 2011; Proba samfunnsanalyse 2012). Noe av denne endringen kan ses i sammenheng med regelendringer og ny praktisering av ordningene, men økningen betyr at stadig flere unge mottar boligøkonomiske støtteordninger. I tillegg peker kartlegginger av bostedsløse at andelen unge har vært økende siden kartleggingene startet opp i 1996 (Dyb og Johannessen 2009). Den siste kartleggingen ble gjennomført i Da utgjorde andelen under 25 år omkring én fjerdedel av det totale antall bostedsløse. En person 12

13 blir definert som bostedsløs når han eller hun mangler egen eid eller leid bolig, samt befinner seg i én av følgende situasjoner; mangler tak over hodet kommende natt, er henvist til akutt eller midlertidig overnatting, er under kriminalomsorgens og skal løslates innen to måneder, er i institusjon og skal skrives ut innen to måneder eller bor midlertidig hos venner, kjente eller slektninger (Ibid.:32). Også i Norge er det særlig vanskeligstilte med institusjonsbakgrunn som sliter med sin boligetablering (Taksdal m.fl. 2006; Bakketeig og Backe-Hansen 2008; Reime 2008). Den generelle utviklingen med at mange klarer etableringen på boligmarkedet uten store problemer, samtidig som at andelen vanskeligstilte er økende gir grunn til bekymring. Utviklingen kan føre til at vi er i ferd med å få økt polarisering og økt ulikhet mellom ulike grupper av unge voksne på boligmarkedet. Dette kan bety en økende andel unge som opplever at de ikke hører til og får delta i det gode selskap, som nyter godt av den velstandsutviklingen som har skjedd på boligmarkedet de seneste årene. Avsluttende kommentar Unge er en spesielt utsatt gruppe på boligmarkedet. Sårbarhet knyttet til de unges livssituasjon og begrensninger i boligtilbudet og i velferdstilbudet, gjør at en del unge står i fare for å marginaliseres og ekskluderes på boligmarkedet. Problemene unge møter på boligmarkedet kan være mangfoldige og komplekse, og de kan ha stor innvirkning på øvrige livsområder. Dette gir utfordringer når politiske løsninger skal utformes. I en mer generell velferdspolitisk sammenheng vil bruk av ulike typer støtteordninger, politiske føringer for ordningene og strukturer i hjelpeapparatet ha betydning for i hvilken grad bolig og boligpolitiske tiltak fremmer inkludering eller marginalisering i de unges etableringsprosjekter. Effekten av den boligpolitiske innsatsen vil avhenge av hvordan hjelpebehov defineres og i hvilken grad denne innsatsen ses i sammenheng med andre velferdspolitiske tiltak. De unges behov for boligpolitiske tiltak vil omfatte virkemidler som tildeling av bolig, økonomiske støtteordninger, veiledning og praktiske oppfølgingstjenester. 13

14 Tilgang på rimelig og tilpassede boliger vil være en viktig forutsetning for at unge mennesker skal kunne etablere seg med egen bolig. Til tross for boligens sentrale betydning for folks velferd, har boligpolitikken hatt en tvetydig rolle i den generelle velferdspolitikken. Bolig er velferdsstatens markedsvare, og den enkelte er ansvarlig for å sikre sin egen velferd gjennom egne forutsetninger. Dette innebærer også at det primært er opptil den enkelte å definere hva som er en tilfredsstillende bosituasjon for sin husholdning. Sosiale forventninger om hva som er en akseptabel bosituasjon legger imidlertid føringer på de unges boligpreferanser, og dermed i hvilken grad de opplever å være inkludert og deltagende i velstandsutviklingen på boligmarkedet. Denne artikkelen peker på noen faktorer som kan ligge til grunn for marginaliseringsprosesser i de unges boligetablering. Dette kan være strukturelle barrierer i møtet med boligmarkedet eller hjelpeapparatet, individuelle forutsetninger til å forsere disse barrierene og kulturelle prosesser som stempler de unge som mer eller mindre ønsket. Vi vet imidlertid lite om hvordan disse faktorene slår ut i konkrete prosesser eller mekanismer som fører unge inn og ut av vanskeligstilte posisjoner på boligmarkedet. Dette krever nærmere empiriske undersøkelser av både gode og negative etableringskarrier. Boligetablering innebærer en risiko som har stor betydning for de unges velstandsutvikling. Selv om eierlinjen har blitt fremmet som et viktig virkemiddel for å bekjempe fattigdom og motivere til sosial mobilitet, kan eierboliger også føre til sosiale forskjeller innen og mellom ulike generasjoner. Hvordan påvirker for eksempel tidspunktet for førstegangskjøp velstandsutviklingen for ulike boligeiere innen samme og ulike generasjoner? Overgangen fra institusjon til egen bolig er sårbar for vanskeligstilte unge. Hva er det som gjør at noen lykkes i disse overgangene, mens andre opplever at problemene opprettholdes og eventuelt forsterkes? Noen unge har negative opplevelser i møte med boligmarkedet og hjelpeapparatet. Hva består disse opplevelsene av og hvordan påvirker slike opplevelser selvbildet til de som rammes? Hvilke sammenhenger finnes for eksempel mellom de unges tilgjengelige boligtilbud og deres identitet? Både den generelle velferdspolitikken og de boligpolitiske tiltakene har som mål å fremme inkludering og deltakelse i samfunnet. I hvilken grad og på hvilken måte blir kunnskap på ulike velferdsfelt vevd inn i hverandre? På hvilken måte forsterker eller motvirker forståelsen og innsatsen i hjelpeapparatet ulike marginaliseringsprosesser? 14

15 Referanser Andersson, L., N. Jacobsson og A. Kotsadam (2012): A Field Experiment of Discrimination in the Norwegian Housing Market: Gender, Class and Etnicity, Land Economics, 88 (2), s Andrew, M. (2010): The Changing Route to Owner-Occupation: the impact of student dept, Housing Studies, 25 (1), s Arnaud, C.A. (1993): The role of housing in social integration strategies for disadvantaged young people, Community development journal, vol. 28(4), s Bakketeig, E. og E. Backe-Hansen (2008): Forskningskunnskap om ettervern. NOVArapport 17/08. Beer, A. og D. Faulkner (2011): Housing Transitions through the Life Course. Polity press. Bengtson, B. (1995): Bostaden välfärdsstatens marknadsvara. Acta Universitatis Upsaliensis. Bliksvær, Trond (2010): Funksjonshemming og retten til bustad - mellom omsorgspolitikk og bustadpolitikk, i Tidsskrift for velferdsforskning, nr. 1. Borgersen, T. A. og D. E. Sommervoll (2006): Boligpriser, førstegangsetablering og kredittilgang, Økonomisk forum, nr. 2, s Bourdieu, P. (1986): The Forms of Capital, i Richardson, J. G. (red.): Handbook of Theory and Research for the Sociology of Education. Greenwood press. Busch-Geertsema, V., W. Edgar, E. O Sullivan og N. Pleace (2010): Homelessness and Homeless Policies in Europe: Lessons from Research. A Report prepared for the Consensus Conference on Homelessness. Calvert, E. (2010): Young People s Housing Transitions in Context. Centre for Population Change: University og Southampton. Clapham, D. (2005): The Meaning of Housing: A pathways approach. Policy press. Coles. B. (1995): Youth and social policy: Youth citizenship and young careers. UCL Press. Dommermuth, L. (2009): Når flytter de unge hjemmefra?, Samfunnsspeilet, nr. 1. Doling, J. og R. Ronald (2010): Home Ownership and Asset Based Welfare, Journal of Housing and the Built Environment, 25 (2), s Dyb, E. (2009): Imprisonment: A Major Gateway to Homelessness, Housing Studies, 24(6), s Dyb, E. og K. Johannessen (2009): Bostedsløse i Norge en kartlegging. NIBR-rapport 2009:17. 15

16 Ezzy, D. (1993): Unemployment and mental health: A critical review, Social Sciences and Medicine, 37 (1), s Ford, J., R. Burrows og S. Nettleton (2001). Home Ownership in a Risk Society: A social analysis of mortgage arrears and possessions. Bristol: The Policy Press. Ford, J., J. Rugg og R. Burrows (2002). Conceptualising the contemporary role of housing in the transition to adult life in England. Urban Studies, 39: Giddens, A. (1999): Den tredje vei: fornyelsen av sosialdemokratiet. Pax Forlag as. Goffman, E. (1963): Stigma: Notes on the Management of Spoiled Identity. Prentice-Hall. Grannovetter, M (1973): The Strength of Weak Ties, American Journal of Sociology, Vol. 78, nr. 6, s Gurney, C. (1999). Pride and prejudice: Discourses of Normalisation in Public and Private Accounts of Home Ownership. Housing Studies, 14: Harloe, Michael (1995): The People s Home? Social rented housing in Europe & America. Blackwell. Heggen, K. (2004): Risiko og forhandlinger: Ungdomssosiologiske emner. Abstrakt forlag as. Hellevik, T. (2005): På egne ben: Unges etableringsfase i Norge. NOVA-Rapport 22/05. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Hellevik, T. og R. A. Settlesten Jr. (2011): Life Planning among Young Adults in 23 European Countries: The Effects of Individual and Country Security. Jones, G. (1987). Leaving the Parental Home: An analysis of Early Housing Careers. Journal of Social Policy, 16: Kredittilsynet (2007): Boliglånsundersøkelsen Kroner, M. J. (2007): The role of housing in the transition process of youth and young adults: A twenty-year perspective, New directions for youth development, vol. 113, s Langsether, Å. (2005): Bolig med kommunens bistand. En studie av kommunal bistand til boligsøkende for å skaffe dem bolig i det private leiemarkedet. NOVA-rapport 17/05. Langsether, Å. og H. C. Sandlie (2006): Boforhold i leiemarkedet, i Gulbrandsen, L. (red.): Bolig og levekår i Norge NOVA-rapport 3/06. Langsether, Å., T. Hansen og J. Sørvoll (2008): Fragmentert og koordinert: Organisering av boligsosialt arbeid i norske kommuner. NOVA-rapport 18/08. Lister, R. (2006): Investing in the Citizen-Workers of the Future: Transformations in Citizenship and the State under New Labour, i Piersen, C. og F. G. Castles (red.): The Welfare State Reader. Polity. Malpass, P. (2008): Housing and the New Welfare State: Wobbly Pillar or Cornerstone?, Housing Studies, 23 (1), s

17 Mulder, C. H. og D. Manting (1994): Strategies of Nest-Leavers: Settling Down Versus Flexibility, European Sociological Review, vol. 10, no. 2, p Nordvik, V., I. L. Skog Hansen, C. Koren og B. Lescher-Nuland (2011): Den norske bostøtten effekter av en reform. NOVA-rapport nr. 2/11. NOU (2011:15): Rom for alle. Kommunal- og regionaldepartementet. Olsen, G. M. (2012): Housing, housing policy, and inequality, i B. Greve (red.): The Routledge Handbook of the Welfare State. Routledge. Proba samfunnsanalyse (2012): Virkninger av startlån. Rapport Reime, M. A. (2008): Den sårbare overgangen om å flytte fra barnevernsinstitusjon til egen bolig. Styve Gard. Kirkens sosialtjeneste. Røed Larsen, E. (2002): Boligutgiftene i Norge på 1990-tallet: Systematiske observasjoner av livsfase, geografi og husholdningstype. SSB-Rapport 2002/4. Statistisk sentralbyrå. Sandlie, H. C. (2008): To må man være: Om ungdoms boligetablering på 1990-tallet. Avhandling for graden dr.polit. ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo. Sandlie, H. C. (2010): Bolig og levekår i Norge NOVA-rapport 2/10. Sandlie, H. C. (2011): Hvordan går det med ungdommens etablering på boligmarkedet?, Tidsskrift for ungdomsforskning, 11(2), s Saunders, P. (1990): A Nation of Home Owners. Unwin Hyman. Sen, A. (1985): Commodities and Capabilities. North-Holland. Sen, A. (2000): Social Exclusion: Concept, Application, and Scrutiny. Social Development Papers No. 1. Office of Environment and Social Development Asian Development Bank Simon, A. (2008): Early access and use of housing: care leavers and other young people in difficulty, Child and Family Social Work, vol 13 (1), s Skog, O. J. (2006): Skam og skade: Noen avvikssosiologiske temaer. Gyldendal akademisk. Sletten, M. A. (2011): Å ha, å delta, å være en av gjengen: Velferd og fattigdom i et ungdomsperspektiv. NOVA-Rapport 11/11. Stamsø, M. A. (2008): Housing and the Welfare State in Norway, Scandinavian Political Studies, 32 (2), s Stephens, M. og S. Fitzpatrick (2008): Welfare Regimes, Housing Systems and Homelessness: How are They Linked?, European Journal of Homelessness, nr. 2, s Søholt, S. og K. Astrup (2009): Etniske minoriteter og forskjellsbehandling i leiemarkedet. NIBR-rapport 2009:2. Sørvoll, J. (2011): Norsk boligpolitikk i forandring NOVA-rapport 16/11. 17

18 Taksdal, A., J.-K. Breivik, K. Ludvigsen og B. Ravneberg (2006): På randen av å bo - Erfart kunnskap om livet og flyttingene mellom psykiatri, rusomsorg, gater, hospitser og egne boliger. Rapport nr. 1. Rokkansenteret. Torgersen, U. (1987): Housing: the wobbly pillar under the welfare state, i Turner, B., J. Kemeny og L. J. Lundqvist (red.): Between state and market: housing in the postindustrial era. Almqvist & Wiksell International. Townsend, P. (1979): Poverty in the United Kingdom: A survey of household resources and standards of living. Penguins books. Vassenden, A., T. Lie og K. Skoland (2012): Man må ha en plass å bo : En sosiologisk studie av vanskeligstilte i et boligeierland. Rapport IRIS-2012/029. Warde, A. (1992): Notes on the Relationship between Production and Consumption, i Burrows, R. og C. Marsh (red.): Consumption and Class: Division and Change. St. Martin s Press. Ytrehus, S., H. C. Sandlie og I. L. Skog Hansen (2008): På rett vei: Evaluering av Prosjekt bostedsløse to år etter. Fafo-rapport 2008:6. Øverby, E. og T. Hammer (2006): Strategier for et inkluderende arbeidsliv, i Hammer, T. og E. Øverby (red.): Inkluderende arbeidsliv? Erfaringer og strategier. Gyldendal akademisk. 18

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

Velkommen til konferanse!

Velkommen til konferanse! Velkommen til konferanse! Fevik 20. oktober 2011 Margot Telnes Regiondirektør Husbanken Region sør 4. okt. 2006 1 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer

Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer Konferanse innen boligsosialt arbeid for ansatte i kommuner i Akershus 20. mai 2014 Evelyn Dyb Norsk institutt for by- og regionforskning Disposisjon

Detaljer

Boligsosialt arbeid og områdesatsinger motsetning eller to sider av samme sak? Katrine Mauseth Woll

Boligsosialt arbeid og områdesatsinger motsetning eller to sider av samme sak? Katrine Mauseth Woll Boligsosialt arbeid og områdesatsinger motsetning eller to sider av samme sak? Katrine Mauseth Woll 26.03.2015 2 Mål: Alle skal ha en god bolig. En god bolig skal dekke beboerens grunnleggende behov for

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Barn, ungdom, familier fattigdom sosial inkludering Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Karin Lindgård ass.regiondirektør Husbanken Region øst 20. nov.

Detaljer

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros 20.5.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» 3 Marsjordre Alle skal bo trygt og godt. Alle må bo Med

Detaljer

Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612.

Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612. 14.06.04 Mastergradskurset i sosialpolitikk SA 309 Høstsemesteret 2004 v/steinar Stjernø Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612. Eksamen består av en semesteroppgave på ca 15 sider. Denne blir utlevert 8.12

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli Boliger for framtiden 14. februar 2012 Rammer skatt ikke en del av mandatet drøfter ikke distriktene og boligbyggingsbehov som ikke er boligsosialt begrunnet

Detaljer

På sporet av fremtidens boligetablering

På sporet av fremtidens boligetablering På sporet av fremtidens boligetablering Av Hans Christian Sandlie Innledning Ungdom har alltid vært en viktig boligpolitisk målgruppe, og ved mer eller mindre jevne mellomrom stilles det på den ene siden

Detaljer

Vedlegg IV Analyse av startlån

Vedlegg IV Analyse av startlån Vedlegg IV Analyse av startlån Prioritering av startlån til de varig vanskeligstilte Startlåneordningen ble etablert i 2003. Startlån skal bidra til å skaffe og sikre egnede er for varig vanskeligstilte

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

Boligsosialt arbeid hva er det? Bolig og tjenester

Boligsosialt arbeid hva er det? Bolig og tjenester Boligsosialt arbeid hva er det? Bolig og tjenester Konferanse boligsosialt arbeid, Fylkesmannen Oslo og Akershus, 20.5.2014 Inger Lise Skog Hansen, Fafo På agendaen Boligsosialt arbeid på dagsorden Definisjoner

Detaljer

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 1. des. 2015 1 1 Hva skal vi snakke om? 1. Husbanken og hvordan vi jobber 2. Bolig for velferd 2014-2020 3. En særlig innsats

Detaljer

Husbanken en støttespiller for kommunen

Husbanken en støttespiller for kommunen Husbanken en støttespiller for kommunen Plankonferansen i Hordaland 1.-2.november 2010 Regiondirektør Mabel Johansen Husbanken Region vest 4. okt. 2006 1 Husbanken - kommune Fokus på Bolig og velferd bolig

Detaljer

Høykonjunktur på boligmarkedet:

Høykonjunktur på boligmarkedet: Økonomiske analyser 5/21 : Unge er ikke blitt presset ut * Arne Andersen Når prisene er lavest på boligmarkedet, skulle man tro at de som skal etablere seg for første gang ville se sin sjanse til en rimelig

Detaljer

Helt bakerst i køen. Barnefamilier med ustabile boforhold. Anne Skevik Grødem og Miriam Latif Sandbæk Fafo

Helt bakerst i køen. Barnefamilier med ustabile boforhold. Anne Skevik Grødem og Miriam Latif Sandbæk Fafo Helt bakerst i køen. Barnefamilier med ustabile boforhold Anne Skevik Grødem og Miriam Latif Sandbæk Fafo Fafo-rapport 2013:45 2 Utgangspunktet Forskning på dårlige boforhold, særlig blant barnefamilier

Detaljer

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA PAGE 1 Innholdet i foredraget Velferdsstaten og barnevernet Barnevernet og marginalisering Barnevernet

Detaljer

Bolig for velferd. Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015. Inger Lise Skog Hansen

Bolig for velferd. Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015. Inger Lise Skog Hansen Bolig for velferd Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015 Inger Lise Skog Hansen 2 «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren Bolig en forutsetning for måloppnåelse

Detaljer

Disposisjon. Målgrupper og virkemidler. Er dagens Husbankvirkemidler velegnet for kommunenes arbeid for å bosette vanskeligstilte?

Disposisjon. Målgrupper og virkemidler. Er dagens Husbankvirkemidler velegnet for kommunenes arbeid for å bosette vanskeligstilte? Er dagens Husbankvirkemidler velegnet for kommunenes arbeid for å bosette vanskeligstilte? Rolf Barlindhaug Norsk institutt for by- og regionforskning Disposisjon Om målgrupper og virkemidler To NIBR-rapporter:

Detaljer

MPHASIS. Mutual Progress on Homelessness through Advancing and Strengthening Information Systems

MPHASIS. Mutual Progress on Homelessness through Advancing and Strengthening Information Systems MPHASIS Mutual Progress on Homelessness through Advancing and Strengthening Information Systems Finansiert av Europakommisjonen (Generaldirektoratet for sysselsetting og sosiale spørsmål) Context Statement

Detaljer

Husbanken 2012. Orientering for Drammen Formannskap 12.6.12 Adm. direktør Bård Øistensen

Husbanken 2012. Orientering for Drammen Formannskap 12.6.12 Adm. direktør Bård Øistensen Husbanken 2012 Orientering for Drammen Formannskap 12.6.12 Adm. direktør Bård Øistensen Noen fakta 350 ansatte fordelt på 6 regionkontorer og 3 sentrale kontorer i Drammen Disponerer årlig mellom 15 og

Detaljer

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden Per Erik Torp sekretær boligutvalget / seniorrådgiver KRD Boligsosialt utviklingsprogram 14. november 2011 Boligutvalget Bjørn Arild Gram,

Detaljer

VELFERD OG BOLIG BOLIGSOSIALT ARBEID OG HOUSING FIRST. Lars-Marius Ulfrstad Avdelingsdirektør Husbanken

VELFERD OG BOLIG BOLIGSOSIALT ARBEID OG HOUSING FIRST. Lars-Marius Ulfrstad Avdelingsdirektør Husbanken VELFERD OG BOLIG BOLIGSOSIALT ARBEID OG HOUSING FIRST Lars-Marius Ulfrstad Avdelingsdirektør Husbanken BOLIG OG SAMFUNNSDELTAKELSE Samfunnsstruktur Integrasjon, formel og sosial Kultur Trygghet Sosial

Detaljer

Gardermoen 30. oktober 2009. Viseadministrerende direktør Bård Øistensen

Gardermoen 30. oktober 2009. Viseadministrerende direktør Bård Øistensen Fra bank til velferd! Gardermoen 30. oktober 2009 Viseadministrerende direktør Bård Øistensen Norsk boligpolitikk i verdenstoppen! Har frambrakt boforhold som er av de beste i verden til en svært lav kostnad

Detaljer

Partnerskapsavtale mellom Bodø kommune og Husbanken for perioden 2011-2015

Partnerskapsavtale mellom Bodø kommune og Husbanken for perioden 2011-2015 Rådmannen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.01.2011 3135/2011 2011/579 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/1 Komite for helse og sosial 27.01.2011 11/2 Bystyret 17.02.2011 Partnerskapsavtale mellom

Detaljer

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Boligens plass i arealplanleggingen boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Husbanken skal blant annet jobbe for At kommunene har eierskap til sine boligpolitiske utfordringer Helhetlig boligpolitisk planlegging

Detaljer

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 - Innhold 1 Innledning... 3 2 Lovgivning og sentrale føringer... 3 OVERORDNET MÅL I NORSK BOLIGPOLITIKK ER: 3 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 3 STATEN V/KOMMUNAL-

Detaljer

Det er da de unge etablerer seg

Det er da de unge etablerer seg Høykonjunktur på boligmarkedet: Det er da de unge etablerer seg Når prisene er lavest på boligmarkedet, skulle man tro at de som skal etablere seg for første gang, ville se sin sjanse til en rimelig "inngangsbillett".

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2014 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/

Detaljer

Forholdet mellom det medisinske og det sosiale

Forholdet mellom det medisinske og det sosiale Per Koren Solvang Observert spenning i rehabiliteringsfeltet En studie av rehabilitering som konflikt Protest mot registrering som overgrep Organiserte funksjonshemmedes bruk av medisinsk og sosial diskurs

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli, fagdirektør Gardermoen 5. mai 2012 Boligutvalget Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere vanskeligstilte Et mer velfungerende

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen

Detaljer

Ungdom og demografi. Om endringer i demografisk atferd i overgangen fra ung til voksen. Trude Lappegård og Helge Brunborg

Ungdom og demografi. Om endringer i demografisk atferd i overgangen fra ung til voksen. Trude Lappegård og Helge Brunborg Ungdom og demografi Om endringer i demografisk atferd i overgangen fra ung til voksen Trude Lappegård og Helge Brunborg Ungdomstiden forlenges i begge retninger, og de demografiske begivenhetene som karakteriserer

Detaljer

OM BOLIGSOSIALT (SAM-)ARBEID «HOUSING FIRST» Lars-Marius Ulfrstad

OM BOLIGSOSIALT (SAM-)ARBEID «HOUSING FIRST» Lars-Marius Ulfrstad OM BOLIGSOSIALT (SAM-)ARBEID «HOUSING FIRST» Lars-Marius Ulfrstad TROR VI PÅ DET VI GJØR OG GJØR VI DET VI TROR PÅ? Er det mulig å løse komplekse problemer som fattigdom, kriminalitet, misbruk av rusmidler,

Detaljer

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene - Hva gir best effekt? Karin Lindgård assisterende direktør Husbanken, region øst 15. sep. 2009 1 Husbanken fra statsbank til forvaltningsorgan

Detaljer

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET En liten reise i Ringsakers boligverden Et dumt spørsmål En «God nyhet» Boligsosialt arbeid Tilvisningsavtaler

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

Strategisk plattform 2014

Strategisk plattform 2014 Strategisk plattform 2014 De politiske føringene fra Stortinget, regjeringen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet i statsbudsjett og tildelingsbrev gir rammene for Husbankens strategiske plattform.

Detaljer

HOUSING FIRST. Lars-Marius Ulfrstad Avd.dir. Husbanken

HOUSING FIRST. Lars-Marius Ulfrstad Avd.dir. Husbanken HOUSING FIRST Lars-Marius Ulfrstad Avd.dir. Husbanken BOLIGSITUASJONEN FOR PSYKISK SYKE SOM KOMPLEKST PROBLEM Problemets årsaker : Psykiatri Bolig Rus Nettverk Fattigdom Ressurser/ mestring Utløsende faktorer

Detaljer

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune

Detaljer

Evelyn Dyb, Ingar Brattbakk, Klaus Bergander og Janne Helgesen Løslatt og hjemløs Bolig og bostedsløshet etter fengselsopphold

Evelyn Dyb, Ingar Brattbakk, Klaus Bergander og Janne Helgesen Løslatt og hjemløs Bolig og bostedsløshet etter fengselsopphold 8 Sammendrag Evelyn Dyb, Ingar Brattbakk, Klaus Bergander og Janne Helgesen Løslatt og hjemløs Bolig og bostedsløshet etter fengselsopphold Prosjektet Bolig og bostedsløshet etter fengselsopphold er gjennomført

Detaljer

HVORFOR HOUSING FIRST? Lars-Marius Ulfrstad Husbanken

HVORFOR HOUSING FIRST? Lars-Marius Ulfrstad Husbanken HVORFOR HOUSING FIRST? Lars-Marius Ulfrstad Husbanken PROBLEMSTILLINGER Hva karakteriserer de problemene våre tjenester skal løse? Hvordan er dagens forvaltningssystem innrettet for å løse disse? Samarbeid:

Detaljer

OPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID. Førsteamanuensis Lena Lybæk, PhD. 03.10.2014 Lena Lybæk, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1

OPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID. Førsteamanuensis Lena Lybæk, PhD. 03.10.2014 Lena Lybæk, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 OPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID Førsteamanuensis Lena Lybæk, PhD 03.10.2014 Lena Lybæk, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 Hvem? Ungdom mellom 13 og 24 år som har bodd i Norge opp

Detaljer

På randen av bo. (Mette Mannsåker, Kommunal- og regionaldepartementet, Bustad- og bygningsavdelingen )

På randen av bo. (Mette Mannsåker, Kommunal- og regionaldepartementet, Bustad- og bygningsavdelingen ) På randen av bo (Mette Mannsåker,, Bustad- og bygningsavdelingen ) 1 Tema Bakgrunnsteppe På randen av å bo Kjerneinnsikter 2 Bostedsløshet i Norge Bostedsløshet er en posisjon/situasjon i forhold til boligmarkedet

Detaljer

Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012

Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012 Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012 Mabel Johansen Regiondirektør Husbanken Region vest Husbankens hovedsatsingsområder Fremskaffe boliger

Detaljer

Hvor langt strekker familiens ansvar seg?

Hvor langt strekker familiens ansvar seg? Hvor langt strekker familiens ansvar seg? Hvem skal ha hovedansvaret for å dekke sosiale behov som omsorg og økonomisk trygghet familien eller velferdsstaten? Folkemeningen om denne ansvarsdelingen varierer

Detaljer

Husrom uten hjerterom. Kan bolig motvirke marginaliseringsprosesser?

Husrom uten hjerterom. Kan bolig motvirke marginaliseringsprosesser? Husrom uten hjerterom Kan bolig motvirke marginaliseringsprosesser? Innhold Bakgrunn for prosjektet Sentrale begreper Metode Funn og analyse Våre råd til oppdragsgiver Spørsmål/diskusjon vedr. presentasjonen

Detaljer

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Den største mangelvaren på rusfeltet er operasjonalisering av brukermedvirkning

Detaljer

CURRICULUM VITAE 2015

CURRICULUM VITAE 2015 CURRICULUM VITAE 2015 Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR) Gaustadalleen 21, 0349 Oslo. Tlf: 22 95 88 00. Faks: 22 60 77 74 Navn: Kim Christian Astrup Fødselsdato: 25. juni 1972 Akademisk grad:

Detaljer

NSOs boligpolitiske dokument (2011)

NSOs boligpolitiske dokument (2011) Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no NSOs boligpolitiske dokument (2011) 20XX0000X NSOs boligpolitiske dokument (2011) Boligpolitisk dokument Dette

Detaljer

Den kommunale boligpolitikken

Den kommunale boligpolitikken Den kommunale boligpolitikken Et møte mellom private aktører, markedskrefter og sosialpolitiske forventninger Arne Holm Norsk institutt for by- og regionforskning 1. Se på endringene i kommunal boligpolitikk

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE 12. februar 2014 Agenda Gjennomgang av følgende områder: Utgangspunktet for arbeidet Noen fakta Utfordringer og tiltak Fremdrift Hva skal

Detaljer

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud Sosial- og helseavdelingen Kommunene i Aust-Agder Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/378 / FMAAKRK 28.05.2014. Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

Startlån - Tilpasning av retningslinjer

Startlån - Tilpasning av retningslinjer Boligkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 26.02.2013 13710/2013 2010/238 252 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/3 Eldrerådet 04.03.2013 Råd for funksjonshemmede 05.03.2013 Ruspolitisk råd 05.03.2013

Detaljer

Høringsuttalelse fra Gatejuristen - NOU 2011:15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden

Høringsuttalelse fra Gatejuristen - NOU 2011:15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden Gatejuristen Høringsuttalelse fra Gatejuristen - NOU 2011:15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden 1. Innledende bemerkninger Gatejuristen er et rettshjelpstiltak som yter fri rettshjelp

Detaljer

5. Perspektiver og modeller på det kommunale boligtilbudet og bostedsløshet

5. Perspektiver og modeller på det kommunale boligtilbudet og bostedsløshet 5. Perspektiver og modeller på det kommunale boligtilbudet og bostedsløshet Gjennom denne planprosessen har en sett at i det boligfaglige arbeidet trengs det også fokus på innhold. Boligfaglig forsknings-,

Detaljer

Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo

Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo 2 Foredrag Barn bolig, noe bakgrunn Boligfordeling i Norge

Detaljer

Bolig på ubestemt tid kommunes svar på boligutfordringene?

Bolig på ubestemt tid kommunes svar på boligutfordringene? Bolig på ubestemt tid kommunes svar på boligutfordringene? Foredrag på Rusfaglig forum Bergen 15. juni 2012 Evelyn Dyb Norsk institutt for by og regionforskning Bostedsløshet noen fakta En bostedsløs person

Detaljer

Innst. 362 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:50 S (2010 2011)

Innst. 362 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:50 S (2010 2011) Innst. 362 S (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Dokument 8:50 S (2010 2011) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Almennyttig utleie en fattigdomsfelle?

Almennyttig utleie en fattigdomsfelle? Almennyttig utleie en fattigdomsfelle? Thorbjørn Hansen Norges byggforskningsinstitutt 5.4.26 1 5.4.26 2 Selv om et flertall av leiere i aldersgruppen 3-59 år ønsker å bli eiere, er det ikke alle som mener

Detaljer

ACT som bo-oppfølgingsteam?

ACT som bo-oppfølgingsteam? ACT som bo-oppfølgingsteam? Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP) Sykehuset Innlandet Noen avklaringer Ambulante tjenester er arbeid utenfor kontoret,

Detaljer

Leie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november 2012. Innlegg på programkonferanse i Larvik

Leie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november 2012. Innlegg på programkonferanse i Larvik Leie til eie Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Stibolts gate Innlegg på programkonferanse i Larvik 15. november 2012 Boligløft for vanskeligstilte: Strakstiltak (1) 1. Utvide

Detaljer

Sosial ulikhet i by. Segregasjon. Segregasjon - hovedformer. Place poverty and people poverty (Smith 1978)

Sosial ulikhet i by. Segregasjon. Segregasjon - hovedformer. Place poverty and people poverty (Smith 1978) Sosiale ulikheter, hvordan forbygge og utjevne disse - med utgangspunkt i et byfokus? Folkehelsekonferansen Hedmark, Trysil, 21.jan 2013 Ingar Brattbakk, forsker Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi,

Detaljer

Stedstilhørighet og mobilitet -innvandreres bosetting i distriktskommuner-

Stedstilhørighet og mobilitet -innvandreres bosetting i distriktskommuner- Stedstilhørighet og mobilitet -innvandreres bosetting i distriktskommuner- Seniorforsker Guri Mette Vestby Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) guri-mette.vestby@nibr.no Bygdeforskningsdagen

Detaljer

Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015

Prosjektrapport Veien fram 2013-2015 Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015 Sak nr. 2012/7931 1 Innledning I Norge eier de fleste sin egen bolig. 80 % av husholdningene bor i eide borettslagsleiligheter, eierseksjonssameier eller eneboliger.

Detaljer

Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014. Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte

Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014. Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014 Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte Startlån 2014 Ramme: kr 20 mrd - grunnlån og startlån (ca 7 mrd til startlån) Tildeling/delutbetalinger

Detaljer

Litteratur merket *) er del av kompendiet AORG 103 og kan fås kjøpt på Studia

Litteratur merket *) er del av kompendiet AORG 103 og kan fås kjøpt på Studia AORG 103 Politikk og forvaltning Pensum Litteratur merket *) er del av kompendiet AORG 103 og kan fås kjøpt på Studia *Abbott, Andrew (1988): The system of professions. Chicago: University of Chicago Press.

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER Notat Til: Fra: Formannskapet Rådmannen Kopi: Ordfører Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER 1. SPØRSMÅL Marianne

Detaljer

Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014. Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte

Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014. Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014 Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte Startlån 2014 Ramme: kr 20 mrd. - grunnlån og startlån (ca 7 mrd til startlån) Tildeling/delutbetalinger

Detaljer

Hvorfor er boligmarkedsspørsmål viktige i rurale områder?

Hvorfor er boligmarkedsspørsmål viktige i rurale områder? Hvorfor er boligmarkedsspørsmål viktige i rurale områder? Seniorforsker Vigdis Nygaard, Norut Alta «Boende i landsbygder», seminar Stockholm, 7. juni 2012 Fordi de skiller seg fra sentrale områder! Hvorfor

Detaljer

BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN

BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN STIAN ARE OLSEN, SJEFSKONSULENT I RAMBØLL Plan 01 Kontekst 02 Formål med analysen 03 Metodisk gjennomføring 04 Analysetemaer 05 Hovedutfordringer

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Ikke bare si at det er et spill for det er noe

Ikke bare si at det er et spill for det er noe Ikke bare si at det er et spill for det er noe En Goffmaninspirert casestudie av sosial identitet og utfordrende atferd i et bofellesskap for utviklingshemmede Per-Christian Wandås Vernepleier med mastergrad

Detaljer

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Stibolts gate Presentasjon for Klepp kommune 6. mars 2013 Oppsummering: 1. Boligløft i 10 punkter vedtatt i 1. tertial i juni 2011 2. Boligsosial handlingsplan 2012-2014

Detaljer

Meld.St 17 (2012-2013)

Meld.St 17 (2012-2013) Meld.St 17 (2012-2013) Byggje-bu-leve Ein bustadpolitikk for den einskilde, samfunnet og framtidige generasjonar FFOs MERKNADER TIL STORTINGETS KOMMUNAL- OG FORVALTNINGSKOMITÉ avgitt 30. april 2013 30.04.13

Detaljer

Formålet med utredningen:

Formålet med utredningen: Samfunnsøkonomiske konsekvenser av marginalisering blant ungdom Seminar om forebygging for politiforebyggere og SLT-kooridinatorer Ingeborg Rasmussen, Vista Analyse Quality Værnes Airport Hotell i Stjørdal,

Detaljer

Representantforslag. S (2015 2016)

Representantforslag. S (2015 2016) Representantforslag. S (2015 2016) fra stortingsrepresentanten(e) Helga Pedersen, Eirin Sund, Stein Erik Lauvås, Torstein Tvedt Solberg og Stine Renate Håheim Dokument 8: S (2015 2016) Representantforslag

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Hamarøy 17.09.2009 25. sep. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

Min bakgrunn. Minoritetsfamilier med funksjonshemmete barn

Min bakgrunn. Minoritetsfamilier med funksjonshemmete barn Minoritetsfamilier med funksjonshemmete barn Fagkurs på Frambu 19. mai 2009 Førsteamanuensis Berit Berg, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU berit.berg@svt.ntnu.no Min bakgrunn Sosionom

Detaljer

Bolig for velferd Behov for helhetlig perspektiv i boligpolitikken

Bolig for velferd Behov for helhetlig perspektiv i boligpolitikken Bolig for velferd Behov for helhetlig perspektiv i boligpolitikken Boligens betydning i samfunnsutvikling og velferdspolitikk Tromsø 11.11.15., Inger Lise Skog Hansen Boligpolitikken formet det norske

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

På vei til ett arbeidsrettet NAV

På vei til ett arbeidsrettet NAV Nasjonal konferanse, Bergen 20.april 2015 På vei til ett arbeidsrettet NAV -Bolig i et arbeidsperspektiv Yngvar Åsholt Kunnskapsdirektør Yrkesdeltakelsen i Norge 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000

Detaljer

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) «Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion

Detaljer

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Kommunalt utgangspunkt Vi erkjenner at dagens velferdstjenester til barn

Detaljer

ER DET MULIG OG ØNSKELIG Å AVSKAFFE FATTIGDOM I NORGE? Christer Hyggen

ER DET MULIG OG ØNSKELIG Å AVSKAFFE FATTIGDOM I NORGE? Christer Hyggen ER DET MULIG OG ØNSKELIG Å AVSKAFFE FATTIGDOM I NORGE? Christer Hyggen Hva er fattigdom? Fattigdom Indirekte mål på fattigdom Direkte mål på fattigdom Absolutt tilnærming Minimumsbudsjett basert på inntekt

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst. Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet

Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst. Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet Alle skal bo godt og trygt 1. Innledning I tillegg til foranalysen og øvrig kunnskapsgrunnlag, er det

Detaljer

Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende

Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende Aleneboendes levekår Boforhold Arne S. Andersen 2. Boforhold Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende Færre yngre aleneboende er selveiere, flere av de eldre. Bare de yngste bor trangt, mange eldre

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram Oslo kommune - foranalyse Bydel Alna, Bydel Bjerke, Bydel Grorud, Bydel Stovner

Boligsosialt utviklingsprogram Oslo kommune - foranalyse Bydel Alna, Bydel Bjerke, Bydel Grorud, Bydel Stovner Boligsosialt utviklingsprogram Oslo kommune - foranalyse Bydel Alna, Bydel Bjerke, Bydel Grorud, Bydel Stovner Evelyn Dyb, Camilla Lied, Helge Renå Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR) Konferanse

Detaljer

Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2013 nr. 5

Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2013 nr. 5 Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2013 nr. 5 Utdanningstilbud for kommunale boligforvaltere Fred Johansen Høgskolen i Gjøvik 2013 ISSN: 1890-520X ISBN: 978-82-93269-30-4 2 Forord Med bakgrunn i Høgskolen

Detaljer

Virkemidler i boligpolitikken

Virkemidler i boligpolitikken Virkemidler i boligpolitikken Hvordan møte en endret befolkningssammensetning i fremtiden? Svein Hoelseth, sjefarkitekt Husbanken Husbanken er regjeringens viktigste redskap for å oppnå politiske målsettinger

Detaljer

07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no

07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no www.larvik.kommune.no 07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no 1 www.larvik.kommune.no 07.12.2015 2 BOLIGPLANLEGGING Politikkutforming for innbyggergrupper Larvik kommune legger følgende verdigrunnlag

Detaljer

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 9. Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 Realisering Pri. Kap. Tiltak Ansvarlig 2013 2014 2015 2016 2017 2018 4.6 1 Det utarbeides en elektronisk boligoversikt som er Eiendom oppdatert

Detaljer

Mer velferd for pengene. Bård Øistensen Administrerende direktør

Mer velferd for pengene. Bård Øistensen Administrerende direktør Mer velferd for pengene Bård Øistensen Administrerende direktør Glansbilde av velferdsnorge 2 Norsk boligpolitikk i verdenstoppen Frambrakt boforhold som er av de beste i verden til svært lav kostnad Unikt

Detaljer

Bolig for velferd (2014 2020)

Bolig for velferd (2014 2020) Bolig for velferd (2014 2020) En samlet velfersstatlig strategi Et oppdrag om å samle og målrette den offentlige innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet 5 departementer står bak strategien:

Detaljer