Fylkesveg 210 Eidemsgate i Kongsvinger

Transkript

1 Rambøll Norge AS Februar 2011 Kongsvinger kommune og Statens vegvesen Fylkesveg 210 Eidemsgate i Kongsvinger Reguleringsplan med konsekvensvurdering

2 Rambøll Norge AS

3 Fylkesveg 210 Eidemsgate Reguleringsplan med konsekvensvurdering Forslag til planbeskrivelse Oppdragsnr.: A K922 Oppdragsgiver: Kongsvinger kommune / Statens vegvesen Oppdragsgivers repr.: Ivar Brenna / Christian Hofstad Oppdragsleder Rambøll: Tor Christensen Medarbeidere: Anders W. Ulfsnes, Trond Rybakken, Hanne Marum, Ørjan Hallonen, Iver Reistad, Kari Bentdal. Rev Dato Utarb. TCHLIL TCHLIL Kontroll TCHLIL TCHLIL Godkjent TCHLIL TCHLIL Antall sider: Rapport Vedlegg Rambøll Norge AS Løkkegata 9 N-2615 LILLEHAMMER

4

5 Forord Ny Rv. 210 var en del av hovedvegsystemet som ble planlagt på slutten av åttitallet. For ikke å forsinke planprosessen for ny Rv. 2 gjennom byen ytterligere ble den imidlertid ikke vedtatt. Traseen for fremtidig Rv. 210 ble første gang vedtatt i Kommunedelplan for sentrum nord som ble vedtatt i mai Dette er ført videre i kommunedelplan for sentrum og i kommuneplanen Oppstart av regulering ble varslet/kunngjort i mars Etter at merknader var kommet inn ble reguleringsarbeid satt i gang og ført fram til foreløpig teknisk detaljplan med prosjektering av veg, beregning av støy etc. Som et ledd i kommuneplanprosessen ble det imidlertid behov for å stoppe noe opp for på nytt å vurdere framtidig hovedvegsystem i og gjennom byen. Dette var blant annet med bakgrunn i det lokale engasjementet som ble skapt av blant annet en nedsatt aksjonsgruppe. Denne prosessen konkluderte med at etablering av Eidemsgate er et viktig grep i utvikling av det lokale vegnettet i byen, og en forutsetning for opprusting av Brugata, Storgata og Glommengata. Traseen ble derfor opprettholdt i kommuneplanen, som ble vedtatt 1. oktober På grunnlag av dette har Kongsvinger kommune og Statens vegvesen besluttet å gå videre med reguleringsplan for fv. 210 Eidemsgate. Det foreslås noen prinsippendringer ift tidligere detaljplan med sikte på å redusere terrenginngrep og arealbruk ved en tilpasning av den nye vegen i retning av Vegnormalenes kriterier for bygater, samt vurdering av redusert fartsnivå til 30 eller 40 km/t. Intensjonen er å utvikle Eidemsgate med hovedprinsipper som en bygate, som likevel hensyntar utfordringer ift stigningsforhold og andre hensyn tilpasset områdets karakter. Oppstart av regulering ble varslet på nytt fra Samtidig ble planprogram i henhold til plan- og bygningslovens 4-1 sendt til høring. Planprogrammet er senere fastsatt av Kongsvinger kommune iht. Pbl 4-1 i DPL-sak nr 296/10 den og ligger til grunn for arbeidet med denne reguleringsplanen. Kontaktperson hos Rambøll Norge AS er Tor Christensen Telefon: , e-post: tor.christensen@ramboll.no Adresse: Rambøll Norge AS Løkkegt Lillehammer Kontaktperson hos Kongsvinger kommune er Torfinn Smines Telefon: , e-post: torfinn.smines@kongsvinger.kommune.no Adresse: Kongsvinger kommune v/ Torfinn Smines 2226 Kongsvinger Februar 2011 Rambøll Norge as Tor Christensen Side 5

6 Side 6

7 Innhold 1. Planprosess og plantype Planprosess Detaljreguleringsplan Målet med planarbeidet Rammer og premisser for planarbeidet Lovverk, Overordna planer og eksisterende reguleringsplaner Planområdet Alternative løsninger alternativet Forprosjekt til kommunedelplan Reguleringsplan for riksveg 2 kryss med Eidemsgate Studier / vurderinger ifbm rullering av kommunedelplan Teknisk detaljplan som grunnlag for reguleringsplan Gjennomgang før ny behandling av kommunedelplan Vurderinger ved ny planoppstart i Beskrivelse av arealbruken i planen Områder som tidligere er regulert, der reguleringen eller arealbruken skal opprettholdes som før Arealer for næringsbebyggelse Arealer for boligbebyggelse Veg og trafikkarealer Hovedvegene Parkering Gang og sykkelforbindelser -sykkelparkering Parkarealer Midlertidig bruk av arealer Side 7

8 4.7 Vann og avløpsledninger Konsekvenser av planen Miljøforhold og naturressurser Befolkningens helse og tilgjengelighet til uteområder, bygninger, tjenester Dyre- og planteliv Vann, luft og klima Materielle verdier Kulturminner og kulturmiljøer Estetikk Beredskap og ulykkesrisiko Veg, transport og trafikkforhold Informasjon og samarbeid Vedlegg Side 8

9 1. Planprosess og plantype 1.1 Planprosess Figuren under viser planprosessens hovedpunkter. Oppstartmøte med kommunen Forhåndskonferanse med kommunen for å fastlegge foreløpige rammer Utarbeide planprogram Utarbeide planprogram for arbeidet. Offentlig ettersyn av planprogram/varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid Annonsere oppstart, sende varsel om oppstart og planprogrammet til offentlige myndigheter, grunneiere og andre berørte. Fastsettelse av planprogram Planprogrammet med eventuelle justeringer etter offentlig ettersyn sendes kommunen og vedtas. Utarbeide reguleringsplan med beskrivelse av konsekvenser Utarbeidelse av plankart, bestemmelser og beskrivelse inkl. konsekvensvurderinger. Samarbeid mellom kommunen og Statens vegvesen Første gangs behandling av reguleringsplan Plan med bestemmelser og beskrivelse/konsekvensvurdering oversendes kommunen til behandling. Kommunen vedtar at planen skal legges ut til offentlig ettersyn Offentlig ettersyn av reguleringsplan Planen med bestemmelser og beskrivelse sendes off. myndigheter og legges ut til offentlig ettersyn av kommunen. Andre gangs behandling og vedtak av reguleringsplan Justert plan med bestemmelser og beskrivelse 2. gangsbehandles i planutvalget og vedtas i kommunestyret. Figur 1 Hovedpunkter i planprosessen I planarbeidet er det innhentet tilgjengelig informasjon fra kommunen, Statens vegvesen, grunneiere, kabelnetteiere, utbygger av fjenvarmeanlegg og andre. Videre er det gjennomført egne trafikkberegninger/-vurderinger, støyberegninger og egne faglige vurderinger som er grunnlag for de konsekvensvurderinger som er beskrevet i denne rapporten. Planen er utarbeidet i et tett samarbeid mellom Kongsvinger kommune og Statens vegvesen Side 9

10 Underveis i arbeidet har det vært kontakt med naboer og andre som berøres av planen. Det har vært avholdt informasjonsmøte og befaring med naboene. 1.2 Detaljreguleringsplan Området som skal reguleres utgjør en del av Kongsvinger sentrum, og omhandler viktige trafikkarealer, fellesarealer, samt offentlig og privat bebyggelse. Reguleringsplanen fremmes av Kongsvinger kommune i samarbeid med Statens vegvesen og behandles som en detaljreguleringsplan som gir direkte hjemmel for utbygging av tiltaket etter at planen er godkjent. Side 10

11 2. Målet med planarbeidet Formålet med reguleringsplanen er å tilrettelegge for omlegging av fv. 210 utenom sentrumsområdet omkring Storgata med tilliggende kvartaler. Dette vil bidra til å: Styrke Kongsvinger sentrum miljømessig og ift handels- og kulturaktiviteter. Redusere behovet for biltrafikk i bykjernen. Intensjonen er å utvikle Eidemsgate mer med prinsippene til ei bygate enn som landeveg. Det skal være bli ei gate som skal tåle mer trafikk, men som skal gis en bygatemessig utforming med fortau, beplantning og lavt fartsnivå. Samtidig skal det tas hensyn til omkringliggende bebyggelse med eneboliger, parkmessige områder mv, samt terrengmessige utfordringer med til dels store høydeforskjeller. Planarbeidet har som mål å avklare arealbruken i detalj inkludert areal til støytiltak og parkmessige områder, samt beskrive hvilke konsekvenser tiltaket vil medføre og eventuelt avbøtende tiltak for å dempe negative konsekvenser. Planarbeidet tar utgangspunkt i overordnede planer og prosesser som nevnt i kapittel 3.1 nedenfor. Side 11

12 3. Rammer og premisser for planarbeidet. 3.1 Lovverk, Overordna planer og eksisterende reguleringsplaner Kommunedelplan for Sentrum Nord Kommunedelplanen for sentrum Nord ble vedtatt Planen omfatter de sentrumsnære områdene på nordsiden av Glomma. En av hovedproblemstillingene i denne planen var framtidig trase for Rv Kommunedelplan for Kongsvinger sentrum. Kommunedelplanen for sentrum (sentrumsplanen) ble vedtatt i kommunestyret Planen omfatter de sentrumsnære områdene på begge sider av Glomma. Til planen ble det utarbeidet en planbeskrivelse som belyser og begrunner de vurderinger som ligger til grunn for plankart med bestemmelser. Sentrale tema i planen er trafikk og gatebruk, byrom og grønnstruktur, estetikk, bebyggelsen i sentrum og kulturminner. Vedr strategien for utvikling av vegsystemet var bl.a følgende beskrevet: Side 12

13 Kommuneplan for Kongsvinger Gjeldende kommuneplan for Kongsvinger ble vedtatt av kommunestyret 1. oktober Sammen med arealdelen vedtok kommunestyret oversiktskart for hele kommunen, samt egne plankart for byen og tettstedene med mer, bl.a. eget plankart for Kongsvinger by. Tidligere reguleringsplaner, Følgende reguleringsplaner og bebyggelsesplaner vil enten grense inntil eller delvis bli endret som følge av ny regulering: Sykehusområdet - Kongsvinger, vedtatt 2003 Rv. 2 Rundkjøringa Brugata Eidemsgate, vedtatt 2001 Sentrum videregående skole, vedtatt 2005 Markensplassen, vedtatt 2009 Storgt-Parkveien Tommelstadsgate, vedtatt 1986 Tommelstadsgate vest, vedtatt 2001 Side 13

14 3.2 Planområdet Kartskissen under viser det aktuelle området som inngår i reguleringsplanen. Plangrensene kan bli justert som en følge av det videre planarbeidet. Figur 2 Varslet planavgrensing Side 14

15 3.3 Alternative løsninger Gjennom intern prosess over lengre tid har Statens vegvesen og Kongsvinger kommune vurdert en rekke mulige løsninger for etableringen av den nye vegen. Det er fra 1990-tallet og fram til og med kommuneplanarbeidet i 2009 utarbeidet en rekke skisseplaner / forprosjekt fra Statens vegvesen, samt diverse studier og forprosjekter fra Kongsvinger kommune og private. De tidligere vurderte alternativer er beskrevet og illustrert i det følgende alternativet Som sammenligningsgrunnlag benyttes en situasjon uten bygging av ny rv. 210, dvs at trafikken går på dagens vegnett uten spesielle reguleringer ift dagens situasjon. For alle relevante tema benyttes dette som referansegrunnlag som konsekvensene skal måles opp mot Forprosjekt til kommunedelplan 1999 Hovedprinsippet for de løsninger som nå planlegges ble lagt i forbindelse med arbeidet med tidligere kommunedelplan for sentrum nord, samt i forbindelse med kommunedelplan for rv 2 i Som del av grunnlaget for dette ble det utarbeidet et forprosjekt med teknisk plan for utbygging av rv Dette viste ny rundkjøring i krysset mellom Eidems gate og rv.2 og videre føring av rv. 210 opp Eidemsgate og fram til Storgata. (Kommunedelplan for sentrum nord ble godkjent av kommunestyret den ) Reguleringsplan for riksveg 2 kryss med Eidemsgate Basert på ovennevnte prosess og kommunedelplan ble det utarbeidet reguleringsplan for rundkjøring i krysset rv. 2 / Eidemsgate. Denne ble godkjent i 2001 og er rundkjøringen inkludert en del av Eidems gate ble bygd ferdig i I sammenheng med det prosjektet som nå reguleres vil også ferdigstillelse av Eidems gate helt opp til Parkvegen i tråd med denne reguleringsplanen inngå. Side 15

16 Studier / vurderinger ifbm rullering av kommunedelplan 2007 I forbindelse med arbeidet med kommunedelplan / sentrumsplanen ble det i regi av Kongsvinger kommune gjennomført mulighetsstudier bl.a. for bruken av området omkring Eiler Baanruds veg / Eidems gate / Storgata. I denne forbindelse var bl.a følgende beskrevet: (Utdrag fra sentrumsplanen): Side 16

17 Side 17

18 Teknisk detaljplan som grunnlag for reguleringsplan Basert på ovennevnte løsninger og ny kommunedelplan for Kongsvinger sentrum vedtatt 2007 satte Kongsvinger kommune og Statens vegvesen i gang et videre planarbeid med sikte på reguleringsplan for videreføringen av rv. 210 fra sykehuset. Planarbeidet tok utgangspunkt i tidligere grunnlagsmateriale. Det ble foretatt en detaljplanlegging av 2 alternativer. Hovedforskjellen mellom alternativene lå i utformingen av krysset mellom ny rv. 210 og Storgata. Det ene alternativet besto i å utforme krysset med rundkjøring, det andre med T-kryss. En hovedproblemstilling ift dette var høydeforskjellene i området. Høydeforskjellen fra dagens Eidemsgate og opp til eksisterende gateløp i øvre del av Storgata er stor. Dette krever at ny Eidems gate må heves en del ift dagens trasé (Tommelstads gate). Dette gir igjen en betydelig høydeforskjell for ny kryssarm ned mot nedre del av Storgata. Ved løsningen med rundkjøring kreves større utflating av vegene i kryssområdet enn ved T-kryss. På grunn av dette ville fallet fra ny rv. 210 og ned til Storgata/ krysset med Markensvegen bli for stort ved bruk av rundkjøring. Dette kunne vanskelig avhjelpes på annen måte enn å flytte kryss/rundkjøring lenger vestover, dvs nedover mot sykehuset, noe som ble ansett som svært uheldig ift eksisterende boligbebyggelse sør/vest for kryssområdet. Etter en samlet vurdering av dette ble det konkludert med at videre planlegging måtte baseres på løsningen med T-kryss. Forkastet alternativ med rundkjøring. Side 18

19 Gjennomgang før ny behandling av kommunedelplan 2009 En lokal aksjonsgruppe, Aksjon Midtbyen nei til rv. 210 i Kongsvinger sentrum ble etablert og avholdt våren 2008 et folkemøte om saken. Møtet ble avsluttet med at ordføreren signaliserte en ny vurdering av hovedprisnippet for vegnettet i byområdet med omland sammen med Statens vegvesen. Etter dette ble det gjennomført en ny prosess ledet av Frode Bakken i Statens vegvesen.. Det ble bl.a foretatt en gjennomgang av vegprosjektet gjennom Eidemsgate. Her deltok representanter for kommunen og ressursavdelingen ved Statens vegvesen. Det ble gjennom dette anbefalt å beholde hovedtrekkene i planlagt gatesystem. For Eidems gate / rv. 210 sin del ble det anbefalt å vurdere noen prinsippendringer ift tidligere detaljplaner. Aksjon Midtbyens hovedinnspill gikk ut på at vegen ikke burde bygges med vist trasé, men gruppa hadde også innspill til det foreliggende planforslaget. Disse innspillene gikk bl.a. ut på at planen beslagla for mye areal, krav om at kjørefarten måtte reduseres, tiltak for gående og beboere i nærområdet mv, selv om hovedinnspillet fra gruppa. Det ble tatt utgangspunkt dette. I tråd med Aksjonsgruppas innspill ble det i hovedtrekk anbefalt å redusere terrenginngrep og arealbruk ved en tilpasning av den nye vegen i retning av Vegnormalenes kriterier for bygater, samt vurdering av redusert fartsnivå til 40 km/t. Skisseplan fra alternativ-vurdering (Statens vegvesen 2009) Det er videre gjennomført en konseptstudie for Rådhuskvartalet som omfatter nytt regionalt kulturhus, rådhus og hotell, samt igangsatt en konseptstudie mht forbindelsen mellom byen og området Kongsvinger festning. Utforming av Storgata med redusert gjennomgangstrafikk spiller en sentral rolle i forbindelse med dette. Parallelt med dette ble også kommuneplanen behandlet på ny med høring i 2009 og vedtak i kommunestyret Side 19

20 Vurderinger ved ny planoppstart i 2010 Ved gjenopptakelsen av den videre planleggingen mot ny reguleringsplan varslet på nytt i 2010 ble det innledningsvis foretatt en vurdering av vegutformingen. Utgangspunktet for dette var anbefalingene som ble gitt ved prosjektgjennomgangen ifbm kommunedelplanen i 2009, blant annet basert på innspillene fra Aksjon Midtbyen. Det ble foretatt detaljvurderinger for å forsøke å gjøre slike tilpasninger og prinsippendringer som var anbefalt vurdert. Vurderingene ble basert på nye trafikktall, antatt fartsgrense og nye vegnormaler. Det ble lagt særskilt vekt på forholdet til omgivelsene. Vurderingene ble oppsummert i et notat fra Rambøll Norge AS av og behandlet i møter med Statens vegvesen og Kongsvinger kommune Det ble i hovedtrekk konkludert med: Å ta utgangspunkt i normalenes krav til Gateutforming, i stedet for Vegutforming, men gjøre tilpasninger ift noen spesielle forhold, særlig på nedre del av parsellen (Parkvegen Storgata). Legge fartsgrense 40km/t til grunn for utformingen og støyberegninger. Minste kjørebanebredde ut fra aktuell vegnormal legges til grunn (6,5m mellom kantstein). Vurdere fortau og sidearealer ut fra minst mulig bruk av areal. Etter dette ble det bestemt å prosjektere veganlegget ut fra ovennevnte og med utgangspunkt i et profil med bredde 11,5 meter. Typisk snitt på strekningen Parkvegen kryss Storgata. (Rambøll, Kari Bentdal) Det ble senere i prosessen bestemt at sidearealet til høyre innsnevres med 0,5 meter, til fordel for bredden på fortauet på motsatt side. Side 20

21 4. Beskrivelse av arealbruken i planen Plankartet 4.1 Områder som tidligere er regulert, der reguleringen eller arealbruken skal opprettholdes som før Følgende reguleringsplaner og bebyggelsesplaner ligger enten inntil eller er delvis berørt av ny regulering: Sykehusområdet - Kongsvinger, vedtatt 2003 Rv. 2 Rundkjøringa Brugata Eidemsgate, vedtatt 2001 Sentrum videregående skole, vedtatt 2005 Markensplassen, vedtatt 2009 Storgt-Parkveien Tommelstadsgate, vedtatt 1986 Tommelstadsgate vest, vedtatt 2001 For disse planene er det i hovedtrekk ikke endringer ut over at deler av planområdene som grenser ut mot ny plan foreslås omregulert til vegformål eller midlertidige anleggsområder som skal tilbakeføres til aktuell bruk. Dette gjelder spesielt for planen Tommelstads gate vest der ny plan gir noe inngrep på eiendommene mot Eidems gate som er regulert til Bolig og kombinert Bolig/Almennyttig/Kontor. For øvrig blir planen Markensplassen indirekte berørt ved at adkomstforholdene endres på grunn av at Forbindelsen mellom Tråstadvegen og Storgata blir brutt, samt at hovedadkomsten til området på sikt vil kunne bli fra ny fv. 210 Eidemsgate via det innregulerte T-krysset. Side 21

22 4.2 Arealer for næringsbebyggelse Området mellom ny fv.210, kryssarmen ned mot Storgata, Tråstadvegen og eksisterende del av Storgata reguleres til næringsbebyggelse. 4.3 Arealer for boligbebyggelse Dagens boligbebyggelse omkring veganlegget beholdes i størst mulig grad. Innenfor planen er det innregulert boligformål på eksisterende tomter nordvest for Eidemsgate på de første 100 meter på venstre side sett fra Parkvegen. Boligtomten nærmest Parkvegen reguleres midlertidig som anleggsområde (riggområde for eksempel til parkering av maskiner, oppholdsrom, kontorarealer etc for entreprenør/kommunen/statens vegvesen). Området skal tilbakeføres til boligformål etter at veganlegget er ferdig. Øvrige boliger i nærheten av anlegget ligger utenfor reguleringsplangrensene. Disse er likevel berørt av gjennomføringen ved at de vil få endrede adkomstforhold og endringer ift vegtrafikkstøy og tiltak mot dette. 4.4 Veg og trafikkarealer Reguleringsplanen omfatter viktige trafikkområder i form av ny fv. 210 og omlegging av Storgata, samtidig som dagens Storgate fra Tråstadvegen opp til Eiler Baanruds veg blir omregulert til gangvegareal. Det er lagt vekt på å opprettholde framkommeligheten i området og å ivareta gode forhold for myke trafikanter Hovedvegene For biltrafikken vil tiltaket gi bedre trafikkflyt og bedre trafikksikkerhet enn i dagens situasjon, spesielt i form av at stigningsforholdene bedres. Kjøreavstand og derved kjøretid kan påregnes å bli redusert for et flertall av trafikantene. Av samme årsaker vil busstrafikken få bedrede forhold. Det er ikke innregulert egne busslommer på aktuell strekning da behovet for dette anses å være dekket utenom aktuelt planområde Parkering Det er ikke innregulert særskilte områder til parkeringsformål i planen. Parkering i området skal skje inne på det enkelte byggeområde (boliger, næring og kombinerte formål). For området sør for Eidemsgate mellom Parkvegen og Tommelstads gate er det innregulert eget område for parkering i planen Tommelstadsgate Vest Gang og sykkelforbindelser -sykkelparkering Reguleringsplanen legger til grunn at hovedmønsteret for gang- og sykkeltrafikken skal opprettholdes og styrkes. Side 22

23 De eksisterende nord/sørgående gangrutene mellom sentrum og boligområdene nordafor opprettholdes gjennom de innregulerte gangarealer, samt de arealene som er satt av til turveger gjennom parkområdet mellom Tommelstads gate og Winsnesgate både vest og øst for fengselet (se nærmere om parkområder nedenfor). Langs de nye vegene er det innregulert fortau på venstre side langs ny fv. 210 fra Parkvegen til Tommelstads gate, mens det for å spare inngrep på eiendommene på høyre side er valgt kun å sette av en minimumsavstand til annet vegareal på 2 meter fra vegkant til støyskjerm. Fra Tommelstads gate og videre til parsellslutt er det innregulert gangarealer på begge sider av vegene. Det er lagt opp til noe varierende bruk av fortau og separate gangveger, tilpasset de eksisterende forhold. Bl.a. er den gjenværende del av Tommelstadsgate nedenfor Eiler Baanruds veg foreslått benyttet til gangareal. Det samme gjelder for dagens Storgate fra Tråstadvegen opp til Eiler Baanruds veg. I tilknytning til planen blir Tråstadvegen stengt, men det opprettholdes en gangforbindelse fram til de planlagte øvrige gangarealer. 4.5 Parkarealer Reguleringsplanen legger opp til at det eksisterende parkmessige området mellom Eidemsgate / Tommestadsgate på nedsiden og Kongsvinger fengsel / Eiler Baanruds veg på oversiden skal beholdes. Området er regulert til formålet Grønnstruktur Park. Gjennom området er det avsatt areal til opprettholdelse av to gangruter med formålet Grønnstruktur Turveg. Side 23

24 4.6 Midlertidig bruk av arealer For å få gjennomført byggingen av anlegget er det nødvendig å legge beslag på noen områder i byggeperioden, som senere skal tilbakeføres til dagens bruk. Disse er vist i reguleringsplanen som Bestemmelsesområde for Anleggs- og riggområde. Dette framkommer som en skravur over de permanente formålene som områdene skal tilbakeføres til etter at veganlegget er ferdig. Dette gjelder for områdene: I nordvestre hjørne i krysset Eidemsgate / Parkvegen. Dette er tenkt benyttet til riggområde, eksempelvis kontor- og hvilebrakker, parkering av maskiner og lagring av byggematerialer. På begge sider av ny fv. 210 mellom Parkvegen og Tommelstads gate. Dette er striper av eksisterende boligtomter som vil måtte bli berørt av veganlegget. Området på høyre side av ny veg blir liggende bak ny støyskjerm og vil bli tilbakeført til boligformål. Området på venstre side blir også tilbakeført til boligformål, men foreslås båndlagt til snøopplag. 4.7 Vann og avløpsledninger Veganlegget vil komme konflikt med eksisterende vann- og avløpstraséer på følgende steder: 1. I nedre del av Eidems gate ovenfor Parkvegen (vannledning og avløp/overvann) 2. Ved kryssingen av Tommelstads gate (vann, overvann, spillvann) 3. På nedre del av ny kryssarm til Storgata (vann, overvann, spillvann) 4. I eksisterende veg i Storgata mellom Tråstadvegen og Eiler Baanruds veg (vann). 5. Ved tilknytning til eksisterende gate ved Eiler Baanruds veg. (vann, overvann, spillvann) Utsnitt av tegning GHI01 med ledningskart (GIVAS). Side 24

25 Anleggene vil bli lagt om og tilpasset i nødvendig grad i forbindelse med veganlegget. I hovedtrekk antas det at vil det bli aktuelt med følgende tiltak, kfr nummereringen over: 1. Nye ledninger 2. Alt. 1: Beholde dagens ledninger, justere høyden på eksisterende kumgruppe (noe heving). Alt 2: Omlegging ca 30m i Tommelstads gate nedenfor ny veg, ny kumgruppe i ny veg, omlegging/tilknytning ca 50-70m i Tommelstads gate ovenfor ny veg. (Vurderes nærmere i byggeplanfasen etter at reg.plan er vedtatt) 3. Nye ledninger på de 50 øverste meterne, beholde eksisterende nedenfor, justere høyden på eksisterende kumgruppe. 4. Beholde eksisterende ledning, evt omlegging ses i sammenheng med utbygging av regulert byggeområde mellom vegene. 5. Tilpasse høyder på kumgruppe ift ny veg. I tillegg vil overvann fra nytt veganlegg bli ført til de eksisterende overvannsledningene i området via nye kummer og sluk i tilknytning til veganlegget. Dette vil bli prosjektert i detalj i byggeplanfasen etter at reg.plan er vedtatt Side 25

26 5. Konsekvenser av planen Utredningen av konsekvenser er utført i henhold til planprogrammet som ble fastsatt av Kongsvinger kommune (DPL 296/10). Utredningen er videre utført i tråd med Forskrift om konsekvensutredning 1 men tilpasset og supplert noe i forhold til de aktuelle problemstillingene i området. 5.1 Miljøforhold og naturressurser Naturressurser Utbygging av ny veg vil i svært liten grad berøre naturområder eller naturressurser og er i tråd med planprogrammet ikke nærmere vurdert. Vegtrafikkstøy Støyforhold behandles i henhold til Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Problemstilingene knyttet til miljøforhold i denne planen vil i stor grad være knyttet til forandringer i støyforholdene i området som følge av endret og økt biltrafikk, samt endrede refleksjonsforhold som følge av nye bygninger. Retningslinjene anbefaler at det bør beregnes støy og kartfestes en inndeling i to støysoner: Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås Gul sone er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Kriterier for soneinndeling er gitt i tabellen under. Gul sone er en vurderingssone hvor kommunene bør vise varsomhet med å tillate etablering av nye boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Rød sone angir et område som på grunn av det høye støynivået er lite egnet til støyfølsomme bruksformål. Vanligvis vil det ikke være nødvendig med tiltak i forhold til støy for eksempel i forhold til eksisterende boliger i gul sone. I rød sone bør kommunen derfor ikke tillate etablering av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Vanligvis vil det være ønskelig å forsøke å etablere skjermede uteområder i eksisterende boligområder innefor rød sone. Det er derfor foretatt støyberegninger for bebyggelsen innenfor planområdet, og for den tilstøtende bebyggelsen som kan få endrede støyforhold som direkte følge av utbyggingen i planen. 1 FOR nr 276: Forskrift om konsekvensutredninger, Miljøverndepartementet Side 26

27 Støyberegningen er gjort med utgangspunkt i registrert trafikk i dagens situasjon og beregnet trafikkprognose for situasjonen etter at ny fv. 210 i Eidems gate og rv. 2 Skarnes Kongsvinger er bygd (COWI AS, 3.juni 2009). Den mer detaljerte trafikkfordelingen innen planområdet er i tillegg vurdert nærmere og framskrevet til 2035 (20 år etter åpning) av Rambøll Norge AS (kfr kap 5.9). Det er utarbeidet støysonekart som viser hvilke områder som faller inn under henholdsvis gul og rød sone. Utsnitt av disse er vist som illustrasjon i figurene på neste side. Originaltegningene i full størrelse er tilgjengelige som vedlegg til planen (støysonekart). Det er også utarbeidet et tredje støysonekart som viser hvordan situasjonen ville vært uten de støytiltak som er lagt inn i planen, dette for å dokumentere den virkning som disse tiltakene gir. Det finnes også detaljkart som viser støynivået ved fasade for den enkelte bygning. Fasadestøyen er også angitt i tabell nedenfor. Som figurene illustrerer vil endringen i støysituasjonen for området i hovedtrekk bety en økt støybelastning i områdene langs den delen av Eidems gate som ligger vest for nytt kryss med Storgata, mens bebyggelse i Storgata i hovedtrekk får redusert støybelastning. Side 27

28 Figur 3 Støysoner basert på beregnet trafikk i 2035, med dagens vegsystem. (Utsnitt av tegning X01) Figur 4 Støysoner basert på beregnet trafikk i 2025, med planlagt utbygging inkludert støytiltak som omfattes av planen. (Utsnitt av tegning X03) Side 28

29 Planlagte tiltak mot støy, som inngår i reguleringsplanen Langsgående skjermer, områdeskjermer: Ved utarbeidelsen av reguleringsplanen er støytiltak vurdert og lagt inn i planen etter særskilt vurdering. Det er først gjennomført en beregning av vegtrafikkstøy fra nytt veganlegg uten tiltak. På grunnlag av resultatene fra dette er det deretter lagt inn utkast til tiltak og gjennomført nye beregninger. Tiltak er så justert etter beregnet virkning og anbefalt løsning lagt inn i planen. I hovedtrekk går anbefalte tiltak som er vist i planen ut på: Støyskjerm med høyde 2,0 m på høyre side (sørsiden) av Eidems gate fra Parkvegen til Tommelstads gate. På grunn av bebyggelsen på motsatt side forutsettes denne utført som absorberende skjerm. Støyskjerm med høyde 1,5m på sørsiden av Eidemsgate mellom Tommelstads gate og ny kryssarm mot Storgata. Plasseres i høyde med bebyggelsen ved tomtegrenser (ved nye grenser der disse endres). Støyskjerm med høyde 1,5 m på sørsiden av Eiler Baanruds veg. Fasadetiltak og skjerming av uteplass: For boligene på nordsiden av ny veg fra Parkvegen til Tommelstads gate vil langsgående skjerm ikke gi tilfredsstillende virkning. Årsaken til dette er at bygningene ligger betydelig høyere enn vegen, samtidig som det er nødvendig å opprettholde avkjørslene til eiendommene. For disse eiendommene vil fasadetiltak og evt tiltak for skjerming av uteplass være aktuelt. Fasadetiltak kan også være aktuelt for bygninger som ligger bak støyskjermer, men likevel ikke får lavt nok støynivå. Dette gjelder i hovedsak for 2. Etasje for en del bygninger. Behov og utforming av fasadetiltak må vurderes særskilt for den enkelte bygning og er avhengig av fasadetykkelser og -materialer, kvalitet på vinduer, ventilasjon og annet. Dette skal derfor vurderes nærmere og detaljprosjekteres i byggeplanfasen etter at reguleringsplan er vedtatt. Antall støyutsatte boliger ved planområdet: Støynivå 0-alternativet (ingen endring av vegsystemet) Med ny fv. 210 Gul sone 12 9 Rød sone 1 2 Boliger som kan bli aktuelle for vurdering av lokale skjermingstiltak for å oppnå tilfredsstillende utendørs eller innendørs støynivå er vist i tabellen under. Side 29

30 Støyberegning, enkelteiendommer med planlagte tiltak. Alle tall for år Profil fv.210 Gnr/b nr Grunneier Adresse 200 VS 51/172 Gjems, Ruth Øvre Langelandsveg 3 B, 2300 Kongsvinger 230 VS 51/130 Bjørnstadbråten, Svein E Eidemsgt 14, 2212 Kongsvinger 240 VS 51/129 Bjørnstadbråten, Svein E Eidemsgate 14, 2212 Kongsvinger 260 VS 51/128 Stenshjemmet, Mona og Eidemsgate 12, Sparby, Terje 2212 Kongsvinger 280 VS 51/190 Holen, Anita og John Eidemsgate 8, Reidar 2212 Kongsvinger 290 VS 51/189 Lien, Jan Tore Winsnes gate 47, 2212 Kongsvinger 360 VS 73/183 Statsbygg Postboks 8106 Dep., 0032 Oslo 430 VS 73/163 Borge, Vidar Eiler Baanrudsveg 6, 2212 Kongsvinger 460 VS 73/162 Herud, Kjell Ola Eiler Baanrudsveg 4, 2212 Kongsvinger 530 VS 73/161 Walby, Eva og Nilsen, Eiler Baanrudsveg 2, Finn Eilef 2212 Kongsvinger 570 VS 73/160 Ruud, Gerd og Hansen, Storgata 53, Tove Iris 2212 Kongsvinger 210 HS 51/135 Otterdahl, Bente P. Parkvegen 26, Møller og Erik J. Møller 2212 Kongsvinger Dagens sit (trafikk 2035) (Ny sit. Uten Skjerming) Ny sit. Med skjerming 62,4 65,8 65,8 58,5 61,9 61,7 52,3 55,8 55,8 55,8 59,5 59,5 59,3 63,6 63,6 53,3 56,9 56,9 45,3 49,8 49,8 51,4 55,8 50,2 51,9 58,6 53,1 55,9 59,4 56,0 69,1 71,0 70,9 58,1 62,4 55,9 230 HS 51/242 52,7 56,0 47,1 270 HS 73/205 59,9 63,9 52,7 Postboks 8, 270 HS 73/205 Snekkermyra Borettslag 48,7 51,9 45, Kongsvinger 290 HS 73/205 60,1 63,5 52,8 320 HS 73/381 51,4 51,7 46,6 350 HS 73/194 54,6 56,8 50,7 380 HS 73/207 Sværk, Solbjørg Tommelstadsgt. 18, Margrethe og Karl Jacob 2212 Kongsvinger 58,7 62,1 61,4 410 HS 73/338 52,7 54,0 53,9 440 HS 73/209 Furuhaugen AS 540 HS 73/191 Burheim, Oddrun og Aasum, Finn Arne 590 HS 73/190 Solberg, Tina og Erich Kongleveien 23, 2214 Kongsvinger Tråstadvegen 1, 2213 Kongsvinger Storgata 50, 2212 Kongsvinger 56,2 65,9 60,6 54,5 49,7 49,7 56,2 53,6 53,6 Tiltak/Merknader Fasadetiltak og lokale tiltak skal vurderes i byggeplan Støyskjerm H=1,5m langs E. Baanruds veg. Fasadetiltak mv skal vurderes i byggeplan Støyskjerm H=2,0m langs fv Fasadetiltak mv skal vurderes i byggeplan Støyskjerm H=1,5m på tomtegrense mot ny veg. Fasadetiltak, evt høyere skjerm skal vurderes i byggeplan Side 30

31 5.2 Befolkningens helse og tilgjengelighet til uteområder, bygninger, tjenester Det planlagte vegtiltaket har som hovedhensikt å forbedre transportsystemet og gangvegsystemet og antas å ha en positiv effekt på tilgjengelighet til uteområder og aktiviteter. Samtidig går traséen nær eksisterende bebyggelse. Den planlagte utbyggingen antas ikke å ha spesiell betydning for befolkningens helse. Når det gjelder tilgjengeligheten til og gjennom området og dets funksjoner, er det i hovedsak trafikksikkerhet både for kjørende og for gående og syklende som vil ha betydning. Reguleringsplanen gir i seg selv grunnlag for et relativ oversiktlig og orienterbart trafikkareal utendørs. Veganlegget er dimensjonert ut fra gjeldende vegnormaler og retningslinjer, med utgangspunkt i lav kjørefart, 40 km/t. Fartsgrense 30 km/t vil også være mulig ut fra dimensjoneringskriteriene. Endelig fastsettelse av fartsgrenser og øvrig skilting inklusive forkjørsregulering blir behandlet i egen prosess og er ikke en del av reguleringsplanprosessen. Forholdene for gående og syklende inklusive tilgjengelighet til uteområder anses å bli opprettholdt og i noen grad forbedret ift dagens situasjon, det vises til beskrivelse i kapitlet Gang og sykkelforbindelser -sykkelparkering foran. 5.3 Dyre- og planteliv Dyre og planteliv vil i liten grad berøres av tiltaket, og er i tråd med planprogrammet ikke nærmere vurdert. 5.4 Vann, luft og klima Vann Det antas ikke at utbyggingen vil ha betydning for vannressurser i området. Informasjon om eksisterende ledninger (ledningstraseer, kummer, høyder osv) er kjent og er innhentet hos kommunen. Behov for flytting av vann- og avløpsledninger fremgår av teknisk detaljplan som er vedlagt planen. Eidsiva Bioenergi AS er i gang med planlegging av traséer for fjernvarme. Innen planområdet for den reguleringsplan er det aktuelt med framføring av ny rørtrasé i Eidems gate fra krysset Eidemsgate / Fjellgata og opp til området ved kryssing Tommelstads gate. Herfra føres en rørtrasé opp til Kongsvinger fengsel og en trasé mot området på motsatt side av ny veg. Det er ikke ansett nødvendig med regulering av særskilte områder til dette formålet, som dreier seg om infrastruktur under bakken. Første del av traséen vil kunne legges i området som reguleres til vegformål, mens traséen opp til Kongsvinger fengsel vil ligge i område regulert til park. Inne på den enkelte berørte eiendom forutsettes disse tiltakene gjennomført ved privatrettslige avtaler gjennom en prosess som ivaretas av utbygger (Eidsiva Bioenergi AS). Side 31

32 Luftkvalitet og klima: Vegtrafikk som påvirker luftkvalitet og klima ved utslipp av gasser og støv. Slik luftforurensning skal vurderes i forhold til bebyggelse som helseinstitusjoner, barnehager, skoler, boliger, fritidsboliger, lekeplasser, rekreasjonsområder og utendørs idrettsanlegg. I områder hvor luftforurensning fra veitrafikk er hovedproblemet, vurderes luftkvaliteten i områder innenfor følgende avstander; Nærmere enn 30 m fra veg med årsdøgntrafikk større enn Nærmere enn 50 m fra veg med årsdøgntrafikk større enn Ønskes det å bygge nytt innenfor disse grensene, bør beregningsverktøy benyttes og områdets egnethet for foreslått aktivitet vurderes. I områder utenfor disse grensene, og hvor det samtidig ikke er andre større kildebidrag, vil det ikke være behov for å utrede med hensyn på luftkvalitet. ÅDT langs nytt veganlegg kan i 2035 antas å være: Eidems gate fra Parkvegen til nytt kryss med Storgata: Eidems gate fra X Storgata til Eiler Baanruds veg: Storgata fra Parkvegen til Eidems gate: Beregninger viser at det i kan forekomme overskridelser av grenseverdier for nasjonale mål for luft innenfor ca 10 m fra veg på ovennevnte strekninger. Eksisterende bebyggelse: Innen denne avstanden ligger 4 boenheter på eiendommen 73/205 Snekkermyra borettslag. Aktuelle tiltak ift dette vil være nærmere vurdering av innendørs luftkvalitet for de aktuelle boenhetene, som bør ses i sammenheng med tiltak mot vegtrafikkstøy. For de samme boliger er det i kapitlet om vegtrafikkstøy angitt at fasadetiltak skal vurderes nærmere i byggeplanfasen. Det samme forutsettes da å gjelde for luftkvalitet. Øvrige boliger innen planområdet ligger mer enn 10 meter fra veg. Nye bygg: For områder som er regulert til bebyggelse og anlegg der det er aktuelt med nye bygg forutsettes det at luftforurensing og innendørs luftkvalitet blir vurdert og dokumentert gjennom byggesaksbehandling, dersom det planlegges bebyggelse nærmere veg enn 10 meter. I denne planen vil dette gjelde for: Området mellom ny fv. 210, ny kryssarm til Storgata og den eksisterende delen av Storgata som er foreslått regulert til bolig/forretning/kontor. Området i krysset mellom Eidems gate og Parkvegen som er regulert til bolig/tjenesteyting Evt ny bebyggelse på øvrige områder regulert til bolig. Side 32

33 5.5 Materielle verdier. Utbyggingen innebærer oppbygging av materielle verdier og gir grunnlag for utvikling og vekst for næringslivet både i sentrum, i tilliggende områder, samt områder utenfor nærområdet. Samtidig krever utbyggingen inngrep i eksisterende bebyggelse både i form av sanering av bygninger og inngrep i hager. Omfang av inngrep i eksisterende bebyggelse og eiendommer er vist på reguleringsplankartet. Dette omfatter mindre beslag og inngrep i eksisterende boligtomter / hager, samt for en del eiendommer omlegging av adkomstforholdene. I tillegg til dette vil deler av planområdet, spesielt på begge sider av Eidems gate på strekningen Parkvegen - Tommelstads gate, samt på sørsiden fram til Storgata få en endret situasjon ved at gata bygges om og vil føre økt trafikk. Trafikken er anslått å øke fra ca i ÅDT i dag (COWI AS, 2009) til ca 5300 i år Dette kan påvirke salgsverdien på enkelte eiendommer i negativ retning. På den annen side er en av hovedhensiktene med veganlegget å redusere trafikken i øvrige sentrumsområder, slik at en oppnår en motsatt virkning når en ser på større områder. Eventuelle verditap som følge av ovennevnte endringer vil bli behandlet av utbygger gjennom grunnervervet iht lovverket. De mest aktuelle lovene og i denne forbindelse vil være Vederlagslova 8, Grannelova 2, samt Vegloven. 5.6 Kulturminner og kulturmiljøer Man er ikke kjent med at tiltaket vil berøre eller komme i konflikt med kulturminner eller kulturmiljøer. I tilfelle slike oppdages under byggeprosessen er det i reguleringsbestemmelsene tatt inn følgende punkt: Dersom det i forbindelse med tiltak i marken oppdages automatisk fredete kulturminner som tidligere ikke er kjent, skal arbeid stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på 5 meter. Det forutsettes at de som utfører arbeidet i marken gjøres kjent med denne bestemmelse. Melding om funn skal straks sendes samferdsel, miljø og plan v kulturvernseksjonen i Hedmark fylkeskommune, jfr. Lov om kulturminner 8, annet ledd. Både innenfor planområdet og like utenfor dette finnes en del bygninger med kulturhistorisk og miljømessig verdi, hvorav noen er Sefrak-registrerte. Disse er vist på eget kart i vedlegg til planen. Tiltaket innebærer at bygningene på eiendommen 73/187, 73/188-73/189, samt 73/186 vil måtte fjernes. Andre bygninger vil ikke bli fysisk berørt av veganlegget. Side 33

34 5.7 Estetikk I prinsippet innebærer tiltaket en opprustning av eksisterende vegnett og avlastning av dagens vegnett i sentrum. Siden den planlagte vegen likevel innebærer betydelige inngrep vil tiltaket få konsekvenser for de estetiske verdiene i planområdet. Tiltakets form og utførelse er, i tillegg til plan- og profiltegninger mv, vist på perspektivskisser som er utarbeidet på grunnlag av en koordinat- og målestokkriktig datamodell i 3D. Modellen er benyttet som en integrert del av prosjekterings- og utformingsarbeidet. Modellen baserer seg på det digitale kartgrunnlaget fra Kongsvinger kommune sammen med beregningsverktøyet og dette sikrer at den viser de reelle avstander, siktforhold mv, slik at dette har kunnet hensyntas på korrekt måte gjennom prosessen. Det er lagt vekt på at reguleringsplanen skal gi mulighet til å utforme det endelige veganlegget med vekt på estetikk, både sett fra omgivelsene / de berørte naboene, samt sett fra veg og gangarealer. Det viktigste grepet ift områdets visuelle kvaliteter er å ivareta de eksisterende parkmessige områdene ovenfor veganlegget, også sett i tilknytning til den eldre villabebyggelsen i området, bl.a langs Eiler Baanruds veg. Disse områdene er derfor regulert til parkområde. Videre er det i planen satt av areal til plassering av belysning og trerekke i det planlagte fortausarealet på nordsiden av ny Eidemsgate langs hele strekningen. Øvrige arealer som skråninger til skjæringer og fyllinger skal beplantes og tilsås. Beplantning og terrengbehandling skal skje etter nærmere detaljvurderinger gjennom byggeplanfasen, der det skal utarbeides egne beplantningsplaner mv. Ut fra dette anses det at områdets estetiske kvaliteter vil bli noe redusert sett fra omgivelsene, men kvaliteten blir opprettholdt eller noe forbedret sett fra vegene. 5.8 Beredskap og ulykkesrisiko Vurdering av sikkerhetsforhold er en løpende og viktig del av planlegging og drift av offentlig vegnett og er del av grunnlaget for de normer og retningslinjer som gjelder for dette. Slike vurderinger omfatter også dette prosjektet og ligger bl.a. til grunn for valg av løsninger og utformingen av selve veganlegget med tilhørende adkomster og sikring mot omgivelsene. I tråd med planprogrammet er det gjort en gjennomgang av risiko og sårbarhet basert på sjekkliste fra Fylkesmannen i Hedmark. Utfylt sjekkliste følger saken. Side 34

35 5.9 Veg, transport og trafikkforhold Kjøreveger og trafikk Til grunn for planen ligger bl.a registrering av trafikk i dagens situasjon og trafikkprognose for situasjonen etter at ny fv. 210 i Eidems gate og rv. 2 Skarnes Kongsvinger er bygd (COWI AS, 3.juni 2009). Den mer detaljerte trafikkfordelingen innen planområdet er i tillegg vurdert nærmere og framskrevet til 2035 (20 år etter åpning) av Rambøll Norge AS. Rapporten fra COWI konkluderer bl.a. med følgende, gitt at man har dagens trafikkbelastning (ÅDT 2008): Trafikken i Øvre Langelands veg reduseres med ca 500 ÅDT, mens man i nedre del av Storgata og på Kongsvinger bru vil få lavere ÅDT. Eidemsgate trekker til seg trafikk fra øvrige boliggater i området (Winsnes gate m. fl.), noe som også fører til at D. Gundahls veg og Parkvegen nord for Eidemsgate får noe økt trafikk. Trafikken i disse gatene kan øke med opp mot 500 ÅDT. Trafikken i Eidemsgate nord for Parkvegen vil øke fra ÅDT i dag, til ÅDT. Trafikkøkningen på ca 1000 ÅDT er trafikk som ellers ville gått via fra Storgata og Ø. Langelands veg. Sør for Parkvegen (ved rundkjøringen på rv. 2) kan trafikken bli ca 7000 ÅDT, noe som innebærer en trafikkøkning på ca 1500 ÅDT. Trafikkøkningen er trafikk som ellers ville ha gått via Storgata og Ø. Langelands veg. Opprustet Eidemsgate vil, dersom ny rv. 2 ikke bygges, føre til økt trafikk mellom de to rundkjøringene på dagens rv. 2 ved Sundehjørnet. Økningen vil være ca 1000 ÅDT. Ut fra disse trafikktallene samt øvrige tellinger oa, referert i samme rapport er det gjort nærmere vurderinger av lokale variasjoner innen planområdet. Trafikktallene er framskrevet til ÅDT2035 og benyttet i støyberegninger og utredning av utslipp omtalt foran. Kapasiteter i vegkryss Det er utført en detaljert vurdering av kapasiteten i aktuelle vegkryss i planområdet. Beregningen er basert på dagens trafikkmengder (ÅDT og beregnet ÅDT ved nytt vegnett (Analyse av trafikkfordeling før og etter bygging av ny rv. 2 og Eidems gate i Kongsvinger (Cowi, juni 2009). Det er lagt på noe ny trafikk som følge av økt aktivitet ved utbygging i Markensvn. Det er anslått at dimensjonerende timetrafikk utgjør 11% av ÅDT. Dette er lagt til grunn for forenklede anslag på svingetrafikk og enkle kapasitetsberegninger i tre av kryssene. Beregningen er foretatt ved hjelp av programmet Sidra Intersection. Beregningene viser at det ikke ser ut til å være kapasitetsproblemer i planlagte kryss innen dimensjoneringsperioden. Ved beregningene er det lagt til grunn at Eidems gate skiltes som forkjørselsveg. Med de kapasitetsreserver som er anslått vurderes det at kapasiteten også vil være tilfredsstillende uten bruk av forkjørselsregulering. Side 35

36 Eidemsgt x Storgata I krysset Eidems gate Storgata er det forutsatt at Eidems gate er skiltet som forkjørsveg. Basert på ÅDT-tallene er følgende timetrafikk, fordelt på timetrafikk anslått, vist i figuren under. Det er forutsatt 5% tungtrafikk i bystrøk. Kapasitetsbergningen viser følgende kapasitetsutnyttelse i krysset Basert på de gitte forutsetningene vil altså den mest kritiske bevegelsen inn i krysset være fra Storgata, der nærmere 50% av kapasiteten er utnyttet. Det er altså betydelige kapasitetsreserver i krysset. Hvis en øker trafikken med 20 % vil det fortsatt være 30% reservekapasitet fra Storgata og stor reservekapasitet i tilfartene i Eidems gate Side 36

37 Eidems gate x Parkvegen Også her forutsettes Eidems gate forkjørsregulert. Anslått trafikk i dimensjonerende time er vist i følgende figur Kapasitetsberegningen viser følgende kapasitetsutnyttelse Også her vil det altså være god reservekapasitet, selv med en relativt stor anslått venstresvingetrafikk fra Eidems gate mot sykehuset. Også her vil reservekapasiteten ved 20% vekst i trafikken være stor (over 50 % i den mest belastede tilfarten fra Eidemsgate vest.) Side 37

38 Storgata x Markensvegen Anslått timetrafikk er vist i følgende figur. Kapasitetsreserve basert på denne timetrafikken er beregnet å være som i figuren under Også her vil det altså være god kapasitetsreserve i dagens situasjon og også i en situasjon med 20% høyere trafikk Side 38

39 Gang- og sykkeltraseer Planforslaget innebærer at eksisterende gang- og sykkelvegforbindelser beholdes og forbedres, samtidig som aktuelle sentrumsområder får redusert biltrafikk. Forholdene for myke trafikanter anses derfor som forbedret gjennom tiltaket. Krysningspunkt riks- og fylkesvei Planen innebærer at fylkesveg 210 flyttes fra nedre del av Storgata til Eidems gate. Det etableres nytt kryss mellom fylkesvegen og Storgata midt på parsellen. Kryss mellom dagens rv. 2 og fylkesveg 210 blir derfor i den eksisterende rundkjøringa ved sykehuset. Når rv. 2 blir utbygd på strekningen Skarnes Kongsvinger, eller i første etappe Fulu Kongsvinger, vil dagens riksveg 2 på strekningen fra Fulu til rundkjøringa ved sykehuset bli omklassifisert til fylkesveg. Dette kan i praksis innebære at fv. 210 vil starte ved Fulu. Adkomstendringer Tiltaket vil ha konsekvenser for adkomst til eksisterende boligbebyggelse og virksomheter. Omlegging av adkomster og nødvendige avbøtende tiltak er vist i planen og beskrevet foran. Tiltakene vurderes å være tilfredsstillende ift trafikksikkerhet og bidra til positiv konsekvens ift dette. Parkering Det tilrettelegges ikke for ny parkering innenfor planområdet. Tiltaket anses ikke å medføre endret behov for parkering ellers. Kabler, ledninger og annen infrastruktur Informasjon om eksisterende ledninger (ledningstraseer, kummer, høyder osv) er kjent og er innhentet hos kommunen. Dette gjelder også planlagte anlegg for fjernvarme. Det vises til øvrige kapitler om dette. Side 39

40 6. Informasjon og samarbeid Utarbeidelse av reguleringsplanen berører en rekke enkeltpersoner og bedrifter. Ut over selve planområdet har det betydning både for næringslivet i sentrum, og for utviklingen av aktiviteter. Det er lagt opp til informasjon og samarbeid med de berørte underveis i planarbeidet. Kongsvinger kommune og Statens vegvesen har informert berørte gjennom skriftlig informasjon og møter i forbindelse med utarbeidelse av planen. Det er gjennomført et informasjonsmøte våren 2009 der de nærmeste naboene til tiltaket ble informert. Konsekvenser for de berørte ble drøftet i felleskap og etter behov også enkeltvis, også gjennom befaring. Kongsvinger kommune også vært i samarbeid og gitt informasjon individuelt etter kontakt fra de berørte gjennom telefoner, e-post mv. Man har også vært i positiv dialog med gruppen Aksjon Midtbyen nei til rv. 210 i Kongsvinger sentrum, som har bidratt med innspill og momenter/krav til utforming av planen, selv om gruppens hovedmål har vært å arbeide for andre løsninger for trafikksystemet i Kongsvinger enn det denne planen innebærer. Kongsvinger kommune vil også ivareta samarbeid og informasjon ift de berørte og andre gjennom den videre planprosessen. Det legges også opp til et åpent møte ifbm. kunngjøring av offentlig ettersyn. Side 40

41 7. Vedlegg 1. Reguleringsplan plankart 2. Reguleringsplan planbestemmelser 3. ROS-analyse (utfylt sjekkliste fra Fylkesmannen i Hedmark) 4. Analyse av trafikkfordeling før og etter bygging av ny Rv. 2 og ny Eidems gate i Kongsvinger (Statens vegvesen Region øst / COWI AS, Rapport juni 2009) 5. Teknisk detaljplan, tegninger iht tegningsliste (Rambøll Norge AS, november 2010) Side 41