Kommunedelplan for oppvekst. Vågsøy kommune

Transkript

1 Kommunedelplan for oppvekst Vedteke i Kommunestyre 31. oktober 2013 Dato 24.mai 2013 side 1

2 INNHOLD 1. INNLEIING FORORD BAKGRUNN SAMANDRAG BAKGRUNNSMATERIALE I DEL 2 AV PLANEN, VEDLEGG FØRINGAR SAMFUNNSUTVIKLING PROGNOSAR BARNETAL OG ELEVTAL OPPVEKSTSTRUKTUR DRIFT ANALYSE AV STYRKJER, SVAKHEITER, MOGLEGHEITER OG TRUSLAR EKSISTERANDE BYGG OG LOKALE STRUKTUR I FRAMTIDA PROSJEKTORGANISERING VISJON OG VERDIAR HOVUDMÅL KOMPETANSEPERSPEKTIV KVALITET I TILTAK OG TENESTER BASERT PÅ: KVALITETSOMGREPET HOVUDGREP I OPPVEKSTPLANEN PEDAGOGISK PLATTFORM/GRUNNSYN: SUKSESSFAKTORAR, UTFORDRINGAR, STRATEGIAR OG FRAMLEGG TIL TILTAK TIDLEG OG TVERRFAGLEG INNSATS Suksessfatorar for tidleg og tverrfagleg innsats Utfordringar, strategiar og framlegg til tiltak for tidleg innsats Utfordringar, strategiar og framlegg til tiltak for tverrfagleg innsats TILPASSA OPPLÆRING Suksessfaktorar for tilpassa opplæring Utfordringar, strategiar og framlegg til tiltak for tilpassa opplæring FORELDRESAMARBEID Suksessfaktorar for foreldresamarbeid Urfordringar, strategiar og framlegg til tiltak for foreldresamarbeid LEIING AV UTVIKLINGS OG ENDRINGSARBEID Suksessfaktorar for leiing av endrings og utviklingsarbeid...34 MÅL: VÅGSØY KOMMUNE HAR TYDLEGE LEIARAR SOM BIDREG TIL UTVIKLING AV EIN LÆRANDE ORGANISASJON Utfordringar, strategiar og framlegg til tiltak for leiing av utviklings og endringsarbeid REKRUTTERING OG KOMPETANSE UTFORDRINGAR, STRATEGIAR OG FRAMLEGG TIL TILTAK FOR REKRUTTERING OG KOMPETANSE HANDLINGSDEL PÅGÅANDE SATSINGR I VÅGSØY KOMMUNE Dato 24.mai 2013 side 2

3 1. INNLEIING 1.1 FORORD For første gong er det utarbeidd kommunedelplan for Oppvekst i. Arbeidet har vert lagt opp som eit prosjekt, med brei deltaking frå alle involverte grupper. På grunn av tida som har vore sett av til arbeidet, har det ikkje vore mogleg med god nok forandring heilt ned til det einskilde barn/ungdom/føresette eller tilsette. Utval for plansaker vedtok i møte 17. oktober 2012 sak 078/12 å legge plana ut på offentleg ettersyn med høyringsfrist 3. desember Det kom inn 26 uttaler til planen. Planutvalet vedtok så i møte den i sak 008/13 at prosjektgruppa skulle arbeide vidare med oppvekstplanen i 2 delar ein kvalitetsdel og ein strukturdel. I denne delen er det kvalitetsdelen av planen som vert lagt fram etter at det er teke omsyn til høyringsinnspela og prosjektgruppa har arbeidd vidare med dette. Rådmannen vil takke tenesteleiarar, tilsetterepresentantar, foreldrerepresentantar, barna sin talsperson i plansaker og representantar frå private barnehagar for aktiv deltaking og bidrag til planen. Sentrale myndigheiter avgjer mykje som gjeld barnehage, grunnskule og kulturskule. Det har likevel stor verdi at kommunen er ein aktiv og dyktig skule- og barnehageeigar. Kommunen har til dømes ansvar for kvalitet på tilbod som vert gjeve i barnehage, skule og kulturskule, for økonomiske rammer og skule-/barnehagestruktur, for tilsetting av alt personale og for at dei tilsette har tilstrekkeleg og riktig kompetanse. Kommunen har og ansvar for at det er gode og hensiktsmessige lokale til grunnskular, kulturskule og barnehagar. Dette set krav til kompetanse og engasjement både i administrasjonen og hos politikarane i kommunestyret. styre ønskjer å vere ein aktiv skule- og barnehageeigar med sterkt fokus på barn og unge sine oppvekstkår. Målet er å ha ein oppvekstsektor som ser det einskilde barn/ungdom slik at det får utvikle faglege og sosiale kunnskapar til beste for eiga utvikling og vekst. Oppvekstområdet står overfor mange viktige utfordringar. Hovudutfordringa er å nå målet om tilpassa opplæring for alle - slik at vi i enno større grad kan bidra til sosial utjamning og at fråfallet og ulikskapane i læringsutbytte vert redusert. Dette krev ressursar. Det har dei siste åra vore mykje fokus på økonomi. Dette har gått ut over styrking av innhaldet i tilbodet og vedlikehald og fornying av bygg. Vi må vere framtidsretta når vi byggjer nytt eller rehabiliterer bygg. Det er viktig å bygge bygg som har fleksible areal, for eit mangfald av læringssituasjonar - slik at det ligg til rette for bruk av varierte læringsstrategiar og arbeidsmetodar. Målet er å gje alle best mogleg tilpassa opplæring for å styrkje kvart einskild barn sitt sosiale og faglege læringsutbytte. Bygg med fleksible areal gir også moglegheiter for både styrking, endring og utvikling av pedagogisk praksis. Både i høve til komande rehabiliteringsbehov, krav til universell utforming, fysisk læringsmiljø og det å sikre ein lik kvalitet i heile kommunen er det store økonomiske utfordringar uavhengig av kva framtidig struktur som vert vedteken. Rådmann Svanhild Mosebakken Kommunalsjef Tone Holvik Dato 24.mai 2013 side 3

4 1.2 BAKGRUNN På oppdrag frå Kommunestyret i Vågsøy er det utarbeidd ein kommunedelplan for oppvekst. Planen er utarbeidd som ein tematisk kommunedelplan i samsvar med plan og bygningslova. Målet er at planen skal byggje på nasjonale og kommunale mål og føringar og gje eit godt grunnlag for vidare utvikling av oppvekstområdet i Vågsøy. Oppvekstområdet inkluderer barnehage, SFO, skule, helsestasjon og støttefunksjonar som m.a. barnevern, PPT og tenesteområde kultur. Planarbeidet skal gje eit oversiktleg bilde av situasjonen i dag og vedta mål og strategiar for å sikre barna ein kvalitativ god oppvekst innanfor ein økonomisk realistisk struktur. Planprogram for Kommunedelplan for Oppvekst i er lagt til grunn for planarbeidet. 1.3 SAMANDRAG Visjonen for oppvekstsektoren i Vågsøy er Glade menneske som meistrar. Visjonen gir oss alle som arbeider med barn og ungdom eit felles ansvar for at barn og ungdom meistrer sosialt og fagleg. Saman skal vi hjelpe barn og ungdom til å verte vaksne som kan ta vare på seg sjølv og andre, er motiverte for vidare livslang utvikling og læring, fungerer optimalt i arbeidslivet, tek del i fellesskapet på fritida og tek eit samfunnsansvar. Kommunedelplanen har eit vedlegg som både skildrar eksisterande oppvekstsektor, framtidig struktur og som viser bakgrunnen for å peike på utfordringar knytt til innsatsområda. Talet på barn i alderen 0-14 år har dei seinare åra vert minkande, med unntak av det siste året. Ut frå strategiar i planstrategien er det likevel lagt opp til ein vekst på 2 % som den framtidige strukturen er dimensjonert for. Planen fastlegg 4 hovudområde for å nå visjonen og møte dei utfordringane vi står ovanfor: Dato 24.mai 2013 side 4

5 Tidleg og tverrfagleg innsats Foreldresamarbeid Tilpassa opplæring Leiing av pedagogisk utviklingsarbeid I handlingsplanen er det lagt inn tiltak for å møte utfordringane. Det går tydleg fram at dette handlar om å gjere dei rette grepa og sette i gang dei rette utviklingsprosjekta. Kostnaden knytt til handlingsprogrammet er i all hovudsak knytt til behov for spesialisert kompetanse. I planarbeidet har det vert viktig å sikre ein einskapleg oppvekstsektor der vi har lik kvalitet. Eit viktig grep for å få dette til er å utvikle ein lærande organisasjon med god leiing. Vi vil særleg framheve nokre viktige tiltak: Felles pedagogisk plattform: Det er svært viktig at oppvekstsektoren har eit felles utgangspunkt for kva som er eit godt oppvekst- og læringsmiljø. Bygge relasjonskompetanse: Ein viktig føresetnad for læring er at det er gode relasjonar mellom vaksne og barn og mellom barna/ungdomen. Kompetanseheving i klasseleiing er eit prioritert tiltak. Foreldresamarbeid: Gode rutinar for medverknad i løpet av heile oppveksten til barna er viktig for at foreldra skal ta aktivt del i barn/ungdom si utvikling og læring. Eit viktig tiltak er å få på plass ein «foreldreskule» som ser heile oppvekstløpet under eit og. Oppfatta teikn på vanskar tidleg og involvere samarbeidspartar. Vi skal etablere fora for kompetanseheving og utarbeide rutinar for tverrfaglege tenester i eit livsløpsperspektiv. Tilpassa opplæring: Tilpassa opplæring må bli ein tenkemåte som pregar all verksemd i Vågsøyskulen, slik at det einskilde barn/ungdom får god opplæring i fellesskapet og behovet for spesialpedagogisk hjelp vert redusert. IKT og digital kompetanse IKT kompetanse er naudsynt i samfunnet og vil vere eit viktig grunnlag for livslang læring. Gjennom bruk av IKT kan vi møte elevane på deira læringsarena. Dette gjev større moglegheit for å variere organiseringa og metodane i undervisninga og gje elevane tilpassa opplæring Plan mot mobbing og asosial åtferd Det er viktig at kommunen har eit felles utgangspunkt for arbeidet med det psykososiale miljøet i oppvekstsektoren. Det må leggast større vekt på førebygging av asosial åtferd i barnehage og skule. Leiing av pedagogisk utviklingsarbeid er ein føresetnad for ein tilpassingsdyktig og god oppvekstsektor. Det må setjast av tid og rom til dette arbeidet. Plan for kompetanse, rekruttering og leiarutvikling: Kvalitet er eit leiaransvar. Leiaren skal skape resultat gjennom andre ved å involvere, inkludere og myndiggjere medarbeidarane. Kvalitet vert skapt i møte mellom den tilsette og barn og kompetente medarbeidarar er ein føresetnad for kvalitet. Ein annan viktig faktor for å sikre ein einskapleg oppvekstsektor, med lik kvalitet, er det fysiske læringsmiljøet. I dag er det stor skilnad på dei ulike skulane og stor skilnad mellom offentlege og private barnehagar. Dato 24.mai 2013 side 5

6 Dei siste åra har tilgangen på forskingsbasert kunnskap med relevans for praksis i skulen auka vesentleg. Dette har medført at det i aukande grad vert stilt krav om at praksis og må forankrast i slik kunnskap for på den måten å auke sannsynlegheita for ei positiv utvikling for alle elevar. Nokre kjenneteikn ved skulane sin praksis ser særleg ut til å henge saman med gode resultat fagleg og sosialt. Det er sterke haldepunkt for at læringsmiljøet er blant dei faktorar som har størst påverknad på så vel elevane sine faglege prestasjonar som deira sosiale utvikling og samspelet med andre elevar. Når du les vidare i plana er det viktig å merke seg at når det står "vi" i plana er det meint Vågsøy kommune som organisasjon og ikkje einskildpersonar eller einskilde barnehagar/skular. Dei utfordringane som er omtala gjeld kommunen som heilskap. Vidare viser suksessfaktorane viktig teori omkring det temaet som er presentert. Det er ikkje naudsynt å lese desse for å få oversikt over utfordringar, strategiar og framlegg til tiltak, men det er ein stor fordel med tanke på den totale forståinga av planen. Figur 1. Tinestafett Dato 24.mai 2013 side 6

7 2. BAKGRUNNSMATERIALE I DEL 2 AV PLANEN, VEDLEGG 2.1 FØRINGAR Det er gitt ei rekkje føringar gjennom lovverk og retningsliner. Kommunen har og ei rekkje føringar gjennom gjeldande planar og utviklingsprosjekt. I vedlegg til planen er desse føringane skildra i kap SAMFUNNSUTVIKLING Prognosar for folketalsutvikling er eit viktig grunnlag for diskusjon om utvikling av tenestetilbod, struktur og framtidige kommunale investeringar. har frå 1995 til 2009 hatt nedgang i folketal. Dei siste åra har det vore ein vekst i folketalet i Skram skulekrets og Skavøypoll skulekrets. Fødselsoverskotet har vore lågt og det er nettoflytting til kommunen som har gitt folketilveksten. SSB sine prognosar for middels nasjonal vekst viser at folketalet kan få ein mindre vekst fram mot år 2025 og at det seinare vil minke igjen. Prognosen viser sakte minkande fødselstal, tal barn i barnehagealder og tal barn i grunnskulen. Utfordringar knytt til folkehelse og levekår er tett knytt opp mot utfordringar i oppvekstsektoren. er ein av dei tre kommunane som har høgast forbruk av barne- og ungdomspsykiatritenester. Befolkninga har lågt utdanningsnivå og kommunen ligg under landssnittet når det gjeld prosentdelen personar i hushald med låg inntekt. I kap. 3 i vedleggsdelen er både demografiske forhold, folkehelse og levekår skildra meir utførleg. 2.3 PROGNOSAR BARNETAL OG ELEVTAL Talet på barn og ungdom i alderen 0-14 år har vore minkande sidan 2001, med unntak av det siste året med ein vekst på 16 barn. Fødselstala har variert og har nokre år vert låge. Mange årskull har ein nedgang, noko som skuldast at barnefamiliar har flytta frå kommunen. Ut frå strategiar i planstrategien er det valt å lage 3 ulike prognosar. Ein prognose som vidarefører dei fødselstala vi har i dag, ein vekstprognose med 2 % vekst for alle kull og ein prognose med 2 % nedgang i alle kull. Vekstprosenten er valt ut frå snitt årleg auke for dei kulla som er født frå 2007 og fram til i dag. Det er valt å legge til grunn same prosentvise endring for alle kretsar. Ingen vekst: Liten nedgang i barneskule og liten auke i ungdomsskulen. Elevtalet vert om lag uendra frå i dag. Grunnlaget for barnehagane vert noko redusert. 2 % vekst: Auke på 116 elevar i barneskule og auke på 51 elevar i ungdomsskulen. Vekstprognosen gir størst vekst i kretsane Skram og Skavøypoll. For Holvik og Raudeberg er det ein svak vekst og for Bryggja ein svak nedgang i talet på elevar. Det vert om lag 90 barn i aldersgruppa 0-5 år. 2 % nedgang: 102 færre i barneskulen og 49 færre i ungdomsskulen. For kretsane Bryggja, Holvik og Raudeberg gir dette ein stor nedgang, medan nedgangen for Skram og Skavøypoll er mindre. Det vert om lag 100 færre barn i aldersgruppa 0-5 år. I kap. 4 i vedleggsdelen er prognosane skildra meir utførleg. Dato 24.mai 2013 side 7

8 2.4 OPPVEKSTSTRUKTUR Oppvekststrukturen i dag er skildra i kapittel 5 i vedleggsdelen til planen. Kommunen har i dag ein barnehagestruktur med om lag like mange barn i offentleg som i privat barnehage. Det er 5 barneskular og ein ungdomsskule. Alle barneskulane har SFO ordning og alle gir leksehjelp. Skulane nyttar ulike program for arbeidet med psykososialt miljø. Det kommunale kultur- og fritidstilbodet er bibliotek, kulturskule, ungdomsklubb og kino. I tillegg er det mange tilbod gjennom lag- og organisasjonar, dansestudio og treningssenter. 2.5 DRIFT Drifta av dei ulike tenestene er skildra i kap. 6 i vedleggsdelen til planen. Læringsmiljøindikatorane frå elevundersøkingane viser at elevane opplever at læringsmiljøet ved skulane er vorte betre dei seinare åra. Når det gjeld mobbing ligg vi på målingane litt under landsgjennomsnittet. Resultata varierer frå år til år. Kommunen har nulltoleranse mot mobbing. Dersom vi ser på resultat frå nasjonale prøver gjer vi det betre enn dei vi samanliknar oss med. Når det gjeld samla sum grunnskulepoeng finn vi at Vågsøy ligg på eit lågare nivå når vi samanliknar oss med Sogn og Fjordane. har ikkje utarbeidd ei felles forståing for kva vi legg i omgrepet tilpassa opplæring og det er dermed ikkje lik praksis i heile organisasjonen. Andelen barn som får spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning er om lag på same nivå som kommunegruppe 11. Vi gir høgare del spesialundervisning dess eldre barna vert. Vågsøy har og ein vesentleg høgare del spesialundervisningstimar av tal læretimar totalt. Kommunen har ikkje ein høg del framandspråklege, men sidan dei fleste er samla på Skram skule får denne skulen utfordringar knytt til dette. Talet framandspråklege elevar er aukande. Både skule- og barnehagesektoren vil få utfordringar knytt til rekruttering og kompetanse dei komande åra. Elevane frå Vågsøy har eit høgt fråfall frå vidaregåande skule i høve til dei vi samanliknar oss med. Rekneskapen viser at skulen har eit høgare kostnadsnivå pr. barn enn kommunegruppe 11. Barnehagesektoren og skulefritidsordninga har eit lågare kostnadsnivå. 2.6 ANALYSE AV STYRKJER, SVAKHEITER, MOGLEGHEITER OG TRUSLAR Tidleg i planarbeidet vart det gjennomført ei analyse for å sjå kva vi er gode på i dag (styrkjer), avdekke forbetringspotensiale (svakheiter), sjå alternative måtar i høve til dagens måte å løyse oppgåvene på (moglegheiter) og unngå å påverke det som kan true kommunen sine målsettingar (truslar). Sjå kap. 7 i vedleggsdelen. 2.7 EKSISTERANDE BYGG OG LOKALE Kap. 8 i vedlegg til planen skildrar bygg og lokale som vert nytta til tenester i oppvekstsektoren. Dato 24.mai 2013 side 8

9 Dei ulike bygga er vurdert i forhold til kapasitet, arealbruk, driftskostnader og vedlikehaldsbehov, fysisk miljø, uteområde, universell utforming og energiløysing. Det er gitt ei totalvurdering av anlegga. Samla utbetringskostnader knytt til barnehagane og skulane er 168 mill. kroner. Vi vil då ha bygg som er framtidsretta og optimale i høve til å drive tilbod innan oppvekstsektoren. På ungdomsskulen er det estimert eit behov på 80 mill. og for Skram skule 30 mill. Ingen av delkapitla er godt nok utgreidd i forhold til universell utforming og kostnader ved å få bygga universelt utforma er ikkje inkludert i estimert vedlikehaldsbehov. 2.8 STRUKTUR I FRAMTIDA Kapittel 9 i vedleggsdelen er ei utgreiing av skulestrukturen i framtida utarbeidd av Norconsult. Kapittelet omhandlar overordna prinsipp for utforming av oppvekstsektoren, analyserer situasjonen i dag og utgreier alternativ framtidig struktur. 2.9 PROSJEKTORGANISERING Kap. 10 i vedleggsdelen skildrar kort prosjektorganiseringa. Figur 2. Sjablongtrykk og maleri av Celine Hagen Grytting juni 2012 Vågsøy kulturskule Dato 24.mai 2013 side 9

10 3. VISJON OG VERDIAR Kommunedelplanprosjektet skal ta utgangspunkt i den overordna visjonen til : Visjon for oppvekstsektoren er: Viktige verdiar er: 4. HOVUDMÅL Barn og ungdom utviklar evnene og talenta sine individuelt og saman med andre. Dato 24.mai 2013 side 10

11 5. KOMPETANSEPERSPEKTIV Foreldrekompetanse Omsorgskompetanse og oppfostrings-dugleik, engasjement og aktiviteter saman med barn og ungdom, godt tilsyn og restriktive haldningar til rusmiddel. Barn og ungdom sin kompetanse Barn og ungdom må lære å ta gode avgjerder, løyse problem og konfliktar, hevde seg og utvikle ei positiv sjølvoppfatning. Dette er ei verktykasse for å meistre livet og ein inngangsbillett til jamaldringsmiljø. Vaksenkompetanse Gode barn/ungdom- vaksenrelasjonar, kollegialitet, felles pedagogisk plattform i skular og barnehagar, god lærings og undervisningsleiing og gode undervisningsdugleikar. Vaksne som tek omsyn til barn/ungdom/foreldre sine preferansar og behov og legg vekt på å styrke ressursar, mestring og kompetanse. 6. KVALITET I TILTAK OG TENESTER BASERT PÅ: Forsking og kunnskapsbasert praksis Praktikarane sin kompetanse og skjønn Brukarane sine preferansar 6.1 KVALITETSOMGREPET Kvalitet handlar om kva vi gjer og korleis vi gjer det - på alle nivå i oppvekstsektoren. Gjennom dei overordna rammene tek vi i vare nokre av føresetnadane for at sektoren skal gje eit godt tilbod av god kvalitet. Det er likevel ikkje slik at gode rammeføresetnader åleine kan sikre kvaliteten i sektoren. Kvaliteten i oppvekstsektoren blir skapt i samspelet mellom barna/ungdommane, mellom barna/ungdommane og dei vaksne, og mellom dei vaksne. Sektoren og dei ulike tenestene må skape sin eigen kvalitet. I dette arbeidet er det viktig at alle involverte arbeider med å utdjupe den forståinga dei sjølve har for arbeidet sitt, og innhaldet og metodane i dette. Vi må setje ord på vår eiga forståing av arbeidet i tenesta. Alle i sektoren/tenestene må vurdere sitt eige arbeid, sin eigen praksis. Det er viktig å synleggjere overfor seg sjølv og andre, dei haldningar og verdiar som ligg til grunn for eigen praksis. Vi må drøfte oss fram til ei semje om kva Dato 24.mai 2013 side 11

12 som er viktig og korleis vi skal komme oss dit. Det er viktig at vi er samde om dei sentrale og viktige kvalitetsindikatorane. Dato 24.mai 2013 side 12

13 7. HOVUDGREP I OPPVEKSTPLANEN 7.1 PEDAGOGISK PLATTFORM/GRUNNSYN: Med pedagogisk grunnsyn meiner ein den røyndomsoppfatning, dei kunnskapar, verdiar og haldningar som ligg til grunn for det pedagogiske arbeidet i skule og barnehage. Det pedagogiske grunnsynet i barnehage og skule i Vågsøy vil vere eit uttrykk for kunnskap, haldningar og ferdigheiter dei tilsette har tileigna seg gjennom mange og ulike erfaringar. Tenestene må arbeide kontinuerleg med det pedagogiske grunnsynet. Gjennom faglitteratur, interne og eksterne kurs, og drøftingar i kollegia, tileignar dei tilsette seg kunnskap. Det er eit mål at dei tilsette skal ha ei felles forståing for grunnsynet, og at dette skal setje ein standard for korleis dei handlar i samspel med barn og ungdom, og foreldre. Barnehagar, skular og samarbeidsutval i skular og barnehagar har arbeidd med og gitt innspel til planen i forhold til det pedagogiske grunnsynet. Innhaldet i planen slik den no ligg føre gjev uttrykk for eit syn som er i tråd med innspela frå tilsette og foreldre. Det arbeidet som er gjort er eit godt utgangspunkt fort vidare prosessar fram mot å utvikle og etablere ei felles pedagogisk plattform for oppvekstsektoren i Vågsøy. Dette arbeidet vil ha høg prioritet. Den pedagogiske plattforma skal gjere greie for: Syn på barnet/eleven Syn på vaksenrolla/lærarrolla Syn på læring og kunnskap Syn på foreldresamarbeid Syn på leiing og utvikling Oppvekstsektoren si rolle i samfunnet Dato 24.mai 2013 side 13

14 8. SUKSESSFAKTORAR, UTFORDRINGAR, STRATEGIAR OG FRAMLEGG TIL TILTAK 8.1 TIDLEG OG TVERRFAGLEG INNSATS SUKSESSFATORAR FOR TIDLEG OG TVERRFAGLEG INNSATS Tidleg innsats i barne- og ungdomsåra er viktig for å førebyggje fråfall i vidaregåande skule. Blant faktorar som fremjar læring er munnlege og skriftlege språkferdigheiter, sosial mestring og fagleg utvikling. Det er og vesentleg med innsats i dei overgangsfasane som oppstår i det barnet eller eleven går frå ein aktør sitt ansvarsområde til eit anna. Småbarnsalderen Sosiale ulikskapar er minst i småbarnsalderen, men dette er ulikskapar som vil bli forsterka over tid dersom det ikkje blir sett inn førebyggjande eller korrigerande tiltak. Det er derfor spesielt viktig at tiltak for å motverke fråfall frå skulen i ein seinare periode blir sett i verk så tidleg som muleg i utviklingsløpet. Positiv stimulering i småbarnsalderen viser seg å vere avgjerande for seinare lærings-, motivasjons- og mestring. Ei rekkje studie viser at tidlig språkstimulering og -utvikling i småbarnsalder påverkar barn sine kognitive og sosiale ferdigheiter positivt. Dette betyr mykje for seinare leseferdigheter, læringsstrategiar og sosiale kompetanse. Forsking viser at sosial kompetanse er like viktig som språklege og intellektuelle ferdigheiter for korleis barn meistrar overgangen frå barnehage til skule. I dette stadiet av barn sin oppvekst er dei to viktigaste offentlege aktørane helsestasjon og barnehage. Barnehagen har ein eigenverdi for barn, men representerer også ein «utkikkspost» og kan gjere mykje for å førebyggje vanskar hos barn. Barnehagen «En god barndom varer hele livet. Vi formes mest som mennesker når vi er yngst. Å bidra til at barn får en god start i livet er det viktigste vi kan gjøre i et samfunn. Barn som vet hvordan de kan få venner og beholde venner, har trygghet og sosial kompetanse med seg resten av livet. Barn som oppmuntres til nysgjerrighet og til stadig å forstå og lære nytt, har et godt utgangspunkt for videre utvikling. Barn som leker og lærer sammen med andre barn, har med seg verdier som respekt og toleranse for andre barn» «Den norske barnehagetradisjonen er verdifull. Den tar utgangspunkt i at barndommen har en verdi i seg selv. Det er viktig at barnet har det fint her og nå og har gode opplevelser hver dag. I norske barnehager er leken det viktigste utgangspunktet for læring. Barn som skal utforske og veiledes i lek og læring trenger å ha stabile voksne rundt seg som har kompetanse om barn og forståelse for barns behov. At alle barn blir sett hver dag og at de får omsorg og oppmuntring, er viktig for en god kvalitetsbarnehage. Det er derfor viktig med mange voksne i barnehagene». «Det er de voksne i barnehagen som er avgjørende for hvor god kvalitet barnehagen har. Det er viktig å ha kompetanse og kunnskaper om barns utvikling og hvordan de skal støttes i sin læring og danning. Det er viktig med god ledelse i barnehagene og at barnehagene har en kultur for å oppdatere seg på ny forskning om barn og barndom. Det er viktig at barnehagene oppdager barn som har særskilte behov og raskt setter i gang tiltak som kan forebygge at små utfordringer blir store problemer senere i livet. Barnehager eies av både kommuner og private, og det er barnehageeier som har Dato 24.mai 2013 side 14

15 ansvaret for å ha høye ambisjoner for kvalitet og rekruttering av kompetent personale, for sikkerhet og et godt omsorgs, - og læringsmiljø». «Barnehagene er første steg på den veien som heter livslang læring. Å kunne samarbeide med andre mennesker og hele livet kunne tilegne seg ny kunnskap er viktige egenskaper som vi ønsker å legge grunnlaget for i barnehagen. En god kvalitetsbarnehage kan gi alle barn like muligheter og bidra til å utjamne sosial ulikhet».(stortingsmelding 24, ( ), Framtidens barnehage, forord.). Barne- og ungdomsåra Opplæringslova set krav om at opplæringa i skulen skal være tilpassa elevane sine evner og føresetnader. For at ein skule alt frå fyrste klasse skal lukkast med å utarbeide og setje i verk individuelt tilpassa tiltak, må ein sikre overgangen mellom barnehage og skule gjennom god dialog mellom dei aktuelle aktørane. Barnehagen har ansvar for å bidra til ein god overgang til barneskulen. Dette må skje i nært samarbeid med heimen. Vidare vil helsestasjon, PPT og barnevernsteneste spele ei viktig rolle i overgangen mellom barnehagealder og skulealder, spesielt i dei tilfelle der barnet ikkje går i barnehage. Som mottakar av barnehagebarn har også skulen eit ansvar for å setje seg inn i kva som er barna sitt læringsgrunnlag. For å løyse dette er det behov for utarbeiding av heilskaplege kunnskapsplanar som ser heilskapleg på perioden barnehage - barneskule. I løpet av åra på grunnskulen går eleven frå barneskule til ungdomskule. Dette betyr at det vil krevje meir av den einskilde sine grunnleggjande ferdigheiter, og det blir forventa ei stadig faglig utvikling som også blir vurdert i form av karakterar. Eleven skal også i løpet av siste år i ungdomskulen velje retning for sin vidaregåande opplæring. Det er samsvar mellom rette val og fråfall frå vidaregåande opplæring. Mange elevar gjer omval ettersom dei har valt feil retning i studia, eller fell frå vidaregåande opplæring etter uheldige erfaringar frå feilval. Rutinar for rådgjeving, tett oppfølging og samarbeid med vidaregåande skule, skulehelseteneste og andre aktørar som barnevern og PPT er viktig for elever som står i fare for å falle frå eller velje feil i vidaregåande utdanning. Tidleg innsats handlar overordna om å flytte tyngdepunktet i arbeid med barn og ungdom frå å behandle problem til å hindre at dei oppstår, og frå å ha ei vente og sjå korleis det går -haldning til å gripe inn straks ein oppdagar at eit problem er under utvikling. Ved å førebyggje og ta tak i problem på eit tidleg tidspunkt kan ein hindre at dei veks seg store. I dette ligg både en samfunnsøkonomisk gevinst og ein gevinst for den einskilde. Førebyggjande og korrigerande tiltak Tidlig innsats må setjast inn på alle steg i utdanningspyramiden, og i nokre tilfelle også før barnet er født. Innsatsane kan være reine førebyggjande tiltak retta mot alle barn og ungdom, eller målretta tiltak mot barn og ungdom som alt har utvikla problem og treng hjelp til å handtere desse. Tiltaka fell med andre ord innanfor to overordna kategoriar: 1. Førebyggjande tiltak: Tiltak som vert sett inn for å hindre at problem oppstår 2. Korrigerande tiltak: Tiltak som vert sett inn for å stanse og reversere ei identifisert problematisk utvikling Dato 24.mai 2013 side 15

16 Førebyggjande tiltak Tidleg innsats handlar om å gjere ein innsats for å optimalisere barnet sitt oppvekstmiljø så tidleg som muleg i oppveksten. Målet er å legge til rette for at barnet skal utvikle robust psykisk helse, og på den måten førebyggje problem før teikn på problem er blitt synlege. Bakgrunnen for at ein prioriterer å sette inn tiltak så tidleg i oppvekstløpet, er at mange typar vanskar blir synlig for omgjevnadane fyrst eit stykke ut i skulemoden alder eller i løpet av ungdomsåra. Problem av denne typen kan bli oppdaga i god tid før barnet når denne alderen. Til dømes kan risikofaktorar i barnet sitt oppvekstmiljø være tydeeige heilt frå graviditet og fødsel, blant anna dersom foreldra har psykiske vanskar eller problem med rus. Tidleg innsats vil då kunne dreie seg om kartlegging, rettleiing, hjelp og behandling så tidleg som i svangerskapet og i barnet sitt fyrste leveår. Slike tiltak setjast i verk overfor barn som høyrer til identifiserte risikogrupper. Andre tiltak for å optimalisere barn sine oppvekstmiljø er universelle og er eit tilbod til alle barn. Både målretta og universelle tiltak kan sjåast i samanheng med myndigheitene si uttalte målsetjing om å utjamne sosiale ulikskapar. Korrigerande tiltak Tidleg innsats handlar om direkte påverknad av barn og ungdom som har eit dokumentert behov for hjelp. Ofte vil det være trekk ved barn og ungdom si åtferd, manglande grunnleggjande ferdigheiter eller seinare svake skuleprestasjonar som tilseier at dei med stort sannsyn kjem til å avbryte vidaregåande opplæring med mindre tiltak vert sett i verk. Utfordringar i samarbeidet om tidleg innsats Tidleg innsats er aktuelt på ulike tidspunkt i barn og ungdom sitt oppvekstløp. Heile prosessen frå tidleg barndom til ung vaksen aktualiserer derfor ulike aktørar sitt ansvarsforhold. Foreldra er barn og ungdom sine primære omsorgspersonar og er ansvarlege for at dei har det godt. Ei rekkje tenesteytarar, for eksempel helseteneste, sosialteneste, barnevernsteneste samt skule/barnehage/pp-teneste, er andre sentrale ressursar som kan støtte foreldra utøvinga av omsorgsrolla. Dei ulike tenesteytarane arbeider etter ulike regelverk, noko som fyrst og fremst kjem til uttrykk i dei ulike reglane for teieplikt. Samarbeid kan også utfordre regelverksbaserte avgjerder som teieplikt, og også profesjonsbaserte vurderingar som kan inneber ulike perspektiv på kva som er den rette måten å handle på i forhold til barn og ungdom. I eit godt samarbeid må også aktørane utnytte sine verkemiddel og ressursar til individet sitt beste, og på den måten skape gode resultat Prioritering av tidleg innsats Det er ei klår utfordring for tidlig innsats er at det ikkje er ei lovpålagt oppgåve for ei kommune. Dette kan medføre at tidleg innsats blir prioritert ned ved at ein må prioritere andre område som følgje av endringar i statsbudsjett eller andre sentrale føringar. Dette undergrev innsats på lang sikt, noko som gjer det problematisk å gjennomføre langsiktig og strategisk planlegging. Prinsippavgjerder for tidleg innsats som ser ut over ein og ein budsjettperiode kan være eit viktig grep, til dømes at feltet blir sett i samanheng med den normale kommunale rulleringstakta av planverk. Tidleg innsats er aktuelt helt frå fødsel Tidleg innsats startar tidleg i oppveksten, også i forkant av lese- og språkopplæringa som er svært viktig for barnet, og som bør skje på fleire arenaer frå eit tidleg stadium i barndommen. Ved å jobbe Dato 24.mai 2013 side 16

17 med mødrer og familiar under og rett etter svangerskap kan til dømes lære mykje om barn sine oppvekstkår som vil kunne være til nytte ved seinare tidspunkt. Det er eit grunnleggjande behov for kartlegging som ein del av tidleg innsats Systematisering av kunnskap gjennom kartlegging er eit svært viktig tiltak som blir utøvd i stor grad i praksisfeltet. Kartlegging av språkferdigheiter i barnehage, og testing av grunnleggjande ferdigheiter i grunnskule og starten av VG1 for å identifisere særlege risikogrupper som vil dra god nytte av tilpassa oppfølging blir svært viktig. Kartlegging handlar også om å innhente tilgjengeleg informasjon, og også å systematisere denne på ein måte som bidreg til konstruktiv bruk. Det å kartlegge og hente inn informasjon betyr særleg mykje i samband med å tilføre naudsynt kontinuitet til overgangar. Det er viktig å satse på kontinuitet i samband med overgangar Tidleg innsats blir sett inn i samband med dei tidspunkt kvar barnet og ungdom opplever usikkerheit, og kvar krava til den einskilde prestasjonar blir endra. Slik vi ser dette dreiar dette seg fyrst og fremst om dei overgangane som ein opplever på vegen frå eit nivå til et anna i løpet av oppveksten. Overgangane kan i fyrste rekkje bli betre ved at det blir skapt kontinuitet ved å ivareta og nytte kunnskap om den einskilde, og ved at tenesteapparat kommuniserer på en måte som gjev eit godt utgangspunkt for vidare læring. I dette ligg det at ein gjennom informasjon og kunnskap kan ha ein bevisstheit om kva føresetnader den einskilde har tileigna seg på føregåande steg, og aktivt kan gjere seg nytte denne kunnskapen i tilrettelegginga av den vidare undervisninga. Innsats som har mål om å hjelpe minoritetsspråklege bør omfatte både spesielle og generelle tiltak Minoritetsspråklege er overrepresenterte i fråfallsstatistikken, og spesielle tiltak innan tidleg innsats bør primært handle om språkopplæring. Spesialundervisning er kjenneteikna ved sein innsats! «Hva har fått oss til å tro at spesialundervisning er et rasjonelt svar på det å mislykkes i skolen?» T. Nordahl Kategorisk /individsentrert syn på barn og ungdom sine vanskar Eit kategorisk/individretta syn knytt til dei vanskar/skadar barn og ungdom har, vil seie at ein har tru på at spesialundervisning/spesialpedagogisk hjelp kan kompensere slik at vanskane blir mindre eller forsvinn. Eit individretta syn tek utgangspunkt i individet. I eit slikt perspektiv kan det lett bli slik at hjelpa vert sett inn når vanskane er definert/etablert. Førebygging er ikkje i samsvar med ei slik tilnærming. Diagnostisering for å finne ut av barn og ungdom sine problem står sterkt i skulen. T. Nordahl og A. K Sunnevåg (2008) viser til at løysinga i eit individretta perspektiv vil vere å fjerne eleven frå dei kategoriske rammene. Ved å bruke ei individretta tilnærming vil barnehagane og skulane sleppe å sjå kritisk på eigen praksis. Det fins lite empirisk kunnskap om kva ein oppnår gjennom spesialundervisning. Det blir tatt for gitt at dette er tenleg. Dato 24.mai 2013 side 17

18 Eit relasjonelt syn på barn og ungdom sine vanskar Eit relasjonelt syn på elevar sine vanskar legg vekt på at fleire av dei individuelle vanskane har si årsak i samfunnet, i strukturar og i mellommenneskelege relasjonar rundt barn og ungdom. Ei slik forståing har etterkvart blitt bygd opp av eit stort empirisk grunnlag. Empirisk basert kunnskap viser klåre samanhengar mellom konteksten kring barn og ungdom og åtferd og læring. Ein kan i følgje T. Nordahl og A. K Sunnevåg også sjå på barn og ungdom sine vanskar som eit uttrykk for, og ein reaksjon på organisatoriske tilhøve. «På mange måter er det tatt for gitt at det kategoriske perspektivet med en individorientert praksis er et rasjonelt, planlagt og koordinert tjenestesystem som alltid er hensiktsmessig for elevene som blir diagnostisert til å få disse tjenestene» (Nordahl og Sunnevåg 2008). T. Nordahl og A. K Sunnevåg peikar på at det relasjonelle perspektivet står sterkare som ideologi enn som praksis. Reguleringsstøtte Utviklingspsykologi har kome til at den tidlege omsorga sin viktigaste funksjon er reguleringsstøtte. Det vil seie å regulere barnet sin fysiske tilstand, både følelsar og åtferd. Og å vere sensitiv i barnet si eiga naturlege regulering. Nevrobiologisk forsking seier at reguleringsstøtte er avgjerande for hjernen si utvikling, og at sviktande reguleringsstøtte er uheldig. Traumepsykologi viser til at tidlege traumar som skjer i kombinasjon med sviktande reguleringsstøtte er dei mest skadelege. T.d. vald i nære relasjonar. Når omsorgspersonen utgjer trusselen, vert barnet sett i intens affekt, utan hjelp til å regulere det ned. Komplekse traumar er gjenteken eller vedvarande eksponering for traumar, kombinert med sviktande reguleringsstøtte. Det er ikkje «læringshjernen» som vert utvikla hos desse barna (utforske, vere nyfiken), men «overlevingshjernen»( beskytte og vakte). Vi må sjå etter reguleringsvanskar, ikkje diagnosar. Dette fordi reguleringsvanskane går på tvers av diagnosane. Det nyttar ikkje med behandling som talar til logikkhjernen/læringshjernen når feilutviklinga ligg i overlevingshjernen. Arbeidet må skje på alle barnet sine arenaer samstundes. Vi treng kvarandre til å sjå «bak» barnet si åtferd. Sosial kompetanse og sosial læring hos barn Sosial kompetanse gjer det muleg å nå sosiale mål som å etablere positive sosiale relasjonar til jam aldrande så vel som vaksne. Det handlar også om å kunne følgje reglar, eller å leve opp til normer og forventingar til akseptabel åtferd heime, på skulen eller i fritida. Sosialt kompetente barn og ungdom kan også formidle og hevde sine ønskjer og behov på en sosialt effektiv måte. Dato 24.mai 2013 side 18

19 Derfor seier vi at sosial kompetanse er funksjonell og at den bidreg til at barn kan mestre viktige utviklingsoppgåver på ulike alderstrinn. Samtidig kvalifiserer den også i forhold til framtidige behov og situasjonar slik at barn er rusta til å møte utfordringar seinare i oppveksten. Mobbing «Barn som blir mobba over lengre tid (ofte omkring eitt år og meir) utviklar i tillegg vanskar som skuldast mobbinga. Det er avdekka langvarige, negative konsekvensar av mobbing, som angst, depresjon, åtferdsvanskar, posttraumatisk stressliding, osv. Bildet er nyansert og interessant: Både mobbarar og mobbeofre rapporterer ein større førekomst av helseplager, problemåtferd og låg livskvalitet, enn barn som ikkje er involvert i mobbing. Ikkje for å unndra ansvar, men det ligg altså ofte skjebnar både hos offer og krenkjer»( Udir.no). Ungdomsundersøkinga viser at 80 % av dei som mobbar har blitt eller blir mobba sjølve. Den førebyggjande universalmedisinen heiter «vennskap» «Barn som innen de fyller fem år ikke lykkes i å danne aldersadekvate vennskap, løper en høy risiko for å utvikle psykiske lidelser og sosial mistilpasning). Årsaken er at sosial kompetanse fra fire- til femårsalder av baseres på at barnets atferd på andre sentrale områder er adekvat (slik som emosjonelt, språklig, kognitivt, osv.). Derved vil vansker med å etablere vennskap indikere kompetansevansker på flere områder. Kompetansevansker er ikke ensbetydende med utvikling av psykiske lidelser eller sosial mistilpasning, men det er en sterk sammenheng mellom disse»( Kvello 2010). Dato 24.mai 2013 side 19

20 Mål: Vi har kompetanse og system til å ta tak tidleg UTFORDRINGAR, STRATEGIAR OG FRAMLEGG TIL TILTAK FOR TIDLEG INNSATS Utfordringar: Strategiar: Framlegg til tiltak Vi oppfattar ikkje teikn på behov for hjelp. Vi har i for stor grad ei «vente å sjå» haldning som gjer at vi kjem for seint inn med reguleringsstøtte og tiltak. Vi involverer i for liten grad samarbeidspartar. Vi har ikkje god nok kompetanse til å sjå dei eigentlege utfordringane, men tek tak i symptom. Vi kjenner ikkje godt nok til moglege tiltak for tidleg innsats slik at vi kan førebyggje at problem oppstår og får utvikle seg. Vi prioriterer ikkje alltid innsatsen rett. Vi behandlar symptom istadenfor utfordring. Skaffe oss kunnskap om faktorar som gjer barn og unge sårbare og kva «faresignal» vi skal sjå etter slik at vi kan oppfatte og handle raskt. Dei «augene som er trena» i å sjå teikn på behov for hjelp skal inn i barnehagane og skulane Auke kompetansen i å finne dei rette tiltaka for å førebyggje at problem oppstår, at barnet får utvikle seg og for kva vi gjer når vi oppfattar behov for hjelp. Dei tilsette får auka kunnskap om barn/ungdom sine behov for reguleringsstøtte, læringsstøtte og hjelp til å lære å regulere seg sjølve og til skaffe seg og halde på vener. Vidareutdanning, kurs, intern kompetanseheving gjennom møte mellom ulike tenester og nettverk (jf. Kompetanseplan). Lage plan for når fagfolk som har kompetanse i å oppfatte teikn på behov for hjelp skal inn i barnehage og skule (jf. Kvalitetssystemet). Vidareutdanning, kurs, intern kompetanseheving gjennom møte mellom ulike tenester og nettverk.(jf. Kompetanseplan). Systematisk plan for arbeid mot mobbing og asosial åtferd i skule og barnehage (jf. Plan for arbeid med psykososialt læringsmiljø). Lokal læreplan for Vågsøy for arbeid med utvikling av sosial kompetanse og fagleg progresjon gjennom heile oppvekstløpet, inkludert arbeid med Dato 24.mai 2013 side 20

21 Eit etablert syn på at barn og ungdom sine vanskar ligg i individet og ei svak forståing for at strukturar og mellommenneskelege relasjonar ofte er årsak til individuelle vanskar. Vi klarer ikkje å få til eit tidleg og godt samspel med foreldra slik at vi får sett inn førebyggjande og støttande tiltak. Vi evaluerer i for liten grad effekten av ressursbruken, tiltaka og kvaliteten i dei tiltaka vi set inn. Vi lyttar i for liten grad til barna/ungdommen Auke spesialpedagogisk kompetanse med fokus på strukturar og relasjonar. Sjå kritisk på eigen praksis og stille spørsmål ved relasjonane kring barnet/ungdommen. Sjå etter generelle reguleringsvanskar, ikkje diagnosar. System for å etablere eit nært samarbeid med heimane så tidleg som mogleg. System for hjelp til foreldre med samlivsvanskar og familiar som opplever vedvarande stress og konfliktar. Utvikle kompetanse i analyse av kartleggingar og vurderinga av tiltak sett opp mot behov (langsiktig og kortsiktig og kollektivt og individuelt). sosial kompetanse og språkstimulering i barnehagen (jf. Lokal læreplan). Rekruttere og/eller utdanne rettleiande kompetanse i førebyggjande arbeid (jf. Kompetanseplan). Vidareutdanning, kurs, intern kompetanseheving gjennom møte mellom ulike tenester, nettverk (jf. Kompetanseplan). Tilføre foreldre kunnskapar som førebur dei på / støttar dei i foreldrerolla gjennom kurs, undervisning, rettleiing «Foreldreskule» (jf. Kommunedelplan for helse og omsorg). Utvikle det eksisterande kvalitetssystemet til aktivt å bruke informasjon frå undersøkingar og samtalar med barn, ungdom og foreldre til å betre kvaliteten (jf. Kvalitetssystemet). Løfte det vi uroar oss for inn i dei tverrfaglege arenaene (jf. Dato 24.mai 2013 side 21

22 Vågsøy har eit relativt høgt fråfall i vidaregåande skule i forhold til dei vi samanliknar oss med. Vi klarer ikkje å gje gode nok språktilbod til eit aukande tal minoritetsspråkleg barn/ungdom i barnehage/skule. Styrke rådgjeving og yrkesrettleiing i skulen. Styrke det formelle samarbeidet mellom Vågsøy ungdomsskule og Måløy vidaregåande skule. Auke tilsette sin kompetanse i kartlegging og arbeid med språkutvikling. Kvalitetssystemet). Utvikle entreprenørskapsplanen for å styrke rådgjeving og yrkesrettleiing i ungdomsskulen (jf. Entreprenørskapsplanen). Inngå formell avtale om samarbeid mellom VUS og Måløy vidaregåande skule for å redusere fråfall (jf. Kvalitetssystemet). Utvide «Frå eldst til yngst -planen» til å omfatte overgangen til vidaregåande skule (jf. Frå eldst til yngst planen). Prioritere vidareutdanning innan andrespråkspedagogikk (jf. Kompetanseplan). Plan for systematisk arbeidet med minoritetsspråklege i barnehage og skule (jf. Kompetanseplan). Delta i nettverk i Nordfjord for fagpersonar som jobbar med minoritetsspråklege (jf. Komp.plan). Ein god start for minoritetsspråklege elevar gjennom å opprette innføringsklasse. Dato 24.mai 2013 side 22

23 Mål: Vi samarbeider på tvers av nivå og fag til beste for kvart einskild barn og ungdom UTFORDRINGAR, STRATEGIAR OG FRAMLEGG TIL TILTAK FOR TVERRFAGLEG INNSATS Utfordringar: Strategiar: Framlegg til tiltak Ulik lovgjeving og ulike kulturar i profesjonane kan vere til hinder for å sjå det beste for barnet/ungdommen. Dei ulike profesjonane ser seg ikkje som ein del av ein større organisasjon. Tenestene opptrer ikkje som ein samla organisasjon i møte med foreldre (der fleire samarbeidspartar er involvert i samarbeidet med foreldra, t.d. ansvarsgruppemøter). Profesjonane har ulike krav og forventingar til barn/ungdom. Etablere faste møteplassar mellom ulike faggrupper slik at ein kan bli kjende med kvarandre sine profesjonar og perspektiv. Kjenne teiepliktreglar og imøtekomme krav om samtykkeerklæringar. Utvikle kulturen for felles arbeid på tvers av ulike lovverk. Fagmøte for å møte foreldra med eit felles syn for at foreldra i møte med organisasjonen skal oppleve å ha eitt støtteapparat. Tverrfagleg samarbeid som ein del av kvalitetssystemet til skule og barnehage (jf. Kvalitetssystemet). Kompetanseheving og trening i teamarbeid (jf. Kompetanseplan)). Lage mål for dei ulike samhandlingsarenaene (jf. Kvalitetssystemet). Myndiggjorte medarbeidarar som kjenner si rolle og sine oppgåve og tek ansvar i samarbeidet (jf. Kompetanseplan). Tenester blir oppfatta som utilgjengelege. Ei dør inn til tenestene - uansett kvar i organisasjonen eller med kven du tek kontakt skal du få rett hjelp. Gjere tenestene så opne for publikum som det let seg gjere (jf. Kvalitetssystemet). Vi klarer ikkje å forplikte spesialisttenesta i samarbeidet kring barn/unge.. Etablere eit tettare samarbeid med spesialisthelsetenesta gjennom formelle avtalar. Gjere formelle avtalar om samarbeid med spesialisttenesta (jf. Kvalitetssystemet). Dato 24.mai 2013 side 23

24 8.2 TILPASSA OPPLÆRING SUKSESSFAKTORAR FOR TILPASSA OPPLÆRING Medan barnehagen gjennom leik og læring skal gi små barn den støtte og oppmuntring dei treng for å kunne legge eit godt grunnlag for livslang læring, skal skulen gjennom tilpassa opplæring, gje barn og ungdom god læringsstøtte. I over 30 år har tilpassa opplæring vore eit mål for undervisninga i den norske skulen. Alle elevar har rett til tilpassa opplæring. Dette inneber at all opplæring skal ta utgangspunkt i den einskilde elev sine evner og føresetnader, og ta omsyn til elevane sin eigenart, og interesser. Det er stor einsemd på dei fleste nivå i utdanningssystemet om at tilpassa opplæring skal vere eit overordna mål. Likevel kjem det stadig forskingsresultat som viser at det er eit stort gap mellom ideala i læreplanen og realitetane i undervisninga. Dei fleste lærarar tilpassar undervisninga i større eller mindre grad, Problemet er ikkje at lærarane ikkje vil tilpasse undervisninga, men at dei ikkje veit korleis dei skal gjennomføre det i praksis. Kari Bachmann og Peder Haug (2006) opererer med ein smal og ein vid definisjon av tilpassa opplæring. Den smale definisjonen er knytt til det som skjer i den einskilde elevgruppe når det gjeld konkrete tiltak, metodar eller bestemte måtar den einskilde lærar organiserer undervisninga på. Den vide definisjonen handlar om å oppfatte omgrepet tilpassa opplæring som ein ideologi eller pedagogisk plattform som skal som skal prege all verksemd i skulen. Med ei slik forståing av omgrepet er det heile skulen som system som arbeider heilskapleg for å realisere prinsippet om tilpassa opplæring. Bachmann og Haug seier at dersom ein skal få til ei strukturert tilpassa opplæring, må lærarkollegiet og skulen som heilskap tenkje tilpassa opplæring gjennom den vide definisjonen, samstundes som den einskilde lærar går djupare i sin eigen praksis ved hjelp av den smale definisjonen. Bachmann og Haug legg trykk på at dersom ein skal skape skulen om til ein arbeidsplass som er motiverande og meiningsfull for alle elevar, må vi gjere endringar som er knytt til alle sider ved opplæringa- på alle nivå. Forståing av tilpassa opplæring: Det fins ingen fasit på korleis lærarar kan fremje kvalitet i den einskilde opplæringssituasjon, men evidensbasert forsking viser til element som vil vere ein viktig del av del av god tilpassa undervisning. Gode relasjonar Gode relasjonar er ein føresetnad for eit godt læringsutbytte. Elevar som har ein positiv relasjon til læraren, blir motivert til god arbeidsinnsats, samstundes som dei vil ha betre føresetnader for utvikle ei positiv oppfatning av seg sjølv. For å skape gode relasjonar må vi forstå elevane. Vi må vite kva dei interesserer seg for, og kva erfaringar og kunnskapar dei har. Kunnskapane om elevane skal vi bruke i planlegginga av undervisninga. «Elever som har en god relasjon til læreren, gir utrykk for at lærerens undervisning er strukturert, variert og engasjerende, og at de trives på skolen. Disse elevene viser også større grad av sosial Dato 24.mai 2013 side 24

25 kompetanse enn elever som har dårlig relasjon til læreren. Det ser også ut til at problematferden generelt blir mindre i klasser hvor relasjonen til læreren er god»( Nordahl 2000). Positive relasjonar mellom lærar og elev gjer det lettare for elevane å skape positive relasjonar seg imellom. Relasjonar mellom elevar handlar om at alle får delta i eit inkluderande læringsmiljø. Når elevar deltek aktivt i det sosiale samspelet, verkar dette på motivasjonen for læring, og eleven si utvikling av identitet. Det er læraren som har hovudansvaret for å etablere gode relasjonar til elevane. Etablerte relasjonar er krevjande å endre. Det er derfor viktig at læraren prioriterer å etablere gode relasjonar frå starten av i møte med elevar. Vaksne er ulike, og kva vi gjer vil vere avhengig av dei vaksne sine personlege eigenskapar, og eigenskapane til dei elevane vi møter. Punkta under er viktige for å bygge relasjonar: Å sjå, å vise interesse for, å skape tillit til og å anerkjenne eleven, å gje handlingsretta tilbakemeldingar, å skilje mellom kva ein elev gjer, og kva ein elev er, å vere rettferdig, å bruke positivt språk og å ha forventingar til eleven. Individuell støtte Individuell støtte tek utgangspunkt i eleven sine føresetnader og interesser. Vi tenkjer gjennom eleven sitt læringsbehov og legg til rette for at eleven kan utnytte sin læringsstil og sine intelligensar. I undervisning kan vi legge til rette for individuell støtte til den einskilde elev på ulike måtar. Døme på dette kan vere: Frå kompetansemål, til klassen sine mål, til eleven sine mål. Ulik vanskegrad på oppgåvene, ulik tidsbruk, ulikt behov for hjelp, ulike arbeidsmåtar, ulike arbeidsøkter, bruk av arbeidsplanar. Å utnytte læringsstilar og intelligensar Å utnytte elevane sine læringsstilar handlar om at læraren tenkjer over om det er muleg for elevar å nå læringsmåla ved å arbeide med læringsmåla på ulike måtar, til dømes ved å sjå, lytte, bruke hendene eller bevege seg ( Dunn og Dunn sin teori om ulike læringsstiler 1994). (Gardner 1994) sin teori om dei mange intelligensar viser at vi støttar elevane i læringsarbeidet ved å gje dei mulegheit til å bruke sine sterkast utvikla intelligensar i så mange læringssituasjonar som muleg. Dette er med på å styrke elevane sitt sjølvbilete og motivasjon for vidare læring. Gardner opererer med åtte typar intelligensar. Desse er: Språkleg, logisk matematisk, romleg-visuell, musikalsk, personleg, sosial, naturalistisk og kroppsleg-kinestetisk. Gardner viser til korleis vi kan identifisere intelligensane og korleis vi kan legge til rette for at elevane får arbeide etter sine intelligensar. Meiningsskapande språk Læraren må bruke eit språk som elevane forstår og sjå til at elevane lærer ord og omgrep som gjer det muleg for dei å delta aktivt i læringsprosessen og i ulike samtalar. Eit språk som gir meining er avgjerande for om elevane klarer å kople ny kunnskap til det dei kan frå før. Dato 24.mai 2013 side 25