Tilstandsrapport for Seter skole skoleåret 2015/16

Transkript

1 Tilstandsrapport for Seter skole skoleåret 2015/16 Elevtallsutvikling, ansatteoversikt, voksentetthet Skoleåret 2015 er det 13 elever ved skolen, fordelt på følgende trinn: Klassetrinn Antall elever Etter en positiv elevtallsutvikling noen år, har elevtallet har vært nedadgående de siste tre årene, antall unger i barnehagen er fem. Det starter to elever i første klasse høsten 2016, så da vil elevtallet bli 15. I år ventes det så langt å bli født to nye unger i bygda. Det vil derfor være elever som starter i første klasse i fem av de neste sju årene. En befolkningspolitikk for å forhindre fraflytting og fremme tilflytting til utkantene i kommunen vil være et kjærkomment tiltak for skolen. Lærerårsverk er ca 3,4 med to lærere med nedskrevet arbeidstid med til sammen 12 % på grunn av livsfasetiltak, en lærer ut i videreutdanning med 37,5 % permisjon. Dette vil si en lærertetthet på om lag 4. Skolen ha grunnressurser til to-deling, grunnet enkeltvedtak praktiseres tre-deling i basisfagene norsk, matematikk og engelsk. Assistent brukes i noen fag der hele barnetrinnet er samlet. Dette gjelder fagene Kunst og håndverk, musikk, uteskole (er ikke et eget fag) og delvis kroppsøving. Regnes assistent med i voksentetthet vil den bli noe høyere. Skolen har lærere med god kompetanse i de fleste fag. Etter at det kom nye kompetansekrav, mangler vi i dag rett formalkompetanse engelsk for barnetrinnet. Kravet skal være mulig å innfri, jfr. ny strategi for videreutdanning av september 2015 som strekker seg ti år fram i tid. Sammenstilling/vurdering av nasjonale prøver. I en skole i vår størrelsesorden må man alltid sammenstille resultatene fra nasjonale prøver og kartleggingsprøver med annen informasjon om elevene, tallene kan ikke ses på separat. En må ha informasjon om elevgrupper og enkeltelever, satsingsområder og lokalt læreplanarbeid. Sammenligning av resultat år for år har ingen stor informasjonsverdi alene, en må se på resultatene over lang tid, kanskje 8-10 år. De nye analyseverktøyene som er laget gjør det nå enklere å analysere resultatene i et samlet kollegium, alle fag er representert. Dette gjelder nasjonale prøver i lesing og regning som handler om lesing og regning i alle fag. Nasjonal prøve i engelsk er fagspesifikk. Vi ser en tendens til positiv utvikling i lesing i ungdomstrinnet. I regning har vi ikke den samme utviklingen, det samme gjelder engelsk. I engelsk og norsk har vi derimot gode eksamens og standpunktkarakter, mens vi ligger lavere i matematikk.

2 Det har vært satset på videreutdanning i engelsk tidligere, i år er en lærer ut i videreutdanning i matematikk for ungdomsskolen. Med en lærer som har tatt videreutdanning i regning i alle fag bør vi faglig sett være godt rustet til å se en positiv utvikling framover. Skolen har også god nytte av leseveilederne som er ansatt på Strand skole. Vi har de siste årene fokusert mer på forberedelse av nasjonale prøver, deler av prøver har for eksempel blitt brukt under tentamener. Skolen mangler en plan for forberedelse, gjennomføring og etterarbeid når det gjelder nasjonale prøver og kartleggingsprøver. Dette må det fokuseres på neste skoleår. Status/vurdering av læringsarbeidet i skolen. Målet skal ikke bare være at læringsarbeidet er førsteklasses fra førsteklasse, vi må starte før første klasse - vi har muligheten til å starte læringsarbeidet i barnehagen, den muligheten er vi forpliktet til å benytte oss av når vi har barnehage og skole under samme tak. Skoleforberedende tiltak starter vi med i barnehagen, på den måten har våre førsteklassinger et fortrinn, de kan starte læringsarbeidet fra dag en. Opplæringen skal ta utgangspunkt i de individuelle forutsetningene hos elevene og ha Kunnskapsløftets kompetansemål innen grunnleggende ferdigheter som mål. Når det gjelder tilnærming til lærestoffet, har skolene stor frihet og skolen utnytter nærmiljøet i stor grad til læringsarbeidet. Dette vil si at tilpasset opplæring ikke bare foregår på selve skolen, men også i nærmiljøet rundt skolen. Det går fint an å hente «bygda inn i skolen». I flere fag har undervisningen aktualitet for nærmiljøet. Ofte kan nærmiljøet gi motiverende oppgaver og være viktigere å bruke enn tekster og illustrasjoner fra lærebøker. Lærerne på skolen er flinke til å skape et læringsfellesskap der alle aldersnivåer i gruppa kan delta. Dette er ei utfordring, og krever mye forarbeid, dette skoleåret må det tilpasses opp til fem alderstrinn samtidig. Det er viktig at lærerne finner måter å gjennomføre fellesopplegg på for hele gruppa slik at alle alderstrinn får nok utfordringer og opplever mestring. Rullerende årsplaner er nødvendig i flere fag. Lærerne er flinke til å benytte elevene i læringsarbeidet, som kjent er den beste måten å lære på å lære bort til andre. Skolen har kommet langt i å ha en felles pedagogisk plattform, noe som kommer tydelig fram i egenvurderingen i ståstedsanalysen. De siste ståstedsanalysene (egenvurderingene) viser en positiv utvikling i så måte. Dette er viktig for skolen som lærende organisasjon. Ett kjennetegn på skolen som lærende organisasjon er at hvis man antar at personalet har et sett av felles antakelser og oppfatninger kan man beskrive organisasjonslæring som en felles endring av disse antakelsene. I forbindelse med Ungdomstrinnssatsingen (som i Osenskolene har omfattet både barne- og ungdomstrinnet) og under evalueringsarbeidet av den skolebaserte kompetanseutviklingen, kommer det fram at det har blitt mer kvalitet over pedagogisk tid (fellestid), det er enda flere faglige diskusjoner og refleksjoner som har gitt en felles forståelse om at lærersamarbeid er nyttig. Det er mer refleksjon over egen praksis. Skolen er i gang med å benytte seg av kollegaobservasjon.

3 En utfordring skolen har er å få elevene til å se nytteverdien i eget læringsarbeid. Vi ønsker at elevene skal være aktive i læringsarbeidet, at de skal lykkes, føle mestring og trives på skolen. Vi vil at opplæringen skal tilpasses den enkeltes nivå og forutsetninger. For å få et optimalt læringsutbytte for hver enkelt elev, er det viktig at vi har gode rutiner for å fange opp hvordan hver enkelt elev lærer best, og da er det viktig med elevmedvirkning, at elevens stemme blir hørt. Det er også viktig med tanke på vurdering for læring. For å lede læringsarbeidet trenger lærerne god relasjonskompetanse og blikk for hver enkelt elev. Dette må det jobbes mer med og er en del av skolebasert kompetanseutvikling. ' Status for skole/hjem-samarbeidet med en egen vurdering fra FALI. Skolen har et tett samarbeid med foreldre/foresatte/fau. Dette samarbeidet er viktig og har positiv betydning for elevenes læring på en rekke områder relatert til skolen. Det har betydning både for læringsutbytte og læringsmiljø. Vedlagt ligger en skriftlig vurdering fra FAU om skole-hjem-samarbeidet ved Seter skole. Resultat av elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i trinn, der er det 8 elever. Alle svarte på undersøkelsen. Det er viktig at den lave frekvensen er med i vurderingen, enkeltelever sitt svar har svært stor innvirkning på resultatene. Totalt sett inneholder undersøkelsen stor lesemengde for svake lesere, det kan være med i betraktning. Tolkingen av elevundersøkelsen er avhengig av relevant lokalkunnskap, eksempelvis kan enkeltepisoder i tiden undersøkelsen har blitt gjennomført få stor betydning. Svaret på om miljøet generelt oppleves som godt eller dårlig er avhengig av hvem som blir spurt. Mange skal involveres i tolking og oppfølging av resultatene. Siden undersøkelsen ble gjennomført like før juleferien, er den ikke gjennomgått i noen instanser - den skal gjennomgås i elevgruppene, i lærerpersonalmøte og i foreldremøte. En forenklet forklaring av hva tallene viser: Skalaen går fra 1 til 5. Høy verdi betyr et positivt resultat. Gjennomgang av noen nøkkeltall de siste tre årene. I en skole med et så lavt elevgrunnlag, bør man se tallene over lengre tid enn tre år, men på grunn av endringer i undersøkelsene fra udir er det ikke lett å sammenligne lenger tilbake i tid. Trivsel Elevundersøkelsen viser at de fleste elevene trives svært godt og godt på skolen. Det er ingen som ikke trives noe særlig eller ikke i det hele tatt. Tallene har vært stabile. Motivasjon Motivasjon til å lære har økt betydelig, samtidig som tallene viser at utholdenhet med tanke på å jobbe videre selv om det er vanskelig har gått ned. Faren med å

4 ha så få elever, er at elevene slipper å vente lenge på å få hjelp, dermed minsker sjansen for at de må sitte og prøve. Et tema som går igjen i fellestid blant lærerne i skolen at det må jobbes mer med å gjøre elevene mer sjølstendige når det gjelder å jobbe på egen hånd. Hjem - skole Støtte hjemmefra har vært på samme nivå i alle elevundersøkelsene de siste årene. I år tilbys leksehjelp i alle trinn, noe som gjør det ekstra viktig at skolen har gode rutiner for informasjon til heimen når det gjelder hva elevene arbeider med på skolen. Egne leselekser gjøres ikke i leksehjelpen, det er heimene sitt ansvar. Støtte fra lærerne Ett av fokusområdene i Ungdomstrinnssatsinga har vært klasseledelse med fokus på læringsledelse og relasjonskompetanse. Dette området kan vi fortsatt ha fokus på, det er viktig at alle elever har en god relasjon til lærerne og omvendt. Lærerne og elevene er de viktigste ressursene i læringsarbeidet i skolen. Arbeidsforhold og læring Det er viktig at det er gode forhold i klasserommet for læring, at det er arbeidsro og at elevene får tilrettelagt undervisning til sine evner og forutsetninger. Dette skal vi være gode på i små skoler, alle elvene skal bli sett og forutsetningene til alle elever skal være kjent. Vurdering og læring Vi kan bli bedre på å involvere elevene i vurderingsarbeidet, elevene lærer best når de får være med på å lage kriterier. Egenvurdering og kameratvurdering er viktig. Medvirkning Trivselsregler gås gjennom og evalueres med elevene i starten på hvert skoleår etter at de har vært gjennomgått og evaluert i personalmøte. Elevene får en grundig gjennomgang av reglene. Elevrådstimer gjennomføres regelmessig i u- trinnet. Trygt miljø Vi må kontinuerlig jobbe med det psykososiale miljøet. I en så liten skole som vår, er det ei utfordring at elevene har få å velge mellom. Hvis de ikke passer inn i ei gruppe, har de ikke andre alternativ. Vi har høye mobbetall, og det er svært alvorlig at noen elever har en oppfatning av at de blir mobbet av lærere. Dette er en ledelsesutfordring som det bør og skal tas tak i. Vurdering av arbeidsmiljøet ved skolen. Medarbeidersamtaler skal gjennomføres årlig, i månedsskiftet februar/mars. Samtalene viser jevnt over at det er et godt arbeidsmiljø på skolen med et lavt sykefravær. Sykefravær har ikke vært jobbrelatert.

5 Ny arbeidstidsavtale for skolen legger vekt på at de fysiske arbeidsforholdene er tilfredsstillende med hensyn til arbeidsplassene. Det er kommet fram til at en tilfredsstillende arbeidsplass bør være på minimum seks kvadratmeter, og det skal være mulig for lærerne å gjøre arbeidet uforstyrret. Det skulle foretas vernerunde i høstsemesteret på skolen. Dette ble ikke gjennomført, men alle arbeidsplassene skal vurderes etter kravene i ny arbeidstidsavtale. De fysiske arbeidsforholdene blant lærerne på Seter kan anses som godkjente, bortsett fra at det er behov for lydisolering mellom barnehage og personalrom for å få best mulig arbeidsro. Tilbakemelding på utviklingsarbeidet i skolen Ungdomstrinnssatsinga i regi av udir med blant annet skolebasert kompetanseutvikling har ført til et tettere samarbeid mellom skolene i Osen, noe som vi ser på som svært positivt. Evalueringsrapport etter SKU følger som vedlegg til tilstandsrapporten. Statusvurdering av det psykososiale miljøet på skolen. Skolen satte i 2009 i gang med Olweusarbeidet, et program for å forhindre mobbing. Selv om arbeidet med det psykososiale miljøet er en kontinuerlig prosess som har kommet i et rutinepreget system på mange måter, må en betrakte elevenes psykososiale miljø som ikke tilfredsstillende per i dag. En elevs subjektive oppfatning om at han eller hun blir mobbet skal alltid tas på alvor og dette er ikke noe skolen kan eller vil se bort fra. Skolen har en handlingsplan mot mobbing som skal være et hjelpemiddel nå mistanke om mobbing eller konkrete mobbesaker oppstår. Skolen hadde høstsemesteret 2014 besøk av representanter fra Fylkesmannen i forbindelse med Læringsmiljøprosjektet for å få veiledning i hvordan en best mulig kan jobbe med det psykososiale miljøet. Dette var i forbindelse med at skolen i lang tid har hatt for høye mobbetall i forbindelse med elevundersøkelsen. Fylkesmannen foreslo blant annet at det kan gjennomføres en ikke-anonym spørreundersøkelse i form av intervju av enkeltelever. Denne skal vurderes tatt i bruk etter Olweus spørreundersøkelsen som skal gjennomføres like etter juleferien. På grunn av resultatene i elevundersøkelsen, framskyndes gjennomføringen av Olweusundersøkelsen. I skolens årshjul planlegges og synliggjøres det ulike sosiale trivselstiltak for å motvirke mobbing. Sosiale arrangement og aktiviteter er også en måte å fange opp mobbing på. Eventuelt andre punkter skolen ønsker å ta med. Grønt flagg. Seter skole ønsker å være en miljøsertifisert skole. Vi har blitt registrert som Grønt flagg-skole og målet er å bli sertifisert ved skoleslutt våren Grønt Flagg-satsingen har vi også i barnehagen. Tanken er at et miljøbevisst barn blir til en miljøbevisst voksen. I dette arbeidet er det tenkt at også heimene skal involveres.

6 Fysisk aktivitet Skolen er seg bevisst sitt ansvar for å holde elevene fysisk aktive, og vet at forskning viser at barns lærings- og konsentrasjonsevne påvirkes positivt når de er aktive og at grunnlaget for et fysisk aktivt og friskt liv dannes i unge år. Vi har god kompetanse i kroppsøving og bruker programmet Røris regelmessig i barnetrinnet. Uteskolen Med kunnskap om hvor viktig det er med variert undervisning, elevaktivitet og å knytte undervisningen tett til elevenes egen erfaringsbakgrunn, heim, nærmiljø og lokalsamfunn, er uteskolen en fin måte å arbeide med skolens innhold på hvor deler av skolehverdagen flyttes ut i nærmiljøet. Skolens omgivelser brukes på den måten både som kunnskapskilde og læringsarena. Elevene lærer om naturen i naturen, om samfunnet i samfunnet. Det er nøye gjennomtenkt hvilken lærer som har uteskolen med tanke på fagsammensetning og involvering av fag. +++ Seter skole, 8. januar 2015 Lovise Angen Rektor