Det vil bli orientering om kommunereformarbeidet v/ordførerne.

Transkript

1 Innherred samkommune Møteinnkalling Utvalg: Samkommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: Tid: 10:00 Det vil bli orientering om kommunereformarbeidet v/ordførerne. Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig pr. epost til line.ertsaas@verdal.kommune.no. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Saksnr Innhold PS 33/15 Godkjenning av møteprotokoll PS 34/15 Referater PS 35/15 Temaplan sykkel PS 36/15 Regional planstrategi for Trøndelag høring PS 37/15 Avvikling av Innherred samkommune fra oppsummering av gruppearbeid den 20. november Verdal, 3. desember 2015 Bjørn Iversen/s/ varaordfører

2 PS 33/15 Godkjenning av møteprotokoll PS 34/15 Referater RS 32/15 Godkjenning av godkjenning av plan for nydyrking /299/22 Nybrottsvegen Knut Erling Moe - 70 dekar RS 33/15 Tillatelse til fradeling av 0,35 dekar stort tilleggsareal til 1719/268/13 fra 1719/268/8 Borgestad - Einar Vandvik RS 34/15 Godkjenning av plan for nydyrking på eiendommen 1721/274/1 Hatlo - Nils Heitlo - 19 dekar RS 35/15 Tillatelse til fradeling av 1,5 dekar bebygd tomt fra eiendommen 1721/108/1 Haga Østre - Jostein Olav Lyng RS 36/15 Godkjenning av plan for nydyrking /303/32 Ulveskogen - Eivind Berg - 75 dekar RS 37/15 Godkjenning av plan for nydyrking /166/1 Byna - Fredrik Ness - 9 dekar 2 av 13

3 Innherred samkommune Sakspapir Temaplan sykkel Saksbehandler: E-post: Tlf.: Dina von Heimburg Arkivref: 2014/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Samkommunestyret /15 Administrasjonssjefens forslag til innstilling: Temaplan for økt sykkelbruk vedtas Prioritering av tiltak integreres i budsjett- og økonomiplanprosesser. Kommunene Verdal og Levanger søker status som sykkelby, og tar initiativ til å inngå sykkelbyavtale med Statens vegvesen og Nord-Trøndelag fylkeskommune. Vedlegg: 1 Temaplan for økt sykkelbruk ( ) Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Kommunenes strategiske planer (inkl. kommuneplanens samfunnsdel og tilhørende kommunedelplaner) Planstrategi, justering av planbehov, vedtatt av kommunestyret i Levanger Kommunestyret i Verdal Prosessplan for utarbeidelse av temaplan for økt sykkelbruk Internettside for informasjon og medvirkning i planprosessen Facebookside: Sykkel i Levanger og Verdal Saksopplysninger: En sykkelby er en god by. Flere syklister i befolkningen er et middel for å skape gode byrom og lokalsamfunn, forbedre folkehelsa, redusere sykefravær, redusere støy og utslipp av klimagasser, bedre trafikksikkerheten, gi kortere bilkøer og skape bedre plass for næring, møteplasser og grønn infrastruktur. Tilrettelegging for økt sykkelbruk er derfor også en svært god samfunnsøkonomisk investering. Levanger og Verdal kommune ble i 2012 tatt opp som medlemmer i Sykkelbynettverket, og har med dette inngått et partnerskap med Statens vegvesen om satsningen på sykkel. Les mer på God infrastruktur for sykling er et viktig virkemiddel for å nå vedtatte mål i kommuneplanens samfunnsdel og tilhørende strategiske planer. Det er behov for å samordne innsatsen for å øke sykkelbruken og bygge attraktiv infrastruktur for sykling, slik at flere innbyggere velger sykkel framfor bil. Formålet med Temaplan for økt sykkelbruk er å få et arbeidsverktøy for å bygge et helhetlig 3 av 13

4 hovednett for sykkel i Verdal og Levanger, samt skape et grunnlag for å prioritere mellom virkemidler og målgrupper. Sjekklister og prinsipper i planen skal tas i bruk og vurderes i alle areal- og reguleringsplaner. Temaplanen skal videre bidra til å stimulere til samarbeid og partnerskap mellom aktører som har interesser og virkemidler for å få flere til å sykle. Rammer for sykkelplanen er gitt i lokale føringer fra kommunestyrene, herunder planstrategi, kommuneplanens samfunnsdel, og relevante kommunedelplaner og temaplaner. Sykkelplanen er utarbeidet med utgangspunkt i en bredt sammensatt arbeidsgruppe med representanter fra kommunene, Statens vegvesen, Nord-Trøndelag fylkeskommune, og representant fra frivilligheten. Denne arbeidsgruppen utarbeidet en prosessplan som danner grunnlaget for temaplanen, se vedlegg. Det er hentet inn innspill fra sentrale aktører for å nå målsettinger i sykkelplanen, inkludert barnehager og skoler i Verdal og Levanger. Innbyggere og organisasjoner i våre kommuner ble invitert til å komme med innspill til planarbeidet, og vi mottok 25 innspill på kommunenes nettsider i tillegg til enkelte innspill på Facebook. Høringsrunder ble annonsert på kommunenes nettsider, samt i lokalavisa. I tillegg er det mottatt innspill og råd gjennom deltakelse i Sykkelbynettverket, samt gjennom dialog med aktører som Trygg Trafikk, Tour de Tomtvatnet og HiNT. På bakgrunn av prosessrapporten og innspill gjennom medvirkningsprosesser ble det utarbeidet et planforslag. Planforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn i tre uker, med høringsfrist 26. juni I tillegg ble det gjennomført en arbeidsprosess i Samkommunestyret der administrasjonen fikk innspill til justeringer av mål, strategier og prioriteringer i sykkelplanen, samt konkrete innspill til hovednettet for sykkel. Planforslaget fremmer forslag om fremtidig hovednett for sykkel i Verdal og Levanger. I tillegg til hovednettet, som beskriver de viktigste strekningene for transportsykling, vil det på sikt utarbeides lokalnett og turnett for sykling som skal sees i sammenheng med og kobles på hovednettet for sykkel. Sykkelplanen er et viktig grunnlag og må sees i sammenheng med kommende gatebruksplaner og kommunedelplan sentrum i Verdal og Levanger, samt kommende kommunedelplan for anlegg og infrastruktur. Revidering av plandokumentet skal normalt gjennomføres en gang i hver planperiode, men planen er ment å være fleksibel for endringer når behovet tilsier det. Vurdering: Gjennom arbeidet med sykkelplanen er det mottatt en rekke muntlige og skriftlige innspillsom beskrevet over. Alle innspill er vurdert, og i planforslaget er en stor andel av disse hensyntatt. Flere innspill fra innbyggere, til ulike tidspunkt i planprosessen, har handlet om behov for utbedring av strekninger som plangruppa har vurdert som relevant for lokalnett og/eller turnett. Disse innspillene vil bli tatt vare på og vurdert i kommende planprosesser. Kommunene Verdal og Levanger er medlemmer av sykkelbynettverket i Region Midt. Ved politisk vedtak av plan for hovednett for sykkel kan kommunene inngå partnerskapsavtaler med Nord-Trøndelag fylkeskommune og Statens vegvesen, noe som stiller kommunene i posisjon til å søke om delfinansiering av infrastruktur for sykling. Det tilrås at kommunene Verdal og Levanger søker status som sykkelby, og tar initiativ til å inngå sykkelbyavtale med disse partene. Planen framstår som en strategi- og prinsipplan, og det forutsettes at prioritering av tiltak 4 av 13

5 integreres i kommunenes budsjett- og økonomiplanprosesser. Innherred samkommune Samkommunestyret sakliste 5 av 13

6 Innherred samkommune Sakspapir Regional planstrategi for Trøndelag høring Saksbehandler: E-post: Tlf.: Berit Hakkebo berit.hakkebo@innherred-samkommune.no Arkivref: 2012/ /140 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Samkommunestyret /15 Administrasjonssjefens forslag til vedtak: Høringsutkast til regional planstrategi for Trøndelag vedtatt av fylkestinget i Nord- Trøndelag i sak 38/15 og av Sør-Trøndelag fylkesting i sak 60/15, tas til orientering. I høringsutkastet vektlegges balansert utvikling som en sentral strategi for en helhetlig samfunnsutvikling i Trøndelag. Ut fra den definisjonen av begrepet som legges til grunn i høringsutkastet, synes dette å være en god strategi. Samtidig forutsetter balansert utvikling at fylkeskommunenes og kommunenes forståelse av viktige utviklingstrekk, utfordringer, langsiktige utviklingsmuligheter og langsiktige utviklingsmål samordnes. Regional planstrategi og kommunale planstrategier er viktige redskaper for slik samordning, og for å avklare hvem som skal følge opp gjennom videre planlegging. I senere revideringsprosesser for regional planstrategi kan tidligere involvering av kommunene, før høringsutkastet foreligger, bidra til bedre samordning av planstrategiene. Motsatt vei bør fylkeskommunen involveres tidlig i prosessen med revidering av planstrategien for kommunene Levanger og Verdal i En felles fylkesplan for Trøndelag fremstår også som et godt redskap for å sikre balansert utvikling av Trøndelag som region, basert på kommunenes ulike fortrinn. Vedlegg: Utkast til Regional planstrategi for Trøndelag. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Plan- og bygningsloven. Miljøverndepartements veileder T-1495 Regional planstrategi. Skriv fra Nord-Trøndelag fylkeskommune, avd. for kultur og regional utvikling, dat Saksopplysninger: Regional planstrategi for Trøndelag er felles for begge Trøndelagsfylkene. 6 av 13

7 Høringsutkastet ble behandlet og vedtatt sendt på høring av Fylkestinget i Nord- Trøndelag i møte , sak 38/15, og av Sør-Trøndelag fylkesting i møte , sak 60/15. Frist for eventuelle høringsuttalelser er satt til Regional planstrategi utarbeides med utgangspunkt i Plan- og bygningslovens (Pbl.) 7-1 og 7-2. Iht. 7-1 skal fylkeskommunen som regional planmyndighet, minst én gang i hver valgperiode, utarbeide en regional planstrategi i samarbeid med kommuner, statlige organer, organisasjoner og institusjoner som blir berørt av planarbeidet. Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til langsiktige utviklingsmål og hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Den regionale planstrategien skal inneholde en oversikt over hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp og opplegget for medvirkning i planarbeidet. I høringsutkastet vises det til at Trøndelagsfylkene hadde felles fylkesplaner i periodene og Samarbeidet ble videreført i Regional planstrategi for Trøndelag , som består av en fellesdel og et fylkesspesifikt tillegg for hvert av fylkene. Kommende planperiode legges det opp til en felles Regional Planstrategi. Her anbefales det bl.a. at det i kommende planstrategiperiode utarbeides en ny felles fylkesplan for Trøndelag som et overordnet plandokument som kan vise politiske prioriteringer og retningsvalg, sett i en helhetlig sammenheng. En slik planprosess vil innebære brede drøftinger av mål og strategier for utviklingen innen sentrale samfunnsområder i regionen. Samtidig foregår en prosess for å avklare om de to fylkeskommunene skal slås sammen. I høringsbrev av bes det spesielt om synspunkter på forslaget om å gjeninnføre en felles fylkesplan for Trøndelag. Et sentralt mål i prosessen med den første felles fylkesplanen for Trøndelag som ble vedtatt i 2004, var å styrke samhandlingen og samarbeidet mellom aktørene i regionen: Bedre samhandling mellom distriktene, byene og Trondheim skal gjøre Trøndelag sterkere, og bidra til en balansert utvikling i hele regionen. Det er en gjensidig avhengighet mellom Trondheim som landsdelshovedstad, de andre byene og distriktene i Trøndelag. Trondheim trenger et livsdyktig omland og distriktene trenger en dynamisk landsdelshovedstad. Av høringsutkastet fremgår det at i årene som er gått siden første felles fylkesplan ble vedtatt, har trønderske aktører innenfor ulike samfunnssektorer utviklet et stadig mer omfattende samarbeid. Gjennom samarbeid og jevnlig kontakt bygges relasjoner og gjensidig kunnskap om hverandres kapasitet og handlingsrom, noe som er et verdifullt grunnlag i situasjoner som krever bred samfunnsmobilisering fra hele regionen. 7 av 13

8 Det vises også til at Trøndelag lenge har fungert som en funksjonell landsdelsregion, og at siden plansamarbeidet startet, har mange felles prosesser, planer, prosjekter og tiltak forankret dette sterkere. Innenfor sentrale næringsområder som havbruk, landbruk, reiseliv og kulturnæringer er det utviklet felles regionale strategier og virkemidler, og næringslivets viktigste talerør, NHO, har én organisasjon for hele Trøndelag. De større kulturinstitusjonene har hele regionen som nedslagsfelt. Tog- og bussforbindelser er gjennomgående, og en felles, internasjonal flyplass utgjør et viktig pre for hele regionen. Kommunene samarbeider i regionråd som krysser fylkesgrensen både på Fosen, i Værnesregionen og i Trondheimsregionen. Trondheim er det tydelige landsdelssentret. Byens størrelse bidrar til å gi regionen tyngde på nasjonalt nivå, og i kraft av den sterke FoU-sektoren gjør den seg gjeldende også internasjonalt. I høringsutkastet til regional planstrategi drøftes fire brede samfunnsområder: Befolkning, bosetting og kommunikasjoner; Klima, energi og miljø; Levekår, folkehelse og kultur; Arbeidsliv og næringsliv. Videre drøftes «balansert utvikling», med en bred tilnærming til begrepet, som en sentral strategi for en helhetlig samfunnsutvikling i Trøndelag. På individnivå beskrives balansert utvikling som å finne seg til rette i eget liv og mestre hverdagens utfordringer, - som på samfunnsnivå kan omtales som god folkehelse. Det sies videre at et samfunn i balanse vil forutsette at både økologisk, økonomisk og sosial bærekraft er ivaretatt, og at avveiingen av de ulike verdiene må sees i forhold til lokale muligheter og begrensninger. Balansen skapes i politiske prosesser med vekt på lokalsamfunnets utviklingsutfordringer. En region i balanse forstås i høringsutkastet som en region hvor ulike samfunnsaktører samhandler til felles beste, hvor naboens suksess er et gode. En region i balanse kan innebære at hver kommune eller aktør gis mulighet til å utvikle styrke gjennom egne fortrinn. Dette kan skape nytte både for egen del og for hele regionen. Utgangspunktet er den gjensidige avhengigheten mellom storbyen, småbyene og distriktene, og at samhandling skal sikre balansert utvikling i hele regionen. Vurdering: I henhold til plan- og bygningslovens 3-4 har regional planlegging til formål å stimulere den fysiske, miljømessige, helsemessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i en region. Miljøverndepartements veileder T-1495 Regional planstrategi utdyper kravene til utarbeidelsen av regional planstrategi, blant annet når det gjelder forholdet mellom regional planstrategi og kommunale planstrategier. I henhold til veilederens kap. 1.2 og 1.3 skal regional planstrategi fremme helhetlig regional utvikling, gjøre planlegging mer forpliktende og målrettet og være arena for 8 av 13

9 dialog, samhandling og samarbeid med blant annet kommunene. Også i kapitlene 1,7, 2.1, 2.2 og 2.3 beskrives kontakt, gjensidig involvering, samarbeid og samtidighet i prosessene mellom sentrale aktører i regional planstrategi og kommunale planstrategier som viktig, for å avklare utfordringer og få felles enighet om planbehovet i fylket, samt hvordan dette kan løses gjennom regionalt, interkommunalt og eller kommunalt planarbeid. Regional planstrategi kan omhandle tema som bør følges opp i interkommunale eller kommunale planer. Slike planbehov bør også omtales i kommunal planstrategi. Motsatt kan det være slik at det i arbeidet med kommunal planstrategi diskuteres utfordringer som bør løftes opp, og behandles i regional planstrategi. I Levanger og Verdals planstrategi er det i kap. 3.3 gitt innspill til regionalt planbehov. Fylkeskommunene og kommunene har ulikt ansvar og ulike oppgaver. Men både fylkeskommunenes og kommunenes innsats retter seg mot de samme innbyggerne og de samme geografiske områdene, og påvirker samlet effekt regionalt og i enkeltkommunene. Balansert utvikling av Trøndelag som region vil ut fra dette, og med den definisjonen som er lagt til grunn i høringsutkastet, forutsette samordning av fylkeskommunenes og kommunenes forståelse av viktige utviklingstrekk og utfordringer, langsiktige utviklingsmuligheter og langsiktige utviklingsmål. Regional planstrategi og kommunale planstrategier er viktige redskaper for slik samordning, og for å avklare hvem som skal følge opp gjennom videre planlegging. I senere revideringsprosesser for regional planstrategi kan tidligere involvering av kommunene, før høringsutkastet foreligger, bidra til bedre samordning av planstrategiene. Motsatt vei bør fylkeskommunen involveres tidlig i prosessen med revidering av planstrategien for kommunene Levanger og Verdal i av 13

10 Innherred samkommune Sakspapir Avvikling av Innherred samkommune fra oppsummering av gruppearbeid den 20. november Saksbehandler: E-post: Tlf.: Anne Grete Wold anne.grete.wold@innherred-samkommune.no Arkivref: 2015/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Samkommunestyret /15 Administrasjonssjefens forslag til vedtak: Oppsummeringen tas til orientering. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: I samkommunestyrets møte 20. november 2015 ble det gjennomført en prosess med utgangspunkt i at Innherred samkommune skal avvikles innen Det arbeides p.t. med en gjennomgang av de økonomiske og ressursmessige konsekvensene av dette for henholdsvis Levanger kommune og Verdal kommune, og denne gjennomgangen vil bli gjenstand for behandling i samkommunestyret og deltakerkommunene ved senere anledning. I møtet 20. november ble samkommunestyret inndelt i 4 grupper. Gruppene arbeidet med en SWOT-analyse med utgangspunkt i følgende problemstilling: «Samkommune som kommunesamarbeid opphører, og Innherred samkommune skal avvikles før ». Gruppene arbeidet først med styrker og svakheter i samkommune-samarbeidet slik det har vært og er p.t., før de gikk over til å diskutere framtidige muligheter og trusler knyttet til problemstillingen. Innspillene fra gruppene oppsummeres, uredigert og uten ytterligere vurderinger, i følgende matrise: 10 av 13

11 Styrker og svakheter Styrker Svakheter Bedre fagmiljø (større fagmiljø, utfyller hverandre) Felles bo og arbeidsmarked. Økonomi. Beder tjenester. Korte avstander. Servicekontoret (Avlaster enhetene, enkel tilgang, god veiledning, god oversikt). Bedre kjent med hverandre (Innbyggere, politikere, ansatte). Godt grunnlag for videre samarbeid. Godt samarbeid på de områder som er lagt inn. Kommunene har kommet nærmere hverandre, nedbygd rivalisering. Fremstår som en arbeidsgiver. Felles personal. Samling av de minste enhetene; bedre, robuste fagmiljø. Bedre rekrutteringsgrunnlag. Ulike kulturer! Større fagmiljø. Spesialisering på oppg. Mer attraktiv arbeidsplass Motvirker korrupsjon, avstand i forhold til beslutning. Arena for konkurranse mellom kommunene har ført til (bedre) samarbeid. Vi har blitt rausere mot hverandre. Økonomisk vinning. Politisk vinning. Mer demokratisk organisering enn IKS eller andre samarbeidsformer. Politikerne fra de to kommunene snakker bedre sammen. Det har ført til et økt regionalt perspektiv. Vi har skapt bedre tjenester for innbyggerne. (Noen) politikere har fått større kunnskap om nabokommunen. Gjelder kanskje også innbyggere. Større og bedre fagmiljø. Økonomisk gevinst. Næringsforståelse. Kulturforståelse. Kulturforskjeller. Personkjemi. Ulike holdninger (har hindret utvikling). Uutnyttet potensiale. Delt administrasjon. Ikke lyktes med å ta inn noen områder. Kommunene har ulikt målbilde. Usikkerhet omkring hva samkommune skulle/skal være. Kommunene har ulikt syn på hva samkommunens oppgave skal være. Enheter som vil ut av samkommunen. Ulike kulturer! Som politiker i samkommunen er du «langt» unna en del saker. Har hatt for lite politikk og visjoner i samkommunestyret. Har begrenset oss til det definerte samarbeidsområdet og unnlatt å utvikle nye. Burde jobbet mer med samfunnsutvikling. For lite som er lagt inn i samkommunen. For lite profilert for innbyggerne. Lokalkunnskap. For dårlig kommunikasjon. Utfordring i forhold til plassering av funksjoner. 11 av 13

12 Muligheter og trusler Muligheter Trusler Det eksisterer ei mulighetsvifte i ettertid. Det fins andre samarbeidsplattformer. Fortsatt samarbeid. Noen enheter kan reorganiseres og f. eks. utvidet samarbeid med andre eller evt. tilbakeføres. Kommunen kan designe seg bedre. Vi kan, bør, vil slå oss sammen. Inn i en ny (bedre) felles kommune. Fortsette samarbeid som to separate kommuner. Kan (må) føre til nytenking på nye samarbeidsformer/-områder. En ny sammenslått kommune vil bli et kraftsenter i MN på flere områder, med større gjennomslagskraft. Både politisk og næringsliv. Digitalisering. Tjenestesamarbeid med ulike kommuner. Kommunesammenslåing. Opprettholde samarbeidet på områder vi har en øk. gevinst på i dag, og der det gir bedre tjenester. Videreføring av samarbeidet i forhold til plandokumenter. Bygge videre på etablert samarbeid. Kommunesammenslåing. Felles løsninger er etablert (IKT, lønn/personal, Landbruk) ISK er en stor og god forhandlingspart når en skal se på utvidet samarbeid med andre kommuner. Hver kommune mister noe kompetanse, f. eks. IKT. Man blir et innkjøpskontor. Minus for utviklingen av digitale tjenester. Noen vil bruke mulighetene til å svartmale? Samarbeidsfokusert kan forsvinne. Det brede fagmiljøet - vanskeligere med rekruttering av fagfolk. Det å opprettholde samarbeidsklima. Vanskeligere budsjettarbeid. Dyrere drift. Mangel på helhetlige løsninger på flere områder. Dårligere kommunale tjenester. Mindre attraktive kommuner å bosette seg i. Beredskap. Kommunen blir for navlebeskuende. Planarbeidet blir separat. Sjelden noe positivt i en skilsmisse. Ved avvikling uten sammenslåing vil det bli behov for flere ansatte. Økt krav om spesialisering og «robuste» fagmiljø. Ikke samarbeid - kan miste fagkompetanse. Mulig dårligere økonomi. Dårligere velferdstjenester. Mister samarbeidsarenaer. Avvikling av alle fellesenheter. Regjeringen kan forhindre interkommunale samarbeid. Splitting. Økonomi. Svakere fagmiljø ved splitting. Mindre robust. Robert Svarva, Bjørg Boneng, Arne Leonhardsen og Anne Kolstad i samhandling om SWOT-analyse 12 av 13

13 Vurdering: Administrasjonssjefen legger fram resultatet fra gruppeprosessene til orientering i samkommunestyret nå, så vil en senere komme tilbake med nærmere vurderinger om konsekvensene av at samkommunen må avvikles. Dette har selvsagt også sammenheng med hvordan kommunestyrene behandler saken om kommunereformen og mulige forhandlinger om kommunesammenslutninger. 13 av 13