Til: Deltakerne på næringsarealseminaret Fra: Prosjektgruppa for arealprosjektet Kristiansand

Transkript

1 NOTAT Til: Deltakerne på næringsarealseminaret Fra: Prosjektgruppa for arealprosjektet Kristiansand SYNSPUNKTER OG KONKLUSJONER FRA SEMINARET DEN Den ble det holdt seminar om næringsarealer i Kristiansandsregionen. 100 personer fra næringslivet og det offentlige deltok. Formålet med seminaret var å få innspill fra næringslivet på hvordan vi gjennom arealpolitikken kan legge til rette for en konkurransedyktig region. På side 2 er det en oppsummering av konklusjoner og synspunkter. På side 3-7 er alle konklusjoner og synspunkter fra gruppediskusjonene listet opp. Dette notatet vil danne grunnlag for det videre arbeidet med næringsdelen av en felles arealplan for Kristiansandsregionen. Arealplanen skal være ferdig og vedtas i Utviklingen i prosjektet kan følges på 1

2 OPPSUMMERING Konklusjoner: Det er mangel på byggeklare tomter Det er viktig med godt utviklet infrastruktur (både bil og kollektivtransport) Eksisterende virksomheter må sikres utvidelsesmuligheter Ulike bransjers behov må kartlegges Enkelte næringsområder bør forbeholdes utpekte funksjoner (tungindustri, kontor etc.) Det må gis rom for samlokalisering av næringskjeder Forutsigbarhet i planer og planprosesser er viktig I næringspolitikken må man se bort fra kommune- og fylkesgrenser En attraktiv storby med kultur og opplevelser er viktig for næringslivet. Det var delte meninger om samlokalisering av bransjer. Mange mente at næringslivet ordner dette best selv. Dersom det offentlige skal ta initiativ til samlokalisering så må det skje gjennom tilrettelegging og ikke ved restriksjoner. Handelsvirksomheter drar nytte av samlokalisering. Ingeniør og forskningsrelaterte virksomheter: Det er særlig viktig å tilrettelegge for virksomheter som bringer inntekter inn til regionen. Disse virksomhetene krever ofte høyt utdannede arbeidstakere og konkurrerer om arbeidskraften i et internasjonalt marked. For å lykkes i denne konkurransen må Kristiansandsregionen ha et godt flytilbud, et levende bysentrum rikt på kultur og opplevelser, gode boligområder og gode offentlige tjenester. Bedriftene i denne gruppen ønsker næringsarealer av høy estetisk kvalitet, lokalisert nær vei, kollektivtilbud og flyplass. Samlokalisering er ikke noe krav. Plasskrevende handel: Det er stor etterspørsel, men mangel på byggeklare tomter for plasskrevende handel. Disse virksomhetene ønsker å ligge ved hovedinnfartsårer, godt eksponert fra veien. Bedriftene etterspør store tomter og store parkeringsarealer. Bedriftene drar nytte av samlokalisering. Eksport, import og lagervirksomhet. Må ligge nær hovedtransportårene. For flere bedrifter er det viktig med kort vei til ferje, tog eller flyplass. Estetikk i næringsområdene er ikke noe krav. Netthandelen opplyste at det for dem var en fordel å være på Mjåvann og ikke i Sørlandsparken, grunnet mindre privatbiltransport inn og ut av næringsområdet. Samlokalisering er ikke noe krav. Plasskrevende industri og transportbedrifter: Virksomhetene er avhengig av nærhet til overordnet veinett. For disse bedriftene vil det være en fordel å være etablert på områder hvor man ikke trenger å ta for mye hensyn til andre virksomheter. Det bør være en buffersone til boligområder. Samlokalisering er ikke noe krav. 2

3 1. HAR VI NOK NÆRINGSAREALER? Diskusjonsveileder Kåre Kristensen, Aust-Agder fylkeskommune 5 hovedpunkter: Det er mangel på byggeklare tomter Det er mangel på ferdig regulerte næringsarealer Fylkesdelplanene er til hinder for etablering av plasskrevende handel Det er mangel på arealer med tilknytning til kai. Det må være rom for utvidelse av eksisterende virksomheter. Kontorbedrifter kan kombineres med områder for allmennheten, arkitektur/attraktive allrom (Strandsonen) m2 utvikles på Mjåvann ledig plass Elkem Solar spinn of. Behov for areal til nye bedrifter Nei, ikke større byggeklare arealer (Vi mangler store byggeklare tomter) Kommunene må prioritere gode rammebetingelser. Private skal regulere. Fylkesdelplanen et hinder for arealkrevende handel Forutsigbarhet Fleksibilitet med hensyn til bruker Tomteområder tilpasset markedet. Konflikt næringsareal / boligareal Buffersoner! Kommune- og fylkesgrenser er ingen dimensjon Kai allmenning (kaiområder for felles bruk) Hvem må være synlig? Hvem behøver ikke det? Forutsigbar arealdisponering av næringsarealer Ferdige reguleringsplaner utvidelse. Areal avsettes til boligområde. Ledig arealreserve skal hver bedrift ha ekspansjonsmuligheter? 2. linje lokalisering. Bolig Næring Kai (Mange påpekte behov for kai) Info på hjemmeside. 3

4 Plasskrevende industri eller handel manko på tomter. Arealprosjektet. Viktig med koordinering av hvor næringsarealer skal være. Cluster kunnskap. Kai adkomst / bolig reguleringspress. Kommunene regulerer ikke næringstomter har i hvert fall ikke gjort det over en lang stund, ofte arealer på private hender. Fjern kommunegrenser i næringssammenheng Ferdig regulerte områder Mangler store tomter Gode havner som er samordnet. Fylkesplaner er gammeldagse. Når for eksempel Elkem/Fiskå-miljøet vokser ut over eget område Strategi for vekst. Klausul om byggefrist? Transformasjon i strandsonen: Frivillig, langsiktig erverv Mer styring? Konjunkturene svinger man må beholde forutsigbarhet. Innlandskommuner hvordan få aktivitet? Eksempel fra Froland. Labert, men plutselig løsner det (Klynge båt-tilknytning) Ferdig tilrettelagt men blir avhengig av kommunene Attraktive næringsområder omreguleres til bolig (Ved transformasjon) Akutt behov for byggeklare arealer. Kai er et knapphetsgode Tenke rasjonell bruk Samlokalisere brukere (Bruker ikke kaia hele døgnet) 4

5 2. HVA ER DE FEM VIKTIGSTE LOKALISERINGSKRITERIENE? Diskusjonsveileder Valborg Langevei, Kristiansand kommune 5. hovedpunkter: Godt utviklet infrastruktur (både bil og kollektivt) Renomè, estetikk og miljøprofil i næringsarealer Fleksibilitet (utvidelsesmuligheter, samt muligheter for å leie ut) Tilgang på kompetanse Ferdig regulerte tomter - kommentar knyttet til investering i søppelforbrenningsanlegg - Utvide vs. Nyetablering forskjeller - Fagmiljøer kompetansetilgang - Store arealer arealer tilgjengelig - Byggeklare tomter hvem forskutterer? - Næringsliv v/anleggsbransjen Må tåle steinbrudd & pukkproduksjon i nabolaget en viss tid - Kultur (mangfold, kreativitet, kompetanse, friluft (sjø/innland) - Stedsattraktivitet - Internmarkedsføring i landsdelen selv for å beholde egen ungdom (skaffe arbeidskraft) - Hvor ansatte ønsker å bo? - pendling - Logistikk - Bomiljø nærmiljø - Renomè estetikk, kollektiv, miljøprofil - Viktig å se langt frem - Småbedrifter (avhengig av langsiktighet) - Beredskap - Kostnadskrevende å opparbeide tomter - Legge til rette for samlokalisering (utfordring) - Lettvint til jobb-fritid samferdsel - Jakten til den gode følelse - Kritisk kompetanse Ovennevnte kriterier er i utgangspunktet basert på gode tider, - hva med lokaliseringskriterier knyttet til dårlige tider? Viktig å treffe hjerte. Uansett gode eller dårlig tider vil kommunikasjon og tilgang på tomter være viktige lokaliseringskriterier. - Regionen må skryte av mer av seg selv og fortelle omverdenen dette (hvor mye som ligger innen 20 minutter) (bomiljø/nærmiljø i nærheten av industri og øvrige arbeidsplasser, kulturtilbud (kultur er i seg selv attraktivt), prosessoperatørkompetanse, industrihistorie, infrastruktur/kommunikasjon, skole/barnehagetilbud, friluftsliv, trivsel) ABC-prinspippet (arealkrevende med få kunder/ansatte mindre sentral plassering, mens virksomheter med mange kunder/ansatte plasseres sentralt og nær transportakser i Knutepunktet Sørlandet 5

6 3. BØR DET OFFENTLIGE TILRETTELEGGE FOR SAMLOKALISERING AV BRANSJER? Diskusjonsveileder Are Kristiansen, Arealprosjektet 5. hovedpunkter Det bør ikke stilles krav om samlokalisering av bransjer bortsett fra handel. (noe uenighet her) En funksjonsdeling mellom næringsarealer er fornuftig. Samlokalisering bør skje gjennom tilrettelegging, og ikke gjennom restriksjoner. Noen næringsarealer bør forbeholdes bestemte virksomheter som for eksempel tungindustri, eller kontorrelatert virksomhet. Det må gis rom for samlokalisering av næringskjeder. Minimalisere trafikkarbeidet internt i næringsområdene. Tilrettelegge ikke tvinge. Riktig profil. Hva vil de ansatte Må vise på nettet hva vi har av tilgjengelige arealer: -Enkelt for bedrifter -Verdiskapningsmålingen har dette som et kriterie. -Gjør oss attraktive for nye bedrifter Mangfold innen et næringsområde gir gode effekter. (Service for hverandre) Ta transportarbeid/ minimaliser trafikkarbeid ABC 1. Delvis bransjestyring 2. Store transportbedrifter ligger nær transportårer 3. Etablere klynger Detaljist, grossist, produksjon Bil-fotgjenger Ledige areal? Omgruppering Reserveareal Sjørelatert. 6

7 4. HVORDAN KAN DET OFFENTLIGE GJENNOM AREALPOLITIKKEN LEGGE TIL RETTE FOR NÆRINGSLIVET? Diskusjonsveileder Grete Sjøholt, Kristiansand kommune 5. hovedpunkter Det offentlige må være forutsigbare i arealpolitikken Det offentlige må sikre at det til enhver tid er byggeklare tomter for ulike typer næring Kvadraturen må være et attraktivt landsdelssenter (for å tiltrekke kvalifisert arb.kraft). Planprosesser må ta kortere tid (ikke gå over flere år). Viktig med møteplasser mellom næringslivet og det offentlige. Service og tidsforbruk: Liker ikke den uttalte holdning om at næringslivet ikke tar ansvar og er bare ute for å tjene penger ( ref. debatten i media om at de private ikke vil bygge ut boligområder fordi de er rett for ikke å få max profitt) Ønsker forutsigbarhet i planleggingen. Små uavklarte ting kan velte en hele planprosess og gjør at det tar flere år å få gjennom en plan Store planområder bør sess sammen, men dette må ikke føre til at mindre saker ikke kan løses Det er forskjell på at en planprosess må ta den nødvendige lovpålagte tid og at planprosesser tar mange år Mindre kommuner bedre enn de større. Mer løsningsorienterte overfor næringslivet Næringslivet opplever lite handlingsrom innenfor avklarte næringsarealer. Virker unødvendig at små endringer, utvidelser og dispensasjoner må opp til politisk nivå for behandling Kapasitet og langsiktighet, felles strategi : Vi må være ute i tide. Se framover Var ikke lett å forutse denne optimismen og konjunkturen bare for 2 år siden, men vi burde likevel kunne forutse hva som ville bli etterspurt. Problemstillingen kjente Erfaringen vi nå er igjennom er god lærdom. Vi bør lære til neste gang å bruke tider med lav aktivitet til å etablere planreservene og ikke til å trappe ned ressursene til planlegging Antar at en etter ATP-prosjektet vil kunne være mer forutseende og i forkant når det gjelder aktuelle prosjekter som bør være avklart tidlig Bærekraft kan ikke tas ad hoc. Må heller ikke få panikk nå i en presset situasjon slik at vesentlige feilvurdering blir gjort for fremtiden Viktig at vi enes om felles strategi med næringslivet. Vi må etablere gode møteplasser med dnæringslivet for samtaler og ikke basere oss på formell høring som kanal for dialog Arealplanlegging: Det offentlige savner næringslivet som aktører når de overordnende diskusjonene går Næringslivet forventer ferdige tomter, ikke planprosesser Næringslivet forventer at kommunen tar ansvaret med at det er nødvendig infrastruktur planlagt ( tomter for barnehager, kultur, service og boliger og at vegnett og transport er på avklart i forhold til næringsområdene) Jernbanen trenger hjelp til å få fram hele bildet som grunnlag for viktigheten at det satses på alternativt transport. Opplever at argumentene for jernbanesnevre og at en dermed ikke får gjennomslag for behovet for ekstra satsing. 7