Innkalling for Formannskapet i Radøy

Transkript

1 Radøy kommune Innkalling for Formannskapet i Radøy Møtedato: Møtestad: Kommunestyresalen Møtetid: 09:00 Saksliste: Saksnr Tittel 054/2015 Oppstart av kartlegging og verdisetjing av friluftsområde i Radøy kommune 055/2015 Radøy ungdomsråd - endring av vedtekter 056/2015 Søknad om støtte til vidareutvikling av Hordabø skulemusikklag 057/2015 Deltaking i vidare utgreiing om samarbeid om brann- og redningsteneste 058/2015 Budsjettoppfølging budsjett /2015 Kommunestruktur - drøfting i styringsgruppa 060/2015 Søndagsopne butikkar - høyring 061/2015 IKT-strategi /2015 Utvida lokaler heimetenesta ved Velferdssenteret 063/2015 Meldingar og referatsaker Den som har lovleg forfall eller er ugild i nokon av sakene må melda i frå til kultur- og sørvistorget så snart som råd, tlf Varamedlemmer møter etter nærare innkalling. 10. juni 2015 Jon Askeland møteleiar Arthur Kleiveland utvalssekretær

2 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 054/2015 Formannskapet i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Bente Kopperdal Hervik 15/319 15/6385 Oppstart av kartlegging og verdisetjing av friluftsområde i Radøy kommune Saksopplysingar: Bakgrunn Hordaland fylkeskommune har invitert kommunane i Hordaland til eit samarbeid om kartlegging av friluftsområde i kommunane. Kartlegginga skal visa kva for friluftsområde som finst i kommunen og setja verdi på desse ut i frå gitte kriterium. Frå 2018 vil det vera eit krav om å ha gjennomført ei slik kartlegging og verdisetting for å kunne søkje om statleg medverknad til sikring av friluftsområde. Arbeidet skal vera forankra i Nasjonal strategi for eit aktivt friluftsliv og Nasjonal handlingsplan for statleg sikting og tilrettelegging av friluftsområder og skal følgja Miljødirektoratet si handbok, M Vurdering Radøy kommune har mange flotte friluftsområde, som er kommunen sin største ressurs for aktivitet og rekreasjon. Alle i Radøy kommune bur i nærleiken av eit friluftsområde og det er svært mange som brukar naturen vår til rekreasjon, mosjon og trening. For å sikre innbyggjarane sitt høve til eit godt friluftsliv i dag og i framtida er det viktig å ha god kunnskap om friluftsområda og bruken av desse. Kartlegginga av friluftsområde skal undersøkja kva for område i Radøy kommune som vert nytta til friluftsaktivitetar, og korleis områda vert nytta. I kartlegginga skal ein ikkje omsyn til andre interesser, administrative tilhøve eller planar. Det er utelukkande bruken av dei einskilde områda som skal liggja til grunn for kartlegginga. Ein skal vera særleg merksam på areal som er eigna for born og unge, og areal i område der det det lett vert arealbrukskonfliktar, som i nærleiken av tettstader og i strandsona. Etter at sjølve kartlegginga er gjort, skal alle områda kartfestast og verdisetjast. Verdisetjinga skal skje ut frå 13 kriterium som er gjevne i Miljødirektoratet sin rettleiar. Desse kriteriuma er mellom anna brukarfrekvens, funksjon, tilretteleggjing, inngrep og potensiell bruk. Verdisetjinga skal skje ut frå desse kriteriuma fordi den skal vera lettare etterprøvbar og mindre prega av skjønnsvurderingar. Resultatet av kartlegginga skal leggjast ut og gjerast tilgjengeleg for politikarar, sakshandsamarar og alle andre interesserte i Naturbase. Kartlegginga skal ikkje ta omsyn til andre interesser enn friluftsliv, administrative forhold eller planar. Avveginga mot andre omsyn skal gjerast i kommunen sitt planarbeid, einskildsaker og andre politiske prosessar. Friluftskartlegginga bør verta vurdert i høve til andre interesser med tanke på behov for

3 eventuell prioritering i plan, arbeid med omsynssoner og sikring av verdifulle friluftsområde. Friluftslivskartlegginga er ei temakartlegging som skal vera eit kunnskapsgrunnlag til bruk i kommunal sakshandsaming, planarbeid og politiske prosessar. Målet med kartlegginga er mellom anna å sikra god tilgang til friluftsområde for innbyggjarane i dag og i framtida, sikra at det er dei viktgaste områda og arealgrunnlaget for mangfaldet av aktivitetar som vert ivaretatt og skapa føreseielegheit i arealplanlegginga. Radøy kommune har ikkje gjennomført ei fullstendig kartlegging av friluftområde tidlegare. Hordaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Hordaland gav 2008 ut rapporten Område for friluftsliv Kartlegging og verdsetting av regionalt viktige område i Hordaland der område av regonal verdi vart kartlagde og verdisette. I samband med arbeid med områdeplanar for Bø og Manger er det gjennomført barnetråkk som viser korleis born og unge brukar nærområdet. Det er også kartlagd nokre viktige friluftsområde i samband med kommuneplanarbeidet. Organisering Prosjektet vil vere eigd av Radøy kommune og verta gjennomført i samarbeid med prosjektleiar i Bergen og Omland friluftsråd. Prosjektkoordinator skal vera Hordaland fylkeskommune. Arbeidet skal gjennomførast av ei lokal prosjektgruppe. Forslag til prosjektgruppe: Rådgjevar for kultur som lokal prosjektleiar Representant for landbruk Representant for oppvekstsektor Representant for planavdelinga Rådmannen ynskjer ei referansegruppe med representantar frå følgjande: Nordhordland turlag Nordhordland jakt- og fiskelag Grunneigarlaga Representant for ungdomsrådet Representant for eldrerådet Representant for Råd for menneske med nedsett funksjonsevne. Lokale ressurspersonar, aktuelle lag og organisasjonar, skular og barnehagar vil verta trekt inn i arbeidet når det er aktuelt. Økonomi Radøy kommune har fått tildelt kr til prosjektet. Desse midlane vert overførte til Bergen og omland friluftsråd, som har tatt på seg å vera prosjektleiar. Tilsvarande vert i gjort i dei aller fleste kommunane som har fått midlar. Saman med Austrheim og Meland kommunar har me også fått tildelt kr i skjønsmidlar frå Fylkesmannen til arbeidet. Det vil seinare vera aktuelt å søkja om kr til digitalisering av data og konvertering til SOSI standard for innlegging i Naturbase. Kommunen sin eigendel i prosjektet vil vera tida som går med til arbeidet. Det vil berre koma til mindre

4 kostnader som t.d. køyregodtgjersle. Konklusjon Kartlegging og verdisetting av friluftsområda i kommunen er viktig for å sikra friluftsinteressene i Radøy kommune i dag og i framtida. Arbeidet vil òg løfte friluftslivet inn i dei kommunale prosessane på ein meir føreseieleg måte og er forankra i nasjonale mål, krav og standardar. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Oppstart av temakartlegginga Kartlegging og verdisetting av friluftsområde i Radøy vert godkjend.

5 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 055/2015 Formannskapet i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Katarina Birkeland 14/598 15/6652 Radøy ungdomsråd - endring av vedtekter Saksopplysingar: Bakgrunn I vedtektene til Radøy ungdomsråd heiter det i 6 at vedtektene skal takast opp til vurdering av Radøy ungdomsråd og kommunestyret innan 4 år. Vedtektene vart sist endra 21.juni Ungdomsrådet har i møte tysdag 12.mai drøfta vedtektene for rådet og gjer framlegg om endringar. Den første endringa går på presisering rundt jobbsentral for ungdom, 1 c. Ungdomsrådet ynskjer å ta bort dette punktet, ettersom Ung jobb om sommaren er administrert av ungdomskoordinatorstillinga og kultur- og sørvistorget. Representantane ynskjer å leggja til eit punkt under 1. 1 e. Innkalling til politiske møte skal oversendast leiar og kontaktperson når det er saker som omhandlar barn og unge i kommunen. Den tredje endringa gjeld funksjonstida til representantane frå 8. og 9. klasse under 2a. Ungdomsrådet ynskjer å endra funksjonstida frå to år til eit år. For representantar frå 10.klasse gjeld vervet for to år. Representantar frå 10. klassen som ynskjer det, kan likevel seia frå seg vervet etter eitt år. Den fjerde endringa gjeld 2b, auke av representantar frå vidaregåande skule. Ungdomsrådet ynskjer å auka talet på representantar frå vidaregåande frå 4 til 6. Ungdomsrådet synest dette vil styrka ungdomsrådet og møta i rådet, ved at dei eldste kan vera rettleiarar for dei yngste. Ungdomsrådet ynskjer også eit større råd. Grunngjevinga er at det skjer som oftast fråfall på møta. Forslag til endringa i 2b er: Seks representantar for aldersgruppa år. Alle lag, organisasjonar og andre som driv med aktivitet for barn og unge i denne aldersgruppa, kan koma med framlegg på representantar. Formannskapet oppnemner representantane for to år om gongen. Minst 40 % av kvart kjønn. Representantane kan likevel seia frå seg vervet etter eitt år. Det femte endringsframlegget er i 5. Ungdomsrådet ynskjer å bytta ut RadøyNytt med facebook som informasjonside. 5 Ungdomsrådet kan nytta kommunen si heimesida og facebookside som informasjonsorgan.

6 Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Vedtekter for Radøy ungdomsråd vert vedtekne slik dei ligg føre Vedlegg: vedtekter ungdomsrådet

7 Dato: Manger: Vedtekter for Radøy ungdomsråd 1 Mandat, føremål og oppgåver a. Radøy ungdomsråd er eit vald organ med oppgåve å ivareta interessene til barn og ungdom i Radøy kommune b. Føremålet med Radøy ungdomsråd er m.a. å - ta opp til drøfting barn og unge sine interesser i kommunen - vera orientert om viktige saker i kommunen - vera høyrings-/rådsorgan for kommunen i saker som vedkjem dei unge sitt barne- og oppvekstmiljø - vera pådrivar for det frivillige og offentlege barne- og ungdomsarbeidet i kommunen c. Oppgåvene til Radøy ungdomsråd er m.a. å arbeida for - meir allsidig kultur- og idrettstilbod - etablering av møteplassar for ungdom - etablera ordningar kring arrangement og aktivitetar - rusførebyggjande tiltak - betre tilhøve for mjuke trafikantar - at barn og unge sine interesser vert ivaretatt i kommunalt planarbeid d. Radøy ungdomsråd får budsjettmidlar på eigen post i kommunebudsjettet og har delegert vedtaksrett for eigne budsjettmidlar. e. Leiar og kontaktperson får tilsendt kommunestyredokument frå kommunestyresekretær når det er saker som omhandlar barn og unge i kommunen. 2 Funksjonstid og samansetjing Radøy ungdomsråd vert vald i august-september med representantar for: a. Ein representant for kvar klasse på ungdomsskulesteget med vararepresentant av motsett kjønn. Minst 40 % av kvart kjønn. Vala skjer i kvar klasse. For representantar i 8 og 9.klasse gjeld vervet for eit år. For representantar frå 10.klassen gjeld vervet for to år. Representantar frå 10 klassen som ynskjer det, kan likevel seia frå seg vervet etter eitt år. b. Seks representantar for aldersgruppa år. Alle lag, organisasjonar og andre som driv med aktivitet for barn og unge i denne aldersgruppa, kan koma med framlegg på representantar. Formannskapet oppnemner representantane for to år om gongen. Minst 40 % av kvart kjønn. Representantane kan likevel seia frå seg vervet etter eitt år. c. Alle skulekretsar må vera representert i Radøy ungdomsråd.

8 d. Radøy ungdomsråd konstituerer seg sjølv og vel leiar og nestleiar. Leiar har dobbelrøyst dersom det er likt røystetal i ei sak. e. Radøy ungdomsråd får høve til å stilla med 2 representantar som har talerett og rett til høyring i kommunestyret, formannskapet og hovudutvalet i saker som Radøy ungdomsråd har gjeve skriftleg uttale i. 3 Kontaktperson Rådmannen oppnemner kontaktperson frå administrasjonen og tildeler høveleg kontor/lokale til rådet. Kontaktpersonen sine oppgåver er å - hjelpa til ved val - vera kasserar i Radøy ungdomsråd - hjelpa ungdomsrådet med å etablera nødvendig kontakt med kommunale organ - ha ansvar for kontinuitet i ungdomsrådet - ha ansvar for opplæring og informasjon til rådet. 4 Møteverksemd a. Radøy ungdomsråd har møte minst 2 gonger kvart semester, men elles så ofte det er behov. Møta er opne. Arbeidsutvalet har møte etter behov. b. Innkalling til møta med sakliste skjer frå Radøy ungdomsråd sin leiar i samarbeid med sekretær, minst ei veke på førehand. Saker som skal opp til handsaming, må vera sendt leiar/sekretær i god tid før møtet. Ungdomsrådet kan fritt fremja dei sakene dei er opptekne av. c. Ungdomsrådet kan kalla inn ordførar, rådmann eller andre i administrasjonen til møta. d. Barnas representant i planutvalet og (dagleg) leiar for kommunal ungdoms-/fritidsklubb har møterett i ungdomsrådet. e. Dagsorden for møta - Godkjenning av innkalling og sakliste - Statusrapport ved leiar og kontaktperson - Handsaming av sakene - Ymse f. Radøy ungdomsråd skal kvart år utarbeida ei kortfatta årsmelding. f. Kommunen dekkjer reiseutgiftene i samband med møte i Radøy ungdomsråd. 5 Opplæring/Informasjon

9 Kontaktpersonen har ansvar for nødvendig informasjon/opplæring om ungdomsrådet i elevråd/ ungdomsskuleklassar, i fritidsklubben og til ungdomsorganisasjonar. Det skal særleg leggjast vekt på opplæring/informasjon om demokrati/beslutningsprosessar, samt innføring i ungdomsrådet sin funksjon og saksgang. Ungdomsrådet kan nytta kommunen si heimesida og facebookside som informasjonsorgan. 6 Endring av vedtektene Vedtektene skal takast opp til vurdering av ungdomsrådet og kommunestyret innan 4 år.

10 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 056/2015 Formannskapet i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Bente Kopperdal Hervik 15/349 15/5617 Søknad om støtte til vidareutvikling av Hordabø skulemusikklag Saksopplysingar: Bakgrunn Hordabø skulemusikklag søkjer om kroner til vidareutvikling av korpset. Hordabø skulemusikklag er eitt av tre skulekorps i Radøy kommune, og rekrutterer born og unge frå Hordabø og Austebygd skulekrinsar. Korpset har i periodar slite med rekrutteringa, slik at det i dag er eit generasjonskorps med 10 born og 9 vaksne musikkantar. Korpset har eit ynskje om å verta eit reint skulekorps, og rekrutteringa til korpset er lovande. Det er no seks førsteårsaspirantar og åtte andreårsaspirantar. I søknaden viser dei til at fleire medlemer og auka aktivitetsnivå gjev auka kostnader både til innkjøp av instrument, auka utgifter til instruktørar og også utgifter i samband med arrangement. Søknaden har vore på høyring til Ungdomsrådet og til Radøy song- og musikkråd. Ungdomsrådet stiller seg positiv til at Hordabø skulemusikklag får midlar. Radøy song- og musikkråd meiner at korpset er i ei særstilling når det gjeld utfordringar kring rekrutering fordi korpset er organisert som eit generasjonskorps, men rår til at søknaden vert avslått fordi det ikkje ligg ved rekneskap og budsjett. Vurdering Hordabø skulemusikklag har i periodar slite med rekrutteringa, og har trengt hjelp frå vaksne, tidlegare musikkantar for å halda aktivitet i korpset. Korpset er no inne i ein god periode med god rekruttering og fleire spanande prosjekt som har gjort korpset meir kjend også utanfor krinsane dei held til i. Målsetjinga om å igjen verta eit reint skulekorps, er innan rekkjevidde i løpet av kort tid. Hordabø skulemusikklag gjev eit godt aktivitets- og opplæringstilbod til born og unge i Austbygd og Hordabø skulekrinsar, og er også ein viktig miljøskapande faktor i desse bygdene. Korpset er også ei brikke i det flotte korpsmiljøet i Radøy kommune, og er med på å sikra rekruttering til vaksenkorpsa. Hordabø skulemusikklag er utan tvil viktig for oppvekstmiljøet og kulturtilbodet i Radøy kommune. Rådmannen kan i følgje retningslinene for kulturmidlar punkt E1 dela ut inntil 5000 kroner til prosjektretta tiltak som t.d. kulturminnevern, utstillingar, teater, tilskot til dyktige utøvarar m.m. Rådmannen kan også gje inntil kroner 5000 i tilskot til prosjekt innanfor barne- og ungdomsarbeid, i følgje retningsliner for tildeling av kulturmidlar punkt B1. Formannskapet kan gje større tilskot. Formannskapet skal også ha til behandling søknader som ikkje kjem inn under punkta i retningslinjer for kulturmidlar punkt B1 eller E1.

11 Rådmannen vurderer søknaden slik at den ikkje fell under nokon av tiltaka som kan støttast ut i frå punkt B1 eller E1, sidan den ikkje er retta mot eit konkret prosjekt eller tiltak, men er ein meir generell søknad om støtte til drift og vidareutvikling. Rådmannen har vore i kontakt med Hordabø skulemusikklag som stadfestar at dette er ein ekstraordinær søknad, og ikkje ein søknad om vanlege driftsmidlar. Søknader om støtte til drift og utvikling av lag og organisasjonar i Radøy kommune vert omfatta av punkt A i retningslinjer for tildeling av kulturmidlar i Radøy kommune. Dette er driftsmidlar som vert delt ut årleg til lag og organisasjonar etter søknad med frist 1. september. Hordabø skulemusikklag fekk i fjor kroner i driftsmildar frå Radøy kommune. På grunn av færre medlemer og lågare aktivitetsnivå er dette noko lågare enn det Manger skulemusikklag og Sæbø skulemusikklag fekk. Konklusjon Søknaden frå Hordabø skulemusikklag om støtte til vidareutvikling av korpset fell ikkje under kriteria for tilskot i punkt B1 og E1 i retningsliner for tildeling av kulturmidlar i Radøy kommune. Det er svært avgrensa midlar sett av til prosjektretta tiltak, og rådmannen meiner at ein ikkje bør opna for å bruka desse midlane til støtta til drift og generell vidareutvikling av lag og organisasjonar i Radøy kommune. Driftsmidlar har eigen post i budsjettet og vert fordelt mellom lag og orgasnisasjonar i Radøy kommune etter søknadsfristen 1. september. Hordabø skulemusikklag bør oppfordrast til å søkja midlar til konkrete prosjekt. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Hordabø skulemusikklag får avslag på søknad om kr til drift og vidareutvikling av korpset. Vedlegg: Radøy Kommune_søknad Uttale frå ungdomsrådet Uttale i høve stønad til Hordabø skulemusikk

12 Radøy Kommune Hordabø skulemusikklag SØKNAD OM KOMMUNAL STØNAD TIL VIDAREUTVIKLING AV HORDABØ SKULEMUSIKKLAG Hordabø skulemusikklag Generasjonskorps (HSML) femnar om skulekrinsane Austebygd og Hordabø nord på Radøy. Skulemusikklaget heldt på å mista all rekruttering for nokre år sidan, og det såg då mørkt ut for 17. mai toga i desse krinsane. Etter ein skikkeleg dugnadsinnsats av mange i begge krinsane er HSML no blitt eit vitalt generasjonskorps der både foreldre til aspirantar og musikantar er med. Fundamentet for korpset er sann speleglede og godt samhald. Men også andre vaksne frå desse to skulekrinsane er med på dugnad. Dermed er innbyggjarane i desse skulekrinsane så heldige at dei har eit korps som kan spela på 17. mai i år også. Eit av måla me no har sett oss er igjen å få eit skulekorps i desse krinsane i tillegg til generasjonskorpset. Det ser no svært lovande ut då det no er totalt seks førsteårsmusikantar og åtte aspirantar i tillegg til dei 10 musikantane under 19. Gjennom skuleåret har HSML følgjande aktivitetar: Øving kvar måndag Ekstraøvingar og helgeseminar i samband med konsertar og konkurransar Gjennomsnittleg to basarar Julekonsert i Hordabø kyrkje Deltaking på festgudsteneste i Hordabø kyrkje Julaftan Skipar til huskonsertar Medlemmar i HSML spelar på skuleavslutningar og foreldresamlingar på Austebygd skule Deltek på ulike dugnadar ( til dømes: Havsportveka, Hordabøhallen, Sykkelrittet Nordhordland Rundt, Lionsaksjonen) 17. mai i begge skulekrinsane og Festgudsteneste 17. mai. Familiedag i Bøvågen Korpsturar Konkurransar (Sotrafestivalen, Mangerfestivalen, Hordablæsten, NM) Spelar på Risnesdagane Show ( i 2015 ABBA) Korpset kom i fjor på 1. plass i Hordablæsten, som generasjonskorps. I år kom korpset på 2. plass. No nyleg hadde også korpset eit ABBA-show som fekk svært god dekning og god plassering i lokalavisene: og Dette syner den store dugnadsviljen hjå innbyggjarane i desse skulekrinsane for ikkje berre å halda korpset i gang, men også utvikla kva eit skulekorps kan ha på repertoaret sitt. Dette showet viste nettopp at eit skulekorps kan spela annan musikk enn tradisjonell brassmusikk og gjera dette

13 interessant for eit breiare publikum. Like viktig er det at korpset greidde å involvera andre lokale, musikalske krefter som også viste støtta si gjennom å stilla opp på dugnad for HSML. Hovudinntektskjelda desse siste åra har vore basarar og loddsal. Og i år hadde med ABBA-show i staden for den årlege vår-basaren. På den andre ABBA-konserten fekk HSML ei svært generøs gåve på kr frå ein lokal hjørnesteinverksemd. Korpset har behov for mange nye instrument som ein følgje av aukande tal på musikantar under 19 år og eit stort behov for å skifta ut mange instrument i ulike instrumentgrupper. Det å ha eit skikkeleg og godt instrument som fungerer, er også svært motiverande for alle musikantane. For å utvikla seg har HSML behov for å delta på fleire speleoppdrag, noko som aukar kostnadane til reise og opphald for musikantane. Dette er viktig for å halda fram den positive utviklinga korpset no har. Hordabø skulemusikklag søkjer med dette om kr til vidareutvikling av skulekorpset vårt. Me vonar at Radøy kommune ser den gevinsten det er for desse lokalsamfunna å ha dette svært aktive og rike musikkmiljøet. HSML er gode ambassadørar for Radøy kommune og er med på å stadfesta Radøy som ein kulturkommune. Dugnadsinnsatsen skal sjølvsagt leva vidare, fordi den også har ein positiv eigenverdi for alle involverte: aspirantar, musikantar, foreldre og innbyggjarane i krinsane våre. Med von om snarleg og positivt svar! Styret ved leiar Vibeke Namtvedt (leiar i HSML)

14 Fra: Katarina Birkeland Sendt: 22. mai :12 Til: Postmottak Radøy Emne: Uttale frå ungdomsrådet Midlar til vidareutvikling av Hordabø skulekorps Me i Radøy ungdomsråd stiller oss positive til at Hordabø skulemusikklag skal få midlar til vidareutvikling av korpset. Dette er viktig då korpskulturen på Radøy er stor, og det er viktig å ha eit godt fellesskap der ein bur. Me tenkjer at midlane kan vere bra for rekrutteringa, og kanskje inspirera dei andre i korpset til å fortsetta. Med vennleg helsing Radøy ungdomsråd v/ Ingvild Brattetaule og Sandra Morken Reigstad

15 Radøy Kommune v/ Bente Kopardal Hervik Uttale om stønad til Hordabø skulemusikk. Radøy musikkråd (RMR) har behandla søknaden frå Hordabø skulemusikk om kommunal stønad til viderutvikling av korpset i møte Me ser at korpset er i ei særstilling når det gjeld utfordringar kring rekrutering fordi korpset er organisert som eit generasjonskorps. RMR saknar regnskapstal for 2014 og eit budsjett som viser korleis ein tenkjer å nytta pengane. Vedtak Med bakgrunn i dette ser ikkje RMR at ein kan gje kommunal stønad i denne omgang. Mvh for styret i RMR Elin Irene Klausen

16 Radøy kommune Saksframlegg Saksnr: Utval: Dato 057/2015 Formannskapet i Radøy Sakshandsamar: Sektor for drift og forvaltning Lisbeth Alvær Arkivnr.: 15/212 Dokumentnr.: 15/6654 Deltaking i vidare utgreiing om samarbeid om brann- og redningsteneste Saksopplysningar: Bergensalliansen har gjennom fleire år hatt fokus på utfordringar og risikobilete som brann- og redningstenestene i regionen står overfor. Hausten 2014 vart det etablert eit prosjekt som skulle utgreie moglege samarbeidsløysingar for brann- og redningstenestene i regionen. Prosjektet vart leia av ei politisk styringsgruppe, og gjennomført av sekretariatet til Bergensalliansen, med ekstern bistand frå PwC. Det vart også etablert referansegrupper for brannsjefar og rådmenn utfrå geografisk representasjon, storleik og interesse. Radøy kommune, ved rådmannen, deltok i slik referansegruppe. Rapporten frå denne moglegheitsstudien rår til at det vert etablert eit samarbeid mellom sjølvstendige brann- og redningstenester i bergensregionen. Føremålet er m.a. å sikra innbyggjarane ei best mogleg brann- og redningsteneste uavhengig av kommunegrensene. Rapporten påpeikar at brann- og redningstenestene framleis skal vera lokalt stasjonert i samsvar med dagens krav til innsatstid, og at det framleis skal vera den enkelte kommune som set si eiga brannordning. Tilrådinga i rapporten er at samarbeidet må byggja på dei samarbeidsområda som er kome fram i samtalar med brannsjefane og rådmenn i referansegruppene. Desse samarbeidsområda er: - Etablering av ein brannfagleg arena for regionen - Regional ROS-analyse som grunnlag for samla beredskap - Etablera samla oversikt over utstyr, kompetanse og kapasitet - Standardisering av utstyr, gjennom felles spesifikasjonar og innkjøpssamarbeid - Bygga kompetanse gjennom felles opplæring, kurs og øvingar - Spesialisering av tenester, t.d. tung bilredning og sjøredning - Samarbeid om førebyggande arbeid

17 - Samarbeid om beredskap, felles utstyr, kompetanse og kapasitet for handtering av hendingar som den enkelte brann- og redningsteneste ikkje kan dimensjonerast for å handtera - Etablering av einskapleg leiingssystem (ELS) for heile regionen - Samarbeid om ulike systemverktøy, t.d. krisehandteringsverktøy (CIM) Prosjektet, i regi av Bergensalliansen, er planlagt starta opp i august Saka vil bli lagt fram for politisk handsaming i den enkelte kommune når prosjektet vert avslutta. Vurdering: Det vil vera føremålstenleg for Radøy kommune å delta i vidare utgreiing om framtidig samarbeid mellom brann- og redningstenestene i regionen. Samarbeidsområda som vert framheva i rapporten vil kunne styrka beredskapen i kommunen, og vidare utgreiing av saka vil klargjera økonomiske og organisatoriske sider ved eit slikt samarbeid. Konklusjon: Det vil vera føremålstenleg for Radøy kommune å delta i vidare utgreiing om framtidig samarbeid mellom brann- og redningstenestene i regionen, i tråd med tilrådingane i rapporten frå moglegheitsstudien. Saka vil bli lagt fram for politisk handsaming i den enkelte kommune når prosjektet vert avslutta. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Radøy kommune gir si tilsutning til å delta i Bergensalliansen si vidare utgreiing om samarbeid mellom brann- og redningstenestene, i tråd med tilrådingane i rapporten «Mulig samarbeidsmodell for fremtidens brann- og redningsjeneste i bergensregionen». Vedlagte saksdokument: Mulighetsstudie til Bergensalliansen for brannsamarbeid Mulighetsstudiet til Bergensalliansen_rapport

18 Til ordførere, rådmenn og brann- og redningssjefer Bergensalliansen 26. mai 2015 Mulighetsstudiet: «Mulig samarbeidsmodell for fremtidens brann- og redningstjeneste i bergensregionen» Bergensalliansen har nå ferdigstilt rapporten fra mulighetsstudiet, som anbefaler at det etableres et samarbeid mellom selvstendige brann- og redningstjenester i bergensregionen. Samarbeidet må være basert på en etablering av et felles styre, med et sekretariat for koordinering og oppfølging av samarbeidet og oppgavene som blir lagt til samarbeidet. Brann- og redningstjenesten i den enkelte kommune skal fortsatt ha lokal tilstedeværelse i henhold til dagens krav til innsatstid, og det skal fortsatt være den enkelte kommune som vedtar sin egen brannordning. Mulighetsstudiet viser at det er flere oppgaver og tjenester hvor et samarbeid mellom kommunene kan bidra til å videreutvikle en bedre brann- og redningstjeneste for innbyggerne i kommunene. Bergensalliansen skal behandle og diskutere rapporten på møtet fredag 29. mai Bakgrunn Bergensalliansen har gjennom flere år hatt et fokus på utfordringene og risikobildet som brann- og redningstjenestene i vår region står overfor. Alliansen gjennomførte derfor en egen risikokartlegging for kommunene i Bergensalliansen vinteren 2013, som ble presentert i mars Denne kartleggingen belyste utfordringer vi står overfor i regionen, som førte til en egen brann- og redningskonferanse i juni Til brann- og redningskonferansen inviterte alliansen alle de politiske og administrative beslutningstakerne i Hordaland som ordførere, formannskap, rådmenn og brann- og Bergensalliansen har som formål å styrke konkurranseevnen til Bergensregionen, og alliansen skal sette felles utfordringer og utviklingsmuligheter i den funksjonelle byregionen på dagsorden. Bergensalliansen skal søke samarbeid mellom aktørene i regionen i strategisk viktige saker for byregionen, og være den viktigste møteplassen for den politiske ledelsen i regionen.

19 redningssjefer, i tillegg til fylkesmannen. En av konklusjonene fra konferansen var at Bergensalliansen, gjennom et eget mulighetsstudie, skulle utrede mulige samarbeidsløsninger for brann- og redningstjenesten som kunne realiseres i vår region. Høsten 2014 ble det derfor besluttet i Bergensalliansen å etablere et prosjekt, som også Fylkesmannen i Hordaland har støttet med skjønnsmidler. Prosjektet ble ledet av en politisk styringsgruppe fra Bergensalliansen med byrådsleder Martin Smith-Sivertsen fra Bergen kommune, ordfører Terje Søviknes fra Os kommune, ordfører Hans-Erik Ringkjøb fra Voss kommune, ordfører Nils Marton Aadland fra Meland kommune og ordfører Kari-Anne Landro fra Sund kommune. Gjennomføring av mulighetsstudiet Studiet er gjennomført av sekretariatet til Bergensalliansen i perioden januar til mai 2015, med ekstern bistand fra PwC til prosessledelse, planlegging, gjennomføring og utarbeidelse av rapport for studiet. Orientering om prosjektet og forespørsel om deltakelse ble sendt til alle ordførere, rådmenn og brann- og redningssjefer i medlemskommunene til Bergensalliansen (Bergen, Sund, Os, Austevoll, Meland, Radøy, Samnanger, Voss, Vaksdal, Askøy, Osterøy, Masfjorden, Lindås, Modalen, Fjell, Fusa, Fedje, Gulen, Øygarden, Tysnes, Kvam og Austrheim), i tillegg til kommunene som ikke er medlem i alliansen fra Sunnhordland og Hardanger. Det ble etablert referansegrupper for brannsjefer og rådmenn utfra geografisk representasjon, størrelse og interesse. I referansegruppen for brannsjefene deltok også brannsjefer fra kommuner som ikke er medlem av Bergensalliansen. Anbefalingen i rapporten er basert på dokumentstudier og arbeidsmøter med referansegrupper for brannsjefer og rådmenn. Det har også vært tett dialog med styringsgruppen og individuelle samtaler med brannsjefer fra referansegruppen. Anbefaling fra mulighetsstudiet Rapporten anbefaler, basert på en kvalitativ vurdering av kriteriene som er lagt til grunn for mulighetsstudien, at det etableres et samarbeid mellom brann- og redningstjenesten fra kommunene med et felles styre ( 27-modellen fra Kommuneloven) og et eget sekretariat. Dette er en samarbeidsmodell som det er gode erfaringer med gjennom IUA Bergen region. Rapportens vurdering er at et samarbeid mellom selvstendige brann- og redningstjenester, er med på å bygge opp under de kriteriene som er gitt for dette mulighetsstudiet, og å sikre innbyggerne en best mulig brann- og redningstjeneste i regionen uavhengig av kommunegrenser. En slik samarbeidsmodell basert på fortsatt selvstendige brann- og redningstjenester, vil også bygge opp under mange av de tiltakene som er beskrevet i Brannstudien til DSB. Bergensalliansen har som formål å styrke konkurranseevnen til Bergensregionen, og alliansen skal sette felles utfordringer og utviklingsmuligheter i den funksjonelle byregionen på dagsorden. Bergensalliansen skal søke samarbeid mellom aktørene i regionen i strategisk viktige saker for byregionen, og være den viktigste møteplassen for den politiske ledelsen i regionen.

20 Rapporten påpeker at brann- og redningstjenesten fortsatt skal ha lokal tilstedeværelse i henhold til dagens krav til innsatstid, og at det fortsatt skal være den enkelte kommune som setter sin egen brannordning. Samarbeidet må bygge på de samarbeidsområder som er kommet frem i samtaler med brannsjefene og rådmenn i referansegruppene. Disse samarbeidsområdene er: - Etablering av en brannfaglig arena for regionen - Regional ROS-analyse som grunnlag for samlet beredskap - Etablere samlet oversikt over utstyr, kompetanse og kapasitet - Standardisering av utstyr, gjennom felles spesifikasjoner og innkjøpssamarbeid - Bygge kompetanse gjennom felles opplæring, kurs og øvelser - Spesialisering av tjenester, eksempler på dette er tungbilredning og sjøredning - Samarbeid om forebyggende arbeid - Samarbeid om beredskap, felles utstyr, kompetanse og kapasitet for håndtering av hendelser som den enkelte brann- og redningstjeneste ikke kan dimensjoneres for å håndtere - Etablering av enhetlig ledelsessystem (ELS) for hele regionen - Samarbeid om ulike systemverktøy, f.eks. krisehåndteringsverktøy (CIM) Videre fremdrift Endelig rapport som nå foreligger skal diskuteres i neste møte til Bergensalliansen, fredag 29. mai. På møtet vil det bli anbefalt at det etableres et nytt prosjekt i regi av Bergensalliansen med oppstart august Prosjektet får i oppgave å utarbeide et grunnlag (samarbeidsavtale, vedtekter, organisering, økonomi m.m.) for etablering av et samarbeid om brann- og redningstjenesten, etter den samarbeidsmodellen som er anbefalt fra dette mulighetsstudiet. Deltakelse fra kommunene i dette prosjektet må da være politisk forankret i den enkelte kommune. Prosjektet må utrede hvilke oppgaver samarbeidet skal realiseres rundt, drift og økonomi, utarbeidelse av en samarbeidsavtale og vedtekter for samarbeidet. Arbeidet skal ta utgangspunkt i rapporten og de anbefalingene som fremkommer der. Prosjektet skal så sende nytt forslag til sak for ny politisk behandling i den enkelte kommune som deltar i prosjektet. Det må nedsettes en styringsgruppe for prosjektet som representerer de kommunene som har vedtatt å være med på videre utredning og konkretisering av modellen. Bergensalliansens sekretariat vil ivareta prosjekt- og prosessledelse. Pilotstatus fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Bergensalliansen mener at det vil være naturlig å søke Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) om å bli pilot til å prøve ut denne modellen, slik som Brannstudien har beskrevet. Fristen for å melde sin interesse for dette går ut 1. juni 2015 og dette må drøftes i møte til alliansen fredag 29. mai. Bergensalliansen har som formål å styrke konkurranseevnen til Bergensregionen, og alliansen skal sette felles utfordringer og utviklingsmuligheter i den funksjonelle byregionen på dagsorden. Bergensalliansen skal søke samarbeid mellom aktørene i regionen i strategisk viktige saker for byregionen, og være den viktigste møteplassen for den politiske ledelsen i regionen.

21 Kriteriene fra DSB er blant annet at prosjektet da må kunne igangsettes i løpet av 2015, at det etableres fag- og kompetansemiljøer som gir bred erfaring og god kunnskapsutvikling, at kommunene som deltar er positive til et samarbeid og at det må være innenfor grensene for de nye politidistriktene. Pilotprosjektet må også baseres på modeller for samarbeid, organisering og styring som ivaretar kommunal styring og kontroll. Bergensalliansen mener at kriteriene fra DSB er oppfylt og svart på i rapporten, og at neste fase av prosjektet således kvalifiserer til å kunne bli tildelt pilotstatus. Det vil ikke være en nødvendig forutsetning for videreføring av prosjektet å bli tildelt pilotstatus fra DSB, men det vil kunne styrke prosjektet. Forslag til politisk behandling: Basert på vedlagte rapport og redegjørelsen i dette brevet, ber Bergensalliansen om at det fremmes en sak til formannskapet/byrådet og/eller til kommunestyret/bystyret hvor følgende forslag vurderes: 1... kommune tar rapporten «Mulig samarbeidsmodell for fremtidens brann- og redningstjeneste i bergensregionen», utarbeidet av Bergensalliansen, til orientering kommune gir sin tilslutning til å delta i Bergensalliansens videre utredninger om samarbeid mellom brann - og redningstjenestene, i tråd med rapportens anbefalinger kommune ber om ny sak om eventuell deltakelse i samarbeidet fremlegges formannskapet/kommunestyret for behandling når utredningsarbeidet er ferdig. Bergensalliansen ber om at saken behandles raskt i den enkelte kommune for å kunne vurdere å søke Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap om status som pilotregion for å prøve ut modellen. Det er også en fordel at det er tidlig avklart hvilke kommuner som ønsker å være med i neste fase av prosjektet til høsten. Sign. Terje Søviknes ordfører Sign. Nils Marton Aadland ordfører Med vennlig hilsen Styringsgruppen Sign. Martin Smith-Sivertsen byrådsleder Sign. Kari-Anne Landro ordfører Sign. Hans-Erik Ringkjøb ordfører Bergensalliansen har som formål å styrke konkurranseevnen til Bergensregionen, og alliansen skal sette felles utfordringer og utviklingsmuligheter i den funksjonelle byregionen på dagsorden. Bergensalliansen skal søke samarbeid mellom aktørene i regionen i strategisk viktige saker for byregionen, og være den viktigste møteplassen for den politiske ledelsen i regionen.

22 Mulighetsstudiet: «Mulig samarbeidsmodell for fremtidens brann- og redningstjeneste i bergensregionen» Rapport Mai 2015

23 Mulige samarbeidsmodeller for fremtidens brann- og redningstjeneste i bergensregionen. Side 2 av 34

24 Sammendrag Bergensalliansen har gjennom de siste to årene satt fokus på utfordringer og risikobildet til brann- og redningstjenestene i regionen, og dette har vært hovedtema på flere møter i alliansen. Bergensalliansen sendte også en egen høringsuttale til DSBs Brannstudie, og i juni 2014 ble det gjennomført en brann- og redningskonferanse hvor alle kommuner i Hordaland ble invitert med. Avslutningsvis på konferansen ble det oppsummert med at Bergensalliansen skulle se på mulige samarbeidsløsninger for brann- og redningstjenesten i vår region gjennom et mulighetsstudie. Høsten 2014 besluttet Bergensalliansen å gjennomføre studiet, og fylkesmannen støtter studiet gjennom tildeling av skjønnsmidler. Studiet er gjennomført av en prosjektgruppe med prosjektleder fra sekretariatet for Bergensalliansen og med ekstern bistand til prosessledelse for planlegging, gjennomføring og utarbeidelse av rapport for studiet. Anbefalingen fra prosjektgruppen er basert på dokumentstudier, arbeidsmøter med referansegruppene for brannsjefer og rådmenn, og individuelle samtaler med brannsjefer fra referansegruppen for brannsjefer. Det er gjennomført to arbeidsmøter med hver av referansegruppene for henholdsvis brannsjefer og rådmenn. Sentralt i arbeidet med mulighetsstudiet er rapportene: - DSB, Brannstudien, brann- og redningsvesenets organisering og ressursbruk, desember KS/NTNU Samfunnsforskning AS, Fremtidens brann- og redningsvesen, september 2013 Begge rapportene peker i retning av større regioner for fremtidens brann- og redningstjeneste. Brannstudien til DSB legger til grunn en løsning med én organisasjon og én ledelse for vurdering av modellene i rapporten, uten nærmere anbefaling knyttet til organisering av samarbeid for realisering av anbefalt modell. KS/NTNUrapporten om fremtidens brann- og redningsvesen har en anbefaling som baserer seg på å unngå store reformer, og baserer sin anbefaling på en utvikling mot større regioner gjennom initiativ nedenfra. Innenfor Hordaland er det etablert flere interkommunale samarbeid om felles brann- og redningstjeneste. Disse er Sotra Brannvern IKS (Fjell og Sund kommune), Lindås og Meland brannvern, Odda og Ullensvang brann og redning. Det er også flere kommuner som har felles brannsjef (Eidfjord/Ulvik/Granvin og Bergen/Osterøy/Samnanger), i tillegg til det utstrakte samarbeide om slukkeavtaler mellom kommunene i regionen. Flere tidligere forprosjekt/-studier er gjennomført av andre for vurdering av et samarbeid om brann- og redningstjenestene: - Utredning av Interkommunalt samarbeid Sunnhordland/Nord-Rogaland (Bømlo, Fitjar, Haugesund, Stord og Sveio kommune), mai Rapport fra forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning, mars 2014 Disse rapportene anbefaler etablering av et interkommunalt selskap for en felles brann- og redningstjeneste for de aktuelle kommunene, men ingen av samarbeidene er til nå etablert. Dette mulighetsstudiet har også vurdert rapporter fra større hendelser for å hente erfaring og læringspunkter: - DSB/PwC, Evaluering av brannene i Lærdal, Flatanger og Frøya kommune, desember DSB, Brannen i Gudvangatunnelen læring og erfaring, 2014 Kort oppsummering av innspill fra referansegruppene: - Det er en rekke områder hvor et kommunalt samarbeid kan bidra til en bedre brann- og redningstjeneste, eksempler på dette er anskaffelse og standardisering av utstyr, utdanning og øvelser, felles utstyr, kompetanse og kapasitet til å håndtere hendelser som er for store i forhold til hva den enkelte brann- og redningstjeneste er dimensjonert til å håndtere. Mulige samarbeidsmodeller for fremtidens brann- og redningstjeneste i bergensregionen. Side 3 av 34

25 - Det er muligheter for positive økonomiske effekter gjennom samarbeid her trekkes spesielt frem innkjøpssamarbeid og felles opplæring, kurs og øvelser. - Et samarbeid må formaliseres gjennom en samarbeidsavtale. - Det er varierende syn på hvilket tempo for etablering og omfang av et samarbeid om brann- og redningstjenesten skal ha. - Den lokale brann- og redningstjenesten i den enkelte kommune eller felles brann- og redningstjeneste der dette er etablert, må ha utstyr, kompetanse og kapasitet til å håndtere normale hendelser. - - Det er gode erfaringer fra andre samarbeid der brann- og redningstjenestene er involvert. Her trekkes spesielt IUA Bergen region frem som et godt eksempel. - Anbefaling fra denne mulighetsstudien til Bergensalliansen Mulighetsstudiet viser at det er oppgaver og tjenester hvor et samarbeid mellom kommunene kan bidra til å videreutvikle en bedre brann- og redningstjeneste for innbyggerne i kommunene. Kravene til innsatstid krever en brann- og redningstjeneste som er basert på lokal tilstedeværelse der folk bor. Det er ikke støtte i styrings- eller referansegruppene for en samarbeidsløsning som innebærer en stor reform der brann- og redningstjenesten samles i én organisasjon og med én ledelse. Referansegruppene baserer sine bidrag på hva de mener er mulig innenfor et samarbeid mellom selvstendige brann- og redningstjenester i de enkelte kommunene. Prosjektgruppens vurdering er at et samarbeid mellom selvstendige brann- og redningstjenester vil være med på å bygge opp under de kriteriene som er gitt for dette mulighetsstudiet. En slik samarbeidsmodell basert på selvstendige brann- og redningstjenester vil også bygge opp under mange av de tiltakene som er beskrevet i Brannstudien til DSB. Prosjektgruppen anbefaler, basert på en kvalitativ vurdering av kriteriene som er lagt til grunn for mulighetsstudien, at det etableres et samarbeid basert med et felles styre ( 27-modellen). Dette er en samarbeidsmodell som det er gode erfaringer med gjennom IUA Bergen region. Prosjektgruppen anbefaler at det etableres et prosjekt i regi av Bergensalliansen, som får i oppgave å realisere grunnlaget for etablering av et samarbeid om brann- og redningstjenesten etter den samarbeidsmodellen som er anbefalt fra dette mulighetsstudiet. Dette innebærer nødvendige utredninger knyttet til oppgaver og økonomi, utarbeidelse av en samarbeidsavtale og vedtekter for samarbeidet. Prosjektgruppen anbefaler videre at kompetanse og erfaring fra utredning knyttet til forprosjekt for Vest-Hordaland brann og redning, og tilsvarende fra IUA Bergen region, trekkes inn i dette arbeidet. Mulige samarbeidsmodeller for fremtidens brann- og redningstjeneste i bergensregionen. Side 4 av 34

26 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Bakgrunn... 6 Organisering... 7 Metode for gjennomføring... 9 Kriterier for samarbeidsløsning...10 Aktuelle lover og forskrifter Andre rapporter/studier DSB, Brannstudien vurdering av brann- og redningsvesenets organisering og ressursbruk DSB/Oslo Economics, Samfunnsøkonomisk analyse av organisering av brann- og redningsvesenet KS/NTNU Samfunnsforskning AS, Fremtidens brann- og redningsvesen DSB/PwC, Evaluering av brannene i Lærdal, Flatanger og Frøya kommune DSB, Brannen i Gudvangatunnelen Forstudie, Utredning av Interkommunalt brannsamarbeid Sunnhordland/Nord-Rogaland Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning Modeller for interkommunalt samarbeid Samarbeidsmodeller Vurdering av ulike samarbeidsmodeller Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning (IUA) Områder for mulig samarbeid Anbefalt samarbeidsmodell Referanse- og litteraturliste Mulige samarbeidsmodeller for fremtidens brann- og redningstjeneste i bergensregionen. Side 5 av 34

27 Bakgrunn Bergensalliansen har det siste året satt fokus på utfordringene og risikobildet til brann- og redningstjenestene i bergensregionen. På flere av møtene i alliansen har dette vært hovedtemaet, hvor det har vært diskutert hvordan vi skal møte de utfordringene som regionens brann- og redningstjeneste står overfor. Som en følge av dette har det vært gjennomført en egen kartlegging av risikobildet i regionen, avlevert en felles høringsuttalelse til Brannstudien til DSB og vært gjennomført en egen brann- og redningskonferanse i juni Til konferansen i juni 2014 ble alle ordførerne, formannskap, rådmenn og brann- og redningssjefene i Hordaland invitert (totalt 33 kommuner), og avslutningsvis på konferansen ble det oppsummert at Bergensalliansen skulle se på mulige samarbeidsløsninger for brann- og redningstjenesten i vår region gjennom en eget mulighetsstudie. Høsten 2014 ble det derfor besluttet i Bergensalliansen å gjennomføre en studie, som også fylkesmannen har støttet gjennom skjønnsmidler. Føringer og mandat for arbeidet Brann- og redningstjenesten må organiseres på en slik måte at det sikrer fleksibilitet, et fagmiljø med høy kompetanse, effektiv ledelse og drift, svare på behovet for økt spesialisering og opprettholdelse av nødvendig kompetanse knyttet til beredskap. Bergensalliansen ønsker seg en brann- og redningstjeneste som settes i stand til å håndtere regionens risikobilde, utfordringer vi står overfor i fremtiden, og en organisering som gir innbyggerne best mulig tjenester, uavhengig av kommunegrenser. Alliansen vil også påpeke at det må etableres gode løsninger for å ivareta kommunene som eiere og deltakere i prosessene for ny organisering, i tillegg til at det også må åpnes opp for lokale justeringer hvis særlige lokale forhold tilsier dette. Kommunene i Bergensalliansen dekker et stort geografisk område som strekker seg fra kysten til innlandet gjennom krevende tunneler, jernbanestrekninger og riskokoutsatte veier. Bosettingsmønsteret sprer seg også fra storby med brannsmitteområder til isolerte øyer med få innbyggere. Bergensregionen har også mange risikovirksomheter knyttet til olje- og gassproduksjon, industri som håndterer farlige kjemikalier, kraftproduksjon og høy aktivitet langs kysten og fjorden med blant annet cruise- og passasjertrafikk. Tankbåter og risikoen knyttet til den virksomheten med terminalene på Sture og Mongstad er også en del av vår region. Kommuner som i dag ikke er medlem i Bergensalliansen, men som enten er del av 110-Hordaland sitt operasjons-distrikt eller medlem i IUA Bergen region, skal inviteres til å delta i mulighetsstudiet. Hensikten er å legge forholdene til rette for synergieffekter gjennom felles beredskapsgrenser og operasjonsdistrikter. Mål for mulighetsstudiet Målet med prosjektet er å utarbeide en rapport som ser på ulike samarbeidsmodeller og kommer med en anbefaling av modell. Rapporten skal brukes til saksunderlag for å fremme sak til politisk behandling i kommunene som er med i Bergensalliansen. Rapporten skal inneholde: - Innledning med bakgrunn og beskrivelse av mulighetsstudiet og metode - Redegjørelse og utredning av ulike modeller med fordeler og ulemper - Sammendrag og konklusjoner fra andre relevante rapporter om interkommunalt samarbeid - Anbefaling av én (1) modell, basert på samtaler med kommunene, arbeidsgruppene og eget arbeid - Forslag til vedtekter, avtaler og rammer for samarbeidsmodellen - Anbefale videre prosess for realisering - Anbefale videre behov for utredninger og prosesser for realisering av modellen Mulige samarbeidsmodeller for fremtidens brann- og redningstjeneste i bergensregionen. Side 6 av 34

28 Organisering Bergensalliansen har satt ned en styringsgruppe for gjennomføring av mulighetsstudiet. I tillegg er det etablert referansegrupper for henholdsvis brannsjefer og rådmenn. Referansegruppen for brannsjefer er basert på en arbeidsgruppe som ble etablert i forbindelse med en brannsjefsamling som ble gjennomført på Solstrand i I tillegg er denne referansegruppen supplert med representanter slik at de største kommunene samt alle deler at Hordaland er representert i referansegruppen. Referansegruppen for rådmenn er etablert etter samme prinsipp, slik at alle kommunestørrelser og deler av Hordaland er representert i referansegruppen. Begge referansegruppene ble utpekt i forbindelse med rådmannsamling på Solstrand 26. januar Bergensalliansens sekretariat er styrket med ekstern bistand til prosessledelse fra PwC for planlegging, gjennomføring og utarbeidelse av rapporten for mulighetsstudiet. Referansegruppenes oppgave er å bistå prosjektgruppen med råd knyttet til mulighetsstudiet. Det er prosjektgruppen som er ansvarlig for vurderinger og anbefalinger i dette mulighetsstudiet. Under føler en oversikt over deltakere i gruppene som har deltatt i arbeidet. Styringsgruppe: - Ordfører Terje Søviknes, leder Os - Byrådsleder Martin Smith-Sivertsen Bergen - Ordfører Hans-Erik Ringkjøb Voss - Ordfører Nils Marton Aadland Meland - Ordfører Kari-Anne Landro Sund Referansegruppe rådmenn: - Rådmann Helge Skugstad Austevoll - Rådmann Jarle Landås Radøy - Rådmann Odd Ivar Øvergård Osterøy - Rådmann Ørjan Fortun Raknes Lindås - Rådmann Odd Magne Utkilen Askøy - Rådmann Steinar Nesse Fjell - Rådmann Berit Fløysand Fusa - Rådmann Siri Fahlvik Pettersen Øygarden - Rådmann Arild McClellan Steine Kvam - Rådmann Trine Grønbeck Vaksdal - Rådmann Steinar Dalland Tysnes - Kommunaldirektør Robert Rastad Bergen Mulige samarbeidsmodeller for fremtidens brann- og redningstjeneste i bergensregionen. Side 7 av 34

29 Referansegruppe brannsjefer: - Brannsjef Johnny Breivik Bergen, Osterøy og Samnanger - Brannsjef Rolf Henning Myrmel Austrheim - Brannsjef Pål Fromreide Hansen Askøy - Brannsjef Stein Gjøsund Os - Brannsjef Egil Holven Eidfjord, Granvin og Ulvik - Brannsjef Karine Einang Odda og Ullensvang - Brannsjef Grete Nesheim Kvinnherad - Brannsjef Bjørn Olav Paulsen Fjell og Sund - Brannsjef Karl Johannes Romarheim Meland og Lindås - Brannsjef Børge Presthaug Stord Prosjektgruppe / sekretariat Bergensalliansen: - Richard Taule, daglig leder sekretariatet/prosjektleder - Ivar Håkonsen, ekstern konsulent fra PwC/prosessleder Mulige samarbeidsmodeller for fremtidens brann- og redningstjeneste i bergensregionen. Side 8 av 34

30 Metode for gjennomføring For å gjennomføre dette mulighetsstudiet, innenfor en tidsramme som gjør det mulig å presentere dette på samling for Bergensalliansen den 19. mars 2015, er studiet i hovedsak basert på dokumentgjennomgang og samlinger/arbeidsmøter sammen med referansegruppene. I tillegg er det gjennomført individuelle samtaler med de fleste brannsjefene fra referansegruppen for brannsjefer. Mandatet og føringene som er gitt for mulighetsstudiet er å anbefale en samarbeidsmodell som gir innbyggerne best mulig tjenester uavhengig av kommunegrenser. De føringene som er gitt kan oppsummeres i følgende forventninger til egenskaper ved organisering av samarbeidet om brann- og redningstjenesten: - Sikrer fleksibilitet - Grunnlag for et fagmiljø med høy kompetanse - Bidra til effektiv ledelse og drift - Svare på behovet for økt spesialisering - Opprettholde kompetanse knyttet til beredskap For å besvare evalueringskriteriene er primært tre informasjonsinnhentingsmetoder benyttet: Dokumenter: En rekke sentrale rapporter og studier er gjennomgått. Dette inkluderer rapporter knyttet til brann- og redningsvesenets organisering, rapporter om interkommunale samarbeid, rapporter om interkommunalt samarbeid om brann- og redningstjeneste, og rapporter fra større hendelser. De viktigste rapportene er: o o Rapport fra arbeidsgruppen som har vurdert brann- og redningsvesenets organisering og ressursbruk Brannstudien, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, desember Rapport fra KS/NTNU Samfunnsforskning AS, Fremtidens brann- og redningsvesen, september o Utredning av interkommunalt brannsamarbeid Sunnhordland/Nord-Rogaland, mai o Rapport fra forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning, mars o Rapport fra evaluering av brannene i Lærdal, Flatanger og Frøya kommune, utført av PwC på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet, desember o Interkommunalt samarbeid, Konsekvenser, muligheter og utfordringer, Rapport IRIS 2013/08, januar o For referanseliste, se bakerst i rapporten. Referansegrupper: Det er gjennomført fire samlinger/arbeidsmøter med de to referansegruppene for brannsjefer og rådmenn. Intervjuer/samtaler: Det er gjennomført individuelle samtaler med de fleste brannsjefene som har deltatt i referansegruppen. I tillegg er det gjennomført møte med koordinator for IUA Bergen region. I dette studiet er det i hovedsak lagt vekt på kvalitative data fra rapporter og referansegruppenes vurderinger av områder der det er mulig å oppnå forbedringer gjennom et samarbeid mellom brann- og redningstjenestene. Det presiseres at prosjektgruppen har foretatt selvstendige og uavhengige vurderinger. Mulige samarbeidsmodeller for fremtidens brann- og redningstjeneste i bergensregionen. Side 9 av 34

31 Kriterier for samarbeidsløsning Bergensalliansen har gjennom styringsgruppen gitt prosjektet kriterier og andre føringer som skal legges til grunn for anbefaling av en samarbeidsmodell. Brann- og redningstjenesten må organiseres på en slik måte at det sikrer fleksibilitet, et fagmiljø med høy kompetanse, effektiv ledelse og drift, svare på behovet for økt spesialisering og opprettholdelse av nødvendig kompetanse knyttet til beredskap. Bergensalliansen ønsker seg en brann- og redningstjeneste som settes i stand til å håndtere regionens risikobilde, utfordringer vi står overfor i fremtiden, og en organisering som gir innbyggerne best mulig tjenester, uavhengig av kommunegrenser. Kriterier Demokrati, styring og kontroll Til vurderingen av modeller Gir denne modellen ønsket lokal påvirkning på - styring, - brannordning, - beredskapsnivå? Er det politisk vilje og ønske til et samarbeid basert på denne modellen? Faglig Gir denne modellen mulighet til å forbedre det å - analysere og lære, - forebygge, - forberede og håndtere? Gir denne modellen grunnlag for et fagmiljø med høy kompetanse? Kan det forebyggende arbeidet forbedres? Kan beredskapen styrkes? Gir den grunnlag for økt spesialisering? Mulighet for bedre håndtering av regionens risikobilde? Kan denne organiseringen styrke brann- og redningstjenesten som bidragsyter internt i kommunen, ROS-analyser, planlegging, kriseledelse m.m.? Økonomi Gir denne modellen akseptabelt ansvar og forutsigbarhet for deltakende kommuner? Gir dette kommunene muligheter for økonomiske gevinster? Organisering Gir denne modellen tydelig: - Effektiv drift og ledelse, - ansvar og styring Tydeliggjør denne modellen driften? Tilrettelegger denne modellen for klare roller, ansvar og styringslinjer i organisasjonen? Gir dette et strategisk nivå i regionen (helhetlig tenking)? Etablering Er denne modellen realiserbar med hensyn til: - tid som kreves for å etablere - fleksibilitet med hensyn til deltakelse - omfang av samarbeidet - andre pågående prosesser (kommunereform m.m.) - å bygge opp under Brannstudien til DSB s anbefalinger - kulturforskjeller, - ansatte, - ønske og vilje til å delta Mulige samarbeidsmodeller for fremtidens brann- og redningstjeneste i bergensregionen. Side 10 av 34

32 Aktuelle lover og forskrifter Dette kapittelet inneholder en oversikt over og kort beskrivelse av noen aktuelle lover og forskrifter. Formålet er å gi leserne en kortfattet beskrivelse av kravene som stilles til kommunene om å bygge opp, drive og organisere et brann- og redningsvesen. Beskrivelsene er i hovedsak hentet fra rapporten fra evaluering av brannene i Lærdal, Flatanger og Frøya kommune. Innledning Det er i dag 295 brann- og redningsvesen (heretter brannvesen) og over 620 brannstasjoner i Norge. Brannvesenet ledes av en brannsjef. Det er opp til hver enkelt kommune å bygge opp, drive og organisere sitt eget brannvesen. Kravet er at det skal skje på en effektiv og sikker måte. I tillegg er det gitt bestemte krav til organisering og dimensjonering gjennom dimensjoneringsforskriften. Det er anledning for to eller flere kommuner å avtale å ha felles brannvesen og å tilpasse samarbeidsavtaler slik det blir mest hensiktsmessig for kommunene. En rekke kommuner har felles interkommunalt brannvesen. All myndighetsutøvelse skjer fremdeles under kommunens formelle ansvar som brannmyndighet. Myndighetsutøvelsen kan delegeres fra kommunestyret til en brannsjef, som også kan være en felles brannsjef. Kommunene skal samarbeide om lokale og regionale løsninger av forebyggende og beredskapsmessige oppgaver med sikte på best mulig utnyttelse av deres samlede ressurser. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er sentral tilsynsmyndighet for de kommunale brannvesenenes virksomhet, inkludert 110-sentralene. Dimensjonering av brannvesen Dimensjoneringsforskriften utdyper kravene i brann- og eksplosjonvernloven og stiller krav til innsatstid, innsatsstyrke, kompetanse og vaktberedskap i kommunene. Enhver kommune skal ha beredskap for brann og ulykker. Beredskapene skal sikre innsats i hele kommunen innenfor kravet til innsatstider. Innsatstid er definert som den tiden det tar fra mannskapene er alarmert til de er i innsats på skadestedet. Krav til innsatstid er hovedsakelig 10, 20 eller 30 minutter, men kan være lengre i områder med spredt bebyggelse. Samlet innsatsstyrke i en kommune skal være minst 16 mannskaper, hvorav minst fire skal være kvalifiserte som utrykningsledere. Innsatsstyrken deles inn i minst fire vaktlag bestående av fire mannskaper, herunder en utrykningsleder og tre mannskaper/røykdykkere. Dimensjoneringsforskriftens krav til vaktberedskap stilles ut fra antall innbyggere i kommunens tettsted, med ulike krav avhengig av om innbyggertallet er inntil 3 000, fra til 8 000, fra til eller over Med inntil innbyggere kan beredskapen organiseres som deltidspersonell uten fast vaktordning. Fra til innbyggere skal den minst bestå av ett vaktlag med dreiende vakt. Fra til innbyggere skal beredskapen innenfor ordinær arbeidstid minst bestå av ett vaktlag av heltidspersonell med kasernert vakt. Utenfor ordinær arbeidstid kan beredskapen organiseres i ett vaktlag bestående av deltidspersonell med dreiende vakt, men hvor utrykningsleder har brannvern som hovedyrke. Med over innbyggere skal brannberedskapen bestå av heltidspersonell med kasernert vakt. I kommuner eller brannvernregioner med tettsteder med mer enn innbyggere skal det være dreiende overordnet vakt, som er en døgnkontinuerlig vakt der brannsjefen og stedfortreder skal inngå i vaktordningen. Mulige samarbeidsmodeller for fremtidens brann- og redningstjeneste i bergensregionen. Side 11 av 34

33 Overordnet vakt skal kunne lede samtidig innsats på flere skadesteder. Flere kommuner kan samarbeide om å ha felles overordnet vakt. Av veiledningen til dimensjoneringsforskriften 5-1 fremgår at det innen minutter etter at førsteinnsats er iverksatt, skal minst mannskaper være i innsats på skadestedet. Dette setter strenge krav til brannvesenets kapasitet til å kunne mønstre store mannskapsstyrker på kort tid, og er i mange kommuner blitt løst gjennom et gjensidig samarbeid mellom kommunale brannvesen. Brannvesenets forebyggende og beredskapsmessige oppgaver Kommunens brannforebyggende plikter følger blant annet av brann- og eksplosjonsvernloven 11 bokstav a) og b), der det fremgår at brannvesenet skal gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen og brannforebyggende tilsyn. Forebyggendeforskriften utdyper lovens krav til kommunenes brannforebyggende oppgaver. Brann- og eksplosjonsvernloven regulerer hvilke oppgaver og myndighet brannvesenet har for håndtering av branner og ulykker. Det følger av lovens 11 bokstav e) at brannvesenet skal være innsatsstyrke ved brann. Etter lovens 12 bokstav a) har leder av brannvesenet ledelsen av brannbekjempelsen. Det følger videre av dimensjoneringsforskriften 4-10 at overordnet ledelse av brannvesenet under innsats ivaretas av brannsjefen eller overordnet vakt (brannsjefens stedfortreder). Brannvesenet i enhver kommune skal etter anmodning fra innsatsleder på skadestedet yte hjelpeinnsats ved brann, eksplosjon og annen ulykke i andre kommuner, så langt det er mulig under hensyn til egen beredskap. ROS-analyse og beredskapsplan I henhold til brann- og eksplosjonsvernloven 9 skal kommunen gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse slik at brannvesenet blir best mulig tilpasset de oppgaver det kan bli stilt overfor. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal koordineres med kommunenes analyser på andre områder. Dimensjoneringsforskriftens formål er å sikre at brannvesenet er organisert og dimensjonert på bakgrunn av standardkrav som er gitt i kapittel 5. I tillegg skal det tas hensyn til den risiko og sårbarhet som foreligger i kommunen. Dersom det ikke er mulig å forebygge avdekkede risikoer skal kommunen ved dimensjoneringen av brannvesenets beredskap tilføres ytterligere ressurser ut over standardkravene, eller dekke behovet for ytterligere ressurser gjennom samarbeidsordninger dersom dette er forsvarlig. En beredskapsplan skal sikre at alle ressurser er kartlagt på forhånd, at rutiner for ulike hendelser er beskrevet og at oppgavene er fordelt mellom ulikt personell og materiell. Det er ikke krav i loven til at kommunen utarbeider en særskilt beredskapsplan for brannvesenet, men det er en forventning at brannvesenet har utarbeidet beredskapsplaner for de situasjoner som med sannsynlighet kan oppstå. På DSBs hjemmeside fremgår følgende: "På bakgrunn av de samlede ressurser og den risiko som foreligger i området, bør brannsjefen i samarbeid med politiet og øvrige myndigheter bidra til å utarbeide beredskapsplaner som er samordnet. Disse beredskapsplanene kan flere instanser (nødalarmeringssentraler, ledere og innsatspersonell) benytte ved ulike hendelser". DSB anbefaler også at det bør utarbeides innsatsplaner mot enkeltobjekt som kan medføre store innsatser fra brannvesenets side. Fra samme referanse som over framgår følgende: "Innsatsplaner må utarbeides ved samarbeid med eier/brannvernleder slik at det er mulig for brannvesenet å foreta rask, tilrettelagt og sikker innsats i store risikoobjekter. Alle prosedyrer og innsatsplaner må samordnes med eiers beredskapsplan. Samarbeid om tiltak ved branner og andre ulykkessituasjoner må skje mellom eier, politi, helse- og brannvesen. All innsats skal så langt som mulig gjennomføres i overensstemmelse med innsatsplanen og beredskapsplanen". Mulige samarbeidsmodeller for fremtidens brann- og redningstjeneste i bergensregionen. Side 12 av 34

34 Krav til dokumentasjon av brannvesenet (brannordning) Kommunen skal dokumentere dimensjoneringen av brannvesenet og at plikter, oppgaver og personellets kvalifikasjoner tilfredsstiller de krav som er satt i lov og forskrift. Denne dokumentasjonen, inkludert risiko og sårbarhetsanalysene som ligger til grunn for dimensjoneringen og vedtak om delegering av myndighet, kalles brannordningen. Kommunestyret skal godkjenne brannordningen, som deretter skal oversendes sentral tilsynsmyndighet, DSB. Også eventuelle beredskaps- og innsatsplaner skal oversendes. DSB skal ikke godkjenne brannordningen, men kan uttale seg eller kommentere denne. Brannordningen er fullt ut kommunestyrets ansvar. Brannordningen har vært et sentralt dokument gjennom DSBs direktetilsyn med den kommunale brannberedskapen. Endringer i beredskapen må ha sitt utspring fra endringer i brannordningen. Kommunen skal hvert år sende melding om brannvernet til DSB. I meldingen skal kommunen rapportere om brannvernet foregående år. Dimensjoneringsforskriften 2-3 nevner særskilt at meldingen også skal omfatte kommunens arbeid med tilsyn i særskilte brannobjekter hvor kommunen selv er eier. Det er ikke gitt krav i lov- eller forskrift om tidsbestemt revisjonssyklus for brannordningen. Det er et generelt krav at brannordningen og beredskapen skal være dekkende og at endringer i forutsetninger skal gjenspeiles i beredskapsdimensjoneringen. Der forutsetningene er stabile vil behovet for revisjon av risikoanalysene for brannordningen være lavere enn i områder som opplever store endinger i for eksempel befolkning, bygningsmasse, infrastruktur mv. Mulige samarbeidsmodeller for fremtidens brann- og redningstjeneste i bergensregionen. Side 13 av 34

35 Andre rapporter/studier DSB, Brannstudien vurdering av brann- og redningsvesenets organisering og ressursbruk Arbeidsgruppen for Brannstudien til DSB gjorde et valg om at fremtidens brann- og redningstjeneste skal organiseres som én organisasjon med én leder som grunnlag for analyse av ulike modeller opp mot kriteriene for studien. Modeller som er analysert i Brannstudien til DSB varierer derfor kun i størrelse på organisasjonen. For alle modellene bør disse ikke være i strid med allerede etablerte administrative grenser. Følgende tre modeller er analysert i studien: Modell 1 (fylkesgrenser) Inndeling i brann- og redningsvesen som følger allerede etablerte fylkesgrenser, avhengig av om Oslo og Akershus skal være selvstendige eller slås sammen. Modell 2 (minst innbyggere) En organisering som dekker minst innbyggere eller følger fylkesgrensene. Dette er en modell som vil innebære et sted mellom 30 og 40 brann- og redningsvesen. Modell 3 (minst innbyggere) En organisering som sikrer at brann- og redningstjenesten dekker minst innbyggere. Denne modellen vil innebære mellom 100 og 150 brann- og redningsvesen. Kriterier Kriteriene som er lagt til grunn for analyse av de ulike modellene er beskrevet kort i tabellen under. Kriterie/område Faglig / analysere og lære Faglig / Forebygge Faglig / Forberede og håndtere Beskrivelse Tilrettelegge for gode fagmiljøer. Tilrettelegge for sammenlignbar faktabasert kunnskapsutvikling på tvers av enheter. Tilrettelegge for deltakelse i utarbeidelse av ROS og beredskapsplaner i kommuner og fylker. Stort nok befolkningsgrunnlag/areal for å gi hendelser av et gitt antall. Tilrettelegge for gode og robuste fagmiljøer. Tilrettelegge for lokalkunnskap eller tilstedeværelse. Tilrettelegge for nødvendig deltakelse i kommunale prosesser. Tilrettelegge for samarbeid med andre aktører på det forebyggende området. Tilrettelegge for nasjonale forebyggende oppgaver. Tilrettelegge for at personell og tilstrekkelig utstyr kan lokaliseres slik at kravet til responstid innfris (førsteinnsats). Tilrettelegge for tilgang til tilstrekkelig utstyr og robuste kompetansemiljøer for å kunne håndtere komplekse og store hendelser (tilleggsinnsats). Tilrettelegge for gode og robuste fagmiljøer for nødalarmeringstjenesten. Tilrettelegge for enhetlig og effektiv ledelse av hendelser. Tilrettelegge for best mulig samvirke/samarbeid med andre beredskapsaktører. Tilrettelegge for en organisering som gir godt grunnlag for samarbeid mellom nødalarmering og brannberedskap. Tilrettelegge for kompetanse og lokalkunnskap hos mannskapene. Økonomi Mest mulig effektiv bruk av de samlede ressursene til brann- og redningstjenester i dag. Ledelse Tilrettelegge for ledelse på heltid. Ansvar og styring Tilrettelegge for klare roller, ansvar og styringslinjer i organisasjonen. Mulige samarbeidsmodeller for fremtidens brann- og redningstjeneste i bergensregionen. Side 14 av 34

36 Kriterie/område Demokrati, styring og kontroll Beskrivelse Ny organisering skal ivareta formelle strukturer for kommunens påvirkning på brann- og redningsvesenet (som eier). Anbefaling fra Brannstudien til DSB På bakgrunn av de vurderinger og analyser som er foretatt, anbefaler en samlet arbeidsgruppe for Brannstudien til DSB modell 1 for organisering og dimensjonering av fremtidens brann- og redningsvesen. Arbeidsgruppen anbefaler at det foretas en gjennomgang av aktuelle typer samarbeid både etter kommuneloven og IKS-loven, som hjelp for kommunene ved deres valg av samarbeidsløsning. DSB/Oslo Economics, Samfunnsøkonomisk analyse av organisering av brann- og redningsvesenet På oppdrag for arbeidsgruppen for organisering og dimensjonering av brann- og redningsvesenet (Brannstudien til DSB) ble det også gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse av de tre alternativene for ny organisering i denne studien. Kort oppsummering av denne analysen: - Det vil være redusert behov for personellressurser knyttet til administrasjon. - Det gir økt kompetanseoverføring og mer robust bemanning med flere ansatte å spille på. - Det vil være utfordringer ved den fysiske avstanden mellom ledelse og ansatte. - Det vil være økte driftsutgifter knyttet til avstand for personell som arbeider med forebyggende arbeid og informasjonsvirksomhet. Anbefaling fra samfunnsøkonomisk analyse På bakgrunn av de vurderinger og analyser som er foretatt, er konklusjonen fra den samfunnsøkonomiske analysen anbefaling av «Alternativ 2 Regionalisering av brann- og redningsvesen». Alternativ 2 er her det samme som modell 2 som er beskrevet under Brannstudien til DSB. KS/NTNU Samfunnsforskning AS, Fremtidens brann- og redningsvesen Denne rapporten har med bakgrunn i intervjuer, litteratur og pågående debatter om brann- og redningsvesenet definert ulike scenarier som grunnlag for diskusjonen og vurdering av hvordan vi i fremtiden kan organisere brann- og redningsvesenet. Scenario 1 Dagens modell Dette er en modell for organisering som er basert på en idé om å bevare det som allerede fungerer. Scenario 2 Regionale løsninger Dette er en modell for organisering som i første rekke skal løse behovet for mer effektiv brann- og redningsvesen med robuste fagmiljøer som står godt rustet til å løse større og komplekse oppgaver. Scenario 3 En matriseinspirert organisering, med prosess- og ressurseier Dette er en modell som i første rekke skal svare på behovet for en sammenhengende faglinje som kan være ledende i arbeidet med blant annet: - Koordinering av nødetater og beredskapsressurser - Erfaringsutveksling mellom brannvesen (hente inn, strukturere og formidle erfaring) - Utvikle «beste praksis» og drive opplæring på dette - Hente inn kunnskap fra FoU-miljøer og omsette dette til praksis - Standardisering av utstyr og oppgaver, utvikle standarder som kan bidra til et mer likt tjenestetilbud mellom kommuner Mulige samarbeidsmodeller for fremtidens brann- og redningstjeneste i bergensregionen. Side 15 av 34

37 - Ivareta det brannfaglige på ulike beredskapsarenaer - Systematisere operative mannskap sine erfaringer og formidle disse til beslutningstakere - Utvikle faglige nettverk for ledere i brann- og redningsvesenet og nødmeldesentraler - Utvikle et lovverk på beredskapsområdet som kan forenkle og gi mer oversikt for operativt personell - Utvikle en stabstjeneste (fagstøtte) som kan være en ressurs ved større, langvarig hendelser Anbefaling fra KS/NTNU-rapporten Konklusjoner og anbefalinger fra denne rapporten peker på at større regionale enheter er den modellen som ville kunne bidra til å løse flest utfordringer. Begrepet «regional» benyttes her i betydningen «større enn enkeltkommuner». Muligheter for kompetansebygging og faglig robusthet virker å være den dominerende argumentasjonen for å anbefale større regionale brann- og redningsvesen. Denne rapporten skiller seg fra Brannstudien til DSB på den måten at den også gir en rekke anbefalinger knyttet til gjennomføring av endringer i brann- og redningstjenesten. En kort beskrivelse av disse anbefalingene er: - Samarbeid mellom kommuner med noenlunde likt risikobilde - Geografisk tilhørighet i samme område - Ingen baserer endring på «raske løsninger» - Ingen stor reform - La det være basert på initiativ nedenfra - Ta vare på velfungerende lokale løsninger DSB/PwC, Evaluering av brannene i Lærdal, Flatanger og Frøya kommune Innenfor et tidsrom på 11 dager i slutten av januar 2014 oppstod det tre store branner i Lærdal, Flatanger og på Frøya. Dette er noe an de største brannene vi har opplevd i moderne tid og det ble etablert store innsatsorganisasjoner for å redde liv og materielle verdier. Dette er eksempler på hendelser som dagens lokale brann- og redningsvesen ikke er dimensjonert for å håndtere, og denne evalueringen og identifiserte tiltak kan brukes i arbeidet med å vurdere og anbefale en samarbeidsmodell. Identifiserte tiltak fra «Evaluering av brannene: Lærdal, Flatanger og Frøya» Basert på evalueringen som er gjennomført er det i rapporten beskrevet en rekke identifiserte tiltak. Tiltaksområdene er overordnet beskrevet i tabellen under, mens anbefalte tiltak innen tiltaksområdet «C. Organisering av brannvesen» er beskrevet mer utførlig. Følgende tiltaksområder er hentet fra rapporten, samt at nærmere beskrivelse av tiltak knyttet til organisering av brannvesen er beskrevet Tiltaksområde Tiltak A. Risikoerkjennelse 1. Sikre etablering og videreutvikling av nasjonale ressurser, regionale støtteordninger og kapasiteter til å organisere og lede innsatser. 2. Styrke den nasjonale brannmyndighetens fokus på dimensjonering av brannvesenets beredskap for å håndtere ekstraordinære hendelser gjennom veiledning, opplæring og tilsyn med lokale brannvesen. B. Regionalt samvirke 3. Etablere og styrke samvirkearenaer som sikrer at det utvikles gjensidig kompetanse om hverandres organisering, ressurser og kompetanse. 4. Styrke Fylkesmannens rolle ved utviklingen av det regionale samvirket, herunder som tilrettelegger for samarbeid mellom kommuner og mellom regionale beredskapsaktører. 5. Sikre enhetlig ledelse ved ekstraordinære hendelser gjennom å forsterke politiets rolle som leder av ulykkes- og katastrofesituasjoner utover redningsinnsats der liv eller helse er Mulige samarbeidsmodeller for fremtidens brann- og redningstjeneste i bergensregionen. Side 16 av 34

38 truet. 6. Sikre beredskapsaktørenes forståelse, betydning og rolle ved innsatsleders kommandoplass. Det skal være tydelige kommandolinjer og prosedyrer som sikrer tilstedeværelse og oversikt over hvem som innehar de forskjellige rollene på kommandoplass. C. Organisering av brannvesen 7. Etablere en regional modell for hvordan brannvesen og 110-sentral skal samvirke for å kunne mobilisere og lede innsats i ekstraordinære situasjoner. 8. Implementere et felles ledelsessystem for organisering av samvirkebrannvesen ved ekstraordinære hendelser. Identifiserte tiltak innen «C. Organisering av brannvesen». De fleste brannvesen er organisert og dimensjonert for å håndtere mindre branner og hendelser i sine nærområder. De er vanligvis ikke dimensjonert for strategisk eller operativ ledelse ved større branner og andre hendelser. Nasjonale brannmyndigheter stiller heller ikke krav om at de skal kunne lede slike innsatser. Ekstraordinære hendelser vil kreve at det etableres et ledelsesapparat på strategisk, operativt og taktisk nivå for innhenting, mottak og effektiv utnyttelse av ressurser som brannvesenet mobiliserer. Tiltaksbeskrivelse under er hentet fra evalueringsrapporten: 7. Etablere en regional modell for hvordan brannvesen og 110-sentral skal samvirke for å kunne mobilisere og lede innsats i ekstraordinære situasjoner. Brannvesenet er i henhold til kravene i dimensjoneringsforskriften utrustet og bemannet med utgangspunkt i innbyggertall og brannobjekter, og skal kunne håndtere hendelser innenfor sine geografiske områder. I forbindelse med kommunens dimensjoneringsarbeid skal det også utarbeides en risikovurdering som legger til grunn hva som er rimelig å kunne forvente. Kravene til brannvesen er ikke slik at disse skal kunne håndtere ekstraordinære hendelser som det er lav sannsynlighet for at skal inntreffe, eksempelvis som brannene vi opplevde i januar Basert på brannene som er gjennomgått har brann- og redningsvesenet behov for å etablere et system for organisering og ledelse av ekstraordinære hendelser. Det må utvikles regionale modeller som tilrettelegger for å lede store samvirkehendelser, eventuelt etableres avtaler for myndighetsoverføring dersom dette er tilgjengelig lokalt. Det må utvikles regionale modeller som tilrettelegger for å lede store samvirkehendelser og ved behov etablerer avtaler for fullmaktsoverføring. Størrelse på regionalt nivå kan variere avhengig av aktørene, lokale kapasiteter og tilgangen på lederstøtte. Det bør vurderes å utvikle 110-sentralen som en sentral bistandsmekanisme ved store hendelser, som også skal ha oversikt over regionale ressurser som kan benyttes i håndteringen av større branner. I denne sammenhengen må det også opprettes modeller for hvordan brannvesen og 110-sentral skal samvirke for å kunne mobilisere og lede innsats i ekstraordinære situasjoner. Dette må innebære øving og kompetanseutvikling i tråd med øvrige anbefalinger, og at 110-sentralen får delegert myndighet fra kommunene. I en del tilfeller vil det også være behov for at forsterkningsressurser bistår over lengre tidsperioder, og godt planlagt logistikk vil da være sentralt. Systemet bør være forankret som et forpliktende regelverk og tilrettelegge for samvirke mellom forskjellige aktører. 8. Implementere et felles ledelsessystem for organisering av samvirkebrannvesen ved ekstraordinære hendelser. Ved større hendelser vil det være hensiktsmessig å etablere et ledelsessystem og en stabsmodell for å organisere, lede og benytte tilgjengelige ressurser. For andre enn de største brannvesenene er ikke dette mulig innenfor dagens modell. I dag er fokuset på bistand systemet forteller ikke noe om hva mottakende brann- og redningsvesen skal gjøre for å legge til rette for å motta og effektivt utnytte tilgjengelige ressurser. Mulige samarbeidsmodeller for fremtidens brann- og redningstjeneste i bergensregionen. Side 17 av 34

39 DSB har i samarbeid med Kystverket og Klima- og forurensingsdirektoratet KLIF utarbeidet et ledelsessystem, ELS. Det er beskrevet i en veileder utgitt i januar ELS skal benyttes av brannvesenet og Sivilforsvaret. Brannene i januar 2014 synliggjorde begrenset kompetanse om ELS i deler av brannvesenet, og lav kunnskap om systemet hos samvirkeaktørene. Organisering etter ELS er annerledes enn politiets organisering og innebærer i prinsippet at etater underlagt Justis- og beredskapsdepartementet benytter forskjellige stabsorganiseringsmodeller. Samordning mot politiets organisering bør sikres ivaretatt, som et minimum ved at politiet regionalt er godt kjent brannvesenets stabsorganiseringsmodell, og at modellene ikke gir grunnlag for begrepsforvirring. Erfaringene fra brannene understreker behovet for å implementere et ledelsessystem på strategisk, operativt nivå som tilrettelegger for organisering og ledelse av ekstraordinære hendelser. Brannvesenets ledelsessystem bør være forankret som et forpliktende regelverk for hvordan brannvesenet skal lede og organisere sin innsats ved ekstraordinære hendelser. Arbeidet med implementeringen må sikre at det finnes tilstrekkelig kompetanse og kunnskap for å benytte ledelsessystemet på regionalt nivå. Det må sikres at ledelsessystemet er samordnet med andre aktørers organisering, og at andre beredskapsaktører er kjent med og forstår hvordan brannvesenet organiserer seg ved større hendelser. DSB, Brannen i Gudvangatunnelen I august 2013 oppstod det brann i en lastebil inne i den 11,4 km lange Gudvangatunnelen i Aurland kommune i Sogn og Fjordane. DSB gjennomgår alvorlige hendelser fordi disse kan inneholde erfaringer og læringspunkter som kan bidra til bedre forståelse og kunnskap om hvordan man kan forebygge og håndtere liknende hendelser. Læringspunktene fra denne rapporten tydeliggjør behovet for styrket kompetanse hos brann- og redningsvesenet i fremtiden, spesielt knyttet til øvelser og ivaretakelse av strategisk ledelse. Erfaringene fra brannen i Gudvangatunnelen understreker også viktigheten av samarbeid både lokalt og regionalt. En stikkordsmessig oppsummering av læringspunkter og anbefalinger fra rapporten: - Koordinert og øvet planverk - Sikre optimale forhold for selvredning - Etablering av regionale kompetansemiljøer om brannsikring i tunnel - Planlegg for kjente sambandsutfordringer - Brann i store kjøretøy i vegtunnel bør resultere i umiddelbar utkalling av store ressurser - Viktighet av å ivareta strategisk ledelse Forstudie, Utredning av Interkommunalt brannsamarbeid Sunnhordland/Nord-Rogaland Kommunene Bømlo, Fitjar, Haugesund, Stord og Sveio har gjennomført et prosjekt for utredning av interkommunalt brannvernsamarbeid mellom de fem kommunene i Sunnhordland og Nord-Rogaland. Rapporten er fra mai Mandat for prosjektet var: «Gruppa får som mandat å vurdera grunnlaget for eit interkommunalt brannvesen i regionen. Utgreiinga skal omfatta brannfaglege spørsmål så vel som beredskapsmessige sider. Utgreiinga skal omfatte feiarvesenet. Utgreiinga skal vurdera selskapsform og juridiske, økonomiske og administrative konsekvensar av eit mogleg interkommunalt brannsamarbeid». Utredningen konkluderer med at det vil bli betydelige faglige fordeler ved å etablere et interkommunalt brannvesen. Dette gjelder innenfor forebyggende arbeid, beredskap, kompetanseoppbygging, administrasjon, HMS etc. Ved et interkommunalt brannvesen får man en samlet og enhetlig ledelse av brannvernarbeidet i flere kommuner. Konsulenten anbefaler at samarbeidet etableres gjennom et interkommunalt selskap (IKS). Mulige samarbeidsmodeller for fremtidens brann- og redningstjeneste i bergensregionen. Side 18 av 34

40 Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning Brannsjefene i Askøy brann & redning, Sotra Brannvern IKS og Øygarden brannvesen gjennomførte i en felles brann- og redningsteknisk risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Hovedkonklusjonen fra denne utredningen at det bør vurderes om en felles brann- og redningstjeneste kunne være en fremtidig løsning for Region Vest-kommunene Askøy, Fjell, Sund og Øygarden. Et forprosjekt ble etablert, med styrings-, arbeids- og faggrupper, og gjennomført i perioden Arbeidsgruppen tok utgangspunkt i vurderinger og konklusjoner i tre aktuelle rapporter og framtidig brann- og redningstjeneste som kom høsten Disse rapportene er DSB-rapporten om brannvesenets organisering og ressursbruk «Brannstudien», Oslo Economics samfunnsøkonomiske analyse av modellene i Brannstudien til DSB, og NTNU Samfunnsforsknings rapport om framtidig brann- og redningstjeneste utarbeidet for KS. Prosjektet definert følgende kriterier som grunnlag for sine vurderinger: - Økonomiske gevinster - Forbedret forebyggende arbeidet - Styrket beredskap - Tydeliggjøring av driften - Styringsmuligheter og ønsker Prosjektets konklusjon er en anbefaling av etablering av et felles brann- og redningsvesen, for kommunene Askøy, Fjell, Sund og Øygarden, med navnet Vest-Hordaland brann & redning (VHBR) og at dette samarbeidet organiseres som et interkommunalt selskap (IKS). Rapporten beskriver dette som en god løsning utfra anbefalingene som fremkommer i de tre rapportene som ble vurdert som del av prosjektet. Mulige samarbeidsmodeller for fremtidens brann- og redningstjeneste i bergensregionen. Side 19 av 34

41 Modeller for interkommunalt samarbeid Dette kapittelet inneholder en kort beskrivelse av lovfestede modellene for interkommunalt samarbeid, en overordnet vurdering av de ulike modellene, hvilke samarbeidsmodeller som er benyttet for ulike tjenester og en overordnet beskrivelse av et interkommunalt samarbeid mot akutt forurensing (IUA). Samarbeidsmodeller Interkommunalt samarbeid kan i dag etableres på frivillig grunnlag etter nærmere avtale mellom to eller flere kommuner. Samarbeidet kan etableres med hjemmel i flere lover. Formålet med samarbeidet er avgjørende for hvilken samarbeidsmodell som bør velges. I et hvert samarbeid må kommunene gi fra seg noe av sin direkte myndighet/innflytelse til de samarbeidende organene. Dette er helt nødvendig for å kunne gjennomføre et samarbeid. De ulike samarbeidsmodellene gir ulikt rom for styring for de folkevalgte organene. Jo mer selvstendig et samarbeid kan opptre, dess mer indirekte er den folkevalgte styringen og kontrollen. Derfor er det i begrenset grad mulighet til å delegere lovpålagte oppgaver som innebærer offentlig myndighets-utøvelse til forskjellige selskapsformer. Figur: Lovfesta modeller for interkommunalt samarbeid. Denne figuren er hentet fra KS Introduksjonshefte Formelt interkommunalt samarbeid. Vertskommune Vertskommunemodellen har sin hjemmel i kommuneloven kap. 5 A. Den er utviklet for samarbeid om lovpålagte oppgaver og utførelse av offentlig myndighet. Myndighet delegeres fra den (de) samarbeidende kommunene til vertskommunen. Saker av ikke prinsipiell betydning kan delegeres til administrasjonen, mens saker av prinsipiell karakter må delegeres til én eller flere felles nemnder. Den enkelte deltakerkommune kan gi vertskommunen instruks om utøvelse av den delegerte myndigheten i saker som alene gjelder deltakerkommunen eller dennes innbyggere. Samkommune Samkommunemodellen har sin hjemmel i kommunelovens kap. 5 B. Den er utviklet for samarbeid om lovpålagte oppgaver på flere sektorer. Øverste organ er samkommunstyret, der kommunene utøver styring gjennom sine representanter i samkommunestyret. Mulige samarbeidsmodeller for fremtidens brann- og redningstjeneste i bergensregionen. Side 20 av 34

42 Regjeringen har gjennom kommunereformen, jf. Prop. 95 S ( ) Kommuneproposisjonen 2015, varslet at samkommunemodellen blir avviklet. Høringsfristen er på forslaget til lovendring som opphever lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) kapittel 5 B. Samkommune 1 Interkommunalt samarbeid eget styre ( 27-samarbeid) Denne modellen har sin hjemmel i kommuneloven 27. Modellen er utviklet med sikte på driftsmessig og administrativt samarbeid for å løse felles oppgaver. Øverste organ er styret. Det enkelte kommunestyret kan ikke instruere styret som sådan, men må styre gjennom sine representanter. Loven stiller krav til at det skal være vedtekter for det interkommunale styret, der minimumskravet er: a. Styrets sammensetning og hvordan det skal utpekes b. Området for styrets virksomhet c. Hvorvidt deltakerkommunene skal gjøre innskudd til virksomheten d. Hvorvidt styret har myndighet til å ta opp lån eller på annen måte pådra deltakerne økonomiske forpliktelser e. Uttreden fra eller oppløsning av samarbeidet Det er ikke noe i veien for at en kommune kan tiltre et eksisterende samarbeid, men deltakerne må da akseptere dette gjennom å endre vedtektene/samarbeidsavtalen. Om ikke vedtektene sier noe annet, kan en kommune tre ut av samarbeidet med ett års varsel. Interkommunalt selskap (IKS) Denne modellen har sin hjemmel i lov om interkommunale selskap. Den er utviklet for virksomheter med forretningsmessig preg. Representantskapet er øverste organ for selskapet. Eierne utøver sin myndighet gjennom representantskapet. Det enkelte kommunestyret har instruksjonsrett overfor sine egne medlemmer i representantskapet. Aksjeselskap (AS) Interkommunale samarbeid gjennom aksjeselskap er regulert av aksjeloven. Loven er utformet med tanke på virksomheter som har et økonomisk formål med egne inntekter og som driver næringsvirksomhet. Offentlig myndighetsutøvelse kan ikke delegeres til slike aksjeselskap. Generalforsamlingen er øverste organ for selskapet. Aksjeeierne utøver sin kompetanse gjennom vedtak i generalforsamlingen. Det enkelte kommunestyre har instruksjonsrett overfor kommunens representant på generalforsamling. Vurdering av ulike samarbeidsmodeller Det finnes flere rapporter knyttet til interkommunale samarbeidsmodeller. Vi har i denne studien benyttet «IRIS-rapporten 2013/008, Interkommunalt samarbeid konsekvenser, muligheter og utfordringer» som grunnlag for beskrivelse av fordeler og ulemper med de ulike modellene og hvilke oppgaver/tjenester de ulike modellene benyttes til. Fordeler og ulemper ved de ulike modellene Tabellen under er hentet fra IRIS-rapporten og viser en overordnet oversikt over fordeler og ulemper ved ulike modeller for interkommunalt samarbeid. Modell Fordeler Ulemper 27 den gir mulighet for mye kontakt og ansvarliggjøring av samarbeidet er vanskelig direkte politisk styring underveis det gjerne blir dugnadsarbeid den er fleksibel modell vanskeliggjør integrasjon av 1 samkommune/id / Mulige samarbeidsmodeller for fremtidens brann- og redningstjeneste i bergensregionen. Side 21 av 34

43 den har en enklere organisering og er billigere enn IKS/AS 28 arbeidsgiveransvaret er avklart og ligger hos vertskommunen for vertskommunen gir modellen mulighet til tett integrasjon av samarbeidstjenestene med kommunens virksomhet modellen gir grad av selvstendighet for vertskommunen IKS / AS den har separat økonomi fra kommunen den egner seg for forretningsmessig og kommersiell virksomhet den passer godt dersom det er mange kommuner med den har et selvstendig styre den er uavhengig av kommunene tjenesten i kommunal virksomhet sett i forhold til 28 samarbeid myndighet overlatt til vertskommunen at tjenesten blir administrativt styrt (gjelder 28 b) at det er en omstendelig prosess å endre avtalen, noe som vil være enklere med en ren kjøpsavtale vanskelig å styre og kontrollere blant annet for mindre kommuner og fordi IKSer er faglig overlegent kommunen det er vanskelig å koordinere mellom ulike eiere (kommuner) av et IKS kommunen blir «bundet til masta» og må godta de investeringer og kostnader som kommer Hvilke modeller benyttes for ulike oppgaver/tjenester Rapporten viser også hvilke oppgaver/tjenester de ulike modellene er dominerende eller benyttes mye for. Den dominerende modellen for interkommunalt samarbeid om brannvern er IKS-modellen. Etablerte samarbeid innen brann- og redningsvesenet Dagens brann- og redningsvesen er varierende sammensatt både ut fra organisasjonsform og størrelse. De kommuner som har inngått formelt samarbeid har valgt ulike typer samarbeid. Tabellen under som er hentet fra Brannstudien til DSB, viser en oversikt over type brannvesen fordelt på innbyggertall i ansvarsområdet. Denne tabellen viser at for de ansvarsområdene med størst antall innbyggere i ansvarsområdene er felles brann- og redningsvesen etablert som interkommunalt foretak (IKS). Mulige samarbeidsmodeller for fremtidens brann- og redningstjeneste i bergensregionen. Side 22 av 34

44 Selv om interkommunale selskap (IKS) er den dominerende modellen for samarbeid innen brann- og redningsvesen er de fleste lovfestede samarbeidsmodellene benyttet. Under er en oversikt over eksempler på etablerte samarbeid og hvilke samarbeidsmodell som er benyttet. Eksempler på interkommunalt samarbeid Kommuner Samarbeidsmodell Hedemarken interkommunale brann- og feievesen 3 Kommuneloven 27 / eget styre Lillehammer og Øyer brannvesen 2 Kommuneloven 27 / eget styre Midt-Telemark brann- og redningstjeneste 3 Kommuneloven 28 / Vertskommune Østre Agder brannvesen 7 Kommuneloven 28 / Vertskommune Innherred samkommune 2 Kommuneloven 28 / Samkommune Brannvesenet Sør 9 IKS Brannvesen Sør-Rogaland 9 IKS Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning (IUA) Beredskapen mot akutt forurensning består av tre hovedelementer; privat, kommunal og statlig beredskap. Alle kommuner skal sørge for nødvendig beredskap mot mindre tilfeller av akutt forurensning som kan inntreffe eller medføre skadevirkninger innen kommunen, og som ikke er dekket av privat beredskap. Kommunene har aksjonsplikt overfor all akutt forurensning, dersom den ansvarlige ikke iverksetter tilstrekkelige tiltak. Kommunene har også en bistandsplikt ved statlige aksjoner. Den kommunale beredskapen er organisert i 32 regioner som hver ledes av et Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning (IUA). IUA Bergen region Bergen kommune er vertskommune for IUA Bergen region (interkommunalt utvalg mot akutt forurensning) som består av 3 kommuner i Sogn og Fjordane og 23 kommuner i Hordaland. IUA Bergen region ivaretar deltakerkommunenes lovfestede plikt til å ha en interkommunal beredskap mot akutt forurensning. Bergen kommune er vertskommune for IUA Bergen region, der vertskommuneansvaret utøves av Bergen brannvesen. Vertskommunen forestår den daglige driften av samarbeidet. Videre skal vertskommunen være et kompetansesenter for regionen, og skal kunne gi faglige råd om beredskap til deltakerkommunene og yte bistand også ved kommunale aksjoner mot akutt forurensning. Mulige samarbeidsmodeller for fremtidens brann- og redningstjeneste i bergensregionen. Side 23 av 34

45 IUA Bergen region dekker kommunene: Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Eidfjord, Fedje, Fjell, Fusa, Granvin, Gulen, Hyllestad, Kvam, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Solund, Sund, Ulvik, Vaksdal, Voss og Øygarden. Organisering Dagens organisering av IUA Bergen region er basert på en samarbeidsavtale og vedtekter iht. Kommuneloven 27 Interkommunalt samarbeid. Organiseringen er basert på veilederen fra daværende Statens forurensningstilsyn (SFT), «Kommunal beredskap mot akutt forurensing En veiledning for kommunene og de interkommunale beredskapsregionene». Årsmøtet er øverste organ for utvalget bestående av politisk valgte representanter fra alle deltakerkommunene, med antall representanter basert på innbyggertall. Styret ledes av brannsjefen i Bergen, nestleder er havnedirektøren, og en representant fra hver av fem kommunegrupper. Kommunegrupper er sammensatt for å sikre at alle geografiske områder av samarbeidet er representert. Sekretariatet er plassert hos en vertskommune, med et sekretariat med en koordinatorstilling som står for daglig drift av samarbeidet. Faglig arbeidsutvalg som prioriterer og anbefaler investeringer i utstyr og kompetanse, styret behandler og tar beslutninger innenfor budsjett vedtatt av årsmøtet. Budsjett 2015 er på kr ,- pluss kr 2,71 per innbygger for hver av deltakerkommunene. I tillegg er det noen inntekter knyttet til kurs for eksterne aktører. Totalbudsjett på ca kr ,- Mulige samarbeidsmodeller for fremtidens brann- og redningstjeneste i bergensregionen. Side 24 av 34

46 Områder for mulig samarbeid Referansegruppen for brannsjefer har vært tydelig på at arbeidet med etablering av et samarbeid i regionen må ta utgangspunkt i områder der det er mulig å oppnå noe gjennom et samarbeid, og at en vurdering av alternative samarbeidsmodeller tar utgangspunkt i hvordan disse områdene kan løses på en best mulig måte. Gjennom arbeidet har referansegruppene for brannsjefer identifisert en rekke områder hvor gruppen mener det er mulig å oppnå positive effekter på både kort og lang sikt gjennom et samarbeid i regionen. Gruppen vurderer det slik at et formalisert og forpliktende samarbeid er avgjørende for å følge opp, koordinere og utvikle de områdene som vil inngå i et fremtidig samarbeid. Dette kapittelet gir en kort beskrivelse av områdene som er identifisert, men er ikke nødvendigvis en komplett oversikt over områder for et samarbeid. Gruppene mener at et samarbeid om disse områdene kan være med på å utvikle en brann- og redningstjeneste i regionen på en slik måte at den møter de utfordringene som er beskrevet i de rapporter og evalueringer som er lagt til grunn for arbeidet med denne mulighetsstudien. Brannvesenet skal søke samarbeid med andre kommuner og beredskapsorganisasjoner for best mulig å utnytte ressursene i regionen Dimensjoneringsforskriften, 4-1. Områder som er identifisert av referansegruppen gjennom arbeidet med mulighetsstudien, og som vil være naturlig utgangspunkt for etalering av et samarbeid i regionen. Innkjøpssamarbeid og standardisering av utstyr Anskaffelser av utstyr er tidkrevende og kostbart, ikke minst på grunn av omfattende prosesser for anskaffelser av utstyr til den enkelte kommune. Ved anskaffelser er det ofte et omfattende arbeid knyttet til spesifikasjon av utstyr som skal anskaffes. Ved bruk av felles anskaffelser og rammeavtaler gir dette både grunnlag for reduserte kostnader og et bidrag til standardisering av utstyr i regionen. Det ble gitt et konkret eksempel fra referansegruppene på at det er medgått ca 1000 timer ekstern bistand knyttet til spesifikasjon av utstyr i forbindelse med én anskaffelse. Et samarbeid innen anskaffelser, rammeavtaler og miljø for innkjøpsfaglig bistand er et åpenbart område for samarbeid i regionen. Referansegruppen peker også på andre områder for etablering av fagmiljø som kan bidra på tvers av kommunene i et eventuelt regionalt samarbeid, her er nevnt kompetanse på ROS-analyser, kommunalt planarbeid, systemløsninger m.m. Bygge kompetanse gjennom opplæring, kurs og øvelser Dette er et område som trekkes frem i arbeidet med mulighetsstudien. Et samarbeid vil kunne gi mulighet for å etablere fasiliteter for gjennomføring av opplæring, kurs og øvelser som det ikke er realistisk for den enkelte brann- og redningstjeneste å kunne etablere. DSBs ressursoversikt for 2012 viser at det i Hordaland er 208 heltids- og 884 deltidsansatte innen beredskap. Omfang av trening for mannskapene er basert på den enkelte kommunens ROS-analyse. Referansegruppen for brannsjefer anslår at dette i gjennomsnitt utgjør ca 30 timer per år for deltidsansatte. Det krever effektiv gjennomføring av opplæring, kurs og øvelser for å utnytte den tiden som er tilgjengelig for kompetansebygging. Referansegruppen ser et betydelig potensiale i en koordinering av planlegging og gjennomføring av opplæring, kurs og øvelser. Mulige samarbeidsmodeller for fremtidens brann- og redningstjeneste i bergensregionen. Side 25 av 34

47 En brannfaglig arena for regionen Brannsjefene peker på at det for brann- og redningstjenesten ikke eksisterer en sammenhengende faglig rapporteringsvei inn mot sentrale myndigheter. Gruppen er samlet om at samarbeid om brann- og redningstjenesten mellom kommunene også kan være en møtearena for brannsjefer som koordinerer dialogen med sentrale myndigheter og andre aktører. Samarbeid om en regional ROS-analyse Samarbeid om en felles regional ROS-analyse som grunnlag for utstyr, kompetanse og kapasitet i regionen vil være et grunnlag for omfanget av en samarbeidsavtale. Det antas at en felles ROS-analyse vil være grunnlag for beskrivelse av behov for utstyr og kompetanse som den enkelte kommune ikke vil kunne forsvare basert på en selvstendig vurdering av behovet. Gjennom arbeidet i gruppen er det beskrevet en rekke områder for spesialtjenester som sannsynligvis vil havne i denne gruppen. Samlet oversikt over utstyr, kompetanse og kapasitet Det finnes ikke en samlet oversikt over utstyr, kompetanse og kapasitet for kommunene i regionen vår. Det har tidligere vært forsøkt å etablere en nasjonal oversikt uten at dette har resultert i etablering av en nasjonal oversikt. En samlet oversikt over utstyr, kompetanse og kapasitet i regionen vil være et sentralt grunnlag både for en regional ROS-analyse og å utnytte funksjonaliteten i nødnettet. Nødnettet vil være basert på automatisk identifisering av nærmeste ledige ressurser, dette krever forvaltning av ressurser og deres tilgjengelighet. Regionalt treningssenter Etablering av et regionalt treningssenter har vært et sentralt tema i diskusjonene i referansegruppen for brannsjefer. Det pekes spesielt på behovet for å vise at regionen samarbeider og står samlet innen brann- og redningstjenesten. Dette kan i neste omgang kan være avgjørende for plassering av et regionalt treningssenter. Utvalget for NOU 2012:8 Ny utdanning for nye utfordringer påpeker at dagens kompetanse etter deres vurdering ikke er tilstrekkelig for å kunne ivareta brann- og redningsvesenets fremtidige oppgaver og utfordringer. Dagens utdanning er i hovedsak begrenset til brann- og redningsvesenets primæroppgaver. Utvalget argumenterer for at brann- og redningsvesenet i fremtiden bør kunne ivareta og håndtere en utvidet og mer sentral rolle i beredskap og forebyggende arbeid i kommunene. Det anbefales at grunnutdanningen i en fremtidig utdanning for brann- og redningsvesenet plasseres på fagskolenivå og at lederutdanningen tilpasses høgskolenivå. Høsten 2013 sendte DSB en anbefaling til Justis- og beredskapsdepartementet om at utdanning av ledere skal legges til Høgskolen i Sør-Trøndelag, og at utdanning av brannkonstabler knyttes til fagskolen i Sør-Trøndelag. Det foreslås regional utdannings- og øvingssentre i Tjeldsund, på Lahaugmoen ved Oslo, i Bergen og i Stavern. Referansegruppen peker på betydningen av at den vesentlige delen av opplæring av både heltids- og deltidsansatt innen beredskap kan gjennomføres innen regionen, dette både av hensyn til mannskapene som skal gjennomføre opplæring og kostnadene knyttet til reise og opphold. Med ca. 200 heltids- og ca. 880 deltidsansatte innen beredskap vil det være kontinuerlig rekruttering og krav til gjennomføring av utdanning for disse mannskapene. Spesialisering Brannstudien til DSB beskriver kompetanse i dagens brann- og redningsvesen som varierende og at mindre brann- og redningsvesen har færre spesialister. Samtidig kreves spesialkompetanse ved komplekse hendelser. Her trekker Brannstudien til DSB frem hendelser som involverer farlig gods, farlige stoffer, redningsinnsats til sjøs (RITS), tauredning eller høyhus som har kollapset. Referansegruppen for brannsjefer trekker frem muligheten for spesialisering av tjenester innenfor et samarbeid om brann- og redningstjenesten. Den samme referansegruppen har nevnt en rekke områder som kan være aktuelle for plassering av et spesialiseringsansvar innenfor regionen, noen av disse er: - tungbilredning - redningsinnsats til sjøs Mulige samarbeidsmodeller for fremtidens brann- og redningstjeneste i bergensregionen. Side 26 av 34

48 - kratt- og skogbrann - jernbane - tunnel - ras - landbruk - m.m.. Forebyggende arbeid Innen forebyggende arbeid vil tettere samarbeid mellom brann- og redningstjenestene kunne samarbeide om informasjonsarbeid, i tillegg til at et samarbeid kunne være et område hvor det kan legges bedre til rette for fulltidsstillinger. Beredskap For normale hendelser vil krav til beredskap ivaretas av den lokale brann- og redningstjenesten, og krav til innsatstid vil kreve mannskaper som er tilstede lokalt i den enkelte kommune. For et interkommunalt samarbeid vil det være beredskap for de store hendelsene som den lokale brann- og redningstjenesten ikke er dimensjonert for å håndtere. Evalueringsrapporter fra større hendelser viser at samfunnet er i stand til å forflytte store ressurser for å håndtere de større hendelsene som ikke kan håndteres av den lokale brann- og redningstjenesten alene. Referansegruppen for brannsjefer er opptatt av at et samarbeid avklarer spilleregler for hendelser som innebærer bruk av ressurser på tvers av de selvstendige brann- og redningstjenestene. Når nytt nødnett kommer på plass i løpet av 2015 vil nødnettet beregne innsatstid for de tilgjengelige ressursene og sende ressursen som har kortest beregnet innsatstid uavhengig av kommunegrenser. Det forventes av det blir en økning i hendelser der ressurser fra ulike brann- og redningstjenester deltar. Det er konsensus i referansegruppene om at nøkkelen til suksess er å enes om hvilke oppgaver som kan utvikle brann- og redningstjenesten gjennom et samarbeid og videre organisering til å utnytte disse. Et formalisert og forpliktende samarbeid er avgjørende for å følge opp, koordinere og utvikle samarbeidsområdene. Enhetlig ledelsessystem (ELS) Enhetlig ledelsessystem (ELS) er et standardisert ledelsessystem som er utviklet for kommunenes brann- og redningsvesen, Sivilforsvaret, de interkommunale utvalgene mot akutt forurensning (IUA) og Kystverket. ELS beskriver et standardisert ledelsessystem, til bruk for å håndtere hendelser på en profesjonell, effektiv og sikker måte. Ledelsessystemet har utgangspunkt i det amerikanske Incident Command System (ICS), men er tilpasset prinsippene om ansvar, likhet og nærhet og organisering av ledelse og ledelsesnivåer hos beredskapsaktører i Norge. Hendelser skal kunne håndteres på en gjenkjennbar og forutsigbar måte, uavhengig av type og størrelse på hendelsen. Dette krever et enhetlig ledelsessystem og felles trening/øvelser for å fungere ved de store hendelsene. Det er utarbeidet en «Veileder om enhetlig ledelsessystem (ELS) ved håndtering av hendelser innen brann, redning og akutt forurensning». Krisehåndteringsverktøy Det pågår arbeid med innføring av et CIM-system (Crisis and Issues Manager) for 110-sentralen og IUA Bergen region. Dette er et styringssystem for sikkerhet og beredskap, som inneholder krisehåndtering, mediehåndtering, risikostyring, kvalitetssikring m.m. Et slikt system gir muligheter til å knytte ulike brukere sammen gjennom en web-basert løsning. Et samarbeid i regionen kan legge til rette for at et slikt system gjøres tilgjengelig for alle kommuner. Det kan for eksempel gi en kommunal krisestab mulighet til å følge hendelsesforløp gjennom tilgang til en online-logg. Mulige samarbeidsmodeller for fremtidens brann- og redningstjeneste i bergensregionen. Side 27 av 34

49 Andre områder som har betydning for etablering av et samarbeid Nytt nødnett Det pågår etablering av et felles nødnett som skal bygges ut og tas i bruk i hele landet innen utgangen av Innføring av nytt nødnett vil medføre endringer i operative prosesser også for brann- og redningstjenesten. For eksempel vil nytt nødnett også inneholde oversikt over ressurser og utstyr, slik at enheten(e) med beregnet kortest innsatstid kalles ut ved hendelser. I dag styres dette fra 110-sentralen og går til brann- og redningstjenesten i den kommunen hendelsen skjer, eller annen brann- og redningstjeneste for områder der det er etablert en slik samarbeidsavtale. Referansegruppen for brannsjefer peker på behovet for å avtale hvordan denne samhandlingen skal fungere i praksis. Det forventes at det ved flere hendelser vil være innsatsstyrker fra flere brann- og redningstjenester i tillegg til at kostnader knyttet til bistand over ansvarsgrenser må være avklart. Interkommunalt samarbeid mot akutt forurensing (IUA) Dette er et samarbeid som er etablert gjennom IUA Bergen region, hvor oppgavene ivaretas av brann- og redningstjenestene i kommunene. Referansegruppen for brannsjefer peker på muligheter for å trekke på erfaringene fra dette samarbeidet ved etablering av et mer omfattende samarbeid innen brann- og redningstjenesten. 110-sentral I dag rullerer rollen som leder av brukerutvalg for 110-sentralen mellom brannsjefene i regionen. Dette er en oppgave som kan inngå i en samlet fordeling av oppgaver i et samarbeid i regionen. Den daglige driften av 110-sentralen organiseres som i dag. Mulige samarbeidsmodeller for fremtidens brann- og redningstjeneste i bergensregionen. Side 28 av 34

50 Anbefalt samarbeidsmodell Mulighetsstudiet skal anbefale en samarbeidsmodell som kan danne grunnlag for å sikre innbyggerne en best mulig brann- og redningstjeneste i regionen uavhengig av kommunegrenser. Gjennom arbeidet med dette mulighetsstudiet har det kommet frem tydelige signaler om både behov for og vilje til samarbeid. Referansegruppene gir også innspill på at det er ulike behov og synspunkt på tempo og omfang av et samarbeid. Kommunene skal samarbeide om lokale og regionale løsninger av forebyggende og beredskapsmessige oppgaver med sikte på best mulig utnyttelse av samlede ressurser Brann- og eksplosjonsloven 15. Studier og rapporter om interkommunale samarbeid Arbeidsgruppen for Brannstudien til DSB mener den store forskjellen i kompetanse mellom mindre deltidsbrann- og redningsvesen og større heltidsbrann- og redningsvesen er en av de store svakhetene med dagens organisering og dimensjonering. Arbeidsgruppen peker på at store brann- og redningsvesen har gjennomgående sterkere fagmiljø, mer spesialkompetanse og får trening i å håndtere ekstraordinære hendelser gjennom erfaring. Og videre mener arbeidsgruppen at en brann- og redningstjeneste som også har heltidsmannskaper gir muligheter for enklere å overføre kompetanse til deltidsmannskaper. IRIS-rapporten viser at det for noen typer interkommunalt samarbeid finnes kompetanseeffekter. For undersøkelsen innen teknisk sektor, som branntjenesten, beskrives det følgende om kompetanseeffekter: «Igjen er det større miljø som brukes som argument for en mer spisset og spesialisert arbeidsdeling. Dette styrker ikke bare tjenestens kvalitet, men kan også bidra til at tjenesten øker i omfang og omfatter flere funksjoner enn tidligere. Dette danner grunnlag for et bredt sammensatt fagmiljø rundt tjenestene.» Det som er etablerte av interkommunale brann- og redningstjenester rundt i Norge benytter alle lovfestede samarbeidsmodeller vertskommune, samkommune, felles styre, og ikke minst interkommunale selskap. Spesielt for interkommunale samarbeid som har de største befolkningsgrunnlagene, er interkommunale selskap valgt som samarbeidsmodell for brann- og redningstjenesten. Arbeidet med dette mulighetsstudiet til Bergensalliansen Det å samle et stort antall kommuner i et interkommunalt samarbeid vil være en krevende prosess uavhengig av valgt samarbeidsmodell. Gjennom føringer fra styringsgruppen og arbeidet sammen med referansegruppene for brannsjefer og rådmenn, er det klare signaler om at det på det nåværende tidspunkt ikke er realistisk å få tilslutning til å starte en prosess for etablering av et interkommunalt selskap (IKS) for en felles brann- og redningstjeneste i regionen. Arbeidet med dette mulighetsstudiet er gjennomført parallelt med flere andre reformer (kommunereform, politireform mfl.). Gruppene peker på at etablering av et samarbeid innen brann- og redningstjenesten må være basert på en samarbeidsmodell som har fleksibilitet til effektivt å tilpasse seg resultatet av de andre reformene. Det er varierende oppgaver og beredskapsnivå for brann- og redningstjenesten i den enkelte kommune. Det er store avstander innenfor fylket og den enkelte kommune, og dette påvirker hvilke oppgaver som er lagt til brann- og redningstjenesten i kommunene. For eksempel har kommuner med lang innsatstid fra andre nødetater, som politi og helse, ofte gitt brann- og redningstjenesten ansvar og oppgaver i påvente av at andre nødetater kommer til stedet. Det pekes på at brann- og redningstjenestene rundt i kommunene ikke er ensartet Mulige samarbeidsmodeller for fremtidens brann- og redningstjeneste i bergensregionen. Side 29 av 34

51 i hvilke oppgaver de har ansvar for i den kommunale beredskapen. Føringene fra styringsgruppen for mulighetsstudiet er at anbefalt samarbeidsmodell skal ivareta behovet for en lokal brannordning som er tilpasset de oppgaver og det beredskapsnivå den enkelte kommune vedtar. Mulighetsstudiet har vist at det er ikke støtte for å starte arbeidet med en stor reform i retning av etablering av en felles brann- og redningstjeneste etter den anbefalte modellen fra Brannstudien til DSB som baserer seg på en organisasjon med én ledelse. Begrunnelsen for dette er blant annet knyttet til at brann- og redningstjenesten er et kommunalt ansvar og det pågående arbeidet med andre reformer. Her peker f.eks. kommunene i Sunnhordaland på forslag til politidistriktsgrenser i politireformen og anbefalingen i Brannstudien til DSB om at etablering av samarbeid om brann- og redningstjenesten bør følge andre administrative grenser. Styrings- og referansegruppene peker på et samarbeid mellom selvstendige brann- og redningstjenester er den samarbeidsmodellen som det er realistisk å etablere på det nåværende tidspunkt. Dette innebærer en samarbeidsmodell der noen kommuner har en selvstendig brann- og redningstjeneste, mens andre kommuner har en felles brann- og redningstjeneste (Sotra Brannvern IKS, Lindås og Meland brannvern, og Odda og Ullensvang brann og redning). Det er et krav at valgt samarbeidsmodell må være fleksibelt og legge til rette for videreutvikling av eksisterende og etablering av nye samarbeid om brann- og redningstjenesten i regionen. En samarbeidsmodell som baseres på samarbeid mellom selvstendig brann- og redningstjenester kan være mindre arbeidskrevende enn etablering av et interkommunalt selskap. Områder for et samarbeid om brann- og redningstjenesten Referansegruppene har gjennom arbeidet med denne mulighetsstudien identifisert en rekke områder hvor et samarbeid kan være med på å utvikle brann- og redningstjenesten på en måte som gir regionen en best mulig tjeneste for innbyggerne. Den anbefalte samarbeidsmodellen må kunne koordinere, prioritere og følge etablering og videreutviklingen av de oppgaver som blir lagt til samarbeidet. Prosjektgruppen anbefaler at det etableres et samarbeid som bygger på de samarbeidsområder som er identifisert av referansegruppen for brannsjefer. Disse samarbeidsområdene er: - Etablere en brannfaglig arena for regionen - Regional ROS-analyse som grunnlag for samlet beredskap - Etablere samlet oversikt over utstyr, kompetanse og kapasitet - Standardisering av utstyr, gjennom felles spesifikasjoner og innkjøpssamarbeid - Bygge kompetanse gjennom felles opplæring, kurs og øvelser - Spesialisering av tjenester, eksempler på dette er tungbilredning og sjøredning - Samarbeid om forebyggende arbeid - Samarbeid om beredskap, felles utstyr, kompetanse og kapasitet for håndtering av hendelser som den enkelte brann- og redningstjeneste ikke kan dimensjoneres for å håndtere - Etablering av enhetlig ledelsessystem (ELS) for hele regionen - Samarbeid om ulike systemverktøy, f.eks. krisehåndteringsverktøy (CIM) Det er også andre pågående prosesser som krever avklaringer knyttet til samhandling mellom brann- og redningstjenestene. Her trekkes frem etablering av nytt nødnett som beregner innsatstid for tilgjengelige ressurser, og sender de ressursene som har kortest innsatstid til en hendelse uavhengig av geografiske ansvarsgrense for den enkelte brann- og redningstjenesten. Det antas fra referansegruppen for brannsjefer at det vil være en økning i antall hendelser der innsatsstyrker fra flere brann- og redningstjenester deltar. Vurdering av kriterier og føringer for mulighetsstudiet Anbefalingen av en samarbeidsmodell skal støtte et sett av kriterier som er definert for mulighetsstudien, disse kriteriene er knyttet til følgende områdene: - Demokrati, styring og kontroll - Faglig utvikling - Økonomi - Organisering - Etablering Mulige samarbeidsmodeller for fremtidens brann- og redningstjeneste i bergensregionen. Side 30 av 34

52 Gjennom arbeidet med mulighetsstudien har styringsgruppen presisert sine føringer: - Mulighetsstudien skal anbefale en samarbeidsmodell. - Modellen skal: o ivareta lokal styring av brannordning, beredskapsnivå og økonomi o være fleksibel med tanke på kommunenes deltakelse o være fleksibel med tanke på andre pågående prosesser (kommunereform, politireform mfl.) o være realistisk å etablere - Bygge opp under Brannstudien til DSB» kriterier for utvikling av brann- og redningstjenesten En kort vurdering av de enkelte kriterieområdene for valg av modell: Demokrati, styring og kontroll Et samarbeid basert på et samarbeid mellom selvstendige brann- og redningstjenester vil ivareta føringene for mulighetsstudien innen lokal styring av brannordning, beredskapsnivå og økonomi. IRIS-rapporten peker på 27-modellen som en samarbeidsmodell som gir mulighet for mye kontakt og direkte politisk styring underveis, i tillegg til at den er fleksibel og har en enklere organisering enn et interkommunalt selskap. Faglig Brannstudien til DSB peker på at kompetanse i dagens brann- og redningsvesen er varierende, og peker særlig på forskjeller mellom store heltidsbrann- og redningsvesen og små selvstendige deltidsbrann- og redningsvesen. Bildet er ikke entydig, ifølge Brannstudien til DSB, men arbeidsgruppen for studien trekker frem: - De er ikke gode nok til å håndtere store og komplekse hendelser, for eksempel kompliserte transportulykker. - Det er lite systematisk læring fra hendelser, både internt og på tvers av brann- og redningsvesenene. - Det er gjennomgående liten bevissthet og kompetanse knyttet til ROS-arbeid - De er lite kunnskapsdrevet - Særlig i de små brann- og redningsvesenene er det få hendelser, noe som gjør at en ikke klarer å bygge erfaring for å håndtere hendelsene når de kommer. - Mindre brann- og redningsvesen med færre ansatte har færre spesialiteter, og for å håndtere komplekse hendelser kreves det ofte spesialkompetanse. Her er nevnt farlig gods, farlige stoffer, redningsinnsats til sjøs, tauredning eller høyhus som har kollapset. Referansegruppen for brannsjefer har gjennom arbeidet med denne mulighetsstudien identifisert flere områder hvor et samarbeid kan videreutvikle brann- og redningstjenesten i regionen gjennom å støtte opp under tiltak beskrevet i blant annet Brannstudien til DSB og læringspunkter fra evalueringsrapporter fra større hendelser. Økonomi Den anbefalte samarbeidsmodellen skal gi et akseptabelt ansvar for deltakende kommuner. Den samfunnsøkonomiske studien som inngår i Brannstudien til DSB peker på redusert behov for ledende stillinger ved etablering av en organisasjon med én ledelse. Dette er basert på dimensjoneringsforskriftens krav til stillingsstørrelser etter innbyggerantall for brannsjef og leder for forebyggende og beredskap i brann- og redningstjenesten. Totale krav til stillinger for disse stillingsgruppene vil reduseres ved etablering av et samarbeid om brann- og redningstjenesten. Også forprosjektrapporten for utredning av et interkommunalt samarbeid i Sunnhordaland/Nord-Rogaland peker på muligheten for reduserte kostnader knyttet til ledende stillinger. Mulige samarbeidsmodeller for fremtidens brann- og redningstjeneste i bergensregionen. Side 31 av 34

53 Et samarbeid basert på den samarbeidsmodellen som er anbefalt fra denne studien vil ikke direkte redusere kravene til ledende stillinger, men vil kunne legge til rette for tettere samarbeid mellom den brann- og redningstjenesten slik at det kan oppnås besparelser innenfor dette området. Arbeidet med mulighetsstudien peker derimot på en rekke andre områder der det er muligheter for å oppnå gevinster ved et samarbeid. Dette gjelder blant annet: - Innkjøpssamarbeid, basert på standardisering av utstyr, felles spesifikasjoner og anskaffelser av utstyr - Samarbeid om utdanning, trening og øvelser - Spesialisering og kapasiteter som er tilgjengelig for regionen Det har i forbindelse med denne studien ikke vært mulig å gå inn i nærmere vurdering av de økonomiske mulighetene samarbeid innenfor brann- og redningstjenesten. Den foreslåtte samarbeidsmodellen som baserer seg på et samarbeid mellom selvstendige brann- og redningstjenester vil kreve en organisasjon for koordinering av samarbeidet. På kort sikt vil dette medføre en kostnad for kommunene som deltar i samarbeidet. De økonomiske konsekvensene av de enkelte oppgaver som eventuelt plasseres i et samarbeid må utredes nærmere gjennom det prosjektet som etableres for det videre arbeidet. Organisering Brannstudien til DSB legger til grunn en organisasjon med én ledelse som grunnlag for sin evaluering av ulike modeller. Når denne studien anbefaler modellen som baserer seg på et «fylkesbrannvesen» presiserer den likevel at den ikke vil komme med betraktninger om hvilken måte kommunene skal samarbeide på. Brannstudien peker på at dette er i utgangspunktet opp til kommunene selv å avgjøre. Brannstudien anbefaler at det foretas en gjennomgang som grunnlag for valg av samarbeidsløsning. Fra brannstudien: «Likevel vil arbeidsgruppen fremheve at det i kommuneloven kapittel 5, 5A og 5B er regulert tre modeller for interkommunalt samarbeid. Dette er samarbeid etter kommuneloven 27, vertkommunesamarbeid og samarbeid i samkommune. Arbeidsgruppen vil derfor anbefale at det foretas en gjennomgang av aktuelle typer samarbeid både etter kommuneloven og IKS-loven, som hjelp for kommunene ved deres valg av samarbeidsløsninger.» Denne mulighetsstudien har vurdert ulike samarbeidsmodeller gjennom sitt arbeid sammen med styringsgruppen og referansegruppene. Og mener den anbefalte samarbeidsmodellen vil gi grunnlag for et helhetlig strategisk samarbeid for brann- og redningstjenesten i regionen. Anbefalt samarbeidsmodell Basert på definerte kriterier og presiseringer fra styringsgruppe underveis i prosessen, baserer prosjektgruppen sin anbefaling på en samlet kvalitativ vurdering av samarbeidsmodellene opp mot kriterier og presiseringer. Prosjektgruppens vurdering er at det gjennom arbeidet med denne mulighetsstudien ikke er grunnlag for en anbefaling av en samarbeidsmodell basert på etablering av brannstudiens modell med en organisasjon og én ledelse. De forventninger som er til lokal styring av brannordning, beredskapsnivå og økonomi vil forutsette en samarbeidsmodell som er basert på samarbeid mellom selvstendige brann- og redningstjenester. Basert på de kriteriene som er gitt og erfaringer fra andre interkommunale samarbeid som involverer brann- og redningstjenesten i kommunene anbefales det etablering av en samarbeidsmodell basert på: - Etablering av felles styre for samarbeidet - Etablering av et sekretariat for koordinering og oppfølging av samarbeidet - Bruk av vertskommune for oppgaver som skal ivaretas av samarbeidet Mulige samarbeidsmodeller for fremtidens brann- og redningstjeneste i bergensregionen. Side 32 av 34

54 Anbefalingen av samarbeidsmodell baserer seg på et valgt styre for samarbeidet etter Kommuneloven 27, og plassering av oppgaver i samarbeidet i en vertskommune etter Kommuneloven 28. Det vil kreve videre arbeidet å utarbeide en samarbeidsavtale og vedtekter for etablering av et samarbeid etter denne anbefalingen. Denne samarbeidsmodellen har fordeler gjennom mye kontakt og direkte politisk styring underveis, den er fleksibel, har en enklere organisering og er billigere enn etablering av et IKS. En etablering etter denne modellen vil arbeidsgiveransvaret være avklart og ligge hos de samarbeidende brann- og redningstjenestene. Felles ressurser til sekretariat og eventuelle felles oppgaver vil arbeidsgiveransvar være plassert hos vertskommunene for denne oppgaven. En samlet vurdering er at denne samarbeidsmodellen følger de føringene som er gitt og som treffer flest av de kriteriene som er definert for denne studien. Vi kjenner denne modellen fra det samarbeidet som er etablert i IUA Bergen region og hvor deltakende kommuner gir positive tilbakemeldinger på dette samarbeidet. Etablering av samarbeid etter anbefalt samarbeidsmodell Gjennom arbeidet med dette mulighetsstudiet har styrings- og referansegruppene pekt på en løsning basert på et samarbeid mellom selvstendige brann- og redningstjenester som realistisk å etablere. Referansegruppene for brannsjefer har identifisert faglige områder der et samarbeid kan gi grunnlag for en bedre brann- og redningstjeneste i regionen. Basert på anbefalingen fra prosjektgruppen vil det være behov for nærmere utredninger og avklaringer knyttet til en samarbeidsavtale mellom kommunene, dette inkluderer oppgaver og økonomi som grunnlag for en samarbeidsavtale. Prosjektgruppen anbefaler at det etableres et prosjekt i regi av Bergensalliansen som får i oppgave å utarbeide et grunnlag for etablering av et samarbeid om brann- og redningstjenesten etter den samarbeidsmodellen som er anbefalt fra dette mulighetsstudiet. Dette innebærer nødvendige utredninger knyttet til oppgaver og økonomi, utarbeidelse av en samarbeidsavtale og vedtekter for samarbeidet. Prosjektgruppen anbefaler videre at kompetanse og erfaring fra utredning knyttet til forprosjekt for Vest-Hordaland brann & redning, og tilsvarende fra IUA Bergen region, trekkes inn i dette arbeidet for realisering av samarbeidet. Mulige samarbeidsmodeller for fremtidens brann- og redningstjeneste i bergensregionen. Side 33 av 34

55 Referanse- og litteraturliste Rapport fra arbeidsgruppen som har vurdert brann- og redningsvesenets organisering og ressursbruk Brannstudien, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, desember Utredning av Interkommunalt brannsamarbeid Sunnhordland/Nord-Rogaland, mai Rapport fra forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning, mars Rapport fra evaluering av brannene i Lærdal, Flatanger og Frøya kommune, utført av PwC på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet, desember Interkommunalt samarbeid, Konsekvenser, muligheter og utfordringer, Rapport IRIS 2013/08, januar Rapport fra NTNU Samfunnsforskning AS, Fremtidens brann- og redningsvesen, september Rapport fra Oslo Economics, Samfunnsøkonomisk analyse av ny organisering av brann- og redningsvesenet, november Veileder om enhetlig ledelsessystem (ELS) ved håndtering av hendelser innen brann, redning og akutt forurensning, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Rapport fra DSB, Brannen i Gudvangatunnelen læring og erfaring, 2014 Mulige samarbeidsmodeller for fremtidens brann- og redningstjeneste i bergensregionen. Side 34 av 34

56 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 058/2015 Formannskapet i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Arthur Kleiveland 14/ /6655 Budsjettoppfølging budsjett 2016 Saksopplysingar: I sak 030/2015 om budsjettregulering 2015 i kommunestyret 10. juni kom Frode Hervik (V) og Kenneth Murberg (H) med framlegg som vart vedteke oversendt formannskapet til handsaming (sjå vedlegg). Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Vedlegg: Oversendingsframlegg

57 Oversendingsframlegg i kommunestyret 10. juni - busjettregulering juni 2015 Følgjande framlegg i kommunestyresak 030/2015 budsjettregulering, vart vedteke oversendt formannskapet til handsaming: Framlegg Frode Hervik, Venstre: Tekstframlegg budsjettregulering: 1. Organisasjonsstruktur med kommunalsjefar vert gjenstand for evaluering. Evalueringa må vera uavhengig av rådmannsgruppa. Dei tilsette må inkluderast i evalueringsprosessen. Evalueringa må føreliggja før endeleg handsaming av budsjett for Det vert vurdert å gjera Austebygd skule til ein filial under Hordabø skule med felles rektor. Rådmannen kjem tilbake til politisk nivå med sak om barnehage- og skulestruktur hausten 2015, med sikte på slutthandsaming før endeleg handsaming av budsjett for Det vert vurdert nærare moglege innsparingar på Radøy Interkommunale Busenter (RIB) i samband med budsjett for Rådmannen kjem tilbake med politisk sak, der ein strategi for institusjonen vert drøfta. Framlegg Kenneth Murberg, Høgre Radøy Høgre legg til grunn råmannen sitt nedtrekk. Radøy Høgre legg også til grunn at det vert innført budsjettdisiplin i kommunen, og at kvar sektor korrigerer drifta i samsvar med budsjett.

58 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 059/2015 Formannskapet i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Arthur Kleiveland 15/965 15/6567 Kommunestruktur - drøfting i styringsgruppa Saksopplysingar: Bakgrunn Status i forhandlingane om å byggja ny kommune vert lagt fram til drøfting i styringsgruppa (formannskapet). Radøy kommune er med i forhandlingar om det store Nordhordlands-alternativet og i 3-kommune-alternativet mellom Lindås, Meland og Radøy. Formannskapet er styringsgruppe for begge alternativa. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Saka vert lagt fram til drøfting i styringsgruppa. Vedlegg: Nordhordland kommune Utkast v04 [Reparert]

59 Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. «Nordhordland kommune» Forhandlingsutvalgets utredning (sammenslåing av Meland kommune, Radøy kommune og Lindås kommune?) Utkast versjon 0.4 Sonat Consulting AS sitt forslag 08. juni 2015

60 Innhold 1. Formål 2. Prosessene 3. Verdier i prosessen 4. Hvorfor År 2040 Visjoner og mål 5. Demokratimodellen 6. Kommunal organisering 7. Harmonisering av skatter og avgifter 8. Prinsipper for tjenestetilbud 9. Administrative prosesser 10. Kommunikasjonsstrategi Dette dokumentet har to funksjoner: Prosesshåndbok struktur/agenda for drøftingene i utvalget. Vurderinger innarbeides og endres løpende. Utkast versjon 1.0 dokumentet skal til slutt bli det endelige utkastet. Det vil kunne skje mye redigeringer i prosessen. Utkastet skal behandles av (nytt) Forhandlingsutvalg etter valget.

61 bildet kan ikke vises for øyeblikket. Formål Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en kommunereform for å gjøre kommunene mer slagkraftig og på det grunnlag delegere flere oppgaver. Formålet med Forhandlingsutvalgets utredning er å starte prosessen med hvorfor bygge en ny kommune. Utkastet vil være gjenstand for nye drøftinger etter valget. Utrede hvorfor. Er det er nødvendig med en ny kommune i Nordhordland? Hvilke utfordringer står regionen overfør i forhold til en sterk vekst og utvikling i de neste årene? År Hva må kommunene være forberedt på håndtere i forhold til samfunnsutviklingen? Hvordan kan en ny kommune organiseres? Utredningen bygger på forankringsprosesser i kommunestyrene til Radøy, Meland og Lindås. En slagkraftig samfunnsutvikler i en region i sterk vekst og utvikling 3

62 Prosessforløp 2020 Utkast ferdig Felles intensjon Beslutning Prosjekt Oppstart? Hvorfor Utfordringer År 2040 Visjoner og mål Kommunested Kommunenavn Politisk org. Adm. org. Prinsipper Veien videre Nye kommunestyrer Nytt forhandlingsutvalg Presentere, drøfte og oppdatere Forhandlingsutvalgets forslag til utredning (versjon 1.0). Beslutte felles intensjon i alle kommunene. Folkemøter, høringer og/eller meningsmålinger med dybdeintervju Detaljere en fremdriftsplan Beslutte ny kommune i kommunestyrer før sommeren Rekruttere rådmann til ny kommune / prosjektsjef Starte arbeidet med å forberede den nye kommunen. Iverksette noen av fellestjenestene. Bygge prosjektorganisasjon og plan. Gevinstrealiseringsplan. Oppstart med implementeringsplan for det videre arbeidet. Gevinstevaluering Rapport 2022 Endringsledelse og gevinstrealisering

63 Vi skal bygge en ny kommune. Alle kommunene er likeverdige parter. Respekt for hverandres tradisjoner, kulturer og sterke egenskaper i nåværende organisasjon. Verdier i prosessen Ta med seg beste praksis fra kommunene inn i ny kommune. Bygge videre på felles identitet og kultur. Involvere innbygger, ansatte og næringsliv. Videreføre lokal tjenesteproduksjon der brukerne bor. Servicekontor i alle rådhusene. Tjenestetilbudet skal være på minst samme nivå som i dag. Likeverdige tjenester i hele kommunen.

64 Hvorfor

65 År 2040

66 År 2040 Nordhordland kommune i tall (fra 2013 til 2040) Fra Til % Kraftig økning i antall innbyggere % Økning i antall eldre over 80 år % Antall innbyggere i arbeidsfør alder (20-66 år) pr. innbygger over 80 år % Barnehage - behov for årsverk pr årsverk (20-66) % Grunnskole - behov for årsverk % Pleie- og omsorg behov for årsverk % Pendlere ut av kommunen 5800 Pendlere inn til kommunen 2200 Forslag Ref. Tallene i tabellen er avrundet, ikke prosentene

67 År 2040 et scenario Hvilke muligheter og utfordringer står regionen overfor? Når man skal ta stilling til hvordan man skal organisere de kommunale tjenestene er det viktig å vurdere det i lys av fremtidens behov. Det er ikke dagens situasjon en ny kommune skal håndtere, men fremtiden. Hvordan skal man håndtere de store samfunnsendringene som kommer i regionen? Hvordan vil samfunnet ha endret seg frem til År 2040? Forhandlingsutvalget har gjort en vurdering av det og drøftet hvilke problemer og muligheter en slik samfunnsutvikling representerer. Hvordan bør man organisere den kommunale virksomheten for å være robust i forhold til disse utfordringene?

68 År 2040 Trusler - Hva kan skape problemer for regionen? Hvordan vil reduksjonen i oljebaserte næringer påvirke regionen? Vil vi være i stand til å erstatte oljebaserte arbeidsplasser med nye arbeidsplasser i andre næringer? Innen hvilke næringer vil vi ha et fortrinn? Kraftig befolkningsvekst (+59% / innbyggere) stiller store krav til bedre infrastruktur. Vil vi klare å legge forholdene godt nok til rette for en slik vekst? Er veisystemene våre og kollektivtilbudet tilstrekkelig for en slik utvikling? Har vi lagt tilstrekkelig areal til rette? Vi må påregne flere oppgaver og spesialisering av kommunale tjenester, særlig innen medisin, omsorg og oppvekst. Vil vi makte å kunne rekruttere nok spesialister? Vil vår region være attraktiv nok for ansatte med høy fagkompetanse? Hva med utvikling av den kompetansen vi har? Klarer vi å legge forholdene nok til rette for å møte de krevende oppgavene kommunen skal løse i fremtiden? Har vi solide nok miljø til å være en pådriver i kompetanseutvikling? Vil vi ha kompetanse og tilstrekkelig beredskap til å håndtere større klimautfordringene?

69 År 2040 Hva bør Nordhordland kommune fokusere på for å møte de utfordringene som kommer i regionen? Gruppearbeid: Fasilitator peker ut hvilke gruppe hver enkelt skal sitte i. Svar på gule lapper med ett poeng eller mål på hva dere mener er viktigst. Lappene skal legges frem i plenum og diskusteres der.

70 Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. År 2040 innspill fra gruppene

71 År 2040 Hvilke muligheter har Nordhordland kommune? Bedre koordinering av samfunnsutviklingen. Tyngre satsing på næringsutvikling og arbeidsplasser i nye næringer. Attraktiv region for næringsutvikling nord for Bergen. Bli en ledende region innen havbruk og fiskeri. Bedre tilrettelegging for befolkningsvekst gjennom koordinert arealplanlegging på tvers av geografiske områder. Tilrettelegge for bedre infrastruktur, særlig innen samferdsel. Sterk og beslutningsdyktig kommune til det beste for regionen. Sterkt regionsenter. Flere og bedre muligheter i tjenesteproduksjonen med et større miljø. Sterk på kompetanseheving og utdanningsmiljø. Sterk på tjenesteyting, særlig innen utdanning og helse og omsorg. Satse enda mer på Folkehelse Bredere idretts- og kulturtilbud. Økt satsing på reiseliv, kulturnæringene og lokal matproduksjon.

72 Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. Visjon: Nordhordland kommune skal være en slagkraftig og helhetlig samfunnsutvikler i en region med sterk vekst og utvikling. Vi bygger en ny kommune for å gi innbyggere og næringsliv bedre tjenester. Vi skal rekruttere, beholde og utvikle den beste fagkompetansen for å fremme et enda bedre tjenestetilbud. Tjenestetilbudet skal være nært der brukerne bor. Vi skal være en god felles bo- og arbeidsregion.

73 Demokratimodellen Kommunestyre 43 repr. Kontrollutvalg 7 repr. Formannskap 13 repr. Utvalg Oppvekst og kultur 9 repr. Utvalg helse- og omsorg 9 repr. Utvalg samfunnsutvikling 9 repr. Utvalg administrasjon 7 repr. Eldreråd Råd for msk nedsatt fn-evne Ungdomsråd, idrett/kultur/musikkråd, diverse adhoc-komitèar

74 Kommunestyret 43 representanter Formannskap Formannskap (13 repr.) Kontrollutvalg (9 repr.) Utvalg Formannskapsmodell Oppvekst og kultur (9 repr.) Helse og omsorg (9 repr.) Samfunnsutvikling (9 repr.) Administrasjon (7 repr.) Administrasjonsutvalget skal være representert med politikere og tillitsvalgte. Diverse råd og komiteer. Prinsipp om gjennomgående representasjon. Alle kommunestyrerepresentanter skal sitte i minst ett annet politisk organ.

75 Kommunesenter Knarvik Kommunenavn: Nordhordland kommune Rådmann med de mest sentrale funksjonene sitter på rådhuset i kommunesenteret. Kommunal organisering Rådhusene i Meland og Radøy nyttes til egne funksjoner i den nye kommunen. Assisterende rådmann og kommunalsjefnivå. Områdeorganisering: Ostereide, Lindås, Knarvik, Frekhaug, Vikebø og Radøy. Servicekontor i rådhusene Kommunevåpen og -symboler Arbeidet starter etter at beslutning om ny kommune er fattet.

76 Harmonisering av skatter og avgifter Alle kommunene har eiendomsskatt, men det er ulik profil og størrelse på denne mellom kommunene. Eiendomsskatten må harmoniseres. Ingen skal oppleve å få høyere skatt som følge av den nye kommunen. Alle har eiendomsskatt på verk og bruk. Tapte inntekter fra eiendomsskatt blir kompensert med statlige overføringer til ny og større kommune (+? MNOK). Eiendomsskatten blir harmonisert ved at Nordhordland kommune bare har eiendomsskatt for verk og bruk. Det fastsettes overgangsregler for første valgperiode ( ). Eiendomsskatt for hus og hytter reduseres gradvis i valgperioden. Eiendomsskatt for verk og bruk harmoniseres gradvis.

77 Samfunnsutvikling Prinsipper: Tjenestetilbud Nordhordland kommune skal motivere og bistå næringsliv og innbyggere til utvikling av den nye kommunen. Tjenestetilbudet skal være på minst samme nivå som i dag. Innbyggerne skal motta tjenester i det området de bor. Hele omsorgstilbudet skal ivareta nærhet til tjenestene for innbyggerne Sykehjemsplasser, omsorgsboliger og bo- og servicesenter skal være nærmest mulig der innbyggerne bor, for å sikre nærhet til tjenestene og lokal identitet. Hjemmehjelp skal gis med utgangspunkt i et naturlig geografisk område der brukerne bor. Helsestasjoner skal gis fra lokale helsestasjoner. Skole og barnehage skal tilbys i tilknytning til der barn og unge bor. Spesialistfunksjoner skal samordnes for å sikre bredere og tyngre fagmiljø. Beste praksis legges til grunn for praksisen i ny kommune. Endringer skal håndteres som en planprosess med involvering / høring.

78 Prinsipper: Kompetanse Høy kompetanse er grunnlaget for et godt tjenestetilbud. Skaffe, utvikle og beholde fagpersoner skal være et prioritert satsingsområde. En større og mer slagkraftig kommune skal gjøre det mer attraktivt å jobbe i kommunen og vil bidra til flere stillinger som kan dedikeres til spesialistfunksjoner. Kompetansekartlegging skal bidra til bedre oversikt og danne grunnlaget for en kompetanseplan, herunder rekruttering, organisering og fagutvikling.

79 Prinsipper: Ingen oppsigelser Administrative prosesser Endringsoppsigelser av ledere (over tjenestestedsledere) Ledere søker på nye lederjobber i Nordhordland kommune. Alle har rett på jobb i ny kommune uten reduksjon i lønnsbetingelser. Åpenhet og dialog. Prioritere kommunikasjonsstrategi. Omstillingsavtale (grunnlaget for samhandlingen med tillitsvalgte). Prosess med tillitsvalgte: Tillitsvalgte representert i styringsgruppene i hver kommune Drøftingsmøter, eventuelt høringer, i forbindelse med intensjonsdokumentet (politisk sak i slutten av 2015). Regelmessige orienterings- og/eller drøftingsmøter i prosessen.

80 Kommunikasjonsstrategi Hovedmål Sikre at alle får god informasjon om den pågående kommunesammenslåingsprosessen Delmål: Alle skal bli hørt Vi skal være åpne og ærlige Det skal være reell medvirkning Vi skal gi god informasjon til befolkningen Godt belyste fordeler og ulemper med ny kommunestruktur Tillitt i befolkningen Skape riktige forventinger til resultatet av det pågående arbeidet Sikre at det ikke oppstår misforståelser Formidle formålet med prosessen: bedre tjenester og mer demokrati

81 Kommunikasjonsstrategi - tiltak Tiltak på kort sikt: Lage et enkelt fakta-ark som beskriver det vi gjør nå (tidslinje). Lage en spørsmål og svar liste. Informere om at utkast til utredning skal opp igjen i FU 19. oktober og korrigeres / besluttes. Sende ut én felles pressemelding/pressekonferanse når utkastet foreligger. Tiltak på lang sikt: Vurdere spørreundersøkelser, folkemøter, folkehøring og folkeavstemming. Etablere tidslinje for hva som skjer når. En felles nettside med informasjon om prosessen. Proaktiv mediehåndtering i forkant av arrangement. Finne egnede arenaer for samtale og diskusjon. Allmøter og debatt Synliggjøre fordelene og ulempene med sammenslåingen.

82 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 060/2015 Formannskapet i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Arthur Kleiveland 15/875 15/6600 Søndagsopne butikkar - høyring Saksopplysingar: Bakgrunn Kulturdepartementet har sendt på høyring framlegg til endringar i helgedagslova for å gje løyve til søndagsopne butikkar. Departementet gjer i høyringsnotatet framlegg om å endra helgedagslova, slik at det blir tillate for butikkar å ha ope om søndagane. Påbodet om stengde butikkar vert foreslått oppretthalde på dei særskilde helgedagane, for høgtidsdagane 1. og 17. mai, og for høgtidsafta påske-, pinse-, og julafta frå kl. 16. Det er i høyringsnotatet tatt inn eit alternativt forslag om at avgjerdsmynde vert lagt til den enkelte kommune. Lokalt folkevalde vil i dette tilfellet kunne ta stilling til om tilgang til å ha søndagsope i kommunen skal utvidast i forhold til gjeldande regulering. Saka vart lagt fram til drøfting utan tilråding i formannskapet 28. mai. Det var semje i formannskapet om å gje uttale til høyringsnotatet, men det kom fram ulike syn på kva uttalen skal innehalda. Saka vart utsett til ny handsaming i formannskapet 18. juni, og rådmannen fekk i oppdrag å leggja fram eit utgangspunkt til drøfting og politisk uttale. Søndagsopne butikkar har liten eller ingen verknad administrativt i Radøy kommune. Vurderinga er derfor reint politisk og rådmannen vil derfor ikkje leggja inn eigne vurderingar i saka. På bakgrunn av debatten i formannskapet og dei ulike syn som kom fram er det utarbeidd utkast til ulike konklusjonar som formannskapet kan arbeida vidare med. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Ulike forslag til høyringsuttalar vert lagt fram for drøfting: 1. Radøy kommune er positiv til endringar i helgedagslova som gjer generell tilgang for butikkar til å ha søndagsope. 2. Radøy kommune er positiv til endring i helgedagslova som gjer tilgang for butikkar å ha søndagsope. Dersom det likevel ikkje vert ein generell tilgang til søndagsopne butikkar bør kommunane sjølv kunne ta avgjerd om butikkane i kommunen skal ha søndagsope.

83 3. Radøy kommune ønskjer ei ordning med at den einskilde kommune sjølv har avgjerdsmynde for om butikkane i kommunen skal ha tilgang til å ha søndagsope. 4. Radøy kommune støttar ikkje forslaget om lovendring som gjer generell tilgang for butikkar til å ha søndagsope. 5. Radøy kommune støttar ikkje lovendringa som gjer generell tilgang for butikkar til å ha søndagsope. Dersom det likevel vert opna opp for søndagsopne butikkar så ber Radøy kommune om at avgjerdsmynde vert lagt til den einskilde kommune

84 I følge liste Deres ref Vår ref Dato 15/ Høring forslag om endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker Vedlagte høringsnotat Forslag om endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker sendes med dette på høring. Kulturdepartementet foreslår i høringsnotatet å endre helligdagsloven, slik at det blir tillatt for butikker å ha åpent på vanlige søndager. Påbudet om stengte butikker foreslås opprettholdt for de særskilte helligdagene, for høytidsdagene 1. og 17. mai, og for høytidsaftenene påske-, pinse-, og julaften fra kl. 16. Av praktiske grunner foreslås det å videreføre dagens unntaksregler for nærmere bestemte typer utsalgssteder på de dagene der butikkene ellers skal holde stengt. Det er i høringsnotatet også tatt inn et alternativt forslag om at beslutningsmyndighet legges til den enkelte kommune. Gjennom en slik løsning vil de lokalt folkevalgte kunne ta stilling til om adgangen til søndagsåpent i kommunen skal utvides i forhold til dagens regulering, men det forutsettes at en eventuell kommunal reguleringsmyndighet ikke skal kunne medføre innstramming sammenlignet med dagens situasjon. Høringsfristen er 30. juni Høringsuttalelse avgis på Bruk den digitale løsningen for høringsuttalelser ved å klikke på Send inn høringssvar. Høringsuttalelser er offentlige etter offentlighetsloven og vil bli publisert på våre nettsider. Med hilsen Torbjørn Backer Hjorthaug (e.f.) avdelingsdirektør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Vedlegg Kristian Skjeldal seniorrådgiver Postadresse Kontoradresse Telefon* Kirkeavdelingen Saksbehandler Postboks 8030 Dep Akersg Kristian Skjeldal NO-0030 Oslo Org. nr postmottak@kud.dep.no

85 Høringsnotat Vår ref Dato 15/ mars 2015 HØRING FORSLAG OM ENDRINGER I HELLIGDAGSLOVEN FOR Å TILLATE SØNDAGSÅPNE BUTIKKER 1. INNLEDNING Regjeringens politiske plattform (Sundvolden-erklæringen) sier at regjeringen vil [t]illate butikker å holde åpent på søndager, og at regjeringen sammen med partene i arbeidslivet [vil] vurdere hvordan de butikkansatte kan bli omfattet av et godt lovverk når det gjelder arbeidstid og medbestemmelse. Kulturdepartementet foreslår på denne bakgrunnen endringer i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred (helligdagsloven) 5 om salg fra faste utsalgssteder. Denne bestemmelsen inneholder i dag et påbud om at faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, skal holde stengt på helligdager. Endringsforslaget går ut på å innskrenke bestemmelsens rekkevidde, slik at butikker får mulighet til å holde åpent på alle vanlige søndager. Departementet foreslår samtidig å opprettholde påbudet om stengte butikker på de 10 særskilte helligdagene (nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, første påskedag, annen påskedag, Kristi Himmelfartsdag, første pinsedag, annen pinsedag, første juledag og annen juledag). Dessuten foreslår departementet at det gjeldende påbudet om butikkstengt på de særskilte høytidsdagene 1. og 17. mai blir videreført. Også påbudet i helligdagsloven 5 om at butikker skal holde stengt fra kl. 16 på jul-, påske- og pinseaften foreslås videreført. Dagens unntak fra påbudet om stengte butikker på helligdager for visse butikker, blant andre mindre dagligvarebutikker, bensinstasjoner, hagesentre, utsalgssteder på typiske turiststeder mv., foreslås videreført for de særskilte helligdagene, høytidsdagene og høytidsaftenene som etter forslaget fortsatt skal ha en hovedregel om butikkstengt. Unntakene vil få svært begrenset praktisk betydning dersom antallet dager som fortsatt skjermes, blir redusert som Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo Telefon Telefaks

86 foreslått. Regjeringen har valgt å høre et annet forslag, hvor beslutningsmyndighet legges til den enkelte kommune. Gjennom en slik løsning vil de lokalt folkevalgte kunne få ta stilling til om adgangen til søndagsåpent i sin kommune skal utvides i forhold til dagens situasjon. Høringsinstansene inviteres til å komme med synspunkter også på dette. Departementets utgangspunkt er at tilbud og etterspørsel vurderes som bedre egnet enn lovverket til å regulere åpningstidene. Forslaget om deregulering på vanlige søndager vil føre til at butikkene i prinsippet selv kan ta stilling til når de vil holde åpent. Dette vil også bety større grad av likebehandling mellom butikker og bransjer, og det vil innebære forenkling og avbyråkratisering. Utviklingen innen både varehandelen og i folks forbruksmønster skaper, etter departementets oppfatning, behov for endringer i de gjeldende reglene. Helligdagslovens bestemmelser om butikkstengt og -åpent har i ulike sammenhenger vært gjenstand for debatt de senere årene, og det har blitt påpekt uheldige sider ved regelverket. De gjeldende reglene har for eksempel vært tatt opp i Stortinget flere ganger. 1 I samsvar med Sundvolden-erklæringens forutsetning er det holdt møter med partene i arbeidslivet om saken. 2. PÅBUDET OM Å HOLDE BUTIKKSTENGT PÅ HELLIGDAGER 2.1 Historikk Påbudet om å holde butikker stengt på helligdager (og på høytidsdagene 1. og 17. mai) har en lang forhistorie. Vanlige søndager og andre helligdager har fra gammelt av som regel vært fridager og annerledes enn de andre dagene i uken. I lovgivningen er det gitt en rekke bestemmelser om virksomhet på søn- og helligdager. Arbeidsmiljølovgivningen har for eksempel særlige regler om søndagsarbeid. 2 Et annet eksempel er alkohollovgivningen, som blant annet har forbud mot salg av alkoholholdige drikkevarer på søn- og helligdager. 3 Den gjeldende åpningstidsreguleringen for butikker med skranker på søn- og helligdager er også et utslag av at søndager og andre helligdager har et særpreg. I dag er, som nevnt, påbudet om å holde butikker stengt på helligdager tatt inn i helligdagsloven fra Den første åpningstidsloven var fra , og den påla kommunestyrene i kjøpesteder og ladesteder å fastsette lukkevedtekter, mens herredsstyrene fikk adgang til å fastsette slike vedtekter i landdistriktene. Kommunenes adgang til på egen hånd å bestemme innholdet i forskriftene førte til store ulikheter kommunene imellom. Både loven selv og de vedtektene som ble fastsatt, var en kontinuerlig kilde til diskusjon og krav om revisjoner. Debatten ble intensivert utover på og 1970-tallet, særlig som en følge av endret sysselsettingsmønster der stadig flere gifte kvinner tok del i yrkeslivet. 5 1 Se for eksempel Dokument 8:36 L ( ), Dokument nr. 15:1024 ( ), Dokument 15:1580 ( ). 2 Lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven), se nærmere nedenfor i punkt 6. 3 Se for eksempel lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholloven) 2-5, 3-4 og Lov 25. juli 1913 nr. 5 om lukningstid for utsalgssteder. 5 Ot.prp. nr. 75 ( ) punkt Side 2

87 Ny åpningstidslov kom i 1985, og loven hadde som siktemål å tilpasse reguleringen bedre til forbrukernes behov. 6 Selve lovteksten ble i stor utstrekning utformet i Stortinget 7, og det ble fastsatt et påbud om at butikker som hovedregel skulle holde stengt på søndager og andre helligdager. Dermed ble det behov for unntak for å ivareta hensynet til forbrukernes behov for tilgang til varer. Den enkelte kommune ble samtidig gitt en viss myndighet til å tillate søndagsåpent, både som generell ordning og i enkelttilfeller. Åpningstidsloven fra 1985 ble vurdert av flere utvalg som behandlet spørsmål som berørte åpnings- og arbeidstider i varehandelen. Ny åpningstidslov ble vedtatt i Formålet var da først og fremst å få ensartede åpningstidsrammer over hele landet. Påbudet om søndagsstengte butikker, sammen med unntaksreglene som da gjaldt, er direkte videreført i helligdagsloven fra og med Åpningstidsloven fra 1998 ble opphevet da reglene om åpningstider ble tatt inn i helligdagsloven Gjeldende rett 10 Helligdagsloven 5 første ledd første punktum slår fast at på helligdager skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. Bestemmelsen gjelder bare faste utsalgssteder. 11 Salg gjennom for eksempel e-handel, der kunden bestiller varer på Internett, omfattes ikke når varen blir sendt til kunden. Også utendørs salg faller som utgangspunkt utenfor påbudet, men grensen mot fast utsalgssted må vurderes konkret. 12 Dersom enkelte utsalgssteder eller varegrupper er regulert i eller i medhold av spesiallover, vil disse særlige reglene gå foran bestemmelsen i helligdagsloven. Eksempel på dette er salg av apotekvarer og alkoholholdige drikker. 13 Videre er det bare salg av varer som er regulert. Rene tjenesteytelser faller utenfor, slik som for eksempel utleie, bank, frisør eller lignende. Salgsvirksomheten må være rettet mot vanlige forbrukere. Engrosvirksomhet eller salg fra cash- and carryavdelinger til næringsdrivende er ikke omfattet. Hva som er helligdager, er definert i helligdagsloven 2. Vanlige søndager og de særskilte helligdagene omfattes av påbudet om å holde stengt. Dette gjelder uavhengig av om det avsluttes salg eller om lokalet bare brukes til utstilling. 14 Påbudet om å holde stengt på helligdager gjelder tilsvarende på høytidsdagene 1. og 17. mai. Lov 26. april 1947 nr. 1 om 1 og 17 mai som høgtidsdager fastsetter i 1 annet ledd at [f]or salg fra faste utsalgssteder 1. og 17. mai gjelder bestemmelsene i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred 5 og 6 tilsvarende. Helligdagsloven 5 første ledd annet punktum fastsetter at faste utsalgssteder på jul-, påskeog pinseaften skal stenge kl. 16. På disse såkalte høytidsaftenene skal det være helligdagsfred etter kl Lov 26. april 1985 nr. 20 om åpningstider for utsalgssteder. Bakgrunnen for loven var blant annet NOU 1984: 13 Åpningstider og tilgjengelighet. 7 Innst. O. nr. 48 ( ). 8 Lov 26. juni 1998 nr. 43 om åpningstider for utsalgssteder. 9 Endringslov 14. mars 2003 nr. 16, se Ot.prp. nr. 11 ( ) og Innst. O. nr. 56 ( ). 10 Utskrift av helligdagsloven er vedlagt dette notatet. 11 Se nærmere om avgrensningene i Ot. prp. nr. 11 ( ). 12 Se uttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling, JDLOV Lov 2. juni 2000 nr. 39 om apotek 5-2 og lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholloven) 3-4 og Se uttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling, JDLOV Side 3

88 Fra utgangspunktet om påbudt stenging på helligdager, høytidsdager og høytidsaftener er det en rekke unntak. Det følger av helligdagsloven 5 annet ledd at påbudet om butikkstengt ikke gjelder for: 1. utsalgssteder som i det vesentlige selger kiosk- eller dagligvarer, og som har en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 kvm 2. bensinstasjoner med en samlet salgsflate som ikke overstiger 150 kvm 3. utsalgssteder på campingplasser i campingsesongen 4. utsalgssteder på områder som etter vedtak av fylkesmannen regnes som typiske turiststeder, se sjette ledd 5. salg fra serveringssted 6. salg ved auksjon 7. salg av utstilte gjenstander fra kunstgallerier og lignende 8. salg fra tidsbegrensede utstillinger og varemesser som finner sted i lokaler som normalt ikke blir brukt til salgsvirksomhet 9. utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler 10. utsalgssteder som i det vesentlige selger lokale husflids- og suvenirvarer 11. utsalgssteder i bygninger for inn- og utsjekking av passasjerer på lufthavner som har tillatelse til avgiftsfritt salg 12. salg av varer i tilknytning til produksjonssteder mv. som er tilrettelagt for turisme. I tillegg til disse spesielle unntakene er det et generelt unntak i helligdagsloven 5 tredje ledd, som sier at faste utsalgssteder kan holde åpent de tre siste søndagene før julaften mellom kl. 14 og kl. 20. Denne bestemmelsen lovfester en praksis som hadde utviklet seg i mange kommuner i tilknytning til julehandelen. Helligdagsloven 5 fjerde og femte ledd knytter seg til unntaket for dagligvarebutikker under 100 kvadratmeter og unntaket for bensinstasjoner under 150 kvadratmeter. Disse bestemmelsene definerer kvadratmetergrensene og stiller nærmere krav til dokumentasjon av disse. I helligdagsloven 5 sjette og syvende ledd er Fylkesmannen tillagt enkelte oppgaver. For det første kan Fylkesmannen etter søknad fra kommunen ved forskrift bestemme at et område skal regnes som typisk turiststed, se annet ledd nr. 4, for hele året eller deler av året, jf. 5 sjette ledd første punktum. Fylkesmannens skjønn i disse sakene må utøves innenfor rammene som er fastsatt i loven. Det heter at [s]om typisk turiststed kan bare regnes område der salget i de aktuelle periodene hovedsakelig skjer til turister, jf. 5 sjette ledd annet punktum. For det andre avgjør Fylkesmannen enkeltsaker om dispensasjon fra påbudet om butikkstengt på helligdager. Etter søknad kan Fylkesmannen gi dispensasjon fra paragrafen her når det foreligger særlige grunner, jf. helligdagsloven 5 syvende ledd første punktum. Avgjørelse i forbindelse med dispensasjon i enkelttilfeller kan påklages til departementet, jf. helligdagsloven 5 syvende ledd annet punktum. Etter helligdagsloven 5 siste ledd kan departementet gi nærmere forskrifter til utfylling av paragrafen. Det er ikke fastsatt forskrifter med hjemmel i denne bestemmelsen. Helligdagsloven 6 fastsetter at overtredelser av blant andre 5 i loven, straffes med bøter. Loven blir på vanlig måte håndhevet av politiet og domstolene. Side 4

89 3. FORHOLDET TIL HELLIGDAGSFREDEN Helligdagslovens formål er å verne om det gudstjenstlige liv og den alminnelige fred på helligdager og å gi høytiden ro og verdighet, jf. 1. Hvilke dager som er helligdager, framgår av 2. For å ivareta formålet har loven et støyforbud i 3 og et forbud mot offentlige arrangementer i 4. Bestemmelsen om salg fra faste utsalgssteder i 5 ble, som nevnt ovenfor, tatt inn i loven i Mens helligdagsfreden varer er det et generelt forbud mot å forstyrre med utilbørlig larm. Bestemmelsen gjør det mulig å gripe inn overfor den som med utilbørlig larm krenker freden. I tillegg til det generelle støyforbudet er det forbudt å forstyrre gudstjenesten i form av unødig larm, arbeid eller annen forstyrrende virksomhet. Gudstjenester eller møter av tilsvarende karakter i trossamfunn utenom Den norske kirke omfattes også. Helligdagsfreden varer fra kl. 00 til kl på alle søn- og helligdager samt på påske-, pinse- og julaften etter kl På helligdag mellom kl. 06 og kl. 13 er det som hovedregel ikke tillatt å arrangere eller holde offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner. Som tilstelning regnes for eksempel det å arrangere et loppemarked. Begrunnelsen for forbudet er at et forbud mot konkurrerende aktiviteter i kirketiden er i samsvar med folks alminnelige rettsfølelse. Etter kl. 13 ville imidlertid et forbud kunne innebære en ikke uvesentlig begrensning i den enkeltes muligheter for å utøve og delta i ellers lovlige aktiviteter. Salgsvirksomhet er ikke direkte omfattet av støyforbudet, og spørsmålet om søndagsåpne utsalgssteder ble heller ikke berørt under forberedelsen av helligdagsloven. Utsalgsstedenes virksomhet kan som utgangspunkt bare rammes indirekte av forbudet mot unødig larm eller arbeid eller annen forstyrrende virksomhet ved kirke eller gudstjenestested. Støyforbudet er ikke til hinder for butikkåpent i kirketiden, så lenge salgsvirksomheten ikke direkte forstyrrer gudstjenesten. Forbudet mot å holde offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner før kl. 13 på helligdager omfatter ikke salgsvirksomhet fra faste utsalgssteder. Som tilstelning regnes blant annet markeder. Et marked kan for eksempel være et lokalt loppemarked eller lokale markedsdager. I bredere forstand kunne begrepet marked også tenkes å omfatte butikkvirksomhet. Hvor grensen går mellom butikkvirksomhet i sin alminnelighet og marked, må vurderes konkret. Departementet legger til grunn at salg fra faste utsalgssteder ikke omfattes av forbudet mot offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner før kl. 13 på helligdager. Tidligere lov på området (opphevet lov 4. juni 1965 nr. 1 om helligdagsfreden) hadde mer omfattende forbud på helligdager sammenlignet med dagens lov. Loven fra 1965 sondret mellom vanlige søndager og enkelte særskilte helligdager. Den var i hovedsak en kodifikasjon av forbudet mot offentlige arrangementer i Sabbatsforordningen av Helligdagsfred innebar dessuten et forbud generelt mot utilbørlig larm og spesielt mot forstyrrelse av gudstjenesten. Helligdagsfreden varte fra kl. 6 til kl. 13 på vanlige søndager. På enkelte helligdager, slik som Langfredag og førstedagene i forbindelse med jul, påske og pinse, varte helligdagsfreden derimot hele søndagsdøgnet. På påske-, pinse- og julaften var det helligdagsfred mellom kl. 21 og kl. 24. Side 5

90 4. ÅPNINGSTIDSREGULERING I ENKELTE ANDRE LAND I EUROPA Mange europeiske land har en eller annen form for regulering av åpningstidene for butikker, mens andre ikke har noen regulering av åpningstider. I de senere årene har det skjedd en deregulering på området i flere land. 15 I Danmark har butikker fra 1. oktober 2012 kunnet holde åpent på vanlige søndager. På danske helligdager (første og annen juledag, nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, første og annen påskedag, den såkalte store bededag, Kristi Himmelfartsdag, første og annen pinsedag) og grunnlovsdagen (5. juni) skal butikker som selger varer til forbrukere, som hovedregel holde stengt. På julaften og nyttårsaften skal butikkene stenge kl. 15. På de dagene hvor butikkene som hovedregel skal holde stengt, er det en rekke unntak for enkelte typer varer og butikktyper. 16 Sverige har ikke hatt noen særskilt lovregulering av åpningstidene for varehandelen siden 1972 da affärstidslagen ble opphevet. Dette innebærer at butikkene selv fastsetter sine åpningstider. Gjeninnføring av en lovregulering har undertiden blitt diskutert, men det har ikke resultert i noen ny lovregulering. 17 For butikker som holder åpent på søndager, varierer åpningstidene noe. De synes for klesbutikker og lignende å ligge innenfor tidsvinduet kl. 11 til 18, mens mange dagligvarebutikker har søndagsåpent fra kl. 8 til 20/21. I Finland er hovedregelen at butikker kan holde åpent på søndager mellom kl I november og desember kan butikkene holde åpent mellom kl På spesielle høytidsdager og enkelte høytidsaftener er hovedregelen at butikker skal holde stengt, men det er et begrenset unntak for dagligvarebutikker. Det er i tillegg en rekke unntak, som blant annet omfatter kioskhandel, bensinstasjoner, salg av blomster mv. I Finland har de en egen lovbestemmelse som gir næringsdrivende i kjøpesenter rett til å holde sin butikk stengt. 19 I Storbritannia er det ingen restriksjoner på åpningstider for så vidt gjelder Skottland. Når det gjelder England og Wales, er det begrensninger for butikker på mer enn 280 kvadratmeter. Disse kan ha åpent inntil 6 timer på søndager mellom kl På 1. påskedag (Easter Sunday) og 1. juledag (Christmas Day) må butikkene være stengt. Det er en del unntak fra dette, som blant annet omfatter butikker på flyplasser og på togstasjoner. 20 Tyskland har tradisjonelt ført en restriktiv åpningstidspolitikk. I de senere årene har det blitt åpnet for en deregulering på området. Etter en omfattende reform av kompetansefordelingen mellom føderale myndigheter og delstatsmyndighetene i 2006, ble kompetansen til å fastsette regelverk for butikkenes åpningstider i all hovedsak overført til de 16 delstatene. 21 Reguleringen varierer mellom delstatene. Generelt sett er butikker fortsatt stengt på søndager, men med adgang til å ha søndagsåpent et visst antall ganger i året (som regel fire seks). Frankrike har også stengte butikker på søndager da dette regnes som arbeidstakernes hviledag, men det er mange unntak. Dette omfatter blant annet spesialforretninger (som f.eks. 15 En oversikt over regulering av åpningstider (pr. september 2012) i Europa er utarbeidet av organisasjonen EuroCommerce, se Motion 2004/05:A237, Lag /945 om öppettider för detaljhandeln och frisersalonger Side 6

91 blomsterhandel, møbel- og hageartikkelforretninger, hobbyforretninger samt tobakksforretninger), butikker i områder knyttet til turistvirksomhet, samt for dagligvarebutikker (frem til kl. 13). Et annet unntak omfatter kjøpesentre og handlestrøk i det som betegnes som urbane strøk. For å komme inn under dette unntaket forutsettes blant annet behandling av saken lokalt i kommunestyret og av fylkesmannen. 5. FORHOLDET TIL EØS-AVTALEN EU-domstolen har slått fast at nasjonalt regelverk om åpningstider hører under nasjonal kompetanse og derfor ikke vedrører fellesskapsretten. 22 Regulering av åpningstider vil uansett utforming dermed ikke være problematisk ut fra pliktene Norge har etter EØS-avtalen. 6. FORHOLDET TIL ARBEIDSMILJØLOVEN 6.1 Gjeldende rett om søndagsarbeid Av arbeidsmiljøloven første ledd følger det at det skal være arbeidsfri fra kl dagen før en søn- eller helgedag og til kl dagen før neste virkedag. Jul-, påske- og pinseaften skal det være arbeidsfri fra kl til kl dagen før neste virkedag. Med søn- og helgedager menes søndager, religiøse helligdager etter lov om helligdager og helligdagsfred, og 1. og 17. mai, som er høytidsdager. Lov om 1. og 17. mai som høgtidsdager slår fast at disse dagene i utgangspunktet skal likestilles med søndager. Lovens 1 andre ledd presiserer at reglene om salg fra faste utsalgssteder i helligdagsloven 5 og 6 gjelder tilsvarende for 1. og 17. mai. Arbeid på søn- og helgedager er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig, jf andre ledd. Det fremgår av forarbeidene hvordan dette skal forstås. Tilfeller hvor arbeidets art gjør søndagsarbeid nødvendig, og dermed tillatt, vil etter forarbeidene blant annet være: - arbeid som ikke kan drives uten at annet arbeid på arbeidsstedet avbrytes, og som på grunn av driftstida på arbeidsstedet må utføres på søn- og helgedager - arbeid i virksomhet for syke- og pleiehjelp, barnehjem o.l. - arbeid i herberge- og bevertningsbedrifter når det er nødvendig for betjening av gjester - arbeid av politi, brannvesen, tollvesen, kriminalomsorg, kirkelig betjening, arbeid ved redningssentraler og drift av kringkastning, aviser, telegram- og nyhetsbyråer - arbeid ved utsalgssteder innenfor de åpningstidsrammer som er fastsatt i eller i medhold av annen lovgivning Det siste strekpunktet omfatter butikker som har lov til å ha søndagsåpent etter helligdagsloven i dag, jf. Ot.prp. nr. 49 ( ) punkt og 25. Arbeidsgiver skal drøfte behovet for søn- og helgedagsarbeid med arbeidstakernes tillitsvalgte før det iverksettes, jf tredje ledd. I virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan arbeidsgiver og arbeidstakerens tillitsvalgte inngå skriftlig avtale om arbeid på søn- og helgedager dersom det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for dette, jf fjerde ledd. I henhold til forarbeidene til bestemmelsen vil eksempler på slike tilfeller være når det til regelmessig tilbakevendende 22 Se sak C-145/88 Torfaen Borough Council, avsnitt 2. Se også sak C-483/12 Pelckmans Turnhout NV, avsnitt 24, med videre henvisninger. Side 7

92 tider av året oppstår særlig arbeidspress, når det er oppstått uventet arbeidspress, når naturhendelser, ulykkeshendelser eller andre upåregnelige begivenheter har forstyrret eller truer med å forstyrre den jevne drift, når det er forbundet med betydelige driftstekniske ulemper å avbryte produksjonen eller når viktige samfunnsinteresser eller andre viktige hensyn gjør det særlig påkrevet (Ot.prp. nr. 49 ( ) punkt og 25). Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale arbeid på søn- og helgedager utenom de tilfeller som er nevnt i 10-10, mot tilsvarende fri på andre dager som i henhold til arbeidstakerens religion er helge- eller høytidsdag. Arbeidstaker skal ha en sammenhengende arbeidsfri periode (ukehvile) på 35 timer i løpet av sju dager, jf andre ledd. Den arbeidsfrie perioden skal så vidt mulig omfatte søndag, jf andre og fjerde ledd. Personer under 18 år skal ha en sammenhengende arbeidsfri periode (ukehvile) på minst 48 timer i løpet av sju dager. Den arbeidsfrie perioden skal så vidt mulig legges til søn- eller helgedag, jf tredje ledd. Arbeidstaker som har utført søn- og helgedagsarbeid, skal ha arbeidsfri følgende søn- og helgedagsdøgn. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale en arbeidstidsordning som i gjennomsnitt gir arbeidstaker arbeidsfri annenhver søn- og helgedag over en periode på 26 uker, likevel slik at det ukentlige fridøgn minst hver tredje uke faller på en søn- eller helgedag, jf fjerde ledd. Arbeidstaker kan maksimalt arbeide halvpraten av alle sønog helgedagene i løpet av et år. 6.2 Endringer i arbeidsmiljøloven vedtatt i Stortinget våren 2015 etter behandlingen av Prop. 48 L ( ) Stortinget er i ferd med å endre arbeidsmiljølovens bestemmelser knyttet til søn- og helgedagsarbeid fjerde ledd endres slik at arbeidstaker fortsatt kan avtale gjennomsnittsberegning av søn- og helgedagsarbeid, men slik at ukehvilen minst hver fjerde uke skal falle falle på en søn- eller helgedag mot hver tredje i dag. Begrensningen på at arbeidstaker i snitt bare kan arbeide halvparten av søn- og helgedagene videreføres. Bestemmelsen vil tre ikraft på det tidspunkt Kongen bestemmer. 7. DEPARTEMENTETS VURDERINGER OG FORSLAG 7.1 Vurderinger Departementets forslag om å bygge ned reguleringen av butikkers åpningstider på søndager er forankret i regjeringens politiske plattform. Utgangspunktet for forslaget om å fjerne påbudet om søndagsstengte butikker er at tilbud og etterspørsel egner seg bedre enn lovverket til å regulere butikkers åpningstider. Regjeringen Bondevik II la det samme prinsippet til grunn for revisjonen av åpningstidsbestemmelsene i Ytterligere deregulering av åpningstidene vil innebære større grad av likebehandling mellom butikker, og det vil bidra til forenkling av regelverket. Forbrukerne vil selv kunne avgjøre når de ønsker å handle, og butikkene kan selv vurdere hvilke åpningstider de vil tilby. Selv om hovedregelen i dag er at butikker skal holde stengt på helligdager, er det mange typer butikker, for eksempel mindre dagligvarebutikker, hagesentre og utsalgssteder på typiske turiststeder, som ved særskilte unntaksregler har fått adgang til å holde åpent. En generell åpning for søndagshandel er dermed ikke noe prinsipielt nytt, men vil stille butikkene mer likt enn i dag. Kombinasjonen mellom et generelt påbud om søndagsstengte butikker og unntak, 23 Innst. 207 L ( ), Lovvedtak 53 ( ). 24 Ot.prp. nr. 11 ( ) s. 1. Side 8

93 gir konkurransevridning og forskjellsbehandling. Mer likebehandling er derfor et sentralt siktemål med departementets forslag. Departementet har vurdert om all regulering av åpningstider burde oppheves, slik en for eksempel gjorde det i Sverige fra Det ville da fullt ut bli opp til tilbud og etterspørsel å regulere åpningstidene. Departementet mener imidlertid at andre hensyn, for eksempel tradisjon og helligdagsfred, fortsatt kan begrunne noen restriksjoner i åpningstider på helligdager. Dette er i tråd med ordningen i for eksempel Danmark. Etter departementets oppfatning bør en derfor ikke fjerne all regulering, men heller foreta en justering av dagens regelverk. Et annet alternativ kunne være å fastholde hovedregelen om butikkstengt på helligdager, men samtidig vurdere justeringer i unntaksreglene for å tillate flere butikker å holde åpent og samtidig unngå forskjellsbehandling mellom butikker. Forhistorien til unntaksreglene viser imidlertid at det oppstår komplekse avgrensingsspørsmål når en skal utforme unntak. Det tidligere unntaket for kiosker ble for eksempel i 1998 endret til å omfatte utsalgssteder som selger kiosk- eller dagligvarer med en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 kvm. Bensinstasjoner fikk innført en kvadratmetergrense på grunn av deres økte salg av kiosk- og dagligvarer. Unntaket for salg av blomster og planter ble endret til å omfatte utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler. Utviklingen innen varehandelen og endringer i folks handlemønster innebærer også at det kan være vanskelig å gi unntaksregler som passer til dagens behov. Departementet foreslår, etter en konkret avveining av ulike hensyn, at butikker skal få adgang til å holde åpent på alle vanlige søndager, men at de særskilte helligdagene, høytidsdagene og høytidsaftenene fortsatt som hovedregel bør skjermes. Departementet viser til at det også tidligere har vært sondret mellom vanlige søndager og de særskilte helligdagene. De siste var underlagt et mer omfattende vern enn søndagene. Departementet antar dessuten at det er en alminnelig oppfatning at det er forskjell på en vanlig søndag og de særskilte helligdagene. Høytidsdagene 1. og 17. mai er i dag likestilt med søndager, men ikke når det gjelder helligdagsfreden. Hensynet til tradisjon og den særskilte betydningen disse to dagene har, tilsier etter departementets oppfatning en fortsatt skjerming mot butikkåpent også disse to dagene. En tilsvarende sondring mellom vanlige søndager og særskilte helligdager er også gjennomført i Danmark, jf. ovenfor, hvor det siden 2012 har vært adgang til å ha åpne butikker på vanlige søndager, men ikke på nærmere angitte helligdager og den danske grunnlovsdagen. Fortsatt skjerming av hellig- og høytidsdager skaper med nødvendighet også behov for unntak. Et forbud mot butikkåpent på disse dagene kan, etter departementets oppfatning, ikke være absolutt. For eksempel må bensinstasjoner generelt og kiosker på særlig 17. mai kunne holde åpent. Som nevnt, har de gjeldende unntaksreglene vært kritisert blant annet fordi de innebærer forskjellsbehandling. Spørsmålet blir da om en bør forsøke å justere de gjeldende unntaksreglene, eller om de skal videreføres for de få dagene der de fortsatt skal ha betydning. Det omdiskuterte unntaket for utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler, kunne for eksempel oppheves for å få mer likebehandling. En slik innstramming, eventuelt også i andre unntak (turiststeder, tax-free-utsalg etc.), ville imidlertid kunne få betydelige negative konsekvenser. Side 9

94 Av praktiske grunner mener departementet at dagens unntaksregler ikke bør strammes inn. Departementet legger vesentlig vekt på at unntaksreglene vil få svært liten praktisk betydning når antallet skjermede dager reduseres så kraftig som foreslått. 7.2 Departementets forslag Dagens regel i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred (helligdagsloven) 5 første ledd første punktum påbyr at faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, skal holde stengt på helligdager. Departementet foreslår at denne regelen endres slik at påbudet om butikkstengt bare skal gjelde på helligdager som ikke er vanlige søndager. Hvilke helligdager som da vil omfattes av påbudet om å holde stengt, framgår av helligdagsloven 2: nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, første påskedag, annen påskedag, Kristi Himmelfartsdag, første pinsedag, annen pinsedag, første juledag og annen juledag. Til sammen vil skjermingen omfatte 10 helligdager i året. Lov 26. april 1947 nr. 1 om 1 og 17 mai som høgtidsdager 1 annet ledd fastsetter at helligdagsloven 5 om salg fra faste utsalgssteder gjelder. tilsvarende på høytidsdagene 1. og 17. mai. Når helligdagsloven 5 første ledd første punktum videreføres for de særskilte helligdagene, innebærer dette at påbudet om å holde butikkstengt fortsatt også vil gjelde for de to høytidsdagene 1. og 17. mai. Det blir derfor ikke foreslått endringer i bestemmelsen i loven om 1. og 17. mai. Samlet sett innebærer dermed forslaget at 12 dager i året fortsatt blir skjermet mot butikkåpent. På vanlige søndager vil det ikke lenger være noen lovregulering som begrenser faste utsalgssteders adgang til å holde åpent. Helligdagsloven 5 første ledd annet punktum fastsetter at de faste utsalgsstedene skal stenge kl. 16 på jul-, påske- og pinseaften. Det blir foreslått å videreføre også denne regelen. Unntakene i helligdagsloven 5 fra påbudet om å holde stengt foreslås videreført slik de er i dag. De vil bare få praktisk betydning på de 12 dagene i året som fortsatt skjermes samt på jul-, påske og pinseaften fra kl. 16. Helligdagsloven 5 tredje ledd fastsetter at faste utsalgssteder kan holde åpent de tre siste søndagene før julaften mellom kl. 14 og kl. 20. Når butikkene får anledning til å holde åpent på vanlige søndager, blir denne regelen overflødig, og den foreslås derfor opphevet. Departementet foreslår følgende konkrete endringer i helligdagsloven: 5 første ledd første punktum skal lyde: På helligdager som ikke er vanlige søndager, skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. 5 tredje ledd: Oppheves. 5 fjerde ledd åttende ledd: Blir nytt tredje ledd syvende ledd. Side 10

95 8. ALTERNATIVT FORSLAG TIL ENDRING I HELLIGDAGSLOVEN 8.1 Spørsmål om avgjørende beslutningsmyndighet til kommunen En annen tilnærming til spørsmålet om å utvide rammene for søndagsåpne butikker, kan være å overlate til kommunene å treffe avgjørelse. Det vil da bli opp til lokaldemokratiet å avgjøre om adgangen til søndagsåpne butikker skal utvides i forhold til dagens rammer. Dette vil kunne gi større fleksibilitet enn i dag, og lokale hensyn kan ivaretas. Hvor omfattende beslutningsmyndighet kommunene eventuelt bør få, vil kunne fastlegges ved utforming av lovbestemmelsen. Flere alternativer kan her tenkes. Det mest radikale alternativet ville være å overlate reguleringsmyndigheten fullt ut til kommunen. Dette ville prinsipielt også kunne gi rom for vedtak om mindre søndagsåpent enn i dag. Departementet legger imidlertid til grunn at det ikke skal kunne treffes vedtak om innstramninger. Et annet alternativ er å beholde dagens regulering, men innføre en ny hjemmel som gir kommunen adgang til å foreta liberaliseringer. Et tredje alternativ kan være å fastholde noe statlig regulering som kommunen vil være bundet av. Det kan for eksempel fastsettes at noen særskilte helligdager og høytidsdagene 1. og 17. mai fortsatt skal skjermes særskilt, men at kommunen får myndighet til å foreta endringer når det gjelder adgangen til holde åpent på vanlige søndager. Uansett utforming av lovbestemmelse, vil det kunne fremføres argumenter mot å legge beslutningsmyndighet på dette området til kommunene. Lokal avgjørelsesmyndighet vil kunne føre til forskjeller mellom kommuner. Dette kan virke uheldig for de næringsdrivende, som kan oppleve handelslekkasje til konkurrenter i nabokommuner. I tillegg kan forbrukerne oppleve ulik tilgang på varer mellom kommuner. I tilknytning til tidligere lovendringer på dette feltet har det vært et viktig hensyn å bidra til et ensartet regelverk og ensartet praksis i hele landet. Dette innebærer at det må foretas en avveining mellom hensynet til fleksibilitet og lokale tilpasninger på den ene side og hensynet til likebehandling mellom næringsdrivende på den andre siden. Departementet vil i denne sammenhengen peke på at det også i dag er noen lokale forskjeller. Enkelte steder er hele kommuner omfattet av ordningen for typiske turiststeder ved forskrift fastsatt av Fylkesmannen. Vi ber om høringsinstansenes syn på spørsmålet om en lovregulering hvor avgjørende beslutningsmyndighet legges til den enkelte kommune kan være et hensiktsmessig alternativ til departementets primærforslag. Konkret vil en slik lovregulering kunne gjøres ved for eksempel å innføre et nytt ledd i helligdagsloven 5 som fastsetter at kommunen ved forskrift kan tillate at faste utsalgssteder i kommunen kan holde åpent utover det som ellers følger av rammene i bestemmelsen. Departementet forutsetter at eventuell kommunal reguleringsmyndighet ikke skal kunne innebære en innstramming i forhold til dagens rammer. 9. KONSEKVENSER 9.1 Innledning Det vil være tilbud og etterspørsel som over tid vil avgjøre hvordan markedet tilpasser seg nye reguleringsrammer. Departementets forslag vil ikke føre til at butikker faktisk og umiddelbart vil ha åpent på søndager. Utviklingen av et tilbud om kveldsåpne butikker har for eksempel kommet gradvis ved tidligere reformer i regelverket. På denne bakgrunn er det også generelt vanskelig presist å angi konsekvenser av forslaget. Konsekvensene vil vise seg etter hvert. I det følgende gjennomgås sannsynlige konsekvenser av forslaget på sentrale områder, men i Side 11

96 lys av at forslaget vil gi butikkene en valgfri mulighet til søndagsåpent, har departementet ikke gjennomført ytterligere konsekvensutredninger. 9.2 Søndagen som en annerledes dag i uken Søndagen som en annerledes dag, der flere personer, familier, grupper mv., kan ha fri samtidig og sammen, har lang tradisjon. Samtidig har samfunnsutviklingen ført til større diversifisering av tidsbruk for den enkelte. Behovet for en naturlig veksling mellom dag og natt, aktivitet og søvn, arbeid og hvile er viktig for alle. Søndagen er også en dag hvor det foregår felles aktiviteter som er basert på frivillighet, for eksempel innen idrett, korps eller lignende. Redusert lovregulering av butikkers åpningstider gir større valgfrihet, men denne friheten behøver ikke å endre den enkeltes prioriteringer og tidsbruk. Forslaget vil føre til økt sysselsetting på søndager. Hensyn til arbeidstakere som må arbeide på søndager, ivaretas gjennom arbeidsmiljølovgivningens regler om søn- og helgedagsarbeid. 9.3 Konsekvenser for arbeidstakere I dag arbeider 1/3 av norske arbeidstakere utenfor normalarbeidstid ( mandag til fredag). Om lag 10 % av arbeidstakerne arbeider regelmessig på søndager, mens i varehandelen er det litt over 4 % som jevnlig arbeider på søndag. Arbeidsmiljøloven åpner blant annet for unntak fra forbudet mot søndagsarbeid når det gjelder arbeid i butikker som kan ha åpent etter helligdagsloven. Det innebærer at ansatte i virksomheter som etter helligdagsloven kan ha åpent på søn- og helgedager, kan arbeide på søndager. Dette endres ikke selv om helligdagsloven endres. Endringer i helligdagsloven, slik at flere butikker enn i dag kan holde åpent, vil ha som konsekvens at disse butikkene også kan benytte seg av søndagsarbeid innenfor de rammene som følger av arbeidsmiljøloven. Arbeidsgiver skal imidlertid drøfte behovet for søn- og helgedagsarbeid før det iverksettes, jf. ovenfor i punkt 6. Om den enkelte arbeidstakeren faktisk skal utføre søndagsarbeid, vil bero på den aktuelle arbeidsavtalen og bestemmelser om søn- og helgedagsarbeid i en eventuell tariffavtale. 9.4 Konsekvenser for forbrukere Forbrukerne vil få større valgmuligheter fordi tilbudet av åpne butikker vil øke som følge av forslaget. Søndagshandel har blitt utbredt der lovmessige hindringer er tatt bort. Mange vil ha bedre tid på søndager og slik kunne etterspørre varer over et større geografisk område enn til hverdags. For en del forbrukere vil forslaget medføre lettere tilgang også til et bredere vareutvalg. 9.5 Nærings- og samfunnsøkonomi Innledning Varehandelen er en viktig bidragsyter til landets verdiskaping og sysselsetting. Varehandelen sto i 2013 for 6,3 pst. av verdiskapingen i Norge. Til sammenlikning sto industrien for rundt 6,7 pst. Det har vært en vekst i sysselsettingen i varehandelen de siste ti årene fra et nivå på om lag sysselsatte i 2003 til om lag i Næringen er landets største sysselsetter, dersom en ser bort fra offentlig virksomhet. Endringer i næringens rammevilkår vil derfor kunne ha betydelig positiv næringsøkonomisk effekt. Åpningstider, priser, servicegrad samt bredde og kvalitet i varetilbudet er alternative måter for en butikk å konkurrere på. De uregulerte tilbudsformer som vareomfang, servicegrad, 25 Nasjonalregnskapstall fra SSB Side 12

97 åpningstider på hverdager osv. finner i dag sin likevekt i markedet uten at myndighetene griper inn. Utvidelse av adgangen til å holde åpent vil finne sine tilsvarende løsninger i markedet Mulige konsekvenser for næringen Søndag er en betydelig handledag for butikkene som etter gjeldende regelverk har anledning til å holde åpent. Det er også betydelig grensehandel på søndager. Utviklingen for kveldsåpne butikker har som nevnt, kommet etter hvert etter tidligere reformer i regelverket. En vil kanskje få noe omstrukturering av etterspørselen mellom butikker når forbrukerne får flere valgmuligheter. Økt geografisk rekkevidde i etterspørselen vil trolig gi fordeler for butikker med bredt vareutvalg. Erfaringer fra andre land tyder på at forbrukerne vil velge å handle på søndager dersom de får et tilbud, og at mange butikker vil velge å holde åpent. Hvor stor effekt dette vil få på varehandelens omsetning, er usikkert. Forslaget kan føre til en viss økning i omsetningen. Butikkene vil få endret konkurransesituasjonen overfor grensehandel og e-handel, og mulighet til å konkurrere med alternative forbrukeraktiviteter på søndager, herunder salg til turister i de store byene. Det er imidlertid liten grunn til å anta at detaljomsetningen i Norge vil bli betydelig større som følge av utvidede åpningstider. Hovedeffekten vil være at handelen fordeler seg over flere dager. Flere handelsdager kan på kort sikt bety økte kostnader for handelsstanden. Særlig økte lønnskostnader vil trekke i retning av høyere priser. Samtidig vil mer effektiv utnyttelse av realkapitalen, mindre topper i omsetningen gjennom uken og konkurranseimpulser kunne bidra til å avgrense økningen i priser og kostnader. Nettovirkningen på lengre sikt vil være usikker, men utslagene vil neppe bli store. Kostnader til tilknyttede tjenester som distribusjon, renhold, vakttjenester vil også øke. Isolert sett kan dette føre til at lønnsomheten til næringen reduseres. På den annen side fører det til økt verdiskaping innenfor de tilknyttede tjenestenæringene. På tross av økte kostnader viser erfaringer fra bl.a. Danmark at mange av butikkene velger å holde åpent på søndager dersom de får mulighet til det, for å konkurrere om markedsandeler. Dette kan føre til effektivisering og restrukturering i næringen. Ifølge Handelens samarbeidsutvalg (HSU) kan vi vente oss større og færre vareutsalg og at mer av handelen flytter inn i kjøpesentre. 26 Dette kan føre til en omstrukturering i bransjen og avskalling av de minst lønnsomme bedriftene. Et arbeidsnotat fra OECD-sekretariatet presenterer en studie av konsekvenser av liberalisering av åpningstidsbestemmelsene på søndager i en rekke europeiske land. 27 Studien viser at reformene har hatt positiv effekt på sysselsettingen. Deler av varehandelen har også opplevd økt omsetning. Studien gir imidlertid ikke grunnlag for å si at dereguleringen har ført til økte priser Konkurransevirkninger Det generelle forbudet mot søndagsåpent har en del konkurransevridninger mellom dem som rammes av forbudet, de som har ulike unntak, og omsetningsformer som ikke er omfattet av forbudet. Det er som nevnt under beskrivelsen av gjeldende rett, i alt 12 ulike unntak, 26 Hos kjøpesentrene vil det trolig også bli stilt krav om at butikkene må holde åpent. Handelens samarbeidsutvalg består av Virke, Handel og Kontor og COOP. 27 Arbeidsnotat fra OECD-sekreteriatet, EVALUATING THE IMPACT OF SUNDAY TRADING DEREGULATION. Side 13

98 herunder unntaket for mindre utsalgssteder og hagesentre. Når det gjelder de sistnevnte, har det brede vareutvalget til hagesentrene vært trukket fram som et konkurransevridningsproblem for annen faghandel. Forslaget medfører at konkurransevridningene mellom butikker som følge av forbudet reduseres til det mer bagatellmessige. Forslaget vil gi butikkene økte konkurransemuligheter overfor grensehandel, e-handel og i noen grad andre forbrukeraktiviteter. Forbrukerne kan ha lavere tidskostnader på søndager. Etterspørselen deres vil da ha større geografisk rekkevidde enn til hverdags, noe som virker konkurransefremmende Samfunnsøkonomisk lønnsomhet Det er ikke foretatt beregninger for å kartlegge den samlede samfunnsøkonomiske lønnsomheten av forslaget. For forbrukerne vil forslaget gi større frihet til å handle når det passer dem. For noen arbeidstakere vil forslaget være positivt ved at det gir nye muligheter for arbeid. Andre vil oppleve det som en byrde å måtte arbeide på søndager. For deler av næringen vil forslaget føre til økt lønnsomhet på grunn av økte markedsandeler. Andre kan på sin side få redusert lønnsomhet på grunn av økt konkurranse og økte lønnskostnader. På lang sikt kan forslaget føre til restruktureringer i næringen og nye løsninger som kan bidra til økt verdiskaping. 9.6 Miljøkonsekvenser HSU har fremlagt en rapport om miljøkonsekvenser av søndagsåpne butikker. 28 I rapporten blir det antatt at søndagsåpne butikker vil medføre konsekvenser for miljøpåvirkningen på grunn av at flere vil reise på jobb på søndager enn tidligere, energiforbruket vil øke og det vil bli noe mer varetransport. Det blir samtidig vist til at det er usikkerhet knyttet til alle disse momentene. Rapporten er basert på en spørreundersøkelse blant et utvalg butikker i et mellomstort kjøpesenter. Når det gjelder vareleveranser, fremkommer det at kun matvarebutikker ser behov for økte leveranser-, knyttet til ferskvarer. Detaljhandelen utover dagligvarehandelen antas å holde sin mengde vareleveranser uendret. 9.7 Distriktshensyn Departementet har fra HSU også mottatt en foreløpig rapport om distriktsbutikkenes utfordringer ved full adgang til søndagsåpne butikker. 29 Distriktsbutikkregisteret som er opprettet av Institutt for bransjeanalyser (IBA), hadde etter siste oppdatering i mai distriktsbutikker. 21,9 prosent av disse praktiserer søndagsåpent i dag. På typiske turiststeder er andelen 51,1 prosent. Analysen er basert på en spørreundersøkelse blant ledere av distriktsbutikker, og holdningene til søndagsåpent er i stor grad negative. Det blir blant annet pekt på økt risiko for handelslekkasje, og dermed økt konkurranse for butikkene i distriktene. Samtidig fremkommer det at søndagsåpne butikker vil gi økt mulighet for salg til turister og til utenbygdsboende. 9.8 Forenkling Dersom sysselsettingen på sikt øker på søndager, vil dette kunne øke behovet generelt for statlige kontroll- og tilsynsoppgaver på disse dagene. Lovforslaget innebærer likevel en forenkling for det offentlige når reguleringen omkring salg fra faste utsalgssteder vil få 28 Miljøkonsekvenser av søndagsåpne butikker, rapport 15. mai 2014 til Handelens samarbeidsutvalg. 29 Rapporten Distriktsbutikkenes utfordringer ved full adgang til søndagsåpne butikker. En analyse av distriktsbutikkenes holdning til og tilpasning til full adgang til søndagsåpent og konsekvenser for konkurransesituasjon og økonomi forelå i juni Den er utarbeidet på oppdrag fra Virke Dagligvare og Merkur. Side 14

99 virkning for færre dager sammenlignet med i dag. Arbeidet med å forvalte og håndheve regelverket vil derfor bli mindre omfattende enn i dag. Etter dagens lov har Fylkesmannen oppgaver knyttet til søknader om dispensasjoner fra påbudet om å holde søndagsstengt i enkeltsaker og til å fastsette lokale forskrifter om typiske turiststeder. Både behovet for å gi dispensasjoner i enkelttilfeller og til å gi lokale forskrifter for typiske turiststeder vil bli mindre. Disse sakene har ikke et stort omfang, og innsparingen antas å være begrenset. I dag er det dessuten kommunene som i stor grad har arbeidet med å forberede og fremme søknader om å få godkjent et område som typisk turiststed. Dette innebærer at det også vil kunne bli en besparelse for enkelte kommuner, men også på dette punktet må omfanget av innsparingen antas å bli begrenset. Brudd på helligdagsloven håndheves av politiet. Som ledd i etterforskningen av slike lovbrudd vil det i dag kunne være nødvendig å avklare nærmere om en butikk omfattes av påbudet om å holde stengt eller om den omfattes av en unntaksregel. Dette kan for eksempel være tilfelle for en butikk som hevder å komme inn under unntaket for hagesentre. Det har ikke vært mange saker om brudd på bestemmelsene om salg fra faste utsalgssteder som har vært etterforsket av politiet. Dette har blant annet hatt sammenheng med ressurssituasjonen og prioriteringer hos politiet. Konsekvensene for politiet vil også ha begrenset omfang. 9.9 Konsekvenser ved alternativt forslag om å legge avgjørende beslutningsmyndighet til kommunen Konkurransevirkninger Dersom det alternative forslaget med å legge beslutningsmyndighet til kommunen velges, vil dette kunne medføre uheldig konkurransevridning. Konkurranse i detaljhandelen foregår i geografiske markeder. Disse markedene kan variere i størrelse. Forbrukerne kan ha interesse av å få tilgang til varer selv om avstandskostnadene øker. Ofte vil et geografisk marked kunne omfatte flere kommuner. Dette innebærer at ulike bestemmelser i ulike kommuner kan komme til å påvirke næringsgrunnlaget for butikkene Forenkling Etter dagens regelverk ligger det til den enkelte kommune å utforme og å fremme overfor Fylkesmannen eventuell søknad om å bli godkjent som typisk turiststed. Utover dette har kommunene i dag ikke noen oppgaver knyttet til regulering av åpningstidene for faste utsalgssteder. Dersom kommunene selv skal treffe vedtak om utvidede rammer for butikkåpent på helligdager, vil dette medføre en økning i kommunens arbeidsoppgaver. Det antas at denne økningen vil bli relativt begrenset. Fylkesmannens oppgaver etter dagens regulering vil kunne få mindre praktisk betydning dersom beslutningsmyndighet legges til kommunen. Dette vil kunne lette Fylkesmannen for arbeidsoppgaver, men det antas at besparelsen blir begrenset. 10. LOVFORSLAG I lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfres foreslås følgende endringer: 5 første ledd første punktum skal lyde: På helligdager som ikke er vanlige søndager, skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. Side 15

100 5 tredje ledd: Oppheves. 5 fjerde ledd åttende ledd: Blir nytt tredje ledd syvende ledd. Vedlegg Lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred (helligdagsloven) Side 16

101 Lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred 1.Lovens formål For å verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred på helligdager og for å gi høytiden ro og verdighet, skal det være helligdagsfred i samsvar med reglene i denne lov. 2.Helligdager Følgende dager er helligdag: a) vanlige søndager, b) nyttårsdag (1. januar), c) skjærtorsdag (siste torsdag før første påskedag), d) langfredag (siste fredag før første påskedag), e) første påskedag (første søndag etter første fullmåne som inntreffer på eller etter 21. mars), f) annen påskedag (første mandag etter første påskedag), g) Kristi Himmelfartsdag (sjette torsdag etter første påskedag), h) første pinsedag (sjuende søndag etter første påskedag), i) annen pinsedag (første mandag etter første pinsedag), j) første juledag (25. desember), k) annen juledag (26. desember). 3. Helligdagsfred På helligdag fra kl 00 til kl 24 samt påske-, pinse- og julaften etter kl 16 skal det være helligdagsfred som ingen noe sted må forstyrre med utilbørlig larm. Ved kirke eller gudstjenestested er det mens helligdagsfreden varer ikke tillatt å forstyrre gudstjenesten med unødig larm eller arbeid eller annen forstyrrende virksomhet. 4. Offentlige arrangementer På helligdag mellom kl 06 og kl 13 er det ikke tillatt å arrangere eller holde offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner. Forbudet i første ledd skal ikke være til hinder for: 1. Arrangementer i regi av tros- og livssynssamfunn. 2. Utstillinger av kunstnerisk, vitenskapelig eller opplysende art. 3. Sportsarrangementer som ikke er beregnet på å samle tilskuere eller som er så tidkrevende at det er nødvendig å starte før kl 13. Regelen her gjelder ikke motorrace på bane, flygestevner, travløp, galoppløp, veddeløp og profesjonelle sportskonkurranser og sportsstevner. 4. Arrangementer på 1. og 17. mai. Når særlige grunner foreligger, kan politimesteren for den enkelte anledning tillate arrangement som ellers ville være forbudt etter denne paragraf. Politimesterens vedtak kan påklages til departementet. 5. Salg fra faste utsalgssteder På helligdager skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. På jul-, påske- og pinseaften skal de stenge kl. 16. Dette gjelder ikke for 1. utsalgssteder som i det vesentlige selger kiosk- eller dagligvarer, og som har en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 kvm 2. bensinstasjoner med en samlet salgsflate som ikke overstiger 150 kvm 3. utsalgssteder på campingplasser i campingsesongen 4. utsalgssteder på områder som etter vedtak av fylkesmannen regnes som typiske turiststeder, se sjette ledd 5. salg fra serveringssted 6. salg ved auksjon 1

102 7. salg av utstilte gjenstander fra kunstgallerier og lignende 8. salg fra tidsbegrensede utstillinger og varemesser som finner sted i lokaler som normalt ikke blir brukt til salgsvirksomhet 9. utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler 10. utsalgssteder som i det vesentlige selger lokale husflids- og suvenirvarer 11. utsalgssteder i bygninger for inn- og utsjekking av passasjerer på lufthavner som har tillatelse til avgiftsfritt salg 12. salg av varer i tilknytning til produksjonssteder mv. som er tilrettelagt for turisme. Faste utsalgssteder kan holde åpent de tre siste søndagene før julaften mellom kl. 14 og kl. 20. Med salgsflate, se annet ledd nr. 1 og 2, menes gulvflaten i den delen av et utsalgssteds lokale hvor varer beregnet for salg til publikum er synlig utstilt. Lagerrom og oppholdsrom for personale medregnes ikke. Utsalgssteder som nevnt i annet ledd nr. 1 og 2, og som ikke åpenbart oppfyller kravet om salgsflate, skal ved takst eller på annen tilfredsstillende måte kunne dokumentere salgsflatens størrelse. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig ved utsalgsstedet. Mangelfull dokumentasjon medfører at et utsalgssted ikke anses unntatt fra bestemmelsen i første ledd første punktum. Fylkesmannen kan etter søknad fra kommunen ved forskrift bestemme at et område skal regnes som typisk turiststed, se annet ledd nr. 4, for hele året eller deler av året. Som typisk turiststed kan bare regnes område der salget i de aktuelle periodene hovedsakelig skjer til turister. Fylkesmannen kan etter søknad gi dispensasjon fra paragrafen her når det foreligger særlige grunner. Avgjørelsen kan påklages til departementet. Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling av paragrafen her. 6.Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer 3 til 5 i denne lov, eller bestemmelser gitt i medhold av disse paragrafene, straffes med bøter. Medvirkning straffes på samme måte. 7.Ikrafttredelse. Loven trer i kraft straks. Samtidig oppheves lov av 4. juni 1965 nr. 1 om helligdagsfreden. 2

103 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato Formannskapet i Radøy PS Kommunestyret i Radøy 061/2015 Formannskapet i Radøy PS PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Jarle Landås 15/165 15/5703 IKT-strategi Saksopplysingar: Bakgrunn Felles IKT-strategi for kommunane i det interkommunale IKT-samarbeidet i Nordhordland vert med dette lagt fram for politisk handsaming. IKT-strategien gjer greie for dei viktigaste prioriteringane, måla og satsingsområda for åra 2015 til Sjølve strategiane er på overordna nivå og skal følgjast opp av ein meir detaljert tiltaksplan. Tiltaksplanen skal seia noko om korleis strategien skal setjast ut i livet. Visjonane frå tidlegare strategiperiodar vert vidareførte i visjonen for denne strategiperioden. Vi skal leggje til rette for felles tenesteyting og samarbeid om ressursbruk. Erfaring frå tidlegare strategiar har synt at det er naudsynt med politisk forankring av Ikt-strategien. Vurdering Sidan IKT-samarbeidet i Nordhordland vart oppretta i 2011 har vi oppnådd mykje positivt. Sjølv om vi har kome ganske langt i arbeidet med å digitalisera forvaltninga er det likevel mykje som står att. Vi treng difor offensive målsetjingar og tilstrekkeleg med ressursar til å gjennomføra prosjekt, som på sikt fører til meir effektiv forvaltning og reduserte kostnader. Måla i strategiframlegget byggjer på måla i digital agenda for Norge. Nokon vil synast dei er ambisiøse, medan andre kanskje meiner vi bør ta mål av oss til å koma endå lenger i perioden. Kommunane i IKT-samarbeidet er ulike og har i ulik grad ressursar til å utvikla og gjennomføra den organisasjonsutviklinga IKT-utviklinga krev. Strategien skal vera noko å strekkja seg etter, men samstundes må den vera realistisk. Vi meiner at det framlegget som no vert lagt fram til politisk forankring stettar desse krava. Strategien seier noko om at digital dialog skal vera hovudsatsinga vår. Dei områda som er nemnd i strategien skal ha særskild fokus, men det kan også jobbast med område som ikkje konkret er nemnd. Konklusjon Felles IKT-strategi er eit godt grunnlag for å vidareutvikla kommune-organisasjonane og dei digitale løysingane vi i dag har. Det er eit stort potensiale i å utnytta betre dei systema vi har, samt implementera nye løysingar som ei vidareutvikling av dagens løysingar. Mange ser på digital kommunikasjon som ein sjølvfølgje i dag, og kommunane må henga med i

104 utviklinga. Men digital kommunikasjon byr også på utfordringar. Vi har eit stort ansvar for å sikra at dei løysingane vi nyttar, og dei rutinane vi etablerer, er trygge og sikrar både vern av sensitive personopplysningar, teieplikt og informasjonstryggleik. Vi må sikra arkivrutinar og trygg dokumenthandtering. Sjølv om vi har eit IKT samarbeid som fungerer svært godt, er IKT-tryggleik den enkelte kommune sitt ansvar. Vi må sjølve syta for at vi har naudsynt kompetanse og gode nok rutinar på dette. Felles IKT-strategi kan hjelpa oss å setja IKT-utvikling på dagsorden, men jobben med å implementera dette i organisasjonane kviler på den enkelte kommune. Det at vi løftar saman gjer likevel at vi kan koma litt lenger enn om vi kvar for oss skulle hatt ansvar for å fornya og levera digitale tenester som gir innbyggjarar og næringsliv eit reelt digitalt førsteval. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Felles IKT-strategi for vert vedteken som Radøy kommune sin IKT-strategi for denne perioden. Vedlegg: Felles IKT-strategi

105 Felles IKT-strategi for kommunane Austrheim, Fedje, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy og Vaksdal Saman skal me fornye og levere digitale tenester som gir innbyggarane og næringsliv et reelt digitalt fyrsteval

106 Innhald Innhald... 1 Innleiing... 3 Status og strategiske hovudpunkt Status... 3 Strategiske hovudpunkt... 3 Hovudsatsingsområde Digital Dialog... 4 Status... 4 Mål for satsingsområde Digital Dialog... 4 Utvikling på prioriterte tenesteområde... 5 Helse og velferd... 5 Status... 5 Mål for satsingsområde Helse og velferd... 5 Oppvekst og utdanning... 5 Status... 5 Mål for satsingsområde oppvekst og utdanning... 6 Plan, bygg og geodata Status... 6 Mål satsingsområde Plan, bygg og geodata... 6 Satsingsområde IKT-fundamentet... 7 Strategisk leiing og IKT... 7 Status... 7 Mål for satsingsområde Strategisk leiing og IKT... 7 Kompetanse Status... 8 Mål for satsingsområde Kompetanse... 8 Arkiv og dokumenthandtering Status Mål for satsingsområde Arkiv og dokumenthandtering Personvern, teieplikt og informasjonstryggleik Felles IKT-strategi

107 Status... 9 Mål for satsingsområde Personvern, teieplikt og informasjonstryggleik... 9 Arkitektur og Standardar Status... 9 Mål teknologiarkitektur... 9 Mål og prinsipp for Informasjonsarkitektur Vedlegg 1: Oversikt over IKT løysingar i skulen Vedlegg 2: Virksomhetsarkitektur Felles IKT-strategi

108 Innleiing Dette dokumentet er vår felles IKT strataegi for regionen og beskriv dei viktigaste prioritetane, måla og satsingsområda for åra 2015 til Etter at strategien er vedteken, vil det verta utarbeid ein tiltaksplan som meir detaljert skildrar korleis strategien skal setjast ut i livet. Visjonane frå tidligare strategiperiodar vert vidareført i visjonen for denne strategiperioden. Me skal leggja til rette for felles tenesteyting og samarbeid om ressursbruk. Me er på veg, og me skal vidare. Saman skal me fornya og levere digitale tenester som gir innbyggarane og næringsliv et reelt digitalt fyrsteval. Status og strategiske hovudpunkt. Status Vårt IKT-samarbeid er godt og konstruktivt og har gitt gode resultat både i form av reduserte kostnader, raskare IKT utvikling og betre tenester. Me har god og effektiv IKT-drift og -forvaltning. Me har behov for fleire tenester med god kvalitet på nett. Det er behov for å forenkle tilgangen til kvalitetssikra informasjon for publikum og saksbehandlarar. Me må har meir fokus på vinstrealisering og organisasjonsutvikling i våre IKT prosjekt. Me må ha betre samhandling mellom IKT verksemda og kommunane for å sikra effektiv ressursbruk både stader. Strategiske hovudpunkt All IKT-utvikling skal gjennomførast som organisasjonsprosjekt og ikkje som reine IKT prosjekt. Me skal tilby sjølvbetjeningsløysingar til alle alltid (24:7). Løysingane skal fungera på alle dei mest brukte teknologiplattformane. Me skal utnytta digitale kanalar som ein plattform for effektiv digital kommunikasjon mellom publikum og kommunane og for innbyggarkontakt mellom politikarar og innbyggarar. Me skal bruka Helsenettet for elektronisk samhandling. Me vil og fortsetta å delta i innovative prosjekt på område der me kan hente ut gevinstar, og aktivt bruka løysningar for velferdsteknologi som ein del av tenestetilbodet. Løysingane skal vera basert på standardar og gjeldande IKT arkitekturprinsipp. Felles IKT-strategi

109 Me skal verna personopplysningar på ein måte som sikrar at dei ikkje kjem på feil hender eller utilsikta vert endra. Sensitive personopplysningar skal skjermast spesielt. Samtidig skal me sørgje for at den einskilde sin rett til innsyn vert ivareteken. Hovudsatsingsområde Digital Dialog. Stortingsmeldinga Digital agenda for Norge peikar på at nettbaserte tenester skal væra hovudregelen for forvaltninga sin kommunikasjon med innbyggarar og næringsliv. Vidare står det at tenester som er eigna for det, skal væra digitale. I regionen vil me difor i strategiperioden ha fokus på utvikling av brukarvenlege og attraktive tenester til publikum, samstundes som me effektiviserer støtteprosessane. Status Våre brukarar vert i dag tente av heimesider med informasjon, i ulik grad av sjølvbeteningsløysingar, og sentralbord. Det er dessutan ei utfordring at informasjon i våre IKT-løysingar ikkje er lett tilgjengeleg for brukarar eller tilsette. Gjenbruk av data er også utfordrande, med det resultat at me til dømes må be brukaren leggje inn data på nytt kvar gong. Mål for satsingsområde Digital Dialog Kommunane skal utvikla effektive digitale teneste som gjer det mogleg for innbyggarar og næringsliv å løyse sine oppgåver sjølv. Det er vår ambisjon å: o forenkla, som handlar om å gi enkeltmennesket innsikt i prosessar, resultat og prioriteringar, enklare teneste og å kutte unødvendig byråkrati og kompleksitet. o Forbetra, som handlar om kvalitet. Det å løfte kompetansen og sørgje for at den brukas der den trengs mest, slik at kommunanes tenester blir betre. o Fornya, som handlar om å jobbe smartare, betre samhandlinga og etablera samanhengande arbeidsprosessar ved å ta i bruk moglegheitene teknologien gir oss Kommunane skal nytta digitale kanalar inkludert sosiale media for å fremja dialog, auka informasjonsspreiinga, og saman med andre løysingar for å styrka lokaldemokratiet. Publikum slepp å registrera opplysningar som kommunane kjenner frå før. Kvalitetssikra informasjon er tilgjengeleg i system som heng saman og som er enkle å bruka for publikum og den einskilde medarbeidar. Alle våre tenester på nett skal tilfredsstilla krav til universell utforming. Felles IKT-strategi

110 Utvikling på prioriterte tenesteområde. Helse, velferd og oppvekst og utdanning høyrer med til dei prioriterte områda i kommunane og utgjør den største budsjettposten. I tillegg er plan, bygg og geodata område som er viktige i arbeidet med å utvikla nye digitale tenester knytt til mellom anna betre innsyn og arbeid med å digitalisera kommuneplanar, kart og eigedomsoversikter. Helse og velferd Helse- og omsorgstenestene vil utan tvil endre seg mykje i dei kommande åra. Dette vil krevja bruk av ny teknologi. Teknologien sine viktigaste bidrag vil etter vår meining vera: Auka fridom og sjølvstende for brukar og pårørande Auka tryggleik for brukarar og pårørande Mogeligheit for å bu lengre heime i eigen bustad Førebygging av og utsetjing av kommunale helse og omsorgsteneste. Lengre aktive Meir effektiv helse og omsorgsteneste Status Det er mykje aktivitet både i regionen og nasjonalt for å standardisera løysingar og med å sikra informasjonsutveksling for å støtte opp om ei heilskapleg handsaming av pasientane. Me har pilotprosjekt på omsorgsteknologi der ulike typar teknologi vert testa som ein viktig del i utviklinga av nye helseteneste. Det er og aktivitet i fleire kommunar knytt til utskifting og utvikling av alarmløysingar. Trygt og effektivt tilgjenge til rett pasientinformasjon til rett tid ved hjelp av mobile løysingar er og under innføring fleire stader i regionen. For å sikra at vår utvikling og bruk av teknologi til å fremja betre helseteneste vert så effektiv og enkel som mogeleg, er det behov for å utvikla ein IKT-arkitektur for sektoren. Mål for satsingsområde Helse og velferd. Vi skal bruka Helsenettet for elektronisk samhandling i sektoren. Helsepersonell kan registrera og få tilgang til helseopplysningar når dei er hos pasientane. Kommunane tilfredsstillar alle behov som kjem som resultat av at Nasjonal kjernejournal er teken i bruk i bruk i regionen. Oppvekst og utdanning Status Kommunane har ein rekke system i bruk i skulane i dag. (Sjå vedlegg 1) Det nokre utfordringar knytt til bruk av IKT løysingane i sektoren: Læringsplattforma It s learning er ikkje utnytta optimalt. Me utnyttar ikkje effektivt dei elektroniske moglegheitene i kommunikasjonen mellom heim og skule. Manglande integrasjon mellom dei administrative løysingane. Det totale omfanget av fagsystem, læringsverktøy, og evaluerings- og rapporteringsløysingar er stort, og effektiv utnytting og bruk av løysingane er krevjande. Felles IKT-strategi

111 I barnehagesektoren har me og utfordringar med at dei administrative løysingane ikkje er godt nok integrert. Vidare kan sakshandsaminga vera lite effektiv mellom anna grunna manglande og feil informasjon frå søkjarar. Mål for satsingsområde oppvekst og utdanning Skule/heim samarbeidet er tufta på ein elektronisk dialog. Elevane får undervisning ved hjelp av nettbasert programvare og digitale læremiddel. Elevane vert vurdert digitalt. Alle barnehagane har tilgjenge til standardiserte planar ved å bruka iktplan.no Barnehagane har tilgjenge til nettbasert programvare og digitale læremiddel. Plan, bygg og geodata. Status Kommunane i regionen nyttar både geodata og kartdata mykje i saksbehandlinga, men det er eit stort potensiale i å gjera desse prosessane enklare og meir effektive både for brukarar og saksbehandlarane. Difor skjer det mykje utvikling av nye prosessar og løysingar både i regionen og i regi av sentrale styresmakter. Kommunane er for eksempel godt i gang med å utvikla nye innsynsløysingar for publikum der informasjon frå sak/arkiv blir tilgjengelig i kommunekarta. Dessutan vert det utvikla løysingar som forenklar sakshandsaminga på fleire område. Kommunane har mange felles løysingar når det gjeld teknisk drift, men dette er eit område me til no ikkje har hatt mykje fokus på. Mål satsingsområde Plan, bygg og geodata Kommunane har ein digital plan- og byggjesaksprosess som samhandlar med resten av forvaltninga og gjer det mogeleg for innbyggarane og næringsliv å gjere mest mogeleg sjølv. Kommunane tilbyr gode innsyns- og kartløysingar. Kommunane har planer og løysingar for etablering, forvaltning, vidarebruk og deling av geografisk informasjon og kommunaltekniske fagdata. Kommunane har tatt i bruk kostnadseffektive eksterne teneste og mobile verktøy. Felles IKT-strategi

112 Satsingsområde IKT-fundamentet Desse satsingsområda går på tvers av kommunane sine tenesteorienterte og lovpålagte oppgåver. Dei er område som har som formål å støtta dei lovpålagde oppgåvene. Dei bidreg til at kommunane driv effektiv,t og sørgjer for at partane sine rettar vert ivaretekne. Satsingsområda er: 1. Strategisk leiing og IKT 2. Kompetanse 3. Arkiv og dokumenthandtering 4. Personvern, teieplikt og informasjonssikkerhet 5. Arkitektur og standardar Strategisk leiing og IKT IKT skal vere eit verktøy i organisasjonsutvikling. Det er kommunane og ikkje teknologien som skal vere styrande for organisasjonsutviklinga i kommunane. Det er sentralt at det skal vera ei klår rollefordeling mellom kommunane og IKT-verksemda. Kommunane har bestilla rolla inn mot IKTNH som står for innkjøp og avtaleforvaltning, og som driftar og forvaltar løysingane. Status Det er gjort mykje godt arbeid for å få etablert ei godt fungerande organisering av IKT-verksemda i regionen. Samarbeidet mellom kommunane og IKT-verksemda har til no mellom anna resultert i at regionen samla har kome eit stort steg vidare i sin bruk av IKT løysingar. (ref. prisar og positiv omtale både frå KS og IKT Norge). Erfaringane frå utviklinga i 2014 visar at det er behov for forbetringar og tydeleggjering av noverande organisering. Særleg er det behov for å utvikle betre prosessar for samhandlinga mellom kommunane og IK- verksemda knytt til behovsavklåring, godkjenningsrutinar, prosjektforankring og ressursbruk. Me treng og i vår gjennomføring av IKT prosjekt ein klar standard prosjektmetodikk slik at me kan sikra at me får ønska vinst av dei prosjekta me gjennomfører. Mål for satsingsområde Strategisk leiing og IKT Etablera effektive prosessar og ei klar rollefordeling knytt til utvikling, forvaltning og bestilling av IKT løysingar. Innføra standar metodar og god praksis for effektiv styring og gjennomføring av prosjekt og vinstrealisering. Me skal basert på organisatoriske, tryggleiksmessige, økonomiske og tekniske vurderingar, sørgja for integrasjon av aktuelle system slik at informasjonen enkelt kan flyta på tvers av system og tenesteleveransar. Kommunane i regionen har tilgang til relevante digitale styringsdata. IKT-prosjekt skal ved planlegging synleggjere vinst, og det skal leggast til rette for realisering av slik vinst i gjennomføringa. Undervegs i implementeringa og ved avslutting av prosjekt skal status for vinstrealiseringa gjerast synleg. Kompetanse. Felles IKT-strategi

113 Politisk og administrativ leiing treng kompetanse for å ta gode strategiske val. Kompetansen hos dei tilsette i bruk av IKT er avgjerande for utvikling av effektive teneste og tenesteyting. Status Kompetansen knytt til bruk av eksisterande IKT løysingar er i stort tilfredsstillande, men det er viktig at alle kommunane sørgjer for å oppretthalda denne kunnskapen. Me utnyttar ikkje fagkunnskapen optimalt når det gjelder utforming av nye løysingar og i IKT prosjekt. I regionen har me til no hatt liten fokus på kompetanse om bruk av metodar i gjennomføringa av IKT prosjekt. Mål for satsingsområde Kompetanse Det er etablert faggrupper med medlemer frå alle kommunane på aktuelle fagområde. Fagpersonar er aktivt involvert i utforming av nye løysingar og i IKT prosjekt Fagkunnskap er dokumentert og utnytta til å levera effektive forvaltningsprosessar. Det er nødvendig kunnskap om prosjektstyring og gevinstrealisering i regionen. Alle kommunane har tilsette som kan gi innbyggarane og næringsliv støtte og opplæring i bruk av dei digitale løysingane. Alle kommunane i regionen har kompetanse om lovpålagde krav til personvern, teieplikt og informasjonstryggheit blant sine tilsette. Arkiv og dokumenthandtering. Status. I regionen har me standardisert på bruk av WebSak løysinga frå Acos. Det var eit stort og omfattande prosjekt for å få dette på plass og enda er det nokre utfordringar knytt til løysinga. Dette gjeld særleg innan arbeidsflyt på områda byggesak og plansak, og funksjonalitet i møte-, politikarløysingane. I stort har me søkt å standardisera på rutinar og malar, men er heller ikkje fullt i mål på dette. I tillegg er det nokre arkiv som ikkje er fullelektroniske. Mål for satsingsområde Arkiv og dokumenthandtering. Kommunane tilbyr ein fullverdig innsynsløysing slik at tilsette, brukarar, partar og eksterne IKT- løysingar skal kunna henta ut relevante opplysningar frå arkivet. Kommunane skal ha ei forsvarleg dokumenthandtering innanfor alle fagområde, både når det vert gjort av kommunane sjølve og når dette vert gjortav andre som utfører oppgåver på vegne av kommunane. Kommunane har dokumentfangst og sikker arkivhandtering ved innføring av nye digitale løysingar og teneste på alle område og for alle system. Kommunane har sikre rutinar og prosessar for langtidsbevaring av kommunanes arkiv i arkivdepot, og at dokument som skal slettes slik lov og forskrifter krev, faktisk blir sletta. Kommunane har implementert NOARK 5-kjerne i alle løysingane som arkiverer saksdokument. Kommunane har tatt i bruk løysing for digital postutsending og digitalt postmottak. Felles IKT-strategi

114 Personvern, teieplikt og informasjonstryggleik. Bruk av mobil teknologi og trådlause nettverk utgjer eit trusselbilde som inneber ein større tryggleiksrisiko enn tidlegare. Bruk av IKT er og blitt ein naturlig del av kommunal tenesteyting, og på mange områder ein føresetnad for levering av tenester. Samtidig er kommunal tenesteyting basert på handsaming av store mengder personopplysningar og sensitiv informasjon. Behandling av slike personopplysningar er ein nødvendig føresetnad for at kommunane skal kunne utøve offentlig mynde og tilby tenester. Status I regionen vert det arbeid med å utvikla felles strategi og overordna reglar for IKT tryggleik. Dette er og ein viktig del av arbeidet med KF-Kvalitet. Me arbeider og med å få på plass ein felles tryggleiksarkitektur med løysingar for «single-sign-on» og for enklare administrasjon av tilgang til alle system. (AD) Mål for satsingsområde Personvern, teieplikt og informasjonstryggleik Kommunane skal ta i bruk standard løysingar og tilbyr sikker pålogging for innbyggaranesitt tilgjenge til eigne opplysningar via nettsidene. Skulane nyttar innloggingsløysingane og ressursane i Feide. Kommunane har effektive løysingar som sikrar at tilgjenge til system på ein effektiv måte vert etablert og avvikla etter behov. Alt arbeid med personvern og sikker informasjonsbehandling i helse og omsorgssektoren skal være basert på Norm for Informasjonssikkerhet. Kommunane skal ha databehandlaravtaler med alle aktuelle leverandørar og kundar. Kommunane skal ha forankra internkontroll i leiinga og styringssystem på plass. Alle tilsette har underteikna tryggleikserklæring Arkitektur og Standardar. Ein oversikt over arkitekturområda er beskrive i vedlegg 2. Verksemdsarkitekturen og forretningsarkitekturen er ikkje i fokus no og vil ikkje bli handsama i dette dokumentet. Dessutan er vår strategi på området tryggleik skildra i eige kappittel. Status Til no har vi i regionen arbeidd lite med arkitektur. Difor er det eit stort potensiale for forbetring på dette området. Ein god arkitekturdokumentasjon vil mellom anna hjelpa oss til å gjere innkjøp av utstyr og løysingar lettare og bidra til at dei enkelte elementa i våre løysingar blir ein del av ein heilhet der informasjon kan flyta mellom løysingane utan at me må gjera stor utvikling for å få det til. For å kunna løysa krava om digitalt fyrsteval er det avgjerande at me har etablert ein oversikteleg arkitektur. Mål teknologiarkitektur Infrastrukturen er skalerbar, robust og standardisert. Felles IKT-strategi

115 Skytenester skal takast i bruk når det er økonomisk gunstig og ikkje går utover krav til respons, oppetid og integrasjoner. Kommunane har ein grøn profil på sin bruk av IKT. Mål og prinsipp for Informasjonsarkitektur Det er utvikla eit generelt arkitekturoversyn og særlege arkitekturdokument for Helse og omsorg og skulesektorane. Standardiserte løysingar skal veljast framfor proprietære løysingar Nasjonale og kommunale felleskomponentar skal nyttast når det er mogleg. Kommunane i regionen skal samordna alle sine Ikt- initiativ og planar og så langt som mogeleg standardisere sine IKT -løysningar for å legge til rette for auka og effektiv samhandling og ikkje minst, effektiv drift og forvaltning. Maskinvare som PC, skrivarar o.a. skal bestillast gjennom IKTNH. System- og programvare skal bestillast gjennom IKTNH og bør i størst mogleg grad baserast på ei felles vurdering og felles avtalar om innkjøp og drift. Digitale kanalar skal være tilgjengelege for alle, uavhengig av funksjonsevne. Felles IKT-strategi

116 Vedlegg 1: Oversikt over IKT løysingar i skulen. Tabellen nedanfor gjer ein oversikt over kva for IKT løysingar som brukast i skulen av dei forskjellige brukarane. Arbeidsoppgåve Skuleleiing Tilsette Elevar Føresette Administrasjon og effektivitet Læring Visma Flyt Skule, KF-Kvalitet, Visma IOP, Acos Sak/Arkiv, SMS, E-post Visma Flyt Skule, KF- Kvalitet, Visma IOP, Acos Sak/Arkiv, Kartleggings- og vurderingsløysingar (Vokal), Nasjonale kartleggingsløysingar, Feide, IT s learning (LMS), Digitale læringsressursar, Feide Heimesider, Visma IOP, SMS IT s Learning, Digitale læringsressursar, Feide Heimeside, E- post, SMS, Visma IOP IT s learning, Visma Flyt Skule Tekniske løysingar PCer, Nettbrett, Sing, PCer, Nettbrett, Interaktive tavlar, AV-utstyr PCer, Nettbrett, Felles IKT-strategi

117 Vedlegg 2: Virksomhetsarkitektur Utgangspunktet for vårt arbeid med IKT arkitektur er at den må henge saman med andre arkitekturområde for at teknologi skal brukast på ein fornuftig måte. Offentlig sektor har hatt fleire utredningar på dette området og staten har pålagt sine etatar om å følgje nokre arkitekturprinsipp som er relativt like dei arkitekturprinsippa som nå anbefalas for kommunar. Kommunal sjølvråderett er viktig, men har ført til at kommunane ikkje har vært så samkjørte som ønskelig innanfor IKT. Her har me nå fått nødvendig støtte frå KommIT og KS og det er også fleire lovendringar som inkluderer kommunane i å følgje same krav som staten, bl.a. forskrift om universell utforming. KommIT har over tid arbeidet med felles kommunal IKT-arkitektur. I juni 2014 publiserte dei «Visjon, ambisjon og strategi for felles kommunal IKT-arkitektur». I eit av notata har KommIT definert ulike arkitekturområder. Teikninga nedanfor gjer ein oversikt over arkitekturområda. Felles IKT-strategi

118 Felles IKT-strategi

119 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 062/2015 Formannskapet i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Tore Rikstad 14/ /6331 Utvida lokaler heimetenesta ved Velferdssenteret Saksopplysingar: Bakgrunn Heimetenesta har generelt for liten plass. Saka vart lagt fram for formannskapet i 2014, men vart den gongen utsett m.a. av for låge budsjettrammer.tiltaket er no i tråd med budsjettplan for 2015 og ligg innafor vedtekne rammer i investeringsbudsjettet på kr ,- Vurdering av tilboda Innan fristen kom det inn 2 tilbod, begge kvalifiserte til å delta i konkurransen. Det er ført tilbodsprotokoll etter opninga. Tilbodsprisar: Tilbydar Sum ink mva Merknader/atterhald Korrigert pris inkl. mva Nordhordland Grunn Kr ,- Sjå tilbodsbrev Kr ,- og Betong AS Åsane Kr ,- Sjå tilbodsbrev Kr ,- Byggmesterforretning AS Tilboda er levert med tilbodsbrev og utfyllande kommentarer/vedlegg som etterspurt. Det mest fordelaktige tilbodet er levert av Åsane Byggmesterforretning AS. Det er sendt skriv til entreprenørane om melding om tildeling og med opplysning om klagefrist. I høve til komplett gjennomføring av prosjektet må det setjast av sum for uforutsette kostnader. Prosjektkostnader: Pristilbod entreprenør: Kr ,- Uforutsett: Kr ,-

120 Sum inkl mva: Kr ,- Konklusjon Tiltaket er i tråd med vedtekne budsjettrammer. Rådmannen har ingen merknader til gjennnomføringa av tilbodsrunden og til val av entreprenør. Administarsjonen kallar inn Åsane Byggmesterforretning AS til avklaringsmøte med sikte på kontrakt starks klagefrist for avgjerda om tildelinga er utgått. Med bakgrunn i prosjektets storleik og retningslinjer for den kommunale byggjenemnda, skal saka oversendast dit. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Kommunen vel å setja i gang arbeida med utviding av lokala til heimetenesta innafor vedtekne budsjettrammer og oversender saka til den kommunale byggjenemnda.

121 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 063/2015 Formannskapet i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Arthur Kleiveland 15/986 15/6556 Meldingar og referatsaker Saksopplysingar: Det vert lagt fram følgjande meldingar og referatsaker: a. Regionrådet møte 24. april 2015 protokoll b. Opplæringskontoret Nordhordland presentasjon i regionrådet c. Status for kompetanseprosjektet presentasjon i regionrådet d. Nordhordland Revisjon IKS utskrift styremøte 7. mai 2015 e. Nordhordland Revisjon IKS utskrift styremøte 1. juni 2015 f. Oppstart av arbeid med ny gebyrforskrift for vatn og avløp g. IKT Nordhordland tertialrapport h. i. j. k. l. m. n. Møteplan vert ettersendt Regionrådet Nordhordland 22.mai - møteprotokoll Bu- og jobbtrivsel i Nordhordland - undersøking Bu- og jobbtrivsel - tabellar på kommune- og regionnivå HOG Energi - SMB-leverandørane si framtid Leverandørindustrien sin status og framtid - undersøking Båtrute Øygarden-Nordhordland Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Meldingar og referatsaker vert tekne til orientering Vedlegg: Regionrådet møte 24. april 2015_protokoll Opplæringskontoret Nordhordland - presentasjon i regionrådet Status for Kompetanseprosjektet april presentasjon i Regionrådet Nordhordland Revisjon IKS - styremøte 7 Nordhordland_Revisjon_IKS_Møteutskrift styret_01_06_15 Oppstart av arbeid med ny gebyrforskrift for vatn og avlaup (46582) Nordhordland IKT_Tertialrapport_nyn

122 Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy PROTOKOLL MØTE I REGIONRÅDET NORDHORDLAND Møte: 3/2015 Tid: Fredag 24. april kl. 09:30-14:30 Stad: Nordhordland Utviklingsselskap IKS Til stades: Ordførar: Rådmenn: NUI: Andre: Forfall: Jon Askeland, Kari F. Aakre, Astrid A. Byrknes, Kristin Handeland, Hallvard Oppedal, Per Lerøy, Knut Moe, Marit Steinestø (varaordførar Masfjorden), Lars Barstad (varaordførar Meland) Øivind Olsnes, Jarle Landås, Svein Helge Hofslundsengen, Reidun Halland, Ørjan Raknes Forthun (frå sak 20/15), Ingvild Hjelmtveit (frå sak 21/15) Rune Heradstveit, Bent Gunnar Næss Sak 19/15: Håkon Matre, Lillian Mongstad, Jostein Skråmestø og Inger Johanne Ektvedt Sak 20/15: Vivian Kårbø Sak 21/15: Lars Sponheim, Kristin Back Skaset, Marianne Svege og Åsne Hagen Sak 22/15: Bent Gunnar Næss Odd Ivar Øvregård, Karstein Totland, Nils Marton Aadland, Jan Olav Osen, Vidar Bråthen Sak 17/15 Sak 18/15 Sak 19/15 Godkjenning, møteinnkalling og saksliste Møteinnkalling og saksliste vart godkjent utan merknadar. Godkjenning, møteprotokoll møte (vedlegg) Møteprotokoll frå møte 2/2015 vart godkjent utan merknadar. Lærlingar i offentleg sektor (vedlegg) Håkon Matre og Lillian Mongstad orienterte om fagutdanning i Nordhordland. Herunder om skuleløpet / vidaregåande opplæring, og om utdanningstilbodet i Nordhordland. Sak 20/15 Håkon Matre og Lillian Mongstad fortalte om ressursgruppa som opplæringskontoret har som består av pensjonistar som tek samfunnsansvar og har lyst å gjera noko positivt for ungdommen, og å slå eit slag for lærlingar. Mongstad bad kommunane ta ansvar og finna læreplassar og vera med å skapa fagarbeidarar. Vidare at kommunane tenkjer gjennom kva kompetanse dei treng i framtida, og gjev tilbod som sikrar naudsynt rekruttering. Lærlingar skapar verdiar dei må ikkje sjåast på som ein utgiftspost. Kommunane må laga seg eit system som fungerer då vert og økonomien betre. Per Lerøy understreka at lærlingar også skapar verdiar, og at dette må kommunane jobba aktivt med. Han stilte spørsmål om kommunane bør stilla krav til leverandørar om å ha lærlingar i sine verksemder. Jon Askeland formidla skryt til opplæringskontoret frå fylkeskommunen. Status for kompetanseprosjektet i Nordhordland (vedlegg) Vivian Kårbø, NHIL orienterte om status for kompetanseprosjektet: ENTR3R er eit nasjonalt program med satsing på realfag. Studentar frå HIB starta i 2010 mattetrening med elevar på 10. trinn, og i 2014 starta UIB med det same. Dette er blitt ein suksess. Vox-kurs med fokus på å auke kunnskapen i matematikk, norsk og data for arbeidstakarar i Nordhordland. Norskkurs i samarbeid med Lindås Læringssenter for arbeidsinnvandrarar i Nordhordland. Rådgjevarsamlingar for ungdomstrinnet og vidaregåande Yrkes- og utdanningsmessa Nordhordland Utviklingsselskap IKS, postboks 13, 5902 Isdalstø Telefon / e-post: post@nordhordland.net / Side 1

123 Foreldrekurs om vidaregåande opplæring Entreprenørskap i skulen Konkurransar innan yrkesfag finale i bedrifter Ungdomsverksemder ved dei tre vidaregåande skulane Fagdagar i verksemder og kommunar Ressursgruppa til NHIL og andre samarbeidspartar NHIL har Ho viste til slutt til facebooksida - Jobb og utdanning i Nordhordland Sak 21/15 Busetjing av flyktningar. (11:00-12:00) Lars Sponheim, Kristin Back Skaset, Marianne Svege og Åshild Hagen frå Fylkesmannen i Hordaland orienterte om behovet for busetjing av flyktningar ute i kommunane. Sponheim understreka at dette er basert på eigen velvilje i den enkelte kommune, men at stat og kommunane har eit felles ansvar for å prøva å løysa flyktningsituasjonen. I dag er det om lag 5300 personar som venter på mottak, av desse er det veldig mange barn av desse veit kva kommune dei skal til. Sponheim viste til at dette er eit edelt oppdrag, og peika på kva som skjer med folk som sit lenger og ventar. Fylkesmannsembetet appellerte til å få til eit godt samarbeid og ønskte at kommunane tenkte nytt. Dei tek i mot prosjektsøknadar og viste til utlysing av skjønsmidlar på dette området. Kunne ein t.d. greia å utvikla eit meir profesjonelt introduksjonsprogram? Fylkesmannsembetet kan bidra på mange område bl.a. frå dei ulike fagavdelingane. Embetet er interessert i dialog og kreativ tenking, og stiller svært gjerne som samtalepartnar for å få til betre resultat. Deretter var det ein runde der alle ordførarar gjorde greie for status i eigen kommune, og peika på både moglegheiter og utfordringar. Nokre kommunar har problem med å skaffa bustadar. Nokre kommunar sit på kompetanse dei gjerne deler med andre kommunar. Knut Moe stilte spørsmål om regionen ikkje burde sjå nærare på om ein kunne samarbeida tettare, t.d. gjennom felles flyktningkonsulentar og kanskje eit interkommunalt kontor i Knarvik. Regionrådet bad rådmannsutvalet konsekvensutgreia tettare interkommunalt samarbeid om mottak av flyktningar. Fylkesmannsembetet avslutta med at dei er på tilbodsida og inviterte til samarbeid. Dei peika på at flyktningproblematikk kjem til å vera eit tema i årevis og at kommunane derfor burde få dette området inn i ordinære planar og planprosessar i kommunane. Ein vil då kunne få ein gjennomgåande og effektiv drift, og ikkje opp og ned bemanning m.v. som det gjerne er i dag. Samrøystes vedtak: Regionrådet bad rådmannsutvalet konsekvensutgreia tettare interkommunalt samarbeid om mottak av flyktningar. Sak 22/15 Kommunereforma Det vart gjort ein kort oppsummering etter møtet i forhandlingsutvalet for Nordhordlandsalternativet 16. april. Bl.a. vart det diskutert korleis ein skal involvera organisasjonar i arbeidet. Reidun Halland viste til at Gulen har teke fagforeiningane med i arbeidet, og at representantane derifrå har i oppdrag å bringa informasjon ut til dei tilsette. Regionrådet var enige om at rådmennene inviterer fagforeiningane inn i arbeidet på overordna nivå, og at rådmennene utformer eit skriv som kan brukast av alle kommunane når det gjeld fagforeiningane sin plass i dette arbeidet. Sak 23/15 Status Region Nordhordland Helsehus Jon Askeland viste til Representantskapsmøtet i Region Nordhordland Helsehus IKS tidlegare i dag og til saksframlegget som vart lagt fram. Det vart også vist til orienteringa i møtet frå styreleiar Håkon Matre, styremedlem Torbjørn Nævdal og dagleg leiar Rune Heradstveit der dei gjorde greie for kvifor styret i selskapet bad Representantskapet om eit vedtak om å fremja ei sak for kommunane om å auka arealramma for bygget til m 2 og låneramma til kr 450 millionar. Nordhordland Utviklingsselskap IKS, postboks 13, 5902 Isdalstø Telefon / e-post: post@nordhordland.net / Side 2

124 Representantskapet vedtok einstemming. Representantskapet ber styret i RNHI fremja sak for kommunane om å auka ramma for storleiken på bygget til m 2. Regionen vil då få eit best mogeleg framtidsretta bygg når det står ferdig i 2018 og vera med å sikra nødvendig areal for framtidsretta tenester for innbyggjarane. Representantskapet ber styret i RNHI fremja sak for kommunane om å endra selskapsavtalen 7-4 og at høgaste ramme for selskapet sitt samla låneopptak vert sett til 450 millionar kroner. Representantskapet ber styret i RNHI fremja sak for kommunane om å endra selskapsavtalen 5-1 til «Styret består av 5 medlem» og 5-4 til «Kvart styremedlem har ei røyst. Styret kan ta avgjerder når minst tre av medlemene er til stades». Sak 24/15 Status frå utvala Helseutvalet: Astrid Aarhus Byrknes gjorde refererte kort frå møtet i Helseutvalet 10. april. Ho viste vidare til at styret i Helse Bergen HF kjem på besøk i juni, og at administrasjonen i NUI planlegg dette besøket. Vidare er det sendt eit skriv til Helse- og omsorgsdepartementet der regionen tek opp spørsmålet om avtalespesialistar til Nordhordland. Kultur: Ikkje noko å melda. Nærings- og samferdsleutvalet: Kort orientering om status for Nordhordlandspakken AS og om det positive vedtaket i Meland, og om handsaming i dei andre kommunane i tida framover. Sak 25/15 Meldingar og eventuelt Kompensasjonsfondet. Kystvegen Ålesund - Bergen AS kontingent Samrøystes vedtak: Regionrådet løyver kr ,- frå kompensasjonsfondet til kontingent 2015 for medlemskap i Kystvegen Ålesund Bergen c/o Fram Florø AS. Kriseteamet i Masfjorden Kriseteamet i Masfjorden har teke opp om det er mogeleg å sjå nærare på om ein kan få til felles vaktordningar og beredskap i regionen. Regionrådet ber Masfjorden førebu ei sak til rådmannsutvalet om dette. Generalforsamling BKK Jon Askeland viste til at det er generalforsamling i BKK komande onsdag 29. april. Knarvik, 24. april 2015 Jon Askeland Leiar Regionrådet Nordhordland Rune Heradstveit Dagleg leiar Nordhordland Utviklingsselskap IKS Vedlegg: Sak 19/15 Sak 20/15 Presentasjon - Opplæringskontoret i Nordhordland Status for Kompetanseprosjektet Nordhordland Utviklingsselskap IKS, postboks 13, 5902 Isdalstø Telefon / e-post: post@nordhordland.net / Side 3

125 Regionrådet Fagutdanning i Nordhordland Lillian Vabø Mongstad

126 Lillian Vabø Mongstad Vidaregåande opplæring

127 Utdanningstilbodet i Nordhordland (vg1) 2 (3) vidaregåande skular, med tilbod innan 8 Av 12 utdanningsprogram på vg1: Studiespesialisering Bygg og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse og oppvekstfag Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon TAF-tilbod Lillian Vabø Mongstad

128 Utdanningstilbodet i Nordhordland vg2 BA vg2 Byggteknikk (1 av 5) DH vg2 Design og tekstil - vg2 Interiør og utstillingsdesign (2 av 13) EL vg2 Elenergi - vg2 Automatisering (2 av 5) HO vg2 Helsearbeidarfag - vg2 Barne- og ungdomsarbeidarfag (2 av 6) SS vg2 Sal, service og tryggleik - vg2 Transport og logistikk (2 av 4) TIP vg2 Industriteknologi - vg2 Kjemiprossess -vg2 Kjøretøy (3 av 10) Lillian Vabø Mongstad

129 Vidaregåande utdanning i bedrift (vg3) Dei som vel eit yrkesretta utdanningsprogram, er prisgitt lokale bedrifter for å nå målet om fagkompetanse (fagbrev/sveinebrev). Dei fleste kommunane i Nordhordland har satsa på lærlingeordninga, og alle kommunane er flinke lærebedrifter. De driv god opplæring. Lillian Vabø Mongstad

130 Korleis er situasjonen i din kommune? Treng din kommune fagarbeidarar i framtida? Ynskjer de å vera med å utdanna framtidas fagarbeidarar? Vil de at lokal ungdom skal få tilbod om å fullføra utdanninga si lokalt? Oppfølgingsspørsmål: Kva kompetanse treng me i framtida? Kor mange treng me innan t.d. 2020? Gje tilbod om opplæring, så sikrar de naudsynt rekruttering. Lillian Vabø Mongstad

131 Opplæringskontoret for Nordhordland ein medlemsorganisasjon for lærebedrifter i Nordhordland. Me har 91 aktive medlemsbedrifter 176 aktive lærlingar, lærekandidatar og praksiskandidatar registrert i systemet. Fordelt på 28 ulike fag. Lillian Vabø Mongstad

132 Generellt om 2015 Opplæringskontoret har sett seg som mål å oppretthalda talet læreplassar i (ca. 150) Det inneber at me må skriva ca. 50 nye lærekontrakter i Til no har me fått tilbakemelding om 16 nye kontrakter Me veit at de blir vanskeleg å oppretthalda talet på læreplassar i privat næringsliv i 2015, så me set vår lit til at offenleg sektor vil trå til dette året. Lillian Vabø Mongstad

133 Lillian Vabø Mongstad Kva kostar det å ha lærling?