Norges landbrukshøgskole, Institutt for kjemi og bioteknologi
|
|
- Pernille Jørgensen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 364 A. Sønsteby et al / Grønn kunnskap 7 (2) Alternative metoder mot jordbærmjøldogg og gråskimmel i økologisk jordbærproduksjon Alternative means to control powdery mildew and grey mould in organic strawberry production Anita Sønsteby 1) / anits.sonsteby@planteforsk.no Arne Stensvand 2) / arne.stensvand@planteforsk.no Jan Skaug 1) / jan.skaug@planteforsk.no Linda Hjeljord 3) / linda.hjeljord@ikb.nlh.no Arne Tronsmo 3) / arne.tronsmo@ikb.nlh.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Kise 2) Planteforsk Plantevernet 3) Norges landbrukshøgskole, Institutt for kjemi og bioteknologi Nøkkelord: avling; biologisk kontroll; Botrytis cinerea; Gliocladium roseum; Clonostachys rosea; Fragaria x ananassa; Sphaerotheca alchemillae; trips; Trichoderma harzianum; T. atrovide. Key words: biological control; Botrytis cinerea; Gliocladium roseum; Clonostachys rosea; Fragaria x ananassa; Sphaerotheca alchemillae; Trichoderma harzianum; T. atroviride; Thysanoptera; yield Sammendrag Alternative metoder mot jordbærmjøldogg (Sphaerotheca alchemillae) og gråskimmel (Botrytis cinerea) ble undersøkt i to feltforsøk ved Planteforsk Kise. Det ble ikke registrert angrep av mjøldogg på blad i 2001, eller på bær i noen av årene. I 2002 ble det registrert mjøldogg på bladverket etter avhøsting. Ruter behandlet med svovel hadde signifikant mindre mjøldoggangrep på bladverket sammenlignet med kontrolleddet og ruter behandlet med olje ved registrering en uke etter avhøsting. Ved registrering seint i august hadde ruter behandlet med svovel mindre mjøldoggangrep enn ruter behandlet med olje og bakepulver pluss såpe. I 2002 ga sprøyting med nyttesoppen Trichoderma atroviride (harzianum) P1 en signifikant reduksjon i prosent råtne bær,
2 A. Sønsteby et al / Grønn kunnskap 7 (2) basert på vekt, sammenlignet med ledd behandlet med C. rosea + T. atroviride (harzianum), før blomstring og etter avhøsting. Trichoderma atroviride (harzianum) P1 ga også en signifikant reduksjon i råteprosent, basert på antall bær, sammenlignet med ledd behandlet med C. rosea. Friske bær ble tatt ut til simulert lagringsforsøk tre ganger i høsteperioden i begge år. I 2002 viste lagringen at sprøyting i blomstringsperioden med C. rosea + T. atroviride (harzianum) P1, og T. atroviride (harzianum) P1 reduserte infeksjonen sammenlignet med kontrolleddet. Summary Sulphur reduced the occurrence of leaf powdery mildew (Sphaerotheca alchemilla) in one season when rated in late summer. Two laboratory strains of Trichoderma atroviride (harzianum) P1 and Clonostachys rosea were applied, alone or in combination, onto strawberry plants before flowering, during the flowering period, or after harvest, in an attempt to reduce fruit disease caused by Botrytis cinerea. In 2001, none of the antagonist treatments significantly affected the relative percentages of berries infected by B. cinerea. In 2002, application of the antagonist T. atroviride (harzianum) P1 gave a significant reduction in percentage of berries, recorded by weight, infected by B. cinerea, when compared to the treatment C. rosea + T. atroviride (harzianum), applied before flowering and after harvest. T. atroviride (harzianum) P1 gave also a significantly reduction in percentage of rotten berries by number, when compared to the treatment C. rosea. Incubation of symptomless berries under disease-promoting conditions, showed no significant effect of treatments in 2001, but in 2002, incubation revealed that when flowers were treated with C. rosea + T. atroviride (harzianum) P1 conidia and T. atroviride (harzianum) P1, disease was reduced when compared to the untreated control. Innledning Jordbær er den viktigste frukt- og bærveksten i Norge. Den økologiske produksjonen utgjør en svært liten del. Det burde derfor være rom for en vesentlig større andel økologisk jordbærproduksjon her i landet. Stortinget har satt som mål at 10% av landbruksarealet i Norge skal være økologisk innen 2009 (Stortingsmelding nr. 19). I Markedsstrategi og handlingsplan for
3 366 A. Sønsteby et al / Grønn kunnskap 7 (2) økologisk landbruk utarbeidet av Omsetningsrådet for Landbruksdepartementet i 2001, blir arealmålene konkretisert i resultatmål for ulike produksjoner. Målet for produksjonen av økologisk frukt og bær er her satt til 5% av totalproduksjonen innen Den økologiske bærproduksjonen utgjør i dag mindre enn 1% av totalproduksjonen. Ved Planteforsk Kise er man godt i gang med prosjektet: Økologisk jordbærproduksjon i Hedmark og Oppland ( ). Dette prosjektet har som mål å gi produsenter praktisk kunnskap om økologisk jordbærdyrking slik at de kan forsyne markedet med økologisk dyrka jordbær. To økologiske jordbærprodusenter fra hvert av de to fylkene bidrar i prosjektet. Prosjektet samarbeider med forskere fra Planteforsk Plantevernet og Norges Landbrukshøgskole. Økt kunnskap om generell dyrkingsteknikk, ulike jordbærsorters egnethet i et økologisk dyrkingssystem og praktiske tiltak og alternative metoder mot viktige skadegjørere er delmål i prosjektet. I økologisk landbruk har en mulighet til å redusere skaden av gråskimmel og jordbærmjøldogg gjennom: Bedret dyrkingsteknikk (gjødsling/vanning, valg av sorter, planteavstand, fjerning av gammelt bladverk, m.m.) og/eller biologisk kontroll (bruk av nyttesopper) og alternative bekjempelsesmetoder. De viktigste strategiene for biologisk bekjemping av gråskimmel i jordbær er at antagonistene enten reduserer sporedanninga, og med det reduserer smittepresset, eller at de verner blomstene mot infeksjoner. Det viktigste arbeidet med biologisk bekjemping har blitt gjort med soppslektene Trichoderma og Gliocladium. Flere isolater innen disse slektene har vist seg å ha god antagonistisk virkning mot gråskimmelsoppen. Disse nyttesoppene virker på ulike måter: Trichoderma atroviride (harzianum) hindrer blomsterinfeksjon, mens Clonostachys rosea først og fremst hindrer patogenet i å produsere sporer på dødt bladverk. I dette prosjektet ble det valgt å bruke isolater av nyttesoppene T. atroviride (harzianum) og C. rosea. Det finnes flere alternative midler som har forebyggende virkning mot mjøldogg (Rasmussen et al. 1991, Horst et al. 1992, Northover & Schneider 1993, Stensvand & Langnes 1995). De mest aktuelle av disse er ulike såper (som grønnsåpe), oljer (vegetabilske oljer og mineraloljer) og bakepulver (kaliumbikarbonat). Svovel er også et godt forebyggende middel mot mjøldogg som er tillatt brukt i økologisk dyrking. Denne artikkelen omtaler resultater etter to år med feltforsøk med alternative midler mot mjøldogg (Sphaerotheca alchemilla) og nyttesopper mot gråskimmel (Botrytis cinerea) i jordbær.
4 A. Sønsteby et al / Grønn kunnskap 7 (2) Materiale og metoder I to forsøksfelt plantet ved Planteforsk Kise sommeren 2000, ble det prøvd ut alternative metoder mot jordbærmjøldogg og gråskimmel i 2001 og Sorten var Korona. I begge felt ble det sprøytet med en luftdrevet ryggsprøyte (NOR sprøyte) til avrenning. Det ble plantet på modifisert enkeltrad (forbandt) på driller dekket med svart plast. Det ble brukt forsøksruter med 20 planter per behandling og fire gjentak. Feltene ble høstet 7 9 ganger i begge år. Alternative metoder mot jordbærmjøldogg Behandlingene er vist i Tabell 1. Det ble sprøytet èn gang før blomstring, tre ganger i tida fra de første blomstene åpnet seg og fram til høsting, og to ganger etter avhøsting. I feltet ble det registrert avling, vekt og antall bær infisert av gråskimmel, vekt og antall bær infisert av mjøldogg, vekt og antall bær med misfarging skadd av trips og mengde knartbær. I 2002, ble angrep av jordbærmjøldogg og jordbærøyeflekk på blad bedømt etter en skala fra henholdsvis 1 til 5 for mjøldogg, og 1 til 6 for jordbærøyeflekk. Det ble også gjort registreringer av angrep av veksthusspinnmidd og jordbærsnutebille i feltet i begge år, men resultatene fra disse registreringene vil bli publisert andre steder. Tabell 1. Alternative midler brukt mot mjøldogg i frilandsjordbær. Table 1. Alternative compounds used to control powdery mildew in field grown strawberries. Forsøksledd Handelspreparat Virksomt stoff i Handelsprep. handelsprep. pr. 100 liter Kontroll Svovel Thiovit 800 g/kg 700 g Natriumhydrogen karbonat + rapsolje Bakepulver + Rako 1000 g/kg +?? 500 g ml Natriumhydrogen karbonat + grønnsåpe Bakepulver+ Krystal 1000 g/kg +?? 500 g ml Rapsolje Rako?? 1000 ml Grønnsåpe Krystal?? 2000 ml Nyttesopper mot gråskimmel De ulike behandlingene er vist i Tabell 2. Behandlingene høst og vår ble foretatt i henholdsvis september og mai med T. atroviride (harzianum) P1 eller C. rosea hver for seg eller i blanding. Grunnen til at vi foretok behandlinger utenom den ordinære sesongen (i blomstringa), er resultater fra Canada som har vist god effekt på reduksjon av smittepresset av
5 368 A. Sønsteby et al / Grønn kunnskap 7 (2) gråskimmel ved bruk av C. rosea om høsten (Sutton & Peng 1993). Teorien er at en reduserer så mye på smittemengden, at behovet for sprøyting under blomstringa blir redusert. To av forsøksleddene ble behandlet hver fjerde dag gjennom blomstringsperioden, totalt sju ganger. Siste behandling ble utført omtrent en uke før første høsting. I blomstringstiden ble det brukt forbehandlet T. atroviride (harzianum). Forbehandlingen gikk ut på å ha sporene av nyttesoppen i en næringsløsning noen timer før de ble vasket og lagret. Denne behandlingen øker spirehastigheten på soppsporene (Hjeljord et al. 2001). I høstesesongen ble det tatt ut bær til simulert lagringsforsøk. Bær fra hver rute ble lagret ved 4 o C i tre døgn og deretter ved romtemperatur i tre til fire døgn. Tabell 2. Tidspunkt for behandling med nyttesoppene Trichoderma atroviride (harzianum) P1 og Clonostachys rosea mot gråskimmel i jordbær i Table 2. Time of application of Trichoderma atroviride (harzianum) P1 and Clonostachys rosea against Botrytis cinera in strawberries. Forsøksledd Behandlingstidspunkt Kontroll Ubehandlet Clonostachys rosea Etter høsting, før blomstring og i blomstringsperioden Trichoderma atroviride Etter høsting, før blomstring og i blomstringsperioden (harzianum) P1 med forbehandlet T. harzianum C. rosea + T. atroviride C. rosea og T. atroviride (harzianum) P1 etter høsting (harzianum) P1 og før blomstring, forbehandlet T.atroviride (harzianum) P1 i blomstringsperioden C. rosea + T. atroviride (harzianum) P1 Etter høsting og før blomstring Resultat og diskusjon Alternative metoder mot jordbærmjøldogg Det ble ikke registrert angrep av mjøldogg på blad i 2001, eller på bær i noen av årene. I 2002 ble det registrert mjøldogg på bladverket etter avhøsting (Tabell 3). Ruter behandlet med svovel hadde signifikant mindre mjøldoggangrep på bladverket sammenlignet med kontrolleddet og ruter behandlet med olje ved registrering en uke etter avhøsting. Ved registrering 27. august hadde ruter behandlet med svovel mindre mjøldoggangrep enn ruter behandlet med olje og bakepulver pluss såpe.
6 A. Sønsteby et al / Grønn kunnskap 7 (2) Tabell 3. Angrep av jordbærmjøldogg på blad i Table 3. Occurrence of leaf powdery mildew (Sphaerotheca alchemilla) in 2002, rated 1 one week after harvest (24 July), and three weeks after spray applications ceased in late summer (27 August). Behandling 24. juli 27. august Middel Kontroll 1.3 a ab 1.2 a Svovel 1.1 b 1.1 b 1.1 b NaHCO 3 + olje 1.2 ab 1.2 ab 1.2 a NaHCO 3 + såpe 1.2 ab 1.2 a 1.2 a Olje 1.3 a 1.2 a 1.3 a Såpe 1.2 ab 1.2 ab 1.2 ab 1 Plants rated on a scale of 0-5 where 0 = no mildew lesions, and 5= severe lesions. 2 Ulike bokstaver a og b i kolonnen viser til signifikante forskjeller mellom behandlingene (LSD, p<0.05) 2 Different letters a and b, denote significant difference between treatments within columns Tabell 4 viser avlingsresultater i 2001 og I 2001 ga behandling med grønnsåpe signifikant større avling friske bær enn kontrolleddet og ruter behandlet med olje. Dette kan skyldes at rapsoljen har ført til dårlig pollinering pga. ødelagt pollen og/eller at pollinatorene har unngått disse rutene, og/eller at plantene har vært mer utsatt for tripslignende angrep. (Tabell 5). I 2001 ga ledd sprøytet med olje også mer råtne bær (Tabell 4) og knartbær (Tabell 6). Behandling med grønnsåpe førte til redusert misfarging (Tabell 5). I 2002 ga behandling med svovel signifikant dårligere avling enn kontrolleddet og ruter behandlet med såpe. Behandling med svovel ga også færre bær når en sammenligner med ledd behandlet med såpe og bakepulver pluss såpe (Tabell 4). Ruter sprøytet med svovel hadde i 2002 signifikant flere råtne bær enn ledd sprøytet med bakepulver/olje,
7 370 A. Sønsteby et al / Grønn kunnskap 7 (2) bakepulver/såpe og såpe (Tabell 4). Det var ingen forskjell mellom behandlingene på mengde knartbær i 2002 (Tabell 6). Tabell 4. Effekt av alternative soppmidler mot mjøldogg i jordbær i to år Table 4. Effects of alternative compounds on strawberry fruit yield (kg/0.1 ha), number of berries and berries attacked by grey mould (%) by weight in 2001, and by weight and number in Behandling Middel Total avling (kg/daa) Kontroll 614 bc a 868 ab Svovel 641 abc 880 b 761 b NaHCO 3 + olje 661 abc 1008 ab 835 ab NaHCO 3 + såpe 765 ab 1088 ab 926 ab Olje 532 c 1069 ab 800 b Såpe 862 a 1141 a 1001 a Antall bær per plante Kontroll ab - Svovel b - NaHCO 3 + olje ab - NaHCO 3 + såpe a - Olje ab - Såpe a - Prosent råtne bær Kontroll 38 b 23 a 30 b (vektbasert) Svovel 33 b 25 a 29 b NaHCO 3 + olje 35 b 18 a 26 b NaHCO 3 + såpe 35 b 18 a 26 b Olje 59 a 23 a 41 a Såpe 25 b 21 a 23 b Prosent råtne bær Kontroll - 38 ab - (basert på antall) Svovel - 44 a - NaHCO 3 + olje - 29 c - NaHCO 3 + såpe - 28 c - Olje - 40 ab - Såpe - 35 bc - 1Ulike bokstaver a, b og c i kolonnen viser til signifikante forskjeller mellom behandlingene 1Different letters a, b and c, denote significant difference between treatments within columns
8 A. Sønsteby et al / Grønn kunnskap 7 (2) Tabell 5. Jordbær med misfarging i 2001 og Table 5. Percentage of strawberries damaged by Thysanoptera by weight in 2001 and Behandling Middel Kontroll 31 a 1 7 a 19 ab Svovel 33 a 6 a 20 ab NaHCO 3 + olje 23 ab 6 a 14 abc NaHCO 3 + såpe 17 b 7 a 12 bc Olje 37 a 5 a 21 a Såpe 16 b 4 a 10 c 1 Ulike bokstaver a, b og c i kolonnen viser til signifikante forskjeller mellom behandlingene (LSD, p<0.05) 1 Different letters a, b and c, denote significant difference between treatments within columns Tabell 6. Prosent knartbær i 2001 og 2002 Table 6. Percentage of cat-faced berries by weight in 2001 and 2002 Behandling Middel Kontroll 4 b 1 7 a 5 ab Svovel 2 b 6 a 6 ab NaHCO 3 + olje 3 b 6 a 4 b NaHCO 3 + såpe 2 b 7 a 4 b Olje 9 a 5 a 7 a Såpe 2 b 4 a 4 b 1 Ulike bokstaver a og b i kolonnen viser til signifikante forskjeller mellom behandlingene (LSD, p<0.05) 1 Different letters a and b, denote significant difference between treatments within columns I 2002 ble det registrert angrep av jordbærøyeflekk på bladverket. Tabell 7 viser at ruter behandlet med svovel har gitt signifikant mindre angrep av jordbærøyeflekk enn ruter behandlet med såpe og bakepulver pluss såpe. Tabell 7. Angrep av jordbærøyeflekk på blad i 2002 Table 7. Rating 1 of Mycosphaerella fragariae in 2002, rated three weeks after spray applications in autumn Behandling 27. August Kontroll 7.8 ab 1 Svovel 2.3 b NaHCO 3 + olje 9.5 a NaHCO 3 + såpe 9.0 ab Olje 8.0 ab Såpe 9.5 a 1 Plants rated on a scale of 0-5 where 0 = no lesions, and 6= severe lesions 2 Ulike bokstaver a og b i kolonnen viser til signifikante forskjeller mellom behandlingene 2 Different letters a and b, denote significant difference between treatments within columns
9 372 A. Sønsteby et al / Grønn kunnskap 7 (2) Nyttesopper mot gråskimmel Ingen av behandlingene påvirket avling friske bær og antall bær per plante i noen av årene (Tabell 8). Tabell 8. Effekt av nyttesoppene Trichoderma atroviride (harzianum) P1 og Clonostachys rosea i et felt ved Planteforsk Kise i 2001 og Table 8. Effects on strawberry fruit yield components of applications of Trichoderma atroviride (harzianum) P1 and Clonostachys rosea before and during the flowering period and after harvest over two seasons. Behandling Middel Total avling (kg/0.1 ha) Kontroll 412 a1 994 a 703 a C. rosea 519 a 1035 a 777 a T. atroviride (harzianum) P1 401 a 1081 a 741 a C. rosea + T. atroviride (harzianum) P1 431 a 998 a 715 a C. rosea + T. atroviride (harzianum) P a 953 a 720 a Antall bær per plante Kontroll a - C. rosea a - T. atroviride (harzianum) P a - C. rosea + T. atroviride (harzianum) P a - C. rosea + T. atroviride (harzianum) P a - 1 Ulike bokstaver i kolonnen viser til signifikante forskjeller mellom behandlingene (LSD, p<0.05) 1 Different letters denote significant difference between treatments within columns 2 C. rosea + T. atroviride (harzianum) P1 only applied before flowering and after harvest. I 2002 ga sprøyting med nyttesoppen Trichoderma atroviride (harzianum) P1 en signifikant reduksjon i prosent råtne bær, basert på vekt, sammenlignet med ledd behandlet med C. rosea + T. atroviride (harzianum), før blomstring og etter avhøsting (Tabell 9). Trichoderma atroviride (harzianum) P1 ga også en signifikant reduksjon i råteprosent, basert på antall bær, sammenlignet med ledd behandlet med C. rosea (Tabell 9).
10 A. Sønsteby et al / Grønn kunnskap 7 (2) Tabell 9. Prosent jordbær med gråskimmel i felt behandlet med nyttesoppene Trichoderma atroviride (harzianum) P1 og Clonostachys rosea i 2001 og Table 9. Percentage of berries attacked by grey mould of total harvested field-grown strawberries presented by weight in 2001, and by number and weight in 2002, after spray applications of the antagonists before and during the flowering period and after harvest over two seasons. Behandling Middel Prosent råtne bær Kontroll 8.3 a ab 14.2 ab (vektbasert) C. rosea 5.5 a 18.8 ab 12.2 ab T. atroviride (harzianum) P1 5.6 a 12.3 b 8.9 b C. rosea + T. atroviride (harzianum) P1 5.1 a 18.7 ab 11.9 ab C. rosea + T. atroviride (harzianum) P a 24.8 a 15.5 a Prosent råtne bær Kontroll ab - (basert på antall) C. rosea a - T. atroviride (harzianum) P b - C. rosea + T. atroviride (harzianum) P ab - C. rosea + T. atroviride (harzianum) P ab - 1 Ulike bokstaver a og b i kolonnen viser til signifikante forskjeller mellom behandlingene (LSD, p<0.05) 1 Different letters a and b, denote significant difference between treatments within columns 2 C. rosea + T. atroviride (harzianum) P1 only applied before flowering and after harvest. Friske bær ble tatt ut til simulert lagringsforsøk tre ganger i høsteperioden i begge år. I 2001 var det ingen forskjell på prosent gåskimmelinfiserte bær registrert etter avsluttet lagring (data ikke vist), mens i 2002 (Figur 1) viste lagringen at sprøyting i blomstringsperioden med C. rosea + T. atroviride (harzianum) P1 (Figur 1A), og T. atroviride (harzianum) P1 (Figur 1B and 1C) reduserte infeksjonen sammenlignet med kontrolleddet.
11 374 A. Sønsteby et al / Grønn kunnskap 7 (2) % Råtne bær a ab ab b Kontroll G. ros T. harz P1 G. ros + T. harz P1 ab G. ros + T. harz P1* (A) 100 a ab b a a (B ) 80 % Råtne bær Kontroll G. ros T. harz P1 G. ros + T. harz P1 G. ros + T. harz P1* 100 (C ) a a a 80 ab % Råtne bær b 20 0 Kontroll G. ros T. harz P1 G. ros + T. harz P1 G. ros + T. harz P1* Figur 1. Effekt av behandling med nyttesopper på lagringsdyktighet av jordbær. Plantene ble behandlet før og igjennom blomstringsperioden, og etter høsting med Clonostachys rosea og Trichoderma atroviride (harzianum) P1 alene eller sammen. *C. rosea og T. atroviride (harzianum) P1 sprøytet før blomstring og etter høsting. Tretti bær fra tre gjentak ble tatt ut ved andre (A), fjerde (B) og sjette (C) høsting og inkubert i 2-4 dager. Søyler med ulike bokstaver viser signifikante forskjeller mellom behandlingene (LSD, P<0.05). Figure 1. Latent infection in field-grown strawberries following sprays before and during flowering, and after harvest with Clonostachys rosea and Trichoderma atroviride (harzianum) P1 alone or in combination. * C. rosea and T. atroviride (harzianum) P1 only applied before flowering and after harvest. Control: sprayed with water. Three replicates of thirty symptomless berries from each treatment were taken from the second (A), fourth (B) and sixth (C) harvests and incubated for 2-4 days. Bars with different letters are significantly different (LSD, P<0.05).
12 A. Sønsteby et al / Grønn kunnskap 7 (2) Konklusjon Angrepet av jordbærmjøldogg har vært for lite i vårt forsøk til å kunne påvise en effekt av noen av de alternative midlene som ble prøvd. Svovel er kjent for å ha virkning mot mjøldogg, og viste også i vårt forsøk en viss positiv effekt mot jordbærmjøldogg og jordbærøyeflekk, men ga samtidig redusert avling og økt råteprosent. På bakgrunn av dette forsøket er det umulig å dra noen konklusjon, og vi vil i 2003 prøve ut de alternative midlene i et felt med en jordbærsort om er mer mottakelig for jordbærmjøldogg. Resultatene fra disse forsøkene viser at T. atroviride (harzianum) P1 konidier kan beskytte jordbærblomsten mot infeksjon av B. cinerea, men både våre, og de aller fleste andre forsøk med biologisk bekjemping av gråskimmel i jordbær, viser for dårlig virkning av nyttesopper. Håpet er at økt kunnskap om forbehandling av konidiene, hyppighet av behandlingene, konsentrasjon av nyttesoppen og riktig tidspunkt for behandling med nyttesoppene, trolig kan være med å øke effekten av Trichoderma og eventuelt andre nyttesopper. Referanser Hjeljord, L.G., A. Stensvand & A. Tronsmo Antagonism of nutrient-activated conidia of Trichoderma harzianum (atroviride) P1 against Botrytis cinerea. Phytopathology 91: Horst, R.K., S.O. Kawamoto & L.L. Porter Effect of sodium bicarbonate and oils on the control of powdery mildew and black spot of roses. Plant Disease 76: Sutton, J.C. & G. Peng Biocontrol of Botrytis cinerea in strawberry leaves. Phytopathology 813: Nortover, J. & K.E. Schneider Activity of plant oils on diseases caused by Podosphaera leucotricha, Venturia inaequalis, and Albugo occidentalis. Plant Disease 77: Rasmussen, A.N., P. Parikka, K. Qvarnstrõm & L. Semb Common biological evaluation of pecticides in glasshouse in the Nordic countries: Practical use of proposed guideline for powdery mildew in ornamental plants (Begonia). Vãxtskyddsnotiser 55(1): Stensvand, A. & R. Langnes Soppmiddel i veksthusjordbær. Soppmiddel og alternative middel mot mjøldogg. Rapport 13s.
Økologisk jordbærdyrking
A. Sønsteby et al. / Grønn kunnskap7(3):5 6 Økologisk jordbærdyrking ANITA SØNSTEBY Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Kise ARNE STENSVAND Planteforsk Plantevernet JAN SKAUG Planteforsk Apelsvoll
DetaljerAlternative metoder til bekjempelse av jordbærmjøldogg og jordbærøyeflekk
611 Alternative metoder til bekjempelse av jordbærmjøldogg og jordbærøyeflekk Anita Sønsteby 1), Ragnhild Sween 1), Arne Stensvand 2) / anita.sonsteby@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerReduserte dosar av soppmiddel mot gråskimmel i jordbær
557 Reduserte dosar av soppmiddel mot gråskimmel i jordbær Arne Stensvand 1), Gunn Mari Strømeng 1), Nils Eldar Linge 2), Jan Karstein Henriksen 3) / arne.stensvand@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet,
DetaljerManipulering av plantemateriale for vinterproduksjon av jordbær Environmental manipulation of flowering and fruiting of the strawberry cv.
396 A. Sønsteby et al / Grønn kunnskap 7 (2) 396-401 Manipulering av plantemateriale for vinterproduksjon av jordbær Environmental manipulation of flowering and fruiting of the strawberry cv. Korona Anita
DetaljerTiltak for redusert bruk av kjemiske middel mot gråskimmel i jordbær
Tiltak for redusert bruk av kjemiske middel mot gråskimmel i jordbær ARNE STENSVAND GUNN MARI STRØMENG Planteforsk Plantevernet 79 Samandrag Gjennom eit 4-årig prosjekt ( Miljøvennlige tiltak mot gråskimmel
DetaljerWork on storage diseases on apple by Bioforsk. Jorunn Børve
Work on storage diseases on apple by Bioforsk Jorunn Børve Apple storage in Norway Short time storage (until December 1 or February for juice) Ordinary cold storage MA and CA? Aroma main cultivar, new
DetaljerResultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete
U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 327 Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete Unni Abrahamsen 1), Oleif Elen 2), Mauritz Åssveen 1) / unni.abrahamsen@planteforsk.no 1) Planteforsk
DetaljerResultater fra middelprøvingen
160 O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) Resultater fra middelprøvingen Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerBehandling av stubb og gjenvekst i frøeng av engsvingel (Festuca pratensis Huds.)
Behandling av stubb og gjenvekst i frøeng av engsvingel (Festuca pratensis Huds.) Effects of different stubble and regrowth treatments on seed yield in crops of meadow fescue (Festuca pratensis Huds).
DetaljerAlternative effektive metoder mot mjøldogg i jordbær
Alternative effektive metoder mot mjøldogg i jordbær Arne Stensvand, Belachew Asalf (), Aruppillai Suthaparan (NMBU), David Gadoury (Cornell University), Natalia Peres (University of Florida 18.03.2016
DetaljerVekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel
226 L. T. Havstad & I. Øverland / Grønn kunnskap 9 (1) Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1) & John Ingar Øverland 2) / lars.havstad@planteforsk.no 1) Planteforsk
DetaljerStrategier for soppbekjempelse i bygg
O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 167 Strategier for soppbekjempelse i bygg Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll
DetaljerGråskimmel i jordbær
Gråskimmel i jordbær Kva har vi lært av tidlegare forsking og forsøk; og kva har vi gløymt? Arne Stensvand, Gunn Mari Strømeng og Håvard Eikemo, Bioforsk Linda Hjeljord og Arne Tronsmo, UMB Livssyklus
DetaljerDelrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad
Delrapport 2015 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 25.11.2015 v/ Ingrid Myrstad Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport basert på
DetaljerSortsprøving i jordbær 2004
Sortsprøving i jordbær 24 V/Jørn Haslestad Innledning Forsommeren 24 ble det lagt ut et forsøk med registrering av tre ulike sorter jordbær hos Hedemarksbær i Gaupen. Feltet var i 24 et tredjeårsfelt og
DetaljerChallenges in organic black currant production. v/sigrid Mogan
Challenges in organic black currant production v/sigrid Mogan 1 Organic Ribes production Worked with different projects since 1998 Main subjects plant protection 1 Area organic fruit and berries Norway
DetaljerJord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland
Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 203 Plantevern Frøavl Foto: John Ingar Øverland 204 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Tidspunkt for soppbekjemping i frøeng av timotei og engsvingel
DetaljerStrategiar mot skurv i økologisk epledyrking. Arne Stensvand
Strategiar mot skurv i økologisk epledyrking Arne Stensvand Livssyklus til epleskurv-soppen (Venturia inaequalis) Overvintrar i gamle blad på bakken eller som greinskurv Askosporar spreidde over lange
DetaljerDelrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad
Delrapport 214 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 7.12.214 v/ Ingrid Myrstad Rapport 214 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport basert
DetaljerFaktor 1. Behandling av stubb like etter tresking 1. Ingen avpussing av stubb 2. Avpussing til 3-5 cm og fjerning av stubb
%HKDQGOLQJDYVWXEERJJMHQYHNVWLIU HQJDY HQJVYLQJHO)HVWXFDSUDWHQVLV+XGV Ã (IIHFWVRIGLIIHUHQWVWXEEOHDQGUHJURZWKWUHDWPHQWVRQVHHG\LHOGLQ FURSVRIPHDGRZIHVFXH)HVWXFDSUDWHQVLVHuds /DUV7+DYVWDG 1RUVNLQVWLWXWWIRUSODQWHIRUVNLQJ$SHOVYROOIRUVNLQJVVHQWHUDYG/DQGYLN
DetaljerDryppvanning med storfeurin under regntak i jordbær Fertigation with cattle urine under rain roof in strawberries
376 R. Nestby / Grønn kunnskap 7 (2) 376-387 Dryppvanning med storfeurin under regntak i jordbær Fertigation with cattle urine under rain roof in strawberries Rolf Nestby / rolf.nestby@planteforsk.no Planteforsk
DetaljerNye soppmidler mot eplemj01dogg
Forskning og forsak i landbruket, 32 (1981) 1-5 Sa'rtrykk av Forskning og Fors k nr. 1/81 Nye soppmidler mot eplemj01dogg Halvor B. Gjrerum Statens plantevern, Botanisk avdeling, ]432 As-NUL Melding nr.
DetaljerKurs i jordbærdyrking Dyrkingsomløpet. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen
Kurs i jordbærdyrking Dyrkingsomløpet Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Kursinnhold 1. Sikring av felt om vinteren 2. Blomstring og pollinering 3. Modning og utvikling av bærene 4. Plantevern gjennom året
DetaljerRødt lys og UV-B til bekjempelse av meldugg i veksthuskulturer
Rødt lys og UV-B til bekjempelse av meldugg i veksthuskulturer Agurkmeldugg Rosemeldugg Aruppillai Suthaparan 1, Arne Stensvand 2, Sissel Torre 1, Leiv Mortensen 1, Knut A. Solhaug 1, David Gadoury 3,
DetaljerBilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.
Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende
DetaljerLitt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær
Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær Foto N.Trandem Foto: B. Asalf Foto E. Fløistad Nina Trandem, Bioforsk Plantehelse Bærseminar, Drammen 5. mars 2013 Skal fortelle om Jordbærsnutebille: Middelprøving,
DetaljerElatus Plus. Aktiv substans: 100g/l Solatenol. Kulturer: Bygg, hvete rug og rughvete. Dose: ml/daa
Elatus Plus Aktiv substans: 100g/l Solatenol Kulturer: Bygg, hvete rug og rughvete Dose: 38 75 ml/daa Behandlingstid: Strekning til blomstring, 31 69 (59 i bygg) Avstand til vann: 20 m, her av 10 m grasdekt
DetaljerJordbærsortar Strawberry cultivars
402 A. Nes / Grønn kunnskap 7 (2) 402-408 Jordbærsortar Strawberry cultivars Arnfinn Nes / arnfinn.nes@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Kise Nøkkelord: avling, jordbær, kvalitet,
DetaljerTørrflekksjuke forårsaket av sopper?
326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk
DetaljerKontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004
288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
Detaljer«Økologiske bringebær»
Rapport «Økologiske bringebær» Side 1 av 11 Dette er slutt rapport som oppsummerer aktiviteter i prosjekt økologiske bringebær i Telemark. Prosjekt ble gjennomført i perioden fra 2016 til 2017. Målet med
DetaljerJan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder
Bruk av rovmidd mot skademidd i jordbær og bringebær Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Hvorfor bruke rovmidd i bær? 1 o Skademidd er stort problem i praktisk dyrking: Redusert salgsavling,
DetaljerTilpasset gjødsling til nye bringebærsorter Fertilization adjusted to new red raspberry cultivars
454 R. Nestby / Grønn kunnskap 7 (2) 454-462 Tilpasset gjødsling til nye bringebærsorter Fertilization adjusted to new red raspberry cultivars Rolf Nestby / rolf.nestby@planteforsk.no. Planteforsk Kvithamar
DetaljerIndustriproduksjon av ribes solbær, stikkelsbær og rips. Sigrid Mogan
Industriproduksjon av ribes solbær, stikkelsbær og rips Sigrid Mogan Industriproduksjon Bærfelt som høstes for videreforedling Solbær utgjør nesten 100 % Høsting med høstemaskin (Bankehøsting) (Håndplukking)
DetaljerJordbærsvartflekk nye erfaringer med sjukdommens opptreden i Norge
132 A. Sletten et al.. / Grønn kunnskap 9 (4) Jordbærsvartflekk nye erfaringer med sjukdommens opptreden i Norge Arild Sletten, Venche Talgø, Bodil Andreassen, Arne Stensvand / arild.sletten@planteforsk.no
DetaljerBehandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel
T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 305 Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise 2), Åge Susort 1) & Anne A. Steensohn 1) / trygve.aamlid@planteforsk.no
DetaljerResultater og erfaringer med kamera-styrt radrensing i konvensjonelt korn (12,5 cm)
Seminar, 15.04.2016, Ås Resultater og erfaringer med kamera-styrt radrensing i konvensjonelt korn (12,5 cm) Audun Korsæth, Therese W. Berge, Krzysztof Kusnierek & Jakob Geipel 19.04.2016 1 Hva skal jeg
DetaljerBlight-MOP og tørråte i økologisk landbruk; de første norske resultater
321 Blight-MOP og tørråte i økologisk landbruk; de første norske resultater Blight-MOP and late blight in organic agriculture; the first Norwegian results Theo Ruissen 1) / Theo.ruissen@norsok.no og Arne
DetaljerForbedret sprøyteteknikk i jordbær Improved spraying technique in strawberries
N. Bjugstad og A. Sønsteby / Grønn kunnskap 7 (2) 431-438 431 Forbedret sprøyteteknikk i jordbær Improved spraying technique in strawberries Nils Bjugstad 1) / nils.bjugstad@itf.nlh.no Anita Sønsteby 2)
DetaljerPROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet!
PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet! Protiokonazol er hjørnesteinen i en effektiv soppbekjempelse. Velg sprøytestrategi ut fra hvilke soppsjukdommer som er vanlige i åkeren,
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 171 Plantevern Foto: John Ingar Øverland 172 Havstad, L. Y. & Lindemark, P. O. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Soppbekjemping i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er
DetaljerSjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse. Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk
Sjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk Proteinmøte 2. desember 2008 Sjukdommer i ert (Ertevisnesjuke (Aphanomyces euteiches),
DetaljerFagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet
Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll mauritz.assveen@nibio.no Innledning Det er ingen offisiell verdiprøving av kornsorter på Sør-Vestlandet. I stedet
DetaljerGjødsling i jordbær Forsøk i Florence JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen
Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence 2010-2011 JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Bakgrunn Mange felt med kraftige planter Mange gjødsler heller for mye enn for lite Resultat: mer råtning
DetaljerHalmbehandling i timoteifrøeng
Halmbehandling i timoteifrøeng Lars T. Havstad Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik, John Ingar Øverland, Vestfold forsøksring og Jørn K. Brønstad, Innherred forsøksring. lars.havstad@planteforsk.no,
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
96 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll unni.abrahamsen@nibio.no Innledning svært klimaavhengige. Temperatur og hyppigheten av
DetaljerHalm og høstbehandling
Halm og høstbehandling Tidspunkt for avpussing og brenning om våren i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik og John Ingar Øverland, Vestfold forsøksring lars.havstad@planteforsk.no,
DetaljerForsøk med bixafen i hvete
91 Forsøk med bixafen i hvete Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Bruk av soppbekjempingsmidler med ulik virkningsmekanisme
DetaljerPassasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi
Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet
DetaljerUtvida salgssesong for bær med klimaregulert dyrking Out of season berryproduction
N. Heiberg et al / Grønn kunnskap 7 (2) 345-352 345 Utvida salgssesong for bær med klimaregulert dyrking Out of season berryproduction Nina Heiberg 1) / nina.heiberg@planteforsk.no Roald Lunde 1), Arnfinn
DetaljerStrategier for soppbekjempelse i vår- og høsthvete
O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 173 Strategier for soppbekjempelse i vår- og høsthvete Unni Abrahamsen 1) & Oleif Elen 2) / unni.abrahamsen@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,
DetaljerBIOLOGISK BEKJEMPELSE AV SYKDOMMER PÅ TURFGRASS BIOLOGISK BEKJEMPELSE 3/8/2012. Hvordan kan man bekjempe plantesykdommene?
HVILKEN FORHOLD PÅVIRKER PLANTEHELSEN? BIOLOGISK BEKJEMPELSE AV SYKDOMMER PÅ TURFGRASS Arne Tronsmo Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, UMB Danmark 2/3/12 1. SMITTEMENGDEN 2. PLANTENES MOTTAKLIGHET/RESISTENS
DetaljerBedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer
128 Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll unni.abrahamsen@nibio.no I 2013 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving
DetaljerForsøk med gjerde for å unngå skade av jordbærsnutebille
618 J. Haslestad og N. Trandem / Grønn kunnskap 9 (2) Forsøk med gjerde for å unngå skade av jordbærsnutebille Jørn Haslestad 1), Nina Trandem 2) / baer@lfr.no 1) Forsøksringen Bær Oppland og Hedmark,
DetaljerSorter til økologisk dyrking. Borghild Glorvigen Solør-Odal forsøksring. Foto: Ingun Brøndbo Moss, SOF
Sorter til økologisk dyrking Borghild Glorvigen Foto: Ingun Brøndbo Moss, SOF Hvordan velge riktig sort? Markedet Sortsmateriale til salgs Tørråte og resistensegenskaper Dyrkingsegenskaper (veksttid, avling,
DetaljerMjøldogg problematisk i plasttunnelar
Mjøldogg i jordbær Arne Stensvand, Bioforsk Samarbeidspartnarar: Maria Luz Herrero, Håvard Eikemo og Andrew Dobson, Bioforsk Belachew Asalf Tadesse, Cecilie Hagen og Anne Marte Tronsmo, UMB David M. Gadoury,
DetaljerUtprøving av soppmidler mot bladflekker i kinakål Dyrkerfinansiert; frøpenger kinakål.
Utprøving av soppmidler mot bladflekker i kinakål Dyrkerfinansiert; frøpenger kinakål. Bakgrunn for forsøket Topas og Rovral gikk ut i hhv. 2017 og 18. Har kun Amistar igjen godt middel, men fare for resistens
DetaljerSar (Satureja hortensis), prøvedyrking 2000-2004
Sar (Satureja hortensis), prøvedyrking 2000-2004 Gunhild Børtnes og Ruth Mordal, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter, avd. Kise E-post:gunhild.bortnes@planteforsk.no Samandrag Sar (Satureja hortensis),
DetaljerJordbærkurs. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen
Jordbærkurs Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Hvorfor jordbærdyrking?? Enorm etterspørsel Jordbær er sommerens favoritt Gir sterk assosiasjon med sommer og ferie Jordbær = stor smaksopplevelse Lang tradisjon
DetaljerBeising av settepoteter
Produktinformasjon sesongen 2013 Beising av settepoteter Effektiv beskyttelse mot svartskurv Det er god økonomi å beise mot insekter Beskyttelse av potetene hele vekstsesongen Beiseteknikk EFFEKTIV BESKYTTELSE
DetaljerDelt vårgjødsling til timoteifrøeng (Phleum pratense L.)
Delt vårgjødsling til timoteifrøeng (Phleum pratense L.) Split nitrogen application in crops of timothy (Phleum pratense L.) grown for seed John Ingar Øverland Vestfold Forsøksring Gjennestadtunet, N-316
DetaljerRips og stikkelsbær for frisk konsum
Rips og stikkelsbær for frisk konsum Dyrking av rips og stikkelsbær i espalier (hekk ) Relativt nytt dyrkningsteknikk For rips utviklet i Holland i begynnelse av 90- tallet Først og fremst tenkt for rips
DetaljerAvpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel
L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 299 Avpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1), John Ingar Øverland 2) & Per Ove Lindemark 3) / lars.havstad@planteforsk.no
DetaljerUltrafiolett lys mot mjøldogg og andre soppsjukdomar
Ultrafiolett lys mot mjøldogg og andre soppsjukdomar Arne Stensvand (/NMBU), Aruppillai Suthaparan (NMBU) og David Gadoury (Cornell University) Foto: E. Fløistad 1 Jordbær i høge plasttunnelar: mindre
DetaljerResistens mot soppmidler hos Botrytis årsaken til gråskimmel i jordbær
Resistens mot soppmidler hos Botrytis årsaken til gråskimmel i jordbær Status for resistenssituasjonen i jordbærfelt i Agder NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 61 2017 Gunn Mari Strømeng og Arne Stensvand Divisjon
DetaljerVårhvetesorter og soppbekjempelse
124 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere,
DetaljerOljesprøyting mot skadedyr i frukt
Oljesprøyting mot skadedyr i frukt Nina Trandem Bioforsk Plantehelse Norske Fruktdagar 2012, 28.jan 2012 Skal gå gjennom: Bruk av vegetabilsk olje som plantevernmiddel Hvorfor er oljesprøyting interessant?
DetaljerSorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet
437 Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet Erling Stubhaug 1), Åsmund Bjarte Erøy 1), Arne Vagle 2), Sigbjørn Leidal 3), Solveig Haugan Jonsen 4), Tor Anton Guren 5) / erling.stubhaug@planteforsk.no
DetaljerEffekt av svovel på avling og kvalitet i hvete
B. Hoel og A. K. Uhlen / Grønn kunnskap 9 (2) 319 Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete Bernt Hoel 1), Anne Kjersti Uhlen 2) / bernt.hoel@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,
DetaljerVårhvetesorter og soppbekjempelse
116 Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Mauritz Åssveen 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen
DetaljerTUNNELDYRKING I SØTKIRSEBÆR V/ Wenche Rundsag Høgetveit
TUNNELDYRKING I SØTKIRSEBÆR V/ Wenche Rundsag Høgetveit Moreller dyrket under værvern høye plasttunneler Frost i blomstring Tak/værvern vil heve temperaturen og redusere varmeutstråling, og dermed beskytte
DetaljerPRESISJONSGJØDSLING TIL SOLBÆR KLIMASOL:
PRESISJONSGJØDSLING TIL SOLBÆR KLIMASOL: 2013-2016 FOU-METODER: 3 ARBEIDSPAKKER AP1: Plantefysiologiske undersøkelser Ny grunnleggende kunnskap om vekst, kvile og blomstring i sorter - Forsøk i kontrollert
DetaljerBioforsk Rapport Vol. 1 Nr
Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 195 2006 Lokal utprøving av jordbærsorter i Nord-Trøndelag Rapport per 2006 Jahn Davik Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk
DetaljerINSEKTMIDDEL Mot bladlus i tomat, agurk, paprika, salat, krydderurter, prydplanter og jordbær i veksthus. Les alltid etiketten nøye før bruk.
L1008315 NORW/03T PPE 4049988 INSEKTMIDDEL Mot bladlus i tomat, agurk, paprika, salat, krydderurter, prydplanter og jordbær i veksthus. Les alltid etiketten nøye før bruk. Product names marked or, the
DetaljerØKT KONKURRANSEKRAFT FOR NORSKE POTETER BEISING AV SETTEPOTETER MED KJEMISKE OG BIOLOGISKE MIDLER TIL ULIKE TIDER
ØKT KONKURRANSEKRAFT FOR NORSKE POTETER BEISING AV SETTEPOTETER MED KJEMISKE OG BIOLOGISKE MIDLER TIL ULIKE TIDER Håvard Eikemo Ragnhild Nærstad Vinh Hong Le Bioforsk/NIBIO Feltforsøkene er utført av NLR
Detaljer2.1 Ugras og ugraskontroll i jordbær
123 2 2.1 Ugras og ugraskontroll i jordbær 2.1.1 Innledning Mange ulike skadegjørere finnes innenfor økologisk jordbærproduksjon, og selv om sjukdommer og skadedyr nevnes hyppig, er heller ikke ugrasproblematikk
DetaljerGjødsling til økologisk bygg
161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no
DetaljerIntensiv dyrking av hybridrug
Intensiv dyrking av hybridrug Unni Abrahamsen og Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no Planteforsk Grønn forskning 1-23
DetaljerSpesialmiddel mot midd
Spesialmiddel mot midd Nytt middel - ny virkemekanisme Med Envidor har vi fått et middel med helt ny virkemekanisme til bekjempelse av midd i frukt, bær og prydvekster. Bred og langvarig virkning mot midd
DetaljerSluttrapport 2016 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta
Sluttrapport 216 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta 214-216 Borkenes den 24.2.217 v/ Ingrid Myrstad Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Sluttrapport 216 Forord I
DetaljerSupplemental Information
Supplemental Information Figure S1. 2D gel electrophoresis of ipt-transgenic broccoli at harvesting and after cooking. Protein composition of ipt-transgenic broccoli lines 102 and 103 and non-transgenic
DetaljerGjødsling og vekstregulering
Gjødsling og vekstregulering Bruk av Hydro Ntester som hjelpemiddel ved delgjødsling i frøeng av Grindstad timotei Lars T. Havstad og Peter Stanton, Apelsvoll forskingssenter avdeling Landvik, 4886 Grimstad
DetaljerBruk av Minorga som gjødsel til fôrproduksjon av ettårig raigras
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 6 Nr. 141 2011 Bruk av Minorga 11-1-7 som gjødsel til fôrproduksjon av ettårig raigras - Resultater fra ett feltforsøk i 2011 Lars T. Havstad, Åsmund B. Erøy og Åge
DetaljerPost ECTRIMS: Progressiv multippel sklerose Stamcelletransplantasjon
Post ECTRIMS: Progressiv multippel sklerose Stamcelletransplantasjon Lars Bø Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus Klinisk institutt 1,
DetaljerSoppsprøyting og vekstregulering ved frøavl av engsvingel
183 Soppsprøyting og vekstregulering ved frøavl av engsvingel LARS T. HAVSTAD 1, OLEIF ELEN 2, JOHN INGAR ØVERLAND 3, STEIN JØRGENSEN 4 & ÅGE SUSORT 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Bioforsk Plantehelse, 3
DetaljerByggsorter og soppbekjempelse
147 Byggsorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, www.vips-landbruk.no) er en tjeneste som
DetaljerStrategier soppbekjempelse 2016
Strategier soppbekjempelse 2016 Harald Solberg www.nlrinnlandet.no Årets situasjon Store avlinger generelt seint angrep i 2016 Mye pløying planterester i hovedsak godt tildekket Halmbrenning sjukdom finnes
DetaljerEffekter av gjødselvatning under høsting i bringebær
Effekter av gjødselvatning under høsting i bringebær Nina Opstad, Anita Sønsteby, Hans Gunnar Espelien, Unni M. Roos Bioforsk Øst Apelsvoll Bærseminar Spidsbergseter 17.mars 2012 Bioforsk Øst Apelsvoll
DetaljerVårmøte 24.mars 2011
Vårmøte 24.mars 2011 Kl 15-17 Agenda: Medlemstilbudet i NLR Viken SM Endringer i plantevernmiddel SM Eplesortprosjektet Rognebærmøll 2011 Plantevern i eple/plomme Dag-Ragnar Blystad, Bioforsk Plantehelse.
DetaljerLivssyklys spinnmidd. Bruk av rovmidd i bringebær
Bruk av rovmidd i bringebær Spinnmidd, livssyklus Bruk av rovmidd mot spinnmidd Bruk av rovmidd mot bringebærbladmidd (Phyllocoptes gracilis) Nyttedyr som ikke er prøvd i bringebær Nyttedyr som ikke er
DetaljerFagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet
Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll mauritz.assveen@nibio.no Det er ingen offisiell verdiprøving av kornsorter på Sør-Vestlandet. I stedet prøves
DetaljerNeural Network. Sensors Sorter
CSC 302 1.5 Neural Networks Simple Neural Nets for Pattern Recognition 1 Apple-Banana Sorter Neural Network Sensors Sorter Apples Bananas 2 Prototype Vectors Measurement vector p = [shape, texture, weight]
DetaljerFjorårets jordbærsesong
Fjorårets jordbærsesong Årets jordbærsesong Bærsesongen 2013 Bærsesongen 2013 Bærsesongen 2013 Bærsesongen 2013 Sesongen starter i september 2012 (+0,4 C) Oktober kaldere, og november varmere enn normalt.
DetaljerNæringsforsyning i frukt
Næringsforsyning i frukt Eivind Vangdal Bioforsk Ullensvang Kva veit me om gjødsling av frukt? Kunnskap frå 50-70 talet: Bjarne Ljones gjødsling til eple Jonas Ystaas gjødsling til eple, pære, plomme og
DetaljerSopp mot veksthusspinnmidd i frilandsjordbær Mite pathogenic fungi on Tetranychus urticae in strawberry fields
I. Klingen et al / Grønn kunnskap 7 (2) 425-430 Sopp mot veksthusspinnmidd i frilandsjordbær Mite pathogenic fungi on Tetranychus urticae in strawberry fields Ingeborg Klingen / ingeborg.klingen@planteforsk.no
DetaljerDelrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad
Delrapport 2014 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 07.12.2014 v/ Ingrid Myrstad Rapport 2014 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport
DetaljerSlope-Intercept Formula
LESSON 7 Slope Intercept Formula LESSON 7 Slope-Intercept Formula Here are two new words that describe lines slope and intercept. The slope is given by m (a mountain has slope and starts with m), and intercept
DetaljerDyrking av økologisk høstkorn og ugraskontroll
114 L. O. Bransæter og S. Abrahamsen / Grønn kunnskap 7 (2) 114-121 Dyrking av økologisk høstkorn og ugraskontroll Organic winter cereal production and weed control Lars Olav Brandsæter 1) / lars.brandsater@planteforsk.no
Detaljer