SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

Transkript

1 IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Edith Holand SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 08/973 Arkivnr.: D23 SAK: BADEANLEGG/KULTURHUSPROSJEKT I SENTRUM I II Saksdokumenter (vedlagt): Brev fra Rica hotell datert Organisasjonsplan for kulturhus/badeland Prosjektrapport Mail fra Nordlandsbanken ASA datert Mail fra Helgeland Sparebank datert Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) I kommunestyremøte den under sak 57/08, Badeanlegg/kulturhusprosjekt II ble det gjort følgende vedtak: 1. Skisseprosjektet for Folkebad i Sandnessjøen Sentrum, utarbeidet av Asplan Viak AS januar 2007, legges til grunn for det videre arbeidet med badeanlegget. Det arbeidet som per dags dato foreligger anses som tilstrekkelig for å igangsette hoved- /detaljprosjektering. Totalkostnaden for prosjektet er satt til 85 millioner kroner (brutto). 2. Kulturhusprosjektet videreføres frem til og med forprosjekt. a. Det utarbeides og fremmes søknad på økonomisk tilskudd fra staten. b. Det forutsettes en betydelig finansieringsandel fra eksterne kilder for å kunne realisere kulturhusprosjektet, og det forhandles videre med samarbeidspartnere for å komme frem til endelige avtaler for finansiering og drift. c. Kulturhusprosjektet fremlegges ved utført forprosjekt til godkjennelse for kommunestyret i februar 2009 for beslutning om eventuell iverksetting av hoved-/detaljprosjektering. 3. Det utarbeides driftskonsept for to alternativer.

2 Et hvor både badeanlegg- og kulturhusdelen driftes i fellesskap, og ett som kun omhandler drift av badeanlegg. Arbeidet fremlegges for kommunestyret februar Det innarbeides i økonomiplanen en framdrift med start prosjektering i 2009 og byggestart i 2010, med forbehold om kommunestyrets vedtak i forbindelse med behandlingen av hovedpunktene 2 og 3, februar Det nedsettes en styringsgruppe bestående av 3 representanter fra kommunestyret og inntil 3 representant fra næringslivet. Administrasjonssjefen stiller med sekretær. Kulturhusplan A/S v/rune Håndlykken engasjeres i det videre arbeidet. Arbeidet forutsettes finansiert av allerede tildelte midler til arbeidet. Saldo per dags kr Prosjektgruppas arbeid Med bakgrunn i kommunestyrets vedtak ble det nedsatt en syringsgruppe som senere ble endret til prosjektgruppe bestående av to representanter for næringslivet/sponsorlauget: Steinar Folgerø og Sigsten Johansson. Tre politikere: Hanne Benedikte Wiig, Ann Karin Edvartsen og Bård Anders Lagø. To personer fra kommunens administrasjon: Svein-Harald Carlsen og Arve Berg. Prosjektgruppen hadde sitt første møte 18.desember Det er senere avholdt i alt 6 arbeidsmøter og deler av prosjektgruppen har vært på en studietur til Oppdal. Grunnen til at Oppdal ble valgt var at Oppdal nettopp har satt i drift et tilsvarende bygg med identiske funksjoner som er planlagt i vårt bygg, men uten hotell. I denne fasen av arbeidet har Kulturhusplan vært representert i ett møte med Jomar Ertsgaard. 1. Skisseprosjektet for Folkebad i Sandnessjøen Sentrum, utarbeidet av Asplan Viak AS januar 2007, legges til grunn for det videre arbeidet med badeanlegget. Det arbeidet som per dags dato foreligger anses som tilstrekkelig for å igangsette hoved- /detaljprosjektering. Totalkostnaden for prosjektet er satt til 85 millioner kroner (brutto). Opprinnelig grunnlaget fra Asplan Viak er vurdert med hjelp av Asplan Viak 1.kv 08 og ble da prisjustert med 5% til kr , ble vedtak om badeanlegg til kr ,- fattet i kommunestyret. Vi er nå i 1.kv 2009 og prisendring siste året er vurdert til ca 3.6%. Ut fra siste justerte priser må funksjonene i badet gjennomgåes for å holde seg til vedtatte økonomiske rammer. 2. Kulturhusprosjektet videreføres frem til og med forprosjekt. a. Det utarbeides og fremmes søknad på økonomisk tilskudd fra staten. I flg. retningslinjer knyttet til søknad om midler til kulturbygg framgår det klart at:

3 Søknader om tilskudd skal redegjøre for eieransvar og driftsfinansiering. Nye institusjoner skal i tillegg redegjøre for styring og organisering. Gjennomførings og fullfinansieringsansvaret skal være dokumentert. Prosjektgruppen kan pr. dato dermed ikke presentere en fullverdig søknad mot statlige midler. Den foreslåtte organiseringen med et ideelt AS som står for byggeprosjektet og et eget KF for driften må være besluttet. Videre må kommunens økonomiske forpliktelser være vedtatt. b. Det forutsettes en betydelig finansieringsandel fra eksterne kilder for å kunne realisere kulturhusprosjektet, og det forhandles videre med samarbeidspartnere for å komme frem til endelige avtaler for finansiering og drift. Det har det vært ført en dialog mot bankene, Nordlandsbanken, Sparebank1 Nord - Norge og Helgeland Sparebank som alle er representert i Sandnessjøen. Her har en av bankene svart klart at de ikke vil gå med i et AS. Støtten her vil gå direkte i form av sponsortilskudd til gjennomføring av prosjektet, og banken har signalisert en mulig økning av allerede lovet sponsorbidrag. Videre vil banken gjerne bidra med finansiering gjennom lån eller en leasingavtale. En av bankene har pr. dato ikke gitt noe endelig svar. En bank er positiv, men har bedt om ytterligere informasjon, og har spesielt ønsket en grundigere informasjon om betjening av ansvarlig lån og betingelser knyttet til as kapitalen. Ut over bankene har det vært jobbet mot aktører innenfor næringslivet. Når det gjelder det stedlige næringsliv vil de fleste her gi sine bidrag gjennom sponsorlauget, mens en aktør har signalisert interesse for å kunne delta i et a.s med formål å realisere et kulturbygg. Fra BP er det gitt utrykk for vilje til å sponse konkrete aktiviteter som vil benytte kulturhuset som del av sin arena, og på denne måten bidra til sikring av driften. FG Eiendom er som tomteeier en sentral aktør knyttet til prosjektet. Resultatet så langt av forhandlinger med firmaet er en skisse med tre mulige løsninger. 1. FG Eiendom bygger bygget og leier ut bygget til Alstahaug kommune. 2. FG Eiendom selger tomten til et ideelt AS / Alstahaug kommune. 3. FG Eiendom benytter tomten som innskudd i et AS, og går inn som part i et AS som har som oppgave å realisere kulturhuset. Alternativ 3 er for kommunen det mest interessante alternativet. Dette vil gi en aksjonær med kompetanse på gjennomføring av større byggeprosjekt og bidra til å sikre en økonomisk god gjennomføring. FG Eiendom har saken til vurdering og prosjektet har så langt ikke fått et endelig svar på hva de går for. Samtidig har FG Eiendom signalisert at det kan være

4 mulighet for å stille en større del av bygget til disposisjon ved at man ikke krever arealer for dagligvareforretning i bygget. Dette vil gi muligheter for ca 1000m2 ekstra areal på gateplan. Byggekostnader knyttet til arealer for butikk er ikke medtatt i kostnadsvurderingen. Dersom dette arealet tilføres kulturhusprosjektet forutsettes det benyttet til funksjoner som forsvarer kostnadene gjennom husleie. Dette kan vær regionale funksjoner, hvor det allerede er signalisert interesse, samtidig er det dimensjonerte biblioteket et minimum i forhold til kommunestørrelsen og vil gjennom økte arealer kunne tilfredstile flere funksjoner. Det er fra Rica framlagt et konkret forslag til leieavtale for deler av kulturhusarealene, samt bekreftelse på at den delen av tomta som er eid av Rica kan inngå i prosjektet som innskudd. Videre vil Rica seksjonere ut 25 hotellrom som bygges som del av prosjektet. Det er fra Rica sin side ikke tatt endelig stilling til en ytterligere deltagelse i prosjektet. Samtidig har kommunen gitt tilsvar på foreslåtte samarbeidsavtale. En videre progresjon i samarbeide med Rica vil kreve en mer forpliktende avklaring fra kommunens side. Rica ønsker videre forhandlinger, men kan ikke gjennomføre dette nå på grunn av andre presiserende oppgaver. Videre framdrift er antydet i slutten av mars. Sponsorlauget Sponsorlauget har bekreftet overfor prosjektgruppen at de vil stå for et tilskudd på 10 millioner kroner. I denne sammenheng har det vært tatt kontakt med kommunen for en praktisk ordning knyttet til innkreving av pengene. I skissen fra sponsorlauget var er det lagt opp til at pengene skulle tilføres prosjektet over flere år. Det er ikke inngått en endelig avtale om det praktiske opplegget for dette. Sponsorlauget har satt som en forutsetning for deltagelse at både bad og kulturhus bygges, at anlegget plasseres i sentrum, samt at midlene fra lauget kanaliseres til kulturhuset. 3. Det utarbeides driftskonsept for to alternativer. Et hvor både badeanlegg- og kulturhusdelen driftes i fellesskap, samt et som kun omhandler drift av badeanlegg. Arbeidet fremlegges for kommunestyret februar Driftsbudsjett kulturdel eks. badeland Driftsbudsjettet tar utgangspunkt i organisasjon og erfaringstall fra Oppdal, samt Alstahaug kultursektors driftsbudsjett for Organisasjonskart følger som vedlegg I Utgifter Inntekter Netto utgift Felles / salg /markedsføring Erfaringstall Oppdal Kafé / info / billettsalg Erfaringstall Oppdal Bibliotek Budsjett 2009 Kino Budsjett 2009 Storsal / utleie Erfaringstall Oppdal Byggdrift kr X 4070m2 SUM DRIFT

5 Økt kinobesøk Erfaringstall Omorganisering Egen sektor Budsjettert drift Bibliotek og kino Tilskudd

6 Driftsbudsjett badeland eks kulturdel Driftsbudsjettet er basert på kalkyle utarbeidet av Asplan Viak jan 2007 Utgifter Inntekter Netto utgift Felles / salg /markedsføring Erfaringstall Andre bad Kafè / info Erfaring andre bad /billetering Billettsalg Basert på besøk Drift personale bad Ansatte åpent alle dager Energi / vann Erfaringstall andre bad Byggdrift kr X 2000m2 Forsikringer +div Erfaring/ Asplan Viak SUM DRIFT Budsjettert drift Tilskudd Kostnadene er ikke justert i forhold til grunnlag jan. 07. Synergien knyttet til drift av begge prosjektene vil i hovedsak knytte seg til fellestjenester som markedsføring, billettsalg, kafedrift og noen driftsoppgaver relatert til byggdrift. Kostnad / Finansiering Totalkostnad inkl. mva: Totalkostnad inkl. mva: finansiert off tilskudd 13, mva ref 17 kommunalt låneopptak 55) Kostnad Kulturhus Fylkeskom /stat Sponsor (Privat 5 mill+ Næringsliv 5mill) AS kapital/ ansvarlig lån(5 mill x 3stk) Husleieinntekter Egenkapital (Salg av kommunal eiendom og kulturbygg ) Refusjon mva Kommunalt lån 22 mill 10 mill 15 mill 8 mill 11 mill 25 mill 34 mill 210 mill 85 mill 125 mill Kommentarer til finansieringen: For badeanlegget er finansieringen beskrevet i kommunens budsjett og økonomiplan vedtatt i des for perioden Når det gjelder kulturhuset er dette forutsatt finansiert ved fylkeskommunalt/statlig tilskudd på i alt kr 22 millioner hvorav 2 millioner kr. er prioritert fra fylkeskommunen i 2010, men hvor søknad mot staten først kan fremmes etter at drift og investeringsvedtak er spikret fra kommunens side. Aksjekapital/Ansvarlig lån.

7 Det er lagt til grunn en organisatorisk modell for gjennomføring av kulturhuset ved å stifte et ideelt AS. AS kapitalen i prosjektet vil være kommunal egenkapital og innskutt as kapital fra andre aktører. Størrelsen på as kapital er fra privat hold satt til kr. 3 millioner. Videre er det skissert tilførsel av 12 millioner kr. gjennom ansvarlige lån med avdragsfrihet fram til 5 år etter ferdigstillelse av bygget. Fra vil kommunen så overta /betjene lånene. Husleieinntekter. Deler av arealene på tegningen benevnt som møter/kongress, kulturverksted og trening vil bli leid ut til aktiviteter som skal betale ordinær husleie. Prosjektet er presentert i HALD iks hvor det var positiv interesse for å binde seg til leie av nødvendige lokaler. Kommunen er også i den situasjon at de lokalene som i dag benyttes til rehabilitering og Fysak på sykehjemmet er sterkt ønsket til annen drift, samtidig som fysak og rehabiliteringen ønsker tilgang til arealer i tilknytning til badeanleggene. Det er estimer at ca 800m2 kan leies ut for betjening av gjeld/låneopptak. Egenkapital. I tilknytning til prosjektutredningen er det foretatt taksering av eiendommer og bygninger som kan avhendes. Dette er bygg som i dag huser funksjoner som vil inngå i ett nytt bygg eller som i dag ikke nyttes til kommunal drift. Oversikt over potensielle salgbare eiendommer: Takster foretatt jan/ feb 09 kommunale eiendommer, Eiendom Byggeår Takster Avrundet til nærmeste Kommunale avgifter Sorenskriver-gården Før Novikveien Barnehage Forsikring spremie Vernestatus/ ref til bestemmelse i reg.plan Div Ja/O6 Renovert Nei/O9 Festet tomt Reg endring Kina Vann/avløp stengt Ja/BO3? Reg. vernestatus Kinoen / Ja/O3 Renovert Krever reg.endring Grønnbygget Seksjon av bygget som i dag er bibliotek (vannmåler) Lagerbygg Vågen Nei Sum Nei/HO1 Renovert 1989 Bøkslet tomt Refusjon mva som tilføres prosjektet direkte og låneopptak på kr. 34 millioner utgjør resterende finansiering. Kommunen garanterer videre for alle låneopptak.

8 Økonomisk oppsummering. Gjennomføring av kulturdelen av prosjektet vil kreve en øket ramme for drift kultur/nye oppgave på kr.3,3 millioner Et låneopptak på kr 34 millioner forutsatt 5 % rente vil belaste driften med kr. 2,4 millioner Samlet øket driftsbelastning kr. 5,7 millioner Ovenstående forutsetter at øvrige forutsetninger knyttet til finansieringsplanen for kulturhus holder. En tommelfingerregel kan være at for hver million kommunen må inn med økt finansiering så stiger driftsvolumet med kr ,- gitt 5 % rente og 40 års nedbetaling. 4. Det innarbeides i økonomiplanen en framdrift med start prosjektering i 2009 og byggestart i 2010, med forbehold om kommunestyrets vedtak i forbindelse med behandlingen av hovedpunktene 2 og 3, februar Forutsetningene for pkt 4 er ikke gjennomført i gjeldende økonomiplan. Det må på den bakgrunn foretas en ny behandling av økonomiplanen dersom prosjektet skal innarbeides med økonomiske konsekvenser, og hvor nødvendige tiltak for gjennomføring av prosjektet framkommer. Administrasjonssjefens kommentarer: I pkt. 2 c i vedtak fattet av kommunestyret i sak 57 / 08 står følgende: Kulturhusprosjektet fremlegges ved utført forprosjekt til godkjennelse for kommunestyret i februar 2009 for beslutning om eventuell iverksetting av hoved-/ detaljprosjektering. Vedtakets pkt. 4 i samme sak fastslår følgende: Det innarbeides i økonomiplanen en fremdrift med start prosjektering i 2009 og byggestart i 2010, med forbehold om kommunestyrets vedtak i forbindelse med behandlingen av hovedpunktene 2 og 3, februar Forutsetningene i punkt 4 i sak 57 / 08 er ikke innarbeidet i kommunens økonomiplan for perioden Dette er også påpekt av prosjektgruppen i deres rapport. En detaljprosjektering av kulturhus vil medføre en utgift på ca mill. ut fra erfaringstall, og vil kreve politisk behandling. For å gå videre med kulturhusprosjektet må økonomiplanen tas opp til ny behandling for å se om det er mulig å fase inn ca. 6 millioner i økte utgifter i økonomiplanens driftsdel. Kommunelovens paragraf 44 er i denne forbindelse relevant: 1. Kommunestyret og fylkestinget skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan.

9 2. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår. 3. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være skal være satt opp på en oversiktlig måte. 4. I økonomiplanen skal det for hvert enkelt år økonomiplanen omfatter anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp, jf. 46 nr Planer som omfatter avgrensede deler av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet, skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i planen. 6. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv økonomiplanen og endringer i denne. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkestinget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. 7. Innstilling til økonomiplan, med de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn i minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Dette gjelder likevel ikke ved innstilling som gjelder endringer i økonomiplanen. 8. Økonomiplanen og endringer i denne oversendes departementet til orientering. Alstahaug kommunestyre vedtok kommunens økonomiplan for perioden i møte den Planen, sammen med årsbudsjettet for 2009 er oversendt Fylkesmannen i Nordland. Tilbakemelding er ikke mottatt. Kulturhusprosjektet er som sagt ikke prioritert i vedtatt økonomiplan, og er følgelig ikke oppført med verken investerings- eller driftsmidler. Følgende siteres fra økonomiplanens tekstdel: Gjennom store deler av 2008 har det vært arbeidet med et omstillingsprosjekt gjennom en forstudie og et forprosjekt. Målet med arbeidet har vært å oppnå nødvendig økonomisk handlefrihet. Gjennom forstudierapporten ble økonomitilstanden kategorisert gjennom fire hovedtilstander: A: Økonomisk handlefrihet Økonomi til å kunne gjennomføre større endringer i en strategisk retning og på kommunens premisser. B: Buffer for å håntere årlige svingninger Reserver til å håndtere uforutsette kostnader og ta grep for å unngå å la hendelser få for store negative konsekvenser for øvrig drift. C: Ivareta løpende finansielle kostnader. Årets driftsinntekter til dekning av nødvendige avsetninger og oppbygging og vedlikehold av soliditet, finansiell styrke og tilstrekkelig likviditetsreserve. D: Balanse mellom inntekter og kostnader. Årlige driftsinntekter som minst overgår årlige driftskostnader, samt inntekter til å dekke påløpte finansielle kostnader til lån og andre forpliktelser. Rapporten konkluderte med at kommunen over 4 år måtte omstille: 18 millioner for å opprettholde nivå D 10 millioner for å nå nivå C 11 millioner for å nå nivå B 5 millioner for å nå nivå A

10 Sum 44 millioner kroner Kommunestyret behandlet forstudierapporten den 30. april og konkluderte med et omstillingsbehov på 44 millioner kroner i løpet av en fireårsperiode. Gjennom 4 delprosjekter skulle det foreslås tiltak i denne størrelsesorden. Forprosjektrapporten ble overlevert 1. oktober og inneholdt innsparinger på 44 millioner kroner. Forprosjekt omstilling ble behandlet av kommunestyret i møte den 30. oktober. Total innsparing i løpet av økonomiplanperioden etter kommunestyrets vedtak ble ca. 32 millioner kroner. Det vil si at kommunen i 2012 vil være på nivå C, jfr. ovennevnte betraktninger om kategorisering av økonomiplanperioden. Målsettingen om økonomisk handlefrihet i økonomiplanperioden kan derfor ikke sies å være nådd. Deler av de foreslåtte strukturelle endringer er forkastet. Mange av tiltakene er av organisatorisk karakter og derfor forbundet med usikkerhet, da innfasing av tiltakene kan ta lengre tid enn forutsatt og / eller at en ikke nødvendigvis oppnår forventet full økonomisk effekt. Videre krever noen tiltak involvering eller godkjennelse fra andre parter, eksempelvis interkommunalt samarbeid og PPT. Følgende øvrige momenter nevnes fra økonomiplanen: - Badeland er budsjettert på investeringsbudsjettet med totalt 55 millioner kroner i kommunalt låneopptak i 2009 og Drifts- og kapitalutgifter med totalt ca. 4 millioner kroner er lagt inn i planens driftsdel fra og med Forprosjekt omstilling, jfr. kommunestyrets vedtak 30. oktober er innarbeidet i økonomiplanens driftsdel på de enkelte sektorer. - Det er lagt til grunn en økning av eiendomsskatten med 2,2 millioner kroner fra og med Avsettinger etter kommunestyrets vedtak i desember er budsjettert med 3,7 mill. kr. i 2009, 4,8 mill. kr. i 2010, 4,7 mill. kr. i 2011, samt 5,8 mill. kr. i Sitat fra økonomiplanen: Økonomiplanen er avbalansert mot avsetting av likviditetsreserve det enkelte år. P.g.a usikkerhet om en greier alle målsettinger i forhold til omstillingsprosjektet er det viktig at kommunen har budsjettert med en reserve hvis forutsetninger i det økonomiske opplegget skulle svikte, jfr. innledende kommentarer. For øvrig vil jeg nevne følgende momenter som kan / vil ha betydning: - Omstillingsprosjektets pkt vedr. fakturering og fakturagebyr er budsjettert med kr ,- i inntekt i Det er neppe realistisk med mer enn kr ,- i økte inntekter, dette p.g.a at det rent teknisk ikke er mulig å splitte faktureringsbeløp. - Regnskapsmessig merforbruk (underskudd) for 2008 er anslått til 4,7 millioner. - I budsjettdokumentene ble det anslått ca. 8 millioner i regnskapsmessig merforbruk. - Som en følge av negativt regnskapsresultat innenfor området undervisning og oppvekst må det nedbemannes med rundt 10 stillinger fra høsten I budsjettet var det forutsatt ca. 7,5 stillinger. Det foreligger også en viss usikkerhet knyttet til Tjøtta eldresenter. Skal verbalforslaget følges opp med økonomi må det tilføres ca. 2 mill. noe som gjør at de årlige avsetningene reduseres tilsvarende hvert år fremover. - Det er avdekket feil i budsjettet for tjenesten for funksjonshemmede, pleie-og omsorg som netto utgjør ca ,- i behov for økte bevilgninger. - Anslaget på frie inntekter for 2009 er ca. 1.8 millioner lavere enn budsjettert iflg. de siste prognosene fra Kommunenes Sentralforbund. Dette på bakgrunn av at

11 kompensasjon for skattesvikt nasjonalt beregnes i makro og ikke for den enkelte kommune, samt at folketallet er gått ned og inntektsutjevningen beregnes ut fra skatt pr. innbygger. - Folketallet pr. 1. januar 2009 er iflg. publisert statestikk fra SSB , I økonomiplanperioden er det lagt til grunn samme folketall som pr. 1. juli 2008, dvs Rentenivået har gradvis blitt redusert siden i fjor høst. Kommunen har flytende rentenivå på alle sine innlån. Det er budsjettert med 5,5 % rente, mens den flytende renten kommunen nå betaler er på i underkant av 4 %. I henhold til kommunens økonomireglement skal det budsjetteres med 10 års fastrente. Denne fastrenten ligger nå på i underkant av 5 %. Strategien til nå har vært at en velger flytende rentetilknytning, foretar avsetting til rentefond når rentenivået er lavt og bruker av rentefondet når rentenivået er høyt. Det legges til grunn at denne strategien følges også framover. - Kommunens finansielle stilling er fremdeles svak, jfr. indikatorer som netto driftsresultat, frie fond samt lånegjeld. Oppsummering: Ut fra foreliggende opplysninger kan jeg ikke se at det på nåværende tidspunkt er forsvarlig å øke de årlige driftsutgiftene med rundt 6 millioner kroner. Sett ut fra mitt ståsted vil jeg ikke kunne anbefale dette. Det er også knyttet en viss usikkerhet til om man greier å nå alle økonomiske målsettinger i omstillingsprosjektet. Man bør derfor avvente resultatene av implementeringen av omstillingsprosjektet i økonomiplanperioden, før det tas stilling til en videre utøkning av driftsnivået i kommunen. Konsekvensen av å øke driftsnivået uten å gjøre nødvendige tilpasninger i driften, vil kunne bety store reduksjoner i kommunens basistjenester ( helse og velferd og undervisning ) og / eller at kommunen etter hvert havner på ROBEK- lista. Realisering av badelandprosjektet ligger nå inne i økonomiplanen. Kommunen har gjennom flere år slitt med å finne rom for drift av dette viktige prosjektet, og endelig har vi lykkes slik at realisering av et badeland etter planen skjer i Realisering av badelandprosjektet er et stort løft for Alstahaug kommune, og er etter administrasjonssjefens vurdering det man greier å håndtere inneværende periode. Realisering av et badeland i kommunen har en positiv effekt ikke bare for barn / ungdom og øvrig befolkning i kommunen, men også for befolkningen på Ytre- Helgeland. IKKE RØR LINJA IKKE RØR LINJA IV Saksbehandlers innstilling:

12 1. Med bakgrunn i kommunes økonomiske situasjon vedtar Alstahaug kommunestyre å ikke videreføre kulturhusprosjektet på nåværende tidspunkt. 2. Kulturhusprosjektet søkes innarbeidet i kommunens økonomiplan for perioden 2010 / Sandnessjøen, den Edith Holand Administrasjonssjef IKKE RØR LINJA