Globalisering og motstand Teoretiske perspektiv

Transkript

1 Globalisering og motstand Teoretiske perspektiv Kristian Stokke

2 Hva er motstand? Karl Polanyi: : motstand som countermovement Antonio Gramsci: : motstand som counterhegemony James C. Scott: motstand som everyday practice Karl Polanyi Antonio Gramsci James C. Scott Main target Market forces and their legitimation Political and cultural hegemony Material and symbolic dominaton Mode of resistance Countermovement for self-protection Counterhegemonic war of movement and position Everyday resistance James Mittelman & Christine B. N. Chin

3 Karl Polanyi: The Great Transformation Årsakene til globale politiske, økonomiske og sosiale kriser i 1930-åra var (den statstøttete ttete) ) utviklingen av selv-regulerende (dvs. uregulerte) markedssystemer på og begynnelsen av 1900-tallet Denne markedsliberalistiske bevegelsen skapte sitt eget speilbilde i form av en motbevegelse for sosial kontroll/regulering av markedet (nasjonale og internasjonale arbeiderbevegelser) Movement/countermovement :: markedsliberalisering utløser kollektiv motstand i form av arbeiderbevegelser

4 Bevegelse / motbevegelse Polanyis tilnærming understøtter tter en forståelse av globaliserings-motstand som en refleksjon av globalisering (movement/ countermovement-dialektikk dialektikk). Dette gjenfinnes i mye av litteraturen om globalisering og globaliseringskritiske bevegelser, f.eks.: Manuel Castells: Power of Identity (1998) Ronaldo Munck: Globalisation and labour (2002), Globalisation and Contestation (2006) Michael Hardt & Antonio Negri: Empire (2001), Multitude (2004) James Mittelman: The Globalization Syndrome (2000) I realiteten er globaliseringskritikken mangslungen og fragmentert (se Hardt & Negri). Det er derfor nødvendig n å analysere globaliseringskritikk politisk og kontekstuelt, ikke bare avlede den fra politisk økonomiske strukturer

5 Globalisering / motstand With the exception of a small elite og globapolitans (half beings, half flow), people all over the world resent loss of control over their lives, over their environment, over their jobs, over their economies, over their governments, over their countries, and, ultimately, over the fate of the Earth. Thus, following an old law of social evolution, resistance confronts domination, empowerment reacts against powerlessness, and alternative projects challenge the logic embedded in the new global order, increasingly sensed as disorder by people around the planet. Manuel Castell (1997). The Power of Identity

6 Globalisering / motstand As experienced from below, the dominant form of globalization means a historical transformation: : in the economy and modes of existence; ; in politics,, a loss in the degree of control exercised locally - for some, however little to begin with - such that the locus of power gradually shifts in varying proportions above and below the territorial state; ; and in culture,, a devaluation of a collectivity s achievements or perceptions of them. This structure,, in turn, may engender either accommodation or resistance. James Mittelman (2000) The Globalization Syndrome

7 Antonio Gramsci: Prison Notebooks Gramsci forsøkte å forstå hvordan en dominerende allianse av aktører (historisk blokk) oppnår r en hegemonisk posisjon, dvs. at økonomisk og politisk/ ideologisk dominans blir naturlig og tatt for gitt. Hegemoni: coercion (innenfor staten) og consent (i sivilsamfunnet) Consent innebærer dannelsen av et verdensbilde som tas for gitt, dvs. blir sunn fornuft Hegemonisk strategi: passive revolusjoner i form av materielle og symbolske innrømmelser som virker politisk koopterende

8 Antonio Gramsci: Prison Notebooks Sivilsamfunnet er en arena for consent,, men også motstand ved at folkelige krefter forsøker å etablere et mothegemoni, dvs. en alternativ sunn fornuft Hvordan oppstår r mothegemoniske bevegelser/bevissthet? Gjennom latent mothegemonisk bevissthet og gjennom organiske intellektuelle som ledere og ideologer Mothegemonisk strategi: War of movement (åpen konfrontasjon, f.eks. streik) og war of position (ikkevoldelig politisk mobilisering rundt staten, f.eks. gjennom partibygging) Gramsci trekker oppmerksomheten mot bevegelsespolitikk. Han peker påp betydningen av ideologi og bevissthet, påp eksistensen av et mangfold av interesser og bevegelser (som likevel kan forstås s som deler av et felles prosjekt) og påp betydningen av ulike arenaer (inkludert staten). Gramsci gir fåf retningslinjer for å forstå hva som former en mothegemonisk bevegelse

9 James C. Scott: Weapons of the Weak Scott framhever at motstand omfatter hverdagslige materielle og symbolske praksiser som vanligvis ikke oppfattes som politikk. Mens marxister har framhevet revolusjonær r folkelig mobilisering som en nødvendig forutsetning for reell politisk makt og sosial rettferdighet,, poengterer Scott at slike revolusjoner skjer sjelden og ikke nødvendigvis er frigjørende rende for underordnete grupper/klasser. Men fraværet ret av revolusjoner betyr ikke at det er et fravær av politisk motstand. Denne motstanden kommer imidlertid til uttrykk som uformell politikk i hverdagslivet heller enn gjennom revolusjonær r massemobilisering.

10 Extraction Labor (arbeid); taxes (skatt); rents (leie); interests (rente) Subordinate positions Peasant Squatter Artisan Wife Worker Ideological hegemony Denial of status Resistance cultures Discourses of dignity Dominant positions Landowner State Middlemen Husband Manager Everyday resistance Foot-dragging (gå sakte); dissimulation (skjule); false compliance (falsk føyelighet); pilfering (nasking); feigned ignorance (påtatt uvitenhet); slander (bakvaskelse); arson (brannstiftelse); sabotage (sabotasje)

11 James C. Scott: Weapons of the Weak Scott framhever spesielt at hverdagslivets motstand: Representerer en individuell selvhjelp,, men denne kan ha betydelige politiske konsekvenser når r mange nok deltar Unngår r direkte konfrontasjoner med autoriteter eller elite-normer normer, noe som gjør r det mindre risikabelt for sårbare s grupper å delta Krever lite eller ingen koordinering og planlegging og dermed fåf økonomiske eller organisatoriske ressurser Er ikke-ideologisk ideologisk,, men likevel koordinert gjennom en motstandskultur Et viktig og kritisk spørsm rsmål l er om slik motstand betyr noe politisk eller om det fungerer som en sikkerhetsventil for systemet,, dvs. er hverdagslivets motstand en del av det hegemoniske eller det mothegemoniske prosjektet som Gramsci diskuterer?

12 Motstand Oppsummering Karl Polanyi: : motstand som countermovement Organisert kollektiv motstand omkring materielle interesser (etter er modell av arbeiderbevegelsen) Dialektikk: global markedsliberalisme / motstandsbevegelse Antonio Gramsci: : motstand som counterhegemony Utvikling av mothegemoni i sivilsamfunnet Dialektikk: politisk hegemoni / mothegemonisk politikk James C. Scott: : motstand som de undertryktes hverdagspraksis Skjult materiell og symbolsk motstand i hverdagslivet Dialektikk: materielt og ideologisk herredømme / motstand Alle tre gir faktisk en ganske svak forståelse av politiske prosesser,, dvs. hvordan motstandspraksis er formet av interesser og maktrelasjoner, er, politiske institusjoner og handlingsrom

13 Framvekst av folkelige bevegelser Kollektiv mobilisering Kollektiv identitet Mobiliserings- strukturer Politisk rom Strukturelle årsaker for kollektiv mobilisering Bakenforliggende strukturelle årsaker (for eksempel ulike manifestasjoner av globalisering ), men forskjellige mellomliggende årsakssammenhenger Mobilisering basert på kollektive identiteter og sosial infrastruktur (møtesteder/ nettverk) Bevegelser opererer innenfor og mobiliserer i forhold til et politisk handlingsrom

14 Zapatistbevegelsen i Mexico Mobiliseringsstrukturer Campesinos organisations Ejido structures Politiske muligheter The legacy of revolution (PRI). Combination of state coercion and cooptation. International solidarity Kollektiv identitet Indigenous identity: Reclaiming of rights and autonomy for those that are socially and culturally Marginalized: revindicatión étnica Strukturelle årsaker for kollektiv mobilisering Anti-NAFTA: uprising on January 1, 1994 Local conflicts over control of land; acute social crisis; climate of violence/racism Link to globalization: transformation of PRI-policies, e.g. revision of Article 27

15 Politisk Islam Mobiliseringsstrukturer Muslim institutions: brotherhoods, mosques, welfare centres, schools Politiske muligheter War of manoeuvre around secular and socially failing states Kollektiv identitet Islamic resurgence is not about religion per se, but Islam is the social cement that binds communities that are abandoned by the neoliberal state Strukturelle årsaker for kollektiv mobilisering Cultural homogenization cultural reaction to globalization / clash of cultures??? Failure of secular-nationalism marginalization in the context of state retrenchment

16 Hovedpoeng Dialektikk mellom politisk-økonomiske endringer og motstand Behov for konkret og kontekstuell forståelse av bevegelsespolitikk hvordan motstandspraksis er er formet av og forhandler seg strategisk i forhold til politiske institusjoner og handlingsrom Det vil si hvordan motstandspraksis er er formet