Globalisering og motstand. Forelesning 28/9-04 SGO2400 Elin Selboe

Transkript

1 Globalisering og motstand Forelesning 28/9-04 SGO2400 Elin Selboe

2 Globalisering og motstand Teorier om motstand; Polanyi, Gramsci og Scott. Eksempel: Zapatistbevegelsen i Mexico Senere forelesninger om reaksjoner mot/ på globalisering: arbeiderbevegelsen (5/10), den globaliseringskritiske bevegelse (19/10) og politisk islam (26/10).

3 Globalisering og motstand Hva er motstand? Hva er er koblingene mellom globalisering og motstand? Hvordan forstå og analysere fremveksten og mangfoldet i den folkelige globaliseringsmotstanden?

4 Gills: motstand mot neoliberal økonomisk globalisering - Paradoks: svekker og fremmer/ aktiverer motstandskrefter. - Globaliseringsdebatten: neoliberal ideologi ser globaliseringen som uunngåelig og progressiv kraft. Kritikk: økonomistisk, apolitisk og ahistorisk. - Endre vilkår for debatten i kamp mot globaliseringsideologien.

5 Tre teorier om motstand Karl Polanyi: motstand som countermovement (motbevegelser). Antonio Gramsci: motstand som counterhegemony (mothegemoni). James C. Scott: motstand som infrapolitics (infrapolitikk). - Hvordan bruke i konseptualisering av motstand mot dagens globalisering?

6 Polanyi: bevegelse og motbevegelse The Great Transformation (1944). De store økonomiske endringene på 30- tallet (globale pol., øk. og sos. kriser) var en følge av innføringen av et selvregulerende markedssystem på 1800-tallet. Denne økonomiske bevegelsen ble fulgt av en politisk motbevegelse: arbeiderbevegelsen

7 Polanyi double movement : movement and countermovement. Polanyis rammeverk gjør at vi kan se dagens sosiale bevegelser som en form for motstand (fellesskap, konfliktdriver, bryter grensene for systemet). Inspirasjon fra teorier om sosial bevegelser: strukturell kontekst og politisk handlingsrom.

8 As experienced from below, the dominant form of globalization means a historical transformation: : in the economy and modes of existence; ; in politics,, a loss in the degree of control exercised locally - for some, however little to begin with - such that the locus of power gradually shifts in varying proportions above and below the territorial state; ; and in culture,, a devaluation of a collectivity s achievements or perceptions of them. This structure,, in turn, may engender either accommodation or resistance. James Mittelman 2000 The Globalization Syndrome

9 Motstand Tap av politisk innflytelse Forverrede levekår Kulturell marginalisering Globalisering

10 Polanyi og motstand mot globalisering Utvide analysenivået fra nasjonalt til også å inkludere globalt nivå. Problem: motbevegelser sees som en enhetlig og organisert front (koll. & org.). Mange av dagens sosiale bevegelser har en mer fragmentert natur og består også av uformelle og ukoordinerte nettverk ( gamle vs. nye sosiale bevegelser).

11 Gramsci: motstand som mothegemoni Hegemoniet, historisk blokk. Tvang og samtykke i stat og sivilsamfunn Hegemoniet: dominansen tas for gitt = sunn fornuft. Counterhegemony, mothegemoni gjennom wars of movement (frontangrep på staten, eks. streik) og wars of postition (ikke-voldelig motstand mot staten, eks. boikott).

12 Gramsci Mothegemonisk bevissthet og bevegelser: latent mothegemonisk bevissthet og organiske intellektuelle. Mål: nasjonalfolkelig bevegelse som basis for nytt hegemoni.

13 Scott: motstand = infrapolitics Fravær av revolusjon eller åpent erklært motstand er ikke det samme som fravær av politisk motstand. Infrapolitikk: motstand gjennom uformell politikk i hverdagslivet. Public transcripts & hidden transcritps Problem: kun klasse som basis for identitet. I dagens situasjon finnes ingen uproblematisk enhetlig identitet.

14 Ulikt fokus, mål og motstandform. Komplementaritet. Polanyi: motstand på kollektivt nivå. Mål: markedskrefter og deres legitimering. Motstandsform: motbevegelse (for selvbeskyttelse). Gramsci: motstand på kollektivt nivå. Mål: statsapparatet (utdanningsinstitusjon). Motstandsform: wars of movement and position. Scott: motstand på individnivå (klasse). Mål: ideologier og dominans (public transcripts). Motstandsform: infrapolitikk og motdiskurs.

15 Endringer i konseptualisering av dagens globaliseringsmotstand. Motstandsformer: uformelle og u-erklærte motstandsformer i uformelle nettverk samtidig med åpent erklært motstand, som motbevegelser. Motstandsagenter: mange og ulike motstandagenter i en stadig mer kompleks situasjon hvor ulike typer identitet er grunnlag for/ mobiliserer motstand.

16 Forts. Endringer i konseptualisering av dagens globaliseringsmotstand Motstandsarenaer: samtidig lokalisering, regionalisering og globalisering av motstand. Ikke lenger skille offentlig og privat. Cyberspace. Motstandsstrategier: Alle de faktiske måter folk reagerer på (mot globalisering) for å nå et spesielt mål. Eks. skalere opp lokale bevegelser.

17 Framvekst av sosiale bevegelser Kollektiv mobilisering Mobiliserings- strukturer Politiske muligheter Kollektiv identitet Strukturelle årsaker for kollektiv mobilisering

18 EZLN, Zapatistbevegelsen i Mexico - Morton: gjensidig forsterkende sammenkoblinger mellom sosiale krefter i Mexico og den globale politiske økonomien. Sammenkoblede hegemonier - EZLN (Ejercito Zapatista de Libercion National), Zapatistbevegelsen for nasjonal frigjøring. - Opprør 1. januar i 1994 i Chiapas. Direkte utfordring mot de nevnte økonomiske endringene og drivkreftene innført av PRI (det institusjonelle revolusjonspartiet). Datoen for opprøret ikke tilfeldig, samme dag skulle Mexico inn i NAFTA.

19 Zapatistbevegelsen (EZLN) Mobiliserings- Politiske Kollektiv strukturer muligheter identitet Bondeorgansiasjoner 70-t. Nasjonal småbondebevegelse Militære militser Den katolske kirken Internett (IKT) PRIs sterke regime; en kombinasjon av tvang, undertrykkelse og kooptering. Internasjonal solidaritet Indigenous identitet: Kreve tilbake rettigheter og autonomi for alle som er marginalisert (sos.,kult., øk. og pol.) : revindicatión étnica Strukturelle årsaker for kollektiv mobilisering Anti-NAFTA: opprør 1. januor, 1994 Lokale konflikter om kontroll over land; akutt sosial krise; klima med vold/rasisme Bånd globalisering: PRI-politikkens endringer (felles hegemoni),

20 Kort oppsummering Globalisering kan være en bakenforliggende strukturell årsak til motstand, men det finnes mange og ulike mellomliggende årsakssammenhenger (kontekstavhengig). De fleste bevegelser mobiliserer i forhold til staten selv om forholdet i relasjonene mellom stat og bevegelse varierer. Mobiliseringen bygger på sosial infrastruktur (arenaer og nettverk), politiske muligheter og kollektive identiteter. Forskjellig fra bevegelse til bevegelse hva disse inneholder.