Dugnad: FNs Miljøverndag 5. juni kl 16:00 på Østre Porsgrunn kirkegård

Transkript

1 Nyhetsbrev #6/2014 Dugnad: FNs Miljøverndag 5. juni kl 16:00 på Østre Porsgrunn kirkegård Fortidsminneforeningen i Telemark, Porsgrund Historielag og Komiteen for gjenoppføring av Østre Porsgrunn kirke arrangerer dugnad torsdag 5/6 kl. 16:00 Gravstedene til eidsvollsmennene Aall og Fabricius fikk store skader ved brannen 11.april Flere graver forvitrer og har nå stått i dager uten å blitt tatt hånd om av de som har ansvaret. De er fremdeles ikke er blitt utbedret og vedlikeholdet forsømmes ; selv i jubileumsåret for Norges Grunnlov. Alle bør ta med noe hageredskap som hansker, saks, rive o.l. Les også: Gravstener i full forvitring Kunstkonservator Aasmund Beier-Fangen ved Telemark Museum stiller spørsmål ved at ingenting gjøres for å restaurere gravstøttene som ble skadet av brannen for tre år siden. Kontakt oss: Komiteen for Gjenoppføring av Østre Porsgrunn Kirke Adresse: Jønholt Terrasse 20, 3922 Porsgrunn Telefon: Aasmund Beier- Fagen, tlf , Audun Engh, tlf knantola@gmail.com Nettside:

2 Organisasjonsnummer:

3

4

5 ØSTRE PORSGRUNN KIRKE: SAK OM BEVILGNING BØR UTSETTES PÅ GRUNN AV UKLARE OMSTENDIGHETER OG FLERE FORHOLD BØR UTREDES PÅ NYTT Det vises til at Rådmannen har foreslått en bevilgning på 10 millioner kroner til ny Østre Porsgrunn kirke. I saken uttaler Rådmannen at han har ingen grunn til å tro at ikke forsikringsoppgjøret har vært håndtert på beste måte av fellesrådet. Rådmannen har heller ikke noen grunn til å tro at ikke fellesrådets har håndtert forholdet til riksantikvaren på en korrekt og ryddig måte. Vi vil gjerne fremlegge nye opplysninger som etter vår vurdering tyder på at Fellesrådet ikke har gjort en grundig og god nok jobb, hverken når det gjelder forsikringssaken eller forholdet til Riksantikvaren Vi vil anmode Bystyret om å utsette saken, dersom man føler den minste tvil om den er fremmet med en fullstendig redegjørelse for viktige faktiske omstendigheter, eller om man er i tvil om det er reelt behov for betydelig økonomisk støtte fra kommunen. Forsikringssaken Vi vil i forbindelse med forsikringsoppgjøret påpeke at kirkesjef Johannes Sørhaug i sitt brev til kommunen av 14/5-14 (se vedlegg) kommer med flere feilaktige opplysninger. Hele brevet fra Sørhaug er gjengitt som bilag Kirkesjef Sørhaug skriver bl.a.: "Situasjonen er at forsikringsbeløpet på 28 mill.kr. for selve bygningen er basert på en gjenreisning, og polisen gir mulighet for opptil 50 mill.kr., dersom det må velges fordyrende byggemetoder etter pålegg fra Riksantikvaren. Tilsvarende gjelder for inventaret der forsikringsbeløpet på 12n mill.kr. kan øke til opptil 30 mill.kr., dersom pålegg knyttet til spesielt kostnadskrevende gjenskaping kommer (jfr brev fra KNIF Trygghet)." Dette er feilaktig. Vi har i telefonsamtale med KNIF fått opplyst at beløpene på 50 og 30 milliooner evt. vil komme som tillegg til det ordinære oppgjøret. De er ikke utvidede maksimumsbeløp, slik Sørhaug skriver. Total erstatning kan dermed bli mer. Dette fremgår også av vilkårenes ordlyd. Sørhaug skriver videre: "Praksis til nå har vært ar når en kirke har brent helt ned, så har eieren stått helt fritt til å velge mellom gjenreisning og ny løsning". Det er ikke korrekt at kirken er brent helt ned. Hele grunnmuren og kjelleren er intakt og kan gjenbrukes ved rekonstruksjon. Kjelleren er uten tvil et kulturminne i seg selv. Vi viser til at Riksantikvaren har anbefalt at grunnmuren sikres mot vannskade mm, noe Fellesrådet flere ganger har avslått å gjøre. Sørhaug skriver også: "Videre anbefaler nå Riksantikvaren en gjenreisning av kirken.som forklart ovenfor er forsikringsutbetalingen allerede basert på en gjenreisning, og tillegg vil bare kunne utløses etter pålegg fra Riksantikvaren". Det er feil at det kreves et pålegg fra Riksantikvaren for å utløse tillegg til forsikringsoppgjøret med opptil 50 pluss 30 millioner. Det heter utvetydig i vilkårene at tillegg kan utlyses ved pålegg eller anbefaling fra Riksantikvaren. En slik anbefaling foreligger allerede.

6 Vi vil ellers påpeke at hvis forsikringsoppgjøret, slik Sørhaug og KNIF skriver, skal dekke kostnadene ved en rekonstruksjon, bør det begrunnes bedre enn hittil hvorfor det skulle være behov for en tilleggsbevilgning fra kommunen. Er det på grunn av ønsker om å få en større kirke som rommer aktiviteter man i dag har lokaler til i nærliggende bygninger? Bør dette i tilfelle prioriteres fra kommunens side? Eller er forsikringsoppgjøret for lavt, slik at selskapet i praksis skyves deler av sitt eget ansvar over på på kommunen? Oppgjøret er basert på et skjønn der partene å forhånd forpliktet seg til å godta resultatet. Kan man være trygg på at dette oppgjøret var i forsikringstakers beste interesse, eller ble oppgjøret kanskje påvirket av selskapets egeninteresse av å minimalisere sitt utlegg? To skjønnsmenn stipulerte kostnaden ved en rekonstruksjon. Men man konsulterte ikke Riksantikvaren, selv om vilkårene henviser til Riksantikvarens meninger som sentrale for evt. store tilleggsbeløp. Nasjonale ekspertmiljøer påtradisjonelle byggemetoder ble heller ikke konsultert. KNIF opplyser til oss at at foreliggende oppgjør ikke er endelig. Det kan korrigeres dersom det viser seg at skjønnet var basert på feil premisser, eller det dukker opp nye omstendigheter. Også selve skjønnet kan etter vår vurdering angripes, hvis det åpenbart er feil, selv om partene hadde bundet seg til å godta resultatet. Kommunen bør be om at partene foretar en ny vurdering av forsikringsoppgøret, og at uavhengige eksperter blir trukket med i vurderingen av kostnader ved en rekonstruksjon. Motstridende påstander om forsikringsoppgjøret betyr etter vår mening at det vil være uforsvarlig av kommunen å bevilge midler til kirke, før det er gransket på hvilket grunnlag det er søkt om penger. Et andre finansieringskilder først utnyttet optimalt? Ønsker KNIF å skyve kostnader over på kommunen? Hvis det er muligheter for tilleggsutbetalinger innen beløpene på til sammen 80 mill ekstra, og det skulle vise seg at rekonstruksjon blir dyrere enn først antatt i forsikringsoppgjøret, fremstår det som uforsvarlig å bevilge noe som helst fra kommunen nå. Forholdet til Riksantikvaren Er det tilfredstillende å si, slik rådmannen gjør, at Fellesrådets forhold til Riksantikvaren fremstår som korrekt og ryddig, når Fellesrådet velger å gå mot RIksantikvarens anbefaling, uten å ha hatt et eneste møte med Riksantikvaren, eller engang ha svart på Riksantikvarens brev? Er det ansvarlig av kommunen å behandle en søknad om penger basert på et konseptvalg som er strid med Riksantikvarens klare anbefaling om rekobstruksjon? Riksantikvaren ble ikke konsultert under utredningen, og i ditt siste brev kritiserer Riksantikvaren behandlingen av kulturminneverdier i vektingen av kirkealternativene. Støtte bør ikke behandles i en situasjon der hverken menigheten eller kommunen har drøftet sentrale spørsmål med Riksantikvaren, herunder hvilken faglige og økonomiske bistand Riksantikvaren kan tilby hvis hans anbefaling følges. Til dette kommer at Fellesrådet som nevnt ikke konsulterte Riksantikvaren under forsikringsoppgjøret. Mye tyder på at en bedre dialog med Riksantikvaren også kan bety økonomiske besparelser, dersom rekonstruksjon velges.det gjelder bl a årlige bevilgninger til kulturminnetiltak i fylket. Mye tyder på at RIksantikvaren kan anbefale slike beløp benyttet til rekonstruksjon. Dette bør utredes før en bevilgning vurderes. Det kan se ut til at Rådmannens antakelse om at forsikringssaken og forholdet til Riksantikvaren er håndtert på en korrekt og ryddig måte ikke er basert på egne undersøkelser. Rådmannen sier tilsynelatende bare at

7 det ikke forelå dokumentasjon av dårlig håndtering av oppgjøret, og at han derfor velger å stole på Fellesrådet. Man konstaterer at det ikke forelå opplysninger som tilsier noe annet. Forslag til initiativer fra Bystyret Vi ber Bystyret vurdere om opplysningene i vårt brev tilsier at det foreligger omstendigheter som nødvendiggjør ny utredning. Vi ber Bystyret vurdere om f.eks disse tiltakene nå bør vedtas iverksatt, 1) Behandlingen av søknaden om kommunal støtte bør utsettes til saken er bedre utredet. 2) Kommunen bør anmode Riksantikvar Jørn Holme om et snarlig møte. Holme har sagt seg interessert i selv å delta i et møte med ordføreren og andre fra kommunen. Her kan man få informasjon om både hvor viktig Riksantikvaren mener det er med en rekonstruksjon, og hva de kan bidra med av midler og faglig ekspertise. Det vises bl.a. til de årlige bevilgninger fra Riksantikvaren, pluss oppsamlede ubenyttede midler fra tidligere år, øremerket kulturminnetiltak i fylket. Midlene forvaltes av Fylkeskommunen. Det bør bringes på det rene om Riksantikvaren kan anbefale dette benyttet til rekonstruksjon av ØPK. Riksantikvaren påpeker i sine brev om saken også at en rekonstruksjon kan bety at man bygger kompetanse innen tradisjonelle håndverk. Kan Riksantikvaren bidra faglig og økonomisk til et slikt undervisningsprosjekt knyttet til en rekonstruksjon? Dette vil bety en styrking av undervisningstilbudet i kommunen 3) Kommunen bør be om å få full innsikt i forsikringsoppgjøret, og be om at det gjøres en ny uavhengig faglig gjennomgang av om oppgjøret er gjort på beste måte og dekker de reelle kostnadene ved en rekonstruksjon. Ikke minst må det avklares hvor stor økning i erstatningen som kan påregnes hvis rekonstruksjon velges, og hvilken betydning det vil ha for behovet for kommunal støtte. Kommunen bør be om at partene foretar en helt ny vurdering av forsikringsoppgjøret, i lys av Riksantikvarens anbefaling. Uavhengige eksperter bør bli trukket med i vurderingen av kostnader ved en rekonstruksjon. 4) På bakgrunn av den langvarige konflikten bør kommunen be Fellesrådet sørge for en avstemning der alle kan delta, slik at det kan sikres at den type kirke det søkes om kommunale midler til er i samsvar med flertallets ønsker. Fellesskapets midler bør brukes til et bygg utformet slik befolkningen ønsker. Mye tyder på at menighetsledelsen ikke har flertallet med seg i de valg som er gjort. Livssynsnøytralt seremonirom Vi vil endelig påpeke at Rådmannen foreslår å ta midler fra beløp satt av til etablering av livssynsnøytrale seremonirom. Betyr det at man har tenkt at den nye ØPK skal inneholde slike nøytrale rom? Det strider i tilfelle klart mot Fellesrådets egne intensjoner om å oppføre et nybygg som klart signaliserer at det er en kirke. Tilhengere av andre livssyn vil dermed ikke føle seg hjemme i bygningen. Eller innebærer den foreslåtte omdisponeringen at man oppgir intensjonen om å bygge livssynsnøytrale seremonirom i Porsgrunn? I tilfelle er det betenkelig overfor de mange innbygggere som ikke er medlemmer av statskirken, og som i dag savner egnede lokaler til viktige seremonier.