En ny region Agder? Høringsuttale

Transkript

1 Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2016/ Arkiv: 026 Saksbeh: Jarle Bjørn Hanken Dato: Utv.saksnr Utvalg Møtedato Formannskap Kommunestyre En ny region Agder? Høringsuttale Rådmannens forslag til vedtak Alternativ 1: Tvedestrand kommunestyre støtter innstillingen til flertallet i forhandlingsutvalget mellom Austog Vest-Agder fylkeskommuner om å etablere en ny region Agder fra Videre støttes den fordelingen av funksjoner/arbeidsplasser og opplegget for den videre prosess som innstillingen innebærer. Alternativ 2: Tvedestrand kommunestyre støtter innstillingen til flertallet i forhandlingsutvalget mellom Austog Vest-Agder fylkeskommuner om å etablere en ny region Agder fra Kommunestyret mener at forhandlingsutvalgets fordeling av funksjoner og arbeidsplasser mellom Arendal og Kristiansand er basert på for usikre forutsetninger, og at de to fylkeskommunene bør kreve videre dialog med sentrale statlige myndigheter for å få bedre avklaringer på hva staten vil forplikte seg til av lokaliseringer. Etter denne dialogen/ avklaringene må en ha en i løpet av vinteren 2017 gjøre en ny vurdering av fordeling av funksjoner mellom Kristiansand og Arendal, evt. også om noen funksjoner kan deles opp mellom byene eller legges til andre steder på Agder. Alternativ 3: Tvedestrand kommunestyre mener at Aust-Agder bør inngå i en ny og større region som i tillegg bør bestå av de nåværende fylkene/områdene.. Alternativ 4: Tvedestrand kommunestyre ønsker ikke at Aust-Agder skal slås sammen med andre fylker/områder. Dette begrunnes med.. Bakgrunn for saken Knyttet opp mot arbeid med en kommunereform har Stortinget vedtatt at det fortsatt skal være tre folkevalgte nivåer i Norge. I 2015 ba Stortinget om å få en stortingsmelding om nye oppgaver til større regioner/fylker (heretter kun betegnet som regioner). Regjeringen ba samtidig

2 fylkeskommunene om å starte med nabosamtaler med tanke på å vurdere sammenslåinger for å danne nye regioner. Det ble satt en frist til 1. desember 2016 for å gjøre slike vedtak. I april d.å. kom St.meld. 22 ( ) Nye folkevalgte regioner rolle, struktur, hvor regjeringen foreslår at det dannes om lag 10 regioner i landet, dvs. nesten en halvering av antall fylker. Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner gjorde i desember 2015 vedtak om å gjennomføre nabosamtaler/forhandlinger med hverandre. De to fylkeskommunene gjorde også vedtak om å ha dialog (men ikke forhandlinger) med hhv. Telemark og Rogaland fylkeskommuner. Etter forhandlinger mellom de to Agderfylkene ble det d.å. offentliggjort en felles utredning og et forhandlingsresultat hvor flertallet i forhandlingsutvalget anbefaler å etablere en ny region Agder fra Det ble anbefalt at Arendal bygges opp som hovedsete for regional stat og det regionale folkevalgte nivået lokaliseres til Kristiansand. Utredningen og forhandlingsresultatet er nå ute på høring med en høringsfrist Deretter skal endelig sak behandles i de to fylkestingene Utredningen i sin helhet kan leses her: En ny region Agder? Utredning Problemstilling Vil Tvedestrand kommunestyre anbefale fylkestinget å gjøre vedtak om å slå sammen Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner til en ny region Agder? Faglige merknader/historikk Nærmere om forhandlingsresultatet mellom Agderfylkene Forhandlingsutvalgets flertall (Tore Askildsen, Terje Damman fra Vest-Agder og Torunn Ostad og Jan-Olav Strand fra Aust-Agder) har anbefalt følgende: 1. Det etableres en ny region Agder fra Arendal skal bygges opp som hovedsete for regional stat, med så mange statlige etater og tiltak som mulig i Arendal/Aust-Agder. 3. Det regionale folkevalgte nivået legges til Kristiansand. 4. Statlige arbeidsplasser som nå er lokalisert i begge fylker, flyttes til Arendal/Aust-Agder. Til sammen gir dette en overvekt av nye arbeidsplasser i Aust-Agder. 5. Dersom staten velger å organisere seg annerledes enn det som beskrives i dette dokumentet, må de planlagte arbeidsplassene i Aust-Agder kompenseres. En avklaring forventes innen Regionen forplikter seg til prioriteringer som bidrar til å gjøre denne todelte modellen sterk og fremtidsrettet. 6. Regionen forplikter seg til prioriteringer som bidrar til å gjøre denne todelte modellen sterkt og framtidsrettet. 7. Det tas umiddelbart kontakt med staten for å få en nærmere avklaring med hensyn til flytting av aktuelle arbeidsplasser. 8. Det tas kontakt med staten med hensyn til utflytting og nyetablering av statlige arbeidsplasser fra Oslo der en beskriver mulighetene og behovet for nye arbeidsplasser i regionen. 9. Det legges til grunn at den nye regionen tildeles vesentlige nye oppgaver Forhandlingsutvalgets mindretall (Tellef Inge Mørland, Aust-Agder), anbefaler følgende: 1. På bakgrunn av at det ikke har vært mulig å oppnå et forhandlingsresultat som i tilstrekkelig grad ivaretar begge dagens fylker sine interesser, etableres det ikke en ny region Agder. 2

3 2. Dersom regionreformen på nasjonalt plan viser seg å gi store regioner i resten av landet, samt at det regionale nivået blir tilført vesentlige, nye oppgaver, bør det tas initiativ til at Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark og eventuelt Vestfold setter seg sammen for å se på mulighetene for å danne en felles region. Et annet mindretall i forhandlingsutvalget (Randi Øverland, Vest-Agder) uttaler følgende: Utvalget har ikke lykkes å få til et samstemmig forslag som kan danne grunnlag for en liten, men sterk og samlet region. Flertallets forslag er på flere punkter uklart og inneholder forutsetninger som dette mindretall mener ikke er akseptable. Særlig gjelder det punktene om kompensasjon og tidsperspektivet som ligger til grunn. På bakgrunn av dette mener dette mindretall resultatet vil bli en liten, svak og splittet region. På dette grunnlag kan dette mindretall ikke støtte flertallsinnstillingen. Kort historikk Fylkesinndelingen i Norge har vært uforandret siden midten av 1800-tallet. Dagens Agderfylker ble opprettet allerede i 1685, da med betegnelsen Nedenes amt (dagens Aust-Agder) og Lister og Mandal amt (Vest-Agder). Fra 1919 har amtene blitt betegnet som fylker og Agderfylkene fikk sine nåværende navn. Dagens norske fylker er relativt ulike i størrelse både areal- og befolkningsmessig. Antall innbyggere er i spennet fra ca til ca De to Agderfylkene er begge blant de minste fylkene i landet arealmessig, og Aust-Agder og Vest-Agder er i dag hhv. det tredje og sjuende minste fylket befolkningsmessig med sine ca og innbyggere. Agderfylkene er i tillegg til å være to nabofylker også betegnet som en landsdel, Sørlandet (den minste og sørligste av landsdelene). Sørlandet som begrep har eksistert siden Vilhelm Krag lanserte dette i Tidligere var Agder regnet som en region i landsdelen Vestlandet. Spørsmålet om sammenslåing av de to Agderfylkene har vært debattert i flere omganger, sist i en prosess som startet i Et trekk ved disse debattene er at skepsis/motstand til sammenslåing har vært markant større i øst enn i vest. Lokalisering av offentlige instanser og arbeidsplasser har vært et sentralt tema i disse debattene. En opinionsundersøkelse i 2010 viste et stort flertall for sammenslåing i Vest-Agder, mens det i Aust-Agder var flertall mot. I Aust-Agder ble det også arrangert en folkeavstemning i 2011 hvor ca. 65 % stemte mot (valgdeltakelse ca. 60 %). I Tvedestrand var det nesten 81 % som stemte nei. Da det var avklart at det ikke ble noen fylkessammenslåing søkte grensekommunene i Aust- Agder, Lillesand, Birkenes, Iveland og Evje og Hornnes, om overflytting til Vest-Agder. Stortinget sa senere nei til disse søknadene, bl.a. på bakgrunn av de smådriftsulemper som en mente et mindre fylke ville kunne oppleve. Hvorfor ønskes det en endret regioninndeling fra statlig side? Fylkesinndelingen har som omtalt ovenfor ligget fast siden midten av 1800-tallet. Siden den gang har det moderne Norge vokst frem. Kommunikasjon og infrastruktur, næringsliv og bosetting har endret seg radikalt. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har uttalt knyttet til framlegging av St.meld. 22 at tiden er moden for større og mer funksjonelle regioner. Regioner som henger sammen, hører sammen. De bør møte både utfordringer og muligheter samlet. Regjeringen foreslår at større regioner skal få et tydeligere ansvar for samfunnsutviklingen i sin region og også få tilført flere oppgaver. 3

4 Staten har organisert sine regionale virksomheter med mange ulike strukturer. I dag er det lite sammenfall mellom fylkesinndelingen og statlige etaters regioninndeling. Staten har i hovedsak regioner som er større enn fylkene. Denne organiseringen hindrer et godt samarbeid mellom stat og fylke og innad i staten, og den hindrer en effektiv forvaltning. Regjeringen har varslet at de vil gjennomgå de statlige regioninndelingene i lys av de nye grensene for det regionale folkevalgte nivået. Hva skjer i andre deler av landet? Nabosamtaler mellom fylker har skjedd/skjer også i andre deler av landet, uten at disse er landet så langt. Det er derfor ikke mulig nå å se et helthetlig regionalt bilde som utgangspunkt for egne vurderinger. Noen avklaringer/foreløpige avklaringer kan likevel være interessant å merke seg. De to tvillingfylkene i Trøndelag blir slått sammen til en ny region med ca innbyggere. Dette ble vedtatt i Stortinget i juni d.å. Vestlandsfylkene Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland har laget intensjonsavtale som snart skal behandles, men utfallet av den politiske behandling synes å være uviss. Telemark fylkesting har stemt ned et forslag om å gå i forhandlinger med Agder, de vil heller forhandle med Vestfold. Vestfold på sin side ønsker så langt både ha dialog med Telemark og områdene øst for Vestfold, men prioriterer så langt Telemark. Alternative løsninger og konsekvenser rådmannens vurderinger Har vi allerede ett Agder? Et interessant spørsmål er om dagens Agderfylker allerede er så sammenvevd at det er en funksjonell region, dvs. et geografisk område som fungerer sammen kommunikasjonsmessig, økonomisk og sosialt uten at det nødvendigvis er administrativt formelt knyttet sammen? Utredningen som Agderfylkene nå har sendt ut på høring pekes det på at Agder stadig vokser tettere sammen gjennom bedrede kommunikasjoner, økt pendling og institusjoner som dekker hele Agder. De to fylkes-kommunene har allerede etablert samarbeid på en rekke områder, mest tydelig ser en dette knyttet til Regionplan Agder og underliggende delplaner. Utredningen peker videre på flere store næringsklynger (GCE NODE, NCE Eyde, Digin, Usus) som har vokst fram med Agder som nedslagsfelt. Universitetet i Agder som en stor og viktig aktør med utstrakt samarbeid med Agders næringsliv og offentlige instanser trekkes også fram. Sørlandet sykehus er også en sentral institusjon med Agderfylkene som sitt virkeområde, politidistriktet som nå omfatter hele Agder oppstod for ikke mange år siden, og fra d.å. ble det etablert ett fylkesmannsembete for de to fylkene.. Også kommunene har gradvis fått et større samarbeid over fylkesgrensene, f.eks. samarbeid knyttet til Agder Energi, det Digitale Agder, Regionplan Agder, og i den senere tid utvikling av velferdsteknologiske løsninger. Og ikke minst har det over tid utviklet seg et utstrakt interkommunalt samarbeid mellom kommunene i Knutepunkt Sørlandet-samarbeidet som består av fire kommuner i Vest-Agder og tre kommuner i Aust-Agder. Utredningen skisserer en sammenvevd region med stor befolkningsmobilitet/flytting mellom de to fylkene, dette i større grad enn til andre deler av landet. Arbeidspendlingen mellom Agderfylkene er stor og økende. Utredningen, se side 41, viser oppdaterte pendlingstall og en ser f.eks. at utpendlingen fra Aust-Agder til Vest-Agder er tretten (13) ganger så stor som til Telemark. I enkelte offentlige sammenhenger betegnes Agderfylkene og Trøndelagsfylkene som tvillingfylker, dvs. en oppfattelse av at de er knyttet nærmere sammen enn andre fylker. 4

5 Begrepet Sørlandet oppfattes til å være godt etablert i andre deler av landet. De to fylkene blir i stor grad sett på som en enhet, Sørlandet. Rådmannen vil hevde at Agderfylkene i større og større grad er å oppfatte som en (vel)etablert funksjonell region, dette fordi store deler av befolkningen og det geografiske området har vokst mer og mer sammen, og faktisk mer og mer fungerer som en enhet, økonomisk, sosialt og kulturelt. Det er de formelle og gamle grensene og administrative systemer på Agder som skiller. Kanskje er de to Agderfylkene mer faktisk sammensveiset og fungerer tettere sammen enn andre regioner som lenge har vært ett fylke/formell region? En kan i den sammenheng f.eks. vise til de stadige fogderistridene en ser i et fylke som Møre og Romsdal. En ser også at samarbeid, relasjoner, pendlingsstrømmer mv. mot Telemark og Rogaland er klart svakere enn innad på Agder. Hvorfor kan en ikke bare fortsette med dagens Agderfylker? Må en virkelig slå sammen Agderfylkene, evt. også med andre fylker? Kan en ikke bare fortsette som før med to fylker på Agder? Her er det viktig å være klar over utgangspunktet for at denne diskusjonen nå er i gang på Agder. Dette er ikke basert på lokalt initiativ, men at vårt lands nasjonalforsamling har initiert og vedtatt denne prosessen. Stortingsflertallet mener også at nye regioner bør utgjøre funksjonelle enheter. Det er også viktig å merke seg at det fra Stortinget ikke er sagt at frivillighet ligger til grunn for denne reformprosessen. Dette var klart uttalt knyttet til kommunereformen, men ligger altså ikke til grunn for regionreformen. Regjeringen er bedt om å foreta en balansert og samlet vurdering av ny regionstruktur, og dette skal Stortinget fatte vedtak om i juni Det foreligger nå med andre ord ikke en situasjon hvor en regionalt har så mye av styringen eller den form for vetorett tilsvarende det som var tilfellet i kommunereformprosessen. Å fortsette som før med to Agderfylker er ikke nødvendigvis lenger et valg en har. Med et slikt utgangspunkt som ligger kan det å tro at ingen endring vil komme være risikofylt. Rådmannen er av den oppfatning at det derfor er viktig å forsøke å påvirke prosessen i retning av de løsninger en mener er riktigst. Blir en region Agder for liten og kan en bli tvunget inn i en større enhet? Blir en ny region Agder for liten og lett, og kan Agder evt. bli tvunget inn i en større region? De to Agderfylkenes befolkning tilsammen er allerede i dag mindre enn fem av dagens eksisterende fylker. Det er grunn til å tro at i en ny regionstruktur med omlag 10 regioner som skissert fra Stortinget, vil en region Agder bli av de minste regionene både areal- og befolkningsmessig (de to fylkene har samlet pr. i dag ca innbyggere). I så henseende vil en region Agder kunne få mindre samlet tyngde og påvirkningskraft enn andre regioner i landet. På den andre siden er Agder etter rådmannens oppfatning allerede en funksjonell region som har gode forutsetninger for å fungere godt også i det videre. Om det blir en region Agder eller en større region, er det grunn til å tro at dette kan ha sentraliseringseffekt, ikke minst på offentlige arbeidsplasser. Med en Agderregion vil i så fall det bli en sentralisering innad på Agder, mens i en større region er det mye større mulighet for at det blir en sentralisering til fordel for områder øst og vest for dagens Agder. Er det f.eks. stor grunn til å tro at Arendal vil bli sett på som det naturlige sentrum og lokaliseringssted for offentlige instanser i en større region bestående av Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark og Vestfold? Det er stor grunn til å tro at mange områder vil konkurrere om å få slike lokaliseringer, og befolkningsmessig tyngde vil trolig være viktig i en slik sammenheng. Mens befolkningen i bykommunene i Østre Agder utgjør ca innbyggere, er det ca. er over innbyggere i Kristiansand og de tilgrensende kommunene (uten Lillesand), innbyggere i Skien/Porsgrunn og innbyggere bare i bykommunene i Vestfold. Også 5

6 vest for Agder er det betydelige større befolkningskonsentrasjoner rundt Stavanger enn hva vi har på Agder, samlet har Rogaland hele innbyggere. Er det så grunn til å tro at statlige myndigheter vil tvinge Agderfylkene inn i en større region mot øst og/eller vest? Så langt har ikke rådmannen oppfattet slike signaler. Det er verdt å merke seg at på pressekonferansen for St.meld. 22 ( ) i april d.å. var sammenslåing av Agderfylkene et eksempel på ønsket utvikling som ble trukket fram av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. Rådmannen oppfatter også regjeringens grep med sammenslåing av fylkesmannsembetene fra 2016 til å indikere et ønske/intensjon om å etablere en ny region Agder. Det samme kan gjelde for nye Agder politidistrikt som ble etablert fra Hvis dette var sett på som alt for små/uakseptable enheter som raskt ville komme i konflikt med framtidige inndeling i nye regioner, er det grunn til å tro at staten hadde avventet slike grep. I de tre modellene for nye fylkesmannsembeter som kommunestyret uttalte seg om i sak 124/16 er det verdt å merke seg at ett fylkesmannsembete for Agder var inne i alle de tre skisserte framtidige modellene (konsoliderings-, region-, og landsdelsmodell). Hvordan vurderes forhandlingsresultatet knyttet til forslag om en ny region Agder? Flertallsforslaget som er vist ovenfor anbefaler å etablere en ny region Agder fra 2010 og at Arendal skal bygges opp som hovedsete for regional stat mens Kristiansand blir sete for det regionale folkevalgte nivået. Videre legges det opp til å få avklaringer fra statlig side knyttet til lokalisering av de statlige arbeidsplasser. I utgangspunktet kan en fordeling av funksjoner som skissert oppfattes som rimelig fair fordeling mellom østre og vestre deler av Agder. Offentlige arbeidsplasser er relativt stabile arbeidsplasser og dermed viktige for den lokale sysselsettingen. Statlige arbeidsplasser kan kanskje vurderes som enda sikrere og langsiktige enn fylkeskommunale, f.eks. har fylkesmennene (tidligere amtmenn) vært i aktivitet helt siden Det fylkeskommunale systemet har en noe kortere historie, og nåværende hovedmodell er fra Før dette ble f.eks. de administrative oppgavene i fylkeskommunene skjøttet av fylkesmannen. Utfordringen med fordelingsmodellen fra forhandlingsutvalget er at den er usikkerhet ved seg da fylkeskommunene ikke har myndighet til å gjøre lokaliseringsvalg for de statlige arbeidsplassene. Videre har ikke staten gitt klare signaler knyttet til hvordan den vil stille seg til lokaliseringsforslagene. Slik rådmannen ser det er det derfor for tidlig endelig å konkludere på fordelingen av offentlige instansene/arbeidsplassene. Rådmannen mener derfor at de to fylkeskommunene bør kreve videre dialog med sentrale statlige myndigheter utover vinteren for å få bedre avklaringer på hva staten vil forplikte seg til i denne sammenhengen. I lys av hva som i denne sammenheng er mulig å få avklaringer på bør en ha en ny vurdering av fordeling av funksjoner mellom Kristiansand og Arendal, evt. også om noen funksjoner kan deles opp mellom byene eller legges til andre steder på Agder. Konklusjon Rådmannen støtter flertallet i de to Agderfylkenes forhandlingsutvalg sitt forslag om å etablere en ny region Agder fra Rådmannen mener en ny region Agder gir et godt grunnlag for en sammensveiset og vel fungerende region selv om den ikke blir veldig stor. En ny region Agder i stor grad i tråd med det som har vært en faktisk og gradvis utvikling og uttrykk for en region som allerede i stor grad henger i hop kommunikasjonsmessig, økonomisk, sosialt og kulturelt. En ny region Agder er sammenfallende med nåværende landsdel Sørlandet og er en veletablert merkevare i forhold til andre deler av landet. Rådmannen mener også at å etablere en ny region Agder er et viktig trekk for å motvirke en utvikling hvor bosetting og 6

7 funksjoner/arbeidsplasser dras mot de større befolkningskonsentrasjonene både øst og vest for Sørlandet. Rådmannen mener at forhandlingsutvalgets fordeling av funksjoner og arbeidsplasser mellom Arendal og Kristiansand er basert på for usikre forutsetninger, og at de to fylkeskommunene bør kreve videre dialog med sentrale statlige myndigheter for å få bedre avklaringer på hva staten vil forplikte seg til i denne sammenhengen. I lys av hva som i denne sammenheng er mulig å få avklaringer på bør en ha en ny vurdering av fordeling av funksjoner mellom Kristiansand og Arendal, evt. også om noen funksjoner kan deles opp mellom byene eller legges til andre steder på Agder. I innstillingen har rådmannen skissert fire mulige alternativer, men vil anbefale innstillingens Alternativ nr.2. Alternativene 1-3 innebærer etablering av en ny region, slik rådmannen oppfatter det er dette i tråd med Stortingets føringer. Alternativ 4 innebærer å si nei til noe form for sammenslåing for Aust-Agders del. Rådmannen mener et slikt standpunkt i så fall bør begrunnes for å kunne gi tyngde og seriøsitet i forhold til Stortingets bestilling om å etablere større regioner. Tvedestrand, Rådmannen Vedlegg: Vedlegg som ikke sendes ut 7