Hensyn til naturmangfold under etablering av snøskuterløyper. v/heidi Marie Gabler

Transkript

1

2 Hensyn til naturmangfold under etablering av snøskuterløyper. v/heidi Marie Gabler Fjellrev Foto: Jon Lambela Røy Foto: Karl Birger Strann Kongeørn Foto: Karl-Otto Jacobsen

3 Naturmangfold og skuterløper virkningene skal utredes og det skal tas hensyn 4a: Ved fastsetting av løypene skal kommunen ta hensyn til naturmangfold, bolig- og hytteområder, landskap, kulturminner og kulturmiljø og sikkerheten for de som kjører og andre 4a: Før forslag sendes på høring: utrede virkningene løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i plan og influensområdet. Hvordan oppfylle dette kravet til å ta hensyn til naturmangfold i planlegging/fastsetting av skuterløyper?

4 Enkelt: Bruk De miljørettslige prinsippene Naturmangfoldloven 7 (8-12)!!!!!!!!! 7 Prinsippene i 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer når det tas beslutninger som berører natur også ved etablering av skuterløyper. Det skal fremgå hvordan prinsippene er vurdert og vektlagt. 8 kunnskapsgrunnlaget, både forekomst og effekter 9 Føre var prinsippet 10 Samlet belastning 11 Kostnader skal bæres av tiltakshaver 12 Miljøforsvarlige teknikker Godt verktøy for å ta hensyn til naturmangfold og saksbehandlingsfeil hvis det ikke gjøres

5 Naturmangfold Naturmangfold: Biologisk mangfold, landskpsmessig mangfold og geologisk mangfold som ikke i det alt vesentlige er et resultat av menneskers påvirkning. Fugl, fisk, vilt, planter, trær mikroorganismer Ikke bare arter: også landskap, geologi og økosystem Alt (som ikke i det vesentlige er et resultat av menneskelig påvirkning)

6 8 kunnskapsgrunnlaget om effektene av skuterløyper Forstyrrelse ferdsel, både motorferdsel og økt ferdsel til fots med utgangspunkt i løypene Sårbar periode for de artene som har overlevd vinteren Reproduksjon og overlevelse for arter Redusert beitetid Energikostnad ved flukt Hekking og yngling avbrytes Fragmentering av leveområder Økt uttak gjennom småviltjakt Landskap Mister identitet som villmarksområder og stillerom

7 8 kunnskapsgrunnlaget naturmangfold som berøres, hva er sårbart? Alle arter som har overlevd vinteren Trekkfugl (noen arter kommer tidlig) Vilt og fuglearter som bruker store arealer Landskap

8 Sårbare arter og hensynsoner

9 Fjellrev En av de mest trua artene i Norge i dag. Sårbar for forstyrrelser fra snøskuter. Benytter hi som er etablert over tregrensen og etablere seg fra midten av februar Anbefaler ingen forstyrrelser fra 1. mars Varsomhetssone fra hi til snøskuterløyper på minst 1000 m. Foto: Jon Lambela

10 Rovfugl Hekker tidlig, faste reir særlig sensitiv for forstyrrelser. Kan oppgi hekking, sky reiret eller unngå å gå til hekking hvis reirområdet betraktes som uforutsigbart mht til jakt/hekkemuligheter Kongeørn: Hekketid: februar juni Knapp næringstilgang og forstyrrelser kan føre til avbrutt hekking Forlater reiret ved forstyrrelser på ca 500 m Varsomhetssone fra kjent hekkelokalitet til snøskuterløyper på minst 1500 m. Kongeørn Foto: Karl-Otto Jacobsen

11 Rovdyr Skuterløyper bør legges utenom kjente hilokaliteter for jerv og bjørn Bjørn og jerv kommer ut med unger i april - mai Hvis jervetispe med unger forstyrres i verste fall forlate ungene. Varsomhetssone fra kjente hilokaliteter til snøskuterløyper på minst m. Jerv

12 Her finner du informasjon om artene Naturbase ( Artsdatabankens Artskart ( Hekkfuglatlas for Troms Rapporter og publikasjoner Fylkesmannen- kontakt oss om sensitive arter Lokal kunnskap- kontakt lokale lag/foreninger

13 Kunnskapsgrunnlaget skal være godt nok! For å kunne ta hensyn til naturmangfold er det viktig med et godt kunnskapsgrunnlag som grunnlag for de utredninger og vurderinger kommunene skal foreta Der slik kunnskap ikke foreligger om viktige forhold må det i nødvendig grad innhentes ny kunnskap. Utredningen bør gjennomføres i henhold til anerkjent metodikk og utføres av personer med relevant faglig kompetanse

14 Dersom kunnskapsgrunnlaget likevel ikke er godt nok: 9 Føre var prinsippet Dersom det foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe et forvaltningsvedtak Dagens kunnskapsnivå tilsier at føre-var-prinsippet bør anvendes for snøskuterløyper Oversatt til praksis: Dersom det er usikkerhet om en skuterløype vil få negative konsekvenser for viktig naturmangfold: legg løypa et annet sted! Jf 12.

15 10 Samlet belastning Er det annen aktivitet/belastning i området fra før? Hvordan blir den samlede belastningen av forslag til kommunale skuterløyper på naturmiljøet, blir belastningen stor for viktige naturtyper/arter? Differensiering, for eksempel viktige vinterbiotoper for vilt, la det være nok arealer igjen

16 11 kostnader ved miljøforringelse?

17 12 Miljøforsvarlig teknikker og driftsmetoder Den mest miljøforsvarlige metoden for skuterløyper er: Ikke planlegg skuterløyper i områder med viktig naturmangfold Sett av tilstrekkelige områder til alt naturmangfold i kommunen. Også landskap, stillerom og «villmark» Planlegg løypene med traseer som ikke får/reduserer negative konsekvenser for viktig naturmangfold Begrens åpningstider Bestem «viltvennlig» kjøremønster Relativ lav fart, Jevn hastighet..

18 Hvordan kan vi på miljøvernavdelinga inspirere til å ta hensyn til naturmangfold Fylkesmannen vil vurdere å klage på vedtak om skuterløyper som berører viktig naturmangfold Hvis ikke de miljørettslige prinsippene er vurdert vil vi også vurdere å klage på vedtak om skuterløyper. Saksbehandlerfeil. Men mest lyst til å inspirere dere til å ta hensyn til naturmangfoldet fordi det også er viktig for trivselen til kommunens innbyggere Bruke NML-prinsippene i planarbeidet. Godt saksbehandlerverktøy for å ta hensyn til naturmangfoldet. Gi kommunestyret et godt faglig grunnlag for å fatte vedtak om skuterløyper som også tar hensyn til naturmangfoldet

19 Veileder

20

21 Snøskuterløyper friluftslivshensyn Liv Mølster, seniorrådgiver, Fylkesmannen, miljøvernavdelingen Miljømila februar 2016

22 Friluftsliv Friluftsliv er opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandringer og naturopplevelse. Friluftslovens formål: Verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre almenhetens rett til ferdsel, opphold mv i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes Motorisert ferdsel regnes ikke som friluftsliv

23 Krav om hensyn til friluftsliv Krav ved fastsetting av kommunal forskrift om skuterløyper ( 4a i motorferdselloven og 4a i nasjonal forskrift) : Ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet. Veileder: Miljøkommune.no: «Fastsette snøskuterløyper».

24 Krav om hensyn til friluftsliv Før høring av kommunal forskrift: Utrede virkningene skuterløypene vil ha for friluftsliv i influensområdet Kartlegge og verdsette friluftsområdene der løypene planlegges Vurdere friluftsområdene i og ved løypene opp mot andre friluftsområder i kommunen

25 Føringer Hensyn til friluftslivet skal tillegges spesielt stor vekt når snøskuterløyper skal planlegges og fastsettes Føringer (forarbeidene til motorferdselloven): Kommunen bør ikke legge snøskuterløyper i bla viktige eller svært viktige friluftslivsområder (jfr M ) Kommunene bør holde store sammenhengende vinterfriluftsområder frie for snøskuterløyper

26 Kartlegge og verdsette friluftsområdene der løypene planlegges Kartlegge før høring Kartlagt med verdisetting Veileder M98-13: «Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder»

27 Vurdere friluftsområder ved planlagte løyper mot andre friluftsomr i kommunen Friluftsområde verdi: svært viktig (A) viktig (B) registrert friluftslivsområde (C) ikke klassifisert (D) M : Verdsettingskriterier 7+5 kriterier 5-delt skala Områdetyper: 11

28 Utrede virkning av skuterløyper for friluftsliv - i influensområdet Utrede virkningene av skuterløype for friluftsliv i influensområdet som del av samlet vurdering av konsekvens. Influensområde: Området som påvirkes av etablering av skuterløyper f.eks med støy, økt ferdsel, søppel og eventuelle bestemmelser om tillatt område for rasting (bør ikke overstige 30 meter rett ut fra løypa).

29 Vurdering av virkning for friluftsliv Metode for friluftsliv og andre tema nær opp til KU i PBL: Avgrensing av plan og influensområdet. Beskrive dagens situasjon for området og influensområdet Områdets verdi vurderes på grunnlag av innsamlete data. Omfang av det som planlegges vurderes i forhold til 0- alternativet, tilsvarende sannsynlig utvikling uten løype. Konsekvensene av den foreslåtte traseen kommer fram ved å sammenstille vurderinger av områdets verdi med traséens omfang. Samlet vurdering av konsekvens for et plan-og influensområde basert på resultater av vurdering av konsekvens for det enkelte tema, supplert med faglig skjønn, lokalkunnskap og spesielle forhold ved den aktuelle traseen.

30 Forskriftens bestemmelser om bruken Kommunestyret skal gi bestemmelser om bruk av løypene, hensyn til friluftsliv Kjørefart Kjøretider Rasting 40 km/t 60 km/t/70 f.eks kl 07 22, ikke helg, Bør ikke overstige 30 m i rett linje ut fra løypa I åpne løyper i Finnmark og i Nord-Troms kan kommunen i bestemmelsene tillate kjøring ut av løypa på islagte vann for å raste uavhengig av avstand fra løypa. På fjellet inntil 300 m fra merkestikkene.

31

32

33 Hensynet til reindriften nyetablering av snøskuterløyper

34 Reindrift - Hovedoppgaver Arealforvaltning Ressursovervåkning Forvaltning av virkemiddelordninger og forskrifter Vedlikehold av grensegjerder Veiledning og informasjon til reindriftsutøverne Kontakt med kommuner og andre forvaltningsorganer i saker som angår reindriften.

35 Løypene skal angis i arealplan eller i reguleringsplan som trasé for snøscooterløype. Løypene skal vises i planen som linjesymbol med sosikode 1164, der senterlinjen angir traseen. For behandlingen av planen gjelder plan- og bygningsloven 3-1 til 5-6 og 10-1 til 13-4 med de unntak og særregler som følger av bestemmelsen her. Løypene skal ikke stride mot arealformålet og bestemmelsene i arealplan, jf. plan- og bygningsloven 11-6 og Kommunen skal i forskrift gi bestemmelser om bruken av løypene, herunder om kjørefart og kjøretider. Det kan i bestemmelsene fastsettes krav om brukerbetaling til dekning av kostnader for drift av løypene. Løypene skal ikke legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder. Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve terrenginngrep. I planarbeidet skal kommunen ta hensyn til a) støy og andre ulemper for friluftsliv, naturmangfold, bolig- og hytteområder, kulturminner og kulturmiljø b) sikkerheten for de som kjører og andre. Planforslaget skal a) utrede virkningene løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i plan- og influensområdet b) kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftsområder i kommunen. Kommunen kan ikke treffe vedtak om snøscooterløype over en eiendom før grunneier har samtykket til slik løype.

36 Roller og ansvar Fylkesmannen innsigelseskompetanse på området reindrift i Troms fylke. Fylkesmannen har klagerett på dispensasjonssaker. Mens behandling av klagen må en settefylkesmann gjøre. Reinbeitedistriktet har klagerett på dispensasjoner og reguleringsplaner. Fylkesmannen behandle klagen fra reinbeitedistriktet Rettighetene er knyttet til alders tids bruk 65.Ferdsel i område hvor rein beiter De som ferdes i område hvor rein beiter, plikter å vise hensyn og opptre med varsomhet slik at reinen ikke unødig uroes eller skremmes under beiting, flytting mv. Særlig hensyn skal vises i forbindelse med reinens brunsttid, kalving, merking, skilling og slakting. Forvaltningsloven 28. (vedtak som kan påklages, klageinstans). Enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse i saken til det forvaltningsorgan (klageinstansen) som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket (underinstansen).

37 Roller og ansvar Fylkesmannen er gjennom 9 i nasjonal forskrift til motorferdselloven gitt en hjemmel til å innføre midlertidige motorferdselforbud når det anses nødvendig for å ivareta reindrifts- eller viltinteresser, eller andre interesser som motorferdselloven skal ivareta.

38 Reindrifta en ekstensiv og dynamisk næring - hvor vær, føre og beitetilgang kan endres raskt. Dette påvirker reinen

39 Snøskuterløypers betydning for reindriften Motorisert ferdsel i reinbeiteområder vil uten tvil medføre forstyrrelser for reinen. Reinen trenger ro på vinterstid for å begrense tapene av energi, protein og mineraler. Reinens beiteatferd vil variere med årstid, beitets beskaffenhet og dyrets alder og kondisjon. Forhold som menneskelige forstyrrelser, motorisert ferdsel kan og vil påvirke reinens forflytninger og beiteatferd.

40 Scooterspor kan påvirke driftsforhold Tillatelse for rekreasjonskjøring med snøscooter i reindriftsområder vil medføre at det dannes beltespor som igjen kan medføre sammenblandinger mellom siidaene. Mye snø (oppas) virker som et kunstig gjerde der reinen i større grad holder seg i ro. Ulike værforhold, beiteforhold, årstid og reinens natur kan medføre at flyttingen må starte tidligere enn vanlig, som igjen må medføre stenging av løypene mens flyttingen pågår.

41 Planlegging Kommunenes planlegging av nye løyper i reindriftsområder må skje i samråd med berørte siidaer/distrikter. Reindriftens ekstensive arealbruk foregår ofte på tvers av kommune- og til dels fylkesgrenser. Ulike årstidsbeitene er ofte i forskjellige kommuner som igjen kan medføre vanskeligheter med å forholde seg til planleggingen i samtlige kommuner med uttalelser og medvirkning. Gjennom reindriftens egne distriktsplaner skal opplysninger om virksomheten i distriktet finnes som er nødvendig for den offentlige planleggingen. Distriktsplanene skal blant annet inneholde oversikt over distriktets bruk av arealer som flyttemønster, årstidsbeiter, kalvingsland og liknende. Gjennom kontakt/dialog med berørte siidaer/distrikter vil hensynet til reindriften ivaretas.

42 Medvirkning Reindrift er en sentral næringer og kulturbærere i samisk kultur, derfor er det viktig å ta hensyn til dette i planleggingen:» Næring med behov for store sammenhengende arealer» Reinbeitedistriktene og fylkesmannen skal medvirke i prosessen og ved høring (pbl. 5-1) Svenske samebyer = reinbeitedistrikt» Kommunen ansvarlig for tilrettelegging for medvirkning (pbl. 5-1)

43 Informasjon som bør innhentes hos Fylkesmannen eller berørte distrikter: Distriktsplaner Reindriftens Arealbrukskart (skog og landskap KILDEN WMStjeneste)

44 Reinbeitedistrikter i Troms

45 Troms fylke - reindrift Ny grense Ny grense Dagens grense Dagens grense Konvensjonsområdene Fylkesmannen Troms 2014

46

47 Planlegging og ulike hensyn som må ivaretas i samråd med reinbeitedistriktene: Årstidsbeiter Driftsmønster Beitetider Helårsdrift Kalvings områder (vår) Samlingsområder Flytteleier eller trekkveier i planlagt område I vinterbeiteområder/kjerneområder bør det være begrensninger for å tillate etablering av nye løypenett. Løsninger må komme frem gjennom medvirkning

48 Spørsmål?

49

50

51 Regler om snøscooterløyper for fornøyelseskjøring Snøscooterløypene kan ikke legges i verneområder, foreslåtte verneområder og nasjonale villrein-områder eller kreve terrenginngrep. Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindrift. Kommunene må utrede virkningene for friluftsliv og naturmangfold og ta en rekke hensyn i arbeidet med løypene. Særlig til friluftsliv, men også til naturmangfold, bolig- og hytteområder, landskap, kulturminner og kulturmiljø. Sikkerheten for de som kjører og for andre må ivaretas.

52 Hva betyr farlig, og sikkert? Fare = sannsynlighet for en uønsket hendelse

53 Hensyn til skredfare ved planlegging av kommunale snøscooterløyper Løypene angis i arealplan eller i reguleringsplan som trasé for snøscooterløype løypene ikke skal legges i skredutsatte områder eller bratt terreng (brattere enn 30 ) moderat terreng, helning ingen akseptkriterier eller andre føringer for hvordan skredutsatte områder eller bratt terreng skal tolkes.

54 I arealplan er det sikkerhetskrav: Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift el. TEK10), se Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade eller vesentlig ulempe fra naturpåkjenninger Sikkerhet mot skred (1) Byggverk hvor konsekvensen av et skred, herunder sekundærvirkninger av skred, er særlig stor, skal ikke plasseres i skredfarlig område. (2) For byggverk i skredfareområde skal sikkerhetsklasse for skred fastsettes. Byggverk og tilhørende uteareal skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot skred, herunder sekundærvirkninger av skred, slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides.

55 Forhold mellom utløpsdistanse og gjentaksintervall

56 Forhold mellom utløpsdistanse og gjentaksintervall 1-5 års skred og 100 års skred 7

57 Hva er snøskredterreng?

58 Faregrad 1 - liten > ~40

59 Faregrad 2- moderat > ~35

60 Faregrad 3- markert > ~30

61 Faregrad 4- stor > ~25

62 Faregrad 5- meget stor Regional skredvarsling:

63 Aktsomhetskart snøskred - Utløsningsområde

64 aktsomhetskart snøskred - utløpsområde

65

66

67 Vurderinger Ved faregrad 3(vanlig vinterdag) vil stabilitetsforholdene kunne være usikre ved å belaste snøen i områder som ikke i seg selv er bratte nok, dårlige og ustabile forhold. En snøscooter kan fjernutløse skred som en skiløper ikke klarer Aksepterer en scooterløyper i skredutsatt område, da utløser det et informasjonsbehov til de som benytter løypa Tiltak som kan iverksettes er; overvåkning og varsling Stenging Skilting eller generelle advarsler Hvem skal utøve disse oppgavene? <NVE anbefaler at det er personer med dokumentert skredfaglig kompetanse involveres for å vurdere skredsikkerheten> Hensyn som representerer en fare er for eksempel små brattheng, kløfter og usikker is.

68 Hensyn som påvirker sikker kjøring med snøscooter Tillatt hastighet for scooter (maks 70km/t,60m/henger) Kompetanse til å vurdere skredfare Erfaring til å vurdere endringer i vær og vind Opplæring Risiko er definert som funksjonen av sannsynlighet for forekomst og konsekvensene av at noe skjer

69 11.februar 2016

70 Kåfjord sin tilnærming ved stengning Ansvar for scooterløype tillagt en enhetsleder Leder av scooterforeningene deltar i beslutningen Kan være uenighet mellom aktører Kommunen har en ansatt med mastergrad til å vurdere skredfare Kommunen har nær kontakt med NGI (nordnorsk skredovervåkning) Lokalkunnskap Informasjon legges på hjemmeside-løypene stenges ved skilting av leder i scooterforening

71 Kommunene skal utrede KONKLUSJON Kommunene skal hente veiledning hos NVE Krav til «helt trygt» eller «trygt nok»? Helt trygt - betyr unngå alle brattheng store og små «Trygt nok» - faregrad 1-3 (97% av vinterdagene) Erfarne personer med snøskredkompetanse vil finne et akseptabelt sikkerhetsnivå stenging av løyper informasjon til brukere NVE kan gi råd for kommuneplaner og reguleringsplaner men kan ikke vurdere sikkerhet i den enkelte løype

72

73 Støyhensyn ved etablering av skuterløyper Miljømila Bjørn Arne Karlsen, Fylkesmannen i Troms

74 Snøskutertraseer nok en støykilde Antall snøskutere i 2014 var ca , mot ca i 1995 Herunder ca registrerte i Troms (15 000?) Traseene må ikke føre til økning i antall støyutsatte i og ved bygg med støyfølsomt bruksformål Viktige rekreasjonsområder og stille områder må ivaretas God arealplanlegging er helt avgjørende Støyretningslinjen T-1442/2012 legges til grunn ved planlegging av skuterløyper

75 Støysoner Motorsport i tabell 1 i T-1442/2012 gjelder Støysoner vil synliggjøre områder som er utsatt for støy, og skal beregnes 4 meter over terreng Rød sone, angir et område som ikke er egnet for støyfølsomt bruksformål Lden 55 db / L5AF 70 db Gul sone er en vurderingssone, hvor bebyggelse med støyfølsomt bruksformål kan oppføres (eller ligge) dersom avbøtende tiltak gir tilfredstillende støyforhold Lden 45 db / L5AF 60 db

76 Forventet støynivå fra snøskutere Målinger viser at snøskutere avgir følgende lydeffekt LWA = 105 db med kjørehastighet 24 km/t i plant terreng LWA = db med hastighet 42 km/t i plant terreng LWA = 119 DB ved kraftig akselerasjon L5AF legges til grunn ved beregning av støy fra sneskuterløyper Støy ved mottaker vil være avhengig av type skuter, motor, fart og gasspådrag, og kan typisk være LpA = 91 db i 10 meters avstand

77 Når må det gjennomføres støyutredning Ved avstand over 350 meter til bygg med støyfølsomt bruksformål (boliger, hytter mv.) vil det ikke være nødvendig med støyutredning Er det bygg med støyfølsomt bruksformål under 350 meter fra traseen bør det utføres beregninger med støykart hvor gul og rød støysone vises Bygg med støyfølsomt bruksformål i rød støysone må unngås Bygg med støyfølsomt bruksformål i gul sone må omtales i utredningen, og avbøtende tiltak utredes

78 Svært viktig eller viktig friluftsområde Miljødirektoratet: Veiledning støy-snøskuterløyper: I naturområder som kommunen definerer som svært viktig eller viktig friluftsområde anbefales det at en grenseverdi på 40 db benyttes, da det i disse områdene ofte forventes stillhet og mulighet til å drive med ulike aktiviteter uten å bli forstyrret av «menneskeskapt» støy. M-98/2013 Kartlegging og verdisetting av friluftslivområder (veileder)

79 Anbefalt grenseverdi L5AF 40 db Type friluftsområder Store turområder med tilrettelegging Store turområder uten tilrettelegging Særlige kvalitetsområder Utfartsområder Nærturterreng Leke- og rekreasjonsområder Grønnkorridor Marka Strandsone med tilhørende sjø og vassdrag Jordbrukslandskap Anbefalt støygrense for områder som er verdsatt som svært viktig eller viktig 40 db Løypene bør legges utenfor områder som er i kategorien svært viktige eller viktige, og med buffer slik at støy i området ikke overskrider 40 db Områder langs eksisterende støykilder som vei, bane m.v. Ingen egen anbefalt støygrense for snøskuter. Avstand fra eksisterende støykilde til snøskutertraseen bør ikke overskride meter

80 Støy i friluftsområder en utfordring I T-1442/2012 finner vi at: Kommunen bør unngå å lokalisere nye støykilder slik at verdifulle rekreasjonsområder og stille områder forsvinner eller reduseres i omfang. Fravær av støy er en forutsetning for at frilufts- og rekreasjonsområder og kulturmiljøer skal ha full verdi. Kartlagte stille områder som etter kommunens vurdering er viktige for natur- og friluftsinteressene bør vises i kommuneplanen som grønn farge, slik at de synliggjøres og bedre kan ivaretas gjennom arealplanlegging.

81 Støy i friluftsområder en utfordring (3) I upåvirkede områder, eks. nasjonalparker, naturområder i fjellet og kjerneområder i bymark, er all hørbar fremmed lyd i prinsippet uønsket I en presentasjonsmåte utviklet av Sintef fokuseres det på to hørbarhetsnivåer: 20 db hørbart 40 db godt hørbart Snøskutere kan være hørbare som enkeltpasseringer i avstander 1,5-2 km dersom mottakerområdet ligger høyt i terrenget

82 Avbøtende tiltak Finnes det gode avbøtende tiltak i «utmarka»? Fartsbegrensning er et opplagt valg men Hvem kjører i 40 km/t over et islagt vann «langt fra folk»? Enn si 20 km/t? Tiltaket lar seg ikke kontrollere/håndheve Gode forslag mottas med takk!

83