Kommunal planstrategi for Utfordringsnotat

Transkript

1 Kommunal planstrategi for Utfordringsnotat Utfordringsnotat Hva er de største utfordringene i denne valgperioden, og har kommunen udekkede planbehov? For å vurdere planbehovet i kommunestyreperioden tegnes det et utfordringsbilde som peker på viktige trender, føringer og forutsetninger. Utfordringsnotatet er grunnlaget for arbeidsmøte om kommunal planstrategi i kommunestyrets møte 28. april Kommunal planstrategi som verktøy Kravet til å utarbeide kommunal planstrategi er regulert i Plan- og bygningsloven. Det er et verktøy for politisk prioritering av planoppgaver i kommunen. Kommunal planstrategi er også en viktig arena for å drøfte og avklare behov for interkommunal planlegging. Gjennom planlegging og samhandling med fylkeskommunen og regional stat ivaretar kommunen også viktige regionale og nasjonale behov og hensyn. Det er få statlige krav om planer. Arbeidet med kommunal planstrategi ble innført i forrige kommunestyreperiode. Kommunal planstrategi er vellykket når den tas aktivt i bruk som prioriteringsverktøy. Omfang og utforming av planer må være tilpasset kommunens behov, slik at planressursene blir brukt til å utarbeide de riktige planene. Planleggingen må legge til rette for den krevende prioriteringsoppgaven ønsket utvikling vedtatt i kommuneplanens samfunnsdel, og ikke bare vektlegge prosess og medvirkning. I mange sammenhenger er det kanskje en utredning kommunen trenger og ikke en egen temaplan. Planarbeid må uansett ha som formål å prioritere oppgaver som er viktig for avklaringer og gjennomføring av planen: økonomi, plassere ansvar osv. Fra plan- og bygningsloven: Kommunal planstrategi Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. 1

2 Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen, jf. kapittel 11. Kommunal planstrategi i Gausdal kommune: I Gausdal kommune har vi tatt kommunal planstrategi aktivt i bruk, og setter det i sammenheng med styringssystemet ellers. Vedtatt planstrategi fra 2012 er utgangspunkt for en årlig vurdering. Gausdal kommunes samfunnsdel ble vedtatt i kommunestyret i mai Arealdelen er under utarbeidelse. Kommuneplanens samfunnsdel er det viktigste styringsdokumentet. Gjennom arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel skal kommunen vektlegge viktige utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og synliggjøre de strategiske valg kommunen tar. Samfunnsdelen er således et godt verktøy for strategisk overordnet styring.. Budsjett/-1- årig handlingsdel Årsmelding 1 - årshjul Økonomiplan/ 4-årlig handlingsdel 4 - årshjul Planstrategi Kommuneplan Samfunnsdel og arealdel handlingsdel Planprogram Dette forsterkes ved å knytte kommuneplanens handlingsdel til samfunnsdelen. I Gausdal er handlingsdelen kalt strategiplanen. Strategiplanen inneholder også økonomiplanen og årsbudsjettet. Planbehovet i Gausdal kommune blir avklart årlig gjennom vedtak i samband med behandling av strategiplanen. Med dette har vi da et rimelig enkelt og forståelig kommunalt plansystem rettet mot gjennomføring. 2

3 Vedtak i strategiplanen for , med utgangspunkt i kommunal planstrategi fra PLANARBEID - strategiplan Kommunalt planarbeid TEMA PLANTYPE Vedtatt/ Revidert MERKNAD Arkivplan 2013 X Informasjonsplan 2014 X Energi og klimaplan Kommunedelplan Plan for hjortevilt Plan fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv og naturopplevelser 2009 Vurderes i samband med kommunal planstrategi Kommunedelplan Kommunedelplan 2013 X 2011 Handlingsplan rulleres årlig, hovedrevisjon 2016 Løypeplan Påbegynt X Beitebruksplan Påbegynt X Trafikksikkerhetsplan for Gausdal X Rehabiliteringsplan eiendom 2011 Handlingsplan rulleres årlig, hovedrevisjon / 2014 Sees i i sammenheng med EPC Kulturminneplan En ny plan X Boligsosial handlingsplan 2003/08 Vurderes i samband med kommunal planstrategi Helse- og omsorgsplan, med delplaner Beredskapsplan for Gausdal Med: - Helse og sosial beredskapsplan, inkludert smittevern Plan om vold i nære relasjoner Plan for bosetting og integrering Reguleringsplaner 2009 Oppstart i regi av helseregion Sør- Gudbrandsdal «Omsorg 3:0» 2014 Rulleres årlig Utarbeides som en del av beredskapsplanverket Vurderes i samband med kommunal planstrategi Påbegynt Prioriteres årlig i planutvalget X X X X x X X X X X X X X X 3

4 PLANARBEID - strategiplan OVER- ORDNEDE PLANER Kommuneplanens samfunnsdel Kommunal planstrategi Kommuneplane ns arealdel Med delplan for - Forset - Svingvoll - Follebu - Segalstad Bru - Veslesetra - Skei - Nyseterkjølen / Kjølen i Svatsum Overordnet ROS Strategiplan = kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan og årsbudsjett PLANTYPE VEDTATT/ REVIDERT Kommuneplan 2014 Rullering vurderes i kommunal planstrategi Etter Plan- og bygningsloven Kommuneplan 2006 Jfr. Plan- og bygningsloven og Kommuneloven 2012 Vedtas år 1 i ny kommunestyreperiode Kommunalt planarbeid MERKNAD Planprogram vedtatt nov Årlig X X X X Interkommunale planer Forvaltningsplan for Lågen med sideelver Er under arbeid Plan for og med kommuner ved Lågen og med sideelver X X Landbruksplan for Lillehammer-regionen Vedtatt i 2014 Rullering vurderes i ny kommunal planstrategi, interkommunal del, 3:1 Interkommunal beredskapsplanlegging Vurderes i kommunal planstrategi 2016 interkommunal del, 3:1 Næringsplan for Lillehammer-regionen Vedtatt i 2014 Rullering vurderes i ny kommunal planstrategi, interkommunal del, 3:1 Plan for digitalisering Ny X X X 4

5 Prosess for utarbeidelse av kommunal planstrategi for Formannskapet er Gausdal kommunes kommuneplanutvalg, og vedtok i møte 16. februar 2016 følgende prosess for arbeidet: Regionalt planforum april 2016 med innspill til utfordringsnotat Framleggelse av utfordringsnotat og verkstedsarbeid i kommunestyret 28. april :1 interkommunalt planbehov forslag ferdig innen juli 2016 Formannskapet som kommuneplanutvalget vedtar dokument 16. august 2016 Offentliggjøring/høring, inkludert kommunale råd- og utvalg Formannskapet 18. oktober 2016 innstilling til kommunestyret Kommunestyret 27. oktober 2016 sluttbehandling Sentrale dokument for arbeidet med kommunal planstrategi I saken til formannskapet kommuneplanutvalget i februar februar 2016 ble følgende sentrale dokument identifisert. «Egne» dokument Fra andre: Kommuneplanens samfunnsdel Strategiplan, inkludert vedtatt planbehov Planprogram for arealdelen, inkludert overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse Byregionprosjektet Utredninger fra kommunereformprosessen Folkehelse: Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Regionrådets satsinger Fylkesstatistikk for Oppland Folkehelse- og levekårsundersøkelsen i Oppland 2014 Kommunebildet 2015 fra Fylkesmannen i Oppland Regional planstrategi for Oppland fylkeskommune - høringsdokument Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging fra 12. juni 2015 Innlandsutvalgets rapport 5

6 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, fra 12. juni 2015 I dette dokumentet er det fokus på: Gode og effektive planprosesser Medvirkning Forenkling og effektivisering Digitalisering Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling Klima, energihensyn i forhold til lokalisering/transport Risiko og sårbarhet i forhold til naturfarer, klimaendringer Naturmangfold, landskap, friluftsliv, kulturminner Bærekraftig næringsutvikling, næringsarealer Viktige jordbruksområder og grønne næringer Attraktive/klimavennlige byer og tettsteder Utbyggingsmønster, senterstruktur, transportsystem Langsiktig utbyggingsgrense Tilstrekkelig og variert boligbygging Høy utnyttelse rundt knutepunkter, utvikling «innenfra og utover» Effektive planprosesser for samferdselstiltak Transportvekst basert på kollektiv/sykkel/gange, bymiljøavtaler Aktiv, helhetlig sentrumspolitikk i samarbeid med næringsliv Trygge og helsefremmende bolig- og oppvekstområder Natur og grønne strukturer som grunnlag for fysisk aktivitet Universell utforming 6

7 «Sammen får vi det til»-kommuneplanens samfunnsdel i Gausdal kommune Gausdal kommunestyre vedtok 22. mai 2014 kommuneplanens samfunnsdel. Samfunnsdelen tar stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier (politikkutforming) for: Kommunen som samfunn Kommunen som organisasjonen Samfunnsdelen gir grunnlag for prioriteringer i arealdelen f.eks. knyttet til arealbehov for ulike funksjoner, valg av infrastruktur, boligpolitikk og næringsarealer mv. I 2016 blir arbeidet med arealdelen fullført, der utvikling av Segalstad Bru er et sentralt satsingsområde. Føringene er lagt i samfunnsdelen. Innsatsområder er bl.a: Kapitlene i samfunnsdelen er: Gausdal og gausdølene Folkehelse og levekår Gausdal skal være et godt og trygt sted å vokse opp Ta vare på og skape verdier Segalstad bru sentrumsutvikling Lokaldemokratiet Tjenestene i og organisasjonen Gausdal kommune Samfunnssikkerhet og beredskap Kommuneplanens arealdel Satsingsområder i samfunnsdelen er: Barn og unge oppvekstmiljøet, kunnskap og kompetanse. Lokal- og regional utvikling, til beste for Gausdal kommune og Lillehammerregionen. Strategisk og aktiv satsing på folkehelse. Utvikling av Segalstad Bru. I strategiplanen er dette vedtatt for perioden : Innen samfunnsperspektivet vil oppmerksomheten rettes inn mot: Stedsutvikling Segalstad Bru. Næringsutvikling i henhold til næringsplanen. Folkehelse og helsefremmende arbeid. Kommunal planstrategi (med interkommunalt kapittel) 7

8 Innen tjenesteperspektivet vil oppmerksomheten rettes inn mot: Fokus på tidlig innsats, en enkeltes mestringsevne og mulighet for å ivareta egen helse, trivsel og livskvalitet. Familieråd som metode tas i bruk i flere tjenester. Omstilling og omstrukturering, herunder videreutvikling av interkommunalt samarbeid Omsorg 3:0 Plan for økt bosetting og god integrering Folkehelse kommunal planstrategi - oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Kommunens samfunnsrettede folkehelsearbeid skal ha oppmerksomhet på hvordan helsen fordeler seg i befolkningen og mot risikofaktorer for å kunne ta gode strategiske valg. Gjennom god planlegging og prioritering og tverrsektorielt arbeid skal kommunens innsats være rettet mot å utvikle det som skaper og fremmer helse i befolkningen. Kommunen skal ha en skriftlig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Plikten til å ha denne oversikten er forankret i folkehelseloven. Oversikten skal identifisere folkehelseutfordringene i kommunen og vurdere årsaksforhold og konsekvenser. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Denne oversikten er et viktig kunnskapsgrunnlag til planstrategien. Noen av Gausdal kommunes viktigste folkehelseutfordringer handler om befolkningssammensetning, utdanningsnivået i kommunen og gjennomføring av videregående skole. En av de mest virksomme folkehelsesatsingene er å oppnå at unge mennesker mestrer livene sine og opplever at de har god psykisk og fysisk helse. Vi har nettopp gjennomført en Ung data-undersøkelse som vil bidra til et enda bedre kunnskapsgrunnlag på dette området. Ung data-resultatene vil bli presentert for kommunestyret i mai eller juni Oppfølging av kommuneplanens samfunnsdel Ligger det noe der som vi ikke har tatt godt nok tak i? Og som trenger en plan? Mye er fulgt opp gjennom kommunalt og interkommunalt planarbeid, herunder den årlige vurderingen av planbehov i strategiplanen 4 tema er særlig aktuelle for vurdering i ny kommunal planstrategi, i tillegg til vedtatt planbehov Temaplan tidlig innsats inn mot barn og unge Barn og unge er et satsingsområde i kommuneplanens samfunnsdel. Tidlig innsats, forebygging og folkehelse for å sikre gode oppvekstsvilkår for alle barn. Et resultatmål kan være at alle barn og unge fra Gausdal fullfører videregående skole. Tema i planen kan være:

9 Bomiljø Fritidstilbud Kvalitet i barnehage Kvalitet i skole Kvalitet i samhandlingen om utsatte barn 2. Bosetting og integrering Flyktningsituasjonen stiller nye krav hvor både hensiktsmessig bosetting og øvrige integreringsutfordringer må løses både på kort og lang sikt. Plan for økt bosetting og god integrering blir behandlet i kommunestyret første halvår Gausdal planlegger å ta imot flere flyktninger for bosetting. Et godt integreringsarbeid fordrer samarbeid mellom mange og ulike aktører, internt i kommunen og med aktører i nærmiljøet. Planbehov videre: Revidering av planen i løpet av denne kommunestyreperioden. Hvordan utvikler situasjonen seg, og hva utfordres kommunene på, -både når det gjelder antall for bosetting og statlige føringer, er sentrale problemstillinger. 3. Informasjon- og kommunikasjon og tjenesteutvikling på nett Vi har en strategi fra 2014, og den fungerer på noen områder. På andre områder har vi utfordringer. Nye medieplattformer og nye teknologiske løsninger, men få standarder i kommune-norge er en utfordring. Økte krav og forventninger hos publikum og brukere forutsetter en helt annen tilnærming enn vi har nå. Det gjelder i hovedsak tjenesteutvikling på nett, og bedre tilgjengelighet for innbyggerne (mer selvbetjening på hjemmesiden). Hva kan vi klare i Gausdal kommune, og hva må vi samarbeide med andre om? Hva er ambisjonsnivået? Hvor mye ressurser må vi sette inn? Og samtidig må vi opprettholde kommunikasjonsformer for innbyggere som ikke er på internett. Se også kapitelet om interkommunalt planbehov, 4. Klima, energi og bærekraftig utvikling Overordnet risiko- og sårbarhetsvurdering peker på risikoområder og foreslår strategier/tiltak. Disse tas inn i blant annet arealplanleggingen. Planleggingen styres av stadig tydeligere krav og målsetninger om en mer klimavennlig utvikling. Kompakt utbygging, reduksjon i personbiltrafikk, fortetting og transformasjon er stikkord når tettsteder/byer/regioner skal planlegges/utvikles. Slike strategier krever økt bevissthet om lokalisering, transportløsninger, sosiale konsekvenser og hva som skal til for å skape gode og blandede bomiljø. 9

10 Gausdal kommunes klima- og energiplan er gått ut på dato. Det er derfor behov for å vurdere om vi skal utarbeide en ny klima- og energiplan i planperioden. Bør den være for Gausdal eller for Lillehammerregionen? Lillehammer er i sluttspurten for sin plan nå, så en interkommunal plan er mest aktuell å vurdere i neste kommunestyreperiode. Revisjon av kommuneplanen I Plan- og bygningsloven står det at kommunestyret ved behandlingen av kommunal planstrategi skal ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Dagens kommuneplan samfunnsdelen - er fra mai Arealdelen er under utarbeidelse. Forslag fra rådmannen blir nok at kommuneplanens samfunnsdel ikke revideres i denne kommunestyreperioden, fordi nåværende plan er fra 2014, og det ikke er noe som tilsier at den har gått ut på dato. Arbeidet med revisjon kan bli påstartet i forbindelse med arbeid med ny kommunal planstrategi i neste periode. Dette er praktisk fordi en kan bruke kommunal planstrategi som grunnlag for kommuneplanens planprogram (et lovpålagt dokument det også). Arealplanlegging Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse vedtas i løpet av Arealplanen vedtas muligens i løpet av Områderegulering Segalstad Bru vedtas på slutten av 2016 eller tidlig i En utfordring innen arealplanlegging vi må se på er fritidsbebyggelsen. Det er 3 ulike typer hytteområder i Gausdal: Høg standard: Skei Middels standard: Vestre Gausdal Lav standard: Vestfjellet, gamle spredte hytter Middels standard er definert som ikke innlagt vann og offentlig avløp For Værskei er det ønske om nye utbyggingsområder, og evt. overgang til høg standard med offentlig vann og avløp. Dette må avklares i arbeidet med arealdelen. Kommunedelplanene som ikke inngår i arealplanen er: - Skei - Veslesætra - Nyseterkjølen Planbehov: Kommunedelplan for Skei bør rulleres i planperioden. 10

11 Hovedutfordringer for Gausdal kommune som innspill til kommunestyrets arbeidsmøte Vi vil peke på 3 hovedutfordringer for Gausdal kommune Befolkningssammensetning Lavt utdanningsnivå Kommuneøkonomi Virkemidler for å møte utfordringer kan være planlegging. Utfordring 1: Befolkningssammensetning, for å opprettholde et stabilt innbyggertall, med en balansert alderssammensetning. Folkemengde i Gausdal SSB Statistisk sentralbyrås framskriving for Gausdal: 11

12 Resultatene fra folkehelse- og levekårsundersøkelsen for Oppland og Gausdal fra 2014, viser at de kvalitetene som betyr mest for å velge å bo i Gausdal er trygghet i nærmiljøet, godt klima, god tilgang til natur og friluftsliv, lite støy og forurensning og godt oppvekstmiljø. Utvikling av boligområder med kvalitet er et innsatsområde i Gausdal kommune. Arealplanen og områdeplanlegging Segalstad Bru har det som deltema. Det er også kjent at god tilgang på arbeidsplasser har betydning for ny bosetting både innen kommunen og i regionen. Kommunen har hatt stor bevissthet om å satse på tilrettelegging for utvikling av nye arbeidsplasser, en ønsker ikke bare å være «sovekommune» for personer som arbeider i Lillehammer. Tabellen nedenfor viser utvikling i antall arbeidsplasser i Gausdal fra år I perioden er det en økning på 400 arbeidsplasser (+25%) Antall arbeidsplasser i Gausdal Antall

13 Antall Nedenfor er ei framstilling av hvordan arbeidsplassene fordeler seg på bransje, og med utvikling fra 2009 til Spesielt interessant er det å merke seg vesentlig økt andel innen sekundærnæringer (industri inngår her). Sysselsetting i Gausdal etter bransje og arbeidssted Prosent 0,0 10,0 20,0 30, Jordbruk, skogbruk og fiske 14,3 17, Sekundærnæringer Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finanstjen., forretningsmessig 84 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 4,3 5,0 21,8 23,6 20,8 28,0 85 Undervisning 9,1 9, Helse- og sosialtjenester 20,9 20, Personlig tjenesteyting 2,3 1,7 Innbyggerne i Gausdal er likevel avhengig av arbeidsplasser utenom kommunen, der regionsentret Lillehammer naturlig nok er dominerende Pendling inn og ut Oslo Ringsaker Gjøvik Lillehammer Øyer Ringebu Inn Ut

14 Pendlinga mellom kommunene er økende, men det er interessant å merke seg at ca. 600 personer pendler inn til Gausdal på arbeid, og at økninga de siste årene er nesten like stor på innpendling som utpendling (se under). Sum pendling Ut Inn Netto ut Gausdal kommunes næringsplan har gått ut på dato, og er avløst ved at Lillehammer-regionen har vedtatt en regional næringsplan. Arbeidet har vært bredt anlagt, og det har vært lagt stor vekt på næringslivets, høgskolenes og kommunenes rolle i utviklingsarbeidet videre. Planen består av flere temaer, hvorav flertallet er bransjerettede, mens andre er mer overgripende for næringslivet generelt. Av tema kan nevnes: Ytre rammebetingelser for næringsutvikling Gründer- og vekstservice Næringsarealer Profilering av Lillehammer-regionen som bo-, studie- og arbeidsregion Kreative og kulturbaserte næringer med fokus på film, TV og interaktive medier Reiseliv og opplevelser Idrettsbasert næringsliv IKT Foredlingsindustri Varehandel Trenger vi flere planer for å lykkes med dette perspektivet? Utfordring 2. Utdanning, skole Gausdal kommune ligger lavere enn både landsgjennomsnittet og Opplandsgjennomsnittet på utdanning. Det har likevel vært en positiv utvikling i utdanningsnivået i Gausdal de siste årene. Fra 2011 til 2014 har tallet på de som har kun grunnskole sunket fra 35% til 32%. 14

15 Levekår, altså økonomiske vilkår, grad av deltakelse i arbeidslivet og særlig utdanningsnivå påvirker både den fysiske og psykiske helsetilstanden i befolkningen. Tabell 1. Utdanningsnivå i befolkningen 2011 og Kilde: SSB Tabellen under viser elevene som begynte på videregående skole i Elevene fra Gausdal hadde en gjennomføringsgrad på normert tid på 34 %. Dette er den laveste gjennomføringsprosenten i Oppland. Etter 5 år har 60 % av elevene fra Gausdal gjennomført videregående skole. Av elevene som har gått opp til fagprøve men ikke bestått, har Gausdal også det dårligste resultatet for kommunene i Oppland, på 15 %. Å fullføre en utdanning, er en avgjørende ressurs for sikre god helse og livskvalitet gjennom livsløpet. Dette er høyt prioritert i kommuneplanens samfunnsdel. Undersøkelser viser at det er sosial ulikhet i frafall fra videregående skoler i Norge. Foreldres utdanningsnivå har betydning for elevenes gjennomstrømning. Blant elever som har foreldre med høyere utdanning av lengre varighet fullførte 87 % i løpet av fem år. Har foreldrene derimot grunnskole som høyeste utdanning, fullførte 46 % på fem år. Kilde: SSB og Helsedirektoratet. 15

16 Fullført på normert tid Fullført på mer enn n ormert tid Fortsatt i VGO etter 5 år Gjennomført Vg3/gått opp til fagprøve, ikke bestått Sluttet underveis Fullført og bestått på fem år Gjennomføring av videregående skole Kommune Etnedal 43 % 7 % 21 % 0 % 29 % 50 % Dovre 39 % 16 % 6 % 3 % 35 % 55 % Nordre Land 48 % 11 % 11 % 12 % 19 % 59 % Gausdal 34 % 26 % 1 % 15 % 23 % 60 % Jevnaker 46 % 16 % 3 % 13 % 21 % 62 % Vestre Toten 47 % 16 % 6 % 11 % 20 % 63 % Søndre Land 38 % 26 % 9 % 4 % 24 % 64 % ord-fron 44 % 21 % 7 % 12 % 15 % 65 % Øystre Slidre 46 % 19 % 5 % 3 % 27 % 65 % Vestre Slidre 58 % 8 % 8 % 8 % 19 % 66 % Skjåk 57 % 10 % 3 % 10 % 20 % 67 % Nord-Aurdal 54 % 15 % 10 % 7 % 14 % 69 % Lesja 57 % 13 % 10 % 0 % 20 % 70 % Sel 54 % 16 % 7 % 7 % 15 % 70 % Sør-Fron 54 % 16 % 8 % 0 % 22 % 70 % Østre Toten 56 % 14 % 5 % 6 % 19 % 70 % Oppland 54 % 16 % 6 % 7 % 17 % 70 % Gjøvik 58 % 13 % 6 % 10 % 14 % 71 % Lunner 58 % 14 % 4 % 4 % 20 % 72 % Gran 60 % 12 % 7 % 5 % 15 % 72 % Vågå 60 % 13 % 4 % 2 % 20 % 73 % Øyer 50 % 23 % 6 % 6 % 15 % 73 % Vang 57 % 19 % 5 % 10 % 10 % 76 % Lillehammer 60 % 17 % 5 % 4 % 14 % 77 % Ringebu 64 % 13 % 4 % 2 % 18 % 77 % Lom 62 % 18 % 0 % 6 % 15 % 80 % Sør-Aurdal 64 % 19 % 2 % 2 % 13 % 83 % 16

17 Utfordring: Elevene fra Gausdal har lav fullføringsprosent i videregående opplæring både på normert tid og på fem år. På bakgrunn av både kvantitative og kvalitative undersøkelser, vet vi at mange av de som faller fra i videregående skole, har hatt utfordringer i møtet med skolen fra tidlige skoletrinn. Personer uten videregående opplæring har økt risiko for helse- og levekårsproblemer og svekket utdannings- og arbeidstilknytning. Det er en sterk sammenheng mellom selvrapportert helse, frafall og risiko for å motta stønad (Dahl m.fl. 2014). Hvordan møte utfordringene. Tiltak rettet inn mot gode lokalsamfunn, oppvekstsvilkår, utdanning og arbeidsliv er grunnleggende i helsefremmende og forebyggende arbeid. Læring gir mestring, mestring gir helse. Ved en offensiv satsing på barnehage og skole, vil frafallet reduseres, og bidra til å gi alle unge i Gausdal samme mulighet til læring og mestring. (Kommuneplan Gausdal) En vesentlig faktor er å fortsette det målrettede helsefremmende og forebyggende arbeidet, og vise at barn og unge er et satsingsområde, herunder å utarbeide en plan for tidlig innsats. Se omtale et annet sted i dokumentet. 17 Trenger vi flere planer for å lykkes med dette perspektivet. Utfordring 3. Kommuneøkonomi: For å tilpasse tilbud og tjenestenivået til økonomiske rammer. Vi har klart å vri ressursinnsatsen og fokus de siste årene. Det må fortsatt arbeides målrettet med forebyggende arbeid og tidlig innsats. Dette er nå forankret i kommuneplanens samfunnsdel. På kort sikt er det ressurskrevende, men på lengre sikt vil det også være mer bærekraftig, også økonomisk. Som det framgår av Gausdal kommunes strategiplan for er det betydelige utfordringer med å få tilpasset utgiftsnivået til kommunens inntekter. Utfordringen er i størrelsesorden mill. kr årlig. De grep kommunen kan velge å benytte seg av, i tillegg til å redusere driftsutgiftene, er å øke eiendomsskatten samt å bruke av kommunens disposisjonsfond. Det er mulig å bruke noe av fond en periode for å få innfaset de nødvendige tiltak for å oppnå budsjettbalanse. Dette vil imidlertid redusere kommunens fondsbeholdning og gjøre kommunen mer sårbar overfor uforutsette hendelser. Dette vil ha stor betydning for kommunens tjenester og kommunen kan ikke drive alle tjenester på samme måte som i dag. Et forhold som ikke er lagt inn i økonomiplanen er arbeidet med tjenesteutviklingen og investeringene som trengs knyttet til bosetting og integrering av flyktninger. Gausdal planlegger å ta imot flere flyktninger for bosetting. Et godt integreringsarbeid fordrer samarbeid mellom mange og ulike aktører, internt i kommunen og med aktører i nærmiljøet. I første halvår 2016 vil det bli lagt fram en plan for økt bosetting og god integrering. Gausdal kommune taper på forslaget til nytt inntektssystem. Det utfordrer den økonomiske bærekraften, og dermed mulighetene for god samfunns- og tjenesteutvikling. Gausdal

18 kommunes folkevalgte vil arbeide for å få Stortinget til å endre forslaget til nytt inntektssystem. Jfr. også kommunens høringsuttalelse. Gausdal kommune vil i årene fremover være i en omfattende omstilling- og omstruktureringsprosess. For å lykkes er kommunen avhengig av vilje og evne til både å planlegge økonomisk for årene fremover, og til å gjennomføre nødvendige tiltak. Når vi må omstille kan ikke lovpålagte tjenester skjermes fordi loven sjelden gir anvisning på lovbestemt kvalitet og volum på tjenestene. Hvem som har rett til ytelser og hvor mye, avgjøres av den lokalt vedtatte standarden på tjenesten og de ansattes faglige skjønn som danner grunnlag for enkeltvedtak. Helt sentralt blir arbeidet med å avstemme forventningene mellom folkevalgte, innbyggere, brukere og ansatte. Å redusere tjenestenivået er en krevende prosess. Det er ikke nok å ha fokus på effektiv utnyttelse av ressursene og et kontinuerlig forbedringsarbeid. I det siste året spesielt har vi fått erfare at det ikke er gitt at Norges positive økonomiske utvikling skal vare. I tid faller dette sammen med at vi tydeligere ser at norsk offentlig sektor om få år vil stå foran store utfordringer knyttet til den demografiske utviklingen. En vesentlig mindre andel av befolkningen vil være i yrkesaktiv alder. Det vil påvirke finansieringen av offentlig sektor fordi det vil være færre som betaler ordinær inntektsskatt, og det vil ikke minst påvirke muligheten for rekruttering av arbeidskraft. Samtidig vil andelen eldre øke. Det er ikke nødvendigvis sikkert at økningen i antall eldre vil utløse tilsvarende økt behov for omsorgstjenester. Morgendagens eldre vil antakelig ha en langt bedre helse enn hva tilfellet var for kun få år siden. Likevel må vi være forberedt på at en omsorgssektor som allerede har store utfordringer i dag, vil få enda større belastninger framover. Slik rådmannen ser det, finnes det to mulige hovedstrategier for å møte denne situasjonen. Den ene innebærer en tradisjonell nedskjæringspolitikk, men med vesentlig tøffere tiltak enn vi så langt har vært vant til. Den andre handler om å satse på utvikling og det å møte innbyggernes behov på nye måter. Gausdal kommune har gode forutsetninger for å velge utvikling som strategi, og rådmannen vil på det sterkeste anbefale en slik retning. Et aktuelt prosjekt innenfor kategorien innovasjon i tjenesteutviklingen er «Omsorg 3.0». Fylkesmannen i Oppland har etablert et nasjonalt pilotprosjekt med bakgrunn i følgende formål: Kommunereformen som motor for utvikling og innovasjon i kommunene. Arbeidet med nasjonal PILOT i Oppland bygger på følgende forutsetninger: Se på hvordan erfaringene fra innovasjonsarbeid innen næringslivet kan overføres til innovasjonsarbeid i kommunesektoren. Dette krever identifisering av kompetansebehov, rolleavklaringer og samarbeidsmodeller. Skape framtidige strukturer som sikrer god og effektiv drift av kommunen som tjenesteprodusent, myndighetsutøver, demokrati og folkestyre. 18

19 Se muligheter og verdiskapingspotensial i tjeneste- og produktinnovasjon som sentrale drivere. Ta utgangspunkt i offentlig sektors egenart og grunnleggende verdier som demokrati, transparens og åpenhet i beslutninger. Fremme likebehandling, rettssikkerhet og demokratiske prinsipper for deltakelse og medvirkning. Kommunene Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer (som utgjør Helseregion Sør- Gudbrandsdal) er en del av det nasjonale pilotprosjektet. Vi er ett av 4 prosjekter i Oppland. Gjennom deltakelse her får kommunene tilført midler, i tillegg til at vi får tilgang på innovasjonskompetanse fra høgskoler, KS, næringsliv og øvrig offentlig forvaltning. I vårt prosjekt er overskriften helse- og omsorg, med følgende deltema: Anvendt teknologi i pleie og omsorg Hverdagsrehabilitering Frivillighet/sosialt entreprenørskap Lederutvikling Forebygging Folkevalgte i kommunene vil bli informert om og involvert i arbeidet framover, sammen med fagfolk og tillitsvalgte. Dette arbeidet er også grunnlagsarbeid for utarbeidelse av ny omsorgsplan, - alene eller sammen med de andre kommunene. Strategiplanen med økonomiplan og årsbudsjett er den sentrale planprosessen innenfor tjeneste- og økonomiperspektivet. Trenger vi flere planer for å lykkes med dette perspektivet? Vurdering av interkommunalt planbehov En administrativ arbeidsgruppe, med en fra hver av kommunene Gausdal, Lillehammer og Øyer, har vurdert status og utfordringer, og har kommet med et grunnlag til til rådmennene. Slik ser forslaget ut per i dag, og det kan bearbeides gjennom prosessen. Lillehammerregionen planbehov Lillehammerregionen har utstrakt formelt og uformelt samarbeid på en rekke samfunnsområder. Senest i arbeidet med kommunereformprosessen er dette beskrevet - i utredning nr. 11 om interkommunalt samarbeid (juni 2015). Her framgår at ved siden av den politiske viljen til samarbeid, er det i stor grad utbyggingen av IKT som har gjort omfanget av samarbeidet mulig. Videre at rettighetslovgivning og behovet for både generalistkompetanse og spisskompetanse gjør alle kommuner sårbare og gjør samarbeid påkrevet. 18 utredninger fra reformprosessen sier mye om dette. 19

20 Samfunnssikkerhet og beredskap Status for arbeidet med kommunenes ROS-analyser er forskjellig, Gausdal er i sluttfasen, Øyer og Lillehammer skal revidere sine fra hhv 2009 og På denne bakgrunn vurderes det som lite hensiktsmessig å igangsette et større samarbeid om ROS nå. Imidlertid bør det fortløpende i perioden vurderes om og på hvilke måte de tre kommunene på mer permanent basis skal samhandle om samfunnssikkerhet og beredskap. Helse og omsorg Kommunene har ulike behov når det gjelder planlegging innen helse og omsorg. Alle har utfordringer når det gjelder sykehjemsplasser, hverdagsrehabilitering, rusomsorg og «Omsorg 3.0.». Men problematikken kan like gjerne være drift, ledelse eller samarbeid - som planlegging. På bakgrunn av omfanget av regionale avtaler og samarbeidskonstellasjoner, anbefales derfor en gjennomgang av disse før det eventuelt igangsettes ny planlegging. Vurdering av gjeldende planer Kommunedelplan Landbruk Lillehammerregionen, vedtatt i I samsvar med vedtak skal den revideres i Erfaringer så langt tilsier ikke annet. Regional næringsplan og organisering av næringsutviklingsarbeidet ble vedtatt i 2014, og det er behov for rullering/revidering. Omfang/planstatus tas opp ved oppstart av arbeidet. Regional bibliotekplan er planlagt revidert i 2017/2018 da gjeldende utløper i Nye planer/utredninger Strategisk plan for IKT/digitalisering. Erstatter tidligere IKT-planer. Skal blant annet ta opp elektroniske innbyggerløsninger og øvrige forvaltningsmessige løsninger knyttet til saksbehandling og dokumentasjon. Kartlegging og vurdering av bolig- og næringsarealer. Kommunene har ingen felles arealplaner i dag. Korte avstander og naboskap tilsier behov for en mer samlet vurdering av status og potensialet når det gjelder arealer til bolig- og næringsformål. Studentpolitikk i Lillehammerregionen. Utfordringer og muligheter i samarbeid med flere. Indre Østland som utviklingsområde og avlastningsregion. Aktive pådrivere og deltagere. For øvrig vil Eierskapspolitikk 2016 være et nyttig bakteppe for øvrig regionalt samarbeid og samarbeidskonstellasjoner i perioden