Arealstrategier forslag fra arealgruppa pr 5.feb 2013.

Transkript

1 Arealstrategier forslag fra pr 5.feb Arealstrategiene skal være bindeleddet mellom kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Arealstrategiene er et styringsverktøy som skal gi hovedprinsipper og retningslinjer for arealbruk og forvaltning. En arealstrategi vil gi føringer for den langsiktige arealutviklingen i Risør kommune. Det er viktig å presisere at dette er et diskusjonsgrunnlag for utvikling av arealstrategier. Arealstrategiene er basert på målmatrisen temagruppene utarbeidet i høst, statlige og regionale føringer, gjeldende kommuneplan og andre kommuners arealstrategier. I tillegg har foreslått en del strategier for å starte viktige debatter i kommuneplanarbeidet. I høyre kolonne er det forklart hvor strategiene er hentet fra, eller om har foreslått dem som diskusjonsgrunnlag. Fremdeles gjenstår mye arbeid med samfunnsdelen, og målformuleringer/satsingsområder er heller ikke ferdig politisk behandlet. Det er likevel nødvendig å starte den politiske diskusjonen om arealbruk. Arealstrategiene vil bearbeides videre i arbeidsmøtet på Rådhuset 14. februar, og legges frem for politisk behandling i mars. Arealstrategiene vil gi retningslinjer for behandling av arealinnspill i kommuneplanen, samt legge grunnlag for bestemmelser til kommuneplanens arealdel. Politisk behandling av disse igjen, vil først skje i høringsdokumentet i september. Definisjoner: I Risør kommune har vi et bysentrum, Risør by med tilhørende boligområder. I tillegg har vi to lokalsentre, Søndeled og Hope/Sandnes. Disse tre stedene har skole, barnehage og butikk. Mange bor i boligområder og grender, f.eks Moen, Akland, Bosvik, Sevik, Hødnebø, Fie. Det finnes i tillegg en del spredt bebyggelse i kommunen. Nr Tema Hvorfra RISØR SENTRUM 1 Risør sentrum skal styrkes gjennom å etablere Målmatrisen, Flere boliger og Lillesands KP Flere arbeidsplasser Gode kulturtilbud og møteplasser Flere handelstilbud Bedre parkeringstilbud 2 Det skal være høy arealutnyttelse i sentrumsnære områder, fortrinnsvis gjennom fortetting og utbygging av leiligheter Gjeldende KP, arealgr. 3 Risør sentrum skal videreutvikle sin egenart og sitt særpreg i samsvar med verneplanen Gjeldende KP, arealgr. 4 Risør kommune skal legge til rette for at handels- og tjenestetilbudet i Risør sentrum styrkes Grimstad KP 5 Antall parkeringsplasser i Risør sentrum skal økes, uten at det går på bekostning av areal på bakkeplan. På sikt bør antallet Lillesand KP, gateparkeringsplasser reduseres. 6 Risør skal ivareta og sikre grøntstrukturer, nærfriluftsområder, grønne lunger og snarveier samt tilgang til sjø, både i planarbeid og i eksisterende områder. Nasjonale forventninger, AAfk, 1

2 LOKALSENTRE 7 I Risør kommune er det to lokalsentre, Søndeled og Sandnes/Hope. Lokalsentrene skal utvikles og styrkes som attraktive bosteder, gjerne med mer konsentrert bebyggelse. Gjeldende kommuneplan (OBS! har tatt bort Øysang som framtidig tettstedsareal) 8 Kort avstand til skole, barnehage, nærbutikk og attraktive leke- og friluftsområder er viktige kvaliteter ved lokalsentrene 1. Lillesand KP, nasjonale forventninger 9 Det skal være en klar tettstedsavgrensning mot områder som ikke skal bebygges 2. Gjeldende KP, arealgr. BOLIGER 10 Risør skal til en hver tid ha byggeklare og attraktive boligtomter av høy kvalitet og god variasjon. Fra målmatrisen 11 Nye boligområder knyttes først og fremst til byen, eksisterende lokalsentre og grender. Gjeldende KP og AAfk 12 Nye boligområder utenom disse, skal fortrinnsvis etableres i tilknytning til kollektivaksen fv. 416 og med nærhet til E18 (inkl fv. 418). Nasjonale forventinger, 13 Attraktive boligområder ved sjøen er et av Risørs fortrinn som bokommune. Aktuelle områder bør utvikles for fast Prosjektgruppa bosetting. 14 Det skal fortrinnsvis etableres konsentrert bebyggelse i Risør sentrum og lokalsentrene (leiligheter, rekkehus). Ca 70 % av Grimstad KP,, nye boliger bør være konsentrert bebyggelse, 30 % bør være eneboliger. Universell utforming skal legges til grunn. 15 Kommunen skal føre en restriktiv politikk for boliger og fritidsbebyggelse i LNF-områder, særlig i hensynssoner. Gjeldende KP, KONSESJON 16 Ordningen med forskrift til konsesjonslovens 7 (konsesjonsgrense 0) videreføres i hele kommunen. Gjeldende KP FRITIDSBOLIGER 17 Nye hytter skal kun etableres i planområder vist i kommuneplanen. Gjeldende KP 18 Eksisterende fritidsboligområder bør fortettes og evt utvides før en åpner opp for nye områder i jomfruelig terreng AAfk 19 Det avsettes ikke nye arealer til fritidsbebyggelse i 100-meters-beltet. Gjeldende KP 1 Kort avstand regnes i denne sammenheng som 2 km (relatert til skolebarns gå/sykkelavstand til skolen). 2 Tettstedsavgrensningen skal vise hvilke områder som skal skjermes for utbygging (f.eks landbruk, verdifulle friluftsområder, kulturmiljøer) og hvilke som vurderes som aktuelle for utbygging. 2

3 HAVN OG SJØAREALER 20 Det skal etableres flere småbåthavner (attraktiv bo- og besøkskommune), herunder alternative havner Lillesand KP, 21 I forbindelse med nye, sjønære boligområder skal det så langt som mulig etableres båtplasser Lillesand KP, 22 Det skal tilrettelegges for å opprettholde og videreutvikle fiskeri- og havbruksnæringene innenfor en miljømessig Nasjonale forventinger. bærekraftig ramme 23 Det skal legges til rette for å utvikle havneinfrastruktur for framtidige formål, inkludert rutegående båter, beredskap og gods. NÆRING 3 24 Risør skal tilby varierte og attraktive næringsarealer for ulike typer næring, også i tilknytning til sjø. Det skal tas hensyn til bedrifters og næringers behov for beliggenhet og egnede arealer, samtidig som arealbruken avklares mot andre bruks- og verneinteresser. 25 Nye næringsområder skal lokaliseres langs hovedvegnettet (fv. 416 og E18) og/eller i tilknytning til Risør sentrum og lokalsentrene. 26 Detaljhandel skal fortrinnsvis legges til Risør sentrum og lokalsentrene. Næringsområder utenom disse skal primært romme arealkrevende handel og industri (for å styrke Risør sentrum og lokalsentrene). Fra målmatrisen, Gjeldende KP Lillesand KP 27 Utviklingen langs E18 i Risør kommune må sees i sammenheng med den regionale utviklingen, spesielt Brokelandsheia. Prosjektgruppa INFRASTRUKTUR 28 Avstanden til det regionale bo- og arbeidsmarkedet skal bli mindre: Pådriver for bedre belysning, framkommelighet og trafikksikkerhet på Risørveien (fv. 416). Fra målmatrisen 3 Eksisterende næringsområder i Risør kommune: Risør sentrum (inkl Frydendal og Krana) Østebø Forslag til reguleringsplan (jan 2013) legger opp til næring/handel. Minste enhetsstørrelse blir sannsynligvis 750m2. Maks bruksareal er 8000m2. Hestmyr Industri Moland Øst og Vest Industri Søndeled Lokalsenter med handels- og servicefunksjoner Hope/Sandnes Lokalsenter med handels- og servicefunksjoner Det er fremdeles ikke tatt stilling til hvorvidt det er behov for å avsette nye næringsarealer i kommuneplanen 3

4 Pådriver for utbedring av E18 og Vinterkjærområdet. 29 Risør skal ha trygge skoleveger samt gang- og sykkelveger i tilknytning til byen og lokalsentrene. Etablering av gang- og sykkelveg mellom lokalsentre og skolene prioriteres, i tillegg til fylkesveg 416. Målmatrisen, gjeldende KP, nasjonale forventninger 30 Utbyggingsavtaler skal sikre etablering av infrastruktur i tilknytning til nye utbyggingsområder (veg, gang- og sykkelveg, Lillesand KP, vann/avløp, bredbånd osv) 31 Risør skal legge til rette for framføring av elektronisk kommunikasjon i hele kommunen (f.eks fiberkabel og mobildekning) Nasjonale forventninger 32 I kommuneplanen skal det settes av areal til en framtidig gravlund 33 I kommuneplanen skal det settes av areal til bobilparkeringsplass 34 Risør kommune skal jobbe for jernbaneknutepunkt Brokelandsheia og sammenkobling Vestfoldbanen og Sørlandsbanen. Gjeldende KP FOLKEHELSE 35 Gjennom arealbruk skal det tilrettelegges for økt aktivitet i befolkningen. Arealer til gang- og sykkelveger, lek, idrett samt Gjeldende KP turstier/friluftsområder er viktige tiltak. 36 Universell utforming legges til grunn ved all utbygging og i alle boligområder Gjeldende KP 37 Gjennom utvikling av stedskvalitet, gode møteplasser og aktiviteter skal Risør styrke innbyggernes mulighet til deltakelse, livskvalitet og mestringsevne. SKOLE/BARNEHAGE 38 Det avsettes ikke nye arealer til flere skoler. Skolestrukturen med tre barneskoler, en ungdomsskole og en videregående skole opprettholdes. 39 Det skal avsettes arealer til to nye barnehager 40 Risør videregående skole skal fremdeles lokaliseres til Hønseheia FRILUFTSLIV 41 I Risør kommune skal allmennheten ha god tilgang til friluftsliv, strandsone og natur. Fra målmatrisen 42 I landbruks-, natur- og friluftsområdene (LNF) skal utbygging kun skje i forbindelse med tradisjonelt landbruk samt enkel Gjeldende KP tilrettelegging for frilufts- og naturaktiviteter. 43 Det skal etableres sammenhengende kyststi i kommunen. Kyststien skal merkes på arealkartet. Målmatrisen, moderert STRANDSONEN 4

5 metersbeltet i strandsonen og 100 meter langs vassdrag videreføres som en byggeforbudssone i Risør kommune. Nasjonale forventinger, litt moderert. 45 I kommuneplanperioden skal det vurderes å gjennomføre et byggesoneprosjekt (tilsvarende Tvedestrand) hvor det sees på mulighetene for boligområder innenfor 100-meterbeltet i strandsonen. MILJØ (JORDVERN, KULTURMINNER, BIOLOGISK MANGFOLD MM) 46 ROS-analysene 4 for klimaendringer skal legges til grunn for arealplanleggingen Nasjonale forventninger 47 Risør kommune skal bidra til å hindre nedbygging og splitting av verdifulle landbruks- natur- og friluftsområder, samt at de Nasjonale forventinger nasjonale jordvernmålene nås (at Norge er mest mulig selvforsynt). 48 Kulturverdier og landskap skal ivaretas gjennom effektiv utnyttelse av areal og ved å unngå oppstykking. Gjeldende KP 49 Grønne korridorer mellom/gjennom utbyggingsområder skal ivareta biologisk mangfold og sikre friluftsinteresser. Gjeldende KP 50 Hensynssoner på arealkartet skal sikre at helse, biologisk mangfold, landbruksinteresser og kulturminner ivaretas 5. Potensielle fareområder (ras, flom, skred) og vannveier i tettbebygde strøk skal vises. FMAA og litt moderert av 4 Analysene vurderer kommunens risiko og sårbarhet ved klimaendringer i et 100-års perspektiv. 5 Hensynssoner er et verktøy som kommunene har fått gjennom plan- og bygningsloven (PBL). I arealdelen kan det settes av områder som skal gis spesielt hensyn for videre arealplanlegging. I PBL finnes det følgende hensynssoner: sikrings- støy- og faresoner, sone med særlige krav til infrastruktur, sone med særlige hensyn til landbruk, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø. Det kan knyttes bestemmelser eller retningslinjer til hensynssonene. 5