Familiepuslespillet ble komplett Stemmen leger sårene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Familiepuslespillet ble komplett Stemmen leger sårene"

Transkript

1 RYGGMARGSBROKK- OG HYDROCEPHALUSFORENINGEN NR ÅRGANG Familiepuslespillet ble komplett Stemmen leger sårene

2 leder May-Heidi Sandvik Styreleder Ryggmargsbrokk- og hydrocephalusforeningen Våren er her og ting spirer og gror. Det er min favoritt årstid hvor alt er mye lysere og lettere. Vi kommer ut av våre vinter hi og er klare for å møte andre, og motiverte for å ta i et tak sammen :) Denne følelsen fikk jeg da vi hadde storstyremøte helgen mars. Her møtes lederne i fylkeslagene og utvalgene sammen med hovedstyret. Vi reiser bort sammen og får god tid til både organisasjonsarbeid og sosial hygge. Vi er en liten forening, og helt avhengig av at folk stiller opp frivillig og gir av sin tid og engasjement. Hvordan kan vi bedre samarbeide om gode tiltak og arrangement i vårt langstrakte land og tenke nytt? Deling av informasjon og innspill til både fylkeslag, utvalg og hovedstyret er veldig nyttig, og er med på å holde kursen i riktig retning. Det har kommet nytt tilskuddsregelverk som vi må forholde oss til for å kunne drifte foreningen videre, noe som fører til endring i vedtekter, medlemsregister, søknadsrutiner og rapportering men vi får det til! På en slik tur kjenner jeg at jeg er stolt over hva vi sammen klarer å få til. Det har blitt arrangert kurs i kognitiv trening i mars, hvor pågangen var så stor, at vi måtte dele kurset i to, slik at noen får tilbud til neste år. Til sommeren blir det storsamling på Haraldvangen, og her kan små og store møtes og få litt faglig påfyll, delta på ulike aktiviteter og kose seg sammen. Heftene til «Gi meg vinger» har nå blitt lagt ut på vår web side og vi har vært så heldig å få støtte fra Extra Stiftelsen til å lage en film rundt tema, som vi håper kan inspirere og støtte de som skal i gang med sin selvstendighetsreise. Jeg leste et sted at summen av gode rutiner som å spise sunt, trene, slappe av og ikke minst hygge seg med venner = god livskvalitet. God lesning og riktig god sommer! Innhold Leder... side 2 Redaktør og layoutdesigner... side 3 Samtalen gjorde familien hel... side 4 Stemmen leger sårene... side 7 Åpenhet er nøkkelen til forståelse... side 10 Styrke til å fly fremover... side 13 Å finne den rette veien... side 14 Amputasjoner kan unngås... side 15 Lever fint med vannhode... side 17 Nå kommer kjernejournalen... side 19 Sammen er vi sterke... side 20 RHAV - lokallaget for Hordaland og Sogn og Fjorande... side 24 Jeg er et helt vanlig menneske... side 26 Ansetter 16 nye BPA-rådgivere... side 30 Global dugnad for rullestolkart... side 31 Rett fra Elisabeth s kjøkken... side 32 Göteborg Open... side 33 Studie om hjernetrening - på 3.plass i europeisk forskerkåring... side 34 Å møte arbeidslivet som ungdom og ung voksen... side 35 Øystein og Sone s historiebok... side 38 Hild sitt ergohjørne... side 40 Overganger - novelle... side 41 Likemannslista... side 42 Medlemstjenester... side 45 Mail: redaktør Vibeke Høili Johansen Redaktør for Spina Ryggmargsbrokk- og hydrocephalusforeningen Kjære Spinalesere! Siden forrige utgave har det vært jul og påske. Håper alle har kost seg i disse høytidene. Jeg fikk komme på besøk på «Vinger som bærer» kurset og holde et foredrag. Så var jeg også heldig og fikk være kursleder på arbeidslivskurset i desember. Det er så fint å se at mange av medlemmene er aktive og ivrige når det blir arrangert kurs! Håper mange fortsetter å komme på kursene våre, for som et ordtak sier: «Det blir ikke det samme uten dere.» Fortellinger fra kursene kan dere lese i bladet. Jeg og Anneth Nielsen hadde et veldig innholdsrikt døgn i Molde før jul. Da fikk vi møte familien Henøen. Resultatet av dette besøket ble saken om likemannssamtalen mellom Anneth og Ann Christin Henøen. En varm historie om det å adoptere et barn med ryggmargsbrokk. Rett over nyttår var jeg på besøk i Ørje i Marker kommune og intervjuet Kim Andre Støvind, som skriver låter og rapper om det å ha et annerledes liv grunnet ryggmargsbrokk, hydrocephalus. Litt senere i januar var jeg på Besøk hos Ove Strømme i Bergen. Han fortalte sin historie med opp og nedturer, refleksjoner og erfaringer gjennom et 48 år langt liv med ryggmargsbrokk og hydrocephalus. Takk til dere jeg har fått intervjue til denne utgaven! Ellers er bladet fylt med blant annet en medisinsk artikkel om fotterapeuter. Madeleine Bjørndal Lømo deler sine tanker om opp og nedturer i hverdagen sin, og kommer med råd til leserne. Det er kommet inn to nye sider, «Ergohjørnet» med Hild Bjørsvik og «Øystein og Sone s historiebok.» Jan Inge Tangen har sendt inn en novelle, og Kristine Moen har skrevet om en aktivitetsdag i Sverige. Takk for deres bidrag! Kos dere med lesningen! NB! Husk at innsendingsfristen til neste utgave av Spina er 15.juni Layoutdesigner Silje Johanne Husum Layoutansvarlig for Spina Ryggmargsbrokk- og hydrocephalusforeningen Hei, alle Spina lesere! Nå er jeg ferdig med min andre utgave av Spina, og derfor er det vel på tide at jeg hilser pent. Jeg heter Silje Johanne Husum, er 28 år gammel, og opprinnelig fra Oslo. Jeg er lykkelig gift, og bor i Tønsberg sammen med mannen min og to chihuahuatisper som heter Nemi og Lilly. I 2011 ble jeg ferdig utdannet grafisk designer fra Norges Kreative Høgskole i Stavanger. Medier og visuell komunikasjon har alltid vært en stor interesse og sentral lidenskap i mitt liv. Mine ansvar er utseende på Spina. Sette sammen ferdige bilder, ferdig tekst og farger slik at magasinet får kreativ variasjon. Ta gjerne kontakt hvis dere har noen forslag til fornyelser. 2 spina 1-15 spina

3 Samtalen gjorde familien hel TØFF PÅ ISEN: Emil Sørum er i sitt ess når han spiller kjelkehockey. Foto: Privat. KJELKEHOCKEY ER LIVET: For Knut Andrè Norstoga er det kun kjelkehocey som gjelder nå for tiden, og han har fullt fokus på å bli så god som mulig. Foto: Vibeke Høili Johansen To mødre fra hver sin kant av Norge møttes for første gang på flyplassen i Molde. Akkurat som for fem år siden slapp Ann-Christin Henøen, likemann Anneth Nielsen inn med åpne armer. Lange klemmer og gledestårer ble utvekslet. En dyp samtale om adopsjon av et barn med ryggmargsbrokk og hydrocephalus fra Kina, fortsatte der den slapp fem år tidligere. Av: Vibeke Høili Johansen TÅREVÅTT MØTE: Her ser vi likemann Anneth Nielsen og adoptivmor Ann-Christin Henøen som møtes for første gang på flyplassen i Molde. Foto: Vibeke Høili Johansen. Dagen da Spinaredaktøren, Vibeke Høili Johansen, og likemannen Anneth Nielsen kom på besøk til familien Henøen var mannen i huset, Martin Henøen, på jobb og barna Johanne Lu og Henrik Xing var på skolen. FØRSTE MØTE: Anneth Nielsen er veldig glad i Henrik Xing. Hun følte seg som en tante han aldri hadde møtt. Anneth Nielsen, Henrik Xing og Ann-Christin Henøen hadde noen koselige timer sammen denne dagen. Foto: Vibeke Høili Johansen. og Martin fant ikke nok tilgjengelig informasjon på Internett om diagnosene heller, så da kontaktet de en lege. - Da vi snakket med ham var han ganske nøytral, og kunne ikke gi så mye positiv informasjon, eller forhåpninger om at barnet vi fikk hjem til oss hadde det lett på tross av ryggmargsbrokk og hydrocephalus. Legen kunne ikke gi meg den informasjonen jeg ønsket fordi den kinesiske journalen til Henrik Xing var lite utdypende om diagnosen hans, forteller Ann-Christin. - Legens oppgave var å gi deg slike profesjonelle svar. Derfor var det bra at du ikke stoppet å søke etter informasjon der, sier Anneth Nielsen. De ønsket å få vite hvordan livet og en hverdag med et barn med disse diagnosene kunne være. Daglig leder i Ryggmargsbrokk- og hydrocephalusforeningen, Eli Skattebu ble derfor kontaktet. Likemannsordningen i foreningen er et kontaktnettverk som er til for folk som går igjennom sårbare situasjoner, og som trenger å snakke med noen som har gått igjennom mye av det samme. Eli henviste ekteparet videre til likemannen Anneth. Hun har selv et barn med ryggmargsbrokk- og hydrocephalus, og et barn som er adoptert fra Kina. Da ekteparet ringte henne, kom det frem varme følelser om et beriket liv fylt med glede, humor, og praktiske løsninger, som kunne føre dem dit de ønsket sammen. - Det var så fint å få snakke med deg, for du har jo selv et barn med disse utfordringene, og likevel er du så utrolig positiv. Du er skapt for dette, og er absolutt den rette personen som kan møte mennesker i sårbare situasjoner. Du sprer masse glede over det å få et barn med ryggmargsbrokk og hydrocephalus. Man blir så glad av å høre på deg, forteller Ann-Christin. Følte seg dumme Ekteparet var nervøse før de ringte til Anneth, for de visste egentlig ikke hva de skulle spørre om. Så oppi det hele følte de seg litt dumme. De var klare for å adoptere et barn med ryggmargsbrokk og hydrocephalus, men visste ikke hva de lurte på. Det var skremmende når det var så lite kunnskap å få om dette. De trengte noe mer. Telefonsamtalen med Anneth skulle vise seg å bli den viktigste samtalen som ekteparet noensinne hadde opplevd. - Det kan være ubehagelig å få medisinsk informasjon fra helsepersonell, men det beskriver ikke noe om hvordan det er å leve med ryggmargsbrokk og/ eller hydrocephalus, eller hvordan det er å være nær pårørende til noen med disse diagnosene. Derfor er det så viktig å snakke med hverandre, når man blir innhentet av livet. Vår familie finner egne strategier og metoder. Det finnes løsninger for alt hvis man har lyst, og vi blir vant til å leve slik vi gjør. Vi drar for eksempel på teltturer, og vårt familieliv er fylt med hverdager som er normale for oss, forteller Anneth. Ekteparet Martin og Ann-Christin Henøen har fra før flere funksjonsfriske barn, deriblant en datter som er adoptert fra Kina. Fikk stor betydning Derfor ønsket de å adoptere et barn med en funksjonshemming. Det stod om Henrik Xing flere steder i Adopsjonforums- om verdiene i livet. Anneth beskrev seg selv som verdens hel- Det var en så ekte samtale. Ingen høflighetsfrase. Rett på saken bladet. Ann-Christin og Martin fikk en sterk følelse for gutten Når jeg ser på Henrik digste siden hun er mor til en gutt med ryggmargsbrokk og med dette navnet da de så listen over de man kunne adoptere. hydrocephalus, og en nydelig gutt fra Kina. Ann-Christin Da visste de at det var ham som kunne bli lillebroren til tenker jeg tilbake på den husker at hun var veldig glad da de var ferdig med å snakke, adoptivdatteren deres, Johanne Lu, som fortsatt bor hjemme, for hun følte seg så rolig. og adoptivsønnen deres. varme, positive samtalen Beriket liv fylt med glede med Anneth Hva har samtalen betydd for deg i årene som har gått, DELER ERFARINGER: F.v. Likemann Anneth Nielsen og adoptivmor Ann-Christin Henøen har fått et sterkt bånd. De ringte først adopsjonsforumet. Der kunne de ikke fortelle Ann-Christin? Foto: Vibeke Høili Johansen så mye om ryggmargsbrokk og hydrocephalus. Ann-Christin - Ann-Christin Henøen - Den kommer alltid til å være med meg, og styrke meg i hver- 4 spina 1-15 spina

4 dagen. Når jeg ser på Henrik Xing, så tenker jeg tilbake på den varme, positive samtalen med Anneth. Når jeg tenker på adopsjonen så er Anneth en del av det. Anneth kjenner at hun er kjempeglad i Henrik Xing, og føler seg som en tante han aldri har møtt. Hun følte allerede ved den første samtalen at hun ble glad i ham og knyttet til han. Når Ann-Christin og Martin ser på Henrik Xing og Johanne Lu tenker de på kjærlighet, varme, og reflekterer over hvor heldige de er som har fått de to nydelige barna sine. De føler at de er deres egenfødte, og glemmer av og til at de er adoptert. På intervjudagen satt Anneth på hotellrommet i Molde og så utover på det blå lyset utenfor vinduet. Det var himmel, hav og fjell. Helt nydelig. Hun satt og koste seg med morgenkaffen. Hvordan fremtiden blir vet man ingenting om, men slik er det for alle uansett om man er funksjonsfrisk eller ikke. Det går veldig bra på skolen, for begge barna. De har gode venner der. Familien er glad i å være i skogen, og sykler mye. De griller pølser. De koser seg rett og slett på turer. Henrik Xing er aktiv i sport. Han er med på fotball og spiller gitar. Johanne Lu er med på fotball og spiller piano. Også er de en musikkfamilie, så de synger og spiller. De er også besøkshjem for et barn som kommer en helg i måneden. Familien fikk på plass den siste brikken i puslespillet sitt da Henrik Xing kom til dem. Nå er de en hel familie som er lykkelige over å kunne dele glade dager sammen. - Da tenkte jeg på at det å være mammaen til Sebastian fører meg på slike reiser og menneskemøter som dette. Det er så grunnleggende verdi. Jeg og Ann-Christin er to mødre på hver vår kant av landet. Vi har kjent hverandre i fem år, ikke møttes før nå, og likevel betyr vi så mye i hverandres liv, sier hun. Stemmen leger Stas å bli storesøster Hele tiden følte Ann-Christin og Martin at det var helt rett å adoptere Henrik. - Jeg husker dagen da telefonen kom. Enten så var jeg blitt mamma, eller så hadde jeg ikke blitt det. Jeg ventet og ventet, gikk fortsatt i pysjen. Var ikke på jobb. Johanne Lu var ikke i barnehagen, for jeg klarte ikke å levere henne fra meg den dagen. Fem på halv to ringte kontaktpersonen for adopsjonsforumet. Si det nå da! Utbrøt jeg. Ikke dra det ut. Nå vil jeg vite det sa jeg. - Dere fikk ham, sa kvinnestemmen i telefonen den gangen. Hva følte du da? GLADE I HVERANDRE: Johanne Lu og Henrik Xing har godt selskap i hverandre. Foto: Privat. sårene Med en sår innlevelse fremfører Kim Andre Støvind (20) personlige rappelåter som han har skrevet selv. Å produsere sangtekster fra en tung oppvekst og et liv med ryggmargsbrokk og hydrocephalus, og å dele dem med verden er hans overlevelsesmekanisme. For å høre Kim Andre sine låter https://www.youtube.com/user/mrk21995/ videos For å besøke Kim Andre sin facebookside: https://www.facebook.com/ yellowfellow1995?fref=ts& mref=message_ bubble TEKST OG FOTO: Vibeke Høili Johansen - Jeg var så glad! Hvordan var det for Johanne Lu å bli storesøster? - Veldig stas! Hun var med på hentereisen. De har det veldig bra sammen i hverdagen. De leker sammen og tar godt vare på hverandre. Når Henrik Xing har vært på sykehuset så sier han alltid at vi må huske å kjøpe noe til Johanne Lu. Han tenker på henne hele tiden, og passer på at hun får akkurat det samme som han, forteller Ann-Christin stolt. - Jeg tenker at det er jammen godt at Kim Andre skriver, ellers hadde han hatt vanvittig mye inni seg som han ikke hadde fått ut. Det å høre ham synge gir en slags lettet følelse, og stolthetsfølelse fordi i tekstene hans ligger det så mye som må ut. Og når jeg ser han på scenen så vet jeg hva slags prosess han har gått igjennom før han tar steget ut der. Så har han sagt at det er mye takket være meg at han klarer det, forteller Lars Johansson, som er sjef for Ungdommens Kulturhus i Marker kommune, og som også har ansvaret for programmet «Mot.» Kim Andre sett Lars en del på scenen, og forteller at rollemodellen har klart seg igjennom den samme prosessen utallige ganger. Det styrker Kim Andre når han skal fremføre låtene sine. Når den unge rapperen går av scenen føler han seg helt tom, for da har han brukt så mye krefter på det. Ofte har han hukommelsestap fra alt som har skjedd dagen før han går på scenen. Det å beseire den dårlige selvtilliten, alle tanker som han har hatt om seg selv opp igjennom årene om hvor lite verdt han har følt seg, gjør at sangtalentet trosser frykten og går på scenen. Alt er mulig Praktisk tilrettelegging rundt i huset løste seg da Henrik Xing ble en del av familien. Gutten vokste fort ved hjelp av riktig næring. De nærmeste rundt familien ble fort glad i ham. - Hvis vi vil noe så får vi det alltid til, for alt er mulig hvis man ønsker det sterkt nok. Nå tenker vi at hvis ikke vi hadde vært så gamle som vi er blitt så kunne vi adoptert et barn til med ryggmargsbrokk og/ eller hydrocephalus. Vi ser ikke på det som problematisk. Vi tenker veldig positivt, ser løsninger og muligheter. Man innretter livet så det blir en normal hverdag. Vi har det så bra, og kunne ikke tenkt oss en dag uten Henrik Xing og Johanne Lu. GODGUTT: Adoptivmor, Ann Christin Henøen, kunne ikke tenkt seg en dag uten sønnen, Henrik Xing. Foto: Privat. Hvilken prosess må du igjennom før du går på scenen, Kim Andre? - Masse nervøsitet. Jeg er egentlig livredd for mennesker. Det å se folk i øynene er det verste jeg vet. Så jeg ser over folk. Og det å snakke om mitt eget liv er veldig tungt. Men jeg vet at mange har det sånn som jeg har hatt det, så den følelsen å vise folk at det ikke er noe farlig å slippe det ut, det er motivasjonen min for å gå på scenen. Gråt eller glede kommer før Kim Andre skal rappe for sitt publikum. Da skjønner ikke den unge rapperen at han skal opptre. Så går virkeligheten opp for ham fordi han ser alle folka og tenker at; Oi, nå kommer jeg til å dø! Men så har Idol funker Lars gjenforteller sitt første møte med Kim Andre, som var for noen år siden i gangen på Marker skole. - Lars! Følger du med på idol? Spurte Kim Andre den gangen. Lars svarte: Eeeeeh ja.. Kult! Fortsatte Kim Andre. For jeg har en ide! Jeg og en kompis skal lage cd og den tenkte vi at vi skulle lage til uka, også bare har vi innspillinga på Statoil, og om to-tre uker så er vi kjent i hele Norge. For jeg har sett på idol, og det funker! Lars syns at han har en veldig kul jobb. Samtidig som det handler om å være med å dyrke noen interesser, så bør man 6 spina 1-15 spina

5 MOT Bevisstgjør og styrker ungdoms mot til å leve, bry seg og si nei Øker ungdoms selvtillit, optimisme og mot Forebygger mobbing, mistrivsel, gruppepress, ensomhet og rusmisbruk. Beskytter mot de mest negative utslagene i ungdomstiden. Utdrag fra en av Kims sangtekster også ha et jordnært forhold til det man driver med. Man skal aldri slå fra noen en drøm. Man må jobbe med å holde motivasjonen deres oppe slik at de kan drive med det de har lyst til. Det er ingen som får lov til å fortelle noen at den drømmen du har er feil, forteller Lars. Det er en annen trubadur i distriktet, Erik Hagler. Han gjorde Lars klar over hvilke tekstkvaliteter Kim Andre har. Det er godt skrevet, med mange gode, kloke refleksjoner om livet. Man trengte ikke være Einstein for å forstå at dette var en gutt som hadde bagasje med seg på veien, og evnen til å få det ut gjennom pennen. Skrivingen startet i en vanskelig tid Å ha hydrocephalus og ryggmargsbrokk har ikke stoppet Kim Andre fra å skrive, rappe og stå på scenen og underholde. Men av og til kan han bli litt sliten i beina, for han spenner de veldig mye, og har dårlig balanse. - Noen ganger prøver jeg å bevege meg for å holde rytmen, men har holdt på å snuble på scenen et par ganger. Jeg prøvde å leke Eminem en gang, og da holdt det på å gå galt, ler han. Du har jo hydrocephalus, er det da vanskelig å huske tekster? - Nei, å huske fire- fem hundre ord går greit. Kanskje det har med at jeg brenner såpass sterkt for det at jeg må gjøre det. Jeg bruker mye krefter på å komme i gang og pugge tekstene, men når jeg først har lært meg dem så sitter de. Det er som å lære å sykle. Hvis man husker hva sangen handler om, ser tilbake på hendelser og rekkefølgen hendelsen skjedde, så går det av seg selv. Jeg lager bilder i hodet ut ifra sangen, forklarer Kim Andre. For sangtalentet er dette en måte å mestre det å leve med ryggmargsbrokk og hydrocephalus. Kim Andre har mange vonde minner, spesielt fra første klasse da barn rundt ham gikk fysisk til verks mot ham. Hans kreative evner blir en overlevelsesmekanisme ved å få ut følelser på papiret istedenfor å gjøre noe fysisk. Hva betyr sang og skriving for deg, Kim Andre? - Det betyr hele livet. Det å få ut ordene er veldig viktig for meg. Hadde jeg ikke skrevet så hadde jeg stengt meg inne. Ikke tord å gå ut blant folk. Mange driver med selvskading. Jeg har vært der, men gikk over til å skrive tekster istedenfor. Kim Andre begynte å skrive i 7. klasse Da var tekstene helt meningsløse. Ingenting hang sammen. Null rim. Så begynte han å skrive om livet. Det å vokse opp med ryggmargsbrokk og hydrocephalus, med en annerledes stil i et lite samfunn. Han skrev også om besteforeldrene sine fordi de ofte passet på ham. Farfar var en mann som den kreative sjelen så veldig mye opp til. Det var en grunn til at han startet å skrive akkurat på dette tidspunktet. - Det var en vanskelig periode. Jeg begynte å høre på hip hop. Og da tenkte jeg at jeg ville bli en av dem. Så begynte jeg å forandre stil. Jeg vet ikke om det var jeg som trakk meg unna folk, eller om det var de som frøs meg ut, men det var slik livet mitt ble. Og så begynte jeg å beskrive hvordan det føltes å skille seg ut. Den unge rapperen vil nå så langt som mulig med meningsfylte tekster. Han vil ikke bli Erik og Kris, Sirkus, eller listepop. Han vil fram med tekster om livet hans, som andre med en tung oppvekst kan kjenne seg igjen i. Han skriver hele døgnet, men de beste sangene kommer nok mellom 23:30 og 05:30. Ønsker bedre liv for andre Hvis jeg har hatt en tung dag så tenker jeg at jeg må få det ut. Jeg gjør det om til rim, og vet at etterpå kan jeg le eller gråte. Jeg føler meg aldri tom. Det kommer alltid en reaksjon etterpå. Han har fått positive tilbakemeldinger om tekstene, mange syns det er bra at Kim Andre tør å være så ærlig om livet sitt, og at han klarer å fortelle om helt eksakte hendelser. At han ikke holder noe tilbake. Han har en god grunn til å tørre å være så ærlig i tekstene sine. meg uten, og ofte skildrer jeg positive beskrivelser om dem i sangene, forteller Kim med en liten tåre i øyekroken. Representerer viktig musikksjanger UKH har arrangementer som ungdommens kulturhus står bak, og Lars er med og bestemmer hvem artister de vil ha med. Det er stort sett alltid en plass til Kim. - Kim alene hadde ikke vært nok til å drive Ungdommens Kulturhus, men uten ham hadde ikke huset vært så bra som det er. Han representerer en viktig musikksjanger, forteller Lars og ser stolt bort på rapperen. FAKTA OM UNGDOMMENS KULTURHUS: Et kulturhus for ungdom i alderen år Eies av Marker kommune Har eksistert siden medlemmer pr Tilbyr en rekke aktiviteter (klatring, radio, villmarksturer, band, sang, teater, innebandy m.m) Huset er i tre etasjer på 470m2 De er 2,17 årsverk med stilling Det hender også at andre i distriktet kontakter Lars når noen er på jakt etter en rapper til ulike arrangementer. Han har opptrådt på kulturelle kvelder som kulturskolen har hatt, deltatt på «Operasjon Firkanta Ørje» og ulike klasseavslutninger. Han har opplevd å ha alt fra ti til femti personer i publikum. Kim Andre har også vært med på radio, lokal tv og det har stått om ham i lokalaviser. - For meg betyr det alt å ha en som Lars i livet mitt. Han gir meg motivasjon. Han forteller meg at jeg kan klare dette, selv om det ikke er så mange som driver med det samme. Han har også pratet meg til å tørre å gå på scenen når jeg har vært så nervøs at jeg nesten har gitt opp, forteller Kim Andre. Ble ærligere i tekstene En alvorlig mine legger seg over Lars og Kim Andre når de med skjelvende stemmer og blanke øyne forteller om en trist hendelse som skjedde for et par år siden. Mathias, en kjær og betydningsfull del av hele UKM samfunnet gikk altfor tidlig bort. Etter dette skjedde det noe inni Kim Andre som ga ham motet til å bli enda mer åpen og ærlig i tekstene sine. Nå var det virkelig på tide å ta sin plass i denne verdenen. Gjennom personlige tekster fra vanskelige episoder i livet, ønsket han nå å berøre andre, og slik være der for de som trenger det. GODT SAMARBEID: Lars Johansson og Kim Andre Støvind lager musikk i studio. Foto: Vibeke Høili Johansen. LYKKEJAKT TEKST AV KIM ANDRÈ STØVIND Sitter her, nok en ensom natt, i en evig lykkejakt, alt jeg gjør er å kvele meg sjæl med nok en falsk prat, føles ut som evig fall i lang heis sjakt, null makt hver gang man blir betatt, men ender med å bli bedratt, kanskje jeg sku stikki kjapt, men du scorer sjakkmatt alt går i tap, alt du gjør er ap, så blir det tilbake på jakt jeg husker ennå første dag, gikk til natt, trudde du var alt kjærlighet inneholder mye som ikke blir fortalt Snakk om fordomsfull verden vi får øyekontakt, men rullestolen blir i veien folk er kjappe til å finne feilen og det knuser meg igjen ikke ta sjansen på at jeg kan være din bestevenn annerledeshet kommer frem og jeg blir sist igjen men jeg har min penn så trenger verken en falsk venn, eller spenn gni det godt inn jeg er sen, du er for pen detta blir varige mèn - Man blir veldig lagt merke til når man har en funksjonshemming og bor i et lite samfunn. Når folk ikke vet hva det dreier seg om så blir det ofte snakk. Det har skjedd at folk - Jeg vet at det er flere som har det slik som jeg har hatt det. har snakket bak ryggen min og kommet med kommentarer Så jeg tenker at hvis flere hører sangene mine så kanskje andre får til det samme. Jeg vil at andre skal få det bedre, derfor når de ikke burde. Kanskje folk ikke har ment noe vondt med det, og nå går det fint, men i syvende klasse da alt startet så skriver jeg så direkte og sant. Jeg har mange i tankene når jeg gjorde det ikke det. skriver. Vennesirkelen jeg har rundt meg hadde jeg ikke klart - Kim Andre Støvind 8 spina 1-15 spina

6 Denne artikkelen har stått på trykk i Fredrikstad Blad. Det er ikke dumt å ta imot hjelp innimellom. Slutt og være så sta. Du trenger ikke slippe til følelser som forteller deg at du ikke er som «alle andre,» for du er god nok akkurat slik du er. - Madeleine Bjørndal Lømo Åpenhet er nøkkelen til forståelse Tanken på å sette seg i rullestolen og rulle ut på badet er av og til utrolig vanskelig. Stort sett går det bra, men noen ganger tenker jeg ekstra mye over at jeg ikke er som alle andre, og at jeg ikke er verdt noe. De dagene er litt tunge å møte. Andres ord og handlinger kan få en Det kan forandre tankesettet til andre rundt deg. Jeg vil fortelle dere om mitt liv og min hverdag med ryggmargsbrokk og hydrocephalus. Noen dager er tunge å takle, og det kan føles umulig å stå opp om morgenenfor å snakke med eller møte noen som forstår en. AV: Madeleine Bjørndal Lømo til å føle seg så liten. Man prøver å ikke tenke på det, for de som snakker vet som regel ikke sannheten. De vet ikke «hvordan det er å være meg.» Jenta med ryggmargsbrokk Jeg er jenta som er født med ryggmargsbrokk, som går annerledes, som er satt litt tilbake kognitivt pga ryggmargsbrokk og hydrocephalus. Det er kun jeg som vet akkurat hvordan jeg har det. Andre kan si at de forstår. Men når alt kommer til alt føles det bare merkelig når andre skal snakke med deg om det og hjelpe deg med diverse ting. Det er så enkelt som å hjelpe til med å ta ned brødet som ligger på øverste hylle i butikken. Jeg føler at folk ser rart på meg for at jeg spør om hjelp, for jeg vil jo klare det selv. Jeg er selvstendig, men noen dager orker man ikke, kanskje på grunn av stive ledd og muskler som gir vondter her og der. Det er også en del av min hverdag. Kroniske smerter og slitasje i skulderledd merkes godt på dager der man føler at ting går imot en. Alt blir litt tyngre i slike perioder. Jeg er jenta som sitter i rullestol. Folk begynner å kjenne meg igjen, og hilser på gata. Jeg vet ikke hvem de er, de kjenner meg ikke personlig, men som jenta i rullestolen. Jeg får høre at jeg er så søt og at jeg står på. Skulle jeg ikke stå på? skulle jeg gi opp bare fordi jeg sitter i rullestol eller går litt annerledes enn alle andre? Jeg er meg, og du er du Jeg føler meg jo stort sett ikke annerledes fra alle andre, jeg er meg, og du er du. Jeg har mine utfordringer, du har dine. Det pleier jeg å si til de som begynner å snakke om hvordan det er å leve med ryggmargsbrokk. Til de som ikke har kjent på kroppen selv hvordan det er å leve med en funksjonshemming, og det å være litt annerledes. Man er jo egentlig bare et menneske som alle andre. Jeg får til mye, selv om jeg kan trenge litt ekstra hjelp innimellom. Jeg er et selvstendig individ som klarer meg bra selv. Jeg har en samboer som jeg har lyst å dele resten av livet med. Han er normal og han ser ikke på meg som annerledes, og det merker jeg. Jeg kan være meg selv rundt han. Vi har det bra. Vi har dager som er tunge, men det har vel alle? Vi har dager der vi snakker om hvordan vi kan planlegge dagene så jeg får til ting etter min evne, og det går som regel alltid bra. Vi gjør alt sammen. Vi samarbeider, og vi holder sammen uansett hva dagen måtte bringe. Det er deilig å føle seg elsket, og elske noen tilbake! Jeg går på høgskolen og studerer til å bli vernepleier. Jeg har lyst til å jobbe med tilrettelegging for barn og unge med spesielle behov, når jeg er ferdig med bachelorgraden min. Jeg vil være der for å opplyse og motivere andre til å yte det beste de kan. For alle kan noe! Alle kan få et bra liv, noen trenger bare litt ekstra hjelp og støtte. Og det er greit. Vanskelig å ta imot hjelp Det å ta imot hjelp er vel noe jeg synes er vanskelig fortsatt. Jeg har alltid slitt med det, for jeg føler meg litt annerledes da, men etterhvert har jeg forstått at det ikke er sånn. Ja, jeg trenger litt mer hjelp innimellom enn 10 spina 1-15 spina

7 andre, men det betyr ikke at jeg ikke kan ha et fullverdig liv. Det er jo bare positivt at man får støtte fra noen når en trenger det. Selv om det kommer dager der det ikke føles riktig at andre skal hjelpe en. Men det er jo ikke noe galt i det. Det er det ikke! Jeg er den eneste på mitt kull som har en synlig funksjonshemming. Av og til føles det som om jeg blir diskriminert eller sett ned på, men som oftest deltar jeg i det som skjer slik som alle andre. Vil slippe praten noen ganger Hvis jeg er med på en fest med de andre i klassen, så er det alltid noen som igjen vil snakke med meg om hvordan det er å leve med ryggmargsbrokk. Jeg har virkelig ikke noe imot å fortelle og forklare, begynner å bli ganske vant til det nå. Det er bare det at noen ganger kunne det vært greit å slippe å snakke om det. Folk har litt rare steder de vil ta opp ting, det finnes liksom ingen grenser. F.eks. på en klassefest der vi skal kose oss og jeg føler at jeg er en del av en gjeng, men så kommer spørsmålet hvordan er det å leve med det du har? osv. Da føler jeg at jeg blir litt satt ut. Jeg snakker gjerne om det, men det handler litt om tid og sted også. positivt. Det betyr at de ønsker å ta kontakt med deg. Ikke vær redd. Gjør ditt beste for å fokusere på det positive i livet ditt, og tenk heller at hvis en dag er tung, så er det greit. Livet går videre, og det kommer bedre dager. Vær sterk nok til å være åpen om funksjonshemmingen din. Det er en del av deg, du lever med det, og andre vet ikke hvordan det er å være deg. Ta sjansen på å fortelle og forklare andre hvordan det er. Kanskje noen overkjører deg litt noen dager og får deg til å føle deg litt liten, men fortell dem med ordene dine hva du mener og vil. Om det så gjelder den som hjelper deg med å ta ned varene fra hylla på butikken, om det er klasse venner som vil vite mer om ryggmargsbrokk og hydrocephalus. Kanskje du har en kjæreste eller samboer som du kan fortelle om. Fortell hvordan du har det og gi andre en sjanse til å forstå deg. Vi er bare mennesker alle sammen. På innsiden er vi ikke så ulike. Styrke til å fly fremover Helgen november var 11 ungdommer og 13 foreldre samlet på Scandic Airport Hotel på Gardermoen. Vi var så heldige å få være med på et kurs i opplegget Gi meg vinger som bærer. Kursledere var Eli Skattebu og May Heidi Sandvik, og deltagerne kom fra både Sør-, Nord-, Midt- og Vest- Norge. Ta sjansen på å forklare hvordan det er Konklusjonen min er: Det er ikke dumt å ta imot hjelp innimellom. Slutt og være så sta. Du trenger ikke slippe til følelser som forteller deg at du ikke er som «alle andre,» for du er god nok akkurat slik du er. Prøv og feil! Prøv igjen! Ikke gi opp! Stå opp for deg selv, og si ifra når du trenger hjelp! Gi beskjed hvis du føler du ikke trenger hjelp. Tenk at hvis noen spør om de kan hjelpe deg med noe, så er det noe AV: Mamma, Ingri Langaas Mausner Dette var aller første kurs i det flotte materialet, som er oversatt og tilrettelagt fra engelsk, og vi gikk gjennom alle heftene i opplegget. Altså var det ganske mye å snakke om, og et ganske bredt anlagt spekter av tema ( Alt om meg selv, Hjemme, På skolen, Ditt nærmiljø, og Vennskap og relasjoner ). Senere kan det være snakk om å arrangere kurs der man konsentrerer seg om kun ett eller to av heftene/temaene. Godt og blandet Kurset var lagt opp som en blanding av undervisning til hele gruppen, samtaler i ungdomsgruppa og i foreldregruppa, besøk av likemann, og gruppearbeid innen familiene. Vibeke Høili Johansen var likemannen som fortalte oss om sin veg fra barndom og ungdom til selvstendig voksenliv, via utdanning, jobb, kjærlighet og opp- og nedturer. Veldig interessant og bra, og en god historie som er relevant, for både ungdommene og foreldrene! Samtaler som er gull verdt Gi meg vinger som bærer tar opp viktige tema når det gjelder det å bli selvstendig, det å ta ansvar for seg selv, og det å gå fra barn- og ungdomstid til voksentid, uansett om man kan bli helt selvstendig, eller om man vil trenge mer eller mindre hjelp og assistanse for å kunne ta egne valg. Vi foreldrene hadde mange gode samtaler om erfaringer og opplevelser, og personlig kan jeg si at slike samtaler er mer enn gull verdt! Man lærer utrolig mye av de som har gått nesten den samme vegen som oss selv! Nå gjenstår det bare å greie å jobbe med de tingene vi snakket om når vi sitter i hvert vårt hjørne av landet, på egen hånd Det var en fin kombinasjon av kjente og ukjente alle kjente noen fra før, men ingen kjente alle! Vi hadde flere trivelige måltider sammen, og lørdag kveld ble det til og med muligheter for å danse i baren! Søndag etter lunsj var vi alle blitt en fin, sammenristet gjeng og jeg håper vi treffer dere alle igjen senere! 12 spina 1-15 spina

8 Amputasjoner kan Å finne den rette veien Noen tanker fra to unge deltagere etter kurset unngås Helgen november 2014 ble det arrangert et kurs kalt «Gi meg vinger som bærer» for ungdommer med en funksjonshemning og deres foreldre. Målet med kurset var å bevisstgjøre disse ungdommene på alt de klarer, og hjelpe dem i riktig retning for å klare seg selvstendig i hverdagen. På kurset fikk man oppgaver som skulle bevisstgjøre ungdommene på alt de allerede klarte, slik at de kunne jobbe enda mer bevisst mot det som kanskje har vært litt vanskelig. Vi ble også delt i grupper med bare ungdommene og de voksne. Der fikk vi mer sjans til å komme med innspill og dele erfaringer. I tillegg kom redaktør i Spina, Vibeke Høili Johansen på besøk. Hun delte sin barndomshistorie om det å vokse opp med Ryggmargsbrokk og Hydrocephalus. På kvelden var det sosialt samvær med musikk og dans som var på timeplanen. Alt i alt hadde vi en super helg med mye moro, men også litt alvor. Vi delte personlige erfaringer og fikk råd fra både deltagere og kursholdere. AV: Vilde Stener Hansen Synne Fjellhaug FOTTERAPEUTER ØNSKER SAMARBEID: Med annet helsepersonell, slik at man kan følge opp fotlidelser. Fotterapeuten har pasienten lenge i behandlingsstolen og får da mye sykdomsrelatert informasjon. Vi følger opp pasientene hver uke og ser endringer, sier leder av Fotterapeutforbundet, Anita Kreken Solberg. Fotterapeuter behandler en rekke årsaker til smerter i føttene. Men det er ikke så enkelt å få til et samarbeid med annet helsepersonell. De har ikke formell henvisningsrett, og kan heller ikke uten videre drøfte behandling med pasientens lege. Et tilbud i helsetjenesten Vi jobber ofte alene som fotterapeuter. Vi har en stor jobb å gjøre for å bli synlig hos annet helsepersonell. En autorisert fotterapeut er registrert i helsepersonellregisteret som helsepersonell. Det er derfor viktig å samarbeide med annet helsepersonell om pasientene, sier Anita Solberg. Forskjell på fotpleier og fotterapeut En autorisert fotterapeut og en fotpleier er ikke det samme. Fotpleiere er ikke definert som helsepersonell og har ingen Et sår under foten, en torn, eller tykke negler som vokser inn i tåen kan føre til gangvansker og skape nakke- og ryggsmerter. Det kan utvikles sår, og i verste fall kan det føre til amputasjoner av tær eller føtter. Fotterapeuter gjør viktig forebyggende arbeid for denne problematikken. TEKST: Vibeke Høili Johansen FOTO: Privat / Vibeke Høili Johansen KAN DU FORSKJELLEN? Fotterapeut: Autorisert helsepersonell Treårig utdanning i fotterapi Beskyttet tittel Fotpleier: Ikke helsepersonell Ingen formell utdannelse Ingen krav for å benytte tittelen fotpleier formalisert utdannelse. Det er ingen krav for å benytte tittelen fotpleier. En autorisert fotterapeut har treårig utdannelse i fotterapi. De har en beskyttet tittel og kompetanse på sykdommer, gangmønster og fottøy som har innvirkning på føttene. De forebygger og behandler lidelser knyttet til fotens hud, negler, skjelett og muskler. Fotterapeuter er f.eks. alene om å tilby trykkavlastning ved behandling av fotsår eller hard hud. Vanskelige føtter Beth-Ann A. Gerdts jobbet tidligere som helsefagarbeider med psykisk utviklingshemmede, og så hvor vanskelig det var for dem å få behandling for føttene sine. Disse pasientene, som ofte heller ikke har språk, kom alltid bakerst i køen. Det var årsaken til at hun valgte å utdanne seg som fotterapeut. I dag driver hun VESTFOLD FOT- OG SÅRSENTER i Nøtterøy Helsesenter i Vestskogen. 14 spina 1-15 spina

9 Som fotterapeut så Beth-Ann at mange pasienter hadde sår. Hun tok derfor tilleggsutdannelse i behandling av kroniske og ikke- helende sår ved Høgskolen i Haugesund og er den eneste fotterapeuten med denne utdanning i Vestfold. Hun har lov til å behandle sår, og hun kan det hun driver med. Hennes erfaring er at legen som regel gir antibiotika når pasienten har et sår som ikke gror. Sår behandling er imidlertid mye mer enn dette og behandlingen varierer avhengig av om det dreier seg om trykksår, venøse eller arterielle sår. Denne har tidligere vært plublisert på Lever fint med vannhode Noen sykdommer gir også særlig risiko for sår, f.eks. diabetes, og her er det viktig med tett oppfølging. Beth-Ann er en av 60 fotterapeuter i landet med godkjent kompetanse i diabetes. Det er viktig at sår blir tatt på alvor. Som sårbehandler kan Beth-Ann komme borti de fleste typer kroniske sår, ikke bare på føttene. Vi har et stort ansvar i den jobben vi gjør, og ofte møter vi kompliserte sykdomstilfeller, sier Anita Solberg. Hun mener at utfordringen for fotterapeuter i Norge er at utdanningen er begrenset til treårig videregående skole. Fotterapeutforbundet arbeider aktivt for å få faget opp på høgskolenivå, slik det er i de fleste andre vestlige land. Sko med riktig bredde En annen utfordring som fotterapeuter ser er at nordmenn som ofte har brede føtter ikke får kjøpt sko med riktig bredde. Sko med ekstra bredde regnes i Norge som ortopedisk hjelpemiddel. Det vil si at en lege må rekvirere brede sko hvis pasienten har en ortopedisk «lidelse» som NAV kun dekker hos en ortopediteknisk bedrift. Skobutikker og fotterapeuter har ikke dispensasjon til å levere ekstra brede sko med dekning fra NAV. Beth-Ann har også klare synspunkter på at pasienter med særlig behov for regelmessig fot- eller sårbehandling, for eksempel diabetespasienter, revmatikere eller pasienter med TEKST OG FOTO: Vibeke Høili Johansen kroniske sår, må betale fullt for behandling hos fotterapeut fordi kommunene dessverre ikke vil inngå samarbeidsavtaler med fotterapeuter. For mange pasienter utgjør dette en økonomisk belastning, noe som kan resultere i sykehusinnleggelse i stedet, og da går pengene fort ut fra det offentlige. Hadde de som ikke kan stelle føttene sine selv fått behandlingen dekket, ville det blitt en helsegevinst for de som trenger slik hjelp. Hvis man har et fotproblem er det også lurt å være bevisst på hvem man går til. Det viktigste er å vite at man får behandlingen hos en autorisert fotterapeut og ikke en fotpleier, sier Beth-Ann A. Gerdts. Det er viktig at pasientene ikke venter til de har fått et problem med føttene, for vi kan gjøre en hel del med forebygging. For eksempel kan vi vurdere gangmønster og tilpasse såler og sko ved feilstillinger i føttene. Vi kan også korrigere inngrodde negler som mange ganger har utviklet seg til et smertefullt problem. Det er viktig å oppsøke en fotterapeut tidlig for å forebygge problemer, sier Anita. THE KNEE WALKER: Er et hjelpemiddel for pasienter som ikke kan belaste foten. Det krever mindre krefter enn krykker, og reduserer risikoen for å falle. Det er bare nødvendig at pasienten kan bøye kneet på det skadede beinet og la det hvile på kneputen. Beth-Ann A. Gerdts tilbyr The Knee Walker til pasienter. Fotterapeuter har unik helsefaglig kompetanse på fot og ankel. De jobber med å behandle og forebygge lidelser knyttet til hud, muskler, skjelett og negler. En av fotterapeutens viktigste oppgaver er å finne årsaken til problemer og lidelser. Årsakskartlegging gjør det lettere å finne riktig behandling, og sannsynligheten øker for varig resultat. Jonatan Egelandsdal, Ane Eidahl Konglund og Ine Alice Norheim har vannhode. De lever godt med riktig behandling. Folk har store fordommer, sier Ine (25), Ane (35) og Jonatan (5). Alle har vann i hodet. I og rundt hjernen vår er det alltid et par desiliter. Men noen har mer enn andre. De får diagnosen hydrocephalus, også kalt vannhode. Omtrent 200 barn får hvert år denne diagnosen i Norge. Men voksne kan også rammes. Ane Eidahl Konglund (35) er nevrokirurg i Oslo. For 21 år siden fikk hun diagnosen. For mye spinalvæske i hjernen er alvorlig. Men hvis trykket i hodet kan behandles før det har gitt store skader, kan man leve et normalt liv, sier hun til NRK. Slik har det ikke alltid vært. Før effektiv behandling dukket opp på 1950-tallet, døde mer enn halvparten av sykdommen. Mange av de andre pasientene fikk store funksjonshemninger. TEKST: Tor Risberg, journalist / NRK FOTO: Lars Karelius Noer / Tora Krogh / NRK / privat) Sykdommen kan ikke kureres, men holdes i sjakk med god behandling. Den består i å lede overflødig spinalvæske til bukhulen eller hjertet; bort fra hulrommene i hjernen. Det vanligste er et plastrør som settes inn i hjernens væskerom. En ventil på kateteret regulerer hvor mye spinalvæske som skal dreneres bort. Gjør ikke vondt Fem år gamle Jonatan Egelandsdal fra Sande er operert to ganger. En slange under huden fra hodet til magen regulerer mengden vann i hjernens hulrom. Selv om jeg klyper eller klør på slangen, så gjør det ikke vondt, smiler han. 16 spina 1-15 spina

10 Jonatan er en aktiv krabat som femåringer flest. Men han må være forsiktig i varmen. Hodeplagg er viktig slik at han ikke får for mye sol rett på hodet, forklarer mamma Siv Monica Christiansen. Operert 15 ganger Ine Alice Norheim (25) fra Tjøme er operert 15 ganger. Ettersom sykdommen ble oppdaget relativt sent, har hun også fått synshemming og ADHD. Det ble oppdaget først da jeg var 10 måneder gammel. Selv om det er kjipt, klandrer jeg ingen for at det tok tid å oppdage dette, sier hun. Men jeg er blitt mobbet. Trykket gjør at øynene mine ikke står riktig. Og når man ble operert på og 90-tallet fjernet de håret på bakhodet, forteller Ine til NRK. Hun kjører slalåm og jobber som klatreinstruktør. Så legene har fått testet hva en ventil i hodet egentlig tåler, sier hun. Ine forteller at hun er blitt slått bevisstløs flere ganger gjennom et aktivt liv. erfaringer med andre. Tor Andre Andreassen Jeg kom inn i hovedstyret som vara i Det er gøy og være med og påvirke foreningsarbeidet Jeg deltar i arbeidsmøter og styremøter. Dette arbeidet gir meg glede. Jeg er stolt av å være en del av styret, og har mulighet til å ta del i forskjellige arbeidsoppgaver. Nå kommer kjernejournalen Kjernejournal er en elektronisk tjeneste som samler viktige helseopplysninger i én kilde og du kan selv bidra for å gjøre kjernejournalen best mulig. Men det har ikke stanset meg. Faller jeg så faller jeg. Den innstillingen har hjulpet meg å til komme langt, slik at jeg ikke bare sitter inne og polstrer meg totalt, sier hun.argsbrokk- og hydrocephalus-foreningen, og har vært det i litt over fem år. Mitt første møte med foreningsarbeidet startet da min datter Kristine med ryggmargsbrokk og hydrocephalus var ett år. Jeg var leder i RHØST i mange år før jeg gikk r medlemsregisteret, og jeg så at dette kunne være en oppgave som jeg kunne gjøre. En plass i hovedstyret gir meg informasjon om hva som skjer i en liten gruppe med sjeldne funksjonsnedsettelser. Jeg er med i hovedstyret fordi det er sosialt og hyggelig å jobbe med de som sitter i hovedstyret, og det vi gjør gir andre muligheter til å være med på noe sosialt med likesinnede. Vi har en årlig arbeidstur til København, og da får man utvekslet ETT PLASTRØR: Fra hjernen til magen regulerer mengden vann i Jonatan Egelandsdals hode, slik at han kan leve et aktivt liv som femåringer flest. FOTO: Lars Karelius Noer/ Tora Krogh/ NRK Eddy Wollan Hammervold Jeg er styremedlem i hovedstyret. Jeg har sittet som varamedlem i hovedstyret siden 2011, og styremedlem siden sommeren Jeg er med i hovedstyret, fordi det gir meg muligheten til å hjelpe andre mennesker med samme funksjonshemming som jeg selv har hatt i alle år. Som barn lurte jeg på om jeg var helt alene med min funksjonshemming. Som voksen vet jeg jo at jeg ikke er det. Det gir meg en tilfredsstillelse å hjelpe andre. Vervene inneholder oppgaver som for eksempel planlegging av aktiv GLAD: Fagpolitisk rådgiver i FFO, Arnfinn Aarnes, er glad for at kjernejournalen nå implementeres i hele landet. - Kjernejournalen vil være spesielt viktig i kritiske og akutte situasjoner, sier Aarnes. Kjernejournal samler viktige helseopplysninger og deler de med både innbygger og helsepersonell. I dag er det ingen elektronisk utveksling av informasjon mellom de ulike virksomhetene i helsetjenesten. Kjernejournalen gjør dette enklere innbyggere har per i dag allerede fått kjernejournalen sin. Videre planer er at alle i helseregion Vest-Norge skal få sin kjernejournal 1.mars, og deretter blir det opprettet for helseregion Midt-Norge, helseregion Sør-Øst Norge og helseregion Nord-Norge. - Vi er veldig glad for at kjernejournalen nå implementeres i hele landet. Dette er en veldig viktig IKT-tjeneste, og er svært positive til denne satsningen, sier fagpolitisk rådgiver ved FFO, Arnfinn Aarnes. Viktig informasjon når det gjelder Ifølge undersøkelser blant helsepersonell er om lag 1-2 prosent av befolkningen berørt av alvorlige lidelser eller allergier, såkalt kritisk informasjon, som helsepersonell bør kjenne til ved innleggelse på sykehus. - Kjernejournalen vil være spesielt viktig i kritiske og akutte situasjoner. Viktige opplysninger vil raskt dukke opp, og det vil komme opp varsler om spesielle medisiner eller allergier automatisk. Dette vil være en stor hjelp for helsepersonellet, men også svært viktig for pasienten, sier Aarnes. TEKST OG FOTO: Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Legges du inn akutt på et sykehus du ikke har vært før, bruker helsepersonell mye tid på å innhente oppdaterte opplysninger om deg som pasient. Opplysninger om legemidler og sykehusbesøk samles inn automatisk fra eksisterende offentlige registre. Andre opplysninger legges inn av behandlende lege (kritisk informasjon). Innbygger kan selv registrere kontaktpersoner, sykdommer og om du har svekket syn, hørsel eller behov for tolk. Du kan bidra selv Har du alvorlige allergier, en sjelden lidelse eller annet som det er viktig for helsepersonell å kjenne til, kan du be legen din registrere dette. - I tillegg til hva fastlegen din legger inn av opplysninger, kan du selv logge inn på helsenorge.no/kjernejournal og legge til opplysninger. Her kan du også få full oversikt over registrerte data, sier Aarnes. 18 spina 1-15 spina

11 SAMMEN Ryggmargsbrokk- og hydrocephalusforeningen gir afrikanske likesinnede mulighet til å hjelpe sine egne med hydrocephalus og ryggmargsbrokk Lederen i Support group (en foreldregruppe) brukte sin kunnskap om hydrocephalus til å overbevise en skole i Afrika om at Mpange, en afrikansk gutt med hydrocephalus burde få en mulighet til å nå drømmen om å bli legeassistent. Med sine konsentrasjonsvansker ble han fort sliten. Han leste mye seinere enn sine medstudenter, og det ble ikke mye tid til overs til å dyrke vennskap. Men han jobbet målbevisst og klarte studiene, og i dag er han legeassistent ved Beit CURE Hospital i Lusaka. Foreningen har gjennom mange år hatt et samarbeid med IF, den internasjonale foreningen for ryggmargsbrokk og hydrocephalus om et bistandsprosjekt i 6 Afrikanske land; International Solidarity programme. Hovedmålene er: Å forbedre kvaliteten på og tilgjengeligheten til medisinsk behandling og livslang oppfølging. Å øke fokuset på og kunnskapen om ryggmargsbrokk og hydrocephalus, både hos helsepersonell og i samfunnet generelt. Å bygge foreldregrupper I november 2014 besøkte vi våre partnere i foreningens prosjekt i nabolandene Zambia og Malawi. Sammen med program manageren fra IF og en representant fra ekspertgruppen prosjektet har knyttet til seg landet vi i Zambias hoved-stad Lusaka sent en kveld. Velkomstkomiteen bestod av lederen for landets foreldregruppe og hans kone. Støtte fra foreldregruppa betyr alt Mpange er et godt eksempel på hva støtte fra foreldregruppa kan ha å si for en ung person med hydrocephalus. Mpange ble født som nummer to i en stor søskenflokk. Han ble syk med feber som spedbarn, og etter en stund begynte hodet hans å vokse. Det er den typiske historien vi hører om barn med hydrocephalus i Afrika; de blir født helt friske. Etter noen uker får de feber, og uten riktig behandling utvikler infeksjonen seg til hjernehinnebetennelse med hydrocephalus som et resultat. Mpanges foreldre hadde mulighet til å oppsøke behandling på UTH, University TEKST OG FOTO: Ann Eli Spiten Teaching Hospital i Lusaka, og han fikk operert inn en shunt. Starten på hele prosjektet var nettopp å forsyne sykehusene med shunter. De var dyre og vanskelige å få tak i, og dette er en vesentlig del av programmet den dag i dag. De fleste med hydrocephalus har en grad av kognitive vansker, og dette gir seg ofte utslag i vanskeligheter på skolen. Selv om Mpange har vært heldig med tidlig og vellykket behandling, så har han slitt med ulike kognitive vansker i oppveksten. Han hadde en drøm om å bli clinical officer. Clinical offiser er en yrkesgruppe som spiller en nøkkelrolle i helsetilbudet i mange Afrikanske land. De er utdannet til å kunne praktisere medisin på linje med en legeassistent. Men det er ikke lett å få en plass i utdanningssystemet. Lederen i support group brukte sin kunnskap om hydrocephalus til å overbevise skolen om at gutten burde få en er vi sterke mulighet. Lederen åpnet dører slik at Mpange skulle få mulighetene til å nå drømmen. Med sine konsentrasjonsvansker ble han fort sliten. Han leste mye seinere enn sine medstudenter, og det ble ikke mye tid til overs til å dyrke vennskap. Men han jobbet målbevisst og klarte studiene, og i dag har han en stilling ved Beit CURE Hospital i Lusaka. Vi møtte han på jobb en travel dag. Under clinic day kommer pasienter til sykehuset for oppfølging etter avsluttet behandling. Noen har en timeavtale, men mange møter bare opp i døra. Det er lang kø og få helsearbeidere. Mpange sitter bak en behandlingsbenk på et undersøkelsesrom som han deler med en annen clinical officer. Der møter han pasienter med ryggmargsbrokk og hydrocephalus. Han måler hodeomkrets og stiller de riktige spørsmålene. Han lytter på lungene og tar en titt i journalen. Når det er noe som ligger utenfor hans kunnskapsnivå, så har han en nevrokirurg på naborommet å rådføre seg med. Han er ikke opptatt av å fortelle at han selv har hydrocephalus, men han kan gi unike råd til foreldre. Jobben på sykehuset krever det meste av energien hans, men i tillegg er han leder av ungdomsgruppa i support group. Foreldre er unik informasjonskilde Fra vårt eget land vet vi hvor viktig en forening er når man får et barn med ekstra utfordringer. De aller fleste søker informasjon, og andre forelde er en unik kilde for nettopp det. Det er verdifullt å kunne søke råd og trøst hos andre i samme situasjon. En organisasjon jobber i tillegg for medlemmenes rettigheter. Sammen er vi sterkere. I Zambia er det gjennom flere år bygget opp en gruppe i Lusaka. Foreldrene møtes jevnlig, og de støtter hverandre i en vanskelig hverdag. De oppsøker nye foreldre som har fått et barn med diagnosene, og hjelper dem med informasjon bl.a. om hva slags muligheter som finnes for behandling. Zambia er et stort land, og etter hvert har de klart å etablere lokalgrupper i flere områder. De er alle knyttet til et sykehus eller andre helseinstitusjoner hvor et tilbud er etablert. Stadig flere med ryggmargsbrokk og hydrocephalus overlever og vokser opp etter hvert som behandlingstilbudet har bedret seg. Dermed melder det seg et behov for større fokus på de unge. De trenger livslang oppfølging i helsevesenet, og de trenger skolegang på lik linje med funksjonsfriske. Men de er også en ressurs inn i arbeidet, og de har blitt oppmuntret til å delta aktivt i foreldregruppa. Dermed har foreldregruppa blitt forandret til Support group med en egen aktiv ungdomsgruppe inkludert. Tidlig og riktig behandling på Beit CURE Hospital Nettopp Beit CURE Hospital er vår samarbeidspartner for behandling og oppfølging av barn med diagnosene. Tidlig og riktig behandling er et annet av hovedmålene i programmet. Vi samarbeider med allerede eksisterende helsetilbud, hvor vi bidrar med noe utstyr og mye kompetanse. I samarbeid med de andre afrikanske landene som inngår i programmet har det blitt bygget opp kompetanse på flere områder i behandlingsforløpet, fra den første kirurgiske behandlingen til oppfølging og trening av for eksempel CIC. Gjennom mange år har vi sørget for trening og kompetanseheving av mange yrkesgrupper. I samarbeid har vi utviklet behandlingsprotokoller og annet materiell til hjelp og veiledning i arbeidet. Noe av det siste er SHIP; Spina Bifida and Hydrocephalus Interdisiplinary Program. 20 spina 1-15 spina

12 Oppfølgingsbesøk hos afrikanske barn med hydrocephalus En viktig del av oppfølgingen av barn og unge med ryggmargsbrokk og hydrocephalus er hjemmebesøk. Sammen med en sykepleier fikk vi muligheten til å bli med hjem til en liten familie med tvillinger. Den ene hadde utviklet hydrocephalus mens den andre var frisk. Da er det lett å sammenligne utviklingen mellom de to. De bodde ikke så langt fra sykehuset, men transport er likevel en utfordring. Det er dyrt og er krevende. Derfor er det viktig å få oppfølgingsbesøk hjemme. Sykepleieren undersøker barnet og finner ut at hodet har økt mer i omkrets enn forventet. Dermed blir hun oppfordret til å komme til sykehusets clinic day raskere enn avtalt. Malawi er et av verdens fattigste land, og livet for store deler av befolkningen er tøft. For å tjene til livets opphold hadde mor innredet et rom i det lille bolighuset hvor hun holdt en spesiell sort fugler. Disse fuglene produserte egg som hun solgt på markedet og i nabolaget. Det var veldig varmt i huset, og en spesiell lukt bredte seg i oppholdsrommet fra fugleholdet. Men slik levde de godt etter landets forhold. Pasienter på lang venterekke På sykehuset har de ukentlig en neuroclinic day. Her fikk vi et innblikk i hvordan oppfølgingen fungerte på sykehuset. Pasientene satt og ventet i en lang rekke utenfor et ikke alt for stort rom. I dette ene rommet var det flere leger og sykepleiere som hadde konsultasjoner med flere pasienter parallelt. Når plassen er liten, tiden er knapp og køen lang så gjør man det beste ut av det. Opplysningspass blir brukt Vi var imponerte over hvor mange som hadde med seg materialet som vi har utarbeidet i samarbeid med partnerne. Det enkle passet hvor viktige opplysninger for den enkelte kan skrives inn blir delt ut til alle ved første møte. Foresatte oppfordres til å ta med dette passet hver gang de er i kontakt med helsearbeidere for å få oppdatert informasjon notert. Mange steder har dette vist seg litt vanskelig. Av ulike grunner har det gått litt sent å få ordningen i gang. Men i Malawi ble vi imponert. Medisinsk og livslang oppfølging Fra Zambia gikk turen videre til Malawi. I Blantyre var besøk hos vår partner på Queen Elisabeth Central Hospital første punkt på programmet. QECH er et offentlig sykehus, og er det største i landet med over 1000 senger. De har hatt et program for vår gruppe i en årrekke, og en av våre kontaktpersoner har vært aktivt involvert i utviklingen av SHIP programmet. SHIP er en koordinert, multidisiplinær tilnærming til en individuell oppfølging som tar utgangspunkt i den enkelte personen med ryggmargsbrokk og/eller hydrocephalus`s behov. Programmet dekker medisinsk og 22 spina 1-15 livslang oppfølging, og det involverer alle parter som trengs for å lykkes, inkludert foresatte, familie og foreldregruppen. SHIP programmet består av ulike verktøy som nevnt. Et av dem er et Passport som skal forbedre kommunikasjonen mellom de involverte partene. Flere nyfødte ryggmargsbrokkbarn hver måned Vi fikk også anledning til en omvisning på sykehusets avdelinger.de nyfødte lå på rekke og rad i sine små baljer på en egen avdeling. Til og med der var SHIP passene på plass ved hver seng. De får inn flere nyfødte med ryggmargsbrokk hver måned. Behandlingen av barn med diagnosen er som kjent kompleks. Etter å ha lukket brokket er infeksjoner og sårbehandling en stor utfordring. Den ansvarlige legen hadde fått i gang et godt samarbeid med en ansvarlig sykepleier for å fokusere spesielt på temaet. Det hadde gitt gode resultater. De var godt i gang med opplæring av flere ansatte. Etter å ha lukket brokket må de fleste av de små pasientene også behandles for sin hydrocephalus. små midler arrangerer de fellessamlinger, og de støtter hverandre i en vanskelig situasjon. Under verdens dag for ryggmargsbrokk og hydrocephalus 25. oktober har de i flere år gjennomført et stort arrangement ved sykehuset. De inviterer foreldre og barn, unge med diagnosene og folk fra nærområdet for øvrig. De inviterer aviser og TV stasjoner til å dekke arrangementet for å spre informasjon i samfunnet. Til slutt inviterer de spesielle gjester som betyr mye for gruppa. De klarer virkelig å skape nødvendig blest om gruppa, og dermed å spre informasjon om ryggmargsbrokk og hydrocephalus og de muligheter personer med diagnosene har for å leve aktive liv i samfunnet. Det er målet. Antall barn som kommer inn med kun hydrocephalus er mye høyere enn antallet født med ryggmargsbrokk. De er gjerne noen måneder gamle, og de fleste kommer inn med den samme historien; Barnet er født friskt, men får feber etter noen måneder. Uten behandling, eller kanskje feil behandling utvikles hydrocephalus etter hjernehinnebetennelse. Disse barna blir lagt inn på en annen avdeling. Her er plassen om mulig enda mindre. Ofte er det flere barn i hver seng, og mødrene ligger på gulvet mellom og under sengene. Ventetiden før operasjon kan være lang. Kapasiteten på operasjonsstuen er en av begrensningene. Noen har en infeksjon som må behandles før de kan opereres. Noen ganger er det rett og slett ikke plass til trengende, og foreldre blir bedt om å reise hjem og komme tilbake senere. Ofte kommer de aldri tilbake. Utfallet er da dårlig for barnet. Transportkostnader er en stor utfordring for fattige foreldre. Vi hørte historien om en mor som sov ute under et tre med sitt barn mens hun ventet på plass på sykehuset. Det høres ikke greit ut. House of hope Det var da vi kom opp med ideen om å bygge et gjestehus for ventende foreldre. Et enkelt hus hvor foreldrene kunne ha et trygt sted å overnatte i stedet for å måtte dra den lange veien hjem. Den enslige moren kunne få en seng i stedet for å måtte sove ute under et tre. Barn som ikke behøver å være på avdelingen av medisinske årsaker kunne vente i et slikt gjestehus i stedet for å oppta en seng på sykehuset. Kjærkommen plass kan dermed frigjøres til andre som trenger det mer. Våre partnere ved sykehuset mener dette er en god ide, noe som virkelig kunne avhjelpe situasjonen for barna. Så foreningen har besluttet å utrede mulighetene for å kunne realisere ideen. Det har allerede kommet positive signaler fra våre partnere! Tenk hvis vi i den norske ryggmargsbrokk, - og hydrocephalusforeningen kunne være faddere for dette gjestehuset! Det er noe vi ønsker å jobbe videre med; House of hope. Støtter hverandre i en vanskelig situasjon Også i Malawi har det vokst fram en gruppe som etter hvert har organisert seg godt. De har kommet langt i arbeidet med å starte ei ungdomsgruppe med en egen leder. Med spina

13 RHAV - lokallaget for Hordaland og Sogn og Fjorande dette arrangementet. Vi har de senere år gjort dette til en helgesamling på et hotel utenfor Bergen, vi har vært både i Førde og i Ullensvang. Dette gjør det lettere for medlemmene som bor langt fra Bergen å komme på et arrangement. Utenlandstur Vi har vært på flere sydenturer der vi har vært mellom 50 og stk. Reuma Sol i Spania er et eksempel på et av stedene vi har vært på, og der er det godt tilrettelagt for funksjonshemmede. Det er flere aktivitetstilbud på dette stedet. Vi har også vært i Paris. Her er noen bilder fra noen av våre utenlandsturer. Årsmøte I tillegg har vi årsmøte, hvor vi prøver å ha et faglig innslag som f.eks: Fysisk aktivitet, ernæring og andre tema som er relevant for vår gruppe. I 2014 inviterte vi for første gang alle voksne over 18 år på hyttetur på Kvamskogen. Vi var en liten gjeng på 5 stk som koste oss med grilling, brettspill og sosialt samvær en helg i august. Vi håper at mange melder seg på neste gang. RHAV har ca 90 medlemmer fordelt på Hordaland og Sogn og Fjordane. Styret Styreleder, Marion Alver, 30 år fra Bergen. Jobber som fagkoordinator i Helse Bergen. Nestleder, Jørgen Dræge. Far til en jente på 10 år med diagnosene. Sekretær Solfrid Bogevik, 26 år fra Lindås. Studerer for å bli apotektekniker. Styremedlem, Heidi Kvilhaugsvik, 24 år fra Fjell. Er sykepleierstudent. Styremedlem, Dag-Eirik Midthun. Far til en jente på 14 år med diagnosene. Varamedlem, Ove Strømme, 49 år fra Fjell. Er en av de eldste i Norge med begge diagnosene. Jobber i en verkstedsbedrift. Holder foredrag for helsefagstudenter to ganger i året. Varamedlem, Brit Galaasen. Mor til en jente på 23 år med diagnosene. Vi har noen faste aktiviteter som vi prøver å ha hvert år: Grillfest Vi pleier å ha grillfest på sommeren. På forrige sommerarrangement strålte sola og mange hadde tatt turen til Nordås Sjøsportsenter som ligg like utanfor Bergen By. Først på programmet denne dagen var ein times guida båttur på Nordåsvatnet der dei som ville kunne få vere med. På 24 spina 1-15 båtturen fekk ein sjå fleire kjente plasser som Trollhaugen der Edvard Grieg levde og Gamlehaugen der Kongen pleier å bu under sine besøk i Bergen. Elles kunne ein berre sitte og nyte været og utsikten frå båten. Etter båtturen var det tid for grilling av forskjellig god grillmat. Alle hjelpte kvarandre slik at alle fekk servert det dei ønska seg. Når alle var gode og mette på grillmat var det tid for litt underholdning i form av ein fantastisk Quiz som Vilde Midthun sto for. Vi blei delt i lag og fekk mange spørsmål i forskjellige kategoriar slik at alle fekk noko å bryne seg på. Etter at alle hadde skreve ned svara og fasiten var gjennomgått vart det kåra eit vinnarlag som fekk ein premie på deling. Temakveld Høsten 2014 hadde vi en temakveld for alle jenter/kvinner i foreningen. Til dette hadde vi invitert en sexolog til å komme og holde foredrag/samtalegruppe. Etterpå koste vi oss med tapas. Arrangementet ble avholdt på Lærings- og Mestringssenteret på Haukeland Universitetssykehus. Facebook RHAV har en egen gruppe på Facebook hvor vi legger ut informasjon om fremtidige arrangementer samt annen informasjon som kan være interessant for våre medlemmer. Gruppen heter RHF Rhav. Bor du i Hordaland eller Sogn og Fjordane og er interessert i å vite hva vi holder på med, er du velkomne til å melde dere inn der. Om noen ønsker kontakt med styreleder Marion Alver kan dere sende en mail til henne på: Vi ønsker å sende det meste av invitasjoner ut på mail, og mailadresser kan meldes inn til Marion på ovenstående adresse. Ønsker noen av medlemmene i Rhav å skrive litt om sine opplevelser, ønsker og behov i lokallaget sitt, så skriv gjerne et innlegg til Spina på mail: Så nærma det seg slutten av årets grillfest. Dei fleste var nok einige om at dette hadde vore ein vellykka og kjekk dag på RHAV sin årlige grillfest. Ungdomstreff med ulike aktiviteter På disse treffene møtes ung-dommene i RHAV for å ha det moro sammen. Vi har tidligere hatt pizzatreff med bowling. Da har vi vært på en bowlinghall hele kvelden. Vi har også vært hjemme hos en i styret og hatt karaoke og laget taco sammen. Ellers har vi vært på Lærings og mestringssenteret og spist sammen der. Vi har altså flere løsninger på hvordan man kan samles og ha det gøy. Her er noen bilder av det vi har gjort. Julesamling Vi har tidligere hatt tradisjon for å ha juletrefest før jul. Dette har vært en koselig tradisjon, men siden veldig mange av medlemmene våre nå har vokst til har vi gjort litt endringer i spina

14 - Jeg er et helt vanlig menneske Her får dere gutten deres. Ta godt vare på ham, for det er ikke sikkert at han kommer til å leve opp, sa legene da Ove Strømme var nyfødt. Men han vokste til, og nå er han en 48 år gammel mann som forteller om et helt normalt liv på tross av ryggmargsbrokk og hydrocephalus. Ove begynte å krabbe ganske fort. Satt på hoftekarmen til moren sin. Foreldrene hans har tatt godt vare på ham. - Jeg har en yngre og en eldre bror. Jeg var vel den som passet på begge to, i hvert fall yngstemann. Og eldstemann hadde en tendens til å stikke av, så mor har fortalt meg at jeg pleide å rope: Nå springer han! Hver gang han prøvde å stikke av. Han hadde en tante og onkel som passet på ham da familien reiste på ferie, eller skulle på skiturer. Tanten bodde rett ved siden av dem, og tok ham med på camping ferie. TEKST OG FOTO: Vibeke Høili Johansen Ove gikk i barnehage i et halvt år fra han var seks år. Som syv åring fikk han sin første rullestol. Etter det begynte han på undervisningssenteret på Nordnes skole, og var der i to år. Så gikk han på vanlig skole på Nordnes i første, andre og tredje klasse. Deretter ble han overført til Foldnes ute på Sotra. Han gikk på vanlig ungdomsskole, og tror at han var en av de første funksjonshemmede som ble integrert i normal skole. Da jeg gikk de to første årene på skolen ble læreren oppmerksom på at jeg var veldig god til å tolke personer med språkproblemer. For eksempel personer med Celebral Parese. Egentlig skulle jeg bare gå ett år, men læreren spurte om jeg kunne gå ett år til grunnet dette. - Ove Strømme Hvordan var det å være en av de første funksjonshemmede i normal skole? - Jeg tok det ikke innover meg. Jeg oppdaget ikke hvordan min funksjonshemming var før i 30 årene, for da var jeg på et kurs på TRS. Svend Rand-Hendriksen hadde et kort foredrag om ryggmargsbrokk, sier Ove. Hørte moren le Han ringte hjem til moren sin etter foredraget, og spurte hvorfor hun ikke hadde fortalt noen ting til ham om dette. Jeg hørte hun le i andre enden, og så sa hun: - Ove, du har vært med på alle konsultasjoner, fysioterapi og ergoterapi. Du har sittet rett ved siden av meg og hørt alt sammen, men det har ikke gått inn. Jeg hadde nok ikke forstått konsekvenser som kunne oppstå som følge av mine diagnoser. Jeg følte meg som alle andre, og var med på det vennene mine gjorde. Har du noen gode råd til foreldre med barn som har en funksjonshemming? - La ungene få vokse opp, og prøve det de ønsker. I forhold til diagnosen, blir de syke så blir de syke. Jeg tror mange verner om, og passer alt for godt på ungene sine. Det tror jeg kan bli feil. Foreldrene mine har nok passet godt på meg, men det har nok vært godt ment. I en tale i 70 års dagen til moren min så sa jeg at hadde det ikke vært for foreldrene mine så hadde jeg ikke vært den jeg er i dag. Jeg tenker ikke diagnose i hverdagslivet. På fritiden var Ove med i sangkor. Han er oppvokst i et kristent miljø, og var aktiv innen det. Var blant annet ungdomsleder i en menighet, og folk tok ham for den han er. - Det har betydd mye for meg at jeg ble godt ivaretatt av folk rundt meg. Jeg har for eksempel noen gode venner som jeg pleier å reise til Hamar sammen med, på stevne. Da er de alltid opptatt av å gi meg den hjelpen jeg trenger. Også er jeg med på veldig mye i venneflokken. De kommer og henter, og kjører meg. Jeg har egen bil, men kjører ikke selv. De syv onkelbarn betyr også mye for Ove. Han setter pris på de gangene han får treffe dem, og være sammen med dem. Meldte seg på Kjærlighet Uansett Hvordan går det med kjærlighetslivet? - Jeg meldte meg på Kjærlighet Uansett, forteller han med et lurt smil. Jeg så at det var noen som ringte, men jeg var på jobb og tok ikke tlf. Når det gjelder den biten, så syns jeg det er vanskelig. Jeg har så mye hjelpebehov. Hvis jeg skulle møtt ei jente så måtte hun vært så omsorgsfull at hun kunne sett forbi alt dette. Jeg vet ikke hvordan en dame ville reagert på at det kommer andre damer inn til meg og hjelper meg med stell. På dette kjærlighetsprogrammet så han at det var andre som hadde større hjelpebehov enn ham, noe som kan ha hjulpet ham til å se litt annerledes på det. Men han tror det måtte blitt slik at kvinnen skulle valgt ham, og ikke at han skulle valgt henne. - Jeg har ofte tenkt på det, og jeg har vært forelska, men har ikke tord å hoppe ut i det. Da jeg var yngre så hendte det jo at jeg ble glad i ei jente, men så var det andre gutter rundt meg som kanskje endte opp med få damen som jeg likte. Men dette er gutter som er gode venner av meg i dag. Jeg har troen på kjærligheten for alle andre enn meg selv, ler han. Elsker å holde foredrag Mannen har jobbet i 20 år. Det har vært tre måneder her, og tre måneder der, før han begynte i Laksevåg på en bedrift som heter Grønneviken AS. Det er en arbeidsmarkedbedrift. - Jobben betyr alt for meg. Hadde jeg ikke hatt den, så vet jeg ikke hva jeg hadde gjort. Jeg gikk tre- fire år uten arbeid, og det var den verste tiden jeg har vært igjennom. Da kom det mye psykiske plager, depresjoner og liknende. Jeg måtte gå til psykolog på grunn av dette. Hvordan er det er å være med i styret i RHAV? -Jeg syns at det er viktig å være engasjert i foreningen som voksen, slik at nye foreldre som får barn med ryggmargsbrokk og/eller hydrocephalus skal se at det går bra. Vi lever et normalt liv, og er engasjert i hverdagslivet. Sitter ikke bare og sturer. Ove er også veldig opptatt av at de som utdanner seg innenfor helsevesenet i løpet av sin utdannelse får snakke med de som har diagnosene. Han har to skoler i nærmiljøet, helsefagarbeiderlinjer, og de kontakter ham et par ganger i året for at han skal komme og fortelle om livet sitt. - Dette er egentlig det beste jeg gjør. Når jeg får disse mulighetene så får jeg fri fra arbeidsplassen. Det er fint å fortelle om livet mitt til andre. Snakk normalt med barna Det er veldig forskjell å være på sykehus nå og før. Før fikk 26 spina 1-15 spina

15 ikke foreldrene lov til å være sammen med pasienten mer enn en time per dag. Slik er det ikke lenger. Nå kan pårørende være sammen med pasienter de står nær, nesten døgnet rundt. Også tror jeg leger og sykepleiere har endret seg opp igjennom tiden. Nå ser de «meg» mer. De henvender seg mye mer til meg. - Men jeg hater sykehus. Det har sikkert noe med at jeg var så mye på sykehus da jeg var mindre. Jeg merker med en gang jeg nærmer meg Haukeland så kjenner jeg at jeg får hetetokter. Uansett om jeg bare skal på en legekonsultasjon eller om jeg skal legges inn. Jeg har veldig angst for venefloner, for det er ofte at de ikke treffer når de skal stikke. Så jeg ber dem vente så lenge som mulig når jeg må få denne nålen inn i hånden. Og hvis ikke det er nødvendig så ber jeg dem om å la være. Det er nok dette som er redselen min når jeg skal legges inn. Hva syns du helsepersonell kan gjøre annerledes for de som nå er barn? -Snakk med barna. Sykehuspersonell bør alltid henvende seg til de små. Og de må ikke bruke vanskelige ord. Det er viktig å snakke normalt slik at barna forstår. De må bli flinkere til å kommunisere med pasienten. Til en viss grad føler han at samfunnet har endret seg opp igjennom tiden, med tanke på å ta hensyn til funksjonshemmede. - Men fortsatt glor folk, snur seg og ser. Spesielt barn og eldre. En gang kom det en gammel dame bort til meg og sa: «Det er så fint at de tar dere med ut på tur.» når jeg hører det så ergrer det meg, men så blir det egentlig bare ufattelig morsomt, ler han. Ove tar alvor med en teskje humor, noe som kan være nøkkelen til et lykkelig liv. Den reflekterte og erfarne mannen ser generelt lyst på livet, og setter pris på å dele sin historie med andre. Vi vil aldri forstå de utfordringene du møter på, men vi vil aldri gi opp å hjelpe deg Jeg opplever stadig at de som skal hjelpe meg, har et altfor stort fokus på det som har med helse å gjøre. De skynder seg veldig for å bli ferdig og glemmer ofte meg/personen de skal hjelpe. Det er veldig viktig for dem å gjøre nøyaktig det som står på lappen deres. Hjemmesykepleien har to måter å hilse på: - Hei, hvordan går det? Med denne måten å hilse på føler jeg at de ikke bryr seg, men at de gjør det for å være høflig, og ønsker å bli fort ferdig. Det er liksom ikke viktig om jeg har ting jeg sliter med psykisk. - Hei, hvordan har du det? SpeediCath var først ute til å tilby et kateter som er klart til bruk. Vi var også de første til å tilby et kompakt kateter. Fakta er at det er SpeediCath som har satt standarden for kateterdesign og brukervennlighet i 15 år, men vi er fortsatt ikke fornøyde. Vårt mål er å stadig flytte grenser slik at vi kan utvikle katetre som gir deg som bruker kontroll over din egen hverdag. For mer informasjon og gratis vareprøver, les mer på: *SpeediCath is the most sold catheter brand in Europe. Coloplast sales data, GERS, IMS, Assobiomedica, Nefemed, PCA, 2012/13 Coloplast er et registrert varemerke av Coloplast A/S. ( ) Alle rettigheter er forbeholdt Coloplast A/S, 3050 Humlebæk, Danmark. Med denne måten å hilse på, føler jeg at de har tid til å høre på meg. Enten jeg har hatt en god eller en dårlig dag. - Ove Strømme 28 spina 1-15 spina

16 Ansetter 16 rådgivere i nytt BPA-råd Vi ønsker å skape Norges beste tjeneste for brukerstyrt personlig assistanse, BPA. Vi ansetter nå 16 rådgivere, som skal være med på å forme vårt BPA-tilbud, sier An Magritt Drøsdal, administrerende direktør i Prima Assistanse. Rådgiverne skal blant annet sitte i et nyoppstartet BPA-råd. Denne artikkelen har vært på trykk i Magasinet Selvsagt Bakgrunn 1. januar i år ble brukerstyrt personlig assistanse, BPA, rettighetsfestet i Norge. Det gir rett til BPA for personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven. Retten omfatter også avlastningstiltak etter samme lov for personer med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne. Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste som alle kommuner plikter å kunne tilby. Rettighetsfesting av BPA skal bidra til å legge til rette for at personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand skal leve et selvstendig og aktivt liv. Det er brukeren selv som bestemmer når og hvor assistansen skal gis. Prima Assistanse er leverandør av BPA og etablerer nå et BPA-råd for å utforme en best mulig BPA-tjeneste. KLAR MELDING: Vi etablerer nå et BPA-råd for å tilby en best mulig tjeneste av brukerstyrt personlig assistanse, sier An Magritt Drøsdal, administrerende direktør i Prima Assistanse. Prima Assistanse, som er en del av helseleverandøren Prima Omsorg, leverer tjenesten brukerstyrt personlig assistanse, BPA. De går nå nye veier for å tilby en enda bedre tjeneste. Vi søker etter den som har erfaring i å være arbeidsleder, eller som har kunnskap om BPA fordi en selv eller noen i familien bruker tjenesten eller en har særlige kunnskaper om BPA. Dette gjør vi fordi vi ønsker å tilby en så god tjeneste som mulig, og det er naturlig for oss å hente den kompetansen hos den som selv har erfaring med brukerstyrt personlig assistanse, sier An Magritt Drøsdal. Nyopprettet BPA-råd De 16 nye stillingene er fordelt på en del av de kommunene Prima Assistanse i dag tilbyr BPA. Hver stilling er på 20 prosent og i tillegg til å sitte i BPA-rådet, vil rådgiverne blant annet delta på møter med kommune og arbeidsledere, og gi råd og veiledning til de som har BPAtjenesten i Prima Assistanse. 30 spina 1-15 Kontaktperson Administrerende direktør An Magritt Drøsdal, mobil: , Epost: Se for nærmere informasjon Vi har allerede fått mange gode forslag på forbedring av tjenesten. Men nå ønsker vi å samle denne kompetansen i et eget BPA-råd. Rådet skal samles et par ganger i året, og for oss er det svært verdifullt å få forslag til forbedringer basert på de erfaringene rådgiverne har. På den måten ønsker vi å forme den beste BPA-tjenesten, sier An Magritt Drøsdal. 16 rådgivere i disse kommunene De 16 rådgiverne skal ansettes i disse kommunene: Bergen, Haugesund, Karmøy, Randaberg, Sandnes, Sola, Fredrikstad, Frogn, Hobøl, Moss, Nesodden, Vestby, Våler, Ås, Elverum og Valdres-kommunene. Prima Assistanse vil ved behov tilrettelegge disse stillingene for personer med nedsatt funksjonsevne. Bor du i en av disse kommunene her, ønsker en jobb og har kunnskap om BPA, så trenger vi deg i Prima Assistanse, sier direktør, An Magritt Drøsdal, som fremhever at det er viktig for Prima Assistanse å være til stede med lokale kontaktpersoner. spina

17 Rett fra Elisabeth s kjøkken Göteborg Open Det beste var at vi fikk heiagjeng pokalen!!! STAS DET ALTSÅ HEIA OHIL! Elisabeth Høili Johansen er 52 år ung, med mye erfaring og kunnskap innen mat. Hun er utdannet kokk, og har laget mat fra hun var liten. Nå begynner våren å komme. Da kan det vært koselig å ha noe godt og smakelig å putte i munnen mens man sitter og nyter sola eller den friske vinden. Elisabeth gir dere her oppskriften på Sunnmøresveler, noe som både store og små kan mestre å lage. Foreldrene deres setter sikkert pris på å få sveler servert til dessert etter en travel arbeidsdag for eksempel :) Små hverdagsgleder er viktig, og ingen glede er større enn gleden over å glede andre :) Budskapet fra Gi meg vinger som bærer -kurset tidligere i bladet er at man må tørre å prøve og feile litt, for eksempel på kjøkkenet. Her har dere sjansen til å prøve dere frem på en enkel oppskrift. Kom gjerne med innspill til flere oppskrifter på retter dere kunne tenke dere å lære å lage, eller spørsmål rundt det å jobbe med matlaging på kjøkkenet. Elisabeth svarer gledelig på alle spørsmålene dere har. Send tips og spørsmål til: SUNNMØRSVELE - verdens beste sveler! 3 egg 1 ½ dl sukker 1 liter surmelk 4 ts natron 1 ts vaniljesukker 600 gr hvetemel Bland sammen egg og sukker Tilsett melk Så alt det tørre Kan godt bruke mikser, men hvis en rører sammen for hånd blir de mye luftigere. Stekes gyldne i stekepanne eller på takke, smør pannen litt med smør første stek, ellers uten smør. Pisk 100 gr smør, sukker og kanel etter smak hvitt og smør på svelene nydelig. TEKST OG FOTO: Kristine Sandvik Moen og Liv Thoreid Lykke til og kos dere! :) Hilsen Elisabeth Underveis ble det servert kaffe med noe attåt for de som ønsket(sjokolade.) For å få tiden til å gå, fikk vi se film og det var mulig å ha med seg egen film. Underveis ble det tatt opp bestilling på middag som alle fikk både på nedtur og opptur. Under middagen samla vi oss rundt ett par langbord og hadde det hyggelig. God tid til toalettbesøk ble det også + kioskvarer å få kjøpt i kjoksen. Ellers var det handicaptoalett på bussen også. Vel framme i Göteborg la vi oss inn på et flott hotell for natten. Så kom dagen med aktiviteter i hallen med en gedigen oppstart for det hele med innmarsj og underholdning.kjempemoro! Ferdig oppvarmet satte konkurransene i gang. Aktivitetene jeg (Kristine) var med på var: 60 m rullestolkjøring på idealtid, 60 m rullestolslalåm på idealtid, boccia, 5- kamp og rullestoldans på discoen. Det er flere aktiviteter å velge imellom som bordtennis, rullestolbasket, bord curling og svømming. Flere konkurranseleker går samtidig, derfor velger man det man har mest lyst til å gjøre. Det ble god tid i pausene til andre ting også og vi kunne se på hverandre og heie. Det var premieutdeling mellom aktivitetene, og ingen reiste hjem uten. Lørdags kveld var det diskotek med dansekonkurranse. Vi fikk svensk Taco til middag, og den smakte helt likt som i Norge. Litt karaoke ble det også tid til. Så fikk vi sovet noen timer før det var søndagsfrokost på hotellet og ny konkurransedag. Til slutt hadde alle halsen full av medaljer. Det var en sliten, men glad gjeng som var på vei tilbake til hjemlandet, full av medaljer, opplevelser og ting å fortelle om til mamma og pappa. 32 spina 1-15 spina

18 Studie om hjernetrening - på 3. plass i europeisk forskerkåring Jan Stubberud er tildelt 3. plassen i European Academy of Rehabilitation Medicine Prize, en årlig kåring av de beste doktorgradsprosjektene innen rehabiliteringsfeltet. Stubberud er nevropsykolog og forsker på TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser og forskningsavdelingen på Sunnaas. Prosjektet hans undersøkte effekten av kognitiv trening hos personer med ryggmargsbrokk. Prisen deles ut av European Academy of PRM (Physical and Rehabilitation Medicine). - Dette er en pris med mye prestisje. Det er en bragd å komme på 3. plass, når man konkurrerer med det beste innen rehabiliteringsforskning i Europa, sier forskningsdirektøren på Sunnaas, Johan Stanghelle. Å møte arbeidslivet som ungdom og ung voksen «Å samle en gjeng ungdommer en helg på Gardermoen for å utveksle tanker rundt det å finne seg, søke på og å trives i en jobb». Det var målet da Merete Vassliås og redaktør n samlet undertegnede og både kjente og ukjente folk på Clarion Hotel Gardermoen desember Vi kom fra forskjellige steder i landet, fra Bodø i nord, til Arendal i sør, og hadde ulik arbeidserfaring. Noen hadde akkurat fullført skolen, mens andre hadde vært i arbeidslivet i noen år. TEKST: Emil Garmo Kirstistuen og Katinka Marie Hjalmby FOTO: Vibeke Høili Johansen og Ingvid Nesøen Tunby TEKST OG FOTO: Thale Hartmann Trener eksekutive funksjoner 5. juni i år disputerte Stubberud med avhandlingen om kognitiv trening ved ryggmargsbrokk. Han valgte å prøve ut en metode som heter Goal Management Training (GMT), og studien viste en positiv effekt av treningen. Det var første gang at GMT ble benyttet i behandling i Norge, og det var første gang metoden er brukt internasjonalt på personer med ryggmargsbrokk. Stubberud oversatte metoden til norsk. GMT tar sikte på å bedre de eksekutive funksjonene. De fungerer for hjernen som en dirigent fungerer for et orkester. Svikt i disse kan medføre redusert evne til planlegging og fleksibilitet, eller forstyrrelser i regulering av følelser og atferd. Effekten vedvarte Ryggmargsbrokk er en sammensatt diagnose og for mange er kognitive vansker en sentral del av symptombildet. Jeg hadde lenge savnet et verktøy jeg kunne tilby personer med ryggmargsbrokk, som kunne hjelpe dem med å bedre den kognitive funksjonen. Da jeg ble kjent med GMT-metoden, så jeg at dette kunne være et slikt verktøy, forteller Stubberud. Med GMT trener man strategier og kompenserende teknikker som hjelper en til å håndtere hverdagen. GMT fremmer en bevisst tilnærming til problemløsning ved å øke bevisstheten om uoppmerksomhet og gjeninnføre kognitiv kontroll. Deltakerne lærer strategier for å planlegge oppgaveløsning og redusere oppgavekompleksiteten for å oppnå mål. Og man trener på strategier for å analysere og håndtere problemer i dagliglivet. - I studien så man en forbedring blant annet på evnen til å opprettholde oppmerksomhet og til å planlegge og gjennomføre oppgaver etter GMT, sammenliknet med en passiv kontrollgruppe. Spesielt positivt var det at bedringen ikke bare fremkom på nevropsykologiske tester, men at deltakerne også rapporterte om bedret psykisk helse og en økt mestring i hverdagen. Et annet resultat som er verdt å merke seg, var at effekten av treningen fremdeles vedvarte seks måneder etter avsluttet behandling, forteller Stubberud. Stubberud og kolleger er nå i ferd med å planlegge et prosjekt der de undersøker om GMT er en god metode også for barn med ryggmargsbrokk. 34 spina 1-15 spina

19 QUIZ: På kvelden ble det tid til sosialt samvær og konkurranseleker. Helgen åpnet med et fantastisk skuespill av kursleder Vibeke og hennes gode venner Øystein og Sone. Tema: Jobbsøking. Eller var det krig og fred og sånt? Målet var å tydeliggjøre ulike deler av jobbsøkeprosessen, fra intervju til ansettelse. Det ble vist optimale og ikke fullt så optimale situasjoner. Resten av kvelden gikk til å bli kjent. Lørdagen ble innledet av kjelkehockey-spiller Knut-André Nordstoga. Han fortalte om sine erfaringer innen diverse idretter og om hvordan han mestrer å kombinere dette med et dagligliv. Knut-Andrè holder pr. idag på med idrett på heltid og det var viktig for han å fremheve hvor viktig det har vært for han å ha et sted å sette seg mål og å konkurrere sammen med venner som er i samme, eller liknende situasjon som han selv. Like etter var det planlagte foredraget avlyst på kort varsel, men programmet gikk knirkefritt videre. Nå var det Vibeke som skulle dele sine erfaringer fra arbeidslivet. Hun fant ut at hun var interessert i å formidle og var innom store og små tidsskrifter før hun fant sin plass i Spina. Fra denne historien tok vi med oss at det er viktig å lete etter en jobb som passer best for en selv ut fra ens egne interesser og forutsetninger. Resten av kvelden gikk til gruppearbeid der vi delte tanker rundt hvordan man best kunne trives i arbeidslivet. Alle hadde veldig mange interessante punkter å komme med. Vi hadde sikkert også gjort oss opp noen nye tanker gjennom samtaler tidligere på kvelden og etter interessante foredrag. Helt til slutt var det tid til litt sosialt samvær. Vi var på dette tidspunktet blitt litt varme i trøya, så denne kvelden ble lang. Etter mye tull og tøys og sånt gikk vi og la oss. Søndagen startet med foredrag av en representant fra Unge Funksjonshemmede. Hun skulle redegjøre for hvilke muligheter vi hadde og hvilke rettigheter vi kan forholde oss til når vi skal ut i arbeidslivet. Her fikk vi en del nyttig informasjon å forholde oss til og vi fikk også vite om flere nyttige steder hvor vi kunne oppsøke informasjon. Det er hvert fall ingen tvil om at mye av den informasjonen og erfaringsutvekslingen vi hadde i løpet av helgen satte i gang noen tanker hos flere av deltakerne. ROLLESPILL: Slik overlegen holdning hvor man ser ned i bakken, skal man ikke ha når man kommer til et jobbintervju. ROLLESPILL: Når man kommer til et jobbintervju skal man ta arbeidsgiver i hånden og ha øyekontakt med ham. Helgen på Gardermoen nærmet seg slutten og kun oppsummering, pakking og enda mer tull og tøys gjensto. Det er ingen tvil om at dette ble en begivenhetsrik helg med nyttige erfaringer, gode historier og nye, varige vennskap. Sees neste gang! KRIMFORFATTERBESØK: Kursdeltakerne var helt stille da Jan Erik Fjell kom innom. Vibeke Høili Johansen og Jan Erik hadde et intervjuforedrag for ungdommene om veien fra ufør til krimforfatter på heltid. 36 spina 1-15 spina

20 ØYSTEIN & Du kan kontakte Øystein og Sone på facebook: Øystein Ødegård Østensen, Sone Toivo Havnå Nelson Eller på mail: Øystein: Sone: SONE S HISTORIEBOK Kjære barn og ungdommer der ute, som har historie på skolen i dag. Hvordan går det med å lære seg historiekunnskapen? Hva er vanskelig, og hvilke temaer holder dere på med nå? Vi vil gjerne være til hjelp til dere som synes det er vanskelig å lære historie, bare husk at vi ikke utdannet i historiefaget. Kanskje dere holder på med historieoppgaver, og har lekser som dere syns er vanskelig å komme i mål med? Dere som har kommet så langt at dere får karakterer, trenger dere hjelp til å fylle historieoppgaven med «det lille ekstra» for å få den karakteren dere jakter på? Eller ønsker dere å bli mer selvsikker på historieoppgavene dere skriver, slik at det blir lettere å tørre å rekke opp hånden i historietimene på skolen? Dere kan sende inn spørsmål om historie til: så svarer enten Øystein eller Sone så godt de kan i neste Spina utgave. Spørsmålene kan også handle om hvordan man kan lære seg historie. Dere kan spørre om det dere ønsker innenfor historiefaget. Øystein forteller at han leste som fire åring Vi vet godt at det kan være noen fag som vi med ryggmargsbrokk og/eller hydracephalus kan ha ekstra utfordringer med å lære, selv om det selvfølgelig ikke alltid trenger å være sånn. Jeg har hatt det på akkurat den måten når det gjelder mattematikk, kjemi og fysikk for å nevne noe. Spesielt disse temaene er helt gresk for meg. På ett område har jeg nok hatt TEKST: Øystein Ødegård Østensen og Sone Toivo Havnå-Nelson lettere igjen for å lære meg ting som kanskje andre vil finne vanskelig igjen; historie. Fra jeg lærte å lese som fire åring har jeg gravd meg ned i bøker. Ofte med et historisk innhold. Nå var det jo ikke alt jeg kunne være med på av lek, moro og fysisk aktivitet i barndommen og da ble det mye tid med bøkene. Jeg utviklet meg nok til å bli ganske så nerdete på enkelte områder. Derfor hadde det jo vært hyggelig om jeg kunne brukt denne kunnskapen til noe nyttig. Hvis vi kan hjelpe andre som sliter mer med å lære seg historisk kunnskap enn meg og Sone så hadde det jo vært fint. Både jeg, og Sone sitter på kunnskaper vi gjerne deler med andre. Sone og jeg har nok en ganske så lik bakgrunn med tanke på det å grave oss ned i historiebøker fra vi lærte å lese svært tidlig begge to. Likevel tror jeg vi utviklet oss i retning av å finne ulike spesialfelt vi har fattet en spesiell interesse for i historiefaget. Begge har vi en bokhylle velfylt av historisk litteratur som kan hjelpe oss å finne eventuelle svar hvis vi også skulle stå fast. Øystein sine interessefelt i historie Min historieinteresse spenner hele spekteret tilbake til jordas tilblivelse 4,8 milliarder år siden til i dag, men med hovedinteresse på helt bestemte perioder. Hvordan krefter i universet formet planeten vi bor på for 4,5 milliarder år siden, og hvordan livet utviklet seg gjennom et utall arter av fantastiske dyrearter som ikke lengre går rundt på jorden. De mektige dinosaurene. Gigantiske sjømonstre som får våre dagers hvithai til å ligne en nusselig liten gullfisk. Dinosaurenes utryddelse og pattedyrenes utvikling fra små muselignende skapninger, til enorme gigantiske skapninger som nesten kunne måle seg med dinosaurene. Noen av disse var jo også rovdyr og jaktet på våre fjerne forhistoriske oldeforelre. Våre forfedre ble også i stor grad påvirket av enorme geologiske krefter som kunne utslettet menneskeheten lenge før vi nådde 21 århundre. Ettersom jeg leste meg til dette en god stund før jeg begynte på skolen, var det nok ikke helt enkelt å være kristendomslærer med meg som elev, da vi som første klassinger skulle lære om skapelsesprosessen fra bibelens ståsted. Det var jo ikke slik jeg hadde lest om det, og dèt fikk vår gamle lærerinne høre. Vi har den norske middelalderen med Svartedauden som utryddet store deler av den norske befolkningen. Det gamle bondesamfunnet på 1800 tallet oppstod. Med hardtarbeidende bønder og husmenn med et helt annet liv enn det vi lever i dag. Den amerikanske borgerkrigen. Hva utløste denne krigen mellom Nord og Sørstatene april 1861? Årsakene, de største og viktigste slagene og viktigste generalene. Vi har den 2. verdenskrig i Norge og Europa. Tysklands invasjon av Norge 9. april Det tyske felttoget i Europa våren og sommeren 1940, slaget om Storbritannia før tyskerne okkuperte nesten hele Europa i løpet av sommeren Dette før krigslykken endelig snudde til de alliertes favør før tyskerne endelig kapitulerte 8. mai Sone forteller at han brente matteboka Jeg begynte visstnok å lære å lese når jeg var mellom to og tre år og leste i følge foreldrene og besteforeldrene mine som en prest som 4 åring.tenke seg til, ateisten på Sørlandet som aldri har vært døpt eller konfirmert leste trolig som en prest som 4 åring. Da jeg var ferdig med det første og eneste obligatoriske matteåret på allmenfaglig på videregående så gikk jeg hjem med boka, la den i peisen og tente på. 2+2 ble aldri 4, men alltid 5,5 eller noe i den dur. Historie ble derfor en stor del av meg, for det mestret jeg bedre. Sone sine interessefelt i historie De temaene jeg har konsentrert meg om siden før jeg begynte på førskolen er: Verdenshistorie generelt, Homo Sapiens Sapiens/Det anatomisk moderne mennesket sin utvikling i The Great Rift Valley i nåværende østlige Afrika, nærmere bestemt blant annet Etiopia og det anatomisk moderne menneskets utvandring og spredning ut fra dette området til resten av planeten. Det gamle og moderne Egypt og de andre kulturene og rikene i resten av det nordlige Afrika fra deres tidligste utgangspunkt blant oaseboerne og jordbrukerne i Sahara området før ørkenen Sahara som vi kjenner den i dag oppstod og til moderne tid. Det gamle Mesopotamia og de forskjellige andre kulturene i det området som vi i dag kjenner som Midtøsten fra steinalderen til moderne tid.øst Asia(Kina, Japan, Korea, etc), Sentral Asia(Det Mongolske Riket), Afrika, fra steinalder til moderne tid, De Nord-Amerikanske urinnvånerne, populært kalt indianerne og deres forskjellige kulturer, De Australske urinnvånerne, kjent som Aboriginerne, Kaukasus med dets mangfoldige språk, kulturer, etniske grupper, etc, generell antropologi, etnografi, etnologi og sosial antropologi. 38 spina 1-15 spina

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Mangfold av helsetilbud: Er Sola helsekommunen i Rogaland? I Sola sentrum florerer det av ulike helsetilbud for enhver sykdom eller lidelse. Det finnes over 20 private helseforeteak i tillegg til rundt

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Emilie 10 år og har Allergi og Astma

Emilie 10 år og har Allergi og Astma Emilie 10 år og har Allergi og Astma Emilie er 10 år, og hun har taget eksamen på balletskolen fem år i træk. Emilie har astma, og hun bliver let stakåndet, men det stopper ikke danseglæden. Hun har også

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Christian Valeur Pusling

Christian Valeur Pusling Christian Valeur Pusling 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-35314-7 Bibliotekutgave - kun til utlån gjennom bibliotekene

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE AUGUST 2011 Hei til alle sammen Så er sommeren forbi og et nytt barnehage år har begynt. Vi vil både få ønske alle de gamle barna og foreldrene velkommen tilbake og også en

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Alltid litt sterkere. Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud

Alltid litt sterkere. Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud Alltid litt sterkere Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud De fleste spørsmål vi må ta stilling til i hverdagen er lette. Kan du kjøpe melk? Når kommer du hjem i dag? Hver dag tar vi stilling til de små

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Hei hei. Dette er Tord. Raringen Tord Og denne boka handler om han. Den har jeg laget for å vise hvorfor raringen Tord er så rar.

Hei hei. Dette er Tord. Raringen Tord Og denne boka handler om han. Den har jeg laget for å vise hvorfor raringen Tord er så rar. Hei hei. Dette er Tord. Raringen Tord Og denne boka handler om han. Den har jeg laget for å vise hvorfor raringen Tord er så rar. Så kanskje du skjønner litt mer hvorfor noen rare mennesker er rare. Det

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. 1 rører du på deg? Ta en titt på fargesiden din Vel... Jeg er ikke fysisk aktiv, men jeg tenker på å bli

Detaljer

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Problemstilling og hensikt Hvilken betydning har deltagelsen i Inn

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Hva i all verden er. epilepsi?

Hva i all verden er. epilepsi? Hva i all verden er epilepsi? Hei, jeg heter Rudy. Jeg finner alltid på en masse artige ting. Jeg elsker å klatre høyt i trærne! Plutselig en dag, mens jeg lekte med Theodora, var det som om jeg fikk et

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Første tilbakemelding til ungdom som deltar i. undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG?

Første tilbakemelding til ungdom som deltar i. undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG? NOVEMBER 2005 Første tilbakemelding til ungdom som deltar i undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG? Hvordan har ungdom det i dag? Hva er typiske måter å reagere

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no 7 EFFEKTIVE TIPS FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG SELV Cecilie Flo www.cecilieflo.no ARBEIDSHEFTE FOR AUTISME- OG ADHD-MAMMAER 2 av 13 Velkommen! Du har nå et arbeidshefte i hånden med 7 effektive tips for å

Detaljer

Prestfoss skole Sigdal kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953

Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953 PIZZA MAN av Darlene Craviotto Scene for to kvinner og en mann. Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953 INT. HJEMME HOS OG. KVELD. Pizzabudet Eddie er bundet til

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken 2 Velkommen til oss! I denne brosjyren får du som ung pasient viktig informasjon om tilbudet vårt til deg. Her finner

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning SLIPP MASKA og bli en ekte leder av Peter Svenning Hvordan du kan bruke Leadership by Hearts 5 velprøvde elementer som gir deg større trygghet og sterkere mestringsfølelse øyeblikkelig. I denne guiden

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå?

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå? Informasjon til deg med kronisk sykdom?! Snart voksen? Hva nå? Martin! Blir du med å spille basket? Alle de andre blir med!! Snakk med oss Hmm... hva skal jeg svare? Jeg har jo lyst, men vet ikke om jeg

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2009 Den internasjonale sommerskole

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Martins pappa har fotlenke

Martins pappa har fotlenke Martins pappa har fotlenke Hei! Jeg heter Martin. Jeg bor sammen med mamma, pappa og lillesøsteren min. Jeg er glad i å spille fotball. Når jeg blir stor skal jeg bli proffspiller i Italia. Tv-spill er

Detaljer

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Fra Puls 1 ungdom: Takk for at du har vært med meg hele året. Takk for mat og drikke. Takk for at jeg bor i et rikt land, og takk

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp Månedsbrev november I oktober måned har vi kost oss masse med deilig vær av sol, og regn og rusk. Dette har vært flott for prosjekt høst for oss. Det har gjort at vi har fått deilige turer rundt tunevannet

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

I D. N R K I D S C R E E N S P Ø R R E S K J E M A

I D. N R K I D S C R E E N S P Ø R R E S K J E M A I D. N R K I D S C R E E N S P Ø R R E S K J E M A BA R N E / U N G D O M S V E R S J O N E N Side 1 av 9 Hei, Dato: Måned År Hvordan har du det? Hvordan føler du deg? Dette er det vi ønsker at du skal

Detaljer