KOLLEKTIVMELDINGA 2008

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KOLLEKTIVMELDINGA 2008"

Transkript

1 KOLLEKTIVMELDINGA 2008

2

3 INNHALD INNHALD 3 FØREMÅL 4 UTVIKLINGSTREKK 6 OVERORDNA MÅL FOR KOLLEKTIVTRAFIKKEN I BERGENSOMRÅDET 7 50% passasjerauke og full framkomst 7 Miljøvenleg kollektivtransport 8 Universell utforming 9 UTFORDRINGAR 10 KOLLEKTIVTRAFIKK DRIFT 16 STATISTIKK 16 KUNDEUNDERSØKING 17 MARKNADSARBEID 19 RUTEOPPLYSNINGEN BILLETTERINGSSYSTEMET 20 ANBODSPROSESSEN 22 UNIVERSELL UTFORMING AV BUSSMATERIELLET 23 BYBANEN 24 KOLLEKTIVTRAFIKK INFRASTRUKTUR 30 BELØNNINGSMIDLAR 35 3

4 FØREMÅL Kollektivtrafikken har i lang tid levd eit liv i skuggen av privatbilismen. Stadig veksande bilbruk er ei stor utfordring for den daglege avviklinga av trafikken i Bergensområdet. Oftare enn før opplever vi kø og uhell. Dette er ei utvikling som vi må handtere med ulike typar verkemidlar. Det er eit sentralt verkemiddel å gjera kollektivtilbodet meir attraktivt for å sikra ei betre trafikkavvikling. Vi har i mange år hatt eit forvaltningssystem for kollektivtrafikken som har gjev operatørselskapa eit tungt ansvar for utvikling og drift av tilbodet. Dei har gjort ein solid og viktig jobb under skiftande rammevilkår. Frå og med 1. januar 2008 har Hordaland fylkeskommune teke over mykje av dette ansvaret, og all ruteproduksjon på land og sjø i fylket skal ut på anbod. Dette er den største forvaltningsreforma i kollektivtrafikken her i fylket. I tillegg er vi i ferd med å få på plass eit nytt billetteringssystem som vil vera eit sentralt verkemiddel i utviklinga av eit meir samanhengande og kundevenleg kollektivtilbod. Bergen kommune skal ha ros for det arbeidet som er gjort og skal gjerast for utbygging av bybana i Bergen. Dette arbeidet er eit viktig signal om vilje til å styrka kollektivtrafikken. Bybana vil vera eit berande element i den vidare utviklinga av kollektivtransporten i Bergensområdet. Det er fylkeskommunen som skal ha ansvaret for drifta av bybanen etter at ansvaret for kollektivtrafikken i Bergen no er overført frå kommunen til fylkeskommunen, medan kommunen har ansvaret for den utbyggjinga som pågår. Bybana og den øvrige kollektivtrafikken har betydning for miljøet. Klimaendringane har ført oss inn i ei brytningstid. Å få flytta mest mogeleg av persontransporten i Bergensområdet over frå biltrafikk til kollektivtransport er viktig for å redusera utsleppa av klimagassar frå transportsektoren. For å få dette til må kollektivtransporten utviklast og moderniserast. Dette inneber at tilbodet må bli meir forutsigbart, kapasiteten må aukast, og frekvensen må bli høgare. For å styrke kollektivtrafikken si konkurransekraft i forhold til privatbilen er det avgjerande at den får betre framkomst enn i dag. I samband med konkurranseutsetjing av bussrutene vil fylkeskommunen stilla høge krav til miljø og kvalitet til det materiellet som skal nyttast. Det er viktig at kollektivtransporten er brukarvenleg og tilgjengeleg for alle, slik at både rullestolbrukarar, reisande med barnevogn og andre kan nytta kollektivtilbodet. Fylkeskommunen arbeidar for å nå dei politiske målsetjingane og skapa eit betre og attraktivt kollektivtilbod slik at dette kan framstå som eit realistisk alternativ til bruk av personbil. Målet er at dei kollektivreisande i framtida skal kunne reisa både raskt, lettvint, komfortabelt og miljøvenleg. Skal ein lukkast med dette trengst det eit breitt engasjement både frå det politiske miljøet og brukarane. Målsetjinga med denne kollektivmeldinga er å gje ei samla framstilling av aktivitetane på kollektivområdet. Meldinga skal vidare å syna kva utfordringar ein står ovanfor og kva verkemidler ein har til rådvelde for å nå målsetjingane. 4

5

6 UTVIKLINGSTREKK Hordaland fylkeskommune arbeider med å skapa eit kollektivtrafikksystem som er eit tenleg transporttilbod, som sikrar trafikkavviklinga, tek omsyn til miljøet og er universelt utforma. Transportmiddelfordelinga Utvikling i biltrafikk, befolkning og kollektivpassasjerar i Bergen Kjelde: Tabell utvikla i Bergensprogrammet Så langt har ein berre tal for transportmiddelfordelinga i Bergen. Her har det vore ein sterk og eintydig vekst i vegtrafikken i måleperioden. I 2008 har trafikk veksten flata ut. Inn til Bergen sentrum har det jamvel vore ein nedgong i trafikken på 8,7%. Fyrste halvår 2008 har talet på kollektivreisande i Bergen auka med 5,4% i forhold til Demografisk utvikling Folketalet i Hordaland veks i åra framover mot 2020 (Kjelde: Hordaland i tal nr ). I 2008 er det om lag innbyggarar i Hordaland. Dette talet er forventa å auka til i Kommunane med prosentvis sterkast vekst ligg nær Bergen sør, nord og vest for Bergen. Det er kommunane Askøy (2,4%), Os (2,3%), Fjell (2,0%), Sund (1,8%), Meland (1,7%) og Lindås (1,5%). I Bergen er forventa vekst 1,4 %. I nokre kommunar er det forventa at folketalet minkar. Det gjeld særleg for mange Hardanger kommunar. Folketalsfordeling m. framskriving År 2008 År 2015 År 2020 Bergen med nokre nærkommunar % % % Hordaland elles % % % Hordaland % % % I 2025 vil aldersgruppa år ha blitt litt større, medan talet på tenåringar vil vere lågare enn i dag. Folkevekst for fylket samla, endringar i alderssamansetnaden og ulik demografisk utvikling i kommunane er faktorar som ein må ta omsyn til når ein skal planlegga og utforma kollektivtrafikksystemet i åra framover. 6

7 OVERORDNA MÅL FOR KOLLEKTIV- TRAFIKKEN I BERGENSOMRÅDET Dei overordna måla for kollektivtransporten i Bergensområdet vil vera innretta mot å redusera miljøulempene frå transportsystemet og sikra betre trafikkavvikling. Med grunnlag i dette er det gjennom vedtak i fylkestinget og bystyret fastsett fylgjande mål for kollektivtrafikken i Bergensområdet. Mål om 50% passasjerauke Mål om full framkomst på alle hovedtrasear Mål om miljøvenleg kollektivtransportdrift Mål om universell utforming 50% passasjerauke og full framkomst Bergen bystyre handsama i møte Strategi for kollektivtrafikken i Bergen og vedtok mellom anna følgjande punkt: 1. Forslag til Strategi for kollektivtrafikken i Bergen datert 22.desember 2005 legges til grunn for videre arbeid med handlingsprogram, ut fra følgende overordnete visjon: Et miljøvennlig og effektivt kollektivtilbud som det er enkelt å bruke for alle brukergrupper, og som sikrer trafikantene en hurtig, forutsigbar og komfortabel reise til alle viktige målpunkt- både i og utenfor rushtrafikk. Ambisjonen for 2020 er: 50 % økning av antall kollektivreiser, og full fremkommelighet på alle hovedtraseer ( at kollektivtrafikken går tilnærmet upåvirket av biltrafikken, slik bybanen vil gjøre). Det erkjennes at uten en målrettet satsing med både positive virkemidler og sanksjoner, vil kollektiv-andelen fortsatt gå ned. Forslag til handlingsprogram, som skal legges fram i løpet av våren 2007, utvikles i tett dialog med aktuelle samarbeidsparter der innspill fra høringspartene inntas i arbeidet. I høyringsuttalen til forslaget til Strategi for kollektivtrafikken i Bergen vedtok fylkesutvalet i møte sak 236/06 i punkt 2: Fylkesutvalet er svært positiv til ambisjonen for 2020 om 50 % auke i kollektivreisene 7

8 I samband med handsaminga av rapporten Mål, strategiar og rutestruktur for kollektivtrafikken i Bergensområdet vedtok fylkesutvalet i sak 76/08 punkt 2 og punkt 7: Fylkesutvalet vil peika på at betra framkomst for bussen er ein vesentleg føresetnad for å nå målet om 50% vekst i kollektivreisene innan Strategidokumentet om kollektivtransport i Bergensområdet må i tillegg til dei mål, strategiar og rutestrukturar som er nemnde, følgjast opp med ein meir konkretisert tiltakspakke der ein særleg legg vekt på kva verkemidlar ein vil ta i bruk for å realisera ambisjonane om ein auke på 50% i talet på kollektivreiser innan Miljøvenleg kollektivtransport Det er ei prioritert oppgåve nasjonalt og lokalt å medverka til å redusera ureining, ressurs- og energiforbruket frå transportsystemet. M.a. vert det no starta opp arbeid med ein fylkesdelplan for klima i Hordaland. Her vil eit sentralt mål vera å redusera utsleppa frå kollektivtransporten. Fylkesutvalet vedtok i sak 70/07 å slutta seg til eit utgreiingsprogram for Hordaland bensin og dieselfri i Det vart vedteke i punkt 2.b at: Hordaland fylkeskommune sin innkjøpspolitikk skal stimulere til bruk av meir miljøvenlege køyretøy og drivstoff Fylkesutvalet handsama i sak 285/07 utgreiinga Alternative drivstoff og teknologier i kollektivtrafikken i Hordaland fylke. Det vart gjort følgjande vedtak: 1. Fylkesutvalet meiner at fylkeskommunen gjennom å leggja til rette for eit betre kollektivtilbod vil kunne oppnå ein vesentleg reduksjon i utsleppa av klima-gassar. 2. Fylkesutvalet godkjenner at det i samband med konkurranseutsetting av ruteproduksjonen i Bergensområdet vert satsa på diesel og naturgass som drivstoff på bussane. Dette under føresetnad av at det i størst mogeleg grad kan nyttast innblanding av biodiesel og biogass utan vesentlege meirkost-nadar. 3. Fylkesutvalet ber om at det vert lagt inn opsjon på fleire gassbussar i anbodsgrunnlaget. Under føresetnad av konkurransedyktige prisar får fylkesrådmannen fullmakt til å avgjere bruk av opsjonen. 4. Fylkesutvalet legg til grunn at trolleybussdrifta skal halde fram under føresetnad av at Bergen kommune dekkjer meirkostnadane samanlikna med dieseldrift. Fylkesutvalet vedtok at rapporten skal vera ein del av grunnlagsmaterialet i arbeidet med fylkesdelplan for klima. 8

9 Lågutsleppssoner Fylkesutvalet har i sak 192/ stilt seg positive til Statens vegvesen sitt forslag om Forskrift om avgift og tilleggsavgift for kjøring med særlige forurensende biler i lavutslippssone. Eldre tunge køyretøy med store NOX utslepp må betala avgift for å køyra i ei nærare geografisk definert sone. Fylkesutvalet rådde i høyringsuttalen til at det vert forskriftsfesta at nettoinntektene frå lågutsleppssona skal nyttast av kommunen i samråd med fylkeskommunen til å fremja miljøvenleg kollektivtransport i lågutsleppssona. Bergen kommune planlegg å innføra lågutsleppssoner i løpet av Per i dag er det grovt rekna 400 bussar som køyrer så mykje i Bergen at det kan verta aktuelt å betala avgift for dei i lågutsleppssona på årsbasis. Bussparken i Bergen vil i samband med anbodsutsetjing bli skifta ut i løpet av Universell utforming Universell utforming eller tilrettelegging for alle er ein sentral premiss i fylkeskommunen si kollektivsatsing. Krav om universell utforming vert no implementert i det norske lovvverket mellom anna i diskriminerings og tilgjengelighetslova, lov om offentlege anskaffelsar og i plan- og bygningslova. Frå 1. januar 2009 vert forskrift om universell utforming av motorvogn i løyvepliktig transport mv. gjort gjeldande. Hordaland fylkeskommune har i lengre tid arbeidd for at kollektivtransporten i fylket skal vera tilgjengeleg for alle. Dei seinare åra har dette arbeidet også blitt nedfelt i fylkesplan og i fylkesdelplan. I Fylkesplan for Hordaland er universell utforming lagt til grunn i visjonen for miljø, areal og transportpolitikken. Fylkestinget vedtok i juni 2006 Deltaking for alle universell utforming - fylkesdelplan Hordaland fylkeskommune har som mål at all infrastruktur for samferdsel i Hordaland skal ha universell utforming. (mål 5.1 i fylkesdelplanen). Det følgjer av retningslinje 5a i fylkesdelplanen, at universell utforming skal inn som eit krav ved planlegging, prosjektering, produksjon og vedlikehald av alle ledd i infrastrukturen for samferdsel. 9

10 UTFORDRINGAR Drivkrefter og effektiv virkemiddelbruk Innanfor politikkutforming og virkemiddelbruk står spørsmålet om effektar av ulike tiltak sentralt. Dette gjeld effektar knytt til måloppnåing og ynskjeleg atferd, men også vurderingar knytt til uheldige fordelingsverknader. Virkemiddeldiskusjonen rundt utvikling av kollektivtransporttilbodet må innrettast både mot tiltak i høve til indirekte drivkrefter for transportmiddelfordelinga og meir direkte tiltak retta mot utforming av sjølve kollektivtransporttilbodet. Denne virkemiddeldiskusjonen er særleg viktig i sentrale deler av Bergensområdet der framkomstproblema og miljøutfordringane er mest påtrengande. Korleis er det så mogeleg å beskrive ulike utfordringar som ligg i arbeidet med å gjere kollektivtransporten meir attraktiv, slik at fleire vel å la bilen stå for heller å nytte buss, båt eller bane som transportmiddel. I den lokale transportpolitikken vil det vere aktuelt å vurdere fleire tiltak retta mot sentrale drivkrefter i valet av transportmiddel og mot utviklinga av sjølve kollektivtransporttilbodet. Samordna transport- og arealplanlegging Det er nær sammenheng mellom arealbruk og transport. Bergensområdet er i dag eit felles område for bustad- og næringsetablering. Lokalisering og arealdisponering på tvers av kommunegrensene bidreg til nyskapt transportbehov på vegnettet. På samme vis vil nye større regionale vegprosjekt, bidra til at ledige areal i omlandskommunane vert meir attraktive for bustadbygging og næringsetablering. Eksempel på dette er ferjeavløysingsprosjekta Sotrabrua, Askøybrua og Nordhordlandsbrua. I tillegg til Bergensområdet som ein felles bu- og arbeidsmarknad vil sjølvsagt arealdisponeringa innanfor Bergen i stor grad påvirke transportbehovet og føresetnadene for effektive kollektivtransportløysingar innanfor bygrensene. Den overordna arealplanlegginga vert i dag fastsett i arealdelen til kommunane sine kommuneplanar. Spørsmålet er i kva grad arealplanlegginga i Bergen legg til rette for effektive kollektivtransportløysingar og i kva grad arealplanlegginga vert samordna på tvers av kommunegrensene for å dempe transportbehovet og sikre effektive kollektivtransportløysingar i heile Bergensområdet. Rikspolitiske retningslinjer for samordna areal- og transportplanlegging er utforma nettopp med sikte på å dempe behovet for transport og bedre vilkår for effektiv kollektivtransport. I retningslinjene er det lagt opp til at fylkeskommunane skal ha ei sentral initiativ- og pådrivarrolle i samordningsarbeidet. Fylkeskommunen ivaretek denne rolla på ulike måtar: Fastsetting av overordna retningslinjer for arealutvikling i fylkesplanen Faglege innspel til kommuneplanar og reguleringsplanar under arbeid Politisk handsaming av kommuneplanar og reguleringsplanar Generell kompetanseheving og informasjon til kommuneplanleggjarar Tettstadutvikling - kompetanseutvikling og rettleiing i kommunane 10 Auka vegkapasitet Utbygging av vegnettet i Bergensområdet har stått sentralt i transportpolitikken dei seinare åra og er ei viktig årsak til veksten i biltrafikken. Det er framleis eit behov for betydeleg vegutbygging i Bergensområdet som vil auke presset på inn-

11 fartsårene inn til sentrale deler av Bergen. Generelt vil auka vegkapasitet for biltrafikken svekke kollektivtransporten si konkurransekraft i høve til privatbil. Det er fleire slike større vegprosjekt som er aktuelle for gjennomføring. E39 Rådal-Svegatjørn Arnatunnelen Nyborgstunnelen Nytt Sotrasamband Det vil i planlegginga av desse prosjekta vere viktig å vurdere særskilte tiltak for å styrke kollektivtransporten si konkurransekraft på desse strekningane. Kollektivtransporttilbodet I utforminga av eit framtidsretta og attraktivt kollektivtransporttilbod er det fleire tiltak som må vurderast. Flatedekning Flatedekning i kollektivtransporttilbodet definerer tilgjenge til rutetilbodet, eller kor stor andel av innbyggjarane som bur i nærleiken av ein rutetrase. I reisevaneundersøkinga frå år 2000 vart det konstatert at kollektivtransporten i Bergensområdet har god flatedekning. I gjennomsnitt har innbyggjarane i Bergensområdet 5 min gangtid til nærmaste busshaldeplass. Det framtidige flatedekninga for kollektivtransporttilbodet er nedfelt i strategidokumentet Kollektivtransporten i Bergensområdet mål, strategiar og rutestruktur. I dette strategidokumentet vert det i enkelte områder lagt opp til å styrke flatedekninga. Graden av flatedekning er også eit tema som vil bli kartlagt i den nye reisevaneundersøkinga som no er under gjennomføring, og som vil bli sluttført og presentert tidleg i Rutefrekvens Takstar og billettering I strategidokumentet Kollektivtransporten i Bergensområdet mål, strategiar og rutestruktur er det lagt opp til tre linjetypar, der stamlinjene vil vere berebjelken i kollektivtransportsystemet i Bergen. I rutestrukturen er det lagt opp til fire stamlinjer med ein grunnfrekvens på minimum 10 minutt. Dette vil vere ei styrking av dagens rutefrekvens på desse rutetraseane. I Hordaland og Bergen har det vore såkalla takstfrys frå 2003 og fram til no. I Bergen vart det innført eins takst innanfor bygrensene i Denne ordninga er vidareført i Det er og gjort ei takstharmonisering med nærområdet rundt Bergen. Figuren under viser ei samanlikning av takstnivået i Bergen samanlikna med dei andre byområda i Noreg pr oktober 2008 Oslo* Bergen Trondheim** Stavanger Kristiansand Tromsø*** Enkeltbillett 24/ Månadskort * frå , Enkelbillett: kr. 24 visst kjøpt på førehand, kr. 34 visst kjøpt hjå førar. *** + 50 kr. i eingangsgebyr for kortet. 11 Sjølve billetteringssystemet vil ha betydning for å kunne utvikle ulike billettprodukt og for billetteringstida. Produktutvikling vil vere viktig for å kunne tilby dei reisande moderne og tilpassa billetteringsløysingar. Redusert billetteringstid er ein viktig føresetnad for å oppnå raskare reisetid i kollektivtransporten.

12 Komfort Framkomst For å halde på dei reisande og spesielt rekruttere nye passasjerar til kollektivtransport, vil moderne materiell og komfort ha betydning. Dette er ein faktor som påverkar sjølve opplevinga av reisa, og har i tillegg betydning for kva status dei reisande opplever kollektivtransporten har i høve til privatbil. Krav til komfort er eit element i konkurransegrunnlaget både for bussprodukjonen og bybanen i Bergen. God og sikker framkomst har stor betydning for reisetid og regularitet i kollektivtrafikken. For dei reisande er dette viktige kvalitetselement, samstundes som det frigjer ressursar som eventuelt kan nyttast til å gje eit betre tilbod. Tiltak må rettast inn slik at kollektivtransporten får betre framkomst enn den øvrige biltrafikken når det oppstår kapasitetsproblem på vegnettet. Slike tiltak kan på kort sikt vere mindre strekningar med kollektivfelt, kryssombyggingar, bussrampar, prioritering i lyskryss osv. På litt lengre sikt må og behovet for etablere gjennomgåande kollektivfelt langs stamruter og hovedruter vurderast. Gjennom FRAM-prosjektet vart det gjort ei undersøking av gjennomsnittleg fart for bussane i Bergen. Resultatet av denne undersøkinga og forslag til aktuelle framkomsttiltak er nedfelt i dokumentasjonsrapport FRAM Bergen, mars Parker & reis Innfartsparkering vil for mange vere ein føresetnad for å nytte kollektivtransporttilbodet. Slike parkeringsplassar for både bil og sykkel må utviklast som ein integrert del av kollektivtransporttilbodet i større knutepunkt. I regi av Bergensprogrammet er det gjennomført ei kartlegging og vurdering av areal for utvikling av innfartsparkering i tilknytning til sentrale knutepunkt i Bergensområdet. Dette utgreiingsarbeidet vil bli lagt til grunn for vidare planlegging og tilrettelegging for å auke talet på innfartsparkeringsplassar ved knutepunkt i Bergen og omlandskommunane. Terminalar og haldeplassar Attraktive terminalfacilitetar og haldeplassar er en viktig føresetnad for brukarane sin oppfatning og vurdering av kollektivtransporttilbodet. Dei seinare åra er det gjort lite for å oppgradere haldeplassar og passasjerterminalar. I 2009 er det lagt opp til å oppgradere haldeplassane på linje 2 til Landås, samt enkelte haldeplassar på andre stamlinjer. Neste år er det og lagt opp til utbetring og universell utforming av Åsane terminal og Loddefjord terminal, samt planlegging og prosjektering av utbetring og oppgradering av Busstasjonen/ Nonneseter terminal etter Parkering 12 Parkeringspolitikken er eit kommunalt ansvar. Biltrafikken blir i stor grad påverka av tilgang på parkeringsplassar. I Bergensområdet er talet på langtidsparkeringsplassar ein sentral dimensjoneringsfaktor for biltrafikken i morgonrushet inn mot Bergen sentrum, og andre større arbeidsplasskonsentrasjonar. Som ein sentral føresetnad for den kommunale parkeringspolitikken vil det vere nødvendig å ha tilgang til oppdaterte tal for langtidsparkeringsplassane i sentrum. Med grunnlag i dette må eit siktemål vere å dempe parkeringstilbodet for langtidsplassar i Bergen sentrum. Der det er grunnlag for det i form av eit tilstrekkeleg kollektivtilbod, bør det også settast inn tiltak for å redusere parkeringstilbodet i bydelane og ved dei regionale sentra.

13 Trafikantbetaling Det er lagt til rette for å innføre vegprising som trafikkregulerande virkemiddel gjennom ny 7a i Vegtrafikkloven. Vegprising er eit tiltak som berre kan innførast når berørte kommunar og fylkeskommune gir sin tilslutning til dette, med endeleg godkjenning i Stortinget Dei fleste analysar og rapportar om transportmiddelfordelinga i store byområder konkluderer med at det er nødvendig med avgifter på bilbruk for å auke andelen kollektivreisande. Dette vart også drøfta i Transportanalyse for Bergensområdet I samband med handsaminga av dei statlege transportetatane sitt planforslaget til Nasjonal transportplan , gjorde fylkestinget m.a følgjande vedtak, 24.april 2008; I samsvar med klimaforliket på Stortinget og med tilvising til belønningsordninga for betre kollektivtransport og mindre bilbruk, går fylkestinget inn for å utgreie køprising som eit virkemiddel for å dempe den framtidige trafikkveksten i Bergensområdet. Bystyret i Bergen har gjort tilsvarande vedtak i sin uttale til det same planforslaget. I regi av Bergensprogrammet er det no under oppstart eit utgreiingsprosjekt for å sjå på ulike former for trafikkregulerande trafikantbetaling i Bergensområdet. Mobilitetsrådgjeving Rådgjeving på ulike måtar kan vere med på å utløyse potensialet for endring i privatpersonar og bedrifter sine reisevanar i retning av mindre transport og meir bruk av miljøvenlege transportformer. Slik rådgjeving vil omfatte informasjon om mogelege alternative reisemåtar og tilrettelegging rundt på arbeidplassar. Bergen kommune har etablert eit mobilitetskontor som skal bidra med rådgjeving og kunnskap om meir miljøvenelege reisemåtar. Drifta av dette kontoret vert finansiert over bybudsjettet. Samla satsing gir best effekt Erfaringar frå andre byområder viser at effekten av satsing på kollektivtransport er størst i områder der det er lagt opp til ei heilskapleg utvikling med bruk av fleire virkemiddel. Med grunnlag i data frå ei rekke norske og utanlandske byar vart det i Transportanalysen for Bergensområdet (2007), gjennomført ein virkemiddelanalyse for den framtidige transportpolitikken i Bergensområdet. I analysen vart det konkludert med at det må nyttast både positive tiltak for å styrke sjølve kollektivtilbodet og restriktive tiltak på biltrafikken for å oppnå transportpolitiske målsettingar om få 50 % auke i reisande med kollektivtransport fram mot For å oppnå tilsikta endringar i transportmiddelfordelinga med bruk av negative virkemiddel som trafikkregulering og parkeringsrestriksjonar, må det samstundes leggast til rette for eit styrka kollektivtransporttilbod. For å styrka kollektivtransporttilbodet vil det på samme måte vere nødvendig med ei heilskapleg satsing på auka frekvens, komfort og taksttiltak. 13

14 BRA-midlar, tilskot til auka tilgjenge til det kollektive transporttilbodet Tilgjengeprogrammet BRA (Betre infrastruktur, Rullande materiell, Aktiv logistikk forbetring) er utvikla av Samferdselsdepartementet for å betre tilgjenge til det kollektive transporttilbodet utan behov for spesielle løysingar slik at fleire kan nytte tilbodet. Det skal særleg rettast fokus på universell utforming som prinsipp for betre tilgjenge, og at desse prinsippa må gjelde heile reisekjeda frå start til avslutta reise. I samferdselsdepartementet sitt budsjett for 2009 er det føreslått løyvd 56 mill kr, eller 7,7% meir enn i Departementet inviterer som for tidlegare år utvalde kommunar, fylkeskommunar og pilotkommunar for universell utforming til å søke om tilskot frå ordninga. Fylkesutvalet tilrådde på møte at søknadane om BRA-midlar frå Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune vert gitt følgjande prioritet: 1. Detaljprosjektering av universell utforming av den framtidige Bystasjonen / Nonneseter 2. Tilskot til universelle utformingstiltak på bussterminalane i Åsane, Loddefjord og Knarvik. 3. Planlegging av oppgradering av knutepunktet Østre Muralmenning til universell utforming. 4. Tilskot til kostnader for simuleringsmodellen for fotgjengarbevegelsar på Bystasjonen/Nonneseter For 2008 fekk Hordaland fylkeskommune tilsagn på BRA-midlar til detaljprosjektering av terminalområdet på Nonneseter/Bystasjonen på kr ,- og kr ,- til å oppgradere terminalane i Åsane, Loddefjord og Knarvik til universell utforming. Midlane er delvis overførbare. I samband med å oppgradera Åsane terminal til å tilfredstilla krava til universell utforming blir det arbeidd med å utvikle eit plangrunnlag for ei generell oppgradering av terminalen. Dette vil m.a inkludere fleire bussoppstillingsplassar til regulering, betre ventefasilitetar for dei reisande, eventuell etablering av servicetilbod, flytting av sykkelparkering og gangforbindelsar, samt fleire plassar for innfartsparkering for personbil. Når det gjeld arbeidet med detaljprosjektering av terminalområdet på Bystasjonen/ Nonneseter så avventar ein oppstart av dette arbeidet til den framtidige eigarstrukturen for området er avklart. Gitt at det ikkje blir ei avklaring av eigarstrukturen på terminalområdet må det undersøkast om det er mogleg å omdisponere midlane til andre tiltak for å gjere kollektivsystemet meir universelt utforma. For 2009 kan det vere aktuelt å søke om BRA-midlar til oppgradering av haldeplassar på fylkesveg og terminalar til universell utforming. Det kan og vere aktuelt å søke om midlar til tiltak som fokuserer på utforming og presentasjon av informasjon til dei reisande på haldeplassar og terminalar. 14

15

16 KOLLEKTIVTRAFIKK DRIFT STATISTIKK Buss Statistikken syner talet på reisande og billettinntektene Tide Bergen/Os Tide restfylke År Inntekt Reiser Inntekt Reiser halvår halvår Statistikken syner at det har vore ein jamn trafikkvekst i Bergen. Frå 1. halvår 2007 til 1. halvår 2008 har det vore ein markert trafikkvekst på 5,4%. Dette skuldast truleg at effekten av innføringa av eins takst i Bergen gradvis kjem til uttrykk i form av fleire reisande. Ein ser samstundes at inntektene har gått ned i denne perioden. Båtdrifta Tal reisande i dei ulike anbodspakkane Tide Sjø 1. halvår halvår 2008 Endring Sunnhordland Austevoll Espevær Hardanger Rødne & sønner Rosendal-Bergen Bergen Nordhordland Rutelag Kleppestø-Bergen Hellesøy-Hernar Bortsett frå Austevoll har båtrutene i Sunnhordland og Hardanger hatt ein fin vekst. Nedgongen i Austevoll skuldast opninga av vegsambandet til Hundvåkøy. All elevtransport frå Hundvåkøy har no gått over på buss. Ruta Kleppestø - Bergen har hatt ein jamn passasjervekst i heile

17 KUNDEUNDERSØKING Skyss har utført ei kundeundersøking kor det viktigaste formålet var å undersøke korleis folk reiser, og kvifor dei vel dei transportmidlane dei bruker. Vidare ønska ein å undersøke kva publikum meiner er viktig som overordna mål for eit kollektivselskap, og kva slags inntrykk dei har av Skyss så langt. Skyss vil nytta resultata frå undersøkinga i det vidare arbeidet med å utvikle eit betre tilbod for innbyggjarane i Hordaland. Undersøkinga vart gjort i juni personar i Hordaland vart spurt, med jamn fordeling på alder, kjønn, by og land, utdanning og inntekt. Ca. 90% av dei spurte har sertifikat. 84% av dei spurte bruker eit transportmiddel til arbeid eller skole. Av desse er det: 58% som tek bilen 27% som nyttar kollektivtilbod 15% som spaserer/syklar Nokre funn og slutningar: 17 Høgt miljømedvit Kva vil få folk til å velje buss framfor bil? Ulik kundetilfredsheit Kjennskap til Skyss Miljømedvitet i fylket er gledeleg høgt. Folk si oppleving av kollektivtilbodet som ei samfunnsoppgåve er overveldande positiv. Den viktigaste oppgåva er å tilby tidssparande, økonomiske og trygge reisemåtar (83%). Etter det kjem oppgåva med å tilretteleggja eit transporttilbod som gjer det mogeleg å bu der ein vil. At ein skal arbeide for flest mogeleg kollektivreiser, og ta ansvar for miljø og berekraftig transport, er viktig for 80% av dei spurte. Potensialet for nye kundar er svært høgt når så mange har positive haldningar til miljø og kollektive løysingar. Reisetid er i denne undersøkinga den viktigaste grunnen til at folk vel å nytte bil, så det viktigaste verkemiddelet for å få fleire kollektivreisande vil vera at ein kan tilby kortare reisetid. Andre undersøkingar syner at høg frekvens også er viktig for val av transportmiddel. Dei som alt nyttar buss oppgjev at reisetid og pris er viktig, i tillegg til tryggleik og komfort. Rutetilbodet vert opplevd ulikt blant kollektivbrukarane. 42% svarar at dei har dårleg og svært dårleg inntrykk av tilbodet, medan 31% har godt og svært godt inntrykk. Med etableringa av Skyss har dei reisande fått eit organ som kan ta imot ris og ros, og som har ansvar for å følgje opp kvaliteten på utføringa av ruteproduksjonen. Det er i seg sjølv eit potensiale for å betre kundetilfredsheita. Å auke kundetilfredsheita vil vere ei viktig oppgåve for å halda på eksisterande kundar. Skyss vil kontinuerleg samle fakta om kundetilfredsheit, reisevanar og kvaliteten på utført ruteproduksjon gjennom undersøkingar og eit eige system for marknadsinformasjon. 84% svara at dei hadde kjennskap til selskapet Tide, medan berre 6% hadde kjennskap til Skyss. Etter kvart som Skyss tek ansvar for fleire område, vil folk bli kjend med selskapet på ei rekkje måtar; bussane vil få Skyss-dekor, det står Skyss på reiseprodukta, ein kjem i kontakt med Skyss som kundebehandlar. Undersøkinga har likevel vist at kjennskap til eit selskap ikkje er nok til å få folk til å nytte tilbodet god marknadsføring av kollektivtilbodet må også til.

18 Kjennskap til kollektivtilbodet Frå bil til kollektiv Undersøkinga kan tyde på at kunnskapen om kollektivtilbodet i fylket er låg. Omlag halvparten svarar at dei har kunnskap om kollektivtilbodet. Det gjeld også dei som nyttar kollektivtransport. Det kan tyda på at det er stort potensiale i å marknadsføre tilbodet betre. Dei reisande etterspør også enklare og lettare tilgjengeleg informasjon. Det vil difor vera ei svært viktig oppgåve å sørgje for god marknadsføring av tilbodet, i form av rutehefte, informasjon på haldeplassar og i bussane og via skyss.no. Undersøkinga viste at dei aller fleste bilistane har tilgang til parkeringsplass på jobben (76% har alltid tilgang, og ytterlegare 7% har tilgang som regel eller av og til). Dei som nyttar bil oppgjev at dei vel bil fordi dei får raskare reiseveg, det er enklare og for ein del også billigare. Prognosar frå Transportøkonomisk Institutt (TØI) syner at bruken av bil vil auke, og at ein må setje inn vesentlege ressursar berre for å halde kollektivandelen på dagens nivå. Dersom ein skal lukkast i målsetjinga om ein vesentleg auke i kollektivandelen, må en setje inn ekstra ressursar for å gjere tilbodet betre enn i dag. For å omvenda bilistar til kollektivbrukarar i tal som monnar, må det på sikt brukast ressursar til både forbetring av tilbodet, god marknadsføring og haldningskampanjar. 18

19 MARKNADSARBEID Gjennomførte tiltak Føreliggjande planar I samband med oppstart av rutepakkane Austevoll, Hardanger/Voss og Modalen- Vaksdal har Skyss utarbeida informasjonsmateriell til publikum om det nye billett-systemet og Skysskortet, informasjon til bussjåførar, nytt rutehefte, plakatar osv. Samstundes har det vore oppstart av kundesenteret på Bergen Storsenter, og det har vore arbeidd med å utvikla ein marknadsstrategi for selskapet. Ein lekk i det arbeidet har vore å skaffa seg kunnskap om dei reisande sine vanar, behov og ynskje. På bakgrunn av ein grundig gjennomarbeidd marknadsstrategi og kunnskap om kundebehov, kan ein planleggje naudsynt og målretta marknadsføring, for å ivareta alle eksisterande kundar, og kome i posisjon for å nå målet om auke i talet på kollektivreisande. Skyss har frå 16. august ansvar for 30% av den totale ruteproduksjonen i fylket. Kundar oppgjev at dei har lite kunnskap om rutetilbodet, og at dei ønskjer enklare informasjon. Det er difor viktig å leggja til rette for god og lett tilgjengeleg informasjon om tilbodet. Kunnskap om tilbodet gjeld både ruteinformasjon, dei ulike reiseprodukta og takstar. Eit tiltak vil vera å utvikla til eit naturleg val for publikum. Ein legg opp til å utvikla etter modulprinsippet med fylgjande element: Marknad/informasjon Kundeservice Kart Reiseplanleggjar Min skysskonto (billettkjøp) Skyss vil halde fram arbeidet med kundeundersøkingar for å auke kvaliteten på tilbodet og kundetilfredsheita. Ein lekk i dette arbeidet er innkjøp og drift av eit marknadsinformasjonssystem (MIS), som vil gje kontinuerleg fakta om tilfredsheit og reisevanar, og om utført kvalitet på tilbodet. RUTEOPPLYSNINGEN 177 Ruteselskapa i Hordaland har frå 1997 lagt eigarskapet til felles infrastruktur til selskapet Hordaland Kollektivservice AS (HKS) og drift av infrastrukturen til Bergen Busstasjon AL. Frå 1. januar i år vart alle aksjane i HKS og innhaldet i Bergen Busstasjon AL overteke av fylkeskommunen. Rute- og takstopplysning HKS har i tillegg til drift av Bergen Busstasjon og Nonneseterterminalen med hittegods også hatt ansvar for rute- og takstopplysning på 177, ruteinformasjon på internett og SMS og ruteinformasjon på infoskjermar. Skyss Kundesenter er oppretta med eige telefonnummer og eiga mailadresse for førespurnader frå kundar. Kundesenteret tek hand om spørsmål og klager i samband med ruteproduksjonen. Det er bestemt at også stam-og riksvegferjesambanda skal vere med på rutetelefonen og i rutedatabasen. 19

20 Rutetelefonen jan juli 2008 Antal telefonar Internett jan juli 2008 Søk Web2051/Rutetelefonen (2) Utskrifter/personleg ruteplan (2) SMS jan juli (1) (3) (1) Statstikk manglar (2) Grunna ulik løysing mellom Tide og Skyss manglar det samanliknbar statistikk (3) Omfatter dei 2 største mobiloperatørane. Statistikk for juni er berekna for den eine operatøren Før internett vart teke i bruk låg etterspurnaden på rutetelefonen 177 på omlag telefonar i året. Etter at rutene vart lagt ut på Internett fall etterspurnaden og den har i dei seinare år lagt omkring BILLETTERINGSSYSTEMET Historikk Mål I 1986 starta ein opp med å innføra eit nytt elektronisk billetteringssystem i Hordaland. BusPos systemet hadde ei forventa levetid på år og mot slutten av 1990-talet var ein difor i gong med å leggje til rette for innkjøp av eit nytt billetteringssystem. Etter ein anbodsrunde vart tyske Atron Electronic GmbH valt som leverandør for det nye Atries billetteringssystem. Det nye billetteringssystemet er heileigd av fylkeskommunen og billettmaskiner og anna tilhøyrande utstyr vert stilt til disposisjon for rutelaga som opererar i fylket. Etter planen skulle billetteringsprosjektet vere ferdigstilt i løpet av 2008, men slik det no ser ut vil mykje av 2009 gå med før alt er på plass. Det nye billettsystemet skal bli eit nytt, moderne og effektivt elektronisk system for billettering, med fylgjande prioriteringar: Høg grad av billettering innan påstiging Sikra rask på- og avstiging Høg grad av sjølvbetjening med sikker betaling og bruk God driftsstabilitet og sikker kommunikasjon Gjennomgåande, samordna billettering i fylket Kundevenleg produkt- og prisvisning Leggje til rette for effektiv utnytting av materiellet Kva er nytt Billettprodukt Det vert lagt opp til berøringsfrie kort. Målsetjinga er at kort utferda i Hordaland på sikt skal kunne nyttast til å reise med i heile landet. Det vil bli to ulike berøringsfrie korttypar; Fleirbrukskort og Eingongskort, begge kalla Skyss kort Som ein del av tilretteleggjinga av nytt billetteringssystem er reiseprodukta delt inn i tre kategoriar; EnkeltSkyss, PeriodeSkyss og KontantSkyss. 20

21 Salskanalar Når det nye billetteringssystemet er komplett, vil publikum få fleire nye måtar å skaffe seg reiseprodukt på: Sjølvbetjente salskanalar Billettautomatar. Det vil i fyrste omgong bli sett ut om lag 80 billettautomatar i fylket. Betaling med mynt eller bank/kredittkort Internett Personlege kort som er knytt opp mot eigen Skysskonto Kjøp av reiseprodukt til både eigne og andre sine kort Ein kan sjå eigen betalingshistorie Brukshistorie for eige/eigne kort for ein avgrensa periode Betaling med bank- og kredittkort samt E-faktura Produkt kan nyttast på transportmidla 2 timar etter kjøp på internett Betjente salskanalar for førehandsbillettering Kommisjonærar. Ei rekkje butikkar, kioskar og liknande vil bli salskommisjonærar for Skyss. Desse vil ha same type billettmaskin som vert nytta i bussane og snøggbåtane Utskrift av papirbillett (kvittering) etter behov Betaling med kontantar, bank- og kredittkort, samt KontantSkyss på bussen/båten Av omsyn til tidsbruken på haldeplass kan bruken av bank- og kredittkort bli avgrensa i bystrok Teknisk løysing Det nye billetteringssystemet er bygd opp av billettmaskinene på transportmidla og eit sentralt baksystem. Billettmaskinene kommuniserer med baksystemet ved bruk av trådlaust nettverk (WLAN) eller ved bruk av datakommunikasjon (GPRS) over mobilnettet. Billettmaskinene rapporterer automatisk inn sals- og brukstransaksjonar til baksystemet og mottek data- og programvareoppdateringar frå baksystemet. Kvar billettmaskin skal kunne operere i opptil to veker på eiga hand utan å ha kontakt med baksystemet. Denne organiseringa sikrar høg driftsstabilitet då feil på ei billettmaskin berre vil påverke billetteringa på eit transportmiddel, og ved feil på baksystemet vil billetteringa på alle transportmidla gå sin gang som vanleg i fleire veker. Ein kortlesar vil vere tilknytt kvar billettmaskin. Både på billettautomatane og på transportmidla vil det vere eigne betalingsterminaler som kan brukast til å kjøpe reiseprodukt med kreditt- eller bankkort. Betaling med bank/kredittkort vil ta litt lenger tid enn betaling med kontantar. Det vert difor ikkje lagt opp til betaling med bank/kredittkort i bytrafikken i Bergen. Pilotdrift og gjennomføring 21 Når eit såpass stort, komplisert og omfattande system skal setjast i drift er det ynskjelig å først starte med redusert funksjonsrikdom i eit avgrensa geografisk område, ein såkalla pilot. Pilotdrifta blei innleia den 28. mai 2008 då det nye billetteringssystemet blei sett i drift i Austevoll med 9 bussar. Den 1. juli 2008 blei systemet teke i bruk i Sunnhordland med 43 bussar, og den 16. august på Modalen-Eksingedalen Billag sine 10 bussar. Ein nyttar pilotdrifta til å luke ut feil og manglar og vil gradvis oppnå ein tilfredstillande driftsstabilitet av systemet. Resten av funksjonane vert deretter lagt til medan ein syter for å oppretthalda den driftsmessige stabiliteten. Pilotperioden vert og nytta av driftsorganisasjonen til å gjere seg kjent med systemet og til å leggje opp gode driftsrutinar. Når ein oppnår god nok driftsstabilitet og er trygge på at driftsorganisasjonen er i stand til å handtere systemet også i full drift, vil ein rulle ut systemet i resten av fylket.

22 Funksjonane og einingane som ikkje er med i pilotdrifta er i hovudsak; betaling med bank/kredittkort på transportmidla, billettautomatane, salskanalen på Internett og dei bærbare billettmaskinene. Når det gjeld vidare utrulling av systemet arbeidar ein no ut frå ein plan om at snøggbåtane får nytt system rundt komande årsskifte, Hardanger/Voss i løpet av 1. kvartal 2009 og resten av fylket deretter i tenlege pakkar slik at alt er på plass medio Denne planen føreset at leverandøren oppfyller sine plikter i den aktuelle perioden. ANBODSPROSESSEN Anbodsutsetjing av ruteproduksjonen Arbeidet pågår fortløpande for å tilretteleggja for anbodsutsetjing For følgjande ruteområde er anbodsutsetjing gjennomført og i drift etter bruttokontraktar: Rutepakkar Kommunar omfatta av rutepakkane Oppstart drift Operatør Rutepakke 1.1 Austevoll - Austevoll Tide Buss AS - Stord - Sveio Rutepakke Fitjar Sunnhordland - Bømlo Concordia Bus Norge AS Rutepakke 1.3 Hardanger Rutepakke 1.4 Voss - Etne - Odda - Kvinnherad - Jondal - Ullensvang - Eidfjord - Tysnes - Fusa - Samnanger - Kvam - Voss - Granvin - Ulvik - delar av Vaksdal Rutepakke Modalen Modalen/Vaksdal - Vaksdal Tide Buss AS Tide Buss AS For følgjande ruteområde er anbodskonkurranse kunngjort, men tildeling ikkje gjennomført: Modalen-Eksingedalen Billag AS Rutepakke 2.1 Nordhordland Kommunar Kunngjering Tilbodsfrist Oppstart drift - Austrheim - Radøy - Meland Masfjorden - Lindås 22

23 For ruteproduksjonen i resten av fylket legg ein til grunn følgjande tentative framdriftsplan. Rutepakke 2.2 Bergen Sør Rutepakke 2.3 Askøy Rutepakke 2.4 Bergen Nord Rutepakke 2.5 Bergen Sentrum Rutepakke 2.6 Sotra/Øygarden Primærområde innanfor dei einskilde pakkane Kunngjering Tilbodsfrist Oppstart drift - Os - Fana Desember 2008 April 2009 April Ytrebygda - Askøy September 2009 Desember 2009 Desember Osterøy - Åsane - Arna - Lønnborg - Sentrum - Sandviken - Årstad - Laksevåg - Fyllingsdalen - Bønes - Loddefjord - Fjell - Sund - Øygarden - Drotningsvik September 2009 Desember 2009 Desember 2010 September 2009 Desember 2009 Desember 2010 November 2009 Februar 2010 Februar 2011 Ein føresetnad for at denne framdriftsplanen kan gjennomførast er at anleggssituasjonen for dei einskilde rutepakkane er avklara innan kunngjeringstidspunkta. UNIVERSELL UTFORMING AV BUSSMATERIELLET Ved konkurranseutsetting av bussruteproduksjonen vert det lagt til grunn følgjande retningsliner når det gjeld krav til universell utforming av bussparken: Bussar i bytrafikk Her skal det i hovudsak nyttast låggolvsbussar (lågt innsteg og lågt golv i heile bussen). Dette gjeld all busstrafikk i Bergen og i dei delar av omlandskommunane som ligg i umiddelbar nærleik til Bergen. På enkeltliner kan det også bli nytta lågentré bussmateriell der det er prioritert å ha høgare grad av sitjeplassar. Lågentrebussar har lågt innsteg og lågt golv i den fremste delen av bussen. 23 Låggolvbussar skal også så langt som mogeleg nyttast på lokallinjer i andre større tettstadar i fylket. I bybussområda vil det også vere trong for å nytte minibussar som servicetilbod i spreidd befolka område eller område med dårleg vegnett. Bussar i forstadstrafikk Det skal i hovudsak nyttast låggolv eller lågentré bussmateriell. Dette gjelder i hovudsak omlandskommunane til Bergen, men også andre tettstadar i Hordaland. I desse områda er det vegnett som ikkje er eigna for låggolv/lågentrébussar. Det kan såleis vere aktuelt å også nytte langrutebussar (høgt innsteg), minibussar og drosjar i desse områda.

24 Bussar i distriktstrafikk Det skal nyttast tradisjonelle langrutebussar. I desse ruteområda er vegnettet i stor grad ueigna for låggolv/lågentrébussar, og stor grad av lange reiser krev vekt på sitjeplassar. I desse bussane vert det vidare lagt vekt på gode sete (god avstand og høg rygg). I distrikta vert det og nytta minibussar og drosje. Felles krav til bussmateriell Kontrastfarger innvendig og ved dører Blå knapp ved dør Reserverte seter for rørslehemma Klimaanlegg Krav til temperatur Pollenfilter Piktogram ved dører Informasjon om linje- og kollektivnett Takst- og billettinformasjon Haldeplassannonsering God allmennbelysning Rullestollem og rullestolplass Skiltkassar framme og bak (også ved dørene i bytrafikken) Integrerte barnestolar BYBANEN Bergensprogrammet Bergen kommune sitt ansvar Hordaland fylkeskommune sitt ansvar Ressursgruppa I perioden skal det investerast for 5,3 milliarder kroner i nye samferdselsprosjekt i Bergen. Bergensprogrammet omfattar kollektivtiltak, gang- og sykkelvegar, miljøprosjekte, tiltak på gatenettet i sentrum, trafikktryggleikstiltak og nye vegprosjekt i Bergen. Bergensprogrammet vert gjennomført i samarbeid mellom Statens vegvesen, Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune. Bybanen mellom Bergen sentrum og Nesttun er det største enkeltprosjektet i Bergensprogrammet, og skal vere ryggraden i framtida sitt kollektivsystem. For strekninga sentrum - Nesttun har Bergen kommune byggherreansvaret for utbygginga av Bybanen. Hordaland fylkeskommune overtok frå ansvaret for drift av kollektivtrafikken i Bergen. Dette omfattar også ansvaret for drift av Bybanen og tilhøyrande infrastruktur når denne vert sett i drift. Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune har etablert kontaktmøte for m. a. å drøfte vidare utbygging- og drift av Bybanen. Ved eventuell vidareføring av bybanen vil fylkeskommunen ha byggherreansvaret. I byrådssak 1487/06 blei det sett ned ei ressursgruppe for bybanekontoret for å sikre tilstrekkeleg tilsyn og kontroll med utbygginga. Ressursgruppa har 5 medlemmer valt av byrådet. Alle viktige og prinsipielle saker skal behandlast i Ressursgruppa, og Bybanen skal leggja fram all nødvendig informasjon for ressursgruppa. I første halvår 2008 har det vore halde 3 møte. Dei viktigaste sakene Ressursgruppa har hatt til behandling i perioden er; trafikkavvikling, økonomi, framdrift, innkjøp av rullande materiell og risikostyring. 24

25 Bybanekontoret K HMS Tryggleik Informasjon Bybanekontoret har 28 tilsette. I tillegg til avtalar med prosjekterande, tenester på grunnerverv, juridisk, innkjøp, oppbygging av styringssystem og forhandlingar, har bybaneorganisasjonen for tida 8 fast innleigde konsulentar på utbygging. Bybanekontoret har behov for styrka bemanninga knytt til anleggsarbeida på infrastrukturen. K-HMS systemet for Bybanen er ferdigstilt. Bybanen har som mål at prosjektet skal gjennomførast utan fråværsskade på personell, med tilfredsstillande økonomisk resultat og utan utilsikta inngrep eller skade på miljø. Fokus, oppfølgjing, risikovurderingar og rapportering av avvik skal systematisk nyttast for å førebyggja ulykker og skader i samband med arbeidet. Det er så langt ingen fråværsskadar i prosjektet. I perioden har det vore 4 uønska sprengingsuhell, desse har vore tett fylgt opp av bybanekontoret og tiltak er iverksett. Føremålet med tryggleiksarbeidet er gjennom dokumenterte styringssystem, analysar og dokumentasjon, å etablere grunnlag for godkjenning for det totale bybanesystemet hjå Statens Jernbanetilsyn (SJT). Hovedfokus våren 2008 har vore å oppdatera og videreutvikla tryggleikstyringssystemet i hht. Jernbaneloven og Kravforskriften. Det er halde fleire møte med Statens Jernbanetilsyn - SJT, og dialogen med tilsynet er god. Det var stor aktivitet og mykje informasjon rundt byggjestart 7. januar i år, med trafikkomleggjing i sentrum, spesielt for buss, men også med konsekvensar for bilistane. Ny runde med omfattande informasjon vart gjennomført før stenging av felt på Danmarksplass og rampe til Strømmen og stenging av Gamle Nygårdsbro den 28. januar. Neste store omleggjing var stenginga av Inndalsveien 23. juni som gjekk sin gong utan dei store problema. Mykje god informasjon til trafikantane i framkant av omleggjinga i kombinasjon med start på skoleferien gjorde sitt til at dette gjekk greitt. Fleire omleggjingar blei gjennomført i sommarferien for å kunne gjennomføre viktige arbeid i ein periode med lågare trafikkbelastning. Bybanekontoret sende i januar og februar ut hustandsbrosjyrar med innkalling til ein rekkje informasjonsmøte. I tillegg er det arrangert eit stort antall møte med foreningar og lag som ynskjer inrformasjon om Bybanen. Nettsidene blei endra i januar, og fungerar no mykje betre og sikrar oppdatert informasjon om utbyggjinga og eventuelle trafikkproblem. Satsinga på SMSvarsling via 1963 og telefonvarsling for å komme raskt ut med informasjon og for å halda naboar oppdatert om endringar i nabolaget fungerar også tilfredstillande. Økonomi 25 Gjennom svært rask og effektiv saksbehandling i alle instansar frå Byrådet til Samferdselsdepartementet lukkast ein i å få fram ein tilleggsproposisjon om utvida ramme for Bybanen i St.prp. 24 ( ). Den nye styrings- og kostnadsramma, vedteke av Stortinget , er på 2,2 og 2,4 milliarder 2007 kroner. Pr , når det kun gjenstår å inngå kontrakt på fire mindre entreprisar, viser sum inngåtte kontraktar og kostnadsoverslag mill kr. I tillegg kjem kostnader til prosjektering, grunnerverv, byggherrekostnader, uføresett og mva. Prognosen for byggjing av Bybanen på strekningen Sentrum - Nesttun er på mill kr.

26 Fokus på kostnadsfordeling knytt til omleggjing av ledningar i traseen, jmfr veglova 32 og avgrensing mot bana sine sideareal er vesentleg for å styre kostnadsutviklinga. Ein førebels gjennomgang av 32 tilknytte kostnader gjev ein prognose på kostnader som skal viderefordelast på ca 240 mill.kr Spørsmålet om refusjon for inngåande meirverdiavgift er pr ikkje endeleg avklara. I slutten av juni mottok Bergen kommune avslag på søknad om fritak for mva etter mval 70, men dette er blitt anka. Samstundes blei det også sendt klage til Samferdselsdepartementet ettersom det er departementet sitt vedtak om å dele utbyggjing og drift mellom Bergen kommune og Hordaland Fylkeskommune som har ført til at Bybaneprosjektet ikkje lenger kan vera registrert som ein 11-1 bedrift med rett til refusjon for inngående mva. Dersom ingen av desse klagene fører fram ligg det an til ein meirkostnad for prosjektet på ca 150 millioner kr som ikkje er inkludert i prognosen. Plan Attståande planutfordringar Utbyggjinga av Bybanen har sitt grunnlag i 5 stadfesta reguleringsplanar som var oppe til politisk behandling i Bergen bystyre i september/oktober Det er gjennomført 5-7 mindre vesentlege reguleringsendringar for å fange opp endringar i prosjektet som følgje av detaljprosjektering. Kun eit par endringar står att. Det skal gjennomførast ei planendring ved verkstadområdet på Kronstad for å sikra framtidig areal til jernbanedrift og Bybanedrift. Som følgje av planendringar skal Bybanekontoret utarbeide plan for sykkelvegar i Fjøsangerveien framfor Bystasjonen og på strekninga frå Kanalveien til Solheimsgaten, inkludert kryssing av Fjøsangerveien. Arbeidet skal starta opp hausten Ved terminalen på Nesttun legg ein opp til å få til minst mogeleg ombyggjing mellom 1. og 2. byggjetrinn. Dette kan løysast ved ei planendring der tilkomstveg til p-anlegget vert flytta til Sanddalsvegen. Prinsipp knytt til oppmerking av fotgjengarfelt over veg/bane må endeleg låsast. Reguleringsplanen for neste byggjetrinn, Nesttun Rådal, blei vedteken i Bergen bystyre 24. juni Samstundes blei det vedteke å framskaffa midlar til detaljprosjektering og grunnerverv, med målsetning om kontinuerleg utbyggjing av bybanen til Lagunen. Trafikkavvikling i anleggsperioden Grunnerverv 26 Det har første halvår 2008 vore gjennomført ei rekkje større og kritiske trafikkomleggjingar. Vidare har det vore eit stort antal mindre lokale endringar. Dei to største omleggjingane har vore med stenging av Kaigaten med endra busstraséar i sentrum og stenging av Inndalsveien Videre har stenging av rampen ned til Møllendalsveien og stenging av gamle Nygårdsbro for andre enn gåande/syklande vore ei vesentleg omleggjing saman med kryssinga av Fjøsangerveien ved Bygarasjen. Arbeidet har vore gjennomført gjennom eit omfattande samarbeid med Statens Vegvesen, Politi og Tide Buss. Vidare har media vore viktige for å få informasjonen om stenginga ut til trafikantene. Det er i alt 167 eigedomar som er berørt av behovet for permanent eller mellombels erverv av grunn langs traseen. I alt 8 bygningar/hus er reve i samband med første byggjetrinn. Fylkesmannen gjorde den 11. juli 2007 vedtak om at det vert gjeve rett til førehandstilgong for Bergen kommune v/bybanekontoret. Det betyr at Bybanekontoret kan ta areala i bruk og setje i gong byggjinga før skjønnet er halde og erstatningen er utbetalt.

SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE BOMPENGAR (KØPRISING) I BERGEN

SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE BOMPENGAR (KØPRISING) I BERGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201000250-7 Arkivnr. 810 Saksh. Øivind Støle Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 08.06.2010 16.06.2010 SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE

Detaljer

3,13 3,17. Utslepp = aktivitet x utsleppsfaktor. Mobile utslepp: Arealbruk og transport. Innhald. Klimaplan for Hordaland

3,13 3,17. Utslepp = aktivitet x utsleppsfaktor. Mobile utslepp: Arealbruk og transport. Innhald. Klimaplan for Hordaland Klimaplan for Hordaland Mobile utslepp: Arealbruk og transport Park Hotell Vossevangen 13. januar 2009 Hans Petter Duun Innhald Status og utviklingstrekk Litt om teknologisk utvikling Prognoser for utslepp

Detaljer

Innfartsparkering Kollektivtransportforum årskonferanse 2015

Innfartsparkering Kollektivtransportforum årskonferanse 2015 Innfartsparkering Kollektivtransportforum årskonferanse 2015 Erlend Iversen Samferdselavdelinga, Hordaland fylkeskommune Dagens tekst: Hordaland fylkeskommune har utarbeidd eit forslag til strategi for

Detaljer

HØYRINGSUTTALE TIL RAPPORTEN "BELØNNINGSORDNINGA FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK - FORSLAG TIL NY INNRETTNING"

HØYRINGSUTTALE TIL RAPPORTEN BELØNNINGSORDNINGA FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK - FORSLAG TIL NY INNRETTNING HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200507791-161 Arkivnr. 831 Saksh. Eriksrud, Marte Hagen Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 23.01.2013 31.01.2013 HØYRINGSUTTALE TIL

Detaljer

TILTAKSPLAN KOLLEKTIVTRAFIKKEN SIN INFRASTRUKTUR 2010-2013

TILTAKSPLAN KOLLEKTIVTRAFIKKEN SIN INFRASTRUKTUR 2010-2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201007745-19 Arkivnr. 831 Saksh. Iversen, Erlend Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 05.10.2011 13.10.2011 TILTAKSPLAN KOLLEKTIVTRAFIKKEN

Detaljer

INNFARTSPARKERING I BERGENSOMRÅDET FYLKESKOMMUNEN SITT INVESTERING- OG DRIFTSANSVAR

INNFARTSPARKERING I BERGENSOMRÅDET FYLKESKOMMUNEN SITT INVESTERING- OG DRIFTSANSVAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200706630-21 Arkivnr. 8211 Saksh. Midtgård, Bjørn Inge Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 16.09.2009 23.09.2009 INNFARTSPARKERING I

Detaljer

Program for kollektivterminalar

Program for kollektivterminalar Program for kollektivterminalar Regional transportplan - strategi for infrastruktur for kollektivtrafikken Det er formulert følgjande strategiar for utvikling av infrastruktur for kollektivtrafikken Regional

Detaljer

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen

Detaljer

SOTRASAMBANDET. Vedtatt kommunedelplan for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Parsell: Kolltveit Storavatnet. Utarbeidd av Sotrasambandet AS

SOTRASAMBANDET. Vedtatt kommunedelplan for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Parsell: Kolltveit Storavatnet. Utarbeidd av Sotrasambandet AS SOTRASAMBANDET Vedtatt kommunedelplan for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Parsell: Kolltveit Storavatnet. Utarbeidd av Sotrasambandet AS 11.10.2012 1 Behovet for nytt Sotrasamband Sambandet Sotra-Bergen

Detaljer

SØKNAD OM STATLEG STØTTE TIL KOLLEKTIVTRANSPORT I DISTRIKTA FOR 2010

SØKNAD OM STATLEG STØTTE TIL KOLLEKTIVTRANSPORT I DISTRIKTA FOR 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200703590-60 Arkivnr. 8 Saksh. Raddum, Gunhild Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 13.01.2010 21.01.2010 SØKNAD OM STATLEG STØTTE TIL

Detaljer

Kollektivseminar. Kollektivstrategi for Hordaland. Litteraturhuset i Bergen 22. mai 2013

Kollektivseminar. Kollektivstrategi for Hordaland. Litteraturhuset i Bergen 22. mai 2013 Kollektivseminar Kollektivstrategi for Hordaland Litteraturhuset i Bergen 22. mai 2013 Dagsorden 10:00 Velkomen Skyss og kollektivtrafikken i Hordaland Oddmund Sylta 12:00 Lunsj Brukervennlig og forenklet

Detaljer

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon, juli 2004. www.hordaland.no/ru/aud/ Innleiing Ved hjelp av automatiske

Detaljer

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21.

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21. Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21. september 2011 Samferdselspolitiske mål Høg velferd gjennom: - God mobilitet

Detaljer

Korleis kan transport medverka i reiselivsutviklinga?

Korleis kan transport medverka i reiselivsutviklinga? Korleis kan transport medverka i reiselivsutviklinga? Skyss berre ein offentleg transportør eller også ein reiselivsaktør? Møteplass reiseliv Hordaland 1. April 2009 Kva er Skyss? Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Regionalt kjøp av kollektivtransport på veg, sjø og skinner. Mona Haugland Hellesnes, fylkesvaraordfører i Hordaland

Regionalt kjøp av kollektivtransport på veg, sjø og skinner. Mona Haugland Hellesnes, fylkesvaraordfører i Hordaland Regionalt kjøp av kollektivtransport på veg, sjø og skinner Mona Haugland Hellesnes, fylkesvaraordfører i Hordaland Kollektivtransport i Hordaland Konkurranseutsetting av busstrafikken vart vedtatt av

Detaljer

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART Saksnr Utval Møtedato Saksbeh. Utval for plan og miljø OHA Råd for seniorar og menneske med OHA nedsett funksjonsevne 012/14 Ungdomsrådet 08.04.2014 OHA Sakshandsamer: Øystein Havsgård Arkivsaknr 13/1119

Detaljer

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012 Om Øving Lyneld Øving Lyneld er primært ei varslingsøving som Fylkesmannen i Hordaland gjennomfører med ujamne mellomrom for å teste beredskapsvarslinga til kommunane i Hordaland og Hordaland fylkeskommune.

Detaljer

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 BREV MED NYHENDE 06/02/2015 Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 Av advokat Anders Elling Petersen Johansen Bakgrunn Regjeringa har, etter eiga utsegn, ei målsetjing om å gjere

Detaljer

SØKNAD FRÅ XPRESSBUSS.NO OM RUTELØYVE FOR STREKNINGA BERGEN SENTRUM - BERGEN LUFTHAVN

SØKNAD FRÅ XPRESSBUSS.NO OM RUTELØYVE FOR STREKNINGA BERGEN SENTRUM - BERGEN LUFTHAVN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201110927-3 Arkivnr. 831 Saksh. Rødseth, Tor Harald Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 23.11.2011 28.11.2011 SØKNAD FRÅ XPRESSBUSS.NO

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen

Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen Verden 2050 1400 Befolkningsendring 1200 1000 800 600 400 200 0-200 5000000 BNP/Etterspørselsvirkning 4000000 3000000 2000000 1000000

Detaljer

19.11.2014 Dialogkonferanse Nye ferjeanbod

19.11.2014 Dialogkonferanse Nye ferjeanbod Dialogkonferanse strategiske vegval nye ferjeanbod 7. november 2014 Målsetting med dagen Skyss ønskjer ein god og open dialog med næringen for å kunne utarbeide best moglege konkurransegrunnlag og kontraktar

Detaljer

Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland

Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Plankonferansen i Hordaland 211 Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Solveig Svardal Basert på analysar av Knut Vareide og Hanna N. Storm 1 Forståingsramme summen av ein stad sin attraktivitet for

Detaljer

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune Planprogram Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021 Sund kommune Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Rammer... 4 1.2.1 Nasjonale føringar... 4 1.2.2 Regional plan... 5 2. Formål...

Detaljer

SØKNADER OM TEST OG UTVIKLING AV TEKNOLOGI FOR BIOGASSHYBRIDBUSSAR FYLKESKOMMUNAL EIGENANDEL

SØKNADER OM TEST OG UTVIKLING AV TEKNOLOGI FOR BIOGASSHYBRIDBUSSAR FYLKESKOMMUNAL EIGENANDEL HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201302651-1 Arkivnr. 831 Saksh. Jacobsen, John Martin Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 21.03.2013 SØKNADER OM TEST OG UTVIKLING AV TEKNOLOGI FOR BIOGASSHYBRIDBUSSAR

Detaljer

KOLLEKTIVTRANSPORT - KJØP AV BYSTASJONEN TERMINAL OG TOMTEAREAL TIL BUSSANLEGG PÅ ASKØY

KOLLEKTIVTRANSPORT - KJØP AV BYSTASJONEN TERMINAL OG TOMTEAREAL TIL BUSSANLEGG PÅ ASKØY HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 200703432-39 Arkivnr. 8211 Saksh. Vetlesand, Nils E. Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 04.12.2008 09.12.2008-10.12.2008 KOLLEKTIVTRANSPORT -

Detaljer

FYLKESVEGAR - PLAN- OG BYGGEPROGRAM FOR 2012

FYLKESVEGAR - PLAN- OG BYGGEPROGRAM FOR 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201200095-2 Arkivnr. 8 Saksh. Støle, Øivind Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 15.02.2012 22.02.2012-23.02.2012 13.03.2012-14.03.2012

Detaljer

OPPRETTING AV ADMINISTRASJONSSELSKAP FOR BOMPENGESELSKAPA I HORDALAND

OPPRETTING AV ADMINISTRASJONSSELSKAP FOR BOMPENGESELSKAPA I HORDALAND HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200803028-19 Arkivnr. 81 Saksh. Midtgård, Bjørn Inge Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Valnemnda Fylkestinget Møtedato 11.11.2009 18.11.2009-19.11.2009

Detaljer

Samspel mellom syklistar og bilistar.

Samspel mellom syklistar og bilistar. Bakgrunn/Mål Status - Tiltak Vegen vidare Samspel mellom syklistar og bilistar. 01.12.2014 Reidun M. Instanes, SVV, Plan og forvaltning Bergen Nasjonale mål 8 % sykkelandel. 10 20 % sykkelandel i by. Betre

Detaljer

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN Informasjonsskriv til hytteeigarar og utbyggarar innafor Kovstulheia-Russmarken Reinsedistrikt Foto: Oddgeir Kasin. Hjartdal kommune og Russmarken VA AS har som målsetting

Detaljer

FORDELING AV INVESTERINGSMIDLAR

FORDELING AV INVESTERINGSMIDLAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201002086-1 Arkivnr. 112 Saksh. Viken, Karl Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 23.03.2010-24.03.2010 FORDELING AV INVESTERINGSMIDLAR SAMANDRAG

Detaljer

Fjell kommune si personaloppfølging

Fjell kommune si personaloppfølging Fjell kommune si personaloppfølging Kven gjer kva? Tenestestadsleiar Personalsjefen si avdeling Arbeidsmiljøutvalet IA-gruppa i Fjell kommune Bedriftshelseteneste AktiMed NAV Legane i Fjell IA-målsettingar

Detaljer

Elbilar og ladestasjonar

Elbilar og ladestasjonar Elbilar og ladestasjonar Plankonferansen 2014 Klima i areal og transportplanlegging Per Hjalmar Svae, Seniorrådgjevar, miljø Hordaland fylkeskommune Elbilar i Hordaland 21,7 % elbilar av nybilsalet i Hordaland

Detaljer

HOVUDNETT FOR SYKKEL

HOVUDNETT FOR SYKKEL HOVUDNETT FOR SYKKEL Vedlegg til kommuneplanen for Voss 2015-2026 21.05.2014 Landskapsplanleggar Magnhild Gjengedal SLIDE 1 KVIFOR ER DET SÅ VIKTIG Å FÅ FOLK TIL Å SYKLE?! "Miljøvenleg! "Billeg! "Raskt!

Detaljer

BYBANEN AS - GARANTI FOR DRIFTA - VAL AV STYREMEDLEMMER M.M.

BYBANEN AS - GARANTI FOR DRIFTA - VAL AV STYREMEDLEMMER M.M. HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 200800350-39 Arkivnr. 822 Saksh. Stiansen, Johnny Saksgang Fylkesutvalet Valnemnda Fylkestinget Møtedato 12.03.2009 17.03.2009-18.03.2009 17.03.2009-18.03.2009

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.05.2016 35308/2016 Åge Ødegård Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Detaljer

Samferdsle og universell utforming i Sogn og Fjordane

Samferdsle og universell utforming i Sogn og Fjordane Samferdsle og universell utforming i Sogn og Fjordane Øystein Hunvik, Sogn og Fjordane Fylkeskommune Kva skal eg snakke om? Litt generelt om kollektivtrafikk og universell utforming Våre erfaringar med

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Prøveprosjekt med ekspressrute E39 Mørebyane - Trondheim

Prøveprosjekt med ekspressrute E39 Mørebyane - Trondheim saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 24.04.2015 28276/2015 Rolf Stavik Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 05.05.2015 Prøveprosjekt med ekspressrute E39 Mørebyane - Trondheim Bakgrunn

Detaljer

Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane

Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Vedlegg V. Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Østein Skaala, Havforskningsinstituttet Det føreligg svært mykje data om produksjon, forkvotar, antal lokalitetar og konsesjonar i

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

30.05.2013 Kollektivtiltak og framkomst. Kollektivtiltak og fremkommelighet

30.05.2013 Kollektivtiltak og framkomst. Kollektivtiltak og fremkommelighet 30.05.2013 Kollektivtiltak og framkomst Kollektivtiltak og fremkommelighet Seminar for erfaringsdeling Litteraturhuset i Bergen, 30. mai 2013 Bakgrunn for dagens seminar Skyss/HFK er i gang med et arbeid

Detaljer

ANSKAFFING AV BYBANEVOGNER OG FORLENGING AV EKSISTERANDE VOGNER - BYGGETRINN 3

ANSKAFFING AV BYBANEVOGNER OG FORLENGING AV EKSISTERANDE VOGNER - BYGGETRINN 3 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201000943-25 Arkivnr. 831 Saksh. Vedvik, Anne Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 05.06.2013 10.06.2013 11.06.2013-12.06.2013

Detaljer

Bakgrunn og føremål med kollektivmeldinga Hovudkonklusjonar 1. Innleiing og bakgrunn 2. Mål og status for kollektivtransporten i Hordaland

Bakgrunn og føremål med kollektivmeldinga Hovudkonklusjonar 1. Innleiing og bakgrunn 2. Mål og status for kollektivtransporten i Hordaland Kollektivmeldinga 2009 2 Kollektivmeldinga 2009 Innhald Bakgrunn og føremål med kollektivmeldinga 5 Hovudkonklusjonar 6 1. Innleiing og bakgrunn 10 2. Mål og status for kollektivtransporten i Hordaland

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

Bakgrunn I sak 0018/13 Reiselivsstrategi for Vestlandet 2013-2020 gjorde Vestlandsrådet følgjande vedtak:

Bakgrunn I sak 0018/13 Reiselivsstrategi for Vestlandet 2013-2020 gjorde Vestlandsrådet følgjande vedtak: Saksutredning: VR-sak 16/14: REISEPASSORDNING FOR VESTLANDET Trykte vedlegg: Utrykte vedlegg: Bakgrunn I sak 0018/13 Reiselivsstrategi for Vestlandet 2013-2020 gjorde Vestlandsrådet følgjande vedtak: 1.

Detaljer

Kollektivtransporten i Bergensområdet MÅL, STRATEGIAR OG RUTESTRUKTUR

Kollektivtransporten i Bergensområdet MÅL, STRATEGIAR OG RUTESTRUKTUR Kollektivtransporten i Bergensområdet MÅL, STRATEGIAR OG RUTESTRUKTUR 2 INNHALD 1. INNLEIING...4 1.1 Bakgrunnen for arbeidet...4 1.2 Geografisk avgrensing...5 2. MÅL...7 2.1 Gjeldande mål for kollektivtransporten

Detaljer

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL, REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES, MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL, REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES, MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 200407511-17 Arkivnr. 714 Saksh. Rødseth, Marit, Ekerhovd, Per Morten, Gåsemyr, Inger Lena Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 01.06.2010

Detaljer

FRÅSEGN - HØYRING AV STATLEGE PLANRETNINGSLINJER FOR BOLIG-, AREAL- OG TRANSPORTPLANLEGGING - MLJØVERNDEPARTEMENTET

FRÅSEGN - HØYRING AV STATLEGE PLANRETNINGSLINJER FOR BOLIG-, AREAL- OG TRANSPORTPLANLEGGING - MLJØVERNDEPARTEMENTET HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Planseksjonen Arkivsak 201307073-2 Arkivnr. 053 Saksh. Engum, Hans-Christian; Rødseth, Marit Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 31.10.2013 FRÅSEGN - HØYRING AV STATLEGE

Detaljer

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Sak 30/10 MØTEBOK PORTEFØLJESTATUS PR FEBRUAR 2010 Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Saksnr.: Utval Type/ Møtedato 20/10 Os Formannskap PS 16.03.2010 / Os kommunestyre

Detaljer

Kopi til: Arkivnr.: 812. Nytt fylkesvegnett - styrings- og rapporteringssystem mellom partane Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen Region vest

Kopi til: Arkivnr.: 812. Nytt fylkesvegnett - styrings- og rapporteringssystem mellom partane Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen Region vest HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen NOTAT Til: Fylkesutvalet Samferdselsutvalet Dato: 03. februar 2010 Frå: Fylkesrådmannen Arkivsak: 200907758-4/OYVSTO Kopi til: Arkivnr.: 812 Nytt fylkesvegnett -

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Næringsseksjonen Arkivsak 201101622-5 Arkivnr. 146 Saksh. Imset, Øystein Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 19.05.2011 FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 SAMANDRAG

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017

STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017 STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017 Visjon Me er framoverlent Verdiar Samarbeidsrådet for Sunnhordland er eit opent og ærleg samarbeidsorgan for kommunane i Sunnhordland,

Detaljer

BERGEN KOMMUNE- FANA BYDEL- REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES - MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN

BERGEN KOMMUNE- FANA BYDEL- REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES - MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Seksjon for kommunesamarbeid Arkivsak 200407511-12 Arkivnr. 714 Saksh. Rødseth, Marit Ekerhovd, Per Morten Saksgang Kultur- og ressursutvalet Fylkesutvalet

Detaljer

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto TILSYNSRAPPORT første halvår 2012 - ei evaluering av marknadsføring frå januar til og med juni månad 2012 Tilsynsrapport marknadsføring nr. 2012-12 Lotteritilsynet

Detaljer

Frå 17. august 2015 MODALEN VAKSDAL

Frå 17. august 2015 MODALEN VAKSDAL Frå 17. august 2015 MODALEN VAKSDAL 910 Dale Rødland Frå Rødland Skuledagar Kvardagar m/skulefri Turnr. 1 2 3 Rødland... 7.43 11.50 10.45ab Lid... 7.55 12.05 11.00ab Dale sentrum... 8.23 12.30 11.25ab

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

VOSSAPAKKO UTVIDING AV BOMPENGESØKNAD RV 13 JOBERGTUNNELEN

VOSSAPAKKO UTVIDING AV BOMPENGESØKNAD RV 13 JOBERGTUNNELEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201002107-21 Arkivnr. 811 Saksh. Utne, Bente Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 18. 09.2013 25.09.2013 15.10.2013 VOSSAPAKKO

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland Kompetansearbeidsplassar i Hordaland AUD-rapport nr. 8 11 September 211 1 Tal kompetansearbeidsplassar i Hordaland har vekse med 21 % i perioden 22 29, mot 17 % i landet som heile. Alle regionane i Hordaland

Detaljer

23.01.2015 Dialogkonferanse kollektivtrafikk buss Hardanger/Voss, Modalen/Vaksdal

23.01.2015 Dialogkonferanse kollektivtrafikk buss Hardanger/Voss, Modalen/Vaksdal 23.01.2015 Dialogkonferanse kollektivtrafikk buss Hardanger/Voss, Modalen/Vaksdal 23.01.2015 Dialogkonferanse kollektivtrafikk buss Hardanger/Voss, Modalen/Vaksdal Dialogkonferanse Bussanbod Hardanger/Voss

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur

Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur Gjennomført i 2011 og februar 2015 Nordhordland ein kommune

Detaljer

Kjøp av bussanlegg i Nordhordland

Kjøp av bussanlegg i Nordhordland EIGEDOMSAVDELINGA Arkivnr: 2015/791-25 Saksbehandlar: Guro Klyve Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Samferdselsutvalet 12.11.2014 Fylkesutvalet 18.11.2015 Fylkestinget 08.12.2015 Kjøp av bussanlegg

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 09/1467-19413/09 Saksbeh.: Jofrid Fagnastøl Arkivkode: PLAN soneinndeling Saksnr.: Utval Møtedato 109/09 Formannskap/ plan og økonomi 05.11.2009 SAMLA SAK - DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

BYSTASJONEN AS TERMINAL SØR

BYSTASJONEN AS TERMINAL SØR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Eigedomsseksjonen Arkivsak 201208708-1 Arkivnr. 171 Saksh. Haavardtun, Helge Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 14.11.2012 21.11.2012-22.11.2012

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Olav Grov Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 07/1522. Kommunalt tenestekjøp; bade- og symjetenester Gaupne. Rådmannen si tilråding:

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Olav Grov Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 07/1522. Kommunalt tenestekjøp; bade- og symjetenester Gaupne. Rådmannen si tilråding: SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Olav Grov Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 07/1522 Kommunalt tenestekjøp; bade- og symjetenester Gaupne Rådmannen si tilråding: Formannskapet godkjenner konkurransegrunnlaget for kjøp

Detaljer

Kl 09:00: Gudrun Einbu frå Skyss presenterer deira ynskje om innspel til justeringar i busstilbodet.

Kl 09:00: Gudrun Einbu frå Skyss presenterer deira ynskje om innspel til justeringar i busstilbodet. Kvinnherad kommune MØTEINNKALLING Utval Komite for næring og samferdsel Møtedato 21.11.2014 Møtestad Kommunestyresalen, Rådhuset Møtetid 09:00 Kl 09:00: Gudrun Einbu frå Skyss presenterer deira ynskje

Detaljer

Tilskot til friluftsliv

Tilskot til friluftsliv Tilskot til friluftsliv Tilskot til friluftslivsføremål (Kap. 1420 post 78) med følgjande ordningar: Tilskot til friluftslivsaktivitet Mål for ordninga og målgruppe Tilskotsordninga skal medverke til auka

Detaljer

ANALYSE AV TAL PERSONAR SOM BUR INNAFOR EIN AVSTAND PÅ 45 MINUTT MED BIL FRÅ UTVALDE REGIONSENTER I SOGN OG FJORDANE.

ANALYSE AV TAL PERSONAR SOM BUR INNAFOR EIN AVSTAND PÅ 45 MINUTT MED BIL FRÅ UTVALDE REGIONSENTER I SOGN OG FJORDANE. ANALYSE AV TAL PERSONAR SOM BUR INNAFOR EIN AVSTAND PÅ 45 MINUTT MED BIL FRÅ UTVALDE REGIONSENTER I SOGN OG FJORDANE. Målsetting for analysen Målsettinga for analysen er og vise kor mange personar som

Detaljer

REGIONRÅDET NORDHORDLAND IKS STRATEGISK PLAN

REGIONRÅDET NORDHORDLAND IKS STRATEGISK PLAN REGIONRÅDET NORDHORDLAND IKS STRATEGISK PLAN 1 INNHALD 1. INNLEIING 3 2. DET SOM ER MOGELEG OG DET SOM UTFORDRAR 5 3. FØREMÅLET MED REGIONRÅDET 6 4. STRATEGISKE VAL 7 4.1 MARKNADSFØRING AV REGIONEN....

Detaljer

Innhald. Alle foto: Tommy Næss

Innhald. Alle foto: Tommy Næss Kollektivmeldinga 2009 Innhald Bakgrunn og føremål med kollektivmeldinga 5 Hovudkonklusjonar 6 1. Innleiing og bakgrunn 10 2. Mål og status for kollektivtransporten i Hordaland 11 2.1 50 prosent passasjerauke

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30

MØTEPROTOKOLL. Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30 MØTEPROTOKOLL Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30 Innkalling til møtet vart gjort i samsvar med 32 i kommunelova. Sakslista vart sendt medlemene

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Budsjett 2013. Økonomiplan 2013-2016. Revidert budsjettgrunnlag 1. november 2012

Budsjett 2013. Økonomiplan 2013-2016. Revidert budsjettgrunnlag 1. november 2012 Budsjett 2013 Økonomiplan 2013-2016 Revidert budsjettgrunnlag 1. november 2012 Innleiing Fylkesrådmannen la fram Budsjettgrunnlaget for 2013 og økonomiplan for perioden 2013 2016 den 5. oktober 2012. Statsbudsjettet

Detaljer

Arbeidsliv 2014-2030

Arbeidsliv 2014-2030 Fylkesprognosar Hordaland: Arbeidsliv 2014-2030 r appo rt DU A Nr. 03-14 Foto: Business Region Bergen Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud

Detaljer

Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Hordaland - høyring av framlegg til område

Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Hordaland - høyring av framlegg til område SAKSHANDSAMAR Even Gaukstad Kristi Vindedal VÅR REF. 13/03111-5 ARK. 351.8 Forvaltningsarkivet DYKKAR REF. INNVALSTELEFON +47 98202846 DYKKAR DATO VÅR DATO 27.05.2014 TELEFAKS +47 22 94 04 04 postmottak@ra.no

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Evaluering 0207 1 Kort omtale av prosjektet; Nettstøtta

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Sotrasambandet. Eit viktig grunnlag for framtidig vekst og utvikling i Bergensregionen FØRESETNAD FOR TRYGGLEIK OG BEREDSKAP

Sotrasambandet. Eit viktig grunnlag for framtidig vekst og utvikling i Bergensregionen FØRESETNAD FOR TRYGGLEIK OG BEREDSKAP Sotrasambandet Eit viktig grunnlag for framtidig vekst og utvikling i Bergensregionen FØRESETNAD FOR TRYGGLEIK OG BEREDSKAP INNHALD 1. Landets mest traffikerte to-felts veg 3 2. Nytt sotrasamband 4 3.

Detaljer

Kulturrekneskap for Hordaland 2008 April 2009

Kulturrekneskap for Hordaland 2008 April 2009 Kulturrekneskap for Hordaland 2008 April 2009 AUD-rapport nr. 2-09 Kulturrekneskap Hordaland 2008 Alle tal er for 2008 og er henta frå KOSTRA 1, SSB. Tala er ureviderte per 30.03.09. til kulturføremål

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

21.01.2015 Drift av kollektivtrafikken

21.01.2015 Drift av kollektivtrafikken 21.01.2015 Drift av kollektivtrafikken Drift av kollektivtrafikken Målfrid Vik Sønstabø Konst. direktør Skyss/leiar Trafikktilbod Kva er Skyss? Oppretta i 2007 som ytre eining i Hordaland fylkeskommune

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 06.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Ingvill Skogseth SAKA GJELD: Høyring - Stønad til helsetenester mottatt i eit anna EØS-land- Gjennomføring av pasientrettighetsdirektivet

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18:

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18: KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

2015/396-7. Høyring - "Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet"

2015/396-7. Høyring - Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi:

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi: Nordfjordeid, 23.desember 2014 FJORDVARMENYTT Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget Statistikk og økonomi: Det er no 50 varmepumper i drift i fjordvarmeanlegget.

Detaljer

Bompengesøknad for Nordhordlandspakken justert opplegg

Bompengesøknad for Nordhordlandspakken justert opplegg SAMFERDSELSAVDELINGA Arkivnr: 2014/166-28 Saksbehandlar: Bjørn Inge Midtgård Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Samferdselsutvalet 03.06.2015 Fylkesutvalet 09.06.2015 Fylkestinget 09.06.2015 Bompengesøknad

Detaljer

HØYRINGSUTTALE - TIL RAPPORT OM REGIONALE BOMPENGESELSKAP

HØYRINGSUTTALE - TIL RAPPORT OM REGIONALE BOMPENGESELSKAP HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201210399-2 Arkivnr. 810 Saksh. Midtgård, Bjørn Inge Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 23.1.2013 31.1.2013 HØYRINGSUTTALE - TIL RAPPORT

Detaljer

Status for reklamefinansiert kollektivtransport, ref. sak 89/13 i Fylkestinget

Status for reklamefinansiert kollektivtransport, ref. sak 89/13 i Fylkestinget SAMFERDSELSAVDELINGA SKYSS Notat Dato: 11.11.2014 Arkivsak: 2014/1328-15 Saksbehandlar: oddsylt Til: Frå: Kultur- og ressursutvalet Fylkesutvalet Samferdselsutvalet Fylkesrådmannen 18.11.2014 19./20.11.2014

Detaljer

Farleg avfall i Nordhordland

Farleg avfall i Nordhordland Farleg avfall i Nordhordland Handsaminga av farleg avfall hjå ulike verksemder i Nordhordland. April, 2004 Samandrag Naturvernforbundet Hordaland (NVH) har gjennomført ei undersøking om korleis 15 ulike

Detaljer

Innkjøp av rådgjevingstenester. Sivilingeniør Tobias Dahle

Innkjøp av rådgjevingstenester. Sivilingeniør Tobias Dahle Innkjøp av rådgjevingstenester nye Nordfjordeid vassverk Omfang av prosjektet VA delen detaljprosjektering og konkurransegrunnlag for: Etablering av ny vasskjelde med djupvassutslepp i Hornindalsvatnet

Detaljer