ECOproduct. metodikk og web-basert verktøy for miljøinformasjon om bygningsprodukter

Transkript

1 ECOproduct metodikk og web-basert verktøy for miljøinformasjon om bygningsprodukter Sluttrapport - mai 2006

2 FORORD... 4 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET... 5 MÅL OG RAMMER... 6 Verksted... 6 Offentlig metode... 7 Database... 8 ORGANISERING... 9 BESKRIVELSE AV METODEN Datainnsamling og vurdering Miljødeklarasjoner - EPD Egendeklarasjon Kriterier for miljøklassifisering Faglig grunnlag Metodikk BESKRIVELSE AV DATABASEN Hvorfor en database Kvalitetssikring av data Oppbygging av databasen Tilgang til basen BRUK AV METODEN OG VERKTØYET Hjelp til ulike brukergrupper Offentlige byggherrer Tilgjengelighet Kriterier basert på referanseverdier Kriterier knyttet til produksjonsprosessen Spesifikasjon av kravnivå VEDLEGG A - FORSLAG TIL KONKRET BRUK AV ECOPRODUCT VEDLEGG B - ECOPRODUCT SOM DOKUMENTASJONSVERKTØY Teknisk Forskrift

3 Substitusjonsplikten VEDLEGG C - METODEBESKRIVELSE

4 Forord Både arkitekter, rådgivere, entreprenører og utbyggere etterspør hjelp til å velge miljøeffektive materialer og bygningsprodukter. Mange aktører har prøvd å utvikle hjelpemidler, men det har inntill nå manglet et brukervennlig materialvalgsverktøy. NAL ECOBOX tok derfor i 2004 initiativet til å få etablert et tilbud om webbasert og brukervennlig miljøinformasjon om bygningsprodukter for arkitekter, rådgivere, entreprenører, utbyggere og øvrige aktører innenfor byggenæringen. Det har vært en forutsetning at produktinformasjonen skal bygge på en offentlig tilgjengelig og gjennomsiktlig metodikk for miljøevaluering og at metodikken skal tilfredsstille de krav som følger av lov om offentlig anskaffelse. For å få dette til ble det innledet samarbeid med Norsk Byggtjeneste oda AS, ved Arne Hammerstad, som allerede i dag leverer et bredt tilbud med informasjon om bygningsprodukter og med SINTEF Byggforsk, som ved Sigrid Strand-Hanssen hadde utviklet en metodikk for miljøvurdering av bygningsprodukter. Hambra, ved Katharina Bramslev, ble engasjert som prosjekleder. Vi er stolte over å kunne presentere ECOproduct metodikk og web-basert verktøy for miljøinformasjon om bygningsprodukter. Vi tror at ECOproduct har et stort potensial for å bidra til mer miljøeffektiv materialbruk i byggenæringen. Det er imidlertid av avgjørende betydning at større offentlig og private utbyggere nå, når metoden og muligheten foreligger, starter å etterspørre miljøvurderte bygningsprodukter. Dette vil gjøre metoden kjent i byggenæringen og ikke minst bidra til å bygge opp den felles web-baserte databasen - ECOproduct. Se for mer informasjon. Takk til Husbanken, Statsbygg, Forsvarsbygg, Statens Bygningstekniske etat og NCC som har støttet prosjektet økonomisk. Takk også til følgende personer som har deltatt i referansegruppen for prosjektet og bidratt med mange nyttige innspill: Eyvind Kvaale; Husbanken, Brit Øygaad; Statsbygg, Zdena Cervenka; Statsbygg, Lisbeth Stokke Fjeldly; NCC, Sigurd Hoelsbrekken; Statens Bygningstekniske Etat, Inger-Grethe England; SFT, Arne Skjelle; Byggevareindustriens Forening, Rolf Hagen; Lund Hagem Arkitekter, Marius Nygaard; Arkitekkontoret GASA, Pål Eian; Norconsult, Svein Gloslie; Boligprodusentenes Forening. Stein Stoknes NAL ECOBOX 6. juni

5 Bakgrunn for prosjektet Bygge- og eiendomsbransjen vet ikke nok om byggevarers miljøegenskaper. Produsentenes egen informasjon om egne produkters miljøegenskaper (ressursutnyttelse, produksjonsprosess, emisjoner, resirkulerbarhet etc.) er ofte mangelfull. Hvis de har informasjon, er den vanskelig tilgjengelig, den er ikke enhetlig og det er vanskelig å sammenligne informasjon om alternative produkter. Teknisk forskrift i Plan og Bygningsloven stiller krav til valg av miljøvennlige materialer (TEK: 5-11, 8-1 og 8-23). Substitusjonsplikten ( 3a i produktkontrolloven) krever at brukere av bygningsprodukter undersøker om et produkt inneholder helse- og miljøfarlige stoffer og er pliktig til å prøve å finne alternativt produkt hvis så er tilfelle. Det er imidlertid relativt få byggherrer som stiller krav til produkters miljøegenskaper i dag. Der det er stilt krav, har kravene vært vanskelige å etterleve og dokumentere. En viktig årsak er trolig manglende kunnskap og manglende verktøy til å evaluere og dokumentere materialvalg. Både arkitekter, rådgivere, entreprenører og utbyggere har etterspurt hjelp til å velge miljøeffektive materialer og bygningsprodukter. NHO står i spissen for arbeidet med miljødeklarasjoner i Norge. Sammen med Byggenæringens Landsforening (BNL) har NHO etablert en Næringslivets stiftelse for miljødeklarasjoner. Det er her utarbeidet en mal for miljødeklarasjoner som gjør det lettere å innhente sammenlignbare data, men miljødeklarasjonene er vanskelige å tolke for en ikke-spesialist. Det svenske forsikringsselskapet Folksam, har utarbeidet en byggmiljøguide som angir karakter etter en tre-delt skala (hhv rød, gul eller grønn prikk) for ulike egenskaper ved et materiale (se under Vårt Miljøarbete og Byggmiljøguiden). Byggmiljøguiden gir ikke karakterer på enkeltprodukter, kun produktgrupper. NAL ECOBOX tok derfor våren 2004 initiativ til dette prosjektet for å fremskaffe web-basert og brukervennlig miljøinformasjon om bygningsprodukter, til hjelp for arkitekter, rådgivere, entreprenører, utbyggere og øvrige aktører innenfor byggenæringen. 5

6 Mål og rammer NAL ECOBOX ønsket et verktøy som var oversiktlig, lett tilgjengelig og hvor de tunge miljøfakta (tall, kjemisk innhold med mer) var bearbeidet og presentert på en måte som gjør sammenligninger mulig for en vanlig bruker. Vurderingene skulle gjøres på produktnivå for å få fram forskjeller innen hver produktgruppe. Verksted Ved prosjektoppstart 25 mai, 2004, ble det arrangert et verksted for å få inn innspill til metode og verktøy. Prosjektideen til materialvalgsprosjektet ble diskutert med representanter for arkitektene, rådgivende, entreprenører, utbyggere, kommuner og myndigheter, samt en forskergruppe, gjennom gruppearbeid. Blant konklusjonene fra gruppearbeidet kan trekkes fram: - Det er stort behov for et nytt verktøy som er enkelt å bruke og tilpasset brukernes arbeidsprosess. - I tillegg til et verktøy for produktinformasjon, et det behov for et verktøy på et mer overordnet nivå for valg av hovedmaterialer og sammensatte elementer. - Myndighetsrepresentanter mente at systemet må løftes fra et frivillig produkt til et system forankret i regelverket for å få utbredelse av betydning. - Et system for miljøinformasjon om produkter bør kunne brukes som dokumentasjonsgrunnlag i Byggforskriften, som dokumentasjonsgrunnlag for tilskuddsordninger hos Husbanken og i forsikringsselskapenes vurdering av et byggs miljøprofil. - Det er viktig å ikke ha for mange parallelle systemer, og det er derfor viktig å prøve å samkjøre systemene både nasjonalt og internasjonalt (nordisk nivå/ EU-nivå). - Et stort antall produkter må være vurdert og representert i databasen for at verktøyet skal ha noen relevant funksjon. - Mange poengterte at verkøyet ikke måtte kreve bearbeiding og tallknusing for å få ut informasjon - Noen brukere, især arkitektene, poengterte behov for en veiledning til verktøyet som viser kobling mot byggdetaljer/bygningsfysiske løsninger og kobling mot beskrivelser/produktuavhengige spesifikasjoner. - Samtlige var enige om at informasjonen må gis på ulike nivåer, slik at vurderingene er gjennomsiktige og en profesjonell bruker kan få detaljert informasjon. - Byggevareprodusenter poengterte klart at de ønsket vurderinger basert på 3. parts kontrollerte miljødata om produktene. 6

7 - Det var delte meninger hvorvidt ulike miljø- og funksjonsegenskaper skulle summeres til én karakter. Argument som talte for, var at enkelte brukere trengte en så stor grad av forenkling i sin prosjekteringshverdag. Argumenter som talte mot, var at produsenter av produkter med dårlig sluttkarakter ikke ville ha med disse produktene i databasen og at en generell sluttkarakter lett kan bli feil, da produktets miljøkonsekvenser er avhengig av produktets konkrete bruk. - Brukerne (prosjekterende, eiendomsaktører og entreprenører) mente at en 3- delt karakterskala var et riktig informasjonsnivå for dem, mens enkelte forskere mente at det da var viktige nyanser som gikk tapt. Arbeidsgruppen tok disse kommentarene til seg og har forsøkt å ta hensyn til dem i utformingen av det endelige verktøyet. Noen av kommenaterene må tas med videre til nye prosjekter, som ønsket om et prosjekteringsverktøy på bygningselementnivå. Offentlig metode Prosjektet skulle utvikle en offentlig tilgjengelig og gjennomsiktlig metodikk for miljøevaluering. Kriterier for metodikken har vært: Miljødataene for et produkt skulle angis i henhold til en felles mal. Det var nærliggende å ta utgangspunkt i mal for miljødeklarasjoner, EPD (Enviromental Product Declaration), som også er et forslag til internasjonal standard. Prosjektet ønsket også å promotere NHOs arbeid med EPD er. Verktøyet skulle fungere som oversettelsesnøkkel for å tolke og tilgjengeliggjøre miljødataene fram til et praktisk brukergrensesnitt. Vi ønsket å basere oss på en tredelt fargekoding, som bla. svenske Folksam byggmiljøguide bruker. Men vi ville ha en mer findelt inndeling av klassifiseringen på et lavere nivå. Vi ønsket å gi en vurdering på produktnivå. Dette er nødvendig for å gjøre informasjonen praktisk og anvendbar og for å få fram store produktforskjeller innen en materialgruppe. Det skulle ikke gis noen ja/nei-merking (da ulike produkter er egnet til ulik bruk) Det skulle kunne henvises til metoden i offentlige veiledninger, tilbudsbeskrivelser etc. Metodikken skulle kobles til og dokumentere forskriftskrav der dette er relevant. Alle interesserte produsenter skulle kunne legge inn informasjon om sine produkter i en felles database (for å etterstrebe at flest mulig produkter blir klassifisert). 7

8 Database Norsk Byggtjeneste ønsket å benytte metoden i et kommersielt verktøy. Norsk Byggtjeneste ble valgt som samarbeidspartner fordi de allerede har et brukervennlig og lett tilgjengelig system for produktinformasjon for bygningsprodukter, basert på en felles mal. Stor fleksibilitet i den eksisterende tekniske løsningen gjør det enkelt å inkludere miljødata i eksisterende produktinformasjon og mange miljøpunkter er allerede inkludert. En etablert kanal for produktinformasjon vil sikre stor spredning. Pr. i dag har Norsk Byggtjeneste over 4000 abonnenter til sin produktdatabase. Fordelingen av abonnentene er: 40 % rådgivende ingeniører/arkitekter 30 % entreprenører/byggmestere 20 % innen offentlig virksomhet 10 % industri og handel 450 produsenter benytter i dag databasen for presentasjon av sine produkter ( produkter). 100 av de mest byggeplassorienterte prod usentene/leverandørene ligger inne med en full dokumentasjonspakke (omfatter produkter) som bl.a. inkluderer HMS datablader. Eksisterende base inkluderer noe miljøinformasjon, men ikke i et omfang og en form som er tilrettelagt for sammenligning av produkter. Norsk Byggtjeneste har utviklet database-delen av ECOproduct med stor grad av egeninnsats. 8

9 Organisering Styringsgruppe Prosjektleder hambra Prosjektansvarlig NAL ECOBOX Referansegruppe Norsk Byggtjeneste SINTEF Byggforsk hambra Figur 1: Organisasjonskart NAL ECOBOX - Senter for bærekraftig arkitektur og stedsutvikling har vært prosjektansvarlig. NAL representerer en av de store potensielle brukergruppene for verktøyet og har hatt spesielt ansvar for å ivareta brukergruppenes behov for et anvendbart verktøy som gir grunnlag for reelle miljøvalg. NAL vil også ivareta markedsføring av verktøyet mot de prosjekterende. hambra har vært prosjektleder SINTEF Byggforsk har hatt faglig ansvar for utvikling av metodikk i verktøyet. Verktøyet er basert på et doktorgradsarbeid fra Byggforsk. Norsk Byggtjeneste vil være framtidig tilbyder av den web-baserte miljødatapresentasjonen. Byggtjenesten vil ha ansvar for den framtidige driften av det web-baserte verktøyet. Det ble opprettet en styringsgruppe som består av de som yter tilskudd til prosjektet. Styringsgruppen har bestått av: Husbanken v/ Eyvind Kvaale Statens Bygningstekniske Etat v/ Sigurd Hoelsbrekken Statsbygg v/ Brit Øygaard Forsvarsbygg v/ Stein Mortensen NCC v/ Lisbeth Stokke Fjeldly Prosjektet har også hatt en referansegruppe som har bestått av både myndigheter, samt representanter for arkitekt, rådgivende ingeniør, entreprenør og byggevareprodusent.: 9

10 Eyvind Kvaale, Husbanken Brit Øygaad, Statsbygg Zdena Cervenka, Statsbygg Lisbeth Stokke Fjeldly, NCC Sigurd Hoelsbrekken, Statens Bygningstekniske Etat Inger-Grethe England, SFT Arne Skjelle, Byggevareindustriens Forening Rolf Hagen, Lund Hagem Arkitekter Marius Nygaard, Arkitekkontoret GASA Pål Eian, Norconsult Svein Gloslie, Boligprodusentenes Forening 10

11 Beskrivelse av metoden Datainnsamling og vurdering Miljødeklarasjoner - EPD For datainnsamling, baserer vi oss på mal for miljødeklarasjoner fra Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner (EPD). NHO står i spissen for arbeidet med miljødeklarasjoner i Norge. Sammen med Byggenæringens Landsforening (BNL), har NHO etablert Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner. I stiftelsens styre sitter representanter fra NHO, BNL, Statens Forurensningstilsyn og Statsbygg, samt fra bygge-, energi-, prosessog møbelindustri. Miljødeklarasjoner fra denne stiftelsen er uavhengig verifisert miljøinformasjon om råvarer, energi og produkter fra norsk industri, utarbeidet i tråd med ISO/CD Type III Environmental Declarations og ISO serien for livssyklusanalyser. Det ideelle hadde vært om ale produsenter hadde en slik miljødeklarasjon, da objektiviteten av dataene her sikres gjennom kravet til kontroll, godkjenning og løpende oppfølging fra et uavhengig og kompetent verifiseringsorgan. Det er imidlertid kun et fåtall produkter som har en slik miljødeklarasjon i dag (28 byggevareprodukter pr april-06). Omfanget vil forhåpentligvis øke, men det er en risiko for at i alle fall mindre produsenter ikke har økonomi til å få utarbeidet en slik miljødeklarasjon for sine produkter. Egendeklarasjon I dette prosjektet har vi prioritert at et stort antall produkter er inkludert i databasen, slik at informasjonen i databasen har en relevant funksjon i en prosjekteringssituasjon. Vi har derfor valgt å starte med miljøinformasjon som er noenlunde lett tilgjengelig pr i dag, og vi har gjort et utvalg av miljøinformasjon som er nødvendig for å tilfredsstille vår metode. Omfanget av miljøinformasjon som inkluderes i metoden vil kunne øke i takt med tilgjengeligheten på informasjon, men det er pr i dag ikke nødvendig for produsenten å ha en full miljøvaredeklarasjon. Det er utarbeidet et eget spørreskjema med det utplukk av spørsmålene i en EPD som er nødvendige for å utarbeide miljøklassifisering i henhold til denne metoden. Dette spørreskjemaet (excel-ark) er offentlig tilgjengelig og er lagt ut hos både NAL ECOBOX ( ) og hos Norsk Byggtjeneste ( Spørreskjemaet baserer seg på produsentens egendeklarasjon. Vi ønsker dog å bidra til å øke etterspørselen etter fullstendige miljødeklarasjoner, og det vil synliggjøres i databasen hvilke produkter som har dette. Kriterier for miljøklassifisering Faglig grunnlag Kriteriene for miljøklassifisering i ECOproduct, baserer seg på Sigrid Strand- Hanssens dr.grads arbeid (MaSe-metoden) hos SINTEF Byggforsk (The MaSe decision support system: Development of an integrated information 11

12 system for the selection og environmentally preferable materials and products in the building prosess, 2003:77). I MaSe er det lagt vekt på å finne anerkjente verdier og metoder for kriteriefastsettelse, og det er derfor valgt å legge seg tett opptil MaSe-systemet og kriteriene for karaktergivning der. ECOproduct gir en vurdering av parametrene som vises på nivå 2 i tabell 1. Disse aggregeres opp på nivå 1, der de gis en samlekarakter for hvert hovedområde. ECOproduct har en 3-delt fargeskala på nivå 1 (hovedområdenivå), men har en 8-delt tall-skala på nivå 2 (parameter-nivå). Den 8-delte skalaen stammer fra MaSe-systemet. NIVÅ 2 NIVÅ 1 Parameter Hovedområde Råmaterialer Energi Avfall Ressursbruk Utslipp av gasser som Drivhuseffekt bidrar til global oppvarming Kjemikalier som er en Helse- og miljø del av produktet skadelige stoffer Kjemikalier som inngår i fremstillingsprosessen Emisjon av gasser Emisjon av partikler Inneklima eller fibre Depoteffekt gasser Depoteffekt støv Tabell 1: Parametere som vurderes på hhv nivå 2 og nivå 1 i ECOproduct Metodikk Metoden legger opp til at brukeren kan få informasjon om et produkt på 3 nivåer alt etter hvor interessert brukeren er i detaljer og bakgrunnsinformasjon. Fargekoder (rød, gul, grønn) blir vist på nivå 1 i miljøklassifiseringen med en fargekarakter for hvert hovedområde. Symbolene er tilpasset for å også kunne skilles fra hverandre på en sort-hvitt print eller for fargeblinde.. På nivå 2 gis tallkarakterer for hver parameter ihht MaSe s 8-delte skala. I tillegg gis informasjon om levetid, fuktbestandighet og renholdsvennlighet. 12

13 Slik kan miljøprofilen til et gitt produkt se ut: ECOproduct Produkt: (produsent og navn på produkt) Innemiljø Emisjon av gasser Emisjon av partikler eller fibrer Depoteffekt for støv Depoteffekt for gasser Helse- og miljøfarlige stoffer Kjemikalier som er en del av produktet Kjemikalier som inngår i fremstillingsprosessen Ressursbruk Råmateriale Energi Avfall Drivhuseffekt Emisjon av gasser som bidrar til global oppvarming Verdiene for prikkene er basert på en vektet beregning for gruppen NAL ECOBOX For hvert produkt kommer også denne informasjonen: Produkt: (produsent og navn på produkt) Fuktbestandighet: Renholdsvennlighet: Levetid: Vurderingsgrunnlag:* Tåler moderate fuktmengder Dårlig 15 år Miljødeklarasjon type III 3.partskontrollert Dato for vurderingsgrunnlaget: ECOproduct * Følgende alternativer er relevant: Miljømerking type I miljømerke Miljømerking type II egendeklarerte miljøpåstander Miljømerking type III miljødeklarasjon, ikke tredjepartskontrollert Miljømerking type III miljødeklarasjon, tredjepartskontrollert NAL ECOBOX På nivå 3 ligger den bakgrunnsinformasjonen som ligger til grunn for fastsettelse av karakterer. Det vil si miljødeklarasjon (EPD) for de produkter som har dette, alternativt utfylt spørreskjema for produkter som har en egendeklarasjon. Det er utarbeidet en metodebeskrivelse som viser hvilke objektive kriterier som er lagt til grunn for karakterfastsettelse. Metodebeskrivelsen er offentlig tilgjengelig og ligger i dag på nett hos både NAL ECOBOX, Sintef Byggforsk og Norsk Byggtjeneste. I prinsippet kan da hvem som helst vurdere 13

14 produktdata opp mot kriteriene og se hvilke karakterer et gitt produkt vil få. Metodebeskrivelsen er lagt som vedlegg til denne rapporten. (Vedlegg C). Beskrivelse av databasen Hvorfor en database Som del av prosjektet har metodikken som nevnt blitt brukt til å etablere et web-basert verktøy samarbeid med Norsk Byggtjeneste. Byggtjenesten har allerede en database med produktinformasjon i drift, og ECOproduct er et verdifullt supplement til denne produktinformasjonen. Selv om hvem som helst i prinsippet selv kan etterspørre produktinformasjon og vurdere denne opp mot kriteriene i ECOproduct, er dette en tidkrevende prosess. For at et byggeprosjekt skal ta hensyn til produkters miljøegenskaper, bør informasjonen av erfaring være lett å få tak i og tyde. Opprettelsen av en database med ferdig vurderte produkter har derfor vært en viktig del av dette prosjektet. Et web-basert verktøy gjør det også mulig med avanserte søkermuligheter. Man kan både kan søke på et bestemt produkt f.eks. Forbos Marmoleum, eller gå inn på produktgrupper f.eks. Gulvbelegg eller mer spesifikt, Linoleum, for å så finne de produktene som har de beste miljøegenskapene ihht gitt bruk. Kvalitetssikring av data Norsk Byggtjeneste vil stå ansvarlig for innhenting og registrering av opplysninger til databasen. Sintef Byggforsk vil kvalitetssikre dataene før de legges inn i databasen (stille spørsmål dersom de virker feil), men ikke kontrollere grunnlagsinformasjonen f.eks. ved fabrikkbesøk. Det vil oppgis om miljøklassifiseringen er basert på 3. partskontrollert produktinformasjon (EPD) eller egendeklarerte opplysninger (utfylt spørreskjema). Miljøklassifiseringen er kun gyldig en tidsavgrenset periode, slik også miljødeklarasjonene er. Oppbygging av databasen Databasen har en søkefunksjon. En inngang er å søke via bygningsdelstabellen f.eks. på Overflater, deretter Belegg og så velge Linoleum. Man får da opp oversikt over miljøprofilen til de ulike linoleumsprodukter som ligger inne i databasen, rangert med de beste miljøprofilene først. Alternativt kan man søke på et navngitt produkt man kjenner og få opp miljøprofilen til denne (karakterer på nivå 1). Under hver profil, ligger en rullegardinknapp hvor man får oppgitt hvilke produkter som har denne profilen. Man velger så et navngitt produkt og får så karakterer for parametrene på nivå 2, samt opplysning om fuktbestandighet, renholdsvennlighet, levetid og vurderingsgrunnlag. 14

15 Figur 1 Skjermbilde som viser et søk på Laminat og ulike miljøprofiler for de laminatproduktene som ligger inne i databasen. Under vises informasjon på nivå 1 og 2 for produktet SweFloor wodden Tilgang til basen Norsk Byggtjeneste har utviklet databasen med stor grad av egeninnsats som et kommersielt produkt. I en oppstartsfase vil hvem som helst gratis kunne bruke databasen, men etter et halvt års tid vil Norsk Byggtjeneste innføre en abonnementsordning. For en flergangsbyggherre, et arkitektkontor eller en entreprenør vil det likevel snart bli økonomisk lønnsomt å abonnere på databasen fremfor å selv innhente produktinformasjon og gjennomføre vurderingene i henhold til metoden. Det vil ikke koste noe for en produsent å legge sitt produkt inn i databasen. 15

16 Bruk av metoden og verktøyet Hjelp til ulike brukergrupper Vi ser for oss at metoden (som er offentlig tilgjengelig) kan brukes av ulike brukergrupper: Utbygger: Henvise til metoden i miljøplan/ miljøoppfølgingsprogram når han ønsker å stille miljøkrav til materialer. Pr. i dag stilles det ofte urealistiske krav til dokumentasjon ( alle produkter skal ha type 3 deklarasjon ) eller uspesifiserte krav ( det skal velges miljøvennlig materialer ), og det er tidkrevende for prosjekterende/entreprenør å tilfredsstille byggherrens krav og dokumentere at kravene er fulgt opp. Forslag til konkrete formuleringer finnes i vedlegg A. Arkitekt, rådgivende ingeniør og entreprenør: sammenligne og velge materialer (kan her med fordel bruke dataverktøyet, som vil spare mye tid) dokumentere at Teknisk Forskrift er fulgt ved å henvise til prosjektets krav til produkters miljøegenskaper i henhold til kriteriene i metoden (se vedlegg B for en oversikt over miljøkrav til materialer i Teknisk Forskrift.) dokumentere at Substitusjonsplikten er oppfylt (se vedlegg B) spesifisere krav til produkter i anbudsmateriale i henhold til metoden (se vedlegg B for forlag til formuleringer). VVS-ingeniør: Dokumentere grunnlag for lavere ventilasjonsbehov i henhold til Teknisk Forskrift (veiledningen 8-34) (se vedlegg B). Produsent dokumentere produktets kvaliteter i henhold til en uavhengig standardmal motivasjon og hjelp til produktforbedring Offentlige byggherrer Tilgjengelighet Det har vært viktig at offentlige byggherrer skal kunne bruke ECOproduct. Det er derfor vesentlig at både spørreskjema og metodebeskrivelse med objektive vurderingskriterier ligger åpen ute på nett. Det gjør de både hos NAL ECOBOX ( ), Sintef Byggforsk ( og Norsk Byggtjeneste ( Kriterier basert på referanseverdier Noen av kriteriene baserer seg på referanseverdier (gjennomsnittsverdier for produkter i markedet). Dette gjelder noen kriterier under hovedområdene Ressurser og Drivhuseffekt. For å kunne vurdere opplysninger opp til slike relative kriterier, må også gjennomsnittsverdier /referanseverdier legges åpent ut på nett. For å få representative gjennomsnittsverdier, kreves et visst antall produkter. Norsk Byggtjeneste har allerede lagt ut referanseverdier på nett. Men det er først når det finnes minst 3 produkter for hver produktgruppe at disse referanseverdiene har noen verdi. 16

17 Kriterier knyttet til produksjonsprosessen Det råder en viss usikkerhet knyttet til tolkning av Lov om offentlige anskaffelser, når det gjelder det offentliges mulighet til å stille miljøkrav til produksjonsprosessen til et produkt. Hovedområdet Helse- og miljøfarlige stoffer i ECOproduct, er derfor delt i produksjonsfase og bruksfase på nivå 2. Offentlige byggherrer som ikke ønsker å stille krav til annet enn stoffer som følger produktet gjennom livsløpet, vil kunne se bort fra parameteren knyttet til produksjonsfasen. Spesifikasjon av kravnivå Mange utbyggere ønsker å stille krav til at det velges miljøriktige materialer i deres bygg. Noen ganger er de kun opptatt av materialenes påvirkning på innemiljø, andre ganger er de opptatt av materialenes påvirkning på ytre miljø gjennom hele materialenes livsløp. ECOproduct er et verktøy som gjør det enklere for utbygger å spesifisere krav til materialer. ECOproduct er en metode som vurderer bygningsmaterialer på produktnivå og er derfor mest operativt når det skal gjøres konkrete produktvalg. I vedlegg A har vi satt opp forslag til formuleringer med hensvisning til ECOproduct som kan brukes i ulike faser av et prosjekt. 17

18 VEDLEGG A - Forslag til konkret bruk av ECOproduct Programmeringsfase Ut fra erfaring fra ulike utbyggingsprosjekter foreslår vi formulering av miljøkrav til materialer som bør ligge på et fornuftig nivå i forhold til miljøeffekt og samtidig et realistisk nivå i forhold til tilgjengelig dokumentasjon: Prosjektet stiller krav til dokumentasjon av de 10 mest benyttede produktene. Produkter som vurderes brukt, skal underlegges en miljøvurdering i henhold til metodikken i ECOproduct ( ) og dokumentasjonen må tilfredsstille dokumentasjonskravene her. I utgangspunktet aksepteres ikke produkter med dårligste karakter (rødt symbol) i ECOproduct for noen av parametrene (Inneklima, Innhold av helse- og miljøfarlig stoffer, Ressursbruk og Drivhuseffekt). Avvik må begrunnes skiftlig. Prosjektet stiller også krav om dokumentasjon av stoffinnhold for alle kjemiske produkter (lim, fugemasse, impregneringsmidler, maling med mer), gitt i Tekniske datablad. Det aksepteres i utgangspunktet ikke kjemiske produkter med dårligste karakter (rødt symbol) i ECOproduct for parameteren Innhold av helse- og miljøfarlig stoffer. Avvik må begrunnes skriftlig. En slik formulering kan stå i et miljøoppfølgingsprogram, som bør inngå som en del av kontraktsgrunnlaget mellom utbygger og entreprenør. Offentlige utbyggere Rent juridisk kan det ikke være et krav at entreprenører/konsulenter skal abonnere på databasen ECOproduct (eiet og driftet av Norsk Byggtjeneste). Men metodebeskrivelsen med kriteriene i ECOproduct legges ut offentlig. Hvem som helst kan da vurdere hvordan et produkt ligger an i forhold til disse kriteriene ved å etterspørre produktinformasjon fra produsenten eller se på en EPD (Environmental Product Declaration). Det er derfor ikke noe juridisk i veien for en offentlig byggherre å stille krav i henhold til disse kriteriene. Å gå direkte inn i databasen med ferdig vurderte produkter i stedet for å selv innhente produktinformasjon vil imidlertid spare prosjektene for mye tid og det bør ligge en egeninteresse hos entreprenører/konsulenter til å abonnere på databasen når de ser at byggherrene i stigende grad stiller krav om miljøvurdering av bygningsprodukter. Det vil ligge informasjon om databasen på hjemmesiden henvist til over. Anbudsbeskrivelse Som et alternativ til spesifikke krav ihht ECOproduct på overordet nivå, kan det henvises til metodikken under den enkelte post i anbudsgrunnlaget. Da kan man mer spesifikt velge ut hvilke materialtyper og hvor i bygget det skal stilles krav. Og kravet kan tilpasses den konkrete bruken, f.eks. stille krav til: Innemiljø for overflatematerialer og kjemiske produkter i oppholdsrom, Ressursbruk og Drivhuseffekt i hovedkonstruksjon (bærende konstruksjon, fasader og taktekking) 18

19 ECOproduct inneholder også informasjon om fuktbestandighet og renholdsvennlighet og slike egenskaper er nyttig å spesifisere når man kjenner bruken til et materiale, f.eks. stille krav til: Fuktbestandighet i våtrom og inngangsparti Renholdsvennlighet i inngangsparti og trafikkerte soner Slike spesifikke krav stiller imidlertid krav til en viss kompetanse om materialers miljøegenskaper hos den som utarbeider anbudsdokumentene. Eksempel på formuleringer: Post med beskrivelse av gulvbelegg i kontorer: Produktet skal tilfredsstille beste klasse (grønt symbol) under parameteren Innemiljø i ECOproduct-metodikken Post med beskrivelse av gulvbelegg i inngangsparti: Produktet skal tilfredsstille kriterier for beste klasse (God) under Renholdsvennlighet samt beste klasse for Fuktbestandighet (Påvirkes ikke av fukt) i Ecoproduct-metodikken 19

20 VEDLEGG B - ECOproduct som dokumentasjonsverktøy Teknisk Forskrift Teknisk Forskrift (TEK) stiller en rekke krav knyttet til materialers miljøegenskaper. ECOproduct kan brukes som dokumentasjon av at disse kravene er oppfylt. ECOproduct: kan dokumentere at et gitt produkt har lav energi ved produksjon og at øvrige miljøegenskaper er gode, slik at man har anledning til å overskride energirammen. (TEK 8-23). angir ytelsesnivå for emisjoner til inneklimaet og kan brukes på påkrevd dokumentasjon på lavemitterende materialer (TEK 8-33). gir kvantitativ dokumentasjon av et bygningsprodukts ressursbruk og miljøbelastning over livsløpet, etterspurt i TEK 8-5. kan dokumentere at et bygg kan klare seg med mindre tilført ventilasjonsluft på grunn av valg av dokumentert lavemitterende materialer. Grønn karakter på innemiljø er tilstrekkelig dokumentasjon på at så er tilfelle (se Veiledning til TEK; REN 8-34). Siden vurderingsmetoden i ECOproduct bygger på andre metoder og kriterier, vil metoden automatisk endre seg når det skjer endring i disse, for eksempel når myndighetene endrer sine krav til merking av farlige kjemikalier. Substitusjonsplikten Byggherre og entreprenør som skal bruke bygningsprodukter er også ihht Substitusjonsplikten (Produktkontrolloven 3a Substitusjonsplikt), pliktig til å vurdere om produktene inneholder helse- og miljøfarlige kjemikalier. Risikovurderingen omfatter hele produktets livsløp; ved produksjon, ved bruk og i avfallsfasen. Dersom det finnes alternativer produkter som utgjør en mindre helse- og miljørisiko, skal dette produktet velges. 20

21 Vedlegg C Metodebeskrivelse Se eget dokument: ECOProduct: Metodebeskrivelse Sigrid Strand-Hanssen, SINTEF Byggforsk Versjon 1.7,