ECOproduct. metodikk og web-basert verktøy for miljøinformasjon om bygningsprodukter

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ECOproduct. metodikk og web-basert verktøy for miljøinformasjon om bygningsprodukter"

Transkript

1 ECOproduct metodikk og web-basert verktøy for miljøinformasjon om bygningsprodukter Sluttrapport - mai 2006

2 FORORD... 4 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET... 5 MÅL OG RAMMER... 6 Verksted... 6 Offentlig metode... 7 Database... 8 ORGANISERING... 9 BESKRIVELSE AV METODEN Datainnsamling og vurdering Miljødeklarasjoner - EPD Egendeklarasjon Kriterier for miljøklassifisering Faglig grunnlag Metodikk BESKRIVELSE AV DATABASEN Hvorfor en database Kvalitetssikring av data Oppbygging av databasen Tilgang til basen BRUK AV METODEN OG VERKTØYET Hjelp til ulike brukergrupper Offentlige byggherrer Tilgjengelighet Kriterier basert på referanseverdier Kriterier knyttet til produksjonsprosessen Spesifikasjon av kravnivå VEDLEGG A - FORSLAG TIL KONKRET BRUK AV ECOPRODUCT VEDLEGG B - ECOPRODUCT SOM DOKUMENTASJONSVERKTØY Teknisk Forskrift

3 Substitusjonsplikten VEDLEGG C - METODEBESKRIVELSE

4 Forord Både arkitekter, rådgivere, entreprenører og utbyggere etterspør hjelp til å velge miljøeffektive materialer og bygningsprodukter. Mange aktører har prøvd å utvikle hjelpemidler, men det har inntill nå manglet et brukervennlig materialvalgsverktøy. NAL ECOBOX tok derfor i 2004 initiativet til å få etablert et tilbud om webbasert og brukervennlig miljøinformasjon om bygningsprodukter for arkitekter, rådgivere, entreprenører, utbyggere og øvrige aktører innenfor byggenæringen. Det har vært en forutsetning at produktinformasjonen skal bygge på en offentlig tilgjengelig og gjennomsiktlig metodikk for miljøevaluering og at metodikken skal tilfredsstille de krav som følger av lov om offentlig anskaffelse. For å få dette til ble det innledet samarbeid med Norsk Byggtjeneste oda AS, ved Arne Hammerstad, som allerede i dag leverer et bredt tilbud med informasjon om bygningsprodukter og med SINTEF Byggforsk, som ved Sigrid Strand-Hanssen hadde utviklet en metodikk for miljøvurdering av bygningsprodukter. Hambra, ved Katharina Bramslev, ble engasjert som prosjekleder. Vi er stolte over å kunne presentere ECOproduct metodikk og web-basert verktøy for miljøinformasjon om bygningsprodukter. Vi tror at ECOproduct har et stort potensial for å bidra til mer miljøeffektiv materialbruk i byggenæringen. Det er imidlertid av avgjørende betydning at større offentlig og private utbyggere nå, når metoden og muligheten foreligger, starter å etterspørre miljøvurderte bygningsprodukter. Dette vil gjøre metoden kjent i byggenæringen og ikke minst bidra til å bygge opp den felles web-baserte databasen - ECOproduct. Se for mer informasjon. Takk til Husbanken, Statsbygg, Forsvarsbygg, Statens Bygningstekniske etat og NCC som har støttet prosjektet økonomisk. Takk også til følgende personer som har deltatt i referansegruppen for prosjektet og bidratt med mange nyttige innspill: Eyvind Kvaale; Husbanken, Brit Øygaad; Statsbygg, Zdena Cervenka; Statsbygg, Lisbeth Stokke Fjeldly; NCC, Sigurd Hoelsbrekken; Statens Bygningstekniske Etat, Inger-Grethe England; SFT, Arne Skjelle; Byggevareindustriens Forening, Rolf Hagen; Lund Hagem Arkitekter, Marius Nygaard; Arkitekkontoret GASA, Pål Eian; Norconsult, Svein Gloslie; Boligprodusentenes Forening. Stein Stoknes NAL ECOBOX 6. juni

5 Bakgrunn for prosjektet Bygge- og eiendomsbransjen vet ikke nok om byggevarers miljøegenskaper. Produsentenes egen informasjon om egne produkters miljøegenskaper (ressursutnyttelse, produksjonsprosess, emisjoner, resirkulerbarhet etc.) er ofte mangelfull. Hvis de har informasjon, er den vanskelig tilgjengelig, den er ikke enhetlig og det er vanskelig å sammenligne informasjon om alternative produkter. Teknisk forskrift i Plan og Bygningsloven stiller krav til valg av miljøvennlige materialer (TEK: 5-11, 8-1 og 8-23). Substitusjonsplikten ( 3a i produktkontrolloven) krever at brukere av bygningsprodukter undersøker om et produkt inneholder helse- og miljøfarlige stoffer og er pliktig til å prøve å finne alternativt produkt hvis så er tilfelle. Det er imidlertid relativt få byggherrer som stiller krav til produkters miljøegenskaper i dag. Der det er stilt krav, har kravene vært vanskelige å etterleve og dokumentere. En viktig årsak er trolig manglende kunnskap og manglende verktøy til å evaluere og dokumentere materialvalg. Både arkitekter, rådgivere, entreprenører og utbyggere har etterspurt hjelp til å velge miljøeffektive materialer og bygningsprodukter. NHO står i spissen for arbeidet med miljødeklarasjoner i Norge. Sammen med Byggenæringens Landsforening (BNL) har NHO etablert en Næringslivets stiftelse for miljødeklarasjoner. Det er her utarbeidet en mal for miljødeklarasjoner som gjør det lettere å innhente sammenlignbare data, men miljødeklarasjonene er vanskelige å tolke for en ikke-spesialist. Det svenske forsikringsselskapet Folksam, har utarbeidet en byggmiljøguide som angir karakter etter en tre-delt skala (hhv rød, gul eller grønn prikk) for ulike egenskaper ved et materiale (se under Vårt Miljøarbete og Byggmiljøguiden). Byggmiljøguiden gir ikke karakterer på enkeltprodukter, kun produktgrupper. NAL ECOBOX tok derfor våren 2004 initiativ til dette prosjektet for å fremskaffe web-basert og brukervennlig miljøinformasjon om bygningsprodukter, til hjelp for arkitekter, rådgivere, entreprenører, utbyggere og øvrige aktører innenfor byggenæringen. 5

6 Mål og rammer NAL ECOBOX ønsket et verktøy som var oversiktlig, lett tilgjengelig og hvor de tunge miljøfakta (tall, kjemisk innhold med mer) var bearbeidet og presentert på en måte som gjør sammenligninger mulig for en vanlig bruker. Vurderingene skulle gjøres på produktnivå for å få fram forskjeller innen hver produktgruppe. Verksted Ved prosjektoppstart 25 mai, 2004, ble det arrangert et verksted for å få inn innspill til metode og verktøy. Prosjektideen til materialvalgsprosjektet ble diskutert med representanter for arkitektene, rådgivende, entreprenører, utbyggere, kommuner og myndigheter, samt en forskergruppe, gjennom gruppearbeid. Blant konklusjonene fra gruppearbeidet kan trekkes fram: - Det er stort behov for et nytt verktøy som er enkelt å bruke og tilpasset brukernes arbeidsprosess. - I tillegg til et verktøy for produktinformasjon, et det behov for et verktøy på et mer overordnet nivå for valg av hovedmaterialer og sammensatte elementer. - Myndighetsrepresentanter mente at systemet må løftes fra et frivillig produkt til et system forankret i regelverket for å få utbredelse av betydning. - Et system for miljøinformasjon om produkter bør kunne brukes som dokumentasjonsgrunnlag i Byggforskriften, som dokumentasjonsgrunnlag for tilskuddsordninger hos Husbanken og i forsikringsselskapenes vurdering av et byggs miljøprofil. - Det er viktig å ikke ha for mange parallelle systemer, og det er derfor viktig å prøve å samkjøre systemene både nasjonalt og internasjonalt (nordisk nivå/ EU-nivå). - Et stort antall produkter må være vurdert og representert i databasen for at verktøyet skal ha noen relevant funksjon. - Mange poengterte at verkøyet ikke måtte kreve bearbeiding og tallknusing for å få ut informasjon - Noen brukere, især arkitektene, poengterte behov for en veiledning til verktøyet som viser kobling mot byggdetaljer/bygningsfysiske løsninger og kobling mot beskrivelser/produktuavhengige spesifikasjoner. - Samtlige var enige om at informasjonen må gis på ulike nivåer, slik at vurderingene er gjennomsiktige og en profesjonell bruker kan få detaljert informasjon. - Byggevareprodusenter poengterte klart at de ønsket vurderinger basert på 3. parts kontrollerte miljødata om produktene. 6

7 - Det var delte meninger hvorvidt ulike miljø- og funksjonsegenskaper skulle summeres til én karakter. Argument som talte for, var at enkelte brukere trengte en så stor grad av forenkling i sin prosjekteringshverdag. Argumenter som talte mot, var at produsenter av produkter med dårlig sluttkarakter ikke ville ha med disse produktene i databasen og at en generell sluttkarakter lett kan bli feil, da produktets miljøkonsekvenser er avhengig av produktets konkrete bruk. - Brukerne (prosjekterende, eiendomsaktører og entreprenører) mente at en 3- delt karakterskala var et riktig informasjonsnivå for dem, mens enkelte forskere mente at det da var viktige nyanser som gikk tapt. Arbeidsgruppen tok disse kommentarene til seg og har forsøkt å ta hensyn til dem i utformingen av det endelige verktøyet. Noen av kommenaterene må tas med videre til nye prosjekter, som ønsket om et prosjekteringsverktøy på bygningselementnivå. Offentlig metode Prosjektet skulle utvikle en offentlig tilgjengelig og gjennomsiktlig metodikk for miljøevaluering. Kriterier for metodikken har vært: Miljødataene for et produkt skulle angis i henhold til en felles mal. Det var nærliggende å ta utgangspunkt i mal for miljødeklarasjoner, EPD (Enviromental Product Declaration), som også er et forslag til internasjonal standard. Prosjektet ønsket også å promotere NHOs arbeid med EPD er. Verktøyet skulle fungere som oversettelsesnøkkel for å tolke og tilgjengeliggjøre miljødataene fram til et praktisk brukergrensesnitt. Vi ønsket å basere oss på en tredelt fargekoding, som bla. svenske Folksam byggmiljøguide bruker. Men vi ville ha en mer findelt inndeling av klassifiseringen på et lavere nivå. Vi ønsket å gi en vurdering på produktnivå. Dette er nødvendig for å gjøre informasjonen praktisk og anvendbar og for å få fram store produktforskjeller innen en materialgruppe. Det skulle ikke gis noen ja/nei-merking (da ulike produkter er egnet til ulik bruk) Det skulle kunne henvises til metoden i offentlige veiledninger, tilbudsbeskrivelser etc. Metodikken skulle kobles til og dokumentere forskriftskrav der dette er relevant. Alle interesserte produsenter skulle kunne legge inn informasjon om sine produkter i en felles database (for å etterstrebe at flest mulig produkter blir klassifisert). 7

8 Database Norsk Byggtjeneste ønsket å benytte metoden i et kommersielt verktøy. Norsk Byggtjeneste ble valgt som samarbeidspartner fordi de allerede har et brukervennlig og lett tilgjengelig system for produktinformasjon for bygningsprodukter, basert på en felles mal. Stor fleksibilitet i den eksisterende tekniske løsningen gjør det enkelt å inkludere miljødata i eksisterende produktinformasjon og mange miljøpunkter er allerede inkludert. En etablert kanal for produktinformasjon vil sikre stor spredning. Pr. i dag har Norsk Byggtjeneste over 4000 abonnenter til sin produktdatabase. Fordelingen av abonnentene er: 40 % rådgivende ingeniører/arkitekter 30 % entreprenører/byggmestere 20 % innen offentlig virksomhet 10 % industri og handel 450 produsenter benytter i dag databasen for presentasjon av sine produkter ( produkter). 100 av de mest byggeplassorienterte prod usentene/leverandørene ligger inne med en full dokumentasjonspakke (omfatter produkter) som bl.a. inkluderer HMS datablader. Eksisterende base inkluderer noe miljøinformasjon, men ikke i et omfang og en form som er tilrettelagt for sammenligning av produkter. Norsk Byggtjeneste har utviklet database-delen av ECOproduct med stor grad av egeninnsats. 8

9 Organisering Styringsgruppe Prosjektleder hambra Prosjektansvarlig NAL ECOBOX Referansegruppe Norsk Byggtjeneste SINTEF Byggforsk hambra Figur 1: Organisasjonskart NAL ECOBOX - Senter for bærekraftig arkitektur og stedsutvikling har vært prosjektansvarlig. NAL representerer en av de store potensielle brukergruppene for verktøyet og har hatt spesielt ansvar for å ivareta brukergruppenes behov for et anvendbart verktøy som gir grunnlag for reelle miljøvalg. NAL vil også ivareta markedsføring av verktøyet mot de prosjekterende. hambra har vært prosjektleder SINTEF Byggforsk har hatt faglig ansvar for utvikling av metodikk i verktøyet. Verktøyet er basert på et doktorgradsarbeid fra Byggforsk. Norsk Byggtjeneste vil være framtidig tilbyder av den web-baserte miljødatapresentasjonen. Byggtjenesten vil ha ansvar for den framtidige driften av det web-baserte verktøyet. Det ble opprettet en styringsgruppe som består av de som yter tilskudd til prosjektet. Styringsgruppen har bestått av: Husbanken v/ Eyvind Kvaale Statens Bygningstekniske Etat v/ Sigurd Hoelsbrekken Statsbygg v/ Brit Øygaard Forsvarsbygg v/ Stein Mortensen NCC v/ Lisbeth Stokke Fjeldly Prosjektet har også hatt en referansegruppe som har bestått av både myndigheter, samt representanter for arkitekt, rådgivende ingeniør, entreprenør og byggevareprodusent.: 9

10 Eyvind Kvaale, Husbanken Brit Øygaad, Statsbygg Zdena Cervenka, Statsbygg Lisbeth Stokke Fjeldly, NCC Sigurd Hoelsbrekken, Statens Bygningstekniske Etat Inger-Grethe England, SFT Arne Skjelle, Byggevareindustriens Forening Rolf Hagen, Lund Hagem Arkitekter Marius Nygaard, Arkitekkontoret GASA Pål Eian, Norconsult Svein Gloslie, Boligprodusentenes Forening 10

11 Beskrivelse av metoden Datainnsamling og vurdering Miljødeklarasjoner - EPD For datainnsamling, baserer vi oss på mal for miljødeklarasjoner fra Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner (EPD). NHO står i spissen for arbeidet med miljødeklarasjoner i Norge. Sammen med Byggenæringens Landsforening (BNL), har NHO etablert Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner. I stiftelsens styre sitter representanter fra NHO, BNL, Statens Forurensningstilsyn og Statsbygg, samt fra bygge-, energi-, prosessog møbelindustri. Miljødeklarasjoner fra denne stiftelsen er uavhengig verifisert miljøinformasjon om råvarer, energi og produkter fra norsk industri, utarbeidet i tråd med ISO/CD Type III Environmental Declarations og ISO serien for livssyklusanalyser. Det ideelle hadde vært om ale produsenter hadde en slik miljødeklarasjon, da objektiviteten av dataene her sikres gjennom kravet til kontroll, godkjenning og løpende oppfølging fra et uavhengig og kompetent verifiseringsorgan. Det er imidlertid kun et fåtall produkter som har en slik miljødeklarasjon i dag (28 byggevareprodukter pr april-06). Omfanget vil forhåpentligvis øke, men det er en risiko for at i alle fall mindre produsenter ikke har økonomi til å få utarbeidet en slik miljødeklarasjon for sine produkter. Egendeklarasjon I dette prosjektet har vi prioritert at et stort antall produkter er inkludert i databasen, slik at informasjonen i databasen har en relevant funksjon i en prosjekteringssituasjon. Vi har derfor valgt å starte med miljøinformasjon som er noenlunde lett tilgjengelig pr i dag, og vi har gjort et utvalg av miljøinformasjon som er nødvendig for å tilfredsstille vår metode. Omfanget av miljøinformasjon som inkluderes i metoden vil kunne øke i takt med tilgjengeligheten på informasjon, men det er pr i dag ikke nødvendig for produsenten å ha en full miljøvaredeklarasjon. Det er utarbeidet et eget spørreskjema med det utplukk av spørsmålene i en EPD som er nødvendige for å utarbeide miljøklassifisering i henhold til denne metoden. Dette spørreskjemaet (excel-ark) er offentlig tilgjengelig og er lagt ut hos både NAL ECOBOX ( ) og hos Norsk Byggtjeneste ( Spørreskjemaet baserer seg på produsentens egendeklarasjon. Vi ønsker dog å bidra til å øke etterspørselen etter fullstendige miljødeklarasjoner, og det vil synliggjøres i databasen hvilke produkter som har dette. Kriterier for miljøklassifisering Faglig grunnlag Kriteriene for miljøklassifisering i ECOproduct, baserer seg på Sigrid Strand- Hanssens dr.grads arbeid (MaSe-metoden) hos SINTEF Byggforsk (The MaSe decision support system: Development of an integrated information 11

12 system for the selection og environmentally preferable materials and products in the building prosess, 2003:77). I MaSe er det lagt vekt på å finne anerkjente verdier og metoder for kriteriefastsettelse, og det er derfor valgt å legge seg tett opptil MaSe-systemet og kriteriene for karaktergivning der. ECOproduct gir en vurdering av parametrene som vises på nivå 2 i tabell 1. Disse aggregeres opp på nivå 1, der de gis en samlekarakter for hvert hovedområde. ECOproduct har en 3-delt fargeskala på nivå 1 (hovedområdenivå), men har en 8-delt tall-skala på nivå 2 (parameter-nivå). Den 8-delte skalaen stammer fra MaSe-systemet. NIVÅ 2 NIVÅ 1 Parameter Hovedområde Råmaterialer Energi Avfall Ressursbruk Utslipp av gasser som Drivhuseffekt bidrar til global oppvarming Kjemikalier som er en Helse- og miljø del av produktet skadelige stoffer Kjemikalier som inngår i fremstillingsprosessen Emisjon av gasser Emisjon av partikler Inneklima eller fibre Depoteffekt gasser Depoteffekt støv Tabell 1: Parametere som vurderes på hhv nivå 2 og nivå 1 i ECOproduct Metodikk Metoden legger opp til at brukeren kan få informasjon om et produkt på 3 nivåer alt etter hvor interessert brukeren er i detaljer og bakgrunnsinformasjon. Fargekoder (rød, gul, grønn) blir vist på nivå 1 i miljøklassifiseringen med en fargekarakter for hvert hovedområde. Symbolene er tilpasset for å også kunne skilles fra hverandre på en sort-hvitt print eller for fargeblinde.. På nivå 2 gis tallkarakterer for hver parameter ihht MaSe s 8-delte skala. I tillegg gis informasjon om levetid, fuktbestandighet og renholdsvennlighet. 12

13 Slik kan miljøprofilen til et gitt produkt se ut: ECOproduct Produkt: (produsent og navn på produkt) Innemiljø Emisjon av gasser Emisjon av partikler eller fibrer Depoteffekt for støv Depoteffekt for gasser Helse- og miljøfarlige stoffer Kjemikalier som er en del av produktet Kjemikalier som inngår i fremstillingsprosessen Ressursbruk Råmateriale Energi Avfall Drivhuseffekt Emisjon av gasser som bidrar til global oppvarming Verdiene for prikkene er basert på en vektet beregning for gruppen NAL ECOBOX For hvert produkt kommer også denne informasjonen: Produkt: (produsent og navn på produkt) Fuktbestandighet: Renholdsvennlighet: Levetid: Vurderingsgrunnlag:* Tåler moderate fuktmengder Dårlig 15 år Miljødeklarasjon type III 3.partskontrollert Dato for vurderingsgrunnlaget: ECOproduct * Følgende alternativer er relevant: Miljømerking type I miljømerke Miljømerking type II egendeklarerte miljøpåstander Miljømerking type III miljødeklarasjon, ikke tredjepartskontrollert Miljømerking type III miljødeklarasjon, tredjepartskontrollert NAL ECOBOX På nivå 3 ligger den bakgrunnsinformasjonen som ligger til grunn for fastsettelse av karakterer. Det vil si miljødeklarasjon (EPD) for de produkter som har dette, alternativt utfylt spørreskjema for produkter som har en egendeklarasjon. Det er utarbeidet en metodebeskrivelse som viser hvilke objektive kriterier som er lagt til grunn for karakterfastsettelse. Metodebeskrivelsen er offentlig tilgjengelig og ligger i dag på nett hos både NAL ECOBOX, Sintef Byggforsk og Norsk Byggtjeneste. I prinsippet kan da hvem som helst vurdere 13

14 produktdata opp mot kriteriene og se hvilke karakterer et gitt produkt vil få. Metodebeskrivelsen er lagt som vedlegg til denne rapporten. (Vedlegg C). Beskrivelse av databasen Hvorfor en database Som del av prosjektet har metodikken som nevnt blitt brukt til å etablere et web-basert verktøy samarbeid med Norsk Byggtjeneste. Byggtjenesten har allerede en database med produktinformasjon i drift, og ECOproduct er et verdifullt supplement til denne produktinformasjonen. Selv om hvem som helst i prinsippet selv kan etterspørre produktinformasjon og vurdere denne opp mot kriteriene i ECOproduct, er dette en tidkrevende prosess. For at et byggeprosjekt skal ta hensyn til produkters miljøegenskaper, bør informasjonen av erfaring være lett å få tak i og tyde. Opprettelsen av en database med ferdig vurderte produkter har derfor vært en viktig del av dette prosjektet. Et web-basert verktøy gjør det også mulig med avanserte søkermuligheter. Man kan både kan søke på et bestemt produkt f.eks. Forbos Marmoleum, eller gå inn på produktgrupper f.eks. Gulvbelegg eller mer spesifikt, Linoleum, for å så finne de produktene som har de beste miljøegenskapene ihht gitt bruk. Kvalitetssikring av data Norsk Byggtjeneste vil stå ansvarlig for innhenting og registrering av opplysninger til databasen. Sintef Byggforsk vil kvalitetssikre dataene før de legges inn i databasen (stille spørsmål dersom de virker feil), men ikke kontrollere grunnlagsinformasjonen f.eks. ved fabrikkbesøk. Det vil oppgis om miljøklassifiseringen er basert på 3. partskontrollert produktinformasjon (EPD) eller egendeklarerte opplysninger (utfylt spørreskjema). Miljøklassifiseringen er kun gyldig en tidsavgrenset periode, slik også miljødeklarasjonene er. Oppbygging av databasen Databasen har en søkefunksjon. En inngang er å søke via bygningsdelstabellen f.eks. på Overflater, deretter Belegg og så velge Linoleum. Man får da opp oversikt over miljøprofilen til de ulike linoleumsprodukter som ligger inne i databasen, rangert med de beste miljøprofilene først. Alternativt kan man søke på et navngitt produkt man kjenner og få opp miljøprofilen til denne (karakterer på nivå 1). Under hver profil, ligger en rullegardinknapp hvor man får oppgitt hvilke produkter som har denne profilen. Man velger så et navngitt produkt og får så karakterer for parametrene på nivå 2, samt opplysning om fuktbestandighet, renholdsvennlighet, levetid og vurderingsgrunnlag. 14

15 Figur 1 Skjermbilde som viser et søk på Laminat og ulike miljøprofiler for de laminatproduktene som ligger inne i databasen. Under vises informasjon på nivå 1 og 2 for produktet SweFloor wodden Tilgang til basen Norsk Byggtjeneste har utviklet databasen med stor grad av egeninnsats som et kommersielt produkt. I en oppstartsfase vil hvem som helst gratis kunne bruke databasen, men etter et halvt års tid vil Norsk Byggtjeneste innføre en abonnementsordning. For en flergangsbyggherre, et arkitektkontor eller en entreprenør vil det likevel snart bli økonomisk lønnsomt å abonnere på databasen fremfor å selv innhente produktinformasjon og gjennomføre vurderingene i henhold til metoden. Det vil ikke koste noe for en produsent å legge sitt produkt inn i databasen. 15

16 Bruk av metoden og verktøyet Hjelp til ulike brukergrupper Vi ser for oss at metoden (som er offentlig tilgjengelig) kan brukes av ulike brukergrupper: Utbygger: Henvise til metoden i miljøplan/ miljøoppfølgingsprogram når han ønsker å stille miljøkrav til materialer. Pr. i dag stilles det ofte urealistiske krav til dokumentasjon ( alle produkter skal ha type 3 deklarasjon ) eller uspesifiserte krav ( det skal velges miljøvennlig materialer ), og det er tidkrevende for prosjekterende/entreprenør å tilfredsstille byggherrens krav og dokumentere at kravene er fulgt opp. Forslag til konkrete formuleringer finnes i vedlegg A. Arkitekt, rådgivende ingeniør og entreprenør: sammenligne og velge materialer (kan her med fordel bruke dataverktøyet, som vil spare mye tid) dokumentere at Teknisk Forskrift er fulgt ved å henvise til prosjektets krav til produkters miljøegenskaper i henhold til kriteriene i metoden (se vedlegg B for en oversikt over miljøkrav til materialer i Teknisk Forskrift.) dokumentere at Substitusjonsplikten er oppfylt (se vedlegg B) spesifisere krav til produkter i anbudsmateriale i henhold til metoden (se vedlegg B for forlag til formuleringer). VVS-ingeniør: Dokumentere grunnlag for lavere ventilasjonsbehov i henhold til Teknisk Forskrift (veiledningen 8-34) (se vedlegg B). Produsent dokumentere produktets kvaliteter i henhold til en uavhengig standardmal motivasjon og hjelp til produktforbedring Offentlige byggherrer Tilgjengelighet Det har vært viktig at offentlige byggherrer skal kunne bruke ECOproduct. Det er derfor vesentlig at både spørreskjema og metodebeskrivelse med objektive vurderingskriterier ligger åpen ute på nett. Det gjør de både hos NAL ECOBOX ( ), Sintef Byggforsk ( og Norsk Byggtjeneste ( Kriterier basert på referanseverdier Noen av kriteriene baserer seg på referanseverdier (gjennomsnittsverdier for produkter i markedet). Dette gjelder noen kriterier under hovedområdene Ressurser og Drivhuseffekt. For å kunne vurdere opplysninger opp til slike relative kriterier, må også gjennomsnittsverdier /referanseverdier legges åpent ut på nett. For å få representative gjennomsnittsverdier, kreves et visst antall produkter. Norsk Byggtjeneste har allerede lagt ut referanseverdier på nett. Men det er først når det finnes minst 3 produkter for hver produktgruppe at disse referanseverdiene har noen verdi. 16

17 Kriterier knyttet til produksjonsprosessen Det råder en viss usikkerhet knyttet til tolkning av Lov om offentlige anskaffelser, når det gjelder det offentliges mulighet til å stille miljøkrav til produksjonsprosessen til et produkt. Hovedområdet Helse- og miljøfarlige stoffer i ECOproduct, er derfor delt i produksjonsfase og bruksfase på nivå 2. Offentlige byggherrer som ikke ønsker å stille krav til annet enn stoffer som følger produktet gjennom livsløpet, vil kunne se bort fra parameteren knyttet til produksjonsfasen. Spesifikasjon av kravnivå Mange utbyggere ønsker å stille krav til at det velges miljøriktige materialer i deres bygg. Noen ganger er de kun opptatt av materialenes påvirkning på innemiljø, andre ganger er de opptatt av materialenes påvirkning på ytre miljø gjennom hele materialenes livsløp. ECOproduct er et verktøy som gjør det enklere for utbygger å spesifisere krav til materialer. ECOproduct er en metode som vurderer bygningsmaterialer på produktnivå og er derfor mest operativt når det skal gjøres konkrete produktvalg. I vedlegg A har vi satt opp forslag til formuleringer med hensvisning til ECOproduct som kan brukes i ulike faser av et prosjekt. 17

18 VEDLEGG A - Forslag til konkret bruk av ECOproduct Programmeringsfase Ut fra erfaring fra ulike utbyggingsprosjekter foreslår vi formulering av miljøkrav til materialer som bør ligge på et fornuftig nivå i forhold til miljøeffekt og samtidig et realistisk nivå i forhold til tilgjengelig dokumentasjon: Prosjektet stiller krav til dokumentasjon av de 10 mest benyttede produktene. Produkter som vurderes brukt, skal underlegges en miljøvurdering i henhold til metodikken i ECOproduct ( ) og dokumentasjonen må tilfredsstille dokumentasjonskravene her. I utgangspunktet aksepteres ikke produkter med dårligste karakter (rødt symbol) i ECOproduct for noen av parametrene (Inneklima, Innhold av helse- og miljøfarlig stoffer, Ressursbruk og Drivhuseffekt). Avvik må begrunnes skiftlig. Prosjektet stiller også krav om dokumentasjon av stoffinnhold for alle kjemiske produkter (lim, fugemasse, impregneringsmidler, maling med mer), gitt i Tekniske datablad. Det aksepteres i utgangspunktet ikke kjemiske produkter med dårligste karakter (rødt symbol) i ECOproduct for parameteren Innhold av helse- og miljøfarlig stoffer. Avvik må begrunnes skriftlig. En slik formulering kan stå i et miljøoppfølgingsprogram, som bør inngå som en del av kontraktsgrunnlaget mellom utbygger og entreprenør. Offentlige utbyggere Rent juridisk kan det ikke være et krav at entreprenører/konsulenter skal abonnere på databasen ECOproduct (eiet og driftet av Norsk Byggtjeneste). Men metodebeskrivelsen med kriteriene i ECOproduct legges ut offentlig. Hvem som helst kan da vurdere hvordan et produkt ligger an i forhold til disse kriteriene ved å etterspørre produktinformasjon fra produsenten eller se på en EPD (Environmental Product Declaration). Det er derfor ikke noe juridisk i veien for en offentlig byggherre å stille krav i henhold til disse kriteriene. Å gå direkte inn i databasen med ferdig vurderte produkter i stedet for å selv innhente produktinformasjon vil imidlertid spare prosjektene for mye tid og det bør ligge en egeninteresse hos entreprenører/konsulenter til å abonnere på databasen når de ser at byggherrene i stigende grad stiller krav om miljøvurdering av bygningsprodukter. Det vil ligge informasjon om databasen på hjemmesiden henvist til over. Anbudsbeskrivelse Som et alternativ til spesifikke krav ihht ECOproduct på overordet nivå, kan det henvises til metodikken under den enkelte post i anbudsgrunnlaget. Da kan man mer spesifikt velge ut hvilke materialtyper og hvor i bygget det skal stilles krav. Og kravet kan tilpasses den konkrete bruken, f.eks. stille krav til: Innemiljø for overflatematerialer og kjemiske produkter i oppholdsrom, Ressursbruk og Drivhuseffekt i hovedkonstruksjon (bærende konstruksjon, fasader og taktekking) 18

19 ECOproduct inneholder også informasjon om fuktbestandighet og renholdsvennlighet og slike egenskaper er nyttig å spesifisere når man kjenner bruken til et materiale, f.eks. stille krav til: Fuktbestandighet i våtrom og inngangsparti Renholdsvennlighet i inngangsparti og trafikkerte soner Slike spesifikke krav stiller imidlertid krav til en viss kompetanse om materialers miljøegenskaper hos den som utarbeider anbudsdokumentene. Eksempel på formuleringer: Post med beskrivelse av gulvbelegg i kontorer: Produktet skal tilfredsstille beste klasse (grønt symbol) under parameteren Innemiljø i ECOproduct-metodikken Post med beskrivelse av gulvbelegg i inngangsparti: Produktet skal tilfredsstille kriterier for beste klasse (God) under Renholdsvennlighet samt beste klasse for Fuktbestandighet (Påvirkes ikke av fukt) i Ecoproduct-metodikken 19

20 VEDLEGG B - ECOproduct som dokumentasjonsverktøy Teknisk Forskrift Teknisk Forskrift (TEK) stiller en rekke krav knyttet til materialers miljøegenskaper. ECOproduct kan brukes som dokumentasjon av at disse kravene er oppfylt. ECOproduct: kan dokumentere at et gitt produkt har lav energi ved produksjon og at øvrige miljøegenskaper er gode, slik at man har anledning til å overskride energirammen. (TEK 8-23). angir ytelsesnivå for emisjoner til inneklimaet og kan brukes på påkrevd dokumentasjon på lavemitterende materialer (TEK 8-33). gir kvantitativ dokumentasjon av et bygningsprodukts ressursbruk og miljøbelastning over livsløpet, etterspurt i TEK 8-5. kan dokumentere at et bygg kan klare seg med mindre tilført ventilasjonsluft på grunn av valg av dokumentert lavemitterende materialer. Grønn karakter på innemiljø er tilstrekkelig dokumentasjon på at så er tilfelle (se Veiledning til TEK; REN 8-34). Siden vurderingsmetoden i ECOproduct bygger på andre metoder og kriterier, vil metoden automatisk endre seg når det skjer endring i disse, for eksempel når myndighetene endrer sine krav til merking av farlige kjemikalier. Substitusjonsplikten Byggherre og entreprenør som skal bruke bygningsprodukter er også ihht Substitusjonsplikten (Produktkontrolloven 3a Substitusjonsplikt), pliktig til å vurdere om produktene inneholder helse- og miljøfarlige kjemikalier. Risikovurderingen omfatter hele produktets livsløp; ved produksjon, ved bruk og i avfallsfasen. Dersom det finnes alternativer produkter som utgjør en mindre helse- og miljørisiko, skal dette produktet velges. 20

21 Vedlegg C Metodebeskrivelse Se eget dokument: ECOProduct: Metodebeskrivelse Sigrid Strand-Hanssen, SINTEF Byggforsk Versjon 1.7,

ECOPRODUCT. Nytt brukervennlig produktvalgsverktøy v Katharina Th. Bramslev NAL NABU. ECOproduct

ECOPRODUCT. Nytt brukervennlig produktvalgsverktøy v Katharina Th. Bramslev NAL NABU. ECOproduct ECOPRODUCT Nytt brukervennlig produktvalgsverktøy v Katharina Th. Bramslev nytt verktøy Enkel miljøinformasjon om ulike bygningsprodukter Bygger på anerkjente metoder, SFTs risikosetninger osv, Oversetter

Detaljer

Miljøriktig materialvalg Fagseminar 11.03.09

Miljøriktig materialvalg Fagseminar 11.03.09 Miljøriktig materialvalg Fagseminar 11.03.09 Dagens program Presentasjon av bruksanvisning for ECOproduct-verktøyet Katharina Bramslev, Grønn Byggallianse Presentasjon av ECOproduct databasen med ferdig

Detaljer

Isolasjonsprodusentenes forening 20.08.201

Isolasjonsprodusentenes forening 20.08.201 Isolasjonsprodusentenes forening 20.08.201 Arne Hammerstad Fagansvarlig plan- og byggeregler Oslo 18.10.2012 Eksempler på funksjonskrav i byggteknisk forskrift (TEK10) 3-12. Produkt med mangel (1) Produkt

Detaljer

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG Miljøinformasjon om materialer og bygningsprodukter Bygger på anerkjente metoder; SFTs risikosetninger osv. Forutsetter en EPD som dokumentasjon av fullstendige

Detaljer

Hvordan velge miljøriktige

Hvordan velge miljøriktige Hvordan velge miljøriktige byggprodukter? Bruksanvisning for ECOproduct et verktøy til miljøriktige valg 2 Hva er ECOproduct? 2 Hvordan er ECOproduct bygget opp? 4 Hva kan ECOproduct brukes til? 4 Hvordan

Detaljer

ARBEIDET MED MILJØVENNLIG MATERIALBRUK I NORWEGIAN WOOD. Katharina Th. Bramslev hambra Rådgiver materialbruk Norwegian Wood

ARBEIDET MED MILJØVENNLIG MATERIALBRUK I NORWEGIAN WOOD. Katharina Th. Bramslev hambra Rådgiver materialbruk Norwegian Wood ARBEIDET MED MILJØVENNLIG MATERIALBRUK I NORWEGIAN WOOD Katharina Th. Bramslev hambra Rådgiver materialbruk Norwegian Wood Kvalitetskriterier på materialvalg For de 10 mest brukte produktområdene (skjønnsmessig)

Detaljer

Dokumentasjonskaos Jørgen Gilberg Norsk Byggtjeneste AS

Dokumentasjonskaos Jørgen Gilberg Norsk Byggtjeneste AS Dokumentasjonskaos Jørgen Gilberg Norsk Byggtjeneste AS Eiere Norsk Byggtjeneste AS eies av industri og handel Byggevareindustriens Forening (BVI) Bygningsartikel-Grossisternes Forening s Fond (BGF) BGF

Detaljer

ECOproduct. Arne Hammerstad Fagansvarlig plan- og byggeregler Norsk Byggtjeneste AS

ECOproduct. Arne Hammerstad Fagansvarlig plan- og byggeregler Norsk Byggtjeneste AS ECOproduct Arne Hammerstad Fagansvarlig plan- og byggeregler Norsk Byggtjeneste AS Hva er ECOproduct? ECOproduct er et verktøy for å evaluere en EPD og gir en spesifikk byggevare karakterer under hovedområdene

Detaljer

Miljøvurdering av materialer

Miljøvurdering av materialer Miljøvurdering av materialer - initiativ for forenklet materialinformasjon Hvilke verktøy y har vi i dag Mal for miljødeklarasjoner www.nho.no/miljo Miljøriktig valg av byggevarer Statsbyggs veiledning

Detaljer

MILJØRIKTIG MATERIALVALG. Siv.ing. Katharina Th. Bramslev

MILJØRIKTIG MATERIALVALG. Siv.ing. Katharina Th. Bramslev MILJØRIKTIG MATERIALVALG Siv.ing. Katharina Th. Bramslev PROGRAM Hvorfor miljøriktig materialvalg Krav i FutureBuilt, TEK-krav og Substitusjonsplikt Hvordan velge miljøriktige materialer Generell info

Detaljer

Kjersti Folvik NGBC/ Multiconsult BREEAM-NOR MATERIALKRAV FROKOSTSEMINAR VIRKE 17. 09.2013

Kjersti Folvik NGBC/ Multiconsult BREEAM-NOR MATERIALKRAV FROKOSTSEMINAR VIRKE 17. 09.2013 Kjersti Folvik NGBC/ Multiconsult BREEAM-NOR MATERIALKRAV FROKOSTSEMINAR VIRKE 17. 09.2013 Building Research Establishment Environmental Assessment Method BREEAM-NOR synligjør byggets kvalitetsnivå Bygget

Detaljer

Brukerveiledning. Byggeportalen Byggenormserien, Planserien, pbl for praktikere, Byggkatalogen og ECOproduct. Brukerveiledning Byggeportalen 1

Brukerveiledning. Byggeportalen Byggenormserien, Planserien, pbl for praktikere, Byggkatalogen og ECOproduct. Brukerveiledning Byggeportalen 1 Brukerveiledning Byggeportalen Byggenormserien, Planserien, pbl for praktikere, Byggkatalogen og ECOproduct Brukerveiledning Byggeportalen 1 INNHOLD 1 ADMINISTRASJON AV ABONNEMENTET... 3 1.1 OPPSETT AV

Detaljer

HVORFOR TRENGER VI EPD?

HVORFOR TRENGER VI EPD? HVORFOR TRENGER VI EPD? HVORFOR TRENGER VI EPD? EPD er en forkortelse for Environmental Product Declaration (miljø deklarasjon). EPD utarbeides i henhold til internasjonale ISO-standarder (ISO 14025 /

Detaljer

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG Miljøinformasjon om materialer og bygningsprodukter Bygger på anerkjente metoder; KLIFs risikosetninger osv. Forutsetter en EPD som dokumentasjon av fullstendige

Detaljer

Dokumentasjon av miljøegenskaper en nødvendighet for framtiden

Dokumentasjon av miljøegenskaper en nødvendighet for framtiden Dokumentasjon av miljøegenskaper en nødvendighet for framtiden Silje Wærp silje.waerp@sintef.no Tid for tre - tre for tiden Trondheim, 30. oktober 2008 1 2 Byggesektoren: 40% bransjen Energibruk Produserte

Detaljer

Informasjon om BREEAM NOR og bruk av tre i byggeprosjekter

Informasjon om BREEAM NOR og bruk av tre i byggeprosjekter Informasjon om BREEAM NOR og bruk av tre i byggeprosjekter www.trefokus.no www.treteknisk.no www.treindustrien.no Norwegian Green Building Council ngbc.no Hvorfor BREEAM? BREEAM ble introdusert i det norske

Detaljer

BREEAM Nor og produktdokumentasjon

BREEAM Nor og produktdokumentasjon BREEAM Nor og produktdokumentasjon SINTEF Certification, Kontakt- og informasjonsmøte for produktdokumentasjon 06.mars 2012 Silje Wærp Seniorrådgiver SINTEF Byggforsk silje.warp@sintef.no 1 Kategori i

Detaljer

Brød & Miljø - 13.10.2010. Norgips Norge AS. Utvikling av miljøvennlige produkter og god miljødokumentasjon. v. Frank Gulliksen

Brød & Miljø - 13.10.2010. Norgips Norge AS. Utvikling av miljøvennlige produkter og god miljødokumentasjon. v. Frank Gulliksen Brød & Miljø - 13.10.2010 Utvikling av miljøvennlige produkter og god miljødokumentasjon. Norgips Norge AS v. Frank Gulliksen Norgips Norge AS: Kortfakta: Norgips (Tørkop Svelvik kommune) Norges største

Detaljer

Nytten av EPD (Environmental Product Declaration) for byggevarer i norsk og europeisk sammenheng. Dagfinn Malnes, NHO og EPD-Norge, 7.

Nytten av EPD (Environmental Product Declaration) for byggevarer i norsk og europeisk sammenheng. Dagfinn Malnes, NHO og EPD-Norge, 7. Nytten av EPD (Environmental Product Declaration) for byggevarer i norsk og europeisk sammenheng Dagfinn Malnes, NHO og EPD-Norge, 7. januar 2014 Organisering av EPD-Norge EPD-Norge styresammensetning

Detaljer

Oppfølging av kvalitetskriterier i Norwegian Wood. rådgiver Katharina Th. Bramslev hambra

Oppfølging av kvalitetskriterier i Norwegian Wood. rådgiver Katharina Th. Bramslev hambra Oppfølging av kvalitetskriterier i Norwegian Wood rådgiver Katharina Th. Bramslev hambra DOKUMENTASJONSKRAV I NORWEGIAN WOOD-PROSJEKTER RAMMESØKNAD IGANGSETTINGS- TILLATELSE PROGRAMMERING SKISSEPROSJEKT

Detaljer

Inger Andresen og Katharina Bramslev Seniorrådgivere NGBC BREEAM-NOR MATERIALKRAV

Inger Andresen og Katharina Bramslev Seniorrådgivere NGBC BREEAM-NOR MATERIALKRAV Inger Andresen og Katharina Bramslev Seniorrådgivere NGBC BREEAM-NOR MATERIALKRAV Building Research Establishment Environmental Assessment Method BREEAM-NOR synligjør byggets kvalitetsnivå Bygget kan utvikles

Detaljer

n o r w e g i a n w o o d n o r w e g i a n w o o d www.stavanger2008.no

n o r w e g i a n w o o d n o r w e g i a n w o o d www.stavanger2008.no n o r w e g i a n w o o d www.stavanger2008.no n o r w e g i a n w o o d - et hovedprosjekt i Stavanger2008 Organisering NORWEGIAN WOOD REFERANSEGRUPPE Representanter for: NAL, Stavanger kommune, Sandnes

Detaljer

BREEAM-NOR Nye materialkrav? EPD-Norges Årsmøte 15. Juni 2015 Part of the BRE Trust

BREEAM-NOR Nye materialkrav? EPD-Norges Årsmøte 15. Juni 2015 Part of the BRE Trust Protecting People, Property and the Planet BREEAM-NOR Nye materialkrav? EPD-Norges Årsmøte 15. Juni 2015 Part of the BRE Trust Energi Helse og innemiljø Materialer Transport Avfall Ledelse Arealbruk/Økologi

Detaljer

STorefjell 7.-8. mars 2007 INNEKLIMA OG NYE ENERGIREGLER. Senioringeniør Sigurd Hoelsbrekken BE

STorefjell 7.-8. mars 2007 INNEKLIMA OG NYE ENERGIREGLER. Senioringeniør Sigurd Hoelsbrekken BE STorefjell 7.-8. mars 2007 INNEKLIMA OG NYE ENERGIREGLER Senioringeniør Sigurd Hoelsbrekken BE Inneklima er så mye... som henger sammen! Funksjonsbaserte Bygg Samspill mellom Bygningsutforming, Installasjoner

Detaljer

MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP), VERSJON 01

MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP), VERSJON 01 MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP), VERSJON 01 PROSJEKTNR: 11932 PROSJEKTNAVN: Høgskolen i Telemark DATO for miljømål: 22. mars 2012 Fylles ut av Statsbygg Fylles ut av de prosjekterende 1) MILJØMÅL VEDR ENERGI

Detaljer

PRODUKTKATEGORIREGLER (PCR) VERIFIKASJON SVERRE FOSSDAL

PRODUKTKATEGORIREGLER (PCR) VERIFIKASJON SVERRE FOSSDAL PRODUKTKATEGORIREGLER (PCR) VERIFIKASJON SVERRE FOSSDAL STANDARDER - EPD NS-EN-ISO 14025:2006 Environmental labels and declarations Type III environmental declarations Principles and procedures ISO 21930:2007

Detaljer

Bærekraftige bygningsmaterialer - hva er det?

Bærekraftige bygningsmaterialer - hva er det? Bærekraftige bygningsmaterialer - hva er det? Trine Dyrstad Pettersen 08.06.2017 Bærekraftige bygn.matr. Tekna 1 Byggevareindustriens forening noen av medlemmene 2 Bærekraftsbegrepet 3 Hvordan definere

Detaljer

Miljøkriterier i konkurranser eller produkter som oppfyller kriteriene for slik merking.

Miljøkriterier i konkurranser eller produkter som oppfyller kriteriene for slik merking. Miljøkriterier i konkurranser eller produkter som oppfyller kriteriene for slik merking. Tormod Lien, Markedsrådgiver B2B Stiftelsen Miljømerking Miljø i det offentlige regelverket -II Forskrift om offentlige

Detaljer

BREEAM NOR hvordan pa virker dette valg av byggevarer / Nytt i 2015

BREEAM NOR hvordan pa virker dette valg av byggevarer / Nytt i 2015 Protecting People, Property and the Planet BREEAM NOR hvordan pa virker dette valg av byggevarer / Nytt i 2015 Part of the BRE Trust Energi Helse og innemiljø Materialer Transport Avfall Ledelse Arealbruk/Økologi

Detaljer

UNNGÅ HELSE- OG MILJØSKADELIGE STOFFER I BYGG en veileder for. prosjekterende og utførende

UNNGÅ HELSE- OG MILJØSKADELIGE STOFFER I BYGG en veileder for. prosjekterende og utførende UNNGÅ HELSE- OG MILJØSKADELIGE STOFFER I BYGG en veileder for byggherrer, prosjekterende og utførende OM VEILEDEREN // I følge produktkontrolloven skal produkter med skadelige stoffer ikke brukes hvis

Detaljer

Ulike miljømerker og sertifiseringer Eirik Rudi Wærner eiw@hjellnesconsult.no 95865272

Ulike miljømerker og sertifiseringer Eirik Rudi Wærner eiw@hjellnesconsult.no 95865272 Ulike miljømerker og sertifiseringer Eirik Rudi Wærner eiw@hjellnesconsult.no 95865272 Tema: Metoder Verktøy Merkeordninger Eksempler på LCA-tenkning i bransjen TEK-10 TEK 9-1:Generelle krav til ytre miljø

Detaljer

Miljø må bli mer lønnsomt

Miljø må bli mer lønnsomt GLITNE Mer miljøvennlig bygg gjennom økonomisk verdsetting av miljøeffekter Miljø må bli mer lønnsomt Næringsforeningen i Trondheim, 30. oktober 2009 Kristin Holthe, Marthe Brækstad, Teknobygg Entreprenør

Detaljer

Anders Nohre-Walldén Teknisk ansvarlig BREEAM-NOR HVEM, HVA, HVOR OG NÅR BRANSJEFORENINGEN BSY MEDLEMSMØTE 10-11. OKTOBER 2013

Anders Nohre-Walldén Teknisk ansvarlig BREEAM-NOR HVEM, HVA, HVOR OG NÅR BRANSJEFORENINGEN BSY MEDLEMSMØTE 10-11. OKTOBER 2013 Anders Nohre-Walldén Teknisk ansvarlig BREEAM-NOR HVEM, HVA, HVOR OG NÅR BRANSJEFORENINGEN BSY MEDLEMSMØTE 10-11. OKTOBER 2013 Hvem Norwegian Green Building Council Etablert i september 2010 Høyne miljøstandarden

Detaljer

Nytt regelverk for offentlige anskaffelser på høring hva blir kravene og vektlegging av miljødokumentasjon? Advokat Arnhild Dordi Gjønnes, NHO

Nytt regelverk for offentlige anskaffelser på høring hva blir kravene og vektlegging av miljødokumentasjon? Advokat Arnhild Dordi Gjønnes, NHO Nytt regelverk for offentlige anskaffelser på høring hva blir kravene og vektlegging av miljødokumentasjon? Advokat Arnhild Dordi Gjønnes, NHO En grønn gavepakke EU-direktiv 2014/24/EU 2 Historikk Tronslin-utvalget

Detaljer

BREEAM-NOR Materialer

BREEAM-NOR Materialer BREEAM-NOR Materialer Miljøpåvirkning fra materialer i et livsløpsperspektiv CO2-utslipp gjennom livsløpet Innhold av helse- og miljøfarlige stoffer Bruk av naturressurser Avgassing til innemiljøet Inneklima

Detaljer

EPD er Hva? Hvem? Hvorfor?

EPD er Hva? Hvem? Hvorfor? EPD er Hva? Hvem? Hvorfor? Mie Vold Anne Rønning Cecilia Askham Nyland Fredrikstad, oktober 2005 AR. 02.05 1. Innhold 1. Innhold... 2 2. Ordliste... 3 3. EPD Hva er det?... 4 4. EPD Hvorfor lage miljødeklarasjoner?...

Detaljer

BRUKSANVISNING. for hvordan tolke EPD'er. Bygningsplater

BRUKSANVISNING. for hvordan tolke EPD'er. Bygningsplater BRUKSANVISNING for hvordan tolke EPD'er Bygningsplater 1. Representerer EPDen en bygningsplate som tilfredsstiller gitte krav? Har bygningsplaten funksjoner som tilfredsstiller gitte krav, eller har bygningsplatene

Detaljer

Miljøoppfølgingsskjema

Miljøoppfølgingsskjema Arkivverkets sentraldepot VEDLEGG 1 Miljøoppfølgingsskjema PROSJEKTNR: 12149 PROSJEKTNAVN: ARKIVVERKET SENTRALDEPOT OG NORSK HELSEARKIV DATO: 2.7.2012 Fylles ut av Statsbygg Fylles ut av de prosjekterende

Detaljer

BRUKSANVISNING. for hvordan tolke EPD'er. Isolasjon

BRUKSANVISNING. for hvordan tolke EPD'er. Isolasjon BRUKSANVISNING for hvordan tolke EPD'er Isolasjon 1. Representerer EPDen isolasjon som tilfredsstiller gitte funksjonskrav? I dette punktet finner du svar på om isolasjonen som er beskrevet i EPDen dekker

Detaljer

SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge

SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge SVANEMERKET BOLIG Miljømerking Norge Et nytt hjem er på mange måter en ny start. En mulighet til å se fremover. Frem mot en hverdag full av muligheter. Og du vil ha en bolig som er en trygg ramme rundt

Detaljer

Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning

Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning Kontakt- og informasjonsmøte om produktdokumentasjon 17. nov 2010 Silje Wærp, SINTEF Byggforsk 1 Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning Hvorfor? Hvordan?

Detaljer

Hva er miljøprogrammering?

Hva er miljøprogrammering? Hva er miljøprogrammering? - Prosessen gjennom et prosjekt - Hvordan fastsette miljømål? - Hvordan forankre og integrere miljømålene? Siv.ing ing.. Katharina Th. Bramslev Premisser for miljøprogrammet

Detaljer

Første forslag til energisertifisering av bygg Presentasjon OED

Første forslag til energisertifisering av bygg Presentasjon OED Første forslag til energisertifisering av bygg Presentasjon OED 13.05.2004 Enovas oppdrag Første forslag til sertifiseringsordning for nye og eksisterende bygg Hvordan de ulike ordninger kan innpasses

Detaljer

Weber og miljødokumentasjon Slik møter Weber nye miljøkrav i byggeprosjekter. Jan Olav Hjermann FoU Direktør Weber

Weber og miljødokumentasjon Slik møter Weber nye miljøkrav i byggeprosjekter. Jan Olav Hjermann FoU Direktør Weber Weber og miljødokumentasjon Slik møter Weber nye miljøkrav i byggeprosjekter Jan Olav Hjermann FoU Direktør Weber Oslo 27.02.2013 Temaer Hvem er Weber? Erfaring med PCR og EPD Generiske materialdata i

Detaljer

Miljødeklarasjoner (EPD) for stålkonstruksjoner

Miljødeklarasjoner (EPD) for stålkonstruksjoner Miljødeklarasjoner (EPD) for stålkonstruksjoner Ved Michael M. Jensen, Masterkandidat Program for Industriell Økologi Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU Michael M. Jensen - Hva

Detaljer

Bærekraftige materialvalg. Elisabeth Magnus Klimax 1. oktober 2015

Bærekraftige materialvalg. Elisabeth Magnus Klimax 1. oktober 2015 Bærekraftige materialvalg Elisabeth Magnus Klimax 1. oktober 2015 2 3 Kriteriene for småhus, leilighetsbygg og barnehager Revideres nå Høring frem til 24. august 2015 Nye kriterier (versjon 3) blir vedtatt

Detaljer

Prosjektleder: SB v/ Reidar Søbstad. Miljøansvarlig: SB v/ Reidar Søbstad, Fagressurs Miljø V/ Kirsti Gimnes Are

Prosjektleder: SB v/ Reidar Søbstad. Miljøansvarlig: SB v/ Reidar Søbstad, Fagressurs Miljø V/ Kirsti Gimnes Are YTRE MILJØ 16-06-M Vår dato: Vår referanse: MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP) NR. 1 for prosjekt 01.12.2015 1115401 HIT L-bygget Prosjektleder: SB v/ Reidar Søbstad Miljøansvarlig: SB v/ Reidar Søbstad,

Detaljer

BREEAM-NOR prosessnotat. PN.13.3.Mat-1. Gjelder fra 01.04.2013

BREEAM-NOR prosessnotat. PN.13.3.Mat-1. Gjelder fra 01.04.2013 BREEAM-NOR prosessnotat PN.13.3.Mat-1 Gjelder fra 01.04.2013 Mat 1 punkt 5 - revisjon av A20-listen Klif har innført to nye stoffer på Prioritetslisten TCEP og D4, og disse er nå implementert i A20-listen

Detaljer

PRODOK - økt kunnskap om produktdokumentasjon i byggenæringen

PRODOK - økt kunnskap om produktdokumentasjon i byggenæringen PRODOK - økt kunnskap om produktdokumentasjon i byggenæringen Informasjonsmøte, 11. juni 2009 Sertifiseringsleder Birgit Risholt, SINTEF Certification SINTEF Byggforsk 1 Hvorfor trenger vi PRODOK? Krav

Detaljer

Hvordan kan BNL sine medlemmer bidra (enda mer) til at vi når klimamålene?

Hvordan kan BNL sine medlemmer bidra (enda mer) til at vi når klimamålene? Hvordan kan BNL sine medlemmer bidra (enda mer) til at vi når klimamålene? Rannveig Ravnanger Landet Dir. miljø- og energipolitikk i BNL 3. mai 2017 Byggenæringens Landsforening Tilsluttet NHO BNL 15 Bransjeforeninger

Detaljer

BRUKSANVISNING. for hvordan tolke EPD'er. Vinduer

BRUKSANVISNING. for hvordan tolke EPD'er. Vinduer BRUKSANVISNING for hvordan tolke EPD'er Vinduer 1. Representerer EPDen et vindu som tilfredsstiller gitte krav? I dette punktet finnes svar på om vinduet som er beskrevet i EPDen dekker de funksjonene

Detaljer

Byggevarer og produktdokumentasjon

Byggevarer og produktdokumentasjon Byggevarer og produktdokumentasjon Introduksjon til regelverk og krav til produktdokumentasjon Informasjon om bransjeprosjektet PRODOK PRODOK PRODOK er et prosjekt initiert av SKANSKA, SINTEF Byggforsk,

Detaljer

Miljøhensyn i praksis. Tormod Lien Miljømerking

Miljøhensyn i praksis. Tormod Lien Miljømerking Miljøhensyn i praksis Tormod Lien Miljømerking Før Nå Miljømerking og miljøledelse forenkler og effektiviserer innkjøper slipper å utvikle egne krav - kravene ligger til grunn for sertifisering innkjøper

Detaljer

BREEAM-NOR og SINTEF Teknisk Godkjenning

BREEAM-NOR og SINTEF Teknisk Godkjenning Protecting People, Property and the Planet BREEAM-NOR og SINTEF Teknisk Godkjenning Kontakt- og informasjonsmøte om produktdokumentasjon, SINTEF Certification, 10 februar 2016 Kjersti Folvik, Norwegian

Detaljer

Hegg skole. Miljøplan MILJØPLAN. Nye Hegg skole

Hegg skole. Miljøplan MILJØPLAN. Nye Hegg skole 28.11.2012 MILJØPLAN Nye Hegg skole 1 ORIENTERING 3 1.1 GENERELT 3 1.2 VISJON - MILJØAMBISJONER 3 2 MILJØSTYRING I PROSJEKTET 4 2.1 ORGANISERING OG ANSVAR 4 2.1 PROSEDYRER OG RUTINER 4 2.1.1 Oppdatering

Detaljer

HØSTMØTE I NORSK BERGINDUSTRI 2015. MILJØDEKLERASJON AV SKIFER HVA BETYR EPD? Terje Holstad, Minera Skifer AS

HØSTMØTE I NORSK BERGINDUSTRI 2015. MILJØDEKLERASJON AV SKIFER HVA BETYR EPD? Terje Holstad, Minera Skifer AS HØSTMØTE I NORSK BERGINDUSTRI 2015 MILJØDEKLERASJON AV SKIFER HVA BETYR EPD? Terje Holstad, Minera Skifer AS Minera Skifer AS Minera Skifer er produsent av skifer fra tre brudd, Oppdal og Otta i Norge

Detaljer

NORGES STØRSTE OG LEDENDE FORMIDLER AV: BYGGEVAREDATA DOKUMENTASJON BYGGEREGLER

NORGES STØRSTE OG LEDENDE FORMIDLER AV: BYGGEVAREDATA DOKUMENTASJON BYGGEREGLER NORGES STØRSTE OG LEDENDE FORMIDLER AV: BYGGEVAREDATA DOKUMENTASJON BYGGEREGLER NOBB - Norsk Varedatabase for byggenæringen ByggDok - Sluttdokumentasjon på en enkel måte ECOproduct - Miljødatabase for

Detaljer

De viktigste egenskapene for en svanemerket bolig er at den:

De viktigste egenskapene for en svanemerket bolig er at den: SVANEMERKET BOLIG Et nytt hjem er på mange måter en ny start. En mulighet til å se fremover. Frem mot en hverdag full av mulig heter. Og du vil ha en bolig som er en trygg ramme rundt deg selv, familien

Detaljer

BIM og handel. Frokostmøte 7. mai 2014 Bengt Herning

BIM og handel. Frokostmøte 7. mai 2014 Bengt Herning BIM og handel Frokostmøte 7. mai 2014 Bengt Herning Skal vi tro på at BIM vil påvirke handelen? Markedet krever at vi må bygge smartere og mer kostnadseffektivt Økt konkurranse i Norge med fri flyt av

Detaljer

Innkjøp og miljø. Tormod Lien Miljømerking

Innkjøp og miljø. Tormod Lien Miljømerking Innkjøp og miljø Tormod Lien Miljømerking Men hva er behovet? Kloden: Bedre miljø og bedre helse Dere: Få levert miljøløsninger Dere: Mindre dokumentasjonsbyrde Leverandører: Forutsigbarhet og mindre dokumentasjonsbyrde

Detaljer

ECOProduct: Metodebeskrivelse. Sigrid Strand-Hanssen, SINTEF Byggforsk Versjon 1.8, 06.06.06

ECOProduct: Metodebeskrivelse. Sigrid Strand-Hanssen, SINTEF Byggforsk Versjon 1.8, 06.06.06 ECOProduct: Metodebeskrivelse Sigrid Strand-Hanssen, SINTEF Versjon 1.8, 06.06.06 Side 1 19.06.2006 Innledning ECOProduct er en metode og en database laget for å kunne gjennomføre miljøriktig produktvalg

Detaljer

Merking og godkjenningsordninger - Til hjelp og besvær - Vet du hva du selger og konkurrerer mot? - Erfaringer og synspunkter fra Weber

Merking og godkjenningsordninger - Til hjelp og besvær - Vet du hva du selger og konkurrerer mot? - Erfaringer og synspunkter fra Weber Merking og godkjenningsordninger - Til hjelp og besvær - Vet du hva du selger og konkurrerer mot? - Erfaringer og synspunkter fra Weber Jan Olav Hjermann FoU Direktør Weber Oslo 24.04.2013 Temaer Kort

Detaljer

Bedre grunnlag for valg av miljøvennlige byggevarer III

Bedre grunnlag for valg av miljøvennlige byggevarer III Bedre grunnlag for valg av miljøvennlige byggevarer III Milepælrapport EPD-Norge prosjekt 9003 Oslo, den 1. september 2015 Næringslivets stiftelse for miljødeklarasjoner www.epd-norge.no 1 1. Sammendrag

Detaljer

Hvilke fortrinn gir Svanemerket i BREEAM-NOR. Elisabeth Magnus, dr.scient Ekspertkoordinator Nordisk Miljømerking

Hvilke fortrinn gir Svanemerket i BREEAM-NOR. Elisabeth Magnus, dr.scient Ekspertkoordinator Nordisk Miljømerking Hvilke fortrinn gir Svanemerket i BREEAM-NOR Elisabeth Magnus, dr.scient Ekspertkoordinator Nordisk Miljømerking Miljømerkete byggprodukter Småhus, leiligheter og barnehager (10) Ved- og pelletsovner (238)

Detaljer

Innholdsfortegnelse. 1 Innledning... 5

Innholdsfortegnelse. 1 Innledning... 5 Forord ECOproduct er en metode og en database laget for å kunne gjennomføre miljøriktig materiale og produktvalg i et byggeprosjekt. ECOproduct er utviklet gjennom et samarbeid mellom SINTEF Byggforsk

Detaljer

Programområde for klima-, energi- og miljøteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for klima-, energi- og miljøteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for klima-, energi- og miljøteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Clean Tuesday Solenergi og klima Hvordan jobbe systematisk med klimaarbeid?

Clean Tuesday Solenergi og klima Hvordan jobbe systematisk med klimaarbeid? Clean Tuesday Solenergi og klima Hvordan jobbe systematisk med klimaarbeid? Peter Bernhard og Oddbjørn Dahlstrøm Dato: 7. november 2017 TVERRFAGLIG ARKITEKTUR- OG RÅDGIVINGSSELSKAP Arkitektur By- og arealplanlegging

Detaljer

Miljødeklarasjoner for trelast

Miljødeklarasjoner for trelast Miljødeklarasjoner for trelast Treforsk seminar, Bygg Reis Deg Lillestrøm, 22. september 2009 Catherine Grini 1 Livsløp for tre Ref. Treindustrien /CEI-Bois 2 Inngangsfaktorer Ressurser (eks. skog, malm,

Detaljer

Grønne regler som vil treffe byggevaremarkedet. Gunnar Grini, Partner i Gehør strategi og rådgivning AS

Grønne regler som vil treffe byggevaremarkedet. Gunnar Grini, Partner i Gehør strategi og rådgivning AS Grønne regler som vil treffe byggevaremarkedet Gunnar Grini, Partner i Gehør strategi og rådgivning AS EUs vinterpakke EU-kommisjonen har lagt frem forslag til flere endringsdirektiver: Bygningsenergidirektivet,

Detaljer

GRØNNE BYGGEVARER 3.NOVEMBER 2015. Kebony/2015 Arnt Kristian Barsten

GRØNNE BYGGEVARER 3.NOVEMBER 2015. Kebony/2015 Arnt Kristian Barsten GRØNNE BYGGEVARER 3.NOVEMBER 2015 Kebony/2015 Arnt Kristian Barsten Miljøvennlig tre hvorfor det Kjennskap vs kunnskap Hvilke valg for miljøvennlige bygg STATUS Kjennskap til at vi må være miljøvennlige

Detaljer

Oppsummering av PRODOK prosjektet Teknologi for et bedre samfunn

Oppsummering av PRODOK prosjektet Teknologi for et bedre samfunn Oppsummering av PRODOK prosjektet 17.11.2010 Bakgrunn Startet etter initiativ fra Skanska høsten 2007 Erkjennelse av at produktdokumentasjon ikke er enkelt, verken for store eller små aktører: Hva skal

Detaljer

Standard Norge. Hvordan lykkes med miljøkommunikasjon? -Internasjonal standard viser vei. Hva skal jeg snakke om?

Standard Norge. Hvordan lykkes med miljøkommunikasjon? -Internasjonal standard viser vei. Hva skal jeg snakke om? Hvordan lykkes med miljøkommunikasjon? -Internasjonal standard viser vei Marit Sæter, informasjonssjef Standard Norge Presentasjon av Standard Nor ge 1 Hva skal jeg snakke om? Standard Norge og standarder

Detaljer

ANSKAFFELSE AV MILJØVENNLIGE BYGNINGSPRODUKTER

ANSKAFFELSE AV MILJØVENNLIGE BYGNINGSPRODUKTER VEILEDER FOR ANSKAFFELSE AV MILJØVENNLIGE BYGNINGSPRODUKTER NORDIC GUIDE TO SUSTAINABLE MATERIALS FORFATTERE: Trine D. Pettersen, Byggevareindustriens forening og Katharina Th. Bramslev, NGBC/Grønn Byggallianse

Detaljer

Miljøinnkjøp i Agder

Miljøinnkjøp i Agder Miljøinnkjøp i Agder Miljøet trenger tre ting Miljø i det offentlige regelverket Lov om offentlige anskaffelser 6.Livssykluskostnader, universell utforming og miljø Statlige, kommunale og fylkeskommunale

Detaljer

B Y G G E V A R E I N D U S T R I E N S

B Y G G E V A R E I N D U S T R I E N S Vår dato 08.10.2009 Deres dato Vår referanse AS Deres referanse Kommunal og Regionaldepartementet Bolig og bygningsavdelingen Postboks 8112 Dep. 0032 Oslo Kommentarer til forskrifter til plan og bygningsloven.

Detaljer

PROSJEKTTITTEL OPPDRAGSGIVER. Byggenæringens Landsforening. 3.12.2008 Kim Robert Lisø, Forskningssjef

PROSJEKTTITTEL OPPDRAGSGIVER. Byggenæringens Landsforening. 3.12.2008 Kim Robert Lisø, Forskningssjef PROSJEKTTITTEL Prosjektbeskrivelse SINTEF Byggforsk Postadresse: Postboks 124 Blindern, 0314 Oslo Besøksadresse: Forskningsveien 3b, 0373 OSLO Telefon: 22 96 55 55 Telefaks: 22 69 94 38 E-post: byggforsk@sintef.no

Detaljer

EPD FOR TREPRODUKTER Massivtre, Limtre, I- bjelke og Iso3

EPD FOR TREPRODUKTER Massivtre, Limtre, I- bjelke og Iso3 EPD FOR TREPRODUKTER Massivtre, Limtre, I- bjelke og Iso3 Silje Wærp, SINTEF Byggforsk Seminar Tre- Miljø-byggeri- Bygg reis deg 22. sept Livsløp for tre Ref. Treindustrien /CEI-Bois Livsløpsvurdering-

Detaljer

ECOproduct. Metode for å gjennomføre miljøvennlige material- og produktvalg i byggeprosjekt.

ECOproduct. Metode for å gjennomføre miljøvennlige material- og produktvalg i byggeprosjekt. ECOproduct Metode for å gjennomføre miljøvennlige material- og produktvalg i byggeprosjekt. Krav til datagrunnlag Tredjepartsverifisert miljødeklarasjon (EPD) type III i henhold til: ISO 14025:2006 Miljømerker

Detaljer

BRUKSANVISNING. for hvordan tolke EPD'er. Taktekking

BRUKSANVISNING. for hvordan tolke EPD'er. Taktekking BRUKSANVISNING for hvordan tolke EPD'er Taktekking 1. Representerer EPDen en tekking som tilfredsstiller funksjonskravene? I dette punktet finnes svar på om taktekkingen som er beskrevet i EPDen dekker

Detaljer

Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg

Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg Mulighetsstudie Programfase Forprosjektfase Detaljprosjektfase Byggefase Bruks og drfitsfase Politisk nivå Handlings program PS1 Politisk sak PS2 Politisk sak

Detaljer

Substitusjonsplikten 1715 2000 Veileder

Substitusjonsplikten 1715 2000 Veileder Helse- og miljøfarlige kjemikalier Substitusjonsplikten 1715 2000 Veileder Innhold Hvordan bytte ut helse- og miljøfarlige stoffer med alternativer som utgjør mindre risiko? s. 4 Substitusjon trinn for

Detaljer

et godt kjøp til lokalpolitikere og ledere i offentlig sektor

et godt kjøp til lokalpolitikere og ledere i offentlig sektor Offentlige innkjøp i Norden utgjør omtrent NOK 1000 milliarder pr år denne kjøpekraften kan effektivt bidra til mer miljøvennlige produkter. Et miljøfokus kan i tillegg gi din virksomhet økt verdiskapning,

Detaljer

PRODOK Matriser. Veileder til produktdokumentasjon

PRODOK Matriser. Veileder til produktdokumentasjon PRODOK Matriser. Veileder til produktdokumentasjon PRODOK matriser angir minimumskrav til produktdokumentasjon ved omsetting av byggevarer i Norge. Matrisene er veiledende dokumenter som kan brukes av

Detaljer

MILJØOPPFØLGINGSPLAN NR. 2 FOR PROSJEKT SVV STEINKJER KONTORSTED:

MILJØOPPFØLGINGSPLAN NR. 2 FOR PROSJEKT SVV STEINKJER KONTORSTED: Vår dato: 01.07.2013 Vår referanse: Prosjektleder: Inger-Johanne Tollaas Miljøansvarlig: Inger-Johanne Tollaas MILJØOPPFØLGINGSPLAN NR. 2 FOR PROSJEKT 12247 SVV STEINKJER KONTORSTED: Ansvar for

Detaljer

B-Link. Halvard Gavelstad

B-Link. Halvard Gavelstad B-Link Halvard Gavelstad B-Link AS Kommersielt selskap eid av byggenæringen gjennom NRF, EFO og Norsk Byggtjeneste AS med 1/3 hver Kommunikasjonsplattform som kobler hele verdikjeden til bransjedatabasene:

Detaljer

SINTEF Teknisk Godkjenning og miljøvurdering av byggematerialer

SINTEF Teknisk Godkjenning og miljøvurdering av byggematerialer SINTEF Teknisk Godkjenning og miljøvurdering av byggematerialer Seminar om "grønne" innkjøp av bygg og byggevarer Jan Olav Hjermann SINTEF CerCficaCon 3. November 2015 1 Temaer Kort om Miljøvurdering av

Detaljer

PRODUCTXCHANGE I VEIDEKKE

PRODUCTXCHANGE I VEIDEKKE PRODUCTXCHANGE I VEIDEKKE Kompetanseseminar ProductXchange 15-10-2015 Ole Jakob Nes, Innkjøpssjef Veidekke Entreprenør AS Pia Kruse, Miljøleder Veidekke Entreprenør AS Odd Inge Aaheim, HMS-Sjef Veidekke

Detaljer

Miljødokumentasjon av byggematerialer, MIKADO-prosjektet

Miljødokumentasjon av byggematerialer, MIKADO-prosjektet Miljødokumentasjon av byggematerialer, MIKADO-prosjektet Kjersti Folvik Tre Miljø Innovasjon TREFF Tre For Fremtiden 21. og 22. oktober 2008 Radisson SAS Airport Hotel, Gardermoen 1 Byggsektoren: 40% bransjen

Detaljer

Velkommen Årsmøte 8. juni 2017

Velkommen Årsmøte 8. juni 2017 Velkommen Årsmøte 8. juni 2017 EPD-Norge i verden Styresammensetning 2017 Teknisk Komité (TC) 2017 Medlemmer TC Christofer Skaar (leder) Erik Svanes Lars Tellnes Michael Jenssen Martin Erlandsson Virksomhet

Detaljer

EPD Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner, epd-norge.no

EPD Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner, epd-norge.no Environmental Declaration ISO/CD 14025 ype III win bord Ø70 Xfot-underpl. EPD Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner, epd-norge.no Utskriftsdato: 28.03.2008 Deklarasjonen er utarbeidet av: LCA-laboratoriet

Detaljer

N/A. Miljøkrav og inneklimakrav til kjemiske byggprodukter

N/A. Miljøkrav og inneklimakrav til kjemiske byggprodukter Side Pageav of Dato Date Oppdragsgiver Client N/A Utførende enhet/lab. Department/laboratory responsible Tittel Title Miljøkrav og inneklimakrav til kjemiske byggprodukter Dato Date Utarbeidet av Prepared

Detaljer

utarbeidelse av EPD-er for ferdigbetong levert til byggeplassen. I modellen legger brukeren inn betongsammensetning, transportdata (betongråvarene og transport til byggeplass), samt data for sin egen betongproduksjon.

Detaljer

MILJØDOKUMENTASJON OG KLIMAGASSREGNSKAP

MILJØDOKUMENTASJON OG KLIMAGASSREGNSKAP MILJØDOKUMENTASJON OG KLIMAGASSREGNSKAP Workshop miljødokumentasjon og klimagassregnskap Ulla Hahn, FutureBuilt Kg CO2 eq/m2/år Klimagassregnskap bygg 90 80 15 70 60 50 40 47 14 14 Transport i drift

Detaljer

Kobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor?

Kobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor? Kobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor? KLIF 21.09.2011 - Leif Nilsen Kort om Vannmiljø og Vann-Nett. Store kartbaserte databaser som driftes sentralt Web-basert grensesnitt

Detaljer

Fra forbildeprosjekter til TEK framtidige energi- og miljøkrav. BRITA DAGESTAD , Frokostseminar Husbanken, Drammen

Fra forbildeprosjekter til TEK framtidige energi- og miljøkrav. BRITA DAGESTAD , Frokostseminar Husbanken, Drammen Fra forbildeprosjekter til TEK framtidige energi- og miljøkrav BRITA DAGESTAD, Frokostseminar Husbanken, Drammen Innhold Bygg og miljøbelastninger Forskriftskrav Forbildeprosjektenes betydning for videreutvikling

Detaljer

Miljø: Endringene i EU hva betyr det for oss? Advokat Arnhild Dordi Gjønnes, NHO

Miljø: Endringene i EU hva betyr det for oss? Advokat Arnhild Dordi Gjønnes, NHO Miljø: Endringene i EU hva betyr det for oss? Advokat Arnhild Dordi Gjønnes, NHO En grønn gavepakke EU-direktiv 2014/24/EU 2 Historikk Tronslin-utvalget NOU 1997:21 Av utvalgets mandat følger det at: «Utvalget

Detaljer

28 medlemmer 23 mill m²

28 medlemmer 23 mill m² MEDLEMSMØTE 29.01.2009 Hvordan dekke opp varmebehovet i bygninger ihht. til TEK07? Skanska Eiendomsutvikling Undervisningsbygg Oslo Kommune Storebrand Eiendom Sektor Gruppen Forsvarsbygg BundeEiendom Aspelin

Detaljer

Energibesparelse i bygninger med optimalt inneklima

Energibesparelse i bygninger med optimalt inneklima Prosjektbeskrivelse 15.09.2005 Energibesparelse i bygninger med optimalt inneklima Kunnskapsmangel om godt inneklima fører til unødig energiforbruk Grønn Byggallianse er et nettverk bestående av 13 av

Detaljer

MIKADO MILJØ KARTLEGGING DOKUMENTASJON. Japansk for Opphøyet portal M I K A D O

MIKADO MILJØ KARTLEGGING DOKUMENTASJON. Japansk for Opphøyet portal M I K A D O 1 MIKADO MILJØ KARTLEGGING DOKUMENTASJON Japansk for Opphøyet portal De fleste vil nok tenke på et spill med trepinner, og det er vel på mange måter det vi driver med. Knut Fjulsrud 2 Mål med prosjektet

Detaljer

Dato for oppfølg ing. Referanse til dokumentasjon som viser måloppnåelse eller planer og prosedyrer som skal lede til måloppnåelse

Dato for oppfølg ing. Referanse til dokumentasjon som viser måloppnåelse eller planer og prosedyrer som skal lede til måloppnåelse MOP må tilpasses hvert prosjekt. Miljømål må skrives mer utførlig og dersom dokumentet skal benyttes av eksterne i prosjekt. MOP skal oppdateres jevnlig og minimum ved oppstart, midtveis og til slutt i

Detaljer