Ståstedsanalyse 2015 Larvik kommune

Transkript

1 Ståstedsanalyse 2015 Larvik kommune Innhold KOSTRA-Analyse Larvik kommune...1 Befolkning og demografikostnadsutvikling...8 Befolkningsutvikling...8 Barnehage (0-5 år) Grunnskole (6-15 år) Videregående (16-19 år) Voksne (20-66 år) Eldre (67 år og eldre) Hovedtall drift...21 Økonomi - Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger...23 Økonomi - Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter...24 Økonomi - Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger...26 Økonomi - Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter...28 Økonomi - Eiendomsskatt i prosent av brutto driftsinntekter...29 Økonomi - Frie inntekter i kroner per innbygger...31 Økonomi - Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter...33 Økonomi - Pensjonsforpliktelse i kroner per innbygger...34 Økonomi - Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i prosent av brutto driftsinntekter...35 Investering, finansiering, balanse...36 Økonomi - Bruk av lån (netto), i prosent av brutto investeringsutgifter...37 Økonomi - Brutto investeringsutg, barnehage, i prosent av totale brutto inv.utg...38 Økonomi - Brutto investeringsutg, grunnskoleopplæring, i prosent av totale brutto inv.utg...39 Økonomi - Brutto investeringsutg, helse og omsorg, i prosent av totale brutto inv.utg...40 Økonomi - Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter...41

2 Økonomi - Netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter...42 Økonomi - Netto lånegjeld i kroner per innbygger...43 Økonomi - Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter...44 Adm, styring og fellesutgifter...45 Prioritet - Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i prosent av totale netto driftsutg...46 Produktivitet - Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb...47 Produktivitet - Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring, i kr. pr. innb...48 Produktivitet - Brutto driftsutgifter til funksjon 120 Administrasjon, i kr. pr. innb...49 Produktivitet - Brutto driftsutgifter til funksjon 121, Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen, i kr. pr. innb...50 Produktivitet - Brutto driftsutgifter til funksjon 130 Administrasjonslokaler, i kr. pr. innb...50 Produktivitet - Brutto driftsutgifter til funksjon 180 Diverse fellesutgifter, i kr. pr. innb...50 Grunnskole...51 Prioritet - Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223) i prosent av samlede netto driftsutgifter...53 Produktivitet - Driftsutgifter til inventar og utstyr (202), per elev i grunnskolen...54 Produktivitet - Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202), per elev i grunnskolen...56 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev...58 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev...59 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. Bruker...60 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss (223), per elev som får skoleskyss...61 Produktivitet - Lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev...63 Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring...65 Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning...67 Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring...68 Kvalitet - Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring...70 Kvalitet - Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn...71 Kvalitet - Gjennomsnittlige grunnskolepoeng...73 Barnehage...75 Prioritet - Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 76 Prioritet - Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager...77 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage...79 Dekningsgrad - Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage...81 Kvalitet - Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning...82 Kvalitet - Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager...83 Side 2 av 238

3 Kvalitet - Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i private barnehager...84 Kvalitet - Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (m2) Kommunale overføringer av driftsmidler til private barnehager Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn, i forhold til alle barn i b...88 Kultur og idrett...89 Prioritet - Netto driftsutgifter aktivitetstilbud barn og unge (F231)...91 Prioritet - Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-20 år...92 Prioritet - Netto driftsutgifter til folkebibliotek (F370)...93 Prioritet - Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner...94 Prioritet - Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (F381)...95 Prioritet - Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (f381) i forhold til kommunens totale dr...96 Prioritet - Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-18 år...97 Prioritet - Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter (F385)...98 Prioritet - Netto driftsutgifter til folkebibliotek i forhold til kommunens totale driftsutgifter (i prosent)...99 Prioritet - Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til idrett (F380) Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til komm. musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til komm. musikk- og kulturskoler, per bruker Dekningsgrad - Andel barn i grunnskolealder som står på venteliste til kommunens musikk- og kulturskole, av antall Dekningsgrad - Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i alder Dekningsgrad - Antall årsverk ved kommunalt drevet fritidssenter Kvalitet - Antall frivillige lag som mottar kommunale driftstilskudd Kvalitet - Besøk i folkebibliotek per innbygger Kvalitet - Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger pr lag som mottar tilskudd Kvalitet - Medie- og lønnsutgifter i folkebibliotek per innbygger Kvalitet - Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger Barnevern Prioritet - Andel netto driftsutgifter til barn som er plassert av barnevernet (f.252) Prioritet - Andel netto driftsutgifter til barn som ikke er plassert av barnevernet (f.251) Prioritet - Andel netto driftsutgifter til saksbehandling (funksjon 244) Side 3 av 238

4 Prioritet - Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per barn med tiltak Prioritet - Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Produktivitet - Andel undersøkelser som førte til tiltak Produktivitet - Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk Produktivitet - Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk (funksjon 244) Produktivitet - Brutto driftsutgifter til tiltak (funksjon 251, 252) per barn med tiltak Dekningsgrad - Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år Dekningsgrad - Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år Kvalitet - Andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 måneder Kvalitet - Stillinger med fagutdanning per barn 0-17 år Pleie og omsorg Økonomi - Netto driftsutgifter, helse og omsorg, i prosent av totale netto driftsutg Prioritet - Aktivisering, støttetjenester (f234) - andel av netto driftsutgifter til PLO Prioritet - Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie Prioritet - Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand Prioritet - Institusjoner (f ) - andel av netto driftsutgifter til PLO Prioritet - Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Prioritet - Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over Prioritet - Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til PLO Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Dekningsgrad - Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov Dekningsgrad - Andel beboere i institusjon av antall plasser (belegg) Dekningsgrad - Andel beboere i institusjoner 80 år og over Dekningsgrad - Andel beboere på institusjon under 67 år Dekningsgrad - Andel hjemmetj. mottakere med omfattende bistandsbehov, 0-66 år Dekningsgrad - Andel hjemmetj. mottakere med omfattende bistandsbehov, 80 år og over Dekningsgrad - Andel plasser i institusjon og heldøgns bemannet bolig i prosent av bef Dekningsgrad - Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over Kvalitet - Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc Kvalitet - Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Kvalitet - Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra høyskole/universitet Side 4 av 238

5 Kvalitet - Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Kvalitet - Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Kvalitet - System for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten Kvalitet - System for brukerundersøkelser i institusjon Økonomi - Salgs- og leieinntekter helse og omsorg i prosent av brutto dr.utg. innen området Sosiale tjenester Prioritet - Netto driftsutg. til råd, veiledning og sos.forebyggende arb. pr. innb, år Prioritet - Netto driftsutg. til sosialtjenesten i prosent av samlede netto driftsutgifter Prioritet - Netto driftsutg. til tilbud til pers. med rusprobl. pr. innb år Prioritet - Netto driftsutgifter til kvalifiseringsprogrammet per bruker Prioritet - Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Produktivitet - Brutto driftsutgifter til introduksjonsordningen pr. innbygger Produktivitet - Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker Dekningsgrad - Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde Dekningsgrad - Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen år Kvalitet - Gjennomsnittlig deltakelseslengde (måneder) Kvalitet - Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år Kvalitet - Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år Kvalitet - Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned Plan, kulturminner, natur og nærmiljø Prioritet - Netto driftsutgifter til bygge-, delesaksbeh. og seksjonering per innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til fysisk planlegging i prosent av kommunens samlede netto driftsutgifter Prioritet - Netto driftsutgifter til kart og oppmåling per innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger Prioritet - Område- og detaljreguleringsplaner vedtatt av kommunen siste år Produktivitet - Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist. Kalenderdager Produktivitet - Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist. Kalenderdager Produktivitet - Gjennomsnittlig saksbeh.tid for private forslag til detaljreg. Kalenderdager Produktivitet - Kommunale energikostnader, per innbygger Dekningsgrad - Andel av turstier og sommerløyper som er under kommunalt driftsansvar Dekningsgrad - Friluftslivsområder m/kommunal råderett gjennom offentlig eie eller bruksavtale årsinnb Side 5 av 238

6 Kvalitet - Alder for kommuneplanens arealdel Kvalitet - Alder for kommuneplanens samfunnsdel Vann, avløp og renovasjon Produktivitet - Avløp - Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Produktivitet - Renovasjon - Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Produktivitet - Vann - Driftsutgifter per tilknyttet innbygger (kr/tilkn.innb) Produktivitet - Vann - Gebyrinntekter per innbygger tilknyttet kommunal vannforsyning (kr/tilkn.innb) Produktivitet - Vann - Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Kvalitet - Avløp - Estimert gjennomsnittsalder for spillvannsnett med kjent alder Kvalitet - Avløp - Slamtørrstoff produsert per kubikkmeter avløpsvann Kvalitet - Renovasjon - Antall hentinger av avfall som inneholder matavfall, pr år Kvalitet - Renovasjon - Dager pr år med utvidet åpningstid for mottak av avfall Kvalitet - Renovasjon - Husholdningsavfall per innbygger (kommune) Kvalitet - Renovasjon - Levert til materialgjenvinning og biologisk behandling per innbygger (kommune) Kvalitet - Vann - Estimert vannlekkasje per meter ledning per år (m3/m/år) Brann og ulykkesvern Prioritet - Antall boligbranner pr innbyggere Prioritet - Antall utrykninger: sum utrykninger til branner og andre utrykninger pr innbyggere 204 Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner Prioritet - Netto driftsutgifter til funksjon 338 pr. innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til funksjon 339 pr. innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter, brann og ulykkesvern, i prosent av totale netto driftsutg Kvalitet - Årsgebyr for feiing og tilsyn (gjelder rapporteringsåret +1) Eiendomsforvaltning Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til administrasjonslokaler per innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til førskolelokaler per innbygger Prioritet - Brutto investeringsutgifter til førskolelokaler per innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til skolelokaler per innbygger Prioritet - Brutto investeringsutgifter til skolelokaler per innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger Side 6 av 238

7 Produktivitet - Utgifter til driftsaktiviteter i komm. eiendomsforvaltning per kvadratmeter Produktivitet - Herav utgifter til renholdsaktiviteter i komm. eiendomsforvaltning per kvadratmeter 226 Produktivitet - Herav energikostnader for komm. eiendomsforvaltning per kvadratmeter Dekningsgrad - Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger Dekningsgrad - Samlet areal på administrasjonslokaler i kvadratmeter per innbygger Dekningsgrad - Samlet areal på førskolelokaler i kvadratmeter per barn i kommunal barnehage Dekningsgrad - Samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter per elev Dekningsgrad - Samlet areal på institusjonslokaler i kvadratmeter per beboer i institusjon Dekningsgrad - Samlet areal på kommunale idrettsbygg i kvadratmeter per innbygger Dekningsgrad - Samlet areal på kommunale kulturbygg i kvadratmeter per innbygger Side 7 av 238

8 Befolkning og demografikostnadsutvikling Befolkningsutvikling Over vises den prosentvise grafiske utviklingen av de ulike aldersgruppene i Larvik kommune. Det er spesielt de tre til fire første årene at det er store bevegelser i befolkningsgruppene og spesielt innenfor aldersgruppen 0-5 og 6-15 med relativt høy negativ utvikling til tross for bortimot uendret total befolkning. Nedenfor er dette overført til tabellform med faktiske tall. Tallene har sitt utgangspunkt i SSB sin framskrivnings alternativ Middels nasjonal vekst (MMMM): Middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlandsk flytting og middels innvandring. Det er dette alternativet som kommunen bruker når det presenteres i politiske saker Barnehage (0-5 år) Grunnskole (6-15 år) Videregående (16-19 år) Voksne (20-66 år) Eldre (67 år og eldre) Totalt Prognose type: Middels nasjonal vekst Prognose periode: 10 Side 8 av 238

9 Barnehage (0-5 år) Grunnskole (6-15 år) Videregåen de (16-19 år) Voksne (20-66 år) Eldre (67 år og eldre) Totalt Tabellen skal leses slik at kolonne 2016 representerer forskjellen mellom 2015 og Kolonnen for 2017 skal leses slik at den representerer forskjellen mellom 2016 og 2017 osv. Befolkningsprognose hentes fra SSB sin statistikk for Befolkningsframskrivinger (Tabell Framskrevet folkemengde etter kjønn og alder). Innbyggertallsutvikling og alderssammensetning har stor betydning for nivået på de statlige overføringene. Meningen er at rammetilskuddet skal reflektere at de ulike aldersgruppene ikke koster kommunekassen det samme. Yrkesaktive mennesker klarer seg i hovedsak selv, mens de yngste skal ha barnehage og skoleplass. De eldste gir kostnader på helse og omsorgstjenestene. Samtidig er det ikke sikkert at en kommune får reduserte kostnader i tjenestetilbudet på grunn av demografiske endringer. Kommunen vil da oppleve at det blir mindre penger til rådighet. I denne analysen har vi benyttet oss av: Metode for beregning av mer - og mindreutgifter (Hentet fra Rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi april 2015) Side 9 av 238

10 Utvalgets beregninger av hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen tar utgangspunkt i analyser av hvordan kommunesektorens utgifter faktisk fordeler seg på individrettede velferdstjenester til de ulike aldersgruppene. De bygger altså ikke på noen sentralt fastsatt norm for tjenestetilbudet. Med utgangspunkt i denne fordelingen beregnes det en utgift per person i hver gruppe. Deretter beregnes mer- eller mindreutgifter for den enkelte aldersgruppe som produktet av utgift per person og anslått endring i antall personer. Endelig beregnes de samlede mer- eller mindreutgifter som summen av mer- og mindreutgifter for alle aldersgruppene. Beregningsopplegget bygger på forutsetninger som det er viktig å presisere. Blant annet legges det til grunn konstante gjennomsnittskostnader, uendret standard, uendret produktivitet og uendret dekningsgrad. Høyere dekningsgrad eller høyere standard vil isolert sett trekke i retning av økte utgifter, mens økt produktivitet vil trekke i retning av reduserte utgifter. I beregningene tas det ikke hensyn til mulige endringer i befolkningens helsetilstand og funksjonsevne, arbeidsledighet, innvandrerandel, bosettingsmønster m.m. Slike endringer vil kunne ha betydning for etterspørsel og kostnader for kommunale tjenester. Beregningene tar utgangspunkt i hoveddelen av kommunesektorens faktiske driftsutgifter. I beregningene benyttes kostnadsnøklene i inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner for 2015, som vist i statsbudsjettet for 2015 (Prop. 1 S ( )) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet). I og med at det er utgift per person i hver gruppe som er utgangspunktet (en ren matematisk tilnærming) er det ikke overraskende at utslagene, både utgiftsøkningene og kostnadsreduksjonene blir størst innenfor gruppene 0-5 år, 6-15 år og 67 år og eldre. Det er disse aldersgruppene som er de store mottagerne av kommunale tjenester i tillegg er det disse gruppene som er vektet høyt i inntektssystemet. Det betyr igjen at overføringene fra staten i stor grad knytter seg til de nevnte gruppene. I Larvik så er økningen i aldersgruppen 67 år og eldre størst og det er også derfor helt naturlig at det er her de beregnede kostnads -utslagene blir størst. Side 10 av 238

11 Barnehage (0-5 år) år år år år Totalt Befolkningsframskriving: Framskrivningen for Larvik viser at antallet barn gruppen 0 åringer i vil gå ned i hele 10 års perioden. For aldersgruppen 1 år og gruppen 2 åringer øker antallet 4 til 7 prosent fra 2016 til 2017 for deretter å øke marginalt gjennom hele framskrivingsperioden. For aldersgruppen 3-5 år går antallet barn samlet ned i perioden. Aldersgruppen 0-5 år er uforandret sett perioden 2016 til 2026 under ett. Side 11 av 238

12 Demografikostnader: Basert på Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) får man følgende økonomiske utslag på bakgrunn av endringene i demografien for gruppen 0-5 år. De største utslagene gjorde seg gjeldende i 2016 med en reduksjon med 12,7 mill og hhv 8 og 5 mill kr i 2017 og 2018 i forhold til foregående år. I 2020 øker demografikostnaden med 3,6 mill kr og fortsetter å øke i størrelsesorden 0,6 til 1,7 mill kr per år frem til Disse svingningene gir relativt små utslag på totalen til ressursene knyttet til denne aldersgruppen år år år år Totalt Side 12 av 238

13 Grunnskole (6-15 år) år år år Totalt Befolkningsframskriving: Framskrivningen for Larvik viser at antallet barn i gruppen 6-9 år i vil gå opp i 2018 for deretter å gå ned resten av framskrivingsperioden. Antallet i gruppen vil totalt sett gå ned sett hele perioden under ett. For aldersgruppen år øker antallet fra 2016 til 2017 før det har en marginal nedgang. Fra 2019 øker aldersgruppen frem til 2021 før det reduseres gradvis hvert år frem til Aldersgruppen år har en nedgang frem til 2019, deretter så er det noen svingninger med det høyeste antallet i Totalt sett øker aldersgruppen år i framskrivingsperioden. Samlet nedgang for aldersgruppen 6-15 år er på ca 2 % i perioden 2016 til Side 13 av 238

14 Demografikostnader fordelt på aldersgrupper Demografikostnader: Basert på Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) får man følgende økonomiske utslag på bakgrunn av endringene i demografien for gruppen 6-15 år. De største utslagene gjør seg gjeldende i 2016 med en økning på 18,7 mill og hhv 8 og 6 mill kr i 2017 og I 2020 og frem til 2026 er det en reduksjon i demografikostnadene da antallet barn i alderen 6-15 år reduseres med unntak av år år år år Totalt Side 14 av 238

15 Videregående (16-19 år) år år år Totalt Befolkningsframskriving: Aldersintervallet år reduseres marginalt i perioden 2016 til 2020 før det igjen øker frem til Sett perioden under ett så har økningen vært på 8 %. Gruppen 18 åringer reduseres frem til 2021 og øker deretter fram mot 2025 før det igjen snur til en nedgang. Antall 18 åringer reduseres med ca 14 % perioden sett under ett. Gruppen 19 åringer reduseres gradvis frem til 2022 som bunnivå før det igjen stiger frem til Antall 19 åringer reduseres med ca 7 % perioden sett under ett. Utviklingen er også negativ når vi ser utviklingen innenfor aldersintervallet år for hele perioden Side 15 av 238

16 Demografikostnader fordelt på aldersgrupper Demografikostnader: Basert på Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) får man følgende økonomiske utslag på bakgrunn av endringene i demografien for gruppen år. Kostnadene til denne gruppen er beregnet til å gå ned i perioden 2016 ti 2022 før det igjen stiger ut perioden frem til Til tross for nedgang i gruppen 18 og 19 åringer så er utslaget på totalen liten da det er en økning i gruppen år og samlet sett er det kun en marginal endring i perioden. Kostnadene til denne gruppen har heller ikke så stort utslag på utgiftssiden til kommunen da gruppen mottar flere tjenester som er knyttet opp mot det Fylkeskommunale tilbudet år år år Totalt Side 16 av 238

17 Voksne (20-66 år) år år år år år år år år Totalt Befolkningsframskriving: Befolkningsutviklingen innenfor 20 til 24 år går alle ned i perioden For gruppen år har en utvikling som er tilnærmet 0 i hele framskrivingsperioden. I framskrivningen går det også frem at det vil være en marginal økning i gruppen år og år, gruppen år går ned i perioden. Gruppen år samlet har en marginal nedgang perioden sett under ett. Side 17 av 238

18 Demografikostnader fordelt på aldersgrupper Demografikostnader: Basert på Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) får man mindre økonomiske utslag på bakgrunn av endringene i demografien for gruppen år sett under ett. En av grunnene til dette er at denne aldersgruppen er lavt vektet i kostnadsnøkkelen fra Teknisk beregningsutvalg år år år år år år år år Totalt Side 18 av 238

19 Eldre (67 år og eldre) år år år eller eldre Totalt Framskrivning: Gruppen år vil øke mellom 2,4 og 3,8 % pr år i perioden 2016 til 2024 før det flater noe ut frem til Samlet vekst for denne aldersgruppen i hele 10 års perioden er på over 30 prosent. Aldersgruppen år utvikler seg litt annerledes. I 2017 vil det gå noe ned før det igjen øker frem til 2022 hvor det er en nedgang før det igjen stiger kraftig i år 2025 og Den samlede veksten for ti års perioden er på ca 26 prosent. Når det gjelder gruppen 90 år og eldre er det først en større reduksjon i Etter denne nedgangen varierer det litt opp og ned gjennom hele perioden. Sett hele perioden under ett så er det ingen endring i denne aldersgruppen. Ser vi alle aldersintervallene under ett (67 år og over) vil økningen fremover være på ca 28 % og det er aldersgruppene år og år som står for økningen. Side 19 av 238

20 Demografikostnader fordelt på aldersgrupper Demografikostnader: Basert på Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) får man følgende økonomiske utslag på bakgrunn av endringene i demografien for de ulike gruppene. De største utslagene fremkommer i gruppen år hvor det er en økning på over 30 % som kommentert ovenfor og denne gruppen har derfor utgiftsøkninger gjennom hele framskrivingsperioden. Denne gruppen er videre 3 ganger så stor i antall som aldersgruppen år som igjen har en litt annen utvikling ved en nedgang i 2017 før det er økninger frem til en reduksjon i 2023 for deretter å øke på nytt. Når det gjelder gruppen 90 år og eldre så er det ingen endring i forhold til antall innbyggere ved inngangen i 2016 og utgangen i 2026 men svingningene gjennom perioden får relativt store utslag da dette er en aldersgruppe som slår veldig tungt inn på kostnadsdriversiden. Totalt sett for aldersgruppen 67 år og over så er det en nedgang i demografikostandene fra 2016 til 2017 før det igjen snur og demografikostnadene øker utover i perioden med noen topper i hhv 2023, 2025 og år år år eller eldre Totalt Side 20 av 238

21 Strategidokumentet for Sett opp mot Strategidokumentet for 2016 til 2019 vedtatt i kommunestyret , sak 225/15 er det ingen direkte kopling mellom demografiendringene og tjenesteområdenes endring i driftsrammene. Bakgrunnen for å vise hvordan de ulike utslagene gjør seg gjeldende for de ulike aldersintervallene er for å vise hvor "tungt" vektet de er i inntektssystemet og hvordan tjenestetilbudet påvirkes av endringer i sammensetningene dersom man forholder seg matematisk til endringene. En slik demografisk tilnærming kan imidlertid gi verdifull informasjon om utfordringsbildet og er viktig å ha med seg i prioriteringene når man skal fatte strategiske beslutninger på struktursammensetninger og politiske prioriteringer Beregnede mer-/mindreutgifter i hele kr (0-5 år) (6-15 år) (16-19 år) (20-66 år) (67 år og eldre) Total I perioden anslås Larvik kommune å få økte demografikostnader på om lag 50 mill kr. Reduserte demografikostnader for aldersgruppen 0-5 år på om lag 5,6 mill kr. Reduserte demografikostnader for aldersgruppen 0-5 år på om lag 25,6 mill kr trekker i retning av reduserte utgifter til barnehage. I motsatt retning medfører veksten i aldersgruppen 6-15 år til økte utgifter til grunnskole. Flere eldre i aldersgruppen år og gruppen år bidrar isolert til økte utgifter til pleie og omsorgssektoren Side 21 av 238

22 Hovedtall drift Larvik 2014 Larvik 2015 Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo KOSTRA gruppe 13 Økonomi Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger Brutto driftsresultat i prosent av brutto -0,8 % 0,8 % 2,4 % 5,0 % -2,3 % 2,3 % 2,7 % 2,5 % 2,8 % driftsinntekter Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger Disposisjonsfond i prosent av brutto 2,6 % 3,2 % 0,2 % 18,5 % 3,2 % 3,6 % 3,3 % 6,6 % 7,6 % driftsinntekter Eiendomsskatt i prosent av brutto 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 4,3 % 3,3 % 3,1 % 3,2 % 2,2 % driftsinntekter Frie inntekter i kroner per innbygger Netto driftsresultat i prosent av brutto 0,0 % 0,3 % 3,1 % 7,9 % -0,9 % 2,7 % 2,2 % 2,9 % 2,9 % driftsinntekter Pensjonsforpliktelse i kroner per innbygger Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i prosent av brutto driftsinntekter 31,2 % 33,2 % 36,3 % 34,4 % 31,9 % 30,7 % 31,1 % 33,0 % 36,6 % Side 22 av 238

23 Økonomi - Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Brutto driftsinntekter er de samlede kommunale driftsinntektene, og inkluderer skatteinntekter, rammetilskudd, kommunale avgifter og øvrige salgs- og leieinntekter. Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger viser de inntektene kommunene mottar for å drive de kommunale tjenestene. Larvik kommune befinner seg i nedre sjikt blant de kommunene vi sammenligner oss med. Utviklingen av driftsinntektene er relativ lik for alle kommunene i 4 års perioden. Dersom Larvik hadde hatt tilsvarende brutto driftsinntekter som KOSTRA gruppe 13, ville Larvik kunne disponert i underkant av 43 mill kr mer til tjenesteproduksjon ( = 979 x innbyggere). Side 23 av 238

24 Økonomi - Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Larvik 2,2 % 2,0 % -0,8 % 0,8 % Arendal 0,3 % 2,9 % -0,9 % 2,7 % Porsgrunn -2,7 % -3,0 % -5,1 % -2,3 % Sandefjord 4,7 % 3,9 % 1,2 % 5,0 % Skien -0,2 % 0,9 % 1,7 % 2,3 % Tønsberg 3,3 % 2,6 % 1,0 % 2,4 % Landet uten Oslo 2,5 % 2,1 % 0,7 % 2,5 % KOSTRA gruppe 13 2,7 % 2,4 % 1,0 % 2,8 % Informasjon: Indikatoren viser differansen mellom brutto driftsinntekter og brutto driftsutgifter i prosent av driftsinntektene. Avskrivninger, som er et uttrykk for verdiforringelsen på kommunale anleggsmidler, føres i driftsregnskapet, men blir eliminert før regnskapsmessig resultat fastsettes. I indikatoren brutto driftsresultat gir imidlertid avskrivningene resultateffekt, og kan følgelig brukes for sammenligning med det resultatorienterte regnskapssystem, som primært brukes i privat næringsliv. Brutto driftsresultat er resultat før dekning av kommunenes rente- og avdragsutgifter, inntekter i form av utbytte og renter, samt eventuelle avsetninger og egenfinansiering av investeringer. Brutto driftsresultat gir et utrykk for om kommunens ordinære driftsinntekter er tilstrekkelig til å dekke ordinær drift og tjenesteproduksjon. Brutto driftsutgifter sier dermed en god del om hvordan den økonomiske statusen er i forhold til å finansiere tjenesteproduksjonen til kommunen. Gjennom betydelige kostnadskutt i særlig 2011 og 2012 forbedret Larvik sitt brutto driftsresultat betraktelig fra 2011 til Dette nivået holdt man inn i 2013 før driftsresultatet på nytt forverret seg i Brutto driftsresultat for 2015 korrigert for avskrivninger, er positivt med ca 125,9 mill kr. Dette er ca 52,5 mill kr bedre enn i Det betyr at kommunen har hatt tilstrekkelige inntekter til å dekke sine egne driftsutgifter i tjenesteproduksjonen. Brutto driftsresultat for 2015 er likevel ikke av en størrelse som gjør at trykket på god økonomistyring av tjenesteproduksjonen også må ha stort fokus i fremtiden. Marginene er fortsatt for små og kommunens økonomiske situasjon er sårbar selv for mindre endringer i budsjetterte inntekter og Side 24 av 238

25 utgifter. Det foreligger heller ikke signaler fra statlige myndigheter som kan tyde på at Larvik kommunens disponible inntekter vil øke vesentlig de neste årene. Side 25 av 238

26 Økonomi - Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Brutto driftsutgifter er de samlede driftsutgiftene inkludert avskrivninger korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. Brutto driftsutgifter per innbygger i kommunen viser enhetskostnaden ved den totale kommunale virksomhet og kan også være en produktivitetsindikator. Dersom vi ser brutto driftsutgifter i kroner per innbygger opp mot brutto driftsinntekter er det kun Sandefjord og Tønsberg som har en positiv balanse gjennom hele måleperioden og Porsgrunn som har en ubalanse gjennom hele perioden. For Larvik sin del er utgiftene høyere enn inntektene for Mens i 2015 er brutto driftsinntekter igjen høyere en brutto driftsutgifter. Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Side 26 av 238

27 Side 27 av 238

28 Økonomi - Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Larvik 0,7 % 1,5 % 2,6 % 3,2 % Arendal 1,7 % 1,3 % 1,1 % 3,3 % Porsgrunn 9,8 % 8,2 % 6,0 % 3,2 % Sandefjord 16,7 % 18,3 % 20,3 % 18,5 % Skien 1,2 % 1,3 % 1,5 % 3,6 % Tønsberg 0,2 % 0,2 % 0,2 % 0,2 % Landet uten Oslo 6,0 % 6,2 % 6,4 % 6,6 % KOSTRA gruppe 13 7,2 % 7,2 % 7,5 % 7,6 % Informasjon: Indikatoren viser disposjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter. Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering både i drifts- og investeringsregnskapet, og indikatoren kan si noe om hvor stor økonomisk buffer kommunen har for sin løpende drift. I samsvar med budsjetterte forutsetninger er det foretatt netto avsetning til disposisjonsfond med 26,6 mill kr i Disposisjonsfondet utgjør etter dette snaut 100 mill kr. Årsresultat i 2015 har et negativt netto driftsresultat på 3,3 mill kr mot budsjettert negativt resultat på 20,8 mill kr. Det er spesielt Sandefjord men også Porsgrunn som kan vise til høye prosentvise disposisjonsfond gjennom hele 4 års perioden som her er vist, Porsgrunn har imidlertid hatt en gradvis nedgang og med en stor nedgang fra 2014 til 2015 Sandefjord har hatt en gradvis økning i hele perioden med unntak for 2014 til Larvik har hatt en gradvis positiv utvikling fra 2012 (0,7 % ) og frem til i dag ( 3,2 % ). Side 28 av 238

29 Økonomi - Eiendomsskatt i prosent av brutto driftsinntekter Larvik 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Arendal 3,0 % 2,9 % 3,3 % 3,1 % Porsgrunn 3,2 % 3,2 % 3,0 % 4,3 % Sandefjord 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Skien 3,0 % 3,3 % 3,3 % 3,3 % Tønsberg 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Landet uten Oslo 2,6 % 2,8 % 2,9 % 3,2 % KOSTRA gruppe 13 1,9 % 1,9 % 1,9 % 2,2 % Indikatoren viser eiendomsskatt i prosent av driftsinntektene. Eiendomsskatt er det kommunen selv som skriver ut. Den kan gjelde for bymessig bebyggelse, for verker og bruk og/eller hele kommunen. Fra og med 2007 kan alle kommuner skrive ut eiendomsskatt for hele kommunen. For 2015 har 355 av 428 kommuner tilsvarende 83 % valgt å benytte eiendomsskatt som inntektskilde, mot 341 kommuner i Blant disse er det 250 kommuner som har eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer. Det er 21 flere enn i Flere kommuner velger å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen. For 2015 valgte 11 nye kommuner dette, og dermed er det 210 kommuner som har eiendomsskatt i hele kommunen. Den gjennomsnittlige generelle skattesatsen har holdt seg stabil over flere år og er i 2015 på 5,7 promille. Den generelle skattesatsen skal ligge mellom 2 og 7 promille av taksten på eiendommen. Innenfor denne rammen er det kommunene som bestemmer nivået på skattesatsen. Det er imidlertid stadig flere kommuner som innfører en differensiert og lavere sats for boliger og fritidseiendommer. Det er nå 101 kommuner som har slik differensiert sats, noe som er 15 flere enn i Det er også en jevn økning i antall kommuner som innfører et bunnfradrag før beregning av eiendomsskatt for boliger og fritidseiendommer. 99 kommuner har nå slikt bunnfradrag. Side 29 av 238

30 En tredje ting som letter byrden for boligeiere, er at stadig flere kommuner gir fritak for eiendomsskatt et gitt antall år for nye boliger, noe som nå gjelder i 87 kommuner. Det er viktig informasjon å vite hvilke kommuner som har innført eiendomsskatt som en inntektskilde dersom man skal sammenligne driftsnivået. Larvik kommune har valgt og ikke innførte eiendomsskatt. Det har derimot 355 andre kommuner i Norge gjort. Dersom eiendomsskatt hadde utgjort tilsvarende prosentsats av brutto driftsinntekter (ikke hensynstatt hvor mange promille eiendomsskatt de ulike kommunene operer med) som sammenligningskommunene ville vi kunne hatt en inntekt på mellom 3 og 4,3 % sett opp mot brutto driftsinntekter og ganger det opp med innbyggerne i Larvik ville man hatt mellom 91 og 130 mill kr mer i inntekter. (69 591kr * 3 % eller 4,3 % = kr eller kr. Dersom vi ganger opp det med befolkningen på gir dette en sum på hhv 90,8 til 130,2 mill kr) Side 30 av 238

31 Økonomi - Frie inntekter i kroner per innbygger Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Informasjon: Indikatoren viser kommunens frie inntekter i kroner per innbygger. Med frie inntekter menes inntekter som kommunene kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Skatt på inntekt og formue og rammetilskudd fra staten defineres som frie inntekter. Larvik kommune har høyere frie inntekter per innbygger enn sammenligningskommunene men marginalt lavere enn KOSTRA gruppe 13. Noe av forklaringen på dette er at kommunen har et høyere utgiftsbehov enn disse kommunene, jf. dokumentasjon i «Grønn bok» (Beregningsteknisk dokumentasjon til statsbudsjettet). Dette medfører høyere uttelling i inntektssystemet. (Resten er ikke oppdatert) Skatteveksten for januar - desember var på 1,95 % for (primær-) kommunene. Skatteinngangen på årsbasis etter nasjonalbudsjettet for 2014 var beregnet til 3,72 %. Dette ble nedjustert til 2,96 % i revidert nasjonalbudsjett for 2014 og videre nedjustert til 2,36 % i anslag på nasjonalbudsjett Dette betyr at skatteinntektene totalt sett har vært betydelig under forutsetningen for Larvik kommune har i perioden jan-desember til sammenligning hatt en vekst i skatteinntektene på 0,1 %, altså betydelig under det nasjonale nivået. Vestfold har samlet en skattevekst i 2014 på 0,9 %, også det betydelig under den nasjonale veksten. Side 31 av 238

32 Siden kommunens vekst i skatteinntektene er betydelig under den nasjonale veksten, bidrar inntektsutjevningen til å løfte det samlede inntektsnivået (skatt + rammetilskudd) en betydelig del. Budsjettert skatteinntekt ble nedjustert med 20 mill kr i 2. tertialrapport Samlet budsjettert skatteinntekt var etter dette 923 mill kr. Regnskapsført skatteinntekt ble 916,1 mill kr. Differansen på 6,9 mill kr er i tråd med den utviklingen som ble observert nasjonalt de siste månedene i 2014 og den utviklingen som var for Larvik kommune. Skatt og rammetilskudd utgjør i 2014 samlet 71,7 % av Larvik kommunens frie inntekter. Inntektene er i liten grad mulig å påvirke av kommunen selv, særlig ikke på kort sikt. Side 32 av 238

33 Økonomi - Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Larvik 2,9 % 2,5 % 0,0 % 0,3 % Arendal 0,0 % 2,2 % -1,8 % 2,2 % Porsgrunn 2,9 % 0,0 % -2,6 % -0,9 % Sandefjord 8,2 % 9,8 % 5,5 % 7,9 % Skien 1,4 % 1,6 % 2,2 % 2,7 % Tønsberg 3,4 % 2,8 % 1,2 % 3,1 % Landet uten Oslo 2,9 % 2,7 % 1,2 % 2,9 % KOSTRA gruppe 13 3,0 % 2,6 % 1,3 % 2,9 % De foreløpige regnskapstallene for 2014 viser tilsynelatende en nedgang i netto driftsresultat for kommunene i forhold til året før. Reelt sett har netto driftsresultat økt fra i fjor. Inkonsistensen mellom regnskapstallene og den reelle utviklingen skyldes en regnskapsteknisk endring. Fra og med regnskapsåret 2014 inntektsføres merverdiavgift-kompensasjon for investeringsutgifter i investeringsregnskapet og ikke i driftsregnskapet som det ble i perioden Denne endringen påvirker regnskapsstørrelser både i drifts- og i investeringsregnskapet. Larvik kommunes driftsregnskap for 2015 avsluttes med et negativt netto driftsresultat på 3,3 mill kr. Etter netto avsetninger/strykninger viser regnskapet balanse. KOSTRA tall for 2015 viser netto driftsresultat på 2,9 % for kommunene i KOSTRA gruppe 13 og 2,9 % for Landet uten Oslo. For Larvik er resultatet 0,3 %. I rammesaken for strategidokument ble det vedtatt at det budsjetteres med et netto driftsresultat i 2015 på 0,5 %. For 2016 og etterfølgende år settes det som mål at det budsjetteres med et positivt netto driftsresultat som gradvis stiger med 0,3 % poeng pr år slik at det når et nivå på minst 1,5 % i Dagens nivå er bekymringsverdig, og under statens anbefalte norm på 1,75 %. Larvik vil kunne nå denne normen dersom de opprettholder en gradvis økning på 0,3 % pr år og vil da kunne nå normen i Side 33 av 238

34 Økonomi - Pensjonsforpliktelse i kroner per innbygger Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Pensjonsforpliktelsen til kommunen er verdien av det ansvaret kommunen pr i dag har for pensjonen til dagens pensjonister og ansvaret i forhold til opparbeidede rettigheter hos dagens ansatte. Pensjonsforpliktelsen påvirkes av størrelse/omfang av pensjonsordninger, lønnsnivå, forutsetninger om rentenivå og levealder. Pensjonsforpliktelsene har hatt en markant økning de siste 4 årene. Pensjonsforpliktelsene har for Larvik sin del har hatt en økning på 19,4 % fra 2012 til Det er Tønsberg i utvalget som har hatt en like økning i pensjonsforpliktelsene som Larvik. Den laveste økningen i utvalget har Arendal kommune hatt med sine 10 %. Økningen for Larvik betyr en økt pensjonsgjeld på ( ) = * = 109 mill kr. Totalt har Larvik kommune en pensjonsgjeld på 3,7 mrd kr. Side 34 av 238

35 Økonomi - Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i prosent av brutto driftsinntekter Larvik 32,4 % 31,5 % 31,2 % 33,2 % Arendal 31,5 % 30,9 % 30,5 % 31,1 % Porsgrunn 32,2 % 33,0 % 32,2 % 31,9 % Sandefjord 38,7 % 34,8 % 34,3 % 34,4 % Skien 29,1 % 29,5 % 29,1 % 30,7 % Tønsberg 35,4 % 35,7 % 35,4 % 36,3 % Landet uten Oslo 32,7 % 32,9 % 32,5 % 33,0 % KOSTRA gruppe 13 36,3 % 36,5 % 36,1 % 36,6 % Indikatoren viser skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i prosent av driftsinntektene. Skatt på inntekt og formue inngår sammen med statlige rammeoverføringer i begrepet "frie inntekter". Det er stor forskjell på hva kommunene får av skatt på inntekt og formue i % av brutto driftsinntekter. Eiendomsskatt er ikke med i dette nøkkeltallet. Larvik kommune ligger i midtsjiktet av de av de som er med i sammenligningsgrunnlaget. Men det er vel verdt å merke seg at kommunens skatteinntekter som andel av samlede inntekter er økt relativt betydelig i Det vises også til omtalen under frie inntekter i kroner pr innbygger. Det er Arendal og Skien som ligger lavere gjennom hele måleperioden. De andre ligger høyere i store deler av måleperioden. Side 35 av 238

36 Investering, finansiering, balanse Larvik 2014 Larvik 2015 Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo KOSTRA gruppe 13 Økonomi Bruk av lån (netto), i prosent av brutto 78,0 % 82,2 % 75,9 % 3,7 % 73,5 % 46,8 % 71,3 % 60,4 % 57,2 % investeringsutgifter Brutto investeringsutg, barnehage, i 2,9 % 5,7 % 0,4 % 0,4 % 0,4 % 0,2 % 0,7 % 4,5 % 3,3 % prosent av totale brutto inv.utg Brutto investeringsutg, 33,3 % 49,5 % 1,1 % 19,2 % 8,7 % 6,2 % 12,4 % 20,5 % 18,2 % grunnskoleopplæring, i prosent av totale brutto inv.utg Brutto investeringsutg, helse og omsorg, 1,6 % 1,9 % 1,6 % 36,8 % 31,0 % 5,5 % 5,7 % 10,4 % 9,8 % i prosent av totale brutto inv.utg Langsiktig gjeld i prosent av brutto 224,4 % 234,3 % 201,1 % 141,7 % 243,5 % 219,0 241,9 % 216,9 % 218,2 % driftsinntekter % Netto avdrag i prosent av brutto 2,7 % 2,8 % 2,0 % 1,4 % 2,7 % 2,8 % 3,0 % 3,3 % 3,5 % driftsinntekter Netto lånegjeld i kroner per innbygger Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 88,3 % 95,3 % 75,6 % 22,7 % 91,9 % 82,2 % 108,9 % 81,0 % 85,5 % Side 36 av 238

37 Økonomi - Bruk av lån (netto), i prosent av brutto investeringsutgifter Larvik 77,4 % 73,3 % 78,0 % 82,2 % Arendal 48,1 % 32,7 % 84,8 % 71,3 % Porsgrunn 60,1 % 25,2 % 118,4 % 73,5 % Sandefjord 36,6 % 14,0 % 26,6 % 3,7 % Skien 72,8 % 59,5 % 110,2 % 46,8 % Tønsberg -118,4 % 62,6 % 59,4 % 75,9 % Landet uten Oslo 60,9 % 64,6 % 67,0 % 60,4 % KOSTRA gruppe 13 59,4 % 63,1 % 62,2 % 57,2 % Informasjon: Indikatoren viser bruk av lån (netto) i prosent av brutto investeringsutgifter. Bruk av lån (netto) viser kommunens bruk av lån, mottatte avdrag på utlån samt salg av aksjer og andeler fratrukket avdragsutgifter, utlån og kjøp av aksjer og andeler. Indikatoren viser hvor stor andel av regnskapsårets investeringer som finansieres ved hjelp av bruk av lån (netto). Bruk av lån til å finansiere investeringer utgjorde ca 490 mill kr, og dette tilsvarer en lånefinansieringsgrad på 82,2 %. Tilsvarende tall for 2014 var på 78 %. Lånefinansieringsgraden viser hvor stor andel av investeringene som finansieres med lån. Figuren ovenfor viser utviklingen de siste 4 årene. Kjennetegnet på en sunn finansiell situasjon er at investeringsnivået over tid er i tråd med tilgjengelige inntekter og at lånefinansieringsgraden holdes nede. Reell egenkapital i finansieringen av investeringene til Larvik utgjør et svært lite innslag i de investeringene som gjennomføres nå og for de investeringene som planlegges i neste økonomiplanperiode. Dette gir et ytterligere press på økonomien til kommunen. Side 37 av 238

38 Økonomi - Brutto investeringsutg, barnehage, i prosent av totale brutto inv.utg Larvik 0,7 % 0,4 % 2,9 % 5,7 % Arendal 2,2 % 5,7 % 4,4 % 0,7 % Porsgrunn 0,7 % 1,0 % 0,4 % 0,4 % Sandefjord 0,2 % 0,3 % 0,0 % 0,4 % Skien 0,2 % 0,7 % 1,4 % 0,2 % Tønsberg 0,8 % 0,4 % 0,5 % 0,4 % Landet uten Oslo 4,7 % 4,7 % 4,4 % 4,5 % KOSTRA gruppe 13 2,7 % 3,2 % 2,7 % 3,3 % Larvik kommune har en høyere investeringstakt enn landet for øvrig og KOSTRA gruppa 13 på investeringer knyttet til barnehagesektoren og langt høyere enn sammenligningskommunene for 2014 og Arendal har ligget relativt høyt i perioden 2012 til 2014 men for 2015 er investeringstakten gått kraftig ned igjen. Larvik kommune har ligget høyt de siste to årene da det er foretatt oppgraderinger av barnehagestrukturen som har slått ut på barnehagenes andel av totale investeringer. Det forventes at dette tallet vil ligge høyt også i 2016 og 2017, men deretter bli redusert i tråd med ferdigstillelse av de store vedtatte prosjektene innenfor barnehage. Side 38 av 238

39 Økonomi - Brutto investeringsutg, grunnskoleopplæring, i prosent av totale brutto inv.utg Larvik 21,2 % 38,7 % 33,3 % 49,5 % Arendal 5,6 % 21,7 % 34,3 % 12,4 % Porsgrunn 39,4 % 10,4 % 16,0 % 8,7 % Sandefjord 50,8 % 46,6 % 42,4 % 19,2 % Skien 39,5 % 11,6 % 13,1 % 6,2 % Tønsberg 29,1 % 29,3 % 7,0 % 1,1 % Landet uten Oslo 20,6 % 18,7 % 19,7 % 20,5 % KOSTRA gruppe 13 20,5 % 18,0 % 21,1 % 18,2 % Larvik kommune ligger langt høyere enn landet for øvrig og KOSTRA gruppa 13 på andel investeringer til grunnskoleopplæring. Den kommunen som ligger nærmest Larvik er Sandefjord som har under halvparten av brutto investeringsutgifter knyttet til grunnskoleopplæring sammenlignet med Larvik. Larvik kommune har hatt et høyt fokus på oppgradering av skolemassen over flere år. i tillegg er det bygget en ny skole som ble tatt i bruk i 2014 (Mesterfjellet) og en ny skole/barnehage er under bygging (Fagerli) og ferdigstilles i løpet av et drøyt halvt år. Side 39 av 238

40 Økonomi - Brutto investeringsutg, helse og omsorg, i prosent av totale brutto inv.utg Larvik 4,3 % 1,3 % 1,6 % 1,9 % Arendal 2,5 % 5,4 % 3,1 % 5,7 % Porsgrunn 4,9 % 6,7 % 11,3 % 31,0 % Sandefjord 1,3 % 4,5 % 11,1 % 36,8 % Skien 18,5 % 30,2 % 15,6 % 5,5 % Tønsberg 6,8 % 4,4 % 2,2 % 1,6 % Landet uten Oslo 8,7 % 10,3 % 10,5 % 10,4 % KOSTRA gruppe 13 8,0 % 10,1 % 10,1 % 9,8 % Larvik kommune ligger lavere enn landet for øvrig og KOSTRA gruppa 13 på andel investeringer knyttet til helse og omsorgssektoren. Det er bare Arendal av sammenligningskommunene som har lavere andel enn Larvik. Larvik kommune var tidlig ute med oppgradering av alle sykehjem og bygging av omsorgsboliger (før 2012). Side 40 av 238

41 Økonomi - Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter Larvik 207,2 % 211,8 % 224,4 % 234,3 % Arendal 313,0 % 236,1 % 254,2 % 241,9 % Porsgrunn 233,8 % 242,0 % 250,1 % 243,5 % Sandefjord 140,9 % 143,7 % 144,6 % 141,7 % Skien 207,3 % 218,1 % 219,7 % 219,0 % Tønsberg 176,1 % 183,7 % 194,1 % 201,1 % Landet uten Oslo 200,7 % 208,6 % 217,7 % 216,9 % KOSTRA gruppe ,1 % 210,7 % 219,2 % 218,2 % Informasjon: Indikatoren viser langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene. Ordinære renter og avdrag på lån skal finansieres av driftsinntektene, og indikatoren viser langsiktig gjeldsbelastning i forhold til disse. Lån beregnet for videreformidling til andre instanser/innbyggere, såkalte formidlingsutlån, inngår også i indikatoren. Pensjonsforpliktelser inngår fra og med regnskapsåret Langsiktige lån har normalt lengre løpetid enn ett år. Kommunens totale langsiktige gjeld i kr er pr på ca 3,1 mrd kr når pensjonsforpliktelsene holdes utenfor. Inkludert pensjonsforpliktelsene er samlet langsiktig gjeld på ca 6,9 mrd kr. Utviklingen i lånegjelden i perioden har vært kraftig og vil øke ytterligere i 2016 og i neste økonomiplanperiode. Larvik kommune betaler avdrag etter reglene om minimumsavdrag. Dette betyr at kommunen selv ikke i år med svært lavt investeringsnivå vil redusere gjeldsoppbyggingen. Økonomien til kommunen er derfor sårbar ved svingninger i rentenivået og en renteøkning vil få store konsekvenser i kroner med et så betydelig utgangspunkt på gjeldssiden. Kommunens strategi for lån innebærer at en betydelig del av gjelden er bundet. Dette betyr at kommunen i en situasjon med stigende renter bare delvis vil få konsekvensene av en renteøkning direkte inn i økonomien når økningen skjer. Side 41 av 238

42 Økonomi - Netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter Larvik 2,7 % 2,6 % 2,7 % 2,8 % Arendal 2,8 % 2,9 % 3,0 % 3,0 % Porsgrunn 2,5 % 2,6 % 2,8 % 2,7 % Sandefjord 2,6 % 1,0 % 1,5 % 1,4 % Skien 2,7 % 2,7 % 2,8 % 2,8 % Tønsberg 2,5 % 1,6 % 1,7 % 2,0 % Landet uten Oslo 3,1 % 3,2 % 3,3 % 3,3 % KOSTRA gruppe 13 3,3 % 3,3 % 3,3 % 3,5 % Indikatoren viser netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter. Avdragbelastningen vil avhenge av valgt finansieringsstrategi, f.eks. andelen fremmedkapital, nedbetalingstiden o.l. Ekstraordinære avdrag som føres i investeringsregnskapet vil ikke fremkomme fordi det her bare tas hensyn til transaksjoner i driftsregnskapet. Larvik kommune betaler mindre netto avdrag i % av brutto driftsinntekter enn Landet uten Oslo, KOSTRA gruppe 13 og Arendal. Nøkkeltallet påvirkes av størrelsen på lånegjelden og satt avdragstid for den enkelte kommune. Larvik kommune har en høyere gjeld en KOSTRA gruppe 13 og betaler lavere avdrag i prosent av brutto driftsinntekter. Dette betyr igjen at avdragstiden er lenger i Larvik enn for KOSTRA gruppe 13. Larvik kommune har vedtatt maksimal avdragstid på sine lån som igjen får påvirker dette nøkkeltallet negativt. Side 42 av 238

43 Økonomi - Netto lånegjeld i kroner per innbygger Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Informasjon: Indikatoren viser netto lånegjeld i kroner per innbygger. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet. Larvik kommune ligger ca kr over KOSTRA gruppe 13 målt ved netto lånegjeld i kr pr innbygger i Lånegjelden er da totalt for Lavik kommune eksklusive pensjonsutgifter på ca 3,1 mrd kr. Dersom Larvik hadde hatt samme lånegjeld per innbygger som KOSTRA gruppe 13 ville beregnet lånegjeld vært drøyt 260 mill kr lavere. Side 43 av 238

44 Økonomi - Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Larvik 79,6 % 81,6 % 88,3 % 95,3 % Arendal 175,7 % 101,2 % 109,2 % 108,9 % Porsgrunn 92,3 % 91,5 % 93,5 % 91,9 % Sandefjord 25,2 % 23,9 % 23,6 % 22,7 % Skien 77,2 % 78,8 % 81,9 % 82,2 % Tønsberg 64,1 % 66,0 % 69,3 % 75,6 % Landet uten Oslo 74,4 % 76,0 % 80,0 % 81,0 % KOSTRA gruppe 13 79,6 % 79,7 % 83,4 % 85,5 % Informasjon: Indikatoren viser netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet. Investeringsutgiftene for 2015 er i hovedsak finansiert gjennom eksterne låneopptak. Figuren ovenfor viser utviklingen i kommunens samlede lånegjeld som er tatt opp (ekskl. formidlingslån fra Husbanken). Som det fremgår er lånegjelden ved utgangen av 2015 på 95,3 % av brutto driftsutgifter. I løpet av 2015 er lånegjelden økt kraftig. Det ble i løpet av 2015 tatt opp nye lån på 490 mill kr til finansiering av årets investeringer, samtidig som betalte avdrag på den samme gjelden var på 74 mill kr som er beregnet minimumsavdrag iht gjeldende forskrifter. Side 44 av 238

45 Adm, styring og fellesutgifter Prioritet Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i prosent av totale netto driftsutg Produktivitet Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring, i kr. pr. innb Brutto driftsutgifter til funksjon 120 Administrasjon, i kr. pr. innb Larvik 2014 Larvik 2015 Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo KOSTRA gruppe 13 5,7 % 5,5 % 6,3 % 6,8 % 6,1 % 7,4 % 6,4 % 8,1 % 7,2 % Side 45 av 238

46 Prioritet - Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i prosent av totale netto driftsutg Larvik 5,7 % 5,6 % 5,7 % 5,5 % Arendal 6,6 % 6,7 % 6,2 % 6,4 % Porsgrunn 5,8 % 5,7 % 5,9 % 6,1 % Sandefjord 6,5 % 6,4 % 6,6 % 6,8 % Skien 6,8 % 6,6 % 6,9 % 7,4 % Tønsberg 7,0 % 7,4 % 7,1 % 6,3 % Landet uten Oslo 8,4 % 8,1 % 8,2 % 8,1 % KOSTRA gruppe 13 7,3 % 7,1 % 7,2 % 7,2 % Indikatoren viser de nettoutgiftene som er direkte relatert til administrasjon, administrasjonslokaler og politisk styring/kontroll. Utgifter og inntekter knyttet til premieavvik og fellesutgifter inngår ikke i denne indikatoren. Larvik kommune bruker en liten andel målt i netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutgifter sammenlignet med de andre kommunene og gruppene i utvalget. Larvik har ligget lavest gjennom hele måle perioden sammenlignet med de andre kommunene og gruppene i utvalget. Side 46 av 238

47 Produktivitet - Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Indikatoren viser de utgiftene som er direkte relatert til administrasjon, administrasjonslokaler og politisk styring/kontroll (funksjonene 100 Politisk styring og kontrollorganer, 110 Kontroll og revisjon, 120 Administrasjon, 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltning og 130 Administrasjonslokaler). Utgifter knyttet til premieavvik og fellesutgifter inngår ikke i denne indikatoren. Larvik ligger svært lavt på brutto driftsutgifter til administrasjon og styring sammenlignet med de andre i utvalget. Larvik har gjennom hele måleperioden ligget lavest. Dersom Larvik hadde brukt like mye til administrasjon og styring som KOSTRA gruppe 13 ville Larvik hatt brukt ca 46 mill kr mer enn det man gjorde i Side 47 av 238

48 Produktivitet - Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring, i kr. pr. innb Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Indikatoren viser brutto driftsutgifter i kroner per innbygger for funksjon 100 Politisk styring. Larvik kommune ligger lavt målt i brutto driftsutgifter brukt til politisk styring til tross for at man har hatt en større økning fra 2014 til Bakgrunnen for at utgiftene er høyere i 2013 og 2015 enn foregående år har sammenheng med gjennomføringen av hhv stortingsvalg og kommunevalg og er likt for alle kommunene. Det er kun Tønsberg og Sandefjord som ligger lavere enn Larvik, og har gjort det gjennom hele måleperioden. Side 48 av 238

49 Produktivitet - Brutto driftsutgifter til funksjon 120 Administrasjon, i kr. pr. innb Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Indikatoren viser brutto driftsutgifter i kroner per innbygger for funksjon 120 Administrasjon. Larvik kommune ligger svært lavt på administrasjon målt i brutto driftsutgifter. Larvik har gjennom hele perioden ligget lavt sammenlignet med de andre kommunene i utvalget. Det er kun Porsgrunn som i 2014 ligger marginalt lavere enn Larvik. Dersom Larvik skulle brukt det samme til administrasjon som KOSTRA gruppe 13 så ville Larvik kommune brukt ( X = ) ca 42,4 mill kr mer til dette området. Side 49 av 238

50 Produktivitet - Brutto driftsutgifter til funksjon 121, Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen, i kr. pr. innb Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Produktivitet - Brutto driftsutgifter til funksjon 130 Administrasjonslokaler, i kr. pr. innb Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Produktivitet - Brutto driftsutgifter til funksjon 180 Diverse fellesutgifter, i kr. pr. innb Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Side 50 av 238

51 Grunnskole Larvik 2014 Larvik 2015 Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo KOSTRA gruppe 13 Prioritet Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 21,7 % 22,4 % 22,2 % 25,3 % 21,7 % 22,0 % 23,2 % 24,1 % 24,1 % 215, 222, 223) i prosent av samlede netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til grunnskole (202), per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), i 0,5 % 0,5 % 0,4 % 0,3 % 0,3 % 0,3 % 0,5 % 0,5 % 0,4 % prosent av samlede netto driftsutgifter Produktivitet Driftsutgifter til inventar og utstyr (202), per elev i grunnskolen Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202), per elev i grunnskolen Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. Bruker Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss (223), per elev som får skoleskyss Lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev Dekningsgrad Andel elever i grunnskolen som får 5,3 % 5,8 % 1,5 % 3,3 % 6,0 % 6,4 % 1,5 % 2,3 % 2,8 % morsmålsopplæring Andel elever i grunnskolen som får 7,8 % 7,9 % 7,6 % 9,6 % 8,6 % 8,3 % 10,0 % 7,9 % 7,4 % spesialundervisning Andel elever i grunnskolen som får 5,4 % 5,5 % 5,1 % 6,3 % 6,6 % 5,0 % 6,8 % 5,2 % 4,9 % spesialundervisning, trinn Andel elever i grunnskolen som får 9,5 % 9,5 % 8,5 % 9,7 % 7,9 % 10,7 % 12,5 % 9,2 % 8,6 % spesialundervisning, trinn Andel elever i grunnskolen som får 9,1 % 9,5 % 10,1 % 13,5 % 11,8 % 10,2 % 12,2 % 10,3 % 9,8 % spesialundervisning, trinn Andel elever i grunnskolen som får 6,8 % 7,3 % 2,8 % 5,0 % 6,9 % 8,4 % 5,1 % 5,3 % 6,1 % særskilt norskopplæring Kvalitet Andel elever med direkte overgang fra 98,2 % 97,9 % 99,0 % 98,4 % 97,7 % 98,0 % 97,0 % 98,1 % 98,0 % grunnskole til videregående opplæring Andel årstimer til undervisning gitt av 99,0 98,9 98,3 95,3 97,5 98,5 98,4 0,0 0,0 undervisningspersonale med godkjent utdanning Gjennomsnittlig gruppestørrelse, ,8 14,1 15,1 13,8 14,0 14,2 15,3 13,5 14,5 10.årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, ,0 13,9 15,2 13,2 13,6 14,2 15,5 13,2 14,2 4.årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, ,1 14,3 14,5 14,4 13,9 14,1 14,4 13,0 14,2 7.årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, ,4 14,3 15,7 14,0 14,5 14,2 15,8 14,1 15,1 10.årstrinn Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 40,7 40,8 40,8 40,6 39,4 39,1 40,3 40,7 0,0 Grunnlagsdata (Nivå 3) Antall elever i kommunal og privat SFO Antall elever i kommunale grunnskoler Antall elever med morsmålsopplæring kommunale og private Antall elever med spesialundervisning kommunale og private Side 51 av 238

52 Larvik 2014 Larvik 2015 Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo KOSTRA gruppe 13 Antall elever med særskilt norskopplæring kommunale og private Antall elever som får skoleskyss kommunale og private Antall kommunale grunnskoler Inntekter fra foreldrebetalingen i SFO Netto driftsutgifter til SFO (215) Netto driftsutgifter til skoleskyss (223) Årstimer til morsmålsopplæring kommunale og private Årstimer til særskilt norskopplæring kommunale og private Årstimer til tospråklig fagopplæring kommunale og private Kostnad per skoleplass i Larvik kommune er lavere enn mange sammenlignbare kommuner. Larvik har relativt høye kostnader til skoleskyss. Samtidig viser indikatorene at driftskostnadene i stor grad er rettet mot lønn til lærere og undervisningsmateriell til elevene. Larvikskolen har fokus på at læring kommer først. KOSTRA-indikatorene bekrefter at dette fokuset også gjelder hva kommunen bruker penger på i grunnskole. Larvik kommune har i perioden økt gjennomsnittlige grunnskolepoeng. Larvik kommune, virksomhet skole og de enkelte skolene har sammen, over tid, hatt fokus på kvalitet i skolen - og det gir nå også utslag i elevens resultater. Side 52 av 238

53 Prioritet - Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223) i prosent av samlede netto driftsutgifter Larvik 22,5 % 21,9 % 21,7 % 22,4 % Arendal 23,5 % 23,3 % 21,7 % 23,2 % Porsgrunn 23,4 % 23,0 % 22,4 % 21,7 % Sandefjord 26,7 % 25,6 % 25,2 % 25,3 % Skien 22,8 % 22,0 % 22,0 % 22,0 % Tønsberg 22,9 % 22,5 % 21,8 % 22,2 % Landet uten Oslo 24,9 % 24,2 % 24,0 % 24,1 % KOSTRA gruppe 13 24,6 % 24,2 % 23,9 % 24,1 % Larvik kommune har siden 2012 redusert utgiftene som er brukt til grunnskolesektor, i forhold til kommunens totale utgifter målt i prosent. Fra har likevel grunnskolesektoren i Larvik økt sin andel av kommunens totale utgifter, og nærmer seg tilsvarende prosentvise andel som i I forhold til sammenlignbare kommuner har Larvik kommune jevnt over vært kommunen med lavest andel utgifter til grunnskolesektor, relativt sett i forhold til kommunens totale utgifter. Sandefjord kommune utmerker seg spesielt i forhold til Larvik med tanke på andelen av kommunens utgifter som går til grunnskolesektoren. Side 53 av 238

54 Produktivitet - Driftsutgifter til inventar og utstyr (202), per elev i grunnskolen Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Indikatoren viser driftsutgifter i kroner til inventar og utstyr per elev i grunnskolen. Inventar og utstyr inkluderer blant annet inventar, datamaskiner, kopimaskin. Før 2015 inkluderte det i Larvik også teknisk undervisningsutstyr (ipad, PC, prosjektor ol.). Fra 2015 gjorde Virksomhet Skole innskjerping av regnskapsføring av utgifter, og alle innkjøp av teknisk utstyr til undervisningen. Dette førte til vesentlig stor økning i kostnader knyttet til undervisningsutstyr i skolene i Larvik. Sum av indikatorene "Driftsutgifter til inventar og utstyr per elev", og "Driftsutgifter til undervisningsmateriell per elev" kan gi best sammenligningsgrunnlag mellom kommunene, ettersom det er en mulighet for at andre kommuner bokfører teknisk undervisningsmateriell som innkjøp av PC/inventar/utstyr. Se tabellen under som sum av de to indikatorene. Side 54 av 238

55 Utgifter til utstyr på skole 2015 Kommune Underv.mat. Annet utstyr Sum Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet u/oslo Kostragr Se utdypende analyse i indikatoren "Driftsutgifter til undervisningsmateriell". Side 55 av 238

56 Produktivitet - Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202), per elev i grunnskolen Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Indikatoren viser driftsutgifter i kroner til undervisningsmateriell per elev. Undervisningsmateriell inkluderer blant annet undervisningsmateriell, arbeidsmaterialer til sløyd og håndarbeid, matvarer til bruk i undervisningen, bøker til skolebibliotek, lek og sysselsettingsmateriell og materiell til musikkundervisning. Fra 2015 gjorde Virksomhet Skole innskjerping av regnskapsføring av utgifter, og alle innkjøp av teknisk utstyr til undervisningen (ipad, prosjektor, PC ol.) samt kopiering til elever, anses i KOSTRA sammenheng for å være en del av skolens undervisningsutstyr. Dette førte til vesentlig stor økning i kostnader knyttet til undervisningsutstyr i skolene i Larvik. Totalsummen brukt til driftsutgifter på skole per elev er likevel beste indikator på kostnadsendringen totalt i skole. Driftsutgifter benyttet til undervisningsmateriell varierer gjennom måleperioden. Larvik har hatt en positiv utvikling i perioden. Det var et stort hopp i 2013, etter satsning fra KST-vedtak-084/13, hvor det ble bevilget kr. 5,35 mill til lærebøker/læringsressurser. Også i 2015 ble det bevilget 1 mill ekstra til læremidler. Larvik kommune var kommunen med klart lavest utgifter til undervisningsmateriell per elev i grunnskolen i 2011, og klart høyest blant sammenlignbare kommuner i Det har vært stor fokus på undervisningsmateriell og lærebøker i Larvik, for å øke standarden på dette. Larvik kommune har hatt stor Side 56 av 238

57 satsningen på Digitalt hamskifte i skolen, og SIKT vil gjøre standarden ytterligere skjerpet. Dette viser at satsningen har hatt effekt. Elevene har fått mye oppdatert undervisningsmateriell. Side 57 av 238

58 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Indikatoren viser utgifter i kroner fordelt per elev. Økning i utgifter må også sees i sammenheng med satsningen på skolen, både fra statsbudsjett, kommunale vedtak og lokalt i virksomhet skole. Kommunen og virksomheten har hatt fokus på kvalitet i skolen (KST-147/10), bedre verktøy til barna, nye lærebøker (KST-084/13), hjelpemidler til dysleksi (KST-113/13), økt interesse for vitenskap (KST-031/13), samt tidlig innsats småtrinn (KST-189/13). Staten har hatt stor fokus på økt lærertetthet, både for ungdomstrinn og småtrinn, med tilskudd på henholdsvis kr. 9,4 mill. og 1,8 mill. i Ellers er videreutdanning av lærere et stort fokusområde, med tilskudd kr. 2,9 mill i Økningen må også sees i sammenheng med indikatoren "Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223) i prosent av samlede netto driftsutgifter", som viser at kommunens totale andel av utgifter til grunnskole er økt i samme periode. Side 58 av 238

59 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Indikatoren viser kostnad i kroner for å produsere en skoleplass i grunnskole. Larvik kommune har hatt en økning i brutto driftsutgifter til grunnskole per elev, med en jevn stigning fra 2012 til Andre kommuner har i samme periode også økt sine kostnader totalt sett, og Larvik kommune har i hele perioden vært blant de to kommunene som bruker minst penger per elev i grunnskolen. Av disse pengene per elev, bruker Larvik kommune nærmere 90 % til lønnsutgifter, fordi vi har ca 99 % lærere med utdanning. Kommunen bruker midlene til undervisningsmateriell, hvor vi også ligger relativt høyt i forhold til sammenlignbare kommuner. Videre har Larvik kommune relativt høye kostnader til skoleskyss. Larvik kommune er en langstrakt kommune, og vi har relativt mange elever med skoleskyss samtidig som kostnad per elev med skyss er relativt høy. Se egen graf med indikator "Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss (223), per elev som får skoleskyss". Økning i kostnader per elev må også sees i sammenheng med satsning på skolen, både fra statsbudsjett, kommunale vedtak og lokalt i virksomhet skole, som nevnt ved indikatorer "Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev" og "Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev". Side 59 av 238

60 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. Bruker Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Indikatoren viser kostnad i kroner per benyttet SFO plass i kommunen. Indikatoren inkluderer ikke foreldrebetaling, og viser dermed alle kostnader per benyttet SFO plass, både kommunal andel og foreldrenes andel. Larvik kommune ligger i 2015 blant de to kommunene med høyest kostnad per SFO plass. Larvik kommunes SFO ordninger er i utgangspunktet helt foreldrefinansiert, jf. KST-082/08. Det er et prinsipp som benyttes fullt ut i budsjetteringene til SFO enhetene. Bør sees i sammenheng med foreldreinntektene i indikator "Inntekter fra foreldrebetalingen i SFO" på førstesiden for Grunnskole med tabell med mange indikatorer. Larvik kommunes sosiale profil og prioriteringer skaper ulikheter i sammenligningsgrunnlaget mot andre kommuner. Prioriteringene medfører kostnader, knyttet til barn med spesielle behov (kr 3,4 mill), graderte satser (kr. 1,8 mill), og søskenmoderasjon (kr. 0,97 mill i 2016). Side 60 av 238

61 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss (223), per elev som får skoleskyss Analyse med flere indikatorer Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss (223), per elev som får skoleskyss Antall elever som får skoleskyss kommunale og private Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Side 61 av 238

62 Larvik kommune er en langstrakt kommune. Den har mange elever med tilbud om skoleskyss, samtidig som kostnad per elev er relativt høy. Totalt sett gjør dette at Larvik relativt sett bruker mye kostnader til skoleskyss (223). Bør sees i sammenheng med indikatorene "Netto driftsutgifter til skoleskyss (223)" og "Netto driftsutgifter i kroner til skoleskyss (223), i prosent av samlede netto driftsutgifter", på førstesiden for Grunnskole, hvor alle data er presentert i en tabell. Grafen over, viser i de blå kolonnene hvilken kostnad som er per elev som får skoleskyss i hver kommune. Mens den røde linjen viser antallet elever med skoleskyss. Side 62 av 238

63 Produktivitet - Lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Indikatoren viser lønnskostnader til ansatte i grunnskole, skolelokaler og skoleskyss. Dette inkluderer kostnader til lærere, assistenter i skolen, vaktmester, fellesfunksjoner. Lønnskostnader til SFO er ikke inkludert i denne indikatoren. Kommunen har ingen lønnskostnader til skoleskyss. Larvik kommune har siden 2012 hatt en jevn økning i lønnsutgifter til grunnskole og skolelokaler. Lønnsutgifter utgjør nærmere 90 % av skolenes utgifter totalt. 99 % av lærerne i Larvik har godkjent utdanning. Larvik kommune har klart å redusere gruppestørrelsene på alle trinn, i samsvar med nasjonale krav og tilskudd. Jf. indikator "Gjennomsnittlig gruppestørrelse" på tabellen med oversikt over alle detaljer for grunnskole. Redusert gjennomsnittlig gruppestørrelse, kombinert med mange lærere med godkjent utdanning, tilsier også høyere kostnader til lønn. Det var et brudd i funksjon for grunnskole (202) fra 2012 til 2013, da spesialskoler (Frøy) skulle inkluderes i funksjon for grunnskole. For Larvik kommune betyr det at alle kostnader knyttet til Frøy skole fram til og med 2012 ikke er med i denne tabellen/grafen. Mens Frøy skole fra 2013 også er inkludert i driftsutgifter for grunnskole. Side 63 av 238

64 Kostnader knyttet til Verdensmesteren er også inkludert i grunnskole. Økning i utgifter må sees i sammenheng med satsningen på skolen, både fra statsbudsjett, kommunale vedtak og lokalt i virksomhet skole. Kommunen og virksomheten har hatt fokus på kvalitet i skolen (KST-147/10), bedre verktøy til barna, nye lærebøker (KST-084/13), hjelpemidler til dysleksi (KST-113/13), økt interesse for vitenskap (KST-031/13), samt tidlig innsats småtrinn (KST-189/13). Staten har hatt stor fokus på økt lærertetthet, både for ungdomstrinn og småtrinn, med tilskudd på henholdsvis kr. 9,4 mill. og 1,8 mill. i Videreutdanning av lærere er også et stort fokusområde, med tilskudd kr. 2,9 mill i Økningen i denne indikatoren må også sees i sammenheng med indikatoren "Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223) i prosent av samlede netto driftsutgifter", som viser at kommunens totale andel av utgifter til grunnskole er økt i samme periode. Side 64 av 238

65 Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring Larvik 5,8 % 5,6 % 5,3 % 5,8 % Arendal 4,8 % 3,0 % 2,5 % 1,5 % Porsgrunn 4,7 % 6,0 % 6,0 % 6,0 % Sandefjord 7,6 % 6,7 % 4,9 % 3,3 % Skien 7,9 % 7,4 % 8,0 % 6,4 % Tønsberg 2,1 % 1,4 % 1,7 % 1,5 % Landet uten Oslo 2,9 % 2,7 % 2,5 % 2,3 % KOSTRA gruppe 13 3,8 % 3,5 % 3,1 % 2,8 % Det finnes 3 ulike typer ekstraundervisning i forbindelse med elever som snakker flere språk i grunnskolen. Særskilt norskopplæring - Morsmålsundervisning - Tospråklig fagopplæring Larvik kommune velger bevisst ikke å ha ekstra timer til morsmålsundervisning i skolen. Larvik bruker særskilt norskopplæring for ekstra trening i norskkunnskap, og tospråklig fagopplæring for elever som får noe av ordinær undervisning i klasse, med en ekstra voksen. I foreløpige KOSTRA tall er indikatorer for morsmålsundervisning og tospråklig fagopplæring slått sammen, til tross for at navn og overskrifter ikke synliggjør det. Det er ingen timer med morsmålsundervisning i Larvik kommune. Dette stemmer med virksomhetens tanke rundt temaet. Statistisk Sentralbyrå (SSB) bekrefter at tospråklig fagopplæring også er inkludert i denne indikatoren. Overskrifter vil bli endret til neste utgivelse av KOSTRA tall. I analysen er derfor overskrifter som inneholder "morsmålsundervisning" - også gjeldende for "tospråklig fagopplæring". En teknisk detalj, men likevel viktig for sammenhengene med elever som har ekstra undervisning på annet språk. Både her i analysene og grafene, men også i tabellen på Grunnskoles første side. Side 65 av 238

66 Indikatoren her; "Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring", viser andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Andelen elever i grunnskolen som får tospråklig fagopplæring har vært synkende i Larvik kommune, men har økt igjen i Verdensmesteren, er en avdeling som har tospråklig fagopplæring til alle sine elever. Antall elever på Verdensmesteren har vært sterkt økende det siste året. Endring i andel elever som får tospråklig fagopplæring vil naturlig nok øke på grunn av dette. Samtidig kan vi sammenligne med indikatoren i tabellen for Grunnskole, "Årstimer til tospråklig fagopplæring", som til tross for økt andel elever, er redusert. Dette innebærer at elevene som har hatt tospråklig fagopplæring har hatt økt læringsutbytte, slik at det raskere kan gå over i ordinær undervisning. Larvik kommune har også hatt stor fokus på inkludering av elever som har vært lenge i landet i ordinær undervisning, så det ser ut til at trenden er i riktig retning. Side 66 av 238

67 Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Larvik 10,0 % 7,8 % 7,8 % 7,9 % Arendal 10,0 % 8,9 % 9,3 % 10,0 % Porsgrunn 9,8 % 8,8 % 8,8 % 8,6 % Sandefjord 9,7 % 10,2 % 9,7 % 9,6 % Skien 11,3 % 10,5 % 8,9 % 8,3 % Tønsberg 9,0 % 8,6 % 8,5 % 7,6 % Landet uten Oslo 8,6 % 8,4 % 8,1 % 7,9 % KOSTRA gruppe 13 7,9 % 7,7 % 7,6 % 7,4 % Larvik kommune har hatt en sterk reduksjon i antall elever i grunnskolen som får spesialundervisning fra 2012 til Larvik kommune har etter 2012 vært blant sammenligningskommunene med lavest andel elever med spesialundervisning i skolen, og har også klart å ha stabilt lave andeler spesialundervisning. Til tross for at Larvik kommune har lavere "Korrigerte bruttodriftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223) per elev" enn mange sammenlignbare kommuner, har fokuset på redusert spesialundervisning gitt gode resultater i form av andel elever som får spesialundervisning, også uten ekstra kostnader. Larvik kommune har hatt fokus på å redusere andel elever med spesialundervisning. Det har vært et samarbeid mellom skole, barnehage og PPT for å finne gode prosesser, og flyttet fokus fra spesialundervisning til tilpasset opplæring (TPO). Skolene har fått kompetanseheving til ledelse og ansatte, for å identifisere og iverksette effektive systemrettede tiltak som vil gi et synkende antall enkeltvedtak om spesialundervisning i grunnskolen. Forskning viser at spesialundervisning i seg selv ikke vil fremme elevens læringsutbytte, men at det vil ha størst effekt med bedre fellesundervisning og tilpasset opplæring som foregår i klassen. Side 67 av 238

68 Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring Larvik 8,1 % 7,2 % 6,8 % 7,3 % Arendal 7,4 % 7,1 % 6,4 % 5,1 % Porsgrunn 7,1 % 7,6 % 7,2 % 6,9 % Sandefjord 8,6 % 8,5 % 7,1 % 5,0 % Skien 10,2 % 10,9 % 10,2 % 8,4 % Tønsberg 4,0 % 3,3 % 3,5 % 2,8 % Landet uten Oslo 5,5 % 5,7 % 5,5 % 5,3 % KOSTRA gruppe 13 7,0 % 7,0 % 6,6 % 6,1 % Det finnes, som nevnt tidligere, 3 ulike typer ekstraundervisning i forbindelse med elever som snakker flere språk i grunnskolen. Særskilt norskopplæring - Morsmålsundervisning - Tospråklig fagopplæring Indikatoren her viser andel elever i grunnskolen som særskilt norskopplæring. Særskilt norskopplæring innebærer elever som følger læreplan i grunnleggende norsk, og dermed følger egen fagplan i norsk. Det er basert på vedtak om antall timer. Koordinering av særskilt norskopplæring gjøres fra Verdensmesteren. En samlet oversikt over kommunens behov gir et overblikk over hvor det kan samles kunnskap for å gjøre elevens læringsutbytte bedre. Nærheten til elevene som har behov for særskilt norskopplæring gjør også at Verdensmesteren kan være tettere på vurderingen av når elevene er klare for å fortsette videre i ordinær norskundervisning. Andelen elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring har vært sterkt redusert i Larvik kommune, men har økt igjen i Verdensmesteren, er en avdeling som har særskilt norskopplæring til alle sine elever. Antall elever på Verdensmesteren har vært sterkt økende det siste året og påvirker derfor utviklingen i andel elever som tilbys særskilt norskopplæring. Side 68 av 238

69 Endring i andel elever som får særskilt norskopplæring vil naturlig nok øke på grunn av dette. Samtidig kan vi sammenligne med indikatoren i tabellen for Grunnskole, "Årstimer til særskilt norskopplæring", som til tross for økt andel elever, er redusert. Dette innebærer at elevene som har hatt særskilt norskopplæring har hatt økt læringsutbytte, slik at det raskere kan gå over i ordinær norskundervisning. Larvik kommune har også hatt stor fokus på inkludering av elever som har vært lenge i landet i ordinær undervisning, så det ser ut til at trenden går i riktig retning. Side 69 av 238

70 Kvalitet - Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring Larvik 96,7 % 97,3 % 98,2 % 97,9 % Arendal 98,0 % 98,2 % 98,3 % 97,0 % Porsgrunn 96,6 % 95,8 % 98,5 % 97,7 % Sandefjord 96,4 % 98,0 % 97,2 % 98,4 % Skien 97,2 % 97,2 % 98,3 % 98,0 % Tønsberg 97,8 % 97,9 % 98,7 % 99,0 % Landet uten Oslo 97,9 % 98,0 % 98,1 % 98,1 % KOSTRA gruppe 13 97,6 % 97,9 % 98,2 % 98,0 % Larvik kommunes andel av elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring har vært sterkt økende de senere år. Det er en liten nedgang fra , men er fortsatt på nivå med gruppe 13. Larvik kommune har stor fokus på overgangene i skolen. Ungdomsskolene har mye fokus fra rådgiver, tidlig i forløpet for å bedre overgangen til videregående skole. Kommunen fortsetter å arbeide mot at dette skal bli enda bedre. Side 70 av 238

71 Kvalitet - Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn Larvik 15,8 14,7 14,8 14,1 Arendal 14,3 14,1 15,4 15,3 Porsgrunn 13,5 13,6 14,2 14,0 Sandefjord 15,4 15,7 14,3 13,8 Skien 14,7 14,4 14,8 14,2 Tønsberg 14,9 14,9 15,1 15,1 Landet uten Oslo 13,5 13,5 13,6 13,5 KOSTRA gruppe 13 14,5 14,5 14,6 14,5 Utgangspunktet for indikatorene er å gi et inntrykk av størrelsen på undervisningsgruppene i skolen, ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer. Selv om antall elever i en gitt undervisningssituasjon vil variere innen for den enkelte skole og det enkelte årstrinn, gir indikatoren et bilde av hvor mange elever som i gjennomsnitt befinner seg i undervisningssituasjonen til den enkelte lærer. Indikatorene er således mer valide som mål på lærertetthet enn den tidligere brukte indikatoren for gjennomsnittlig klassestørrelse. Larvik kommunes gruppestørrelse har vært redusert vesentlig siden Dette kan sees i sammenheng med indikatoren «Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223) i prosent av samlede netto driftsutgifter". Reduksjon i gruppestørrelse, er således et tegn på høyere lærertetthet i skolen. Det er helt i tråd med nasjonale krav og tilskudd som ønsker fokus på, og endring i pedagogtettheten for å gi mer undervisning til elevene. Fordi Larvik kommunes ungdomsskoler i skoleåret hadde høy gruppestørrelse i ordinær undervisning, og grunnskolepoeng under snittet for landet fikk kommunen et stort tilskudd fra Utdanningsdirektoratet for å øke lærertettheten i ungdomstrinnene, jf. tilskudd ca. kr. 9,6 mill. Side 71 av 238

72 Når tilskuddet avsluttes etter skoleåret 2016/2017, vil det være vanskelig å opprettholde høy pedagogtetthet. Fra høsten 2015 fikk Larvik kommune også tilskudd fordi lærertettheten på småtrinnet (1.-4.trinn) er over landsgjennomsnittet, og staten ønsker å redusere antall elever per lærer. Tilskuddet i 2015 hadde halvårsvirkning på kroner 1,8 mill. Fra 2016 er det helårsvirkning med totalt 4,6 mill. For detaljer om gruppestørrelse per trinn, se indikatorene "Gjennomsnittlig gruppestørrelse, trinn", "Gjennomsnittlig gruppestørrelse, trinn" og "Gjennomsnittlig gruppestørrelse, trinn" i tabellen på Grunnskoles første side. Side 72 av 238

73 Kvalitet - Gjennomsnittlige grunnskolepoeng Larvik 38,5 39,8 40,7 40,8 Arendal 39,3 39,4 40,2 40,3 Porsgrunn 38,4 39,7 39,2 39,4 Sandefjord 40,5 39,8 40,9 40,6 Skien 37,4 36,9 38,3 39,1 Tønsberg 40,5 40,0 40,4 40,8 Landet uten Oslo 39,9 40,0 40,3 40,7 KOSTRA gruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,0 Standpunktkarakterer og eksamensresultater inngår i elevenes sluttvurdering og skal gi informasjon om elevenes kompetanse ved avslutningen av grunnopplæringen. Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. Elever som har færre enn halvparten gyldige karakterer er ikke med i beregningene. Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Larvik kommune har siden 2012 hatt en jevn økning i gjennomsnittlige grunnskolepoeng. I 2015 ligger Larvik kommune over landsgjennomsnittet, og er en av to kommuner med høyest gjennomsnittlige grunnskolepoeng blant kommuner vi sammenligner oss med. Fordi Larvik kommunes ungdomsskoler i skoleåret 2011/2012 hadde høy gruppestørrelse i ordinær undervisning, og grunnskolepoeng under snittet for landet fikk kommunen stort tilskudd fra Utdanningsdirektoratet på ca. 9 mill per år, fra skoleåret 2013/2014. Økt gjennomsnittlig grunnskolepoeng kan sees i sammenheng med statens satsning. Det blir fra skoleåret 2017/2018 utfordrende for Larvik kommune å opprettholde resultatene når tilskuddsordningen avsluttes. Side 73 av 238

74 Noen av Larvikskolens fokusområder: Ungdomstrinn i utvikling. Fokus på bedre undervisning og kompetanseheving av lærere på ungdomstrinnet ser ut til å ha gitt resultater. Vurdering for læring. Endring i undervisningspraksis i hvert enkelt klasserom og erfaringsoverføring mellom lærere. Kvalitet i skolen, med felles satsning på innhold og struktur i alle skolene. Dette er elementer som vi vet fra forskning gir effekt også på læringen. Både kommunen, virksomhet skole og skolene har over tid prioritert å bedre kvaliteten i skolen (KST- 147/10). Skolenes innsats på grunnskolens primæroppgave; å sette læring i fokus, gir kommunen nå også uttelling i grunnskolepoeng. Kommunens økning med 2,3 gjennomsnittlige grunnskolepoeng på 3 år - har bakgrunn i Larvikskolens fokus på læringsutbytte og innsats for å videreformidle dette til elevene. Side 74 av 238

75 Barnehage Larvik 2014 Larvik 2015 Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo KOSTRA gruppe 13 Prioritet Netto driftsutgifter barnehagesektoren i 15,2 % 14,4 % 14,8 % 15,0 % 13,0 % 13,8 % 16,5 % 14,7 % 15,9 % prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Dekningsgrad Andel barn 0 år med barnehageplass i 9,1 % 9,5 % 1,1 % 9,8 % 4,5 % 3,8 % 6,8 % 4,1 % 4,9 % forhold til innbyggere 0 år Andel barn 1-2 år med barnehageplass i 80,9 % 79,4 % 79,6 % 79,3 % 86,8 % 74,6 % 81,2 % 81,5 % 82,3 % forhold til innbyggere 1-2 år Andel barn 3-5 år med barnehageplass i 94,5 % 95,9 % 97,0 % 96,7 % 100,6 % 93,3 % 96,5 % 97,0 % 97,2 % forhold til innbyggere 3-5 år Andel barn i kommunale barnehager i 45,0 % 44,7 % 63,2 % 25,2 % 35,0 % 41,6 % 27,6 % 49,6 % 40,6 % forhold til alle barn i barnehage Andel minoritetsspråklige barn i 14,1 % 14,3 % 12,4 % 16,3 % 10,4 % 18,0 % 13,9 % 13,4 % 15,1 % barnehage i forhold til alle barn med barnehageplass Kvalitet Andel styrere og pedagogiske ledere 95,1 % 97,2 % 97,9 % 97,8 % 96,3 % 98,1 % 96,6 % 92,6 % 93,0 % med godkjent barnehagelærerutdanning Antall barn korrigert for alder per årsverk 6,1 6,0 6,0 6,2 6,5 6,3 5,9 6,1 6,2 til basisvirksomhet i kommunale barnehager Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i private barnehager Leke- og oppholdsareal per barn i 6,5 6,8 5,1 5,2 5,5 5,1 5,6 5,7 5,4 barnehage (m2) Grunnlagsdata (Nivå 3) 0-åringer med barnehageplass åringer født etter 1.9. med barnehageplass 6-åringer med barnehageplass Antall kommunale barnehager Antall private barnehager Barn med barnehageplass Kommunale overføringer av driftsmidler til private barnehager Korrigerte brutto driftsutgifter til førskole, funksjon Utgifter til barnehagesektoren i Larvik kommune er 2015 i redusert fra Dette er i stor grad relatert til endringer i tilskuddssatser med sammenheng i at kommunens pensjonskostnader varierer annet hvert år. Til orientering, vedrørende rent regnskapstekniske detaljer: Det gjøres oppmerksom på at indikatorer som forteller noe om kostnad per barnehageplass i kommunal barnehage, også inkluderer kostnader til barn med ekstra oppfølging, samt kostnader til åpen kommunale barnehager. Til tross for at utgifter til barn med ekstra oppfølging også gjelder private barnehager, og antall barn i åpne kommunale barnehager ikke er hensyntatt. Side 75 av 238

76 Prioritet - Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Larvik 15,7 % 14,8 % 15,2 % 14,4 % Arendal 14,5 % 15,4 % 15,5 % 16,5 % Porsgrunn 13,8 % 12,7 % 13,7 % 13,0 % Sandefjord 13,8 % 15,2 % 15,6 % 15,0 % Skien 13,1 % 13,0 % 13,6 % 13,8 % Tønsberg 15,2 % 14,2 % 14,8 % 14,8 % Landet uten Oslo 14,6 % 14,3 % 14,9 % 14,7 % KOSTRA gruppe 13 15,7 % 15,5 % 16,0 % 15,9 % Indikatoren viser andel av kommunens totale netto driftsutgifter brukt til barnehagesektoren. Indikatoren gjelder både kommunale og private barnehager. Larvik kommune har hatt en sterk nedgang i netto driftsutgifter i andel av totale netto driftsutgifter fra 2014 til Larvik har i perioden brukt relativt lav andel av kommunens utgifter til barnehagesektoren målt mot gruppe 13, og ligger i midtsjiktet blant sammenligningskommunen. Kommunens relative andel brukt til barnehagesektoren, i forhold til sammenlignbare kommuner, vil påvirkes av ulike faktorer, blant annet: - Kommunens totale driftsutgifter - Andel innbyggere i barnehagealder (redusert med 68 barn fra ) - Antall 0-åringer med barnehageplass (økt med 7 barn fra ) - Antall 6-åringer i barnehage (utsatt skolestart) (økt med 5 barn fra ) Side 76 av 238

77 Prioritet - Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Indikatoren gjelder både kommunale og private barnehager. Indikatoren tar hensyn til alle regnskapsførte kostnader i barnehagesektoren. Totalt har netto driftsutgifter til barnehage i Larvik kommune blitt redusert ca. 16 mill fra Reduksjonen er i stor grad relatert til utgifter til tilskudd til private barnehager som, i 2015, fortsatt endret seg i takt med pensjonskostnader i regnskapet to år tidligere. Fra 2016 er det innført ny forskrift for tilskudd, som gir private barnehager et påslag på 13 % for pensjonskostnader. Kostnaden er fordelt på alle innbyggere fra 1-5 år. Av disse har 90 % barnehageplass i Larvik. I forhold til andre kommuner, har Larvik kommunes kostnad per barn sammenheng med andel barn 0 år i barnehager, ettersom disse barna ikke er inkludert i antall innbyggere i denne indikator. Antall 6-åringer som fortsatt går i barnehage (utsatt skolestart) vil også påvirke utgift per innbygger 1-5 år. Larvik kommune hadde i 2015 totalt syv 6-åringer med barnehageplass, og 118 barn uten rettighet med barnehageplass (født etter 1.9. året før). Kostnaden til 0-åringer og 6-åringer vil være inkludert i barnehagesektorens forbruk, men fordeling per barn 1-5 år vil utelate 0-åringene og-6 åringene, og dermed øke kostnad per innbygger 1-5 år. Side 77 av 238

78 Larvik kommune sosiale profil, med muligheter for graderte satser i foreldrebetalingen for barnehageplasser til familier med lav inntekt utgjør også en kostnad. I 2015 var det beregnet til ca. kr. 6,2 mill. Larvik kommunes sosiale profil kan forklare noe av at kommunens kostnader til barnehage er høye på flere indikatorer, i forhold til sammenlignbare kommuner. Side 78 av 238

79 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Indikatoren skal vise kostnad for å produsere en barnehageplass i kommunal barnehage. Indikatoren tar likevel hensyn til alle regnskapsførte kostnader i barnehagesektoren, med unntak av direkte tilskudd til private barnehager. Den inkluderer dermed også kostnader knyttet til felles tjenester for kommunale og private barnehager; som tiltak til barn med spesielle utfordringer og ekstra vedtak etter Opplæringsloven og Barnehageloven og minoritetsspråklige barn. Indikatoren tar videre hensyn til kostnader knyttet til barn i åpen kommunal barnehage, men inkluderer ikke barn i åpen barnehage i antall barn. Larvik kommune har hatt økning i korrigerte brutto driftsutgifter per barn i kommunal barnehage i perioden. Kommunen har hatt høyere kostnader enn KOSTRA gruppe 13 i hele perioden, men i 2015 er Larvik kommune lavere enn KOSTRA gruppe 13. Larvik er fortsatt likevel blant sammenlignbare kommuner med laveste kostnader per barn. Alle kommuner vi sammenligner oss med i samme periode har hatt en økning i brutto driftsutgifter per barn i kommunale barnehager. Side 79 av 238

80 Innbyggere i barnehagealder i Larvik kommune er i samme periode redusert. Dermed vil kostnad per barn øke, når antall barnehager og tilgjengelig kapasitet ikke er endret. Side 80 av 238

81 Dekningsgrad - Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage Larvik 44,6 % 44,1 % 45,0 % 44,7 % Arendal 29,6 % 28,9 % 28,3 % 27,6 % Porsgrunn 34,4 % 34,8 % 34,3 % 35,0 % Sandefjord 25,9 % 26,0 % 26,2 % 25,2 % Skien 41,6 % 42,1 % 41,5 % 41,6 % Tønsberg 63,6 % 63,7 % 63,6 % 63,2 % Landet uten Oslo 50,8 % 50,4 % 50,1 % 49,6 % KOSTRA gruppe 13 42,3 % 41,6 % 41,3 % 40,6 % Larvik kommunes andel av barn i kommunale barnehager har vært stabil i hele perioden, med en liten økning i Larvik har en høyere andel barn i kommunale barnehager enn sammenligningskommunene, med unntak av Tønsberg. Larvik har per totalt 23 kommunale barnehager, herav 5 åpne barnehager, og totalt 24 private barnehager, herav 2 åpne og 2 familiebarnehager, jf. indikator "Antall kommunale barnehager" og "Antall private barnehager". Larvik kommune har kraftig synkende barnetall i barnehagealder. Dette kan gi kapasitetsutfordringer, i form av overkapasitet i barnehager, og "kamp" om de barna som er i barnehagealder. Hvorvidt dette vil gi størst utslag i kommunale eller private barnehager, varierer fra år til år. Side 81 av 238

82 Kvalitet - Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning Larvik 89,2 % 94,0 % 95,1 % 97,2 % Arendal 93,9 % 93,0 % 95,1 % 96,6 % Porsgrunn 96,7 % 95,4 % 94,9 % 96,3 % Sandefjord 94,0 % 93,2 % 96,5 % 97,8 % Skien 96,6 % 97,0 % 97,0 % 98,1 % Tønsberg 97,4 % 98,2 % 98,9 % 97,9 % Landet uten Oslo 87,1 % 88,4 % 90,9 % 92,6 % KOSTRA gruppe 13 88,4 % 89,2 % 91,3 % 93,0 % Barnehagene i Larvik kommune har økt sin andel av styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning kraftig fra , og trenden fortsetter videre oppover til Larvik og sammenligningskommunene har i hele perioden vært høyere enn landet uten Oslo og KOSTRA gruppe 13. Barnehagene har hatt fokus på korrekt bemanning i forhold til krav, men dette er også en indikator på kvalitetsfokus i barnehagene. Side 82 av 238

83 Kvalitet - Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager Larvik 6,4 6,3 6,1 6,0 Arendal 6,2 6,2 5,8 5,9 Porsgrunn 6,5 6,6 6,3 6,5 Sandefjord 6,1 6,3 6,4 6,2 Skien 6,6 6,5 6,4 6,3 Tønsberg 6,0 6,1 6,0 6,0 Landet uten Oslo 6,3 6,2 6,1 6,1 KOSTRA gruppe 13 6,3 6,3 6,2 6,2 Indikatoren beskriver antall voksne per barn i kommunale barnehager; voksentetthet. For private barnehager er det sammenlignbare tall, men disse er presentert i tabellen på første side for barnehager. Med "korrigert for alder", menes: antall barn 0-2 år vektes med 2, antall barn 3 år vektes med 1,5 og 4-6 åringer vektes med 1. Antall årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager, inkluderer styrere, styrerassistenter, pedagogiske ledere og assistenter. Larvik kommune har hatt flere voksne per barn i kommunale barnehager i perioden. I 2015 er Larvik kommune blant sammenlignbare kommuner som har flest voksne per barn. Det er en kvalitetsindikator på at barnehagene prioriterer økt voksentetthet. Samtidig har dette sammenheng med synkende barnetall i kommunen og i barnehagene. Tilsvarende utvikling er også synlig i private barnehager (jf. tabell for alle indikatorer i barnehage). Side 83 av 238

84 Kvalitet - Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i private barnehager Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Side 84 av 238

85 Kvalitet - Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (m2) Larvik 6,5 6,4 6,5 6,8 Arendal 5,1 5,1 5,3 5,6 Porsgrunn 5,3 5,2 5,4 5,5 Sandefjord 5,3 5,3 5,4 5,2 Skien 5,2 5,2 5,1 5,1 Tønsberg 5,0 5,1 5,2 5,1 Landet uten Oslo 5,5 5,6 5,6 5,7 KOSTRA gruppe 13 5,2 5,2 5,3 5,4 Indikatoren gjelder både kommunale og private barnehager. Larvik kommune skiller seg klart ut blant kommunene i sammenligningsgruppen, med mye leke- og oppholdsareal per barn. Dette er en sterk indikator på at kommunen har for stor kapasitet i sine barnehager. Størrelsen på tilgjengelig leke- og oppholdsareal i Larvik har økt mye siden Den forventes fortsatt å øke, dersom det ikke gjennomføres strukturelle endringer innenfor barnehagesektoren i kommunen, jf. Barnehagebruksplan Side 85 av 238

86 - Kommunale overføringer av driftsmidler til private barnehager Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Indikatoren gjelder private barnehager. Larvik kommune har hatt en reduksjon i overføring av driftsmidler til private barnehager. Fra ble barnetallet i private barnehager redusert, samt at bakgrunn for sats til private var basert på regnskap fra 2 år tidligere, med vesentlig høyere pensjonsutgifter i kommunen i 2012 i forhold til Fra 2016 er pensjonspåslaget imidlertid endret til 13 %, og er lik for alle kommuner. Tilskuddssats per barn i private barnehage har inntil 2015 vært vesentlig høyere enn faktisk kostnad i kommunale barnehager, ettersom de tre store - kostnadseffektive barnehagene - i dyre, leide lokaler, har vært holdt utenfor tilskuddsberegningen til private barnehager. Dette som følge av forskriften, der barnehager i midlertidige lokaler ikke skulle inkluderes i totalsummen for kostnader i kommunale barnehager. Denne forskjellsbehandlingen vil endres noe fra 2016, da forskriftene ble endret, og barnehageplasser i midlertidige lokaler også skulle tas med i fordelingsnøkkelen for kostnader i kommunale barnehager. Fordi de midlertidige kommunale barnehagene likevel er kostnadseffektive barnehager, medfører de fra 2016, dersom alt annet er likt, lavere sats per barn enn det som har vært fram til Side 86 av 238

87 Tilskudd til private barnehager I tilsvarende periode har sats til private barnehager vært: Tilskuddssatser private barnehager Driftstilskudd Kapitaltilskudd År Små barn Store barn per barn Side 87 av 238

88 - Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn, i forhold til alle barn i b Larvik 0,0 % 0,0 % 17,2 % 17,1 % Arendal 0,0 % 0,0 % 15,3 % 16,6 % Porsgrunn 0,0 % 0,0 % 13,2 % 14,1 % Sandefjord 0,0 % 0,0 % 19,1 % 20,4 % Skien 0,0 % 0,0 % 21,3 % 22,9 % Tønsberg 0,0 % 0,0 % 12,9 % 15,0 % Landet uten Oslo 0,0 % 0,0 % 15,3 % 16,4 % KOSTRA gruppe 13 0,0 % 0,0 % 16,8 % 18,1 % Side 88 av 238

89 Kultur og idrett Larvik 2014 Larvik 2015 Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo KOSTRA gruppe 13 Prioritet Netto driftsutgifter til folkebibliotek (F370) 12,6 13,4 17,3 16,1 14,9 11,1 14,9 13,5 13,4 Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg 12,9 12,0 35,2 19,6 15,4 32,1 20,4 21,9 24,3 og idrettsanlegg (F381) Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-18 år Netto driftsutgifter til idrett (F380) 19,2 16,3 8,2 10,1 11,2 5,1 7,5 9,5 8,8 Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger Netto driftsutgifter til kommunale musikk og kulturskoler, per innbygger 6-15 år Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker Dekningsgrad Andel barn i grunnskolealder som står på 4,7 % 4,8 % 2,6 % 3,2 % 1,2 % 3,7 % 1,5 % 0,0 % 0,0 % venteliste til kommunens musikk- og kulturskole, av antall Andel elever (brukere) i grunnskolealder i 11,3 % 11,9 % 7,8 % 5,1 % 14,8 % 12,3 9,8 % 14,3 % 11,0 % kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i alder % Kvalitet Besøk i folkebibliotek per innbygger 4,2 4,3 6,7 4,4 4,3 0,0 4,6 4,6 4,5 Medie- og lønnsutgifter i folkebibliotek per innbygger Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger 6,2 6,4 10,0 6,1 4,0 0,0 3,9 4,4 4,4 IDRETT Larvik kommune har hatt en økning i netto driftsutgifter til idrett (F380) f.o.m Økningen skyldes økte bevilgninger til idrettsanlegg (kr ,- per år) f.o.m. 2014, jf. kommunestyrevedtak av , sak 189/13 (Strategidokument ). FOLKEBIBLIOTEK Larvik kommune ligger i 2015 noe over gjennomsnittet i KOSTRA gruppe 13 når det gjelder netto driftsutgifter til folkebibliotek, men har lavere utgifter enn for eksempel Tønsberg, Sandefjord og Porsgrunn. Økningen i 2015 har sammenheng med en styrket budsjettramme på kr ,- (til lesesal ved Stavern filial og økte bevilgninger til medieutgifter), jf. kommunestyrevedtak av , sak 190/14 (Strategidokument ). Utlånstallet ligger for øvrig godt over gjennomsnittet i KOSTRA gruppe 13. KOMMUNAL MUSIKK- OG KULTURSKOLE Larvik kommune ligger over gjennomsnittet i KOSTRA gruppe 13 hva gjelder netto driftsutgifter til kulturskole per innbygger 6-15 år. Resultatet har direkte sammenheng med et høyt elevtall i Larvik. "Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15" år må med andre ord leses opp mot posten "Korrigerte brutto driftsinntekter til kommunale musikk- og kulturskoler per bruker". Her går Side 89 av 238

90 det fram at kulturskolen i Larvik har mange flere elever og langt lavere driftsutgifter pr. elev, både jamført med sammenligningskommunene (Sandefjord, Tønsberg, Skien og Porsgrunn), og sett i forhold til gjennomsnittsnivået i KOSTRA gruppe 13. Larvik kulturskole har lave driftsutgifter pr. elev og elevtallet stiger. Tallene vitner om effektiv drift, men kan også lese som en indikasjon på at den store elevtilstrømningen i senere år, ikke parallelt har gitt seg utslag i en tilsvarende økning i kulturskolens driftsinntekter. Det er i 2015 igangsatt tiltak for å øke dekningsgraden og gi elever på venteliste et tilbud. Side 90 av 238

91 Prioritet - Netto driftsutgifter aktivitetstilbud barn og unge (F231) Larvik 3,1 2,0 3,4 2,2 Arendal 7,9 5,6 6,0 7,0 Porsgrunn 9,4 7,6 5,1 5,2 Sandefjord 6,8 6,0 5,3 6,3 Skien 8,3 6,4 6,0 5,9 Tønsberg 15,9 14,5 7,3 5,9 Landet uten Oslo 9,1 8,7 8,4 7,8 KOSTRA gruppe 13 9,8 9,1 8,9 8,1 Side 91 av 238

92 Prioritet - Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-20 år Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Side 92 av 238

93 Prioritet - Netto driftsutgifter til folkebibliotek (F370) Larvik 13,4 13,1 12,6 13,4 Arendal 16,1 16,5 17,9 14,9 Porsgrunn 14,7 15,1 14,3 14,9 Sandefjord 16,1 16,4 16,1 16,1 Skien 12,2 12,6 13,3 11,1 Tønsberg 16,3 18,4 16,8 17,3 Landet uten Oslo 14,7 14,2 14,0 13,5 KOSTRA gruppe 13 14,4 13,9 13,6 13,4 Larvik bibliotek har f.o.m hatt en styrket budsjettramme på kr ,- til lesesalen ved Stavern filial og mediebudsjettet, jf. Strategidokument , jf. kommunestyrevedtak av , sak 190/14. Bevilgningen har dekket lønnsmidler, arrangementer for studenter og tilrettelegging av lokaler. I 2015 har biblioteket også mottatt kr ,- i prosjektmidler fra Nasjonalbiblioteket, til prosjektet «Biblioteket som lokal campus». Larvik kommune hadde en nedgang i netto driftsutgifter til folkebibliotek på 0,5 % fra 2013 til 2014, og hadde lavere utgifter enn gjennomsnittet i KOSTRA gruppe 13 dette året. I 2015 lå Larvik noe over gjennomsnittsnivået for gruppen, men hadde fortsatt lavere driftsutgifter enn for eksempel Tønsberg, Sandefjord og Porsgrund. Utlånstallet ligger for øvrig godt over gjennomsnittet i KOSTRA gruppe 13 i hele perioden ( ). Side 93 av 238

94 Prioritet - Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Larvik kommunes totale driftsutgifter for kultursektoren ligger tett opptil gjennomsnittet i KOSTRA gruppe 13. Tallene for Larvik kommune viser en svak nedgang i netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger fra 2014 til Larvik har høyere netto driftsutgifter per innbygger enn Tønsberg og Sandefjord, men ligger på nivå med Arendal, Skien og Porsgrunn. Følgende anses som utslagsgivende for at Larvik kommune ligger høyere enn Sandefjord og Tønsberg: - Larvik kulturskole har en betydelig større aktivitet enn kulturskolene i Sandefjord og Tønsberg. Måler man utgifter opp mot antall brukere, vitner tallene om svært effektiv drift i Larvik, se posten "Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker". - F373 "Særskilte tiltak": I Larvik har støttekontakttjenesten i perioden vært inkludert i Kultursektorens budsjett (2. mill./år). F.o.m er tjenesten overført til Helse og omsorg. Side 94 av 238

95 Prioritet - Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (F381) Larvik 14,6 13,3 12,9 12,0 Arendal 15,1 10,6 21,4 20,4 Porsgrunn 16,3 15,7 16,1 15,4 Sandefjord 21,1 19,6 23,1 19,6 Skien 29,4 16,8 25,3 32,1 Tønsberg 29,5 33,8 36,2 35,2 Landet uten Oslo 18,5 19,6 22,0 21,9 KOSTRA gruppe 13 20,9 22,1 25,6 24,3 Larvik kommune ligger betydelig lavere enn alle de utvalgte sammenligningskommunene, samt langt under gjennomsnittet i KOSTRA gruppe 13, når det gjelder netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (F381). Dette skyldes at Larvik kommune eier kun halvparten av idrettsanleggene (4/8), og at den andre halvparten eier av idrettslag. Andre steder er det vanlig at kommunen eier og drifter flere haller/anlegg enn hva som er tilfellet i Larvik. Larvik kommune gir isteden mer i driftstilskudd til lag og foreninger (se "netto driftsutgifter til idrett" (F380)). Side 95 av 238

96 Prioritet - Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (f381) i forhold til kommunens totale dr Larvik 0,6 0,6 0,6 0,5 Arendal 0,5 0,3 0,7 0,8 Porsgrunn 0,6 0,6 0,7 0,6 Sandefjord 0,7 0,7 0,8 0,7 Skien 1,3 0,7 1,1 1,4 Tønsberg 1,0 1,1 1,1 1,1 Landet uten Oslo 0,7 0,7 0,8 0,8 KOSTRA gruppe 13 0,8 0,8 1,0 0,9 Side 96 av 238

97 Prioritet - Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-18 år Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Larvik kommune ligger i perioden under gjennomsnittet i KOSTRA gruppe 13 når det gjelder netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-18 år. En viktig medvirkende faktor til variasjonene fra ett år til et annet (i perioden ), antas å ha å gjøre med ulik konteringspraksis (funksjon 2311) ved ulike avdelinger/enheter som rapporterer på utgifter til aktivitetstilbud til den aktuelle målgruppen. Side 97 av 238

98 Prioritet - Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter (F385) Larvik 11,5 4,4 9,1 14,3 Arendal 22,5 20,8 18,9 17,6 Porsgrunn 11,2 18,8 10,8 18,9 Sandefjord 7,5 8,6 12,8 11,8 Skien 16,4 22,4 29,0 27,4 Tønsberg 7,1 6,5 8,1 8,0 Landet uten Oslo 12,1 11,8 12,2 12,1 KOSTRA gruppe 13 11,8 11,1 12,5 12,4 Side 98 av 238

99 Prioritet - Netto driftsutgifter til folkebibliotek i forhold til kommunens totale driftsutgifter (i prosent) Larvik 0,6 0,6 0,6 0,6 Arendal 0,5 0,5 0,6 0,6 Porsgrunn 0,6 0,6 0,6 0,6 Sandefjord 0,6 0,6 0,6 0,6 Skien 0,5 0,5 0,6 0,5 Tønsberg 0,6 0,6 0,5 0,6 Landet uten Oslo 0,6 0,5 0,5 0,5 KOSTRA gruppe 13 0,6 0,5 0,5 0,5 Side 99 av 238

100 Prioritet - Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Side 100 av 238

101 Prioritet - Netto driftsutgifter til idrett (F380) Larvik 13,1 12,9 19,2 16,3 Arendal 6,4 10,2 7,8 7,5 Porsgrunn 12,7 12,5 11,5 11,2 Sandefjord 11,1 9,7 8,8 10,1 Skien 6,1 17,2 6,0 5,1 Tønsberg 6,9 6,7 7,7 8,2 Landet uten Oslo 11,1 11,0 9,0 9,5 KOSTRA gruppe 13 11,1 11,1 7,8 8,8 Indikatoren måler netto driftsutgifter til idrett, sett i forhold til netto driftsutgifter til kultursektoren i sin helhet. Tallene viser en økning i netto driftsutgifter til idrett på 6,3 % fra 2013 til 2014, etterfulgt av en nedgang fra 2014 til 2015 på 1,9 %. Økningen fra 2013 til 2014 må ses i sammenheng med økte bevilgninger til idrettsanlegg (kr ,- per år) f.o.m. 2014, jf. kommunestyrevedtak av , sak 189/13 (Strategidokument ). Se for øvrig "Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg" (F381). Side 101 av 238

102 Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Larvik kommune ligger lavere enn alle de utvalgte sammenligningskommunene, og ligger også betydelig lavere enn KOSTRA gruppe 13, når det gjelder netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg per innbygger. Dette skyldes at Larvik kommune eier og drifter kun relativt få idrettsanlegg, sammenliknet med hva som er tilfellet andre steder, se posten "netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg". Larvik kommune ( innbyggere) ville ha hatt en utgift tilsvarende ca. 9,4 mill. mer i 2015 på denne posten (F381), dersom kommunen hadde ligget på nivå med gjennomsnittet i KOSTRA gruppe 13. Side 102 av 238

103 Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Larvik kommune har vesentlig større utgifter til kulturbygg per innbygger, sett i forhold til snittet i KOSTRA gruppe 13 og sammenliknet med de utvalgte kommunene, med unntak av Porsgrunn som hadde høyere utgifter enn Larvik. Utslagsgivende for utgiftsnivået i Larvik er husleien som betales for Sliperiet, samt avskriving på Bølgen kulturhus. Side 103 av 238

104 Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Larvik kulturskole har over tid iverksatt tiltak for å redusere lønnskostnader ved avdelingen. Dette har gitt utslag i noe lavere driftskostnader i 2015 enn i Det arbeides med å finne en driftsmodell som ivaretar elevene på best mulig måte, og som samtidig er økonomisk forsvarlig. Det bør imidlertid bemerkes at det finnes en grense for en reduksjon av driftsutgifter i forhold til å opprettholde et kvalitativt godt faglig opplegg for elevene. Driftsutgiftene har i Larvik direkte sammenheng med et høyt elevtall. Larvik kommune har en målsetning om å tilby et bredt og mangfoldig kulturskoletilbud, og etterstreber å nå ut til så mange barn og unge som mulig. Det høye elevtallet følger av kommunens målrettede satsing på elevrekruttering og mangfold i kulturskoletilbudet. "Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15" år må følgelig leses opp mot posten "Korrigerte brutto driftsinntekter til kommunale musikk- og kulturskoler per bruker". Her går det fram at Kulturskolen i Larvik har mange flere elever og langt lavere driftsutgifter pr. elev, både jamført med sammenligningskommunene (Sandefjord, Tønsberg, Skien og Porsgrunn), og sett i forhold til gjennomsnittsnivået i KOSTRA gruppe 13. Side 104 av 238

105 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Samme begrunnelse som foregående punkt. Tallene viser at Kulturskolen i Larvik har svært lave driftsutgifter pr. elev, både jamført med de fem utvalgte sammenligningskommunene, og sett i forhold til gjennomsnittet i KOSTRA gruppe 13. Kulturskolen har lave driftsutgifter pr. elev. Tallene vitner om effektiv drift, men kan også lese som en indikasjon på at den store elevtilstrømningen i senere år, ikke parallelt har gitt seg utslag i en tilsvarende økning i kulturskolens driftsinntekter. Det er grunn til å bemerke at det finnes en grense for produktivitet og effektivitet, og at en fortsatt positiv utvikling med hensyn til elevtallet på sikt må ledsages av økte inntekter, dersom Larvik kulturskole skal være istand til å opprettholde kvaliteten på tilbudet og sikre en forsvarlig drift for fremtiden. Larvik kulturskole gir dessuten et systematisert og langsiktig faglig tilbud til alle kommunale barnehager i Larvik, og når her anslagsvis 700 barn. Disse barna er derfor også en del av Larvik kulturskoles brukere. Side 105 av 238

106 Dekningsgrad - Andel barn i grunnskolealder som står på venteliste til kommunens musikk- og kulturskole, av antall Larvik 5,9 % 5,9 % 4,7 % 4,8 % Arendal 1,8 % 1,2 % 1,3 % 1,5 % Porsgrunn 0,6 % 1,2 % 1,1 % 1,2 % Sandefjord 5,5 % 3,0 % 3,6 % 3,2 % Skien 2,3 % 4,3 % 4,9 % 3,7 % Tønsberg 3,3 % 2,3 % 2,8 % 2,6 % Landet uten Oslo 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % KOSTRA gruppe 13 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Tallene viser at Larvik kulturskoles undervisningstilbud er populært og at kommunens målrettede innsats for å gi flere barn og unge et variert og godt tilbud, har slått til. Elevtallet stiger, og det jobbes kontinuerlig med kort- og langsiktige tiltak når det gjelder å få redusert ventelister. Side 106 av 238

107 Dekningsgrad - Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i alder Larvik 12,9 % 19,1 % 11,3 % 11,9 % Arendal 10,3 % 9,8 % 9,5 % 9,8 % Porsgrunn 18,4 % 16,9 % 15,7 % 14,8 % Sandefjord 6,7 % 6,1 % 5,1 % 5,1 % Skien 14,8 % 10,6 % 12,5 % 12,3 % Tønsberg 7,3 % 6,8 % 8,1 % 7,8 % Landet uten Oslo 15,6 % 15,5 % 14,5 % 14,3 % KOSTRA gruppe 13 11,8 % 12,0 % 11,0 % 11,0 % Larvik kulturskole har et høyt elevtall og mange søkere til sine undervisningstilbud. Det ble i 2015 satt i gang tiltak for å øke dekningsgraden og gi elever på venteliste et tilbud. Tiltaket bestod i å tilby gruppebasert undervisning. Den gruppebaserte undervisningen er ikke ment som en erstatning for ordinær kulturskoleplass, men skal være et supplement det ordinære undervisningstilbudet. Larvik kulturskole jobber generelt med å utvikle tiltak som vil redusere ventelistene både på kort og lang sikt, samt å videreutvikle kulturskolens brede og godt faglige tilbud. Side 107 av 238

108 Dekningsgrad - Antall årsverk ved kommunalt drevet fritidssenter Larvik 2,5 3,0 3,0 3,0 Arendal 5,2 5,2 5,2 5,2 Porsgrunn 6,5 4,5 3,5 3,5 Sandefjord 3,1 0,0 0,0 0,0 Skien 5,6 6,2 7,2 7,3 Tønsberg 9,0 2,4 3,9 5,9 Landet uten Oslo 0,0 0,0 0,0 0,0 KOSTRA gruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,0 Side 108 av 238

109 Kvalitet - Antall frivillige lag som mottar kommunale driftstilskudd Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Side 109 av 238

110 Kvalitet - Besøk i folkebibliotek per innbygger Larvik 4,3 4,3 4,2 4,3 Arendal 5,3 4,7 4,7 4,6 Porsgrunn 4,5 4,9 4,9 4,3 Sandefjord 4,6 4,6 4,6 4,4 Skien 0,0 3,2 2,5 0,0 Tønsberg 6,3 6,8 6,9 6,7 Landet uten Oslo 4,3 4,3 4,4 4,6 KOSTRA gruppe 13 4,4 4,2 4,3 4,5 Larvik kommune (4,3) ligger like under målet om å nå gjennomsnittsnivået i KOSTRA gruppe 13 (4,5). Opp fra 4,2 besøk per innbygger i Sandefjord, Tønsberg og Arendal har flere besøk per innbygger. For både Sandefjord, Tønsberg og Arendal har biblioteket for øvrig en plassering som genererer impulsbesøk og tilleggsbesøk i form av andre tjenester i samme hus (Sandefjord), noe som ikke er tilfelle for Larvik bibliotek. En annen utslagsgivende faktor for differansen mellom Larvik og Tønsberg, er for øvrig at Tønsberg har et interkommunalt bibliotek for både Tønsberg kommune og Nøtterøy kommune. Besøkstallene som er registrert for Tønsberg er imidlertid ikke fordelt på innbyggerne i begge kommunene, men kun beregnet ut i fra innbyggertallet i Tønsberg kommune. Side 110 av 238

111 Kvalitet - Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger pr lag som mottar tilskudd Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Side 111 av 238

112 Kvalitet - Medie- og lønnsutgifter i folkebibliotek per innbygger Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Statistikken mangler tall for Larvik for SSB og Nasjonalbiblioteket opplyser: Grunnen til at disse tallene ikke er med i den foreløpige publiseringen av KOSTRA-data, er at de ikke var registrert på tidspunktet for oversendelse av data fra oss til SSB. Tallene er registrert i vårt statistikksystem, og vil komme med i den endelige publiseringene av KOSTRA-data i juni. Basert resultatene for årene viser tabellen at Larvik kommune ligger over gjennomsnittet i KOSTRA gruppe 13, men for øvrig på linje med Porsgrunn og Skien, når det gjelder medie- og lønnsutgifter per innbygger. Larvik kommune skårer relativt høyt på utlånstall sett i forhold til sammenlikningskommunene, se "Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger". Etter politisk oppslutning om å styrke mediesamlingen ved Larvik bibliotek, ble det i kommunestyrevedtak av , sak 189/13 (Strategidokument ), innvilget en økning av mediebudsjettet på kr ,- per år f.o.m (+ 4,6 per innbygger fra 2013 til 2014), derav en oppgang medieutgifter fra 2013 til Side 112 av 238

113 Kvalitet - Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger Larvik 6,5 6,2 6,2 6,4 Arendal 4,5 4,2 4,2 3,9 Porsgrunn 4,4 4,4 4,4 4,0 Sandefjord 6,6 6,4 6,2 6,1 Skien 4,2 3,5 3,3 0,0 Tønsberg 11,4 10,4 10,5 10,0 Landet uten Oslo 5,0 4,7 4,6 4,4 KOSTRA gruppe 13 5,1 4,8 4,6 4,4 6,4 utlån pr. innbygger (opp 0,2 fra 2014) vitner om en god samling som dekker innbyggernes behov og ønsker. Samtidig kan det gode utlånstallet bety at Larvik kommunes folkebibliotek har gode og aktive formidlere av samlingen. Side 113 av 238

114 Barnevern Larvik 2014 Larvik 2015 Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo KOSTRA gruppe 13 Prioritet Andel netto driftsutgifter til barn som er 61,1 % 61,5 % 64,5 % 51,3 % 69,3 % 62,7 % 53,0 % 57,7 % 56,8 % plassert av barnevernet (f.252) Andel netto driftsutgifter til barn som 11,9 % 11,6 % 11,4 % 9,9 % 6,6 % 7,3 % 11,9 % 11,5 % 11,2 % ikke er plassert av barnevernet (f.251) Andel netto driftsutgifter til 27,0 % 26,9 % 24,2 % 38,8 % 24,1 % 30,0 % 35,1 % 30,9 % 32,1 % saksbehandling (funksjon 244) Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, ) per barn med tiltak Netto driftsutgifter per innbygger år, barnevernstjenesten Produktivitet Andel undersøkelser som førte til tiltak 45,3 % 34,8 % 40,9 % 42,2 % 41,3 % 46,2 % 44,0 % 42,8 % 0,0 % Barn med undersøkelse eller tiltak per 11,9 14,9 19,3 19,3 13,3 18,1 20,4 16,2 0,0 årsverk Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk (funksjon 244) Brutto driftsutgifter til tiltak (funksjon , 252) per barn med tiltak Dekningsgrad Andel barn med barnevernstiltak ift. 5,4 % 5,4 % 5,1 % 4,4 % 5,9 % 6,1 % 5,2 % 4,8 % 0,0 % innbyggere 0-17 år Barn med undersøkelse ift. antall 5,2 % 5,1 % 6,8 % 5,8 % 4,6 % 4,4 % 5,0 % 4,4 % 0,0 % innbyggere 0-17 år Kvalitet Andel undersøkelser med 99,0 % 90,0 % 95,0 % 100,0 % 91,0 % 84,0 % 81,0 % 82,0 % 85,0 % behandlingstid innen 3 måneder Stillinger med fagutdanning per barn 0-17 år 6,2 4,9 4,6 3,7 6,3 4,5 3,8 4,2 4,1 Barneverntjenesten har fra 2014 og 2015 hatt to økonomiske utfordringer. Det er økte egenandeler og redusert refusjon for utgifter til enslig mindreårige flyktninger. De økte egenandelene på plasseringer via Bufetat har gjort at barneverntjenesten har hatt stort fokus på å utvikle egne tiltak. Eksempel på dette er Gyda Ressurssenter som nå også er godkjent som 4-12 institusjon. KOSTRA tallene viser at Larvik ligger høyt i utgifter til barnevern, og opprettelsen av Gyda Ressurssenter er en årsak til dette. Det er varslet at egenandelene til Bufetat skal øke ytterligere, og Larvik ønsker å være i forkant av dette for og få både økonomiske og faglige fordeler av å kunne tilby lokale tiltak. Det er anslått at plasseringer på Gyda forhindret 7 institusjonsplasseringer i Det tilsvarer ca 5,5 millioner per år. Av andre egne tiltak har tjenesten prosjektet "Våre barn" med mål om å rekruttere fosterhjem i barn og unges familie og utvidede nettverk. I strategidokumentet er dette prioritert som tiltak i Innsatsområde 5 "Bruke ressursene og kompetansen i barnets slekt og utvidet nettverk". Reduksjonen i refusjon for utgifter til enslig mindreårige flyktninger gav tjenesten en utfordring på 4 millioner kroner per år. Tjenesten har hatt en stor gjennomgang av denne driften og endret rutinene slik at rammen overholdes. Frem til 2015 har Larvik bosatt ca. 10 enslig mindreårige per år. I 2016 er det vedtatt at antallet skal økes til 25 bosettinger og deretter til 40 bosettinger av enslig mindreårige i I forhold til sammenligningskommuner har Larvik ligget høyt i antall barn i tiltak. I 2015 hadde barneverntjenesten som mål og evaluerer alle saker og avslutte tiltak med måloppnåelse. Det ble gjort og tjenesten reduserte antall hjelpetiltak med 45, fra 266 til 221. Barneverntjenesten ønsker ikke å få nye bekymringsmeldinger på avsluttede saker samtidig som det ikke er nødvendig med tiltak som ikke bidrar til Side 114 av 238

115 endring og måloppnåelse. Det er derfor viktig å evaluere tiltakene slik at man ikke avslutter saker for tidlig, for så å få ny bekymringsmelding. Larvik ligger fortsatt høyt i antall med tiltak, men har redusert i forhold til de andre kommunene. Se graf "Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år". Arbeidet med å avslutte saker vil fortsette i Side 115 av 238

116 Prioritet - Andel netto driftsutgifter til barn som er plassert av barnevernet (f.252) Larvik 53,5 % 56,9 % 61,1 % 61,5 % Arendal 51,8 % 52,8 % 54,7 % 53,0 % Porsgrunn 54,1 % 57,6 % 63,8 % 69,3 % Sandefjord 59,1 % 54,4 % 52,2 % 51,3 % Skien 59,4 % 58,1 % 62,8 % 62,7 % Tønsberg 42,7 % 64,0 % 67,4 % 64,5 % Landet uten Oslo 51,4 % 54,6 % 55,8 % 57,7 % KOSTRA gruppe 13 50,8 % 53,7 % 55,5 % 56,8 % Netto driftsutgifter til funksjon 252 omfatter utgifter til både frivillige plasseringer og plasseringer etter vedtak fra fylkesnemnda. Av totale netto driftsutgifter bruker Larvik over 60 % av budsjettet til barnevernstjenesten til slike plasseringer. I perioden 2012 til 2015 har Larvik hatt en økning i denne andelen fra 54 % til 62 %. Økningen skyldes økte egenandeler til Bufetat, redusert refusjon for enslig mindreårige flyktninger og opprettelsen av Gyda Ressurssenter. Fra 2014 til 2015 var det en marginal økning på 0,4 prosentpoeng. I 2015 ligger Larvik over Landet uten Oslo og over KOSTRA gruppe 13, og under Tønsberg, Skien og Porsgrunn. Side 116 av 238

117 Prioritet - Andel netto driftsutgifter til barn som ikke er plassert av barnevernet (f.251) Larvik 14,2 % 12,9 % 11,9 % 11,6 % Arendal 14,0 % 14,1 % 13,0 % 11,9 % Porsgrunn 9,8 % 10,0 % 8,9 % 6,6 % Sandefjord 4,6 % 6,5 % 10,1 % 9,9 % Skien 12,5 % 8,2 % 8,7 % 7,3 % Tønsberg 30,9 % 7,5 % 6,8 % 11,4 % Landet uten Oslo 13,7 % 13,0 % 12,1 % 11,5 % KOSTRA gruppe 13 12,7 % 12,6 % 11,3 % 11,2 % Netto driftsutgifter til funksjon 251 omfatter utgifter til tiltak for barn som bor hjemme hos biologiske foreldre. Av totale netto driftsutgifter bruker Larvik over 11,6 % av budsjettet til slike tiltak. Dette er hjelpetiltak som skal forhindre plasseringer og omfatter i hovedsak råd og veiledning til foreldre. Larvik jobber kontinuerlig med å utvikle egne tiltak og har miljøterapeuter som jobber med hjemmebaserte tiltak. Larvik har siden 2011 hatt prosjektet "Helhetlig omsorg" hvor miljøterapeuter jobber hjemme i familien. Dette prosjektet ble til og med 2012, delfinansiert ved refusjon fra Bufetat. Da refusjonen opphørte måtte Larvik redusere omfanget av tiltaket, men prosjektet er fortsatt en viktig del i arbeidet med å forhindre flytting av barn og omsorgsovertagelse. Som beskrevet innledningsvis har Larvik et stort antall barn med hjelpetiltak. Likevel skiller vi oss ikke ut i sammenligningsgruppen. Larvik ligger omtrent likt med både Arendal og Tønsberg. I 2015 ligger Porsgrunn lavest med 6,6 %. Larvik hadde som mål i 2015 å evaluere alle saker og tiltak med måloppnåelse ble avsluttet. Dette har resultert i at Larvik har redusert antall hjelpetiltak med 45, fra 266 til 221. Dette vil også være et fokusområdet i Side 117 av 238

118 Prioritet - Andel netto driftsutgifter til saksbehandling (funksjon 244) Larvik 32,4 % 30,2 % 27,0 % 26,9 % Arendal 34,2 % 33,1 % 32,3 % 35,1 % Porsgrunn 36,1 % 32,4 % 27,3 % 24,1 % Sandefjord 36,3 % 39,1 % 37,7 % 38,8 % Skien 28,1 % 33,7 % 28,4 % 30,0 % Tønsberg 26,4 % 28,4 % 25,7 % 24,2 % Landet uten Oslo 34,9 % 32,4 % 32,0 % 30,9 % KOSTRA gruppe 13 36,4 % 33,7 % 33,2 % 32,1 % Netto driftsutgifter til funksjon 244 omfatter utgifter til saksbehandling og administrasjon. Av totale netto driftsutgifter bruker Larvik ca 27 % av budsjettet til barnevernstjenesten på slike utgifter. Fra 2012 til 2015 har Larvik hatt en nedgang i netto driftsutgifter til saksbehandling og administrasjon, fra en andel på 32 % til 27 %. Fra 2014 til 2015 er det en marginal endring. I 2015 ligger Larvik omtrent i midten blant alle gruppene i sammenligningen. Porsgrunn og Tønsberg ligger lavest med en andel på 24 %. Grafen "Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk (funksjon 244)" viser at Larvik ligger høyt i antall saker per årsverk saksbehandler. Det kan derfor se ut som om Larvik har færre saksbehandlere i forhold til antall saker enn det sammenligningskommunene har. Side 118 av 238

119 Prioritet - Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per barn med tiltak Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Fra 2012 til 2015 har Larvik hatt en økning i totale netto driftsutgifter til barnevern. Samtidig har det vært en økning i antall med tiltak. Som grafen viser har det derfor vært små endringer i netto driftsutgifter per barn med tiltak. Fra 2014 til 2015 har Larvik hatt en økning på 731 kroner per barn med tiltak. Netto driftsutgifter per barn med tiltak viser at Larvik ligger høyt i forhold til sammenligningskommunene, men under Landet uten Oslo. Tjenesten bruker nesten kroner per barn i tiltak. Det er bare Tønsberg som ligger over med ca kroner. Arendal ligger lavest med ca kroner per barn med tiltak. De høye utgiftene til Larvik kan ha sammenheng med at Larvik lenge har hatt fokus på å utvikle egne tiltak, som Gyda Ressurssenter og prosjekt Helhetlig omsorg. Det er varslet at egenandelene til Bufetat skal øke ytterligere og Larvik ønsker å være i forkant av dette og dermed få både økonomiske og faglige fordeler av å kunne tilby lokale tiltak. Side 119 av 238

120 Prioritet - Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år viser at Larvik ligger høyt i sammenligningsgruppen, bare Tønsberg ligger over. Sandefjord ligger lavest i 2015 med kroner i netto driftsutgifter per barn 0-17 år. Til sammenligning bruker Larvik kroner per barn. Grafen viser at Larvik har hatt en markant økning fra 2012 til 2015 på over 30 % per innbygger 0-17 år. Økningen for Larvik fra 2012 til 2013 som var på kr skyldes i hovedsak oppstart av Gyda ressurssenter. Dette gav økte driftsutgifter på 6 millioner kroner, noe som tilsvarer 665 kr per innbygger 0-17 år. Reduksjonen i refusjon gav barneverntjenesten 3,7 millioner i merutgifter i Dette tilsvarer en økning på ca. kr 410 per innbygger 0-17 år. Økningen fra 2012 til 2014 vises ikke på samme måte i grafen "Netto driftsutgifter per barn med tiltak" fordi Larvik i den perioden hadde en stor økning i antall barn med hjelpetiltak slik at økningen i nettodriftsutgifter blir utjevnet av et økende antall barn. Side 120 av 238

121 Produktivitet - Andel undersøkelser som førte til tiltak Larvik 40,9 % 44,7 % 45,3 % 34,8 % Arendal 40,0 % 36,5 % 40,3 % 44,0 % Porsgrunn 48,1 % 45,0 % 45,2 % 41,3 % Sandefjord 42,2 % 40,1 % 42,2 % 42,2 % Skien 47,0 % 51,1 % 45,2 % 46,2 % Tønsberg 47,9 % 46,6 % 50,2 % 40,9 % Landet uten Oslo 48,2 % 43,4 % 44,3 % 42,8 % KOSTRA gruppe 13 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Andel undersøkelser som førte til tiltak viser at Larvik ligger lavest i sammenligningsgruppen. I Larvik gikk 35 % av undersøkelsene videre til tiltak i Dette er en nedgang på ca 10 % fra nivået i 2013 og I 2014 gikk 175 undersøkelser videre til tiltak, mens det i 2015 var 29 færre. Dette kan skyldes at tjenesten har hatt flere bekymringsmeldinger av mindre alvorlig art der for eksempel familiesentrene har kunnet bistod med veiledning, eller at familier ikke har villet motta tiltak. Barneverntjenesten har jobbet med startmøter (nettverksmøter) i undersøkelsesperioden som kan ha ført til at andre hjelpeinstanser enn barneverntjenesten har gått inn for å hjelpe familien. Til sammenligning gikk 46 % av undersøkelsene i Skien til tiltak. Allikevel viser grafen "Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år" som er kommentert lenger bak i rapporten, at Larvik ligger over både Arendal, Sandefjord og Tønsberg. Det kan derfor se ut som om Larvik har mange tiltak med lang varighet. Som beskrevet innledningsvis har barneverntjenesten hatt som mål i 2015 og evaluerer alle saker og avslutte tiltak med måloppnåelse. Som resultat av dette har antall med hjelpetiltak blitt redusert med 45 saker fra 2014 til Dette arbeidet vil fortsette i Side 121 av 238

122 Produktivitet - Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk Larvik 17,6 11,3 11,9 14,9 Arendal 25,2 25,3 22,9 20,4 Porsgrunn 18,6 12,9 13,8 13,3 Sandefjord 20,3 21,0 21,1 19,3 Skien 19,5 19,3 19,0 18,1 Tønsberg 17,4 17,2 18,8 19,3 Landet uten Oslo 18,1 17,0 16,4 16,2 KOSTRA gruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,0 Antall barn per årsverk sier noe om arbeidsmengden til hver ansatt. Tall fra 2012 til 2015 viser at Larvik ligger lavt i forhold til sammenligningskommunene. Tjenesten har derimot erfart at kommunene har ulike praksis på innrapportering av stillinger i forhold til for eksempel miljøterapeuter som jobber med enslig mindreårige flyktninger. Kommuner som rapporter på disse stillingene får et lavt antall saker per årsverk, mens kommuner som ikke teller disse stillingene under barnevern, får et høyere antall saker per årsverk. For Larvik er det en tydelig en nedgang i antall barn per årsverk fra 2012 til Dette skyldes opprettelse av Gyda ressurssenter og økt antall årsverk i miljøterapeutstillinger. Fra 2014 til 2015 har Larvik derimot en økning i antall barn per årsverk. Dette skyldes at bolig for enslig mindreårige ble organisert som egen avdeling og dermed skal ikke miljøterapeutstillingene innrapporteres på barnevern. Færre innrapporterte årsverk gir flere barn per årsverk. Det er derfor vanskelig å sammenligne seg med andre kommuner uten å ha kjennskap til hvordan de har rapportert sine stillinger. Grafen "Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk (funksjon 244)" viser samme tall, men da uten tiltakspersoner. Dette får bedre frem den store belastningen det er per saksbehandler i Larvik. Side 122 av 238

123 Produktivitet - Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk (funksjon 244) Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Antall barn per årsverk knyttet til administrasjon og saksbehandling, funksjon 244, har utelatt alle tiltakspersoner og viser at Larvik har mange saker per saksbehandler. Grafen viser at Larvik sammen med Tønsberg ligger over alle de andre i sammenlignings gruppen. I 2015 har Larvik 24 saker per årsverk, mens Arendal kun har 20 saker. Side 123 av 238

124 Produktivitet - Brutto driftsutgifter til tiltak (funksjon 251, 252) per barn med tiltak Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe For Larvik har brutto driftsutgifter per barn med tiltak vært synkende i perioden 2012 til Totale bruttoutgifter til tjenesten har økt i perioden, men det har også antall barn i tiltak. Utgiftene til tiltak per barn har derfor vært synkende pga det høye antallet saker. Fra 2014 til 2015 reduserte tjenesten antall hjelpetiltak med 45. I 2015 ble det dermed færre barn å dele brutto driftsutgifter på og man ser en liten økning i utgifter per barn. Grafen viser at Larvik ligger vesentlig høyere sett i forhold til sammenligningskommunene. Arendal ligger lavest med kun kroner per barn med tiltak, og Larvik ligger da på kroner per barn. Ser man på tilsvarende tall for netto driftsutgifter er forskjellen betydelig redusert. Larvik har store utgifter til bosetting av enslig mindreårige flyktninger. Refusjonsinntektene er tilsvarende høye og dermed blir det store forskjeller på brutto og netto for Larvik. De ulike kommunene organiserer bosetting av enslig mindreårige flyktninger på ulike måter som får utslag på antall ansatte og refusjonsinntektene. Det blir derfor mer riktig å bruke netto driftsutgifter ved sammenligning med de andre kommunene. Side 124 av 238

125 Dekningsgrad - Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år Larvik 4,1 % 5,0 % 5,4 % 5,4 % Arendal 4,7 % 4,4 % 4,7 % 5,2 % Porsgrunn 5,4 % 5,5 % 5,9 % 5,9 % Sandefjord 3,7 % 4,1 % 4,3 % 4,4 % Skien 6,4 % 5,9 % 5,9 % 6,1 % Tønsberg 4,3 % 4,8 % 5,1 % 5,1 % Landet uten Oslo 4,8 % 4,8 % 4,8 % 4,8 % KOSTRA gruppe 13 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Fra 2012 til 2015 har Larvik hatt en økning i andel barn med barnevernstiltak. Økningen har vært større enn for de andre sammenligningskommunene, men fra 2014 til 2015 er andelene omtrent uendret for alle. Fra 2012 til 2014 har Larvik hatt en økning i andel undersøkelser som førte til tiltak. Når tjenesten samtidig ikke har en økning i antall avsluttede saker, øker antall barn i tiltak. I 2015 var det stort fokus på å avslutte alle tiltak med måloppnåelse og tjenesten reduserte antall hjelpetiltak med 45, fra 266 til 221 saker. Side 125 av 238

126 Dekningsgrad - Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år Larvik 3,4 % 4,9 % 5,2 % 5,1 % Arendal 4,1 % 4,5 % 4,4 % 5,0 % Porsgrunn 4,3 % 4,9 % 5,3 % 4,6 % Sandefjord 5,0 % 5,8 % 5,9 % 5,8 % Skien 4,1 % 4,1 % 4,5 % 4,4 % Tønsberg 4,5 % 5,1 % 6,1 % 6,8 % Landet uten Oslo 3,9 % 4,1 % 4,3 % 4,4 % KOSTRA gruppe 13 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Andel barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år i kommunen viser i 2015 at Larvik ligger omtrent på midten målt mot sammenligningskommunene. Fra 2012 til 2015 har Larvik hatt en økning sammenlignet med de andre kommunene. Dette henger sammen med at Larvik i 2011 og 2012 hadde en høy andel henlagte bekymringsmeldinger, og dermed et lavt antall meldinger som gikk videre til undersøkelse. En endring i rutinene har ført til at flere bekymringsmeldinger ikke blir henlagt men besluttes videre undersøkt. I 2013 og 2014 er det derfor en økning i antall barn med undersøkelse. Fra 2014 til 2015 er det en liten nedgang i andelen barn med undersøkelse på kun 0,1 prosentpoeng. Side 126 av 238

127 Kvalitet - Andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 måneder Larvik 97,0 % 97,0 % 99,0 % 90,0 % Arendal 79,0 % 59,0 % 41,0 % 81,0 % Porsgrunn 87,0 % 88,0 % 96,0 % 91,0 % Sandefjord 100,0 % 99,0 % 100,0 % 100,0 % Skien 89,0 % 76,0 % 89,0 % 84,0 % Tønsberg 82,0 % 94,0 % 93,0 % 95,0 % Landet uten Oslo 76,0 % 73,0 % 78,0 % 82,0 % KOSTRA gruppe 13 0,0 % 75,0 % 82,0 % 85,0 % Skal det foretas en undersøkelse, har barnevernet en frist på 3 måneder fra konklusjonsdato til undersøkelsen skal være gjennomført. Dette følger av barnevernloven 6-9 første ledd. I særlig krevende saker kan fristen utvides til 6 måneder. Forlengelse av frist skal godkjennes av fylkesmannen. En overskridelse av fristen vil medføre fristbrudd. Kort behandlingstid gir mindre belastning i familiene og de vil kunne motta nødvendige hjelpetiltak raskt. Barneverntjenesten i Larvik prioriterer arbeidet med undersøkelser og har lav behandlingstid i forhold til både sammenligningskommunene, KOSTRA-gruppe 13 og landet. I 2015 ligger Larvik noe lavere enn tidligere. Dette skyldes at tjenesten hadde flere alvorlige saker som krevde mye i undersøkelsesperioden. Det ble søkt om utvidet tid på flere av undersøkelsene, men ikke alle ble innvilget. Barneverntjenesten i Larvik har iverksatt LEAN som metode for kontinuerlig forbedring og bedre internkontroll i saksbehandlingen. Side 127 av 238

128 Kvalitet - Stillinger med fagutdanning per barn 0-17 år Larvik 3,4 6,0 6,2 4,9 Arendal 2,7 2,8 3,1 3,8 Porsgrunn 3,9 6,3 6,3 6,3 Sandefjord 3,0 3,3 3,4 3,7 Skien 3,8 3,8 4,1 4,5 Tønsberg 3,7 4,0 4,0 4,6 Landet uten Oslo 3,5 3,9 4,1 4,2 KOSTRA gruppe 13 3,4 3,8 4,0 4,1 Barneverntjenesten i Larvik erfarer at kommunene i Vestfold har ulik praksis på innrapportering av stillinger. Noen rapporterer på stillinger knyttet til bolig for enslig mindreårige flyktninger, mens andre kommuner ikke gjør det. Larvik har rapportert på stillinger også knyttet til dette tiltaket, og økningen i 2013 skyldes økt bemanning i forbindelse med Gyda Ressurssenter. I 2015 er enslig mindreårige flyktninger organisert som en egen avdeling og stillingene ble ikke rapportert på barnevern. Det er derfor en nedgang i andelen stillinger fra 2014 til Stillinger ved Gyda Ressurssenter rapporteres fortsatt under barnevern og derfor ligger Larvik høyt i forhold til sammenligningskommunene. Side 128 av 238

129 Pleie og omsorg Prioritet Aktivisering, støttetjenester (f234) - andel av netto driftsutgifter til PLO Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand Institusjoner (f ) - andel av netto driftsutgifter til PLO Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til PLO Produktivitet Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Dekningsgrad Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov Andel beboere i institusjon av antall plasser (belegg) Andel beboere i institusjoner 80 år og over Andel beboere på institusjon under 67 år Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 0-66 år Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, år Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 80 år og over Andel plasser i institusjon og heldøgns bemannet bolig i prosent av bef. 80+ Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over Kvalitet Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra høyskole/universitet Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Larvik 2014 Larvik 2015 Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo KOSTRA gruppe 13 3,7 % 6,8 % 5,6 % 7,0 % 4,5 % 6,0 % 4,9 % 5,3 % 5,7 % 3,3 3,5 3,4 3,5 3,4 3,9 4,0 4,7 4,5 6,4 7,4 7,5 3,8 10,7 13,6 6,3 9,5 9,7 45,7 % 46,2 % 38,6 % 40,5 % 46,8 % 43,2 % 45,0 % 44,4 % 43,3 % 32,1 % 33,6 % 37,4 % 34,2 % 34,7 % 32,3 % 30,0 % 30,9 % 30,6 % ,6 % 47,0 % 55,8 % 52,5 % 48,6 % 50,9 % 50,1 % 50,3 % 51,0 % ,5 % 25,3 % 25,0 % 18,8 % 23,7 % 22,9 % 20,0 % 24,3 % 24,4 % 83,0 % 86,6 % 99,9 % 92,3 % 105,3 % 94,9 % 105,3 % 96,7 % 99,0 % 71,0 % 71,6 % 77,8 % 67,6 % 62,3 % 67,5 % 66,0 % 69,6 % 67,7 % 8,3 % 11,4 % 7,4 % 5,9 % 15,6 % 15,1 % 15,7 % 11,1 % 13,3 % 20,6 % 22,5 % 22,2 % 11,8 % 23,3 % 21,3 % 14,9 % 19,9 % 20,0 % 14,5 % 14,8 % 13,9 % 9,9 % 11,9 % 11,3 % 9,2 % 14,2 % 14,4 % 10,1 % 11,2 % 10,1 % 10,2 % 8,4 % 14,0 % 7,0 % 12,8 % 13,1 % 29,0 % 30,0 % 25,0 % 22,0 % 26,0 % 26,0 % 28,0 % 29,0 % 27,0 % 16,0 % 16,6 % 15,5 % 14,0 % 18,6 % 15,3 % 18,3 % 18,2 % 16,7 % 99,7 % 94,9 % 98,5 % 39,5 % 75,6 % 57,9 % 74,4 % 84,2 % 83,3 % 81,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 38,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,63 0,50 0,27 1,09 0,32 0,53 0,42 0,41 0,40 Side 129 av 238

130 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem System for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten System for brukerundersøkelser i institusjon Økonomi Netto driftsutgifter, helse og omsorg, i prosent av totale netto driftsutg Salgs- og leieinntekter helse og omsorg i prosent av brutto dr.utg. innen området Larvik 2014 Larvik 2015 Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo KOSTRA gruppe 13 0,58 0,66 0,50 0,62 0,60 1,07 0,51 0,54 0, ,2 % 38,0 % 41,4 % 38,1 % 38,4 % 36,2 % 34,5 % 35,4 % 34,8 % 7,1 % 8,8 % 7,0 % 7,6 % 6,8 % 5,4 % 7,8 % 7,5 % 7,2 % Larvik kommunes andel målt i netto driftsutgifter, brukt til pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter; Hele befolkningen: I perioden har Larvik kommune hatt en økning. Økningen er høyere enn snittet i utvalget, og bare Porsgrunn og Tønsberg hadde en høyere økning. Økningen fra 2014 til 2015 på 1,5 % kan være påvirket av endret føring av arbeidsrettede tiltak i kommunal regi og nye tiltak bl.a. hverdagsmestring, BPA, rehabilitering, øyeblikkelig hjelp og legetjenester. Over 67 år: Sammenliknet med de andre kommunene i utvalget og kommunegruppe 13 ligger Larvik lavt pr. innbyggere over 67 år. Det er bare Sandefjord som hadde en lavere kostnad i Over 80 år: Sammenliknet med kommunene i utvalget, kommunegrupper 13 og landet uten Oslo ligger Larvik lavest i utgifter pr. innbygger 80 år og over. I gruppen over 80 år har Larvik en stor andel som er over 90 år. Utvikling antall eldre: For aldersintervallet over 67 år har Larvik kommune hatt en økning i underkant av 10 % i perioden fra 2012 til Den største økningen, 15 %, har vært i gruppen mellom år. Denne høye økningen vil fortsette i årene fremover. Se også kapittelet med befolkning og demografikostnadsutvikling for mer informasjon. Institusjoner: Larvik kommune ligger tilnærmet likt sammenlikningskommunene når det gjelder kostnader pr seng i institusjon. Larvik har en tilnærmet lik dekning institusjonsplasser i prosent av innbyggere over 80 år som KOSTRAgruppe 13. Kommunen har en økning i perioden fra Dette skyldes i hovedsak omgjøring av bofellesskap til sykehjem fra Larvik kan derfor sies å være institusjonstung målt mot sammenligningskommunene og KOSTRAgrupppe 13 målt opp mot befolkningen over 80 år. Av Larvik kommunes netto driftsutgifter til pleie og omsorg blir en høy andel brukt til institusjoner. Larvik kommune har god standard på sine institusjoner. Legedekningen på institusjon ligger marginalt over snittet for sammenligningskommuner. Side 130 av 238

131 Tjenester til hjemmeboende: Larvik kommune bruker en mindre andel driftsutgifter til tjenester til hjemmeboende, sammenlignet med utvalget. Larvik kommune er av kommunene som hatt den største nedgangen i % i perioden Dette skyldes i hovedsak omgjøring av bofellesskap til sykehjem. Larvik kommune er av de kommuner som har høyest andel hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov, i aldersgruppen 0-66 år. Larvik kommune er sammen med Arendal den kommunen som har høyest andel ansatte med fagutdanning (2014), tall for 2015 kommer i juni. Aktivisering, støttetjenester: Aktivisering, støttetjenester (funksjon234) - andel av netto driftsutgifter til PLO. Det er endret funksjon i forhold til rapportering på arbeidsrettede tiltak i Virksomhet Arbeid og Aktivitet. Tidligere ble de avdelinger som drev med produksjon innrapportert på funksjon arbeidsrettede tiltak i kommunal regi som inneholder organisering av sysselsettingstiltak for arbeidsledige og for yrkes og utviklingshemmede samt praksisplasser og tilskudd til bedrifter (inkl. ASVO bedrifter). Det er usikkerhet om hva som er riktigføring, og dermed ulik praksis i kommunene. Sandefjord har samme praksis som Larvik. Porsgrunn rapporterer tilsvarende tjenestetilbud på 273 fordi dette er en kjøpt tjeneste av en VTA bedrift. Side 131 av 238

132 Økonomi - Netto driftsutgifter, helse og omsorg, i prosent av totale netto driftsutg Larvik 40,3 % 38,4 % 39,2 % 38,0 % Arendal 36,4 % 37,6 % 35,9 % 34,5 % Porsgrunn 40,7 % 40,2 % 42,2 % 38,4 % Sandefjord 42,0 % 40,4 % 41,4 % 38,1 % Skien 38,1 % 37,6 % 39,8 % 36,2 % Tønsberg 41,4 % 43,1 % 43,3 % 41,4 % Landet uten Oslo 38,0 % 37,0 % 38,0 % 35,4 % KOSTRA gruppe 13 37,1 % 36,3 % 37,1 % 34,8 % Denne tabellen viser netto driftsutgifter, helse og omsorg i % av totale netto driftsutgifter for Larvik kommune, uten å ta hensyn til kommunens store andel av innbyggere over 67 år og over 80 år. Larvik ligger høyere enn sammenlikningskommunene, KOSTRA gruppe 13 og landet uten Oslo. Det er bare Porsgrunn og Tønsberg som ligger høyere. Larvik hadde en reduksjon i andelen fra 2012 til 2015 på 2,6 %. Reduksjonen fra 2014 til 2015 var på 1,2 %. Dette skyldes i hovedsak at ordningen med medfinansiering av samhandlingsreformen til sykehuset bortfalt i hht føringene i statsbudsjettet for Side 132 av 238

133 Prioritet - Aktivisering, støttetjenester (f234) - andel av netto driftsutgifter til PLO Larvik 3,3 % 3,7 % 3,7 % 6,8 % Arendal 5,2 % 5,3 % 5,9 % 4,9 % Porsgrunn 4,3 % 4,3 % 4,6 % 4,5 % Sandefjord 7,0 % 7,0 % 7,1 % 7,0 % Skien 8,2 % 7,2 % 6,3 % 6,0 % Tønsberg 6,2 % 5,4 % 6,9 % 5,6 % Landet uten Oslo 5,2 % 5,2 % 5,2 % 5,3 % KOSTRA gruppe 13 5,7 % 5,7 % 5,7 % 5,7 % Indikatoren viser driftskostnader til aktivisering/støttetjenester i prosent av alle driftskostnader til pleie og omsorg. Indikatoren omfatter alle eldresentre, støttekontakter, samt dagtilbud for eldre og funksjonshemmede, Huset og trening/opplæring av multifunksjonshemmede. Larvik lå i perioden lavt i kostnader til aktivisering og støttetjenester til pleie og omsorg. Det var en sterk økning på 3 % fra 2014 til 2015 for Larvik, og Larvik ligger nå høyest sammen med Sandefjord. Fra 2015 har en endret føringen av arbeidsrettede tiltak i kommunal regi slik at disse også inngår i denne indikatoren. Det er ulik praksis i forhold til føring på funksjon 234 og 273 blant kommunene. Sandefjord har samme praksis som Larvik. Porsgrunn rapporterer tilsvarende tjenestetilbud på 273 (tilsvarende LK i 2014), fordi dette er en kjøpt tjeneste av en VTA bedrift. Det jobbes med en avklaring mot SSB. Larvik kommune har en stor andel frivillighet som bidrar til stor aktivitet. Side 133 av 238

134 Prioritet - Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie Larvik 4,0 4,0 3,3 3,5 Arendal 4,0 3,7 3,8 4,0 Porsgrunn 3,4 3,5 3,4 3,4 Sandefjord 4,3 4,2 4,3 3,5 Skien 8,3 4,6 4,3 3,9 Tønsberg 3,4 3,3 3,5 3,4 Landet uten Oslo 4,7 4,7 4,7 4,7 KOSTRA gruppe 13 4,8 4,7 4,5 4,5 Larvik kommune gir færre timer til hjemmesykepleie enn gjennomsnittet for KOSTRA gruppe 13 og landet uten Oslo. Av sammenlikningskommunene ligger Porsgrunn og Tønsberg lavere, Larvik er på samme nivå som Sandefjord. Nedgangen fra 2013 til 2014 kan skyldes omgjøring av Bofellesskap til sykehjem, jfr. kommentarer under Institusjoners andel av netto driftsutgifter. Det er en økning på 0,2 timer pr uke fra 2014 til 2015 selv om det i samme periode var en ytterligere omgjøring av bofellesskap til sykehjemsplasser. Side 134 av 238

135 Prioritet - Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand Larvik 5,2 6,3 6,4 7,4 Arendal 5,8 6,0 6,3 6,3 Porsgrunn 9,7 10,0 10,3 10,7 Sandefjord 3,5 3,6 3,9 3,8 Skien 6,5 11,9 11,8 13,6 Tønsberg 5,9 6,1 6,7 7,5 Landet uten Oslo 7,9 8,5 9,2 9,5 KOSTRA gruppe 13 7,7 8,6 9,5 9,7 I indikatoren inngår praktisk bistand og opplæring samt praktisk bistand til rengjøring. Larvik kommune har i perioden 2012 til 2015 hatt en stor økning i antall timer i praktisk bistand. Det er bare Skien av sammenlikningskommunene som har hatt en større økning. Det kan være noe mangelfull registrering først i perioden. Kommunen ligger blant de laveste i tildeling av timer til praktisk bistand. Det er kun Sandefjord og Arendal som ligger lavere enn Larvik. Side 135 av 238

136 Prioritet - Institusjoner (f ) - andel av netto driftsutgifter til PLO Larvik 43,5 % 43,4 % 45,7 % 46,2 % Arendal 45,1 % 42,2 % 42,8 % 45,0 % Porsgrunn 47,3 % 47,3 % 46,9 % 46,8 % Sandefjord 42,0 % 41,8 % 41,8 % 40,5 % Skien 42,8 % 41,5 % 41,3 % 43,2 % Tønsberg 38,6 % 42,4 % 39,7 % 38,6 % Landet uten Oslo 45,5 % 45,0 % 44,7 % 44,4 % KOSTRA gruppe 13 43,9 % 43,4 % 43,5 % 43,3 % Denne indikatoren bør ses sammen med indikatoren Prioritet Tjenester til hjemmeboende (f254) andel av netto driftsutgifter til PLO I indikatoren inngår alle sykehjemmene i Larvik kommune, DNAS, avlastningssenter for funksjonshemmede og barneboliger. Indikatoren innbefatter ikke boliger med heldøgns bemanning. Larvik kommune har en høy andel av netto driftsutgifter brukt til institusjoner. Når en ser disse tallene opp mot indikatoren 'Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass' - pris pr. seng, kan Larvik ut i fra disse tallene sies å være en institusjonstung kommune målt opp mot sammenlikningskommunene og KOSTRA gruppe 13. Bare Arendal og Porsgrunn av sammenlikningskommunene har en høyere andel. Arendal og Larvik har hatt den høyeste økningen i perioden Økningen fra 2013 til 2015 skyldes at 40 senger er omgjort fra bofellesskap til institusjon i perioden (grunnet endringer i tjenestesammensetningen). Disse sengene har tidligere blitt ført på hjemmebasert omsorg og har hatt samme bemanning. Side 136 av 238

137 Prioritet - Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Larvik 33,8 % 31,7 % 32,1 % 33,6 % Arendal 30,1 % 31,7 % 30,1 % 30,0 % Porsgrunn 34,4 % 34,2 % 36,4 % 34,7 % Sandefjord 34,9 % 33,9 % 34,9 % 34,2 % Skien 31,5 % 31,5 % 33,3 % 32,3 % Tønsberg 34,9 % 36,5 % 36,5 % 37,4 % Landet uten Oslo 31,6 % 30,7 % 31,5 % 30,9 % KOSTRA gruppe 13 30,8 % 30,1 % 30,8 % 30,6 % Av sammenlikningskommunene har Tønsberg, Porsgrunn og Sandefjord en høyere andel netto driftsutgifter til pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter enn Larvik. KOSTRA gruppe 13, landet uten Oslo, Arendal og Skien ligger vesentlig lavere. I denne oversikten er det ikke tatt hensyn til Larviks store andel av eldre. Larvik kommunes andel har blitt redusert med 0,2 % i perioden Fra 2014 til 2015 har det vært en økning i andelen på 1,5 %. Dette kan være påvirket av endret føring av arbeidsrettede tiltak i kommunal regi og nye tiltak bl.a. hverdagsmestring, BPA, rehabilitering, øyeblikkelig hjelp og legetjenester I perioden var det en økning i befolkningen i Larvik kommune på totalt sett 559 personer, herav 647 personer i aldersintervallet 67 år og eldre. Den største økningen har vært i aldersintervallet fra år, med en økning på 634 personer. I gruppa fra år er det en nedgang på 13 personer, mens det for aldersintervallet 90 år og eldre er en økning på 26 personer. Side 137 av 238

138 Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Her kommenteres det samlet for denne indikatoren sammen med disse indikatorene: 1 ' Prioritet - Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over' 2 ' Prioritet - Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over' (Ole: kan det her sies noe om hvor mye Larvik skulle hatt dersom vi hadde ligget på nivå med kommunegruppe 13? Vil du se på dette?) Hele befolkningen I perioden har Larvik kommune hatt en økning av netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner til pleie og omsorg. Økningen er høyere enn snittet i utvalget, og bare Porsgrunn og Tønsberg ligger høyere. Over 67 år: Sammenliknet med alle de andre kommunene i utvalget og kommunegruppe 13 ligger Larvik lavt pr. innbygger over 67 år. Det er bare Sandefjord som hadde en lavere utgift i Over 80 år: Sammenliknet med kommunene i utvalget, kommunegruppe 13 og landet uten Oslo ligger Larvik lavest i utgifter pr innbygger 80 år og over. Larvik har hatt en økning av eldre over 90 år i perioden, fra 445 i 2012 til 471 i Side 138 av 238

139 Prioritet - Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Se kommentar under indikatoren 'Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgstjenesten'. Prioritet - Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Se kommentar under indikatoren ' Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie og omsorgstjenesten' Side 139 av 238

140 Prioritet - Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til PLO Larvik 53,2 % 52,9 % 50,6 % 47,0 % Arendal 49,7 % 52,5 % 51,3 % 50,1 % Porsgrunn 48,4 % 48,4 % 48,5 % 48,6 % Sandefjord 51,0 % 51,2 % 51,1 % 52,5 % Skien 49,0 % 51,3 % 52,4 % 50,9 % Tønsberg 55,2 % 52,2 % 53,4 % 55,8 % Landet uten Oslo 49,4 % 49,8 % 50,1 % 50,3 % KOSTRA gruppe 13 50,3 % 50,9 % 50,8 % 51,0 % Denne indikatoren bør ses i sammenheng med indikatoren 'Prioritet - Institusjoner (f ) - andel av netto driftsutgifter til PLO' I indikatoren inngår driftsutgifter til generelle hjemmetjenester, tjenester til funksjonshemmede og tjenester innenfor psykisk helse og avhengighet. Utgiftene i prosent fordeler seg slik i 2015: Virksomhet hjemmetjenester 53 % Virksomhet funksjonshemmede 31 % Psykisk helse og avhengighet 11 % Omsorgslønn 3 % BPA (brukerstyrt personlig assistent) 2 % Larvik kommune har den laveste andelen netto driftsutgifter til pleie og omsorg målt i tjenester til hjemmeboende av alle sammenlikningskommunene, KOSTRA gruppe 13 og landet uten Oslo. Larvik har hatt den klart største nedgangen i perioden i % av tjenester brukt til hjemmeboende, med en nedgang fra 2013 til 2015 på 5 %. Nedgangen fra 2012 til 2015 skyldes i hovedsak omgjøring av plasser fra Hjemmetjeneste(Bofellesskap) til institusjon (lovpålagt), se kommentarer under institusjon som har tilsvarende økning. Side 140 av 238

141 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Larvik kommune bruker mindre pr. mottaker av hjemmetjenester enn gjennomsnittet av sammenlikningskommunene. Arendal og Sandefjord har lavere kostnad pr. mottaker. Porsgrunn, Skien og Tønsberg har en vesentlig høyere driftsutgift pr. mottaker av hjemmetjenester. Nedgangen i Larvik fra 2012 til 2015 skyldes i hovedsak omgjøring av Bofellesskap til sykehjem, jfr. kommentarer under Institusjoners andel av netto driftsutgifter. Side 141 av 238

142 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Tabellen viser brutto driftsutgifter pr. mottaker av alle tjenester innen pleie og omsorg. Larvik bruker mer enn Arendal, Sandefjord og Tønsberg. KOSTRAgruppe 13, landet uten Oslo og de øvrige sammenlikningskommunene bruker mer. Porsgrunn og Skien er de kommunene i utvalget som bruker mest, de bruker hhv ca kr og ca kr mer pr mottaker målt mot Larvik. Side 142 av 238

143 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Larvik ligger under gjennomsnittet for sammenlikningskommunene. Det er kun Arendal som ligger marginalt lavere enn Larvik i korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon pr. kommunal plass. Økningen i kostnader fra 2012 til 2013 og fra 2013 til 2014 skyldes delvis flere spesialiserte senger med høyere driftsutgifter som korttidsplasser (Øyeblikkelig hjelp, avklaring etc.) og skjermede avdelinger for demente. Side 143 av 238

144 Dekningsgrad - Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov Larvik 22,6 % 24,8 % 24,5 % 25,3 % Arendal 20,0 % 18,6 % 19,3 % 20,0 % Porsgrunn 21,4 % 22,2 % 23,0 % 23,7 % Sandefjord 19,0 % 17,2 % 18,2 % 18,8 % Skien 17,5 % 18,7 % 21,5 % 22,9 % Tønsberg 23,7 % 24,5 % 25,3 % 25,0 % Landet uten Oslo 23,7 % 23,8 % 24,2 % 24,3 % KOSTRA gruppe 13 23,8 % 24,1 % 24,3 % 24,4 % Omfattende bistandsbehov defineres ut i fra IPLOS - individbasert pleie og omsorg statistikk for hjemmebaserte tjenester. Antall sykehjemsplasser inngår også i indikatoren. Larvik ligger høyest av alle sammenlikningskommunene og KOSTRA gruppe 13 når det gjelder andel av alle brukere med omfattende bistandsbehov. Larvik har i perioden hatt en økning på 2,7 %. Side 144 av 238

145 Dekningsgrad - Andel beboere i institusjon av antall plasser (belegg) Larvik 119,1 % 84,3 % 83,0 % 86,6 % Arendal 90,4 % 96,3 % 100,7 % 105,3 % Porsgrunn 108,4 % 108,8 % 98,4 % 105,3 % Sandefjord 98,0 % 99,1 % 95,2 % 92,3 % Skien 99,3 % 92,2 % 91,7 % 94,9 % Tønsberg 97,9 % 93,0 % 92,1 % 99,9 % Landet uten Oslo 97,9 % 96,9 % 0,0 % 96,7 % KOSTRA gruppe 13 99,9 % 98,3 % 97,2 % 99,0 % Det er oppdaget feil i foreløpig rapport, dette er korrigert til endelig rapport som kommer i juni. Det har vært noe feilrapportering fra 2013, i forbindelse med omgjøring fra bofellesskap til sykehjem. Larvik kommune har en beleggsprosent på 98 % i 2015, ikke 86,6 % som det står i denne tabellen. Alle generelle sykehjemsplasser har et overbelegg i Spesialplasser som Lindrende, Øyeblikkelig hjelp, avklaring, Presteløkka, Psykiatri og DNAS har beleggsprosent under 100 %. Ytterligere kommentarer utarbeides når endelige tall foreligger. Side 145 av 238

146 Dekningsgrad - Andel beboere i institusjoner 80 år og over Larvik 67,9 % 67,0 % 71,0 % 71,6 % Arendal 68,4 % 70,7 % 69,7 % 66,0 % Porsgrunn 68,3 % 67,1 % 65,5 % 62,3 % Sandefjord 75,7 % 74,3 % 71,2 % 67,6 % Skien 64,3 % 73,2 % 65,8 % 67,5 % Tønsberg 78,6 % 80,4 % 80,7 % 77,8 % Landet uten Oslo 71,6 % 71,2 % 70,5 % 69,6 % KOSTRA gruppe 13 68,7 % 69,2 % 68,2 % 67,7 % Sett tabell sammen med indikator 'Dekningsgrad - Andel beboere på institusjon under 67 år'. Felles tekst. Under 67 år: Andelen beboere under 67 år varierer fra år til år. Den store variasjonen skyldes at det er få personer i utvalget. I 2015 er det bare Sandefjord og Tønsberg av sammenlikningskommunene som har en lavere andel enn Larvik. Over 80 år: Larvik har en annen utvikling enn sammenlikningskommunene i perioden , da vi har den sterkeste økningen i andelen beboere over 80 år. Gjennomsnittet av de andre kommunene har utvikling hvor det blir færre beboere over 80 år. Det betyr at det i dag er en høyere andel eldre på sykehjem i Larvik enn det var i Det er bare Tønsberg som har en høyere andel enn Larvik. Indikatoren må sees i sammenheng med omgjøring av bofellesskap til sykehjem. Side 146 av 238

147 Dekningsgrad - Andel beboere på institusjon under 67 år Larvik 12,1 % 13,6 % 8,3 % 11,4 % Arendal 13,9 % 15,1 % 15,2 % 15,7 % Porsgrunn 14,1 % 15,5 % 16,4 % 15,6 % Sandefjord 4,9 % 7,3 % 8,7 % 5,9 % Skien 22,6 % 12,2 % 16,7 % 15,1 % Tønsberg 5,8 % 2,8 % 3,9 % 7,4 % Landet uten Oslo 10,6 % 10,7 % 11,0 % 11,1 % KOSTRA gruppe 13 13,4 % 12,8 % 13,3 % 13,3 % Tabellen vises sammen med indikatoren ' Dekningsgrad - Andel beboere i institusjoner 80år og over'. Felles tekst der. Side 147 av 238

148 Dekningsgrad - Andel hjemmetj. mottakere med omfattende bistandsbehov, 0-66 år Larvik 20,6 % 23,0 % 20,6 % 22,5 % Arendal 14,8 % 14,4 % 14,7 % 14,9 % Porsgrunn 18,9 % 22,0 % 21,9 % 23,3 % Sandefjord 12,1 % 11,6 % 11,6 % 11,8 % Skien 16,3 % 19,2 % 19,8 % 21,3 % Tønsberg 18,8 % 19,2 % 21,8 % 22,2 % Landet uten Oslo 19,1 % 19,5 % 19,8 % 19,9 % KOSTRA gruppe 13 19,7 % 20,1 % 19,8 % 20,0 % Kommenteres sammen med indikatorene: 1 'Dekningsgrad - Andel hjemmetj. mottakere med omfattende bistandsbehov, år' 2 'Dekningsgrad - Andel hjemmetj. mottakere med omfattende bistandsbehov, 80 år og over' I indikatoren inngår alle typer hjemmetjenester: Hjemmesykepleie, praktisk bistand og opplæring, praktisk bistand til rengjøring, omsorgslønn og BPA. Indikatoren omfatter flere virksomheter innenfor Helse og Omsorg år Larvik kommune har sammen med Porsgrunn og Tønsberg den høyeste andelen hjemmetjeneste mottakere med omfattende bistandsbehov, 0-66 år. Larvik har en noe høyere andel enn KOSTRA gruppe 13 og landet uten Oslo. Larvik kommune har i perioden en økning på 1,9 % år Larvik kommune har den høyeste andel mottakere av hjemmetjenester med omfattende bistandsbehov i alderen år av alle kommunene i utvalget og KOSTRA gruppe 13. Larvik kommune har i perioden en økning på 1,8 %. 80 år og over Larvik kommune ligger lavere enn gjennomsnittet av KOSTRA gruppe 13 og landet uten Oslo. Det er kun Skien som har en høyere andel, mens kommunene Arendal, Porsgrunn, Sandefjord og Tønsberg har en lavere andel. Larvik kommune har i perioden en økning på 2,4 %. Side 148 av 238

149 Dekningsgrad - Andel hjemmetj. mottakere med omfattende bistandsbehov, år Larvik 13,0 % 11,1 % 14,5 % 14,8 % Arendal 7,2 % 7,6 % 9,6 % 9,2 % Porsgrunn 9,4 % 9,9 % 13,6 % 11,9 % Sandefjord 10,7 % 9,6 % 9,1 % 9,9 % Skien 5,8 % 10,5 % 11,0 % 11,3 % Tønsberg 8,6 % 11,6 % 11,7 % 13,9 % Landet uten Oslo 12,8 % 13,2 % 13,7 % 14,2 % KOSTRA gruppe 13 12,8 % 13,6 % 13,9 % 14,4 % Se kommentar 0-66 år Dekningsgrad - Andel hjemmetj. mottakere med omfattende bistandsbehov, 80 år og over Larvik 8,8 % 10,3 % 10,1 % 11,2 % Arendal 8,7 % 6,3 % 7,4 % 7,0 % Porsgrunn 7,5 % 9,3 % 10,4 % 8,4 % Sandefjord 10,8 % 9,2 % 11,3 % 10,2 % Skien 7,6 % 9,6 % 11,7 % 14,0 % Tønsberg 11,8 % 10,9 % 11,8 % 10,1 % Landet uten Oslo 11,8 % 12,1 % 12,7 % 12,8 % KOSTRA gruppe 13 12,8 % 13,0 % 13,2 % 13,1 % Se kommentar 0-66 år Side 149 av 238

150 Dekningsgrad - Andel plasser i institusjon og heldøgns bemannet bolig i prosent av bef. 80+ Larvik 28,0 % 28,0 % 29,0 % 30,0 % Arendal 32,0 % 31,0 % 29,0 % 28,0 % Porsgrunn 24,0 % 25,0 % 26,0 % 26,0 % Sandefjord 22,0 % 22,0 % 22,0 % 22,0 % Skien 24,0 % 25,0 % 25,0 % 26,0 % Tønsberg 29,0 % 25,0 % 25,0 % 25,0 % Landet uten Oslo 29,0 % 29,0 % 29,0 % 29,0 % KOSTRA gruppe 13 27,0 % 28,0 % 27,0 % 27,0 % Indikatoren vises sammen med 'Dekningsgrad - Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år og over'. Felles tekst Indikatoren viser tilbudet på heldøgns plasser på institusjon og i kommunalt disponert bolig i forhold til befolkningen 80 år og over. Inkludert Det Nasjonale Aldershjem for Sjømenn (DNAS). Boliger i gruppen har minimum 1 person tilstede i bygget hele døgnet. Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av befolkningen 80+: Larvik kommune ligger høyest av sammenlikningskommunene, KOSTRA gruppe 13 og landet uten Oslo når det gjelder andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av befolkningen over 80 år. Sandefjord har den laveste andelen. Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år og over: Larvik har en lavere andel institusjonsplasser i prosent av innbyggere over 80 år enn Arendal, Porsgrunn, og landet uten Oslo. Sandefjord, Skien og Tønsberg har lavere dekning. Larvik kommune er tilnærmet lik KOSTRA gruppe 13. Kommunen har en økning i perioden fra Dette skyldes i hovedsak omgjøring av bofellesskap til sykehjem fra Ved årsskiftet var 40 boliger omgjort til sykehjem, 23 gjenstår. Omgjøring fra bofellesskap vil fortsette til alle bofellesskap er omgjort til sykehjem. Denne indikatoren må sees i sammenheng med andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig 80+. Side 150 av 238

151 Dekningsgrad - Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over Larvik 15,3 % 15,2 % 16,0 % 16,6 % Arendal 19,3 % 18,6 % 18,7 % 18,3 % Porsgrunn 17,6 % 18,4 % 19,1 % 18,6 % Sandefjord 14,1 % 13,9 % 14,3 % 14,0 % Skien 14,2 % 15,0 % 15,1 % 15,3 % Tønsberg 14,9 % 15,6 % 16,1 % 15,5 % Landet uten Oslo 18,5 % 18,4 % 18,4 % 18,2 % KOSTRA gruppe 13 16,6 % 16,8 % 16,9 % 16,7 % Indikatoren vises sammen med ' Dekningsgrad - Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 80+'. felles tekst. Side 151 av 238

152 Kvalitet - Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc Larvik 98,9 % 99,7 % 99,7 % 94,9 % Arendal 74,2 % 76,5 % 76,4 % 74,4 % Porsgrunn 44,7 % 43,2 % 49,5 % 75,6 % Sandefjord 37,9 % 39,0 % 39,2 % 39,5 % Skien 43,6 % 44,7 % 63,7 % 57,9 % Tønsberg 100,0 % 99,1 % 99,1 % 98,5 % Landet uten Oslo 81,1 % 82,0 % 84,0 % 84,2 % KOSTRA gruppe 13 80,1 % 81,5 % 83,4 % 83,3 % Larvik har med ett unntak full dekning med brukertilpasset enerom i pleie og omsorgsinstitusjoner med eget bad/wc. Grunnen til reduksjonen i prosent er overbelegg og dermed noen dobbeltrom. Tønsberg og Arendal har høyere dekning. Larvik har en høyere dekning enn de andre sammenlikningskommunene og KOSTRA gruppe 13. Side 152 av 238

153 Kvalitet - Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Larvik 79,0 % 81,0 % 81,0 % 0,0 % Arendal 78,0 % 81,0 % 82,0 % 0,0 % Porsgrunn 81,0 % 81,0 % 79,0 % 0,0 % Sandefjord 72,0 % 73,0 % 72,0 % 0,0 % Skien 71,0 % 73,0 % 75,0 % 0,0 % Tønsberg 67,0 % 67,0 % 67,0 % 0,0 % Landet uten Oslo 74,0 % 75,0 % 75,0 % 0,0 % KOSTRA gruppe 13 74,0 % 74,0 % 75,0 % 0,0 % Felles tekst med indikatoren ' Kvalitet - Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/fagutdanning fra høyskole/universitet'. Det er ikke offentliggjort tall for Kommentarer blir utarbeidet når endelige tall foreligger. Andel årsverk med fagutdanning: Andel årsverk med høyskole/universitet: Side 153 av 238

154 Kvalitet - Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra høyskole/universitet Larvik 37,0 % 37,0 % 38,0 % 0,0 % Arendal 35,0 % 36,0 % 39,0 % 0,0 % Porsgrunn 33,0 % 36,0 % 35,0 % 0,0 % Sandefjord 30,0 % 30,0 % 30,0 % 0,0 % Skien 30,0 % 31,0 % 32,0 % 0,0 % Tønsberg 30,0 % 31,0 % 32,0 % 0,0 % Landet uten Oslo 33,0 % 34,0 % 0,0 % 0,0 % KOSTRA gruppe 13 34,0 % 35,0 % 0,0 % 0,0 % Felles tekst med indikatoren ' Kvalitet - Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/fagutdanning'. Side 154 av 238

155 Kvalitet - Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Larvik 0,47 0,96 0,63 0,50 Arendal 0,21 0,28 0,39 0,42 Porsgrunn 0,31 0,31 0,34 0,32 Sandefjord 0,53 0,70 0,74 1,09 Skien 0,11 0,11 0,51 0,53 Tønsberg 0,23 0,26 0,29 0,27 Landet uten Oslo 0,33 0,37 0,37 0,41 KOSTRA gruppe 13 0,37 0,37 0,38 0,40 Larvik kommune har i perioden hatt en høy andel fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i institusjon. I 2015 er det bare Sandefjord som ligger høyere og Skien som ligger marginalt høyere av sammenlikningskommunene. Fysioterapiressurser på Presteløkka inngår i rapporteringsgrunnlaget. Denne indikatoren er underrapportert i IPLOS. Reduksjonen kan ha noe sammenheng med omgjøring fra bofellesskap til sykehjem. Side 155 av 238

156 Kvalitet - Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Larvik 0,34 0,64 0,58 0,66 Arendal 0,58 0,64 0,57 0,51 Porsgrunn 0,38 0,37 0,32 0,60 Sandefjord 0,48 0,49 0,63 0,62 Skien 0,40 0,77 0,75 1,07 Tønsberg 0,34 0,41 0,59 0,50 Landet uten Oslo 0,43 0,47 0,50 0,54 KOSTRA gruppe 13 0,48 0,54 0,56 0,63 I 2015 har Larvik en høyere sykehjemslegedekning enn snitt for KOSTRA gruppe 13, landet uten Oslo og sammenlikningskommunene. Bare Skien har en høyere dekning. Larvik fikk økt sykehjemslegedekning i 2013 som følge av oppfølging av samhandlingsreformen og omgjøring fra bofellesskap til sykehjem. Side 156 av 238

157 Kvalitet - System for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Felles tekst med indikatoren ' Kvalitet - System for brukerundersøkelser i institusjon'. Larvik kommune benytter brukerundersøkelser fra bedrekommune.no. Undersøkelse ble gjennomført i Kvalitet - System for brukerundersøkelser i institusjon Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Felles tekst med indikatoren 'Kvalitet - System for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten' Side 157 av 238

158 Økonomi - Salgs- og leieinntekter helse og omsorg i prosent av brutto dr.utg. innen området Larvik 7,3 % 7,2 % 7,1 % 8,8 % Arendal 7,7 % 7,3 % 7,7 % 7,8 % Porsgrunn 6,7 % 6,6 % 6,2 % 6,8 % Sandefjord 7,4 % 7,6 % 7,3 % 7,6 % Skien 5,2 % 4,9 % 5,0 % 5,4 % Tønsberg 7,2 % 7,0 % 6,8 % 7,0 % Landet uten Oslo 7,4 % 7,4 % 7,1 % 7,5 % KOSTRA gruppe 13 7,2 % 7,1 % 7,0 % 7,2 % Larvik kommune ligger over sammenlikningskommunene, KOSTRA gruppe 13 og landet uten Oslo når det gjelder Salgs- og leieinntekter helse og omsorg i prosent av brutto driftsutgifter innen området. Larvik hadde den største økningen fra 2014 til 2015, på 1,7 %. Dette kan ha sammenheng med at korttidsplasser i større grad enn tidligere år har blitt benyttet til langtidsplasser. Langtidsplasser har en betydelig høyere egenbetaling. Side 158 av 238

159 Sosiale tjenester Prioritet Netto driftsutg. til råd, veiledning og sos.forebyggend arb. pr. innb, år Netto driftsutg. til sosialtjenesten i prosent av samlede netto driftsutgifter Netto driftsutg. til tilbud til pers. med rusprobl. pr. innb år Netto driftsutgifter til kvalifiseringsprogrammet per bruker Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Produktivitet Brutto driftsutgifter til introduksjonsordningen pr. innbygger Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker Dekningsgrad Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen år Kvalitet Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned Larvik 2014 Larvik 2015 Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo KOSTRA gruppe ,7 % 3,7 % 5,7 % 4,8 % 4,4 % 5,5 % 6,0 % 3,7 % 4,2 % ,7 % 49,0 % 49,3 % 50,7 % 58,2 % 68,3 38,0 % 46,5 % 50,2 % % 4,1 % 4,3 % 5,2 % 5,2 % 5,2 % 5,3 % 6,1 % 4,2 % 4,2 % 4,1 4,4 4,1 4,4 5,3 4,2 5,3 0,0 0,0 5,3 5,3 4,5 4,8 5,9 6,0 5,6 0,0 0, Side 159 av 238

160 Prioritet - Netto driftsutg. til råd, veiledning og sos.forebyggende arb. pr. innb, år Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Netto driftsutgifter til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid ligger stabilt lavt over tid sett i forhold til sammenlignbare kommuner. Men har som den eneste kommunen i sammenligningsutvalget hatt en nedgang fra 2014 til Dette skyldes i stor grad økonomistyring, men kan også være en følge av fordeling av utgifter på kvalifiseringsprogrammet og introduksjonsprogrammet. Side 160 av 238

161 Prioritet - Netto driftsutg. til sosialtjenesten i prosent av samlede netto driftsutgifter Larvik 3,6 % 3,5 % 3,7 % 3,7 % Arendal 5,0 % 5,5 % 5,6 % 6,0 % Porsgrunn 3,8 % 3,8 % 4,2 % 4,4 % Sandefjord 4,4 % 4,3 % 4,5 % 4,8 % Skien 4,8 % 5,0 % 5,1 % 5,5 % Tønsberg 4,8 % 5,0 % 5,4 % 5,7 % Landet uten Oslo 3,4 % 3,6 % 3,7 % 3,7 % KOSTRA gruppe 13 4,0 % 4,2 % 4,2 % 4,2 % Larvik kommune har over flere år hatt vesentlig lavere netto driftsutgifter til sosialtjenester enn kommunene vi sammenligner oss med. Sosialtjenester i denne sammenheng er utgifter til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid (drift av NAV-kontoret), tilbud til personer med rusproblemer og utbetaling av økonomisk sosialhjelp. Larvik kommune ligger lavt på utgifter til økonomisk sosialhjelp og drift av NAVkontoret, men på rusområdet er bildet mer variert. Andelen har vært relativ stabil i Larvik gjennom hele perioden. Side 161 av 238

162 Prioritet - Netto driftsutg. til tilbud til pers. med rusprobl. pr. innb år Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Side 162 av 238

163 Prioritet - Netto driftsutgifter til kvalifiseringsprogrammet per bruker Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe NAV Larvik har hatt en økning på netto driftsutgifter til kvalifiseringsprogrammet per bruker fra 2014 til 2015, men vesentlig lavere enn i 2012 og Økningen fra 2014 til 2015 gjelder også flere av de andre kommunene. NAV Larvik har hatt en markert økning i antall deltagere i kvalifiseringsprogrammet i 2014 og særlig i Økningen har ført til lavere utgifter pr. bruker, men dette økte fra 2014 til 2015 etter at det gikk kraftig ned i perioden Antall deltakere ser ut til å stabilisere seg i Resultatene i Larvik er gode når det gjelder overgang til arbeid og utdanning for de som avslutter programmet. Side 163 av 238

164 Prioritet - Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Netto driftsutgifter til sosialtjenesten ligger lavere enn sammenlignbare kommuner når vi vurderer det opp mot innbyggertall. Det har vært en svak økning de siste årene, men økningen er langt svakere enn i KOSTRA gruppe 13. Larvik har over tid hatt et lavere antall mottakere av økonomisk sosialhjelp sammenlignet med de andre kommunene og dette gir lavere totale utgifter. NAV Larvik har aktivt brukt det statlige og kommunale tjenestetilbudet samlet, og dette kan ha gitt et lavere behov for kommunale tjenester. Side 164 av 238

165 Produktivitet - Brutto driftsutgifter til introduksjonsordningen pr. innbygger Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Larvik kommune har ligget relativt stabilt på brutto driftsutgifter til introduksjonsordningen de siste årene. Dette har økt med over 20 % i 2015 som følge av økt bosetting. Driftsutgiftene er knyttet til introduksjonsstønad og introduksjonsprogram, men også kjøp av tolketjenester og tjenester fra andre kommunale enheter. Dette er et tall som er vanskelig å sammenligne med andre kommuner uten og ta hensyn til antall bosatte flyktninger og netto driftsutgifter. Dette er et område hvor det er store tilskuddsordninger og hvor disse varierer veldig fra år til år, avhengig av når på året bosettingen skjer og hvor lenge brukeren har vært bosatt. Side 165 av 238

166 Produktivitet - Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Larvik kommune har hatt en svak økning i brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per mottaker og er nå mer på linje med sammenlignbare kommuner, men lavere enn KOSTRA gruppe 13. Lavere antall mottakere og større andel med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde gir noe høyere nivå enn hos kommunene som Larvik sammenlikner seg med. Side 166 av 238

167 Dekningsgrad - Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde Larvik 52,4 % 52,8 % 52,7 % 49,0 % Arendal 39,2 % 37,4 % 41,0 % 38,0 % Porsgrunn 60,1 % 58,4 % 59,3 % 58,2 % Sandefjord 40,3 % 43,9 % 51,7 % 50,7 % Skien 66,8 % 64,8 % 66,3 % 68,3 % Tønsberg 53,5 % 54,2 % 47,1 % 49,3 % Landet uten Oslo 43,9 % 44,8 % 45,6 % 46,5 % KOSTRA gruppe 13 0,0 % 0,0 % 0,0 % 50,2 % Andelen mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde har vært stabilt de siste årene, men gått noe ned i 2015, til tross for økning i totalt antall mottakere de to siste årene. Kommunen ligger noe lavere enn KOSTRA gruppe 13, men det er store variasjoner blant de kommunen vi sammenligner oss med. Som følge av at kommunen har et lavere antall mottakere enn sammenlignbare kommuner er det naturlig at en større andel av mottakere har økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde, på samme måte som stønadstiden også blir lengre. Side 167 av 238

168 Dekningsgrad - Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen år Larvik 3,3 % 3,7 % 4,1 % 4,3 % Arendal 5,4 % 5,3 % 5,9 % 6,1 % Porsgrunn 4,1 % 4,6 % 5,2 % 5,2 % Sandefjord 4,5 % 5,0 % 5,2 % 5,2 % Skien 4,6 % 5,3 % 5,4 % 5,3 % Tønsberg 4,5 % 4,8 % 4,9 % 5,2 % Landet uten Oslo 3,9 % 4,0 % 4,1 % 4,2 % KOSTRA gruppe 13 0,0 % 0,0 % 0,0 % 4,2 % Larvik kommune hadde en reduksjon i antall sosialhjelpsmottakere fram til og med 2012, men antallet har økt fra Dette sammenfaller med de nasjonale trendene. Andelen sosialhjelpsmottakere er markert lavere enn i sammenlignbare kommuner og har vært det over tid. Det kan skyldes aktiv oppfølging av unge og andre nye brukere, bruk av kvalifiseringsprogrammet og riktigere bruk av statlige tjenester og det tiltaksapparatet som eksisterer i NAV. Side 168 av 238

169 Kvalitet - Gjennomsnittlig deltakelseslengde (måneder) Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Side 169 av 238

170 Kvalitet - Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år Larvik 5,0 4,2 4,1 4,4 Arendal 5,1 5,2 5,7 5,3 Porsgrunn 4,7 4,7 4,9 5,3 Sandefjord 3,7 3,9 4,3 4,4 Skien 4,0 4,1 3,8 4,2 Tønsberg 3,8 4,2 3,9 4,1 Landet uten Oslo 0,0 0,0 0,0 0,0 KOSTRA gruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,0 Larvik kommune har over tid ligget høyt på gjennomsnittlig stønadslengde. Dette har de siste årene gått vesentlig ned, men har økt noe i For aldersgruppen år er det nå på nivå med kommuner som vi sammenligner oss med. Reduksjon i stønadstiden fra 2011 og delvis inn i 2013 skyldes riktigere føringer av stønadstyper. Det har vært en særlig satsing på ungdom gjennom de siste årene. Satsingen gjøres i tett samarbeid med andre aktører og har fokus på arbeid og utdanning slik at ungdommene skal bli selvforsørget. Side 170 av 238

171 Kvalitet - Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år Larvik 6,1 5,2 5,3 5,3 Arendal 5,7 5,4 5,5 5,6 Porsgrunn 5,6 5,3 5,5 5,9 Sandefjord 4,6 4,5 4,7 4,8 Skien 5,6 5,5 5,7 6,0 Tønsberg 4,3 4,4 4,4 4,5 Landet uten Oslo 0,0 0,0 0,0 0,0 KOSTRA gruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,0 Det har vært en nedgang i stønadslengden for mottakere i aldersgruppen år. Larvik kommune er nå mer på nivå med sammenlignbare kommuner. NAV Larvik har hatt stort fokus på å være tidlig på brukerne med tiltak rettet mot bla. jobb og utdanning. Man vet av erfaring at jo lengre stønadstiden er, jo vanskeligere blir det å få snudd brukerne fra passive ytelser og over til jobb og utdanning. Reduksjonen fra 2011 og delvis inn i 2013 skyldes riktigere føring av stønader. Side 171 av 238

172 Kvalitet - Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Det er store forskjeller i gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmåned blant de kommunene vi sammenligner oss med. Larvik kommune ligger her midt på treet. Det har vært en særlig økning på boutgifter de siste årene. Dette kan skyldes et presset boligmarked og høyere husleier. Larvik har videre en relativt høy andel mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde og det vil være med på å dra opp utbetalingen per stønadsmåned. Side 172 av 238

173 Plan, kulturminner, natur og nærmiljø Larvik 2014 Larvik 2015 Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo KOSTRA gruppe 13 Prioritet Netto driftsutgifter til bygge-, delesaksbeh og seksjonering per innbygger Netto driftsutgifter til fysisk planlegging i 1,2 % 1,2 % 1,0 % 0,9 % 1,1 % 1,1 % 0,8 % 1,1 % 1,1 % prosent av kommunens samlede netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til kart og oppmåling per innbygger Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger Netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger Område- og detaljreguleringsplaner vedtatt av kommunen siste år Produktivitet Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist. Kalenderdager Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist. Kalenderdager Gjennomsnittlig saksbeh.tid for private forslag til detaljreg. Kalenderdager Kommunale energikostnader, per innbygger Dekningsgrad Andel av turstier og sommerløyper som er 29,0 % 29,0 % 100,0 % 18,0 % 4,0 % 100,0 50,0 % 13,0 % 65,0 % under kommunalt driftsansvar % Friluftslivsområder m/kommunal råderett gjennom offentlig eie eller bruksavtale årsinnb. Kvalitet Alder for kommuneplanens arealdel Alder for kommuneplanens samfunnsdel Side 173 av 238

174 Prioritet - Netto driftsutgifter til bygge-, delesaksbeh. og seksjonering per innbygger Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Tallene for 2015 fremgår ikke av tabellen med unntak av landet uten Oslo. Endelige KOSTRA-tall kommer i juni. Virksomhet Byggesak har en dekningsgrad på 99 % gjennom gebyrregulativet. Fastsettelsen av størrelsen på gebyrene utregnes på grunnlag av selvkostprinsippet. Type saker som kommer inn og volum på saksmassen er styrende for virksomhetens gebyrinntekter. Byggesak har ikke klart sine inntektsmål. Satsene for seksjonering er bestemt i Lov om eierseksjonering. Side 174 av 238

175 Prioritet - Netto driftsutgifter til fysisk planlegging i prosent av kommunens samlede netto driftsutgifter Larvik 1,1 % 1,1 % 1,2 % 1,2 % Arendal 0,7 % 0,8 % 0,8 % 0,8 % Porsgrunn 1,3 % 1,1 % 1,1 % 1,1 % Sandefjord 1,1 % 1,2 % 1,1 % 0,9 % Skien 1,1 % 1,1 % 1,1 % 1,1 % Tønsberg 1,0 % 0,9 % 0,7 % 1,0 % Landet uten Oslo 1,1 % 1,1 % 1,2 % 1,1 % KOSTRA gruppe 13 1,1 % 1,1 % 1,1 % 1,1 % Larvik kommune har et jevnt fokus på fysisk planlegging og driftsutgiftene i prosent av kommunens samlede netto driftsutgifter er derfor stabil. Tallet omfatter plansaksbehandling, bygge-, delesaksbehandling og seksjonering, og kart og oppmåling. Larvik kommune sitt høye fokus på fysisk planlegging tydeliggjøres gjennom planstrategien, antall søknader/planer behandlet både administrativt og politisk, samt vektlegging av andre arbeidsoppgaver knyttet til utvikling av kommunen, eksempelvis områdeplaner. Larvik kommune vil opprettholde sitt fokus på fysisk planlegging. Side 175 av 238

176 Prioritet - Netto driftsutgifter til kart og oppmåling per innbygger Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Tallene viser i perioden 2012 til 2014 fallende utgift pr. innbygger for Larvik kommune, en svak økning i Faktorer som har innvirkning på driftsutgiftene til kart og oppmåling pr. innbygger, er bruk av ny teknologi (utstyr og programvare), stram kontroll med utgiftssiden, verdien på innkomne saker, antall saker og utvikling/forbedring av interne rutiner. Verdien på og antall innkomne saker er utenfor virksomhetens kontroll. Det er stor spredning i tallmaterialet mellom de i tabellen oppførte kommuner. Larvik kommune ligger omtrent i midten av de sammenlignende kommunene. Det er med bakgrunn i de foreliggende tall ingen planer om å gjøre betydelige endringer i hvordan kart- og oppmålingsoppgavene blir utført på. Fokuset er stadig rettet mot forbedringer ved bruk av bl.a. Lean i saksprosessene, ny teknologi/utstyr og kompetanseoppfølging. Side 176 av 238

177 Prioritet - Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger viser driftsutgiftene inkludert avsetninger etter at driftsinntektene, som blant annet inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. Det kan synes som om aktiviteten i 2015 var vesentlig lavere i Larvik kommune enn i de to foregående år og sammenliknet med de andre kommunene. Forklaringen er ifølge regnskap at det i 2015 er ført flere driftsinntekter på funksjon 360 (funksjonen omfatter miljøtiltak i kommunen, viltnemda, fisk- og viltforvaltning, sikring/opparbeidelse/forvaltning av frilufts- og utmarksområder og miljøfyrtårn), blant annet statlig bidrag til skredsikring av Faret og prosjekt vannområde. Det er totalt sett snakk om relativt lave driftsutgifter så en reduksjon i netto driftsutgifter fra 2 mill kroner i 2013 til kroner i 2015 gjør store utslag på beregningen av netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger. Side 177 av 238

178 Prioritet - Netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Arealplan har fått tilført midler for å holde et høyt tempo i kommunens egen planlegging. Kommunestyret vedtok i planstrategien utarbeidelse av kommunal områdeplan for Indre havn og Martineåsen/Tenvik i henholdsvis 2012 og I strategidokumentet 2014 ble det for Indre Havn bevilget 3,5 millioner kroner for perioden 2014 og 2015, mens det for Martineåsen/Tenvik ble bevilget 3 millioner kroner for samme periode. I begge disse prosjektene er det ansatt egen prosjektleder. Detaljregulering Larvik gjestehavn kjøres i henhold til vedtak KST-166/15, nå som egen prosess der formannskapet er styringsgruppe. Samtidig krever store planoppgaver knyttet til ny jernbanetrase gjennom Larvik og en langsiktig løsning for hovedvegnettet, stort fokus og plankapasitet fra virksomheten. Antall detaljreguleringsplaner vedtatt av kommunestyret i Larvik er blant de høyeste av de sammenliknende kommunene samtidig med at saksbehandlingstiden er blant de korteste. Dette krever betydelig kapasitet ved Arealplan. Side 178 av 238

179 Prioritet - Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Mengden av og størrelsen på leke- og rekreasjonsområder innenfor tettsteder er stabil i Larvik. Park- /friområder fikk økt driftsbudsjett i 2014 og 2015 på tilsammen 1 million kroner. Forholdet mellom de sammenlignede kommunene er også stabilt over tid. I forhold til størrelsen på arealene i kommunen er dette området prioritert i Sandefjord. Larvik kommune ved Arealplan og KMT park, er i gang med å vurdere å avklare framtidig struktur på leke- og rekreasjonsområder innenfor tettsteder. Dette er en del av grønnstrukturutredningen som gjøres av Arealplan. Side 179 av 238

180 Prioritet - Område- og detaljreguleringsplaner vedtatt av kommunen siste år Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe I forhold til de sammenliknende kommunene og KOSTRA gruppe 13, Larvik i øvre sjikt med hensyn til antall område- og detaljreguleringsplaner vedtatt av kommunen. God saksbehandlingskapasitet er avgjørende for å kunne holde et høyt tempo i plansaksbehandlingen. Side 180 av 238

181 Produktivitet - Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist. Kalenderdager Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Larvik kommune sin gjennomsnittlige saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist (kalenderdager) er tilfredsstillende selv om det har vært en liten økning i I forhold til lovkravet ligger saksbehandlingstiden på det halve. Innsatsen knyttet til disse byggesakene vil bli opprettholdt. Side 181 av 238

182 Produktivitet - Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist. Kalenderdager Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Virksomhet Byggesak har hatt forsterket fokus på overholdelse av lovkravet i 3 ukers byggesaker (kalenderdager). Gjennomsnittlig saksbehandlingstid er nå godt innenfor lovkravet og er blant de laveste blant de sammenliknende kommunene og sammenliknet med KOSTRA gruppe 13. Side 182 av 238

183 Produktivitet - Gjennomsnittlig saksbeh.tid for private forslag til detaljreg. Kalenderdager Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Larvik kommune har den laveste gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for private forslag til detaljreguleringsplaner blant de sammenliknende kommunene. Dette krever god saksbehandlingskapasitet på virksomhet Arealplan og er et viktig moment i kommunens fokus på næringsutvikling og befolkningsvekst. Side 183 av 238

184 Produktivitet - Kommunale energikostnader, per innbygger Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Tallene fremkommer ved rapportering på energiforbruk til SSB. Disse innbefatter alle energibærerne innenfor de kommunale tjenesteområdene. Ett av Larvik kommune sine hovedmål er befolkningsvekst. Dette vil medføre økt tjenestebehov. Dette fører igjen til at det er viktig at Larvik kommune har stort fokus på energiledelse for å holde kostnadene lavest mulig. Tabellen viser en fallende tendens for alle kommunene inkludert Larvik. Dette har trolig sin bakgrunn i det økte fokus som har vært og er på energieffektivisering. Side 184 av 238

185 Dekningsgrad - Andel av turstier og sommerløyper som er under kommunalt driftsansvar Larvik 0,0 % 29,0 % 29,0 % 29,0 % Arendal 0,0 % 33,0 % 50,0 % 50,0 % Porsgrunn 0,0 % 4,0 % 4,0 % 4,0 % Sandefjord 0,0 % 18,0 % 18,0 % 18,0 % Skien 0,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Tønsberg 0,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Landet uten Oslo 90,0 % 44,0 % 36,0 % 13,0 % KOSTRA gruppe ,0 % 63,0 % 52,0 % 65,0 % Det foreligger ikke tall for 2012 for Larvik og sammenligningskommunene. Andel av turstier og sommerløyper som er under kommunalt driftsansvar er stabilt i perioden slik det også er for de sammenliknende kommunene. Det er store forskjeller på hvor stort det kommunale ansvaret er for turstier og sommerløyper i den enkelte kommune. Side 185 av 238

186 Dekningsgrad - Friluftslivsområder m/kommunal råderett gjennom offentlig eie eller bruksavtale årsinnb. Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Dette er arealer som forvaltes av kommunen til friluftslivsformål. Det fremgår ingen tall for 2015 i tabellen på kommunenivå, men basert på tidligere år antas det at mengden areal er relativt stabilt. Mengden areal tidligere år varierer relativt mye mellom de opplistede kommunene. Dette kan blant annet ha sin bakgrunn i kommunenes størrelse og geografiske beliggenhet. Sett bort fra Skien så har Larvik ligget høyt i forhold til de øvrige kommunene. Friluftsområder med kommunal råderett en viktig faktor for måloppnåelse på befolkningsvekst. Side 186 av 238

187 Kvalitet - Alder for kommuneplanens arealdel Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe I henhold til plan- og bygningsloven kap. 11 skal kommunen ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommuneplanens samfunnsdel er den langsiktige og strategiske planen som skisserer utviklingen innenfor områdene samfunn, areal og tjenestene i Larvik kommune. Planstrategien som vedtas av kommunestyret senest innen ett år etter konstituering, er bestemmende for hvilke planer som skal revideres og hvilke som eventuelt kan videreføres uten endringer. Kommuneplanens arealdel og kommunedelplanene for Stavern by og Larvik by ble vedtatt høsten Disse planene følger da opp kommuneplanens samfunnsdel. Bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser i hele kommunen styres med plankart, bestemmelser og retningslinjer. Side 187 av 238

188 Kvalitet - Alder for kommuneplanens samfunnsdel Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe I henhold til plan- og bygningsloven kap. 11 skal kommunen ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommuneplanens samfunnsdel er den langsiktige og strategiske planen som skisserer utviklingen innenfor områdene samfunn, areal og tjenestene i Larvik kommune. Planstrategien som vedtas av kommunestyret senest innen ett år etter konstituering, er bestemmende for hvilke planer som skal revideres og hvilke som eventuelt kan videreføres uten endringer. Kommuneplanens samfunnsdel , K-sak 069/13, er gjeldende. Side 188 av 238

189 Vann, avløp og renovasjon Produktivitet Avløp - Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Renovasjon - Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Vann - Driftsutgifter per tilknyttet innbygger (kr/tilkn.innb) Vann - Gebyrinntekter per innbygger tilknyttet kommunal vannforsyning (kr/tilkn.innb) Vann - Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Kvalitet Avløp - Estimert gjennomsnittsalder for spillvannsnett med kjent alder Avløp - Slamtørrstoff produsert per kubikkmeter avløpsvann Renovasjon - Husholdningsavfall per innbygger (kommune) Renovasjon - Levert til materialgjenvinning og biologisk behandling per innbygger (kommune) Vann - Estimert vannlekkasje per meter ledning per år (m3/m/år) Larvik 2014 Larvik 2015 Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo KOSTRA gruppe ,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Side 189 av 238

190 Produktivitet - Avløp - Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Gebyret er oppgitt for år n+1, dvs. at for år 2013 oppgis gebyret per 1. januar Gebyret oppgis uten merverdiavgift. Dersom stipulert årsgebyr er mest utbredt i kommunen oppgis dette for en standardbolig på 120 m2 bruksareal. Det er årsgebyret for 2016 som er vist i 2015 rapporteringen (n+1). I 2016 er det relativt liten forskjell i gebyr for de kommunene som er sammenliknet. Larvik har det høyeste gebyret og Sandefjord det minste. Mellom disse skiller det 483 kr. i året. Larvik er betydelig større enn Sandefjord i areal og har derfor et lengre avløpsledningsnett enn Sandefjord. Larvik er med i en sammenlikning av kvalitet og kostnader for norske kommuner, som Norsk vann leder. Resultatene viser at tjenesten Larvik leverer er av svært god kvalitet. I økonomiplanen for årene er det lagt en investeringsplan for kommende periode. Denne vil bli fulgt opp og videreført. Side 190 av 238

191 Produktivitet - Renovasjon - Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Det er årsgebyret for 2016 som er vist i 2015 rapporteringen (n+1). Gebyret oppgis uten merverdiavgift. Det oppgis den hyppigst forekommende sats for en bolig på 120 m2 bruksareal. Larvik har det laveste gebyret av kommunene som er sammenliknet. Larvik er blant kommunene med lavest renovasjonsgebyr i landet. Kvaliteten på renovasjonstjenestene i Larvik oppfattes som god. Tjenesten er godt etablert og det forventes en moderat økning i gebyrene de kommende årene. Side 191 av 238

192 Produktivitet - Vann - Driftsutgifter per tilknyttet innbygger (kr/tilkn.innb) Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Side 192 av 238

193 Produktivitet - Vann - Gebyrinntekter per innbygger tilknyttet kommunal vannforsyning (kr/tilkn.innb) Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Side 193 av 238

194 Produktivitet - Vann - Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Det er årsgebyret for 2016 som er vist i 2015 rapporteringen (n+1). Larvik har det høyeste gebyret og er ca. 640 kr. dyrere enn de andre 5 kommunene vi sammenligner med. Det er investert store beløp i vannforsyningen i Larvik de siste årene. Kvaliteten og leveringssikkerheten er god. Sandefjord har det laveste gebyret. Larvik er betydelig større enn Sandefjord i areal og har derfor et lengre avløpsledningsnett enn Sandefjord. Larvik er med i en sammenlikning av kvalitet og kostnader for norske kommuner, som Norsk vann leder. Resultatene viser at tjenesten Larvik leverer er av svært god kvalitet I økonomiplanen for årene er det lagt en investeringsplan for kommende periode. Denne vil bli fulgt opp og videreført. Side 194 av 238

195 Kvalitet - Avløp - Estimert gjennomsnittsalder for spillvannsnett med kjent alder Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Indikatoren utgjør et anslag for vektet gjennomsnittsalder på spillvannsnettet. Metoden for beregning er utarbeidet av Norsk Vann. Larvik har investert mye i rehabilitering i avløpsnettet de siste årene. Tallene viser at Larvik har det tredje yngste spillvannsnettet av de kommunene som er sammenliknet. Det er ikke store variasjoner mellom kommunene. I økonomiplanen for årene er det lagt en investeringsplan for kommende periode. Denne vil bli fulgt opp og videreført. Side 195 av 238

196 Kvalitet - Avløp - Slamtørrstoff produsert per kubikkmeter avløpsvann Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Side 196 av 238

197 Kvalitet - Renovasjon - Antall hentinger av avfall som inneholder matavfall, pr år Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Side 197 av 238

198 Kvalitet - Renovasjon - Dager pr år med utvidet åpningstid for mottak av avfall Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Side 198 av 238

199 Kvalitet - Renovasjon - Husholdningsavfall per innbygger (kommune) Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Informasjon: Kilo husholdningsavfall pr innbygger. Innbyggertallet er justert for antall hytter i kommunen, der ca 4 hytter tilsvarer 1 innbygger. Husholdningsavfallsmengden er summen av alt utsortert avfall og restavfall innsamlet fra husholdningene i kommunen. I tillegg er grovavfall fra private, levert direkte på anleggene tatt med. Mengdene er justert ved at forbruksavfall fra næringslivet som er samlet inn sammen med husholdningsavfallet er trukket fra. Renovasjonsordningen er lik for alle kommunene i Vestfold. Innsamlet mengde for Tønsberg, Sandefjord og Larvik er tilnærmet lik. Differansen synes å være såpass liten at det ikke gir grunnlag for å konkludere med årsak til variasjonene mellom kommunen. Side 199 av 238

200 Kvalitet - Renovasjon - Levert til materialgjenvinning og biologisk behandling per innbygger (kommune) Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Informasjon: Kilo husholdningsavfall til materialgjenvinning pr innbygger. Innbyggertallet er justert for antall hytter i kommunen, der ca 4 hytter tilsvarer 1 innbygger. Mengden materialgjenvunnet husholdningsavfall er summen av alle utsorterte fraksjoner fra husholdningene i kommunen, som er sendt til materialgjenvinning. I tillegg er utsortert grovavfall fra private, levert direkte på anleggene tatt med. Mengdene er justert ved at forbruksavfall fra næringslivet som er samlet inn sammen med husholdningsavfallet er trukket fra. Differansen synes å være såpass liten at det ikke gir grunnlag for å konkludere med årsak til variasjonene mellom kommunene bortsett fra Sandefjord som skiller seg ut med høyere gjenvinningsgrad enn de andre kommunene. Sandefjord driver gjenvinningsstasjon i egen regi, mens de øvrige Vestfoldbyene har satt driften bort til Vesar. Ny gjenvinningsstasjon skal bygges på Grinda. Forventes ferdig i løpet av Når det gjelder materialgjenvinning av innsamlede mengder husholdningsavfall er ordningen lik i hele Vestfold. Side 200 av 238

201 Kvalitet - Vann - Estimert vannlekkasje per meter ledning per år (m3/m/år) Larvik 0,0 0,0 4,6 0,0 Arendal 6,7 6,7 6,8 0,0 Porsgrunn 6,6 6,8 6,5 0,0 Sandefjord 6,6 3,2 5,5 0,0 Skien 4,6 6,1 5,7 0,0 Tønsberg 5,1 4,7 3,6 0,0 Landet uten Oslo 4,9 5,1 4,8 0,0 KOSTRA gruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,0 Larvik har mindre lekkasje enn de flest av sammenlikningskommunene. Larvik har 526 km. vannledningsnett. Langt ledningsnett øker risikoen for lekkasje i nettet. Det jobbes systematisk med rehabilitering av vannledningsnettet og det investeres forholdvis mye penger hvert år. Dette arbeidet vil fortsette fremover. Ledningsstrekk med hyppige lekkasjer prioriteres. Side 201 av 238

202 Brann og ulykkesvern Larvik 2014 Larvik 2015 Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo KOSTRA gruppe 13 Prioritet Antall boligbranner pr innbyggere 0,39 0,14 0,28 0,11 0,67 0,85 0,27 0,32 0,30 Antall utrykninger: sum utrykninger til 1,3 0,9 1,6 0,2 2,2 3,7 1,2 2,3 0,0 branner og andre utrykninger pr innbyggere Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner Netto driftsutgifter til funksjon 338 pr innbygger Netto driftsutgifter til funksjon 339 pr innbygger Netto driftsutgifter, brann og ulykkesvern, i 1,4 % 1,3 % 1,4 % 1,1 % 2,1 % 1,5 % 1,6 % 1,5 % 1,4 % prosent av totale netto driftsutg Kvalitet Årsgebyr for feiing og tilsyn (gjelder rapporteringsåret +1) Side 202 av 238

203 Prioritet - Antall boligbranner pr innbyggere Larvik 0,65 0,67 0,39 0,14 Arendal 0,76 0,62 0,47 0,27 Porsgrunn 1,07 0,79 0,98 0,67 Sandefjord 0,43 0,40 0,22 0,11 Skien 0,98 1,03 0,91 0,85 Tønsberg 0,73 0,67 0,48 0,28 Landet uten Oslo 0,57 0,57 0,50 0,32 KOSTRA gruppe 13 0,53 0,49 0,42 0,30 Det er statistisk brann i bolig som representerer flest omkomne i brann. Både krav til bygning, tekniske installasjoner og menneskelig adferd påvirker risikoen for brann. Brannvesenet er både tilsynsmyndighet og ansvarlig for informasjon opp mot brannsikkerhet. Det statistiske materialet er avhengig av rapporteringsrutiner og her er det noen nyanser som kan gi ulike tall for den enkelte kommune. Likevel viser resultatet både samlet og kommunevis en nedadgående tendens over tid. Dette viser at fokus på brannsikkerhet i bolig, tilsyn og informasjon er viktig. Det er viktig å videreføre arbeidet med et mål om færrest mulig branner i bolig. En betydelig risikogruppe er personer som bor hjemme med redusert evne til å berge seg selv ved brann. Arbeid opp mot risikogrupper og aktører rundt denne gruppen er viktig. Både sannsynlighet for brann, og konsekvensreduserende tiltak er viktige fokusområder i brannvesenets forebyggende arbeid. Side 203 av 238

204 Prioritet - Antall utrykninger: sum utrykninger til branner og andre utrykninger pr innbyggere Larvik 0,8 1,3 1,3 0,9 Arendal 1,8 2,3 2,0 1,2 Porsgrunn 1,6 1,3 1,1 2,2 Sandefjord 1,3 0,2 0,0 0,2 Skien 2,2 2,6 2,6 3,7 Tønsberg 2,1 2,1 2,0 1,6 Landet uten Oslo 2,3 2,6 2,7 2,3 KOSTRA gruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,0 Denne sammenstillingen bærer fortsatt preg av en dårlig rapporteringsordning. Det kan se ut som det rapporteres noe ulikt på like hendelser. DSB (Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap) har nå fått ny rapportmodul i drift og denne trenger noe tid for å gi et riktig bilde. I Larvik og i Vestfold for øvrig registreres med glede at antall bygningsbranner er redusert over tid og at ny 4-felts motorvei har hatt betydelig effekt på ulykkesstatistikken. Forebyggende arbeid er det viktigste vi kan drive med. Side 204 av 238

205 Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Dette er kommunens netto driftsutgifter til brannvesenet pr. innbygger. Utgiftene har stabilisert seg i underkant av KOSTRA gruppe 13, og jevnt med sammenligningskommunene med unntak av Porsgrunn som ligger høyt. (Skyldes kostnadskrevende beredskapsordning med ugunstige rammefaktorer). Larvik hadde en omstillingsperiode fra 2002, og før dette hadde Larvik relativt høyere kostnader. Et riktig dimensjonert brannvesen i Larvik har vært tema ved flere anledninger. Larvik brannvesen har egen risiko og sårbarhetsanalyse med beskrevet organisering. Denne evalueres jevnlig. Brannvesen organisering er et tema på nasjonalt nivå og berøres av både politireform, alarmsentralorganisering og teknologiske endringer med Nødnett. (Internt utvarslings- og sambandsutstyr). Det forventes at det nye politidistriktet vil legge noen føringer for nye samvirkearenaer og prosesser. På enkelte områder berører dette også økonomi. Etablering av nødnett og fusjonering av alarmsentraler er eksempler på dette. Side 205 av 238

206 Prioritet - Netto driftsutgifter til funksjon 338 pr. innbygger Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Funksjon 338 er netto utgifter til brannvesenets forebyggende avdeling. Det er krav om antall forebyggende årsverk etter kommunens innbyggertall. Lønnsutgifter er den vesentlige kostnadsbæreren. Tallet gjenspeiler at Larvik har få stillinger i avdelingen selv med en intern organisatorisk endring i Larvik gjennomfører en del kurs det tas betalt for. Beredskapsavdelingen leverer forebyggende årsverk med diverse prosjekter som ikke kommer fram i regnskapet. Side 206 av 238

207 Prioritet - Netto driftsutgifter til funksjon 339 pr. innbygger Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Funksjon 339 er netto driftsutgifter til beredskapsarbeid. Dette er den største kostnadsbæreren og inkluderer også brannvesenets administrasjon som ikke er direkteplassert i forebyggende avdeling. Ingen stillinger er rapportert som administrasjon i KOSTRA. Også finansielle kostnader for bygg og avskrivinger ligger i denne funksjonen. Ulik plassering av kostnadsbærere i ulike KOSTRA funksjoner kommuner i mellom kan gi noe ulike tall for funksjon 339. Kommunens beredskapsordning dimensjoneres etter innsatstider, tettsteder/innbyggere og risiko og sårbarhet. Netto driftsutgifter pr. innbygger er derfor gjennomgående høyt for kommuner med spredt bebyggelse. Larvik har relativt spredt bebyggelse, men likevel mulighet for samarbeid med nabokommuner om beredskapsordninger. Larvik har netto utgifter i underkant av gjennomsnittet i KOSTRA gruppe 13. Dette er gjennomgående over flere år. Et kostnadseffektivt samarbeid med nabokommuner bidrar til dette. Porsgrunn ligger høyt fordi de har et stort distrikt og dessuten en bistasjon i Brevik. Arendal og Tønsberg er med i to større IKSbrannvesen, mens Larvik, Sandefjord, Porsgrunn og Skien er "kommunale" brannvesen. Kostnadseffekt av større IKS er vanskelig å lese av denne oppstillingen. Side 207 av 238

208 Prioritet - Netto driftsutgifter, brann og ulykkesvern, i prosent av totale netto driftsutg Larvik 1,4 % 1,4 % 1,4 % 1,3 % Arendal 1,3 % 1,3 % 1,3 % 1,6 % Porsgrunn 1,8 % 1,7 % 2,0 % 2,1 % Sandefjord 1,2 % 1,2 % 1,1 % 1,1 % Skien 1,4 % 1,3 % 1,4 % 1,5 % Tønsberg 1,4 % 1,4 % 1,5 % 1,4 % Landet uten Oslo 1,4 % 1,4 % 1,5 % 1,5 % KOSTRA gruppe 13 1,4 % 1,4 % 1,4 % 1,4 % Dimensjoneringsgrunnlag for brannvesen er i stor grad avhengig av innsatstider og kommunens ROSanalyse. Netto driftsutgifter varierer i sammenstillingen fra 1,1 % (Sandefjord) til 2 % (Porsgrunn) Sandefjord dekker egen kommune samt at de selger beredskapstjenester til nabokommunene Andebu og Stokke pga korte innsatstider. Porsgrunn må ha større organisasjon og to brannstasjoner pga. lange innsatstider. Larvik ligger jevnt med KOSTRA gruppe 13. Ett kostnadseffektiv brann og ulykkesvern krever samhandling på tvers av kommunegrenser. Dette er lettere i tettbefolkede områder der brannstasjonen står relativt tett enn i områder med lange innsatstider. Noen rammevilkår er derfor vanskelig å gjøre noe med. Samarbeid vil være gunstig både kvalitetsmessig og kostnadsmessig. Side 208 av 238

209 Kvalitet - Årsgebyr for feiing og tilsyn (gjelder rapporteringsåret +1) Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA gruppe Det er årlig kostnad for boligtilsyn (tilsyn av fyringsanlegg mm) og en stipulert årlig kostnad for feiing/rengjøring for 2015 (n+1) som fremkommer for Larvik. Avgiften for boligtilsynet dekker to stillinger i brannvesenet med mål om tilsyn hvert 4.år. Med egne ansatte styrer vi kvaliteten, og med den kostnaden vi har i dag og den kvaliteten vi ønsker, medfører en rullering noe lenger tid enn hvert 4.år. Hyppigere tilsyn vil medføre noe høyere årlig kostnad. Feiingen gjennomføres i snitt hvert 2. år av privat firma (konkurranseutsatt), noen har lenger intervall, andre kortere der det fyres mye. Avgiftene skal dekke de faktiske kostnadene med tjenesten. Kostnaden er vesentlig lavere enn KOSTRA gruppe 13 og landet uten Oslo. Dette på tross av at Larvik er en kommune med relativt store avstander sammenlignet med kommunene i oversikten, med unntak av Skien. Skien har lav kostnad for 2015 grunnet et opparbeidet overskudd som det i noen år fremover "spises av" Sandefjord kommune har med over 90 % av innbyggerne i Sandefjord tettsted gode forutsetninger for en relativt rimelig tjeneste. Tallene sier lite om kvaliteten. For boligtilsynet vil en hyppigere kontroll medfører høyere avgift. Planen er heller og riskovurdere områder der boligtilsyn har størst effekt for å gjennomføre tilsyn her. Dette medfører noe sjeldnere tilsyn i områder med liten effekt. Den lave prisen for selve feiingen (konkurranseutsatt) gir større fokus på volum, enn på kvalitet. En rekke ulike fyringsanlegg og behov gjør enhetsprisingen Side 209 av 238

210 utfordrende. Kvaliteten er under vurdering. På dette området vil det bli vurdert egen ordning for bedre styring, kontroll og kvalitet. I dette ligger også vurdering av et kommunesamarbeid med Sandefjord innen feiing. Prosesser settes imidlertid noe på vent i sammenheng med pågående kommunesammenslåinger. Side 210 av 238

211 Eiendomsforvaltning Prioritet Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per innbygger Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Netto driftsutgifter til administrasjonslokaler per innbygger Netto driftsutgifter til førskolelokaler per innbygger Brutto investeringsutgifter til førskolelokaler per innbygger Netto driftsutgifter til skolelokaler per innbygger Brutto investeringsutgifter til skolelokaler per innbygger Netto driftsutgifter til institusjonslokaler per innbygger Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter. Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Herav utgifter til renholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Herav energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Dekningsgrad Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger Samlet areal på administrasjonslokaler i kvadratmeter per innbygger Samlet areal på førskolelokaler i kvadratmeter per barn i kommunal barnehage Samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter per elev Samlet areal på institusjonslokaler i kvadratmeter per beboer i institusjon Samlet areal på kommunale idrettsbygg i kvadratmeter per innbygger Samlet areal på kommunale kulturbygg i kvadratmeter per innbygger Larvik 2014 Larvik 2015 Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo KOSTRA gruppe 13 7,6 % 7,6 % 7,5 % 7,3 % 7,7 % 9,3 % 8,4 % 8,7 % 8,7 % ,8 3,9 3,5 3,7 5,0 5,3 9,2 4,9 4,5 0,1 0,1 0,2 0,2 0,5 0,5 0,5 0,5 0,4 11,1 12,5 10,6 13,8 14,1 9,7 24,9 12,3 11,9 16,5 15,9 14,0 18,4 19,6 23,6 38,8 19,0 18, ,3 0,3 0,7 0,2 0,6 0,2 1,5 0,5 0,5 0,3 0,3 0,3 0,4 0,6 0,2 1,0 0,3 0,3 Innenfor tjenesteytingsområdene administrasjon, barnehager, skoler, pleie og omsorg, kultur og idrett skiller KOSTRAs funksjonskontoplan mellom den brukerrettede tjenesteytingen og forvaltning/drift/vedlikehold av lokalene/byggene. Begrunnelsen for skillet er at KOSTRA skal kunne gi relevante nøkkeltall for utgifter knyttet til henholdsvis tjenesteytingen og eiendomsforvaltningen. Bygg funksjonene inneholder således bare de direkte Side 211 av 238

212 bygningsrelaterte utgiftene. De seks bygg-funksjonene kalles «formåsbygg» (Administrasjonslokaler, Førskolelokaler, Skolelokaler, Institusjoner, Kommunale idrettsbygg og anlegg, Kommunale kulturbygg). Larvik deltok i pilotnettverket» NKF/KS Eiendomsnettverk i Vestfold» som ble startet opp i Deltagende kommuner i Vestfold var Holmestrand Horten, Nøtterøy, Sandefjord, Tønsberg og Larvik. Nettverket fungerte gjennom 2012 og 2013 og ble avsluttet i Fra sentralt hold medvirket representanter fra Kommunenes sentralforbund (KS), Norsk kommunalteknisk forening (NKF) og Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette førte til en totalgjennomgang av de enkelte kommuners regnskapsføring i KOSTRA. Og det avdekket underveis til dels store forskjeller i kommunenes forståelse av både funksjoner og arter, slik disse er definert i KOSTRA. Pilotnettverket har muligens også påvirket forskriftene. Egen art for «lønn renhold» er opprettet fra 2013, dette var stekt ønsket fra alle deltagende kommuner. Deltagelsen har medført en sterk bevissthet rundt regnskapsføring av kostnadene. Likeledes er det en bevissthet rundt arealbegrepet. Det er KUN bygg som benyttes aktivt til tjenesteproduksjon som skal regnes med. Utrangerte skoler, barnehager, kulturbygg etc. skal ikke lenger rapporteres som formålsbygg. Ei heller dersom de ikke er i kommunens drift. Da skal de rapporteres på en annen funksjon. Eksempelvis Munken, Herregården og Sjøfartsmuseet: I disse byggene drives kulturtiltak, men ikke i kommunens drift/regi. Arealet rapporteres ikke som Kulturbygg i KOSTRA. Rapportering fra og med 2012 er for Larviks vedkommende mye sikrere enn det som er rapportert tidligere, og kvaliteten på data forbedres hvert år. Side 212 av 238

213 Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Larvik 7,6 % 7,7 % 7,6 % 7,6 % Arendal 7,4 % 7,8 % 7,5 % 8,4 % Porsgrunn 7,6 % 8,0 % 8,4 % 7,7 % Sandefjord 7,3 % 7,0 % 7,4 % 7,3 % Skien 7,7 % 8,2 % 8,6 % 9,3 % Tønsberg 7,6 % 7,7 % 7,5 % 7,5 % Landet uten Oslo 8,6 % 8,5 % 8,6 % 8,7 % KOSTRA-gruppe 13 8,4 % 8,4 % 8,5 % 8,7 % Indikatoren viser netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning i prosent av samlede netto driftsutgifter, funksjonene 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen, 130 Administrasjonslokaler, 221 Førskolelokaler, 222 Skolelokaler, 261 Institusjonslokaler, 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg og 386 Kommunale kulturbygg. Forbruket har de siste årene ligget stabilt på rundt 7,6 %. Dette er ca 1 % lavere enn KOSTRA-gruppe 13 og Landet uten Oslo. Larvik ligger nest lavest i forhold til sammenligningskommunene. Side 213 av 238

214 Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA-gruppe Indikatoren viser netto driftsutgifter i kroner per innbygger til kommunal eiendomsforvaltning, funksjonene 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen, 130 Administrasjonslokaler, 221 Førskolelokaler, 222 Skolelokaler, 261 Institusjonslokaler, 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg og 386 Kommunale kulturbygg. I 2015 lå forbruket på samme nivå som i Larvik ligger lavt sammenlignet med Arendal, Porsgrunn, Skien og Landet uten Oslo. Kommunen har flere «byer/sentra» (Hvarnes, Kvelde, Stavern, Helgeroa, Tjodalyng) som medfører at kommunen har en annen barnehage-, skole- og institusjonsstruktur enn tradisjonelle bykommuner. Fra 2016 satses det på EPC-prosjekter (gjennomføringsmodellen "Energieffektivisering med garantert besparelse") og ENØK-tiltak; dette vil kunne redusere forbruket i årene som kommer. Side 214 av 238

215 Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per innbygger Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA-gruppe Indikatoren viser netto driftsutgifter i kroner per innbygger til forvaltning av kommunale eiendommer, funksjon 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen. Tallene for den enkelte kommune spriker veldig og det knytter seg stor usikkerhet til tallene i alle kommuner. Det er i 2016 foretatt en gjennomgang av Larviks regnskapsføring på denne funksjonen, og det forventes en nedgang i Larviks tall fra Side 215 av 238

216 Prioritet - Netto driftsutgifter til administrasjonslokaler per innbygger Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA-gruppe Indikatoren viser netto driftsutgifter i kroner per innbygger til administrasjonslokaler, funksjon 130. For Larviks vedkommende har driftsutgiftene variert i perioden. Larvik, sammen med Tønsberg, ligger lavt, nivået er langt lavere enn de øvrige sammenligningskommunene, Landet uten Oslo og KOSTRA-gruppe 13. Det foreligger ikke opplysninger som tilsier at det skal skje noen nevneverdige endringer i årene som kommer. Side 216 av 238

217 Prioritet - Netto driftsutgifter til førskolelokaler per innbygger Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA-gruppe Indikatoren viser netto driftsutgifter i kroner per innbygger til førskolelokaler, funksjon 221. Larvik ligger langt høyere enn sammenligningskommunene med unntak av Tønsberg. Dette kommer av at kommunen leier inn mange midlertidige lokaler. Det antas at kostnaden vil synke noe i årene fremover, etterhvert som barnehagene på Thorstvedt og Byskogen tas i bruk og de midlertidige lokalene blir avviklet. Avviklingen av barnehagene på Hovland banen vil gi en midlertidig økning i kostnadene for Side 217 av 238

218 Prioritet - Brutto investeringsutgifter til førskolelokaler per innbygger Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA-gruppe Indikatoren viser brutto investeringsutgifter i kroner per innbygger til førskolelokaler, funksjon 221. Kommunens satsing på ny barnehage på Thorstvedt (Fagerli barnehage), som gjør innslag i 2014 og 2015, medfører at Larvik ligger likt med KOSTRA-gruppe 13 i 2014 og omtrent dobbelt så høyt som gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 13 i Investeringsutgiftene til førskolelokaler vil holde seg høyt i et par år fremover da Byskogen barnehage er vedtatt påbegynt i Side 218 av 238

219 Prioritet - Netto driftsutgifter til skolelokaler per innbygger Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA-gruppe Indikatoren viser netto driftsutgifter i kroner per innbygger til skolelokaler, funksjon 222. Forbruket har lenge ligget langt under sammenlignbare kommuner, KOSTRA-gruppe 13 og Landet uten Oslo. For 2016 forventes det ikke større endringer. Fra 2017 tas Fagerli skole i bruk og det kan forventes økt arealeffektivitet og lavere energikostnader, som vil kunne medføre reduserte kostnader. Det er en økt prioritering av drift og vedlikehold av skolelokaler fra 2014 til 2015 på 74 kroner på innbygger, ca 3,3 millioner kroner. Dette dreier seg i stor grad om ekstrabevilgninger til bygningsskadeforebyggende tiltak. Og det er fra 2015 bevilget ekstra investeringsmidler til oppgradering av skolelokaler, 10 millioner kroner hvert år i perioden Dette igjen medfører redusert bruk av vedlikeholdsmidler som ville blitt ført i drift. Kommunen har 19 skoler i drift plassert rundt om i kommunens mange tettsteder/sentra (Hvarnes, Kvelde Stavern, Helgeroa og Tjodalyng). De er tildels av eldre dato og noen relativt nedslitte. En del av dem består av to eller flere bygg. Fagerli skole på Thorstvedt vil erstatte to eksisterende skoler i Nanset-området. Mesterfjellet skole sto ferdig til skolestart august Den erstattet tre skoler. Side 219 av 238

220 Prioritet - Brutto investeringsutgifter til skolelokaler per innbygger Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA-gruppe Indikatoren viser brutto investeringsutgifter i kroner per innbygger til skolelokaler, funksjon 222. Kommunens satsing på nye skolebygg, (Mesterfjellet skole ferdigstilt 2014 og Fagerli skole som ferdigstilles desember 2016) medfører at kommunen fra 2013 og utover i perioden ligger høyt sammenlignet med de andre kommunene, KOSTRA-gruppe 13 og Landet uten Oslo. Tjenesteområdet Eiendom er også bevilget 10 millioner kroner til diverse oppgraderingstiltak i skolene årlig fra 2015, noe som bidrar til å holde investeringsnivået høyere enn snittet. Nivået forventes å ligge høyt også i 2016, for så å reduseres i årene fremover ettersom skolene blir ferdigstilte. Side 220 av 238

221 Prioritet - Netto driftsutgifter til institusjonslokaler per innbygger Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA-gruppe Indikatoren viser netto driftsutgifter i kroner per innbygger til institusjonslokaler, funksjon 261. Larvik ligger lavere enn Arendal og Skien og på samme nivå som Porsgrunn og Landet uten Oslo, og ca 10 % over gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 13. Det er en økning fra 2013 til Til og med 2013 ble renhold på institusjon regnskapsført som del av pleie i institusjon i Larviks regnskap. Nedgang fra 2014 til 2015 kommer av reduksjon i avskrivninger. Det er en stund siden sykehjemsutbyggingen ble fullført! Her vil det være en vedvarende reduksjon utover i tid. Larvik har mange institusjoner, noen små og noen store. Og også i overkant mange eldre over 80 år i forhold til sammenlignbare kommuner.. Side 221 av 238

222 Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA-gruppe Indikatoren viser netto driftsutgifter i kroner per innbygger til kommunale idrettsbygg og -anlegg, funksjon 381. Larvik ligger lavere enn alle de utvalgte sammenligningskommunene, og ligger også betydelig lavere enn KOSTRA-gruppe 13. Dette skyldes at Larvik eier og drifter kun relativt få idrettsanlegg sammenlignet med hva som er tilfellet andre steder. I tillegg utgiftsføres Larviks andel av drift av Larvik Arena IKS på denne funksjonen. Økning i 2014 og nedgang i 2015 kan ha med dette å gjøre. Forbruket forventes å ligge lavt frem til 2017, etter at den nye Fagerli idrettshall åpner desember 2016 og Stavern idrettshall på Kaken står ferdig høst Side 222 av 238

223 Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA-gruppe Indikatoren viser netto driftsutgifter i kroner per innbygger til kommunale kulturbygg, funksjon 386. Larvik ligger høyt sammenlignet med KOSTRA-gruppe 13, Landet uten Oslo og utvalgte sammenligningskommuner, bortsett fra Porsgrunn. Dette fordi Larvik leier Sliperiet til diverse kulturformål. Larvik hadde en topp i 2013 grunnet flere faktorer, ekstra tilskudd til Kulturhuset Bølgen er hovedårsak. Forbruket har hatt en klar nedgang fra 2014 og ligger nå 42 % over snittet i KOSTRA-gruppe 13. Det foreligger ikke planer som tilsier noen større endringer i årene som kommer. Side 223 av 238

224 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter. Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA-gruppe Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per kvadratmeter for kommunal eiendomsforvaltning, funksjonene 130 Administrasjonslokaler, 221 Førskolelokaler, 222 Skolelokaler, 261 Institusjonslokaler, 381 Kommunale idrettsbygg og -anlegg og 386 Kommunale kulturbygg. Korrigerte brutto driftsutgifter viser egen tjenesteproduksjon inklusiv avskrivning. Utgiftene er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter, internkjøp med videre og sykelønnsrefusjon, og det korrigeres for kompensert merverdiavgift for MVA påløpt i driftsregnskapet. I årene 2012 og 2013 ligger Larvik omtrent som KOSTRA-gruppe 13, høyere enn Landet uten Oslo og høyere enn sammenligningskommunene. I 2014 ligger Larvik nest høyest av sammenligningskommunene, og høyere enn både KOSTRA-gruppe 13 og Landet uten Oslo. I 2015 er nivået redusert og er lavere enn KOSTRA-gruppe 13 og Landet uten Oslo. To av sammenligningskommunene har høyere nivå enn Larvik. Etterhvert som nye formålsbygg ferdigstilles og tas i bruk, vil avskrivning øke. Dermed vil også korrigerte brutto driftsutgifter øke vesentlig. Avskrivninger utgjorde i % av korrigerte brutto driftsutgifter. Side 224 av 238

225 Produktivitet - Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA-gruppe Indikatoren viser utgifter til driftsaktiviteter i kroner per kvadratmeter (BTA) for eiendomsforvaltning, funksjonene 130 Administrasjonslokaler, 221 Førskolelokaler, 222 Skolelokaler, 261 Institusjonslokaler, 381 Kommunale idrettsbygg og -anlegg og 386 Kommunale kulturbygg. I begrepet "utgifter til driftsaktiviteter" er planlagt vedlikehold holdt utenfor, ellers er begrepet tilsvarende "korrigerte brutto driftsutgifter". Larvik har i 2015 hatt en nedgang på ca 4 % i utgiftene sett i forhold til Sammenlignet med gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 13, har Larvik gått fra å ligge på snittet i 2014 til å ligge ca 8 % over snittet i Det antas at satsningen på ENØK-tiltak og EPC kontrakter (gjennomføringsmodellen "Energieffektivisering med garantert besparelse") vil medføre betydelige innsparinger på energisiden i tiden fremover. Dette vil påvirke utgiftene til driftsaktivitetene i positiv retning, samtidig som økt avskrivning vil virke negativt inn.. Side 225 av 238

226 Produktivitet - Herav utgifter til renholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo KOSTRA-gruppe Indikatoren viser utgifter til renholdsaktiviteter per kvadratmeter i kommunal eiendomsforvaltning, funksjonene 130 Administrasjonslokaler, 221 Førskolelokaler, 222 Skolelokaler, 261 Institusjonslokaler, 381 Kommunale idrettsbygg og -anlegg og 386 Kommunale kulturbygg. Renhold er først fra 2013 skilt ut som egen aktivitet. Det tar tid før alle kommuner klarer å følge opp endringer i regnskapsføring. Dette kan begrense datakvaliteten. I 2013 ble for Larviks vedkommende alt renhold i institusjonene rapportert som pleie i institusjon, mens det fra 2014 er rapportert realistiske tall. Larvik og Tønsberg ligger høyest både i forhold til KOSTRA-gruppe 13, Landet uten Oslo og de valgte sammenligningskommunene, og for Larviks del er det en liten nedgang fra 2014 til 2015, 11 kroner pr kvadratmeter. Larvik benytter NS-INSTA 800, standarden er et system for fastsette og bedømme renholdskvalitet. Standarden viser hvordan kvalitetsnivåene skal være etter utført renhold, hvordan byggets ulike rom grupperes inn i romprofiler (kvalitetsprofiler), hvordan man for hver profil setter kvalitetsnivåer for objektgruppene gulv, inventar, vegg og himling, og hvordan dette skal kunne måles og følges opp i kontroller. Effektiviseringsarbeidet innen renhold pågår og det forventes at kommunen vil komme nærmere snittet i årene som kommer. Side 226 av 238