Forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer

Transkript

1 DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT Forskrift T-1344 Forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer

2

3 \^H <3\-QISM DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT Forskrift T-1344 Forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer k r rr- * \ r f

4

5 Forord Miljøverndepartementet har fastsatt forskrift om kommunale vann og avløpsgebyrer. Dette heftet inneholder forskriften av 10. januar 1995 med endringer av 27. september 1996 og 13. juli 2000 og kommentarer til de enkelte be stemmelsene i forskriften, samt lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommuna le vass- og kloakkavgifter. Formålet med bygging og drift av avløpsanlegg er å sikre at borttrans portering og rensing av forurenset avløpsvann skjer på en slik måte at forurensningene ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller ska der naturens evne til produksjon og selvfornyelse, jf. forurensningsloven 1. Formålet med bygging og drift av vannforsyningsanlegg er å sikre tilbudet av vann i tilstrekkelige mengder og av god kvalitet. Loven og forskriften om kommunale vann- og avløpsgebyrer har til formål å sikre kommunene en finansieringsordning slik at de kan ivareta disse oppgåv ene på en god måte. Utgangspunktet for loven og forskriften er at brukerne av tjenestene i kommunen bør bære kostnadene forbundet med vannleveranse og av løpshåndtering. Det vil derfor kunne bli forskjeller i gebyrnivå og bereg ningsmetoder fra kommune til kommune. Ulikhetene er delvis et resul tat av kommunenes ulike valg med hensyn til investeringer og kostna der, delvis et resultat av ulike statlige krav til tiltak, og delvis skyldes det at naturforholdene og befolkningsmønstrene varierer fra sted til sted. Miljøverndepartementet oppfordrer allikevel kommunene til å samarbei de om utforming av reglene om gebyrer der det er naturlig. Fylkesmannen vil bistå kommunene i dette arbeidet. Følgende hovedprinsipper ligger til grunn for forskriften: Bare kostnadsmessige og beregningstekniske hensyn skal legges til grunn for gebyrberegningen. Gebyrberegningen skal baseres på selvkostprinsippet. Gebyrene skal fordeles på brukere av fast eiendom slik at de i størst mulig utstrekning gir uttrykk for hva det koster kommunen å betjene den enkelte eiendom med vann- og avløpsanlegg. Intensjonen er at brukerne av fast eiendom fullt ut skal dekke alle kostnader i forbindelse med kommunale vann- og avløpsanlegg. Forskriften gir den enkelte kommunen stor valgfrihet, slik at de kommu nale forskriftene i størst mulig grad kan tilpasses lokale forhold. Endringene i forskriften av 13. juli 2000 utvider kommunenes valgfrihet ved at det nå også gis anledning til å velge en todelt gebyrordning. Det er videre tatt inn bestemmelse om at den enkelte gebyrpliktige, i tillegg 3

6 til kommunen, kan kreve at vannforbruket skal måles, og det er sått be grensninger i bruken av minimumsgebyrer. For avløpsvann som foru rensningsmessig awiker fra vanlig kommunalt avløpsvann, kan kommu nen fastsette ulike gebyrsatser. Det er i forskriften også gjort visse min dre tekstjusteringer. Følgende veiledende retningslinjer kan benyttes for beregning av vann- og avløpsgebyrer: T-8/76 Kommunale vann- og kloakkavgifter - veiledning for inngå else av avtaler om fastsettelse av avgifter for industri mv. T-9/86 Retningslinjer for beregning av avgiftsgrunnlaget for kommu nale vann- og kloakkavgifter. H-2095 Veiledende retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester utgitt av Kommunal- og arbeidsdeparte mentet, desember Dersom det er uoverensstemmelser mellom de gjeldende retningslinje ne, anbefales det at man vektlegger den sistnevnte. Kommunen bes informere de gebyrpliktige om den kommunale for skriften, om beregningsgrunnlaget, og hvordan gebyrene er utregnet for ulike gebyrpliktige eiendommer. Fylkesmannen har ansvar for å besvare spørsmål om regelverket for beregning av vann- og avløpsgebyrer. 4

7 Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter av 31. mai 1974 nr. 17 med endringar, seinast ved lov av 5. mai 1995 nr Når ein fast eigedom har tilknyting til kommunal vass- eller kloakk leiding, anten beinveges eller gjennom privat samleiding, har eigaren skylnad til å svare vass- og kloakkavgift til kommunen. Det same gjeld når kommunen med heimel i plan- og bygningslova" 65, 66 eller 92 første leden, har kravd at eigedomen skal ha slik tilknyting. Avgift kan krevjast jamvel av eigedom som det ikkje er hus på, når kommunen kun ne kravd tilknyting til slike leidingar om det hadde vore hus på eigedo men. Er det ikkje bygd på eigedomen av di det, i lov eller i vedtak av of fentleg styresmakt, er sett forbod mot bygging, kan det ikkje krevjast av gift så lenge forbodet gjeld. Det same gjeld når byggjehindringa er an nan serleg grunn som eigaren ikkje har ansvaret for. Avgift kan og krevjast for eigedom som slepp ut avløpsvatn i vass drag når kommunen legg vassdraget i lukka leidning. Når ikkje anna er avtala, skal avgift for bortfest grunn2' svarast av fes taren og ikkje av eigaren, i fall festaren har arvefeste eller festerett for så lang tid at det er att minst 30 år av festetida rekna frå den tid avgifts skyldnaden kom opp. Det same gjeld når avtala gjev festaren rett til å krevja festetida lengd så mykje at det vert att ei festetid på minst 30 år som nemnt, om festaren gjer bruk av retten sin. Kommunen kan ta bort alt eller noko av avgifta for eigedom som det ikkje er hus på. Endra ved lov 11 juni 1993 nr. 85, 5 mai 1995 nr. 20 (i kraft 1 juli 1997 t/lg. res. 21 mars 1997 nr. 228). 1) Plan- og bygningsloven 14 juni 1985 nr 77. 2) Jfr. lov 20 des 1996 nr. 106 om tomtefeste. 2. Avgiftene skal vera eingongsavgifter for tilknyting og årlege avgifter. Kongen fastset i forskrift råma for avgiftene og hovudreglane om utrek ning og innkreving. Likeeins kan Kongen" fastsetje andre føresegner til gjennomføring av lova. 1) Miljøverndepartementet etter res. 6 sep

8 3. Kommunestyret fastset i forskrift storleiken på avgiftene i kommu nen og gjev nærare reglar om gjennomføring av avgiftsvedtaket og inn kreving av avgiftene. Endra ved lov 17 mars 1989 nr Forfalt krav på årsavgift etter denne lova er sikra med lovpant i ei gedomen etter pantelova" 6-1. Både årsavgift og eingongsavgift for til knytning er elles tvangsgrunnlag for utlegg.2' Avgiften kan krevjast inn av kommunekasseraren etter reglane for innkrevjing av skatt. H) Endra med lover 8feb 1980 nr. 2, 26 juni 1992 nr ) Lov 8/eb 1980 nr. 2om pant. 2) Jfr. lov 26 juni nr om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring kap. 7. 3) Jfr lov 21 nov 1952 nr. 2om betaling og innkreving av skatt Kongen fastset kva tid lova tek til å gjelda." 2. Når lova vert sett i kraft er bygningslova2' av 18 juni 1965 nr. 7 endra såleis: - 1) Frå 6 sep 1974 etter res. 6 sep ) Sjå no lov 14 juni 1985 nr

9 Forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer Fastsatt av Miljøverndepartementet 10. januar 1995 i medhold av lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter 2. Endret ved forskrift av 27. september 1996 og 13. juli Rammen for gebyrene Vann- og avløpsgebyrer fastsatt i medhold av lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter skal ikke overstige kommu nens nødvendige kostnader på henholdsvis vann- og avløpssektoren. Kommunen fastsetter i forskrift regler for beregning og innkreving av vann- og avløpsgebyrene, samt gebyrenes størrelse, innenfor ramme ne av denne forskriften. Før kommunen gjør vedtak om gebyrenes størrelse, skal det forelig ge et overslag over kommunens antatte direkte og indirekte kostnader knyttet til drifts-, vedlikeholds- og kapitalkostnader på henholdsvis vann og avløpssektoren for de nærmeste 4 årene. Overslaget skal så vidt rau lig utarbeides i sammenheng med kommunens rullerende økonomiplan. Det skal også foreligge et overslag over hvilke beløp gebyrene antas å innbringe. 2. Generelt om beregningen Gebyrene for eiendom som brukes som bolig, skal beregnes for hele eiendommen under ett eller separat for den enkelte boenhet. Eier av fast eiendom er i alle tilfelle ansvarlig for gebyrene overfor kommunen. 3. Engangsgebyr for tilknytning Plikt til å betale engangsgebyr for tilknytning oppstår når en ellers gebyrpliktig eiendom blir bebygd eller når gebyrplikt for bebygd eien dom inntrer etter lovens 1. Ved tilbygg eller påbygg kan det beregnes tillegg i tilknytningsgebyret. 4. Årsgebyr Årsgebyret skal enten beregnes på grunnlag av målt eller stipulert vannforbruk, eller med en fast og en variabel del (todelt gebyrordning) 7

10 som henholdsvis refererer seg til kommunens faste og variable kostna der på vann- og avløpssektoren. For eiendom hvor vannmåler ikke er in stallert, skal vannforbruket stipuleres på grunnlag av bebyggelsens stør reise. Det stipulerte forbruket skal i størst mulig grad tilsvare reelt for bruk. Det kan dessuten tas hensyn til bebyggelsens art og den bruk som gjøres av den, samt eiendommens størrelse og beskaffenhet. Både kommunen og den enkelte gebyrpliktige kan kreve at årsfor bruket skal fastsettes ut fra målt forbruk. Den enkelte gebyrpliktige må seiv bekoste slik måling, og målingen må utføres etter kommunens an visning. Dersom årsgebyret kun beregnes på grunnlag av målt eller stipulert vannforbruk, kan kommunen fastsette minimumsgebyrer. Minimums gebyrene skal baseres på lavt vannforbruk, og det kan kun fastsettes et minimumsgebyr innen hver boligkategori og innen hver av de øvrige brukskategorier. For eiendom som ikke brukes som bolig, kan det fastsettes særlige regler for gebyrberegning eller inngås særlige avtaler. Den fastsatte el ler avtalte beregningsmåte må normalt ikke føre til lavere gebyr enn det som ville bli pålagt etter kommunens ordinære forskrift. Hvis det ikke er fastsatt særlige regler eller inngått særlig avtale, skal årsgebyret, even tuelt den variable delen av årsgebyret, beregnes på grunnlag av målt for bruk. For übebygd tomt kan kommunen fastsette særlige regler for gebyr beregning eller inngå særlige avtaler. 5. Ulike gebyrsatser Det kan fastsettes lavere tilknytningsgebyr for eiendommer der det er betalt refusjon eller annen form for opparbeidelseskostnader for vann- og/eller avløpsanlegg som er utført etter planer godkjent av kom munen. Det kan fastsettes ulike gebyrsatser for tilknytnings- og årsgebyr dersom et vann- eller avløpsanlegg eller større enhet av dette medfører vesentlig høyere eller lavere kostnader enn de øvrige. Det kan fastsettes ulike gebyrsatser for tilknytnings- og årsgebyr for ulike boligkategorier, der det er ulike kostnader forbundet med betje ning av ulike boligkategorier. Det kan fastsettes ulike gebyrsatser for avløpsvann som forurens ningsmessig awiker fra vanlig kommunalt avløpsvann. De begrensninger som fremgår av annet til fjerde ledd gjelder ikke for deling av den faste delen av årsgebyret ved bruk av todelt gebyrordning. 8

11 6.Renter Om renteplikt ved for sen betaling eller tilbakebetaling av vann- og avløpsgebyrer gjelder reglene i lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eigedoms skatt til kommunane 26 tilsvarende. 7. Ikrafttredelse m.v. Denne forskrift trer i kraft straks. Forskrift om beregning m.v. av kommunale vass- og kloakkavgifter av 6. september 1974 med senere endringer oppheves. 9

12 Kommentarer til de enkelte bestemmelsene i forskriften Til 1. Rammen for gebyrene 1. ledd Lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter er en lov om kostnadsinndekning for kommunen. Dette innebærer at det først og fremst er forhold som har med kostnadssiden på vann- og av løpssektoren som skal legges til grunn ved den nærmere utformingen av kommunale forskrifter for beregning av vann- og avløpsgebyrer. Hensynet til administrativt enkle løsninger vil også kunne tillegges vekt. Denne bestemmelsen setter kommunens nødvendige kostnader på vann- og avløpssektoren som den øvre grense for hvor mye kommunen til sammen kan kreve inn i vann- og avløpsgebyrer (selvkostprinsippet). Bare kostnader som direkte eller indirekte har normal sammenheng med en forsvarlig forretningsmessig drift av vann- og avløpssektoren, kan legges inn i gebyrgrunnlaget. Kostnader til oppfølging av forhold ene i vannkilden og i resipienten kan tas med i beregningsgrunnlaget for henholdsvis vann- og avløpsgebyret. Andre kostnader, f.eks. til byg ging og drift av fontener, tilretteleggelse av vannkilder for bading, fiske og annet friluftsliv samt andre miljøtiltak, kan ikke finansieres ved hjelp av vann- og avløpsgebyrer. At det er kommunens kostnader som skal kunne dekkes ved gebyrene, innebærer at kostnader som er dekket på andre måter, ikke kan tas med i gebyrgrunnlaget. Kostnader som er dekket gjennom f.eks. statlige tilskudd, må således holdes utenfor. Vann og avløpsgebyrene skal ikke brukes til å finansiere andre deler av kom muneforvaltningen. Kommunen er ikke pålagt full kostnadsinndekning gjennom gebyrer, men intensjonen er at brukerne av tjenestene i kommunen fullt ut skal dekke alle kostnader i forbindelse med kommunale vann- og avløpsan legg. Prinsippet om at forurenseren skal betale, jf. forurensningsloven 2 nr. 5, tilsier også at kommunen dekker alle kostnadene på avløpssek toren gjennom gebyrer. Forurenseren i dette tilfellet, er den enkelte som har avløp knyttet til kommunalt nett. Lavere inndekning vil medføre at deler av kostnadene på vann- og avløpssektoren må finansieres via kommunebudsjettet. 10

13 2. ledd Lovens 3, jf. forskriftens 1 annet ledd, innebærer at kommunen har frihet til å fastsette regler for gebyrberegningen innenfor de ramme ne loven og forskriften setter. Der loven eller forskriften ikke gir be grensninger, står kommunen fritt i å utforme egne bestemmelser. Regler for hvordan gebyrene skal beregnes fastsettes av kommunen i forskrift. Vedtak om gebyrenes størrelse regnes også som forskrift, jf. forvaltningsloven 2 første ledd bokstav c. Fastsettelsen av vann- og avløpsgebyrer for den enkelte gebyrpliktige vil som regel følge automatisk av regler fastsatt i kommunal forskrift. Dette er ikke enkeltvedtak som kan påklages, jf. forvaltningsloven 2 første ledd bokstav b. Dersom gebyrfastsettelsen bl.a. er resultat av ved tak truffet individuelt overfor den enkelte gebyrpliktige, vil det derimot være et enkeltvedtak som kan påklages etter forvaltningsloven 28. I henhold til kommuneloven 59 kan kommunestyremedlemmer i visse tilfelle bringe en kommunal forskrift inn for departementet for lov lighetskontroll. Fylkesmannen har fått delegert myndighet til å utføre lovlighetskontroll, jf. rundskriv H-25/92 gitt av Kommunal- og arbeids departementet. Lovlighetskontroll innebærer kontroll med hvorvidt for skriften er innholdsmessig lovlig, er truffet av noen som har myndighet til å fastsette en slik forskrift og om den er blitt til på lovlig måte. Departementet og fylkesmannen kan også på eget initiativ ta en kommu nal forskrift opp til lovlighetskontroll. 3. ledd Før kommunen fastsetter gebyrenes størrelse, skal det foreligge overslag over forventede kostnader og inntekter på henholdsvis vann og avløpssektoren. Overslagene skal omfatte kommunens antatte direk te og indirekte kostnader knyttet til drifts-, vedlikeholds- og kapitalkost nader, samt forventede inntekter fra gebyrer og annet, for eksempel inn tekter fra salg av vann. Overslagene skal dekke en periode på 4 år og så vidt mulig knyttes til kommunens rullerende økonomiplan. Fremtidige lineære avskrivninger og alternativkostnader basert på kalkylerente som beskrevet i «Veiledende retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester», KAD desember 1996 (H-2095), hen holdsvis og 4.6, skal i sum utgjøre kapitalkostnadene i overslaget. Det skal skilles mellom gebyr for vann og gebyr for avløp på grunn lag av kommunens kostnader forbundet med hver av disse sektorene. Gebyrperioden forutsettes normalt å være ert år, slik at kommunens ge byrinntekter ikke skal overstige kostnadene i løpet av denne perioden. 11

14 Beregningsperioden kan imidlertid settes lenger enn ett år for å jevne ut gebyrenes størrelse i forbindelse med større investeringer. En slik peri ode skal ikke overstige 5 år. Kommunen må da kunne fremlegge kon krete prosjekter og kostnadsoverslag. Gebyrgrunnlaget skal fastsettes ut fra generelle regler om god regn skapsskikk, jf. 8 i forskrift om kommunale og fylkeskommunale bud sjetter og regnskaper. Fylkesmannen kan veilede kommunen mht. spørsmål om beregning av gebyrgrunnlaget. Kommunens kontrollutvalg og revisor fører tilsyn med kommunens økonomiforvaltning. Kommune revisjonen skal kontrollere at den økonomiske forvaltningen foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser. Kommunestyret har det øverste tilsynet med den kommunale forvaltningen, jf. kommuneloven 60. Til 2. Generelt om beregningen 1. ledd Det følger av lovens 2 første punktum at gebyrene skal være en gangsgebyrer for tilknytning og årsgebyrer for årlig forbruk. Kommunen kan velge om beregningen av gebyrene for boligeiendom (tilknytningsgebyr og årsgebyr) skal baseres på hele eiendommen un der ett eller separat for den enkelte boenhet. Med boenhet forstås bolig med ett eller flere rom og med separat inngang, samt eget bad/wc og kjøkkendel. Som boligeiendom regnes i denne forbindelse også eien dom med fritidsbebyggelse. For eiendom med næringsbygg i kombina sjon med bolig, beregnes gebyrene også for hele eiendommen under ett eller separat for den enkelte enhet. 2. ledd Eieren av den gebyrpliktige eiendommen er i alle tilfelle ansvarlig overfor kommunen for både tilknytnings- og årsgebyr for hele eiendom men, jf. lovens 1 første ledd første punktum. Kommunens krav på forfalt årsgebyr er sikret med lovpant i eien dommen, jf. lovens 4 første punktum og panteloven 6-1 andre ledd bokstav c. Det vil si at hele eiendommen fungerer som pant for årsgebyr som knytter seg til en enkelt boenhet på eiendommen. Både tilknyt nings- og årsgebyr er ellers tvangsgrunnlag for utlegg, jf. lovens 4 tre dje punktum og tvangsfullbyrdelsesloven kap

15 Til 3. Engangsgebyr for tilknytning Kommunen fastsetter i forskrift størrelsen på tilknytningsgebyret og nærmere regler om beregningsmåten. Gebyr for tilknytning skal ikke knytte seg til noen bestemt del av kostnadene, men intensjonen med til knytningsgebyret er at dette skal dekke en forholdsmessig del av kom munens samlede kostnader med vannforsyning og avløp. Gebyret skal beregnes for den enkelte faste eiendom eller for den en kelte boenhet på eiendommen, jf. forskriftens 2. Tilknytningsgebyret er et engangsgebyr. Det kan derfor ikke kreves nytt gebyr ved en ominnredning av bygningsareal som forelå på tilknyt ningstidspunktet, eller hvis bruken av bygningen blir endret. Det kan imidlertid kreves tillegg i gebyret ved tilbygg eller påbygg der det er snakk om en utvidelse av bygningsarealet. Kommunen kan bestemme at tilleggsgebyret bare skal betales når utvidelsen utgjør et visst minsteare al. Kommunen bestemmer når gebyrene forfaller til betaling. Det kan imidlertid ikke stilles krav om betaling av tilknytningsgebyr før utstedel se av byggetillatelse. Til 4.Årsgebyr 1. ledd Årsgebyr kan beregnes på to forskjellige måter. Gebyret kan bereg nes på bakgrunn av målt eller stipulert vannforbruk, eller kommunen kan velge en todelt gebyrordning, dvs. at årsgebyret består av to deler, en fast og en variabel del. Den faste delen skal baseres på de deler av kostnadene på vann- og avløpssektoren som i mindre grad er avhengige av vannforbruket (f.eks. kapitalkostnadene). Den variable delen skal i større grad baseres på vannforbruket og vil omfatte kommunens drifts kostnader i forbindelse med vannforsyning og avløpshåndtering (f.eks. kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold). Med dette som utgangs punkt kan kommunen vurdere ut fra lokale hensyn hvilke kostnader som skal tilknyttes henholdsvis den faste og den variable delen. En to delt gebyrordning skal i størst mulig utstrekning innrettes slik at den en kelte bruker betaler sin andel av kommunens faste og variable kostna der. De variable kostnadene fordeles på den enkelte abonnent etter målt eller stipulert forbruk. Dersom gebyret beregnes ut fra stipulert forbruk, skal det stipulerte forbruket i størst mulig grad tilsvare reelt forbruk. Hvis vannforbruket stipuleres, skal for boliger bebyggelsens areal legges til grunn idet be- 13

16 byggelsens areal er det mål som antas best å gi uttrykk for vannforbru ket over en lengre periode. Det er ikke gitt bindende regler for hvordan bebyggelsens areal skal beregnes, men NS 3940 angir en hensiktsmes sig måte å beregne arealet på. Kommunen avgjør seiv om tidligere areal beregninger skal benyttes, eller om det skal foretas ny beregning. Kommunen må i den kommunale forskriften redegjøre for de bereg ningsprinsippene som ligger til grunn for å fastslå stipulert forbruk for ulike bruksareal. Det kan tas hensyn til bebyggelsens art og den bruk som gjøres av den, samt eiendommens størrelse og beskaffenhet. Prinsipielt gjelder at vann inn = vann ut. Med bruk av bebyggelsen menes varige bruksmåten Midlertidig ikke-bruk er ikke relevant, slik som at en bolig står tom i en periode. Gjelder det derimot eiendom beregnet på fritidsbruk eller som av andre grunner har lavt vannforbruk, er bestemmelsen relevant. Det kan såle des fastsettes særlige regler f.eks. for bebyggelse som bare er i bruk de ler av året, som har et særlig stort areal i forhold til vannforbruk og av løpsmengde, som har tomt som medfører stort vannforbruk osv. Andre kriterier, som f.eks. gebyrpliktiges privatøkonomi (minstepensjonister, uføretrygdede eller arbeidsledige), antall personer, antall våtrom i huset etc, kan ikke legges til grunn for gebyrberegningen. Bestemmelsen gir adgang til å fastsette ulike beregningsmåter for eiendommer med ulik bruk etc. Dette innebærer ikke at selve prisen pr. m3vann/avløp kan set tes forskjellig for de forskjellige eiendommene. For eiendommer hvor vannmåler ikke er installert, kan vannforbru ket fastsettes i trinn. 2. ledd Den enkelte gebyrpliktige kan kreve at vannforbruket skal fastsettes ut fra målt og ikke stipulert forbruk hvis ikke kommunen i forskrift har bestemt at alle gebyrpliktige skal betale etter målt forbruk. Den enkelte gebyrpliktige må seiv bekoste slik måling (installasjon, drift, avlesning m.m.), og måling må utføres etter kommunens anvisning. Ved mang lende avlesning av vannmåler og innsendelse av data kan kommunen fastsette forbruket. 3. ledd Minimumsgebyrer kan benyttes dersom årsgebyret kun beregnes på grunnlag av målt eller stipulert vannforbruk. Ved bruk av todelt gebyr ordning kan minimumsgebyrer ikke benyttes. Minimumsgebyrene forutsetter et lavt forbruk. Ved et lavt forbruk 14

17 har kommunen anledning til å fastsette et minimumsgebyr basert på et angitt fast forbruk, som da vil være høyere enn det den gebyrpliktige seiv forbruker. Dette er rimelig ut fra at deler av kostnadene på vann- og avløpssektoren har mindre sammenheng med vannforbruket. Mini mumsgebyret skal dekke et angitt målt eller stipulert vannforbruk. Kommunen kan kun fastsette minimumsgebyrer for de brukskategorier som har lavt vannforbruk. Det kan kun fastsettes ett minimumsgebyr for hver brukskategori, dvs. ett for verksteder, ett for garasjeanlegg, ett for lager m.fl. Når det gjelder brukskategorien boliger, åpnes det for at det kan fastsettes ett minimumsgebyr hvor hver boligkategori, f.eks. ett for blokkleiligheter, ett for rekkehus, ett for eneboliger og ett for fritidsboli ger. Det kan ellers ikke fastsettes minimumsgebyrer, noe som innebæ rer at årsgebyret ved middels og høyt forbruk skal beregnes ved å multi plisere forbruket med pris pr. m:). Det er ikke anledning til å kreve et fast gebyr som ikke refererer seg til forbruk, som for eksempel et ekspedi sjons- eller administrasjonsgebyr. 4. ledd For næringsbygg og andre bygninger som ikke brukes som bolig, er hovedregelen at årsforbruket, eventuelt den variable delen av årsgeby ret, beregnes på grunnlag av målt vannforbruk. Er det ikke installert vannmåler, kan det fastsettes særlige regler eller inngås særlige avtaler om beregning av gebyret. Kommunen har begrenset adgang til å sette lavere gebyrer for disse bygningene enn det som ville følge av kommu nens ordinære beregningsmåte for boliger. Det er ikke adgang til å fast sette en ren kvantumsrabatt for storforbrukere av vann. For bedrifter, gartnerier, gardsbruk og annen virksomhet hvor avløpsmengden awi ker vesentlig fra vannforbruket, kan det inngås avtale basert på awiken de avløpsmengde. Det kan gjøres frådrag for vann som går inn i bedriftens produkter, eller av andre grunner ikke slippes ut i avløpsnettet fra næringsbygg og andre bygninger nevnt ovenfor. Det kan beregnes økt avløpsvannmengde i forhold til målt vannfor bruk dersom overvann føres til avløp. For bygg med installert sprinkler anlegg kan det gjøres særlige avtaler slik at kommunens kostnader blir dekket. 5. ledd For übebygd tomt kan kommunen fastsette de regler for gebyrbereg ning som er nødvendig for å få dekket kommunens drifts- og kapitalkost nader ved å bygge og opprettholde et tilfredsstillende vannforsynings og avløpssystem. 15

18 Til 5. Ulike gebyrsatser 1. ledd Utgangspunktet er at de samme gebyrsatsene skal gjelde i hele kom munen. Tilknytningsgebyret kan imidlertid differensieres avhengig av om den gebyrpliktige har betalt refusjon etter plan- og bygningsloven el ler andre former for opparbeidelseskostnader for tekniske anlegg som er utført etter planer godkjent av kommunen. Regler om differensierte gebyrsatser må fastsettes i kommunens forskrift. 2. ledd Kommunen kan fastsette ulike gebyrsatser hvis et vann- eller avløps anlegg, eller en større enhet av et anlegg, medfører vesentlig høyere el ler lavere kostnader enn de øvrige. Dette gjelder både tilknytnings- og årsgebyrer. Det kan ikke fastsettes lavere gebyrsatser for vann seiv om dette ikke har tilfredsstillende drikkevannskvalitet. Det kan kun fastsettes lavere gebyrsatser dersom kostnadene med å forsyne forbrukerne med vann i et vannforsyningsområde er mindre kostbart enn i et annet vann forsyningsområde i kommunen. 3. ledd Det kan fastsettes differensierte gebyrsatser for ulike boligkategori er på bakgrunn av at det er ulike kostnader forbundet med å betjene de ulike kategoriene. For eksempel kan det fastsettes lavere gebyrsatser for blokkleiligheter på bakgrunn av at kostnadene med ledningsnett er lavere pr. boenhet for disse boligkategoriene enn for mer spredte bolig enheter. 4. ledd Det kan fastsettes høyere gebyrsats for avløpsvann som er mer foru renset enn vanlig kommunalt avløpsvann, og som det koster kommunen mer å behandle. Tilsvarende kan kommunen fastsette en lavere gebyr sats for avløpsvann som er mindre forurenset enn vanlig kommunalt av løpsvann, og som kommunen har mindre kostnader med å behandle. 5. ledd Paragraf 5 begrenser kommunens adgang til å fastsette ulike satser for tilknytnings- og årsgebyr. Der hvor kommunen har valgt en todelt 16

19 gebyrordning, gjelder ikke begrensningene i 5 for den faste delen av årsgebyret. Til 6. Renter At eiendomsskatteloven 26 gjelder tilsvarende, innebærer at for skrift av 18. desember 1987 nr. 977 om rentegodtgjørelse når eigedoms skatt vert innbetalt for seint eller betalt attende, også gjelder for vann- og avløpsgebyrer. Til 7. Ikrafttredelse mv. Endringene i forskriften av 13. juli 2000 trer i kraft 1. januar

20

21

22 Depotbiblioteket liiiiiiiiiiiiiii Ølsd Utgin av: Miljøverndepartementet Flere eksemplarer av denne publikasjonen kan bestilles fra: Statens forurensningstilsyn (SFT) Postboks 8100 Dep Oslo. Telefon: Telefax: Grafisk produksjon: Opplag: September 2000 Trykket pa svanemerket og resirkulert papir T-1344 ISBN: *Bp

23