ÅRSMELDING 2011 DYRØY KOMMUNE

Transkript

1 Dyrøy kommune Den lærende kommune Referanse: 2011/138 ÅRSMELDING 2011 DYRØY KOMMUNE

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Rådmannens kommentar Kommunens rammebetingelser og andre felles forhold Generelt Folketallsutvikling Kommunen som arbeidsgiver Interkommunalt samarbeid Utfordringer framover Drift Måloppnåelse Organisering av tjenesteproduksjonen Rammeområdene... 8 Rammeområde 1 Sentraladministrasjon og fellesdrift... 8 Rammeområde 2 Undervisning, barnehage og kultur... 9 Rammeområde 3 Helse og sosialtjenesten Rammeområde 4 Plan, teknisk drift og næring Næringsarbeidet i kommunen Investeringer Kommunens økonomi Frie inntekter, finansposter, mv Drifts- og finansutgifter Driftsregnskap resultat Balanseregnskap pr

3 1. Innledning Rådmannens årsmelding er et obligatorisk dokument i hht kommunelovens 48, pkt 5. I lovteksten heter det bl. a. at det i dette dokumentet skal gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke framgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen. Årsmeldingen for 2011 er laget etter samme mal som foregående år. Pkt. 2-3 omhandler felles forhold, mens det i pkt. 4 er redegjort for drifta på de enkelte driftsområder med enhetsledernes vurderinger. I pkt. 5-6 er det gitt en oppsummering av hovedtallene i både investerings- og driftsregnskapet. 2. Rådmannens kommentar Dyrøy kommune klarte også i 2011 å tilpasse drifta i forhold til sine disponible inntektsrammer, og kan legge fram et driftsregnskap med et regnskapsmessig mindreforbruk på 2 ¾ mill. kr. Dette positive resultatet har flere årsaker. Et fortsatt lavt rentenivå og reduserte pensjonsutgifter i forhold til tidligere prognoser, forklarer mer enn 1 mill. kr av mindreforbruket, og i tillegg er en del inntektsposter og refusjoner blitt større enn budsjettert. Tidligere forklaringer på at Dyrøy kommune klarer seg relativt bra, selv om inntektsgrunnlaget har blitt redusert år for år, gjelder imidlertid fortsatt. «Enkelhet» er et stikkord. Kommunen har en enkel struktur med f eks kun en skole og en barnehage, og et komprimert sentrum for det meste av virksomheten, som har gitt og fortsatt gir grunnlag for rasjonell drift. Vi forsøker også å ha fokus på enkelhet i drifta, kombinert med nøkternhet. I tillegg ytes det stor innsats fra de ansatte og det utvises stor evne til omstilling. Kommunen har klart å knytte til seg godt kvalifiserte medarbeidere som er opptatt av å utvikle gode tjenestetilbud til innbyggerne. De ansatte er kommunens viktigste ressurs! Ut fra en samlet vurdering mener rådmannen at Dyrøy kommune har et tilfredsstillende tjenestetilbud på de fleste områder, og at drifta i 2011 jevnt over har vært god. Vi søker løpende å avdekke mangler ved tjenestetilbudet slik at tiltak kan komme til vurdering. Rådmannen opplever at personalet er flink til å si fra, og det er bra. Rådmannen takker alle medarbeidere for stor innsats og godt samarbeid i I 2011 var det kommunevalg og det nye kommunestyret kunne ønskes velkommen til konstituering 10. oktober Rådmannen takker både det avgåtte og det nye kommunestyret for konstruktivt samarbeid i Brøstadbotn, Øystein Rørslett rådmann 3

4 3. Kommunens rammebetingelser og andre felles forhold 3.1 Generelt Det er blitt stadig mer utfordrende å drive en kommune i Norge. Kommunene tillegges nye og krevende oppgaver som ofte ikke er fullfinansiert fra statens side, og ikke minst administrativt øker kravene, bl a når det gjelder planarbeid, rapportering, systemdokumentasjon, mv. Det økonomiske driftsgrunnlaget svekkes stadig, særlig for mange distriktskommuner. Endringer i fordelingsnøklene for fordeling av rammetilskudd til kommunene har gått i disfavør av små kommuner siden midt på 1990-tallet. Samtidig gir reduksjon i folketallet reduserte inntekter. Sentrale myndigheter «markedsfører» at det er lagt inn årlig realvekst i bevilgningene til kommunene, noe som sikker er rett på makronivå, men veksten er ikke større enn det som skal til for å betjene en økt befolkning for landet totalt sett. Her ligger hovedforklaringen på at de fleste små kommunene må gjennomføre kontinuerlig omstilling, noe som naturligvis er utfordrende i en allerede nøktern budsjettsituasjon. 3.2 Folketallsutvikling Folkemengde Dyrøy kommune pr 1.1. i utvalgte år , etter alder og totalt år år år år år år år år år og eldre Totalt Tabellen viser folketallsutviklingen i Dyrøy kommune de siste 25 år. Fra 1986 til 2008 var det en jevn reduksjon med gjennomsnittlig ca 20 innbyggere pr år. Det er fortsatt nedgang, men gjennomsnittlig årlig rate er redusert til det halve pr år fra 2008 til En annen trend i tallene er at negativ flyttestrøm utgjør en relativt sett mindre del av befolkningsnedgangen, og at andel av befolkningen over 80 år går ned, fra 8,6 % i 2010 til 7,7 % ved inngangen til Befolkningsutviklingen er stadig kommunens kanskje største utfordring. 3.3 Kommunen som arbeidsgiver Likestillingsarbeid Det er et krav at kommunens likestillingsarbeid omtales i årsmeldingen. Dyrøy kommune har ikke opprettet særskilt likestillingsutvalg. 4

5 I h.h.t. veiledning for bedre likestillingsredegjørelser fra likestillings- og diskrimineringsombudet kommenteres følgende punkter ut fra situasjonen i Dyrøy kommune: Ca. 80% av de ansatte er kvinner. Kommunens toppledelse består av 3 menn og 1 kvinne. De øvrige enhetslederne består av 4 kvinner og 1 mann. Hovedmengden av kvinnelige ansatte jobber i pleie- og omsorgstjenesten og renhold, men også i undervisning og administrasjon. De fleste menn jobber i teknisk enhet, undervisning og administrasjon. I PLO jobber mange kvinner deltid. Det er en følge av nøktern bemanning, samtidig som det på hver vakt skal være tilstrekkelig personell. Også ønsket om å jobbe 3. hver helg i stedet for 2. hver helg i turnus medfører flere helgestillinger i PLO med stillingsstørrelse på ca. 20 %. Faste deltidsansatte har fortrinnsrett til utvidelse av sine stillinger og ekstravakter. Det er lite overtidsbruk i kommunen. Men det kan skje ved uforutsette hendelser for eksempel i uteseksjonen når det må jobbes med vannsituasjonen. Avlønning av enhetsledere og mellomledere/saksbehandlere varierer. Det er ikke tatt stilling til hvorvidt dette evt. er kjønnsrelaterte lønnsforskjeller. Avlønning av ansatte i HTA kap. 4 er sentral lønnsfastsetting. Kvinner i deltidsstilling tjener mindre enn ansatte som jobber full tid. På grunn av turnustilleggene har de som jobber turnus, større netto lønnsutbetaling enn de som jobber vanlig dagtid, med samme stillingsstørrelse. Uttak av foreldrepermisjon skjer i hovedsak av kvinner. De fleste menn tar ut fedrekvoten. Velferdspermisjoner tas ut i hht kommunens permisjonsreglement, og det er ikke forskjell på kvinner og menn. Det er ikke kjønnsforskjeller når det gjelder videreutdanning og kompetanseheving. Det er ingen endring i kjønnsfordelingen av de ansatte som følge av nyansettelser og forfremmelser i De lavest lønnede er de som lønnes som assistenter. Det er flere kvinner enn menn som lønnes som assistenter. Alle som har fagbrev eller tilsvarende utdanning lønnes som fagarbeider i utdanningsgruppe 2. Det er flere kvinner enn menn som lønnes i utdanningsgruppe 2. For ansatte i HTA kap. 4 gis det lønn etter kvalifikasjoner. De høyest lønnede med årslønn fra kr eller mer, er det 18 kvinner og 12 menn. Av disse har 2 menn og 1 kvinne årslønn på kr eller mer. Det er ikke iverksatt eller planlagt iverksatt spesielle tiltak som skal fremme likestilling og forhindre forskjellsbehandling i strid med loven. Slike vurderinger foretas fortløpende i saksbehandlingen. Dyrøy kommune vil framover ha fokus på likestilling for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene. Dyrøy kommune er en inkluderende arbeidslivsbedrift. I samarbeid med NAV er det flere personer med nedsatt funksjonsevne eller med annen etnisitet som er i arbeid hos Dyrøy kommune. Det er også flere ansatte med annen etnisitet som på bakgrunn av sine kvalifikasjoner er fast ansatt i kommunen. Sykefravær Totalt sykefravær i 2011 var på 9,2 %. Dette er en oppgang fra 8,3 % i Tallene er ut i fra kommunens egne fraværsregistreringer. Totalt sykefravær inkluderer korttids- og langtidsfravær. Det jobbes kontinuerlig med sykefraværet, hvor den enkelte enhetsleder har ansvaret for oppfølging av sine ansatte. Det er utarbeidet IA-måldokument for perioden , vedtatt i 5

6 AMU Det er utarbeidet nye oppfølgingsrutiner for sykemeldte i Dyrøy kommune fra , vedtatt i AMU Dyrøy kommune får oppfølging fra NAV arbeidslivssenter som IA bedrift. Det som trekker opp fraværet er enkeltpersoner med langtidssykefravær. Alle lovpålagte stillinger er innmeldt i Bedriftshelse Nord på Finnsnes. Det settes opp årlig samarbeidsplan med bedriftshelsetjenesten over tiltak som skal gjennomføres. HMS Det lages egen detaljert rapport til AMU for 2011 over virksomhetens verne- og miljøarbeid. Kommunens IA arbeid legges også fram i denne rapporten. Det har i 2011 vært jobbet med å få gjennomført vernerunder samt avviksmeldinger på enhetene. Kompetanseutvikling Den enkelte enhetsleder skal på bakgrunn av kompetansekartleggingen som ble gjennomført i 2009, utarbeide en kompetanseplan for sin enhet. Det gjennomføres kompetanseheving på den enkelte enhet i h.h.t. avsatte midler. Bl.a. gjennom kompetanseløftet i skolen og PLO. Utvikling antall årsverk Dyrøy kommune som organisasjon har hele tiden drevet med kontinuerlig omstilling, dette i tråd med kommunens visjon den lærende kommune. Rådmannen finner det verd å påpeke den marginale bemanning som kommunen er i besittelse av. I samarbeid med NAV har flere personer vært tatt inn på tiltak i I 2011 er det ca. samme faste bemanning som tidligere. I tillegg kommer midlertidige stillinger finansiert av tilskuddsmidler. Rekruttering Alle faste sykepleierstillinger, førskolelærerstillinger og lærerstillinger er besatt. Herav har vi en sykepleier under utdanning. Det er også rekruttert ny helsesøster i 2011, som er ferdig utdannet våren Det har vært rekruttert fagleder landbruk og fagleder skogbruk i Situasjonen ved utgangen av 2011 er tilfredsstillende. 3.4 Interkommunalt samarbeid Dyrøy kommune er med i mange interkommunale ordninger der en har kommet til at oppgaver med fordel kan løses i samarbeid med andre kommuner. Dyrøy har et fast samarbeid i lag med 7 andre kommuner i Midt-Troms Regionråd. Vi har også ordninger sammen med en eller flere av de nærmeste nabokommunene. Felles legetjeneste med Sørreisa kommune har hatt sitt første hele driftsår, og høsten 2011 inngikk vi avtale om salg av skogbrukstjenester til Sørreisa. Av interkommunale ordninger som løper, nevnes: PPT, skolenettverk, veterinærtjeneste, brannog feiertjeneste, renovasjon, legetjeneste på dagtid, legevakt, barnevern, krisesenter og revisjon. 6

7 Organiseringen er som oftest gjennomført etter vertskommunemodellen, unntatt Senja Avfall og Sør-Troms kommunerevisjon som er organisert som IKS (interkommunalt selskap). Det interkommunale samarbeidet har i 2011 hatt spesiell positiv betydning i forbindelse med samhandlingsreformen. 3.5 Utfordringer framover Lovbestemt planarbeid stiller kommunen overfor store utfordringer. I hht plan- og bygningsloven skal kommunestyret innen utgangen av 2012 ferdigbehandle en planstrategi for kommunen. Det vil være et omfattende arbeid for administrasjonen som pr i dag ikke har tilstrekkelig kapasitet, og kanskje heller ikke tilstrekkelig kompetanse. Kommunen ligger etter det som er ønskelig på plansiden og mangler bl a kommuneplanens samfunnsdel og trenger oppdatering av flere obligatoriske/nødvendige delplaner, bl a for å være i posisjon for å søke tilskudd. På driftssiden er samhandlingsreformen iverksatt Gjennomføringen er en ekstra utfordring for kommunen, bl a spenning knyttet til de økonomiske sider. Den største investeringsutfordringen de kommende årene gjelder vannverksutbygging. Det vil bli et stort løft for kommunen å sikre god vannforsyning til kommunens innbyggere. For øvrig skal et omfattende renoveringsarbeid på Elvetun skole ferdigstilles i 2012, og vi har startet detaljplanlegging for bygging av 4 nye omsorgsboliger. 4. Drift 4.1 Måloppnåelse I årsbudsjettet for 2011 var det formulert en driftsmålsetning om å opprettholde og videreutvikle gode tjenestetilbud til kommunens innbyggere i samsvar med behov, på alle områder. Dette er naturligvis en målsetning som ikke er lett målbar, men vi har mange indikasjoner på at tjenestetilbudet er på et tilfredsstillende nivå. Vi får generelt mange gode tilbakemeldinger og vi har svært få klagesaker. Rådmannens vurdering er at kommunen har et dedikert og engasjert personale som yter stor innsats, og at det arbeides godt på alle områder, med god utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Samtidig er det viktig å være bevisst på at det alltid vil være forbedringspotensial som vi ved systematisk arbeid må søke etter. I årsbudsjettet for 2011 var det satt en økonomisk målsetting om et netto driftsresultat på minimum 3 % av driftsinntektene. Regnskapet viser et netto driftsresultat på 5,9 %. 4.2 Organisering av tjenesteproduksjonen Dyrøy kommune har organisert tjenesteproduksjonen i budsjettet på fire rammeområder: 1. Sentraladministrasjon og fellesdrift 2. Undervisning, barnehage og kultur 3. Helse og sosialtjenesten 4. Plan, teknisk drift og næring 7

8 Hvert rammeområde kan bestå av en eller flere driftsenheter, hvor kommunens tjenesteproduksjon skjer. Nedenfor gis en beskrivelse av drift og økonomi i Dyrøyseminarsenteret KF som er et kommunalt foretak i hht kommuneloven kapittel 11, avlegger egen årsberetning og regnskap. 4.3 Rammeområdene Rammeområde 1 Sentraladministrasjon og fellesdrift Regnskap Tabellen viser nettotall i regnskapet på rammeområde 1. Enhet Regnskap 2011 Rev. budsj Regnskap 2010 Rammeområde Rammeområde 1 dekker ca 25 budsjettansvar, herunder utgifter til politisk virksomhet, kontroll og revisjon, felles administrasjon og ledelse, EDB-drift, næringstiltak, tilskudd til kirka og diverse felles formål. Regnskapet for 2011 viser netto mindreforbruk på ¾ mill. kr samlet sett, men her inngår både positive og negative budsjettavvik av begrenset størrelse, samt et par spesielle poster som trenger forklaring: Største enkeltavvik gjelder premieavvik på pensjon, hvor vi etter beregning tilsendt fra KLP og Statens pensjonskasse har ført som inntekt/redusert utgift ca ½ mill kr mer enn budsjettert. I tillegg er det i regnskapet bokført internfordeling av fellesutgifter til bl a selvkostområder. Denne utgiftsfordelingen er ikke budsjettert og medfører mindreforbruk i forhold til budsjett på dette rammeområdet med ca ¼ mill. kr. Kommentarer til drifta Dyrøy kommune har generelt stor nøkternhet i bemanningen, og spesielt når det gjelder administrative oppgaver. Vi er derfor ikke «best i klassen» på administrasjon, men dette har vært en bevisst prioritering. I forståelse om dette har politisk ledelse dimensjonert sine krav til administrasjonen og vært nøktern i sine forventninger og pålegg om store utredninger og evalueringer. Kommunens forvaltning vurderes imidlertid som forsvarlig. Rådmannen har som mål at saker til politisk behandling skal utredes tilfredsstillende, og at politiske vedtak skal gjennomføres. Spesielt store sykliske saker som økonomiplan, budsjett, årsmelding og regnskap, samt store utbyggingssaker har vært prioritert. Vi mener å ha tilfredsstillende kontroll med den ordinære drifta, men må bekjenne at vi har mangler når det gjelder langsiktig planlegging og oppfølging av systemer og internt regelverk. Vi mener å ha en betryggende personalforvaltning og vi har god oversikt over kommunens økonomiske stilling, økonomiske muligheter og økonomiske begrensninger. Vi mener også å være rimelig god på informasjon, bl a mottar vi positive vurderinger av vår hjemmeside. 8

9 Når det gjelder administrativt verktøy, er bildet variert. Vi har utfordringer på IT-siden og står overfor utskiftningsbehov på programsiden på flere områder, bl a innen økonomi. Det er innført fullelektronisk arkiv, men utarbeidelse av ny arkivplan gjenstår. Planen berører all saksbehandling i organisasjonen og vil være en omfattende prosess. Det har ikke vært turnover i fellesadministrasjonen i Skatteoppkreveren i Dyrøy har i store deler av 2011 hatt ansvaret for skatteoppkreverfunksjonen i Tranøy og Berg. Rammeområde 2 Undervisning, barnehage og kultur Dyrøy barnehage Regnskap Tabellen viser nettotall for driftsenheten. Driftsenhet Regnskap 2011 Rev. budsj Regnskap 2010 Dyrøy barnehage Driftsenheten kom ut svært nær budsjett. Forklaringen på stor økning av netto budsjett fra 2010 til 2011 er omleggingen av tilskuddsordningen for barnehagedrift. Tidligere øremerket tilskudd som ble ført rett i barnehageregnskapet, inngår nå som en del av rammetilskuddet og bokføres som en felles inntekt. Enheten har høyere lønnskostnader enn budsjettert, men dette dekkes inn av bl a mindreforbruk på andre poster og høyere inntekter en budsjettert, samt høy sykelønnsrefusjon etter stort sykefravær i 2011 Enhetsleders kommentar Dyrøy barnehage hadde vårhalvåret barn og 13 årsverk. Høsthalvåret hadde vi 49 barn og 14 årsverk. Årsaken til økning i årsverk, til tross for at vi hadde nedgang i antall barn, er at vi høsten 2011 fikk inn mange små (under 3 år) som opptar 2 plasser. Det medførte at vi måtte søke etter en ekstra førskolelærer. Vi fikk ingen søkere med godkjent utdanning til denne stillingen, og dermed måtte det gis dispensasjon fra utdanningskravet på en 100 % førskolelærerstilling. Vi har ellers førskolelærere i alle stillingene som krever det. Vi ser at etterspørselen etter heltidsplasser har gått opp, og at antall barn under 3 år har økt de siste årene. Vi har også i 2011 kunnet tilby alle som ønsket det plass i barnehagen, ikke bare de som har rett til plass. I mai flyttet vi inn i Slottet. Det framstår som nytt, og har store lyse rom. Bygget ble ombygd med tanke på å kunne utvide barnegruppa dersom det skulle bli større etterspørsel etter plass. Vi fikk også i løpet av høsten gjerdet inn området og satt opp flere utelys på uteområdet. Vi måtte fjerne en del lekeapparater etter vi hadde tilsyn høsten 2010 da de ikke var etter forskriftene. Vi må derfor se nærmere på uteområdet og ruste opp litt. Vi fikk rett i underkant av ,- i gave fra 10. klasse som gikk ut fra Elvetun våren De ønsket at vi skulle bruke pengene på uteleker/apparat til ungene. De pengene er satt av på fond, og kommer godt med den dagen vi skal begynne med det. 9

10 Våren 2011 hadde vi pga tilrettelegging og økt arbeidsmengde i forbindelse med ferdigstilling av Slottet en 20 % ekstra ressurs på kontoret. Det var et kjærkomment bidrag i en hektisk hverdag. Det å ha noen en kan diskutere problemstillinger med og få tid til å gjøre en del ting som blir lagt på vent, er et savn. Vi ser at vi trenger å jobbe mer med å utvikle interne planer og rutiner på flere områder, men hverdagen gir lite rom for det da dagene går med til daglig drift. Vi er fortsatt med i nettverk for barnehager, Indre Midt-Troms. For Dyrøy er det spesielt viktig å delta i slike nettverk da en fort blir alene med sitt. Det å treffes jevnlig er viktig for utviklingen av barnehagen. Vi har også et tverrfaglig samarbeid innad i kommunen. Helsesøster, skole, barnevern og PPT er viktige støttespillere og samarbeidspartnere for barnehagen. Vi har jevnlige møter med tema som angår kommunens barn og unge. Prosjektet Samsn@kk er også en viktig arena for gode diskusjoner og verdsettes, i lag med Tverrfaglig forum, høyt. Det totale sykefraværet for 2011 var på 15,27 %, som utgjorde 1143 dagsverk, noe som er for høyt. Av dette utgjør sykemeldinger over 16 dager hovedtyngden. I 2010 og 2011 har vi hatt fokus på muskel- og skjelett forebyggende arbeid. Vi ser at et høyt sykefravær over tid gir en del utfordringer, som for eksempel vanskeligheter med forebygging/ tilrettelegging og forringet kvalitet på det vi leverer. Vi ser at vi fortsatt må ha fokus på dette arbeidet, og utfordringer framover blir å jobbe videre med å få ned sykefraværet i barnehagen. Det er fortsatt en del ting som kan gjøres bedre når det gjelder det fysiske miljøet, og fokus må også være på det psykososiale arbeidsmiljøet. Videre framover blir det fortsatt viktig å holde god kvalitet på det vi gjør. Godt kvalifisert personale, muligheter for faglig utvikling og godt arbeidsmiljø er derfor viktig for Dyrøy barnehage. Elvetun skole, SFO og voksenopplæring Regnskap Tabellen viser nettotall for driftsenheten. Driftsenhet Regnskap 2011 Rev. budsj Regnskap 2010 Skole, SFO og VO Driftsenheten har netto mindreforbruk i 2011 på kr , Enheten har et betydelig merforbruk i forhold til budsjett på skoleskyss, men dette dekkes inn av mindreforbruk på mange øvrige poster. Hertil kommer positive budsjettavvik i form at høyere inntekter og refusjoner. Enhetsleders kommentar Elvetun skole hadde pr 1.oktober ,24 lærerstillinger, 1,6 assistentstilling og 0,4 sekretærstilling. Skolen hadde pr 1. oktober elever. Siste halvår har vært prega av at skolen ikke har hatt inspektørstillinga besatt, rådgiver har vært sykemeldt og rektor har ivaretatt flere funksjoner. Det har gjort at vi har hatt størst fokus på å drive skolen på best mulig måte og dermed har ikke utviklingsarbeidet vært prioritert. I tillegg har arbeidet med renovering av skolen hatt innvirkning på skoledrifta. 10

11 Arbeid med et godt læringsmiljø er et viktig fundament i skolen. Handlingsplan mot mobbing er et godt verktøy i arbeidet med det sosiale miljøet. Zero-undersøkelsen som er en mobbeundersøkelse, viste i vår at det er færre elever som sier de blir mobbet på skolen. Første og andre klasse på Elvetun deltar også i et program kalt Zippys venner som fylkesmannen har initiert. Programmet handler om å identifisere og snakke om følelser, mestre dagliglivet og støtte andre som har det vanskelig. Vi har fokus på at de grunnleggende ferdighetene skal inngå i alle fag. Vi har utviklet en leseplan hvor lesing som grunnleggende ferdighet er en viktig del. Regning som grunnleggende ferdighet har vi startet arbeidet med å systematisere. Prosjektet Vurdering for læring ble avsluttet i høst. På Elvetun har vi hatt spesielt fokus på elevsamtalen, at elevsamtalen skal være en utviklingssamtale. Målet er at vi skal fremme læring og utvikling og motivere elevene til å gjøre sitt beste. Selv om prosjektet er avslutta, skal arbeidet med vurdering fortsette. Elvetun har en forholdsvis lav andel spesialundervisning. En av grunnene er at elevtallet er lavt, men også det at skolen har fokus på å tilpasse opplæringa til den enkelte elev. Slik vil en kunne sette inn tiltak tidlig og dermed gjøre behovet for spesialundervisning mindre. Skolen er en aktiv part i det tverrfaglige samarbeidet som er i Dyrøy kommune. Det positive samarbeidet vi i har med PPT, BUP, helsesøster, barnehage og barneverntjenesten kommer barn og unge til gode. I dette arbeidet er selvfølgelig foreldre også en viktig part. I juni 2011 ble det lagt fram ei kvalitetsmelding om skolen i kommunen, den såkalte tilstandsrapporten. Kommunen er pålagt ved lov å legge fram en rapport for skoleeier hvert år. For Dyrøys vedkommende med en skole og etter hvert små elevgrupper vil resultatene variere fra år til år. Rapporten gir kommunestyret som skoleeier et innblikk i målbare elevresultater. Vi ser fram til å få en nyrenovert skole, med nytt skolekjøkken, bibliotek og nymalte klasserom. Vi vil i løpet av neste skoleår gå i gang med et systematisk arbeid med læringsmiljøet sammen med kommunene i kursregionen, Salangen, Lavangen, Målselv og Bardu. Skolefritidsordninga hadde pr 1.oktober 34 barn. 10 av disse hadde hel plass. SFO har leder i 50% stilling og 1,6 assistentstilling fordelt på 3 personer. På leksehjelptilbudet vi gir til klasse var det 1. oktober 13 elever og vi bruker 5% assistentstilling på dette tilbudet. Voksenopplæringa i Dyrøy kommune kjøper norsk- og samfunnsfagopplæring for fremmedspråklige av Folkeuniversitetet. Pr. des. deltok 2 voksne elever i opplæringa. Fylkesmannen innvilger statlig tilskudd etter søknad i henhold til antallet deltakere. 11

12 Kultur Regnskap Tabellen viser nettotall for driftsenheten. Driftsenhet Regnskap 2011 Rev. budsj Regnskap 2010 Kulturenheten Kulturenheten som forvalter 9 budsjettansvar kommer regnskapsmessig ut med et mindreforbruk i forhold til budsjett på kr som fordeler seg på mange utgiftsposter, men også noen inntektsposter, bl a sykelønnsrefusjon, er blitt høyere enn budsjettert. Driftsenheten består av kulturskole, kulturkontor, bibliotek, ungdomsråd, nærmiljøsentral, anlegg og lokaler, muséer og kulturvern, Nordavindshagen. Folkehelse ble i 2011 lagt til helseområdet. Enhetsleders kommentar Kulturskolen: Personale skoleåret 2011/2012: kulturskolerektor m/undervisning 20 % fast stilling lærer 50 % fast stilling 3 timelærere med til sammen 63 % stilling 2 timelærere Kul Mat til sammen 8 % stilling Høsten 2011 startet det et nytt tilbud i Dyrøy kulturskole KUL MAT. Dyrøy kulturskole er én av 6 kulturskoler i landet som er med i et forsøksprosjekt i Norsk Kulturskoleråds regi hvor det prøves ut matkultur/kokkekunst som tilbud i kulturskolene. Det tas sikte på å starte et 3-årig hovedprosjekt høsten 2012 hvor alle landets kulturskoler blir invitert til å delta. Det var i gjennomsnitt 60 elever i kulturskolen Ca 40 % gikk i grunnskolen. Kulturskolen deltok med opptreden/konserter på flere arrangement i kommunen. Kulturkontoret: Personale: Kulturleder i 60 % stilling Daglig leder AH Minnestiftelse i 15 % stilling Kulturkontoret har gjennomført ulike arrangement som konserter og utstillinger. Kulturkontoret har medvirket i planlegging og gjennomføring av Midtsommerfestivalen og Fårikålfestivalen. Kommunen ble i 2011 tildelt spillemidler til videre utbedring av lysløype Espenes- Finnlandsmoen. Kulturleder er representert i arbeidet med sentrumsplanen og Rast i Kunst. 12

13 Biblioteket: Personale: Biblioteksjef i 50 % stilling. Lørdagsvakt og øvrige vikarbehov forespørres etter oppsatt liste Biblioteket har åpent for publikum 14 timer pr. uke. Det er sommeråpent bibliotek hvor biblioteket er åpent hver dag i til sammen 14 timer. Besøket har økt, og biblioteket er flittig brukt av studenter med nøkkel til studierom, skoleklasser, småbarnstreff, barnehage, enkeltpersoner. Det er viktig å opprettholde og videreutvikle samarbeidet med Elvetun skole. Planlegging og innkjøp av noe utstyr til «Nøkkel til biblioteket» ble foretatt høsten Dette arbeidet fortsetter i 2012, og det forventes etablering i Biblioteket har vært aktivt med i ulike arrangement i Nordavindshagen. Det ble registrert en økning antall besøkende til biblioteket. Ungdomsråd, ungdomsbase, ungdomsklubb: Personale: Ungdomsleder 50 % stilling Assistent i ungdomsklubben 20 % stilling Tidligere assistent som har vært i permisjon noen år, sa opp stillingen i Assistentstillingen har vært løst med vikar og assistent på timebasis. Det jobbes med å få assistent i fast stilling i løpet av våren Ungdomsrådet arrangerte UKM. Det ble arrangert juleball i kultursalen. Det ble tatt initiativ sammen med nærmiljøsentralen til et stort utearrangement «Solbergfjorden» høsten Det har vært en betydelig økning i antall ungdommer som møter på ungdomsklubben, sannsynligvis pga flere aktiviteter. Ungdomsklubben holder til på Elvetun skole. Høsten 2011 ble det vedtatt restaurering og oppussing av lokalene på ungdomsbasen i Tverrvn. 10. Arbeidet ferdigstilles våren Det har vært gjort stort dugnadsarbeid av ungdommene. Det er et mål å få til et samarbeid med Aktiviteten og Nærmiljøsentralen. Nærmiljøsentralen: Personale: Daglig leder i 100 % stilling Høsten 2011 ble det bestemt at nærmiljøsentralen skal flytte i lokalene til det tidligere prestekontoret i Tverrvn. 10. Det ble vedtatt oppussing av lokalene. Arbeidet ble påbegynt høsten 2011 og fortsetter i 2012 med innflytting i løpet av våren Dette betyr at nærmiljøsentralen får egnede lokaler til å drive sentralen på en hensiktsmessig måte. Etablering av møteplass er første prioritet. En stor del av oppussingen skjer ved dugnadsarbeid. Lån, lys/varmenærmere samarbeid, noe som kan bidra til en felles møteplass og felles aktiviteter for mennesker i alle aldre. Nærmiljøsentralen i samarbeid med folkehelse har videreført arbeidet med turløyper. Nytt tilbud er «ti på topp». 13

14 Nærmiljøsentralen har jobbet mot lag og foreninger, har deltatt i dugnadsarbeid i forbindelse med ulike arrangement i kommunen. Nærmiljøsentralen har i samarbeid med styret i Dyrøyhallen ansvar for utleie og oppfølging av Dyrøyhallen. Diverse kulturarbeid (kino, idrett, aktivitetsstøtte): Det har ikke vært kinodrift i OpOm har bedt om en utredning om en eventuell oppstart av kinofremvisning i kommunen. Dette vil bli avklart vår Anlegg og lokaler Dyrøy kommune yter driftstilskudd til Dyrøyhallen som sikrer dekning av forsikring, lån, lys/ varme. Det har i 2011 vært utført en del vedlikeholdsarbeid. Portene er enda ikke i forskriftsmessig stand og må settes opp i Det samme gjelder en skillevegg som skal settes opp. Hallstyret har vedlikeholdsmessig greid å holde hallen i stand. Det vil imidlertid påløpe større vedlikeholdsoppdrag noe som må tas etter hvert. Det utføres et stort frivillig arbeid med Dyrøyhallen. Kommunen yter driftstilskudd til Båtforeningen og til strømutgifter lysløype Espenes- Finnlandsmoen. Muséer og kulturvern: Dyrøy kommune er medlem i Midt-Troms Museum. Kastnes bygdetun og Heimly Arbeiderbruk tilhører muséet. Nordavindshagen: Personale: Koordinator i 20 % stilling Nordavindshagen/Arvid Hanssenhuset har hatt økende aktivitet gjennom i 2011 og har befestet seg som en naturlig møtearena for de fleste aktiviteter. Det har vært gjennomført flere arrangement både i privat og offentlig regi. Nordavindshagen var også arrangementssted for festivaler, konserter, utstillinger osv. Ordningen med sommerverter og sommertreff ble opprettholdt også i 2011 og som sammen med sommeråpent bibliotek gjorde Nordavindshagen til en populær møteplass og informasjonssted for fastboende, feriefolk, turister osv. Rammeområde 3 Helse og sosialtjenesten Sosialtjenesten/NAV Regnskap Tabellen viser nettotall for driftsenheten. Driftsenhet Regnskap 2011 Rev. budsj Regnskap 2010 Sosialtjenesten/NAV

15 Drifta av NAV Dyrøy - kommune, er innenfor budsjettet. Merforbruk av begrenset omfang på personalutgifter, men mindreforbruk i forhold til budsjett på øvrige poster, bl a økonomisk sosialhjelp. Enhetsleders kommentar I 2011 mottok i gjennomsnitt om lag 7 personer i Dyrøy økonomisk sosialhjelp hver måned (mellom 9 og 4 personer). Av disse var gjennomsnittlig 3 personer under 25 år. Det totale antallet sosialhjelpsmottakere er lite, men en er fortsatt bekymret over at såpass mange unge lever av økonomisk sosialhjelp til tross for at NAV Dyrøy prioriterer denne aldersgruppen i bruken av tiltaksmidler. Å finne egnede tiltaksplasser kan være utfordrende og kanskje kan kommunen ta et større ansvar her. NAV Dyrøy har også et inntrykk av at flere unge i Dyrøy bruker ulovlige rusmidler og en har vært redd for at det dannes et rusmiljø i kommunen. Vi har hatt rus-saker oppe i Fylkesnemnda og har samarbeidet godt med UNN sine rusinstitusjoner. At det er ansatt en ruskonsulent fra 2012 vil kunne ha en forebyggende effekt og hindre at flere unge får rusproblemer. I 2012 vil NAV Dyrøy sette større fokus på barn i familier der foreldrene er avhengige av økonomisk sosialhjelp og en vil vurdere å søke om prosjektmidler mot barnefattigdom. En er svært åpen for innspill til gode prosjekter. Helsetjenester Regnskap Tabellen viser nettotall for driftsenheten. Driftsenhet Regnskap 2011 Rev. budsj Regnskap 2010 Helsetjenester Helsetjenester kommer ut med merforbruk i forhold til budsjett på nær kr , et merforbruk som i hovedsak gjelder legetjeneste og ledsagertjeneste. Legetjenesten på dagtid gjennomføres nå i et interkommunalt samarbeid med Sørreisa kommune med oppstart , og størstedelen av merforbruket er ekstraordinære oppstartutgifter. Kommentar til drifta i 2011 Driftsenheten omfatter helsesøstertjeneste, legetjeneste, folkehelsearbeid og fysioterapi, og med oppstart ; boligsosialt og rusfaglig arbeid. Enheten, med unntak for legetjeneste, består av enkeltstående fagstillinger. Virksomheten følges opp av rådmannen. Vi har hatt skifte i helsesøsterstillingen, men vil igjen ha på plass utdannet helsesøster fra medio juni Helsesøstertjenesten dekker lovpålagte tjenester, men Dyrøy har ikke åpen helsestasjon for ungdom. Skolehelsetjenesten fungerer, med åpen kontortid 2,5 timer i uken. Det er et økende behov for tjenesten i skolen, og er en tjeneste det bør satses sterkere på i kommunen (jfr. Samhandlingsreformen). 15

16 Det oppleves som en utfordring for helsesøster å være alene i jobben. Det innebærer et savn etter daglige fagdiskusjoner, veiledninger, samt muligheten til å fordele arbeidsoppgaver, og lignende. Jordmortjenesten dekkes gjennom avtale med Lenvik kommune, 10 % stilling (jordmor fra Fødestua i Midt-Troms, UNN). Gravide får svangerskapskontroller, men vi kan fortsatt ikke tilby svangerskapskurs. Felles legetjeneste med Sørreisa kommune startet opp , en tjeneste som har fått mange positive tilbakemeldinger, også fra de ansatte i tjenesten. Tjenesten gir større valgmuligheter for brukerne. En har også klart å styrke tilsynslegefunksjonen overfor beboerne i omsorgssenteret. Legevakttjenesten drives i et interkommunalt samarbeid mellom 6 kommuner med Finnsnes som tjenestested. Også denne tjenesten fungerer godt. Kommuneoverlegefunksjonen har vi manglet siden tidligere interkommunal ordning, IK- Samhelse, ble avviklet. Dette er ikke tilfredsstillende i lengden og rådmannen håper å kunne legge fram et forslag til løsning av denne tjenesten om forholdsvis kort tid. Folkehelsekoordinator er flyttet til rammeområde 3 og denne halve stillingen kombineres med halv stilling kommunal fysioterapeut. Sistnevnte har bedret kommunens helsetilbud, bl a i forhold til helsestasjonstjenesten, men er også svært viktig i forhold til rehabilitering. Kommunestyret har etablert stillingen permanent med virkning fra Fra har vi på plass en ny stilling fordelt på boligsosialt og rusfaglig arbeid. Denne tjenesten er finansiert med øremerket tilskudd (3-4 år), og fyller et tidligere «hull» i kommunens tjenestetilbud. Barnevernstjeneste Regnskap Tabellen viser nettotall for driftsenheten. Driftsenhet Regnskap 2011 Rev. budsj Regnskap 2010 Barnevernstjenesten Tjenesten har et merforbruk sammenlignet med budsjett på vel kr som i all hovedsak gjelder drift. Merforbruk på hjelpetiltak i hjemmet oppveies av lavere utgifter enn budsjettert til hjelpetiltak utenfor hjemmet (omsorgsovertakelse). Hovedårsaken til merutgiftene gjelder stor økning i antall saker som må følges opp. Barnevernstjenesten ivaretas i en interkommunal ordning med Sørreisa kommune. Sørreisa er vertskommune. Om tjenesten i 2011 har barnevernsledelsen rapportert/oppsummert slik: Både antall saker og kompleksiteten i sakene er økende, særlig fordi at barn og unges psykiske helse blir stadig dårligere/flere saker med denne type problematikk. Dette betyr at ordinære barneverntiltak/institusjonsplasser ikke alltid er egnede tiltak til disse ungdommene. 16

17 Meldinger 11 (38) 11 (25) 19 (59) Barn på hjelpetiltak 15 (23) 12 (28) 18 (37) Barn under omsorg 2 (6) 1 (8) 1 (11) Tallene i parentes gjelder Sørreisa kommune. - Tjenesten har i 2011 hatt 3,5 stillinger heri barnevernsleder. - Det understrekes at de som jobber i tjenesten har en stor kapasitet, og at det ikke er sykemeldinger. Det er svært positivt. Framtidige utfordringer: - Å klare «å ta unna» meldinger og arbeid som følger samtidig som kvaliteten på tjenestetilbudet ikke blir så redusert at det er lovstridig. Tjenesten befinner seg nå på dette skjæringspunktet. Tjenesten er underbemannet i forhold til arbeidsoppgaver og har nå lagt meldinger og undersøkelser på vent. Dette er lovbrudd. - Videreutvikle internkontrollen korrigering av avvik. - Å finne egnede tiltak til ungdom som strever med sin psykiske helse. Når b.v. tjenesten henvender seg til Bufetat så har de ordinære bv.tilbud. Det mangler for eksempel tilstrekkelig døgntilbud til ungdom i Troms. Også polikliniske tilbud til ungdom mangler. Bup har begrenset kapasitet, og for ensidig tilbud. Pleie og omsorg Regnskap Tabellen viser nettotall for driftsenheten. Driftsenhet Regnskap 2011 Rev. budsj Regnskap 2010 Pleie/omsorg (PLO) Tallene i regnskapet viser en stabil drift innenfor rammeområde PLO. Den økningen som har vært de siste årene har særlig sammenheng med ressurskrevende brukere. Det har også vært gjennomført en liten nedskjæring av stillingsressurser. Nøktern og rasjonell drift har gitt mindreforbruk sammenlignet med budsjett på kr Mindreforbruket fordeler seg på mange poster i budsjettet, med pensjonspremie som største enkeltpost. Enheten har i tillegg betydelige større merinntekter og refusjoner enn budsjettert. Utnyttelse av personell på tvers av ansvarsområdene har bidratt til mindreforbruket. Slik utnyttelse av personell er ikke ensidig positivt, så enheten har fokus på mulig slitasje av personell. Det jobbes kontinuerlig for å kunne drive så rasjonelt som mulig. Kompetanse vurderes å ha stor betydning i denne sammenhengen. Enhetsleders kommentar Pleie -og omsorgstjenesten er den største driftsenheten i Dyrøy kommune. Det innebærer et vidt ansvarsområde, også oppgaver som faller litt utenom tradisjonell pleie og eldreomsorg. Noen 17

18 slike enkeltoppgaver, utløser også ressursbruk og blir tatt av PLO i mangel på selvstendige driftsenheter. Derfor er det stor glede i PLO at faglederstillingen ble videreført som prosjekt, og nå fast stilling. Noen oppgaver er nå ivaretatt av nyopprettet stilling, som rus og boligsosial konsulent. Samtidig er det nå ny psykiatrisk sykepleier. Enheten jobber sammen med og ved siden av helse, Nav og kultur på noen områder, og har et nyttig samarbeid med Dyrøyseminarsenteret. Internkontroll og HMS arbeid fokuseres det mye på. Det er mange oppgaver i det daglige som må løses og vi har tatt tettere tak om vedtak og vedtaksskriving. Viktige saker/prosesser/prosjekter i 2011: Samhandlingsreformen: I løpet av 2011 var dette noe vi jobbet mye med. Sammen med sentraladministrasjonen, og kommunefysioterapeut. Arbeidet fortsetter i Særlig situasjonen omkring de intermediære sengeplassene, og interkommunalt samarbeid. Vi er spente på utviklingen, foreløpig mener vi at vi skal kunne ta de oppgavene som er vårt ansvar, med mindre det kommer uforutsette nye situasjoner. Legemiddeltilsyn: I 2011 brukte vi tid på gjennomgang av vår legemiddelhåndtering, sammen med tilsynsfarmasøyt fra UNN. Dette var ikke blitt gjort siden Dette ble en fin prosess, og etterarbeidet utføres i Arbeid med fokus på miljøet: Starten av 2011 utløste et behov for å jobbe med det interne miljøet. Det ble laget 2 prosjekt der helse, arbeidsmiljø og holdninger var tema. Det ble igangsatt ut fra initiativ fra de ansatte selv, og er senere forankret i HMS arbeidet. Det skal gjennomføres evaluering i samarbeid med bedriftshelsetjenesten. FUNNKe prosjektet: I løpet av de siste årene er dette noe vi virkelig har lyktes med. Da det nye samarbeidet med Sørreisa legekontor kom, fikk vi i drift elektronisk meldingsutveksling med dem. Arbeidet med elektronisk meldingsutveksling ble en stor jobb i 2011 og et område det fortsatt satses på. Som en av få kommuner i Troms, har vi vært tidlig på plass med denne funksjonen. Vi ønsker å fortsette med det. Satsningen på velferdsteknologi videreføres i Disse to områdene vil kunne tilføre nye midler og ny kunnskap. Kultursykepleie: Vårt nære samarbeid med Dyrøyseminarsenteret, gjorde at en god søknad, utløste midler til dette arbeidet 18

19 Alle disse prosjektene er med på å skape kompetanseheving til enheten. Både i form av kunnskapen som kommer inn, og interessen/entusiasmen det skaper. Hovedoppgavene i enheten er pleie og omsorgsoppgaver, som drives etter kommunehelseloven, sosialtjenesteloven,(fra ny lov: lov om kommunale helse og omsorgstjenester og lov om folkehelsearbeid) pasientrettighetsloven, helsepersonelloven, forvaltningsloven og offentlighetsloven. I 2011 har det nye lovverket vært tema. Vi har deltatt på samlinger, for å forberede oss mot den nye lovgivningen. Oversikt over oppgaver: sykehjemsdrift, tre avdelinger hvorav en skjermet avdeling for demente. hjemmetjenesten som yter hjemmesykepleie, hjemmehjelp, praktisk bistand, matombringing, i hjemmet og i kommunale omsorgsboliger, trygghetsalarmer, mv. psykiatri/psykiske helsetjenester, både innenfor og utenfor institusjon. tiltak for funksjonshemmede. dagtilbud, aktivitetstilbud (møteplassen). særlig ressurskrevende tjenester i omsorgsboliger/-hybler med tilnærmet fellesrom på institusjonen/rehabilitering. brukerstyrt personlig assistent, omsorgslønn og støttekontakter. individuell plan/koordinering av helse og sosialtjenester. transporttjenesteordning, ledsagerbevisordning. fysioterapi- og logopedordninger/samarbeid. vederlagsberegninger/innkreving av kommunal egenbetaling. mottakskjøkken og kantinedrift. samarbeid i forhold til interkommunale avtaler, 2. linjetjenesten og kommunale avtaler. Enheten ble drevet i 2011 med 46,2 årsverk fordelt på ca 90 personer når vi tar med ekstravakter og ferievikarer. Det er hele tiden en utfordring å skaffe ekstra personell. Sommeren 2011 ble spesiell med ekstra stort belegg av pasienter, mangel på personell og spesielle oppdrag. Det er stor fleksibilitet og innsatss fra det faste personale som gjør at drifta kan gjennomføres i slike perioder. Ledelsen har fokus på oppfølging av nytt IA system og oppfølging av sykemeldte. Samtidig som det jobbes med kompetansehevende tiltak og opplæring. Bygningsmessige forhold/sengeplasser og kapasitet: 2011 har vært preget av perioder, der vi måtte bruke dobbeltrom. Vi har sett at det er en situasjon som vi har hatt flere ganger de siste årene. Da er kompetanse viktig, og det kan periodisk være vanskelig å få tak i fagkompetansen blant vikarene. Kompetanseplan skal vi arbeide videre med. Vi kjøpte nye møbler til en avdeling og et kontor, som ble betalt fra driftsbudsjettet i Henviser også til rapporten fra rammeområde 4. Slik enheten vurderer kapasiteten, har vi i dag utfordringer rettet mot våre ressurskrevende brukere, TPU og demente. Nå fokuserer vi på eventuelle nye omsorgsboliger. På tampen av

20 startet saksutredningen til nye omsorgsboliger. Dette kommer til å være en stor sak for enheten i Vi mener en slik eventuell utbygging vil være av stor betydning både for brukerne det gjelder og personalgruppen som skal jobbe her. Fra sentrale hold er det stadig nye krav, særlig rettet mot demente. Vi ser at det er en utfordring i årene som kommer. Særlig fasiliteter som er tilpasset denne pasientgruppen. Vi klarer å ta imot våre syke eldre og har ennå ikke hatt ventelister.. De kommunale omsorgsoppgavene er i stadig endring og kravene blir ikke mindre. Vi jobber opp mot nye reformer i samarbeid med andre kommuner og ser at noen oppgaver må vi løse med interkommunalt samarbeid. Rammeområde 4 Plan, teknisk drift og næring Regnskap Tabellen viser nettotall for driftsenheten/rammeområdet. Driftsenhet Regnskap 2011 Rev. budsj Regnskap 2010 Teknisk enhet Tabellen viser relativt lite avvik fra revidert budsjett samlet sett, men regnskapet viser både positive og negative avvik på ansvar og postnivå. Det er underforbruk på energiposter, vedlikehold bygninger og noen anlegg, men merforbruk på veivedlikehold, for å nevne noen av de største enkeltposter. I tillegg bidrar bokført internfordeling som ikke budsjetteres, positivt i regnskapet med ca ¼ mill. kr. Enhetsleders kommentar Teknisk enhet dekker om lag 35 budsjettansvar, og enheten har så vel planoppgaver som forvaltnings- og driftsoppgaver. Enhet teknisk har i budsjettåret 2011 gjennomført en normal drift innenfor enhetens ansvars- /funksjonsområder. Det har vært lagt vekt på styring av økonomien hvilket gjenspeiles i regnskapstallene. Dette anses dog ikke å ha gått ut over tjenesteytingen i vesentlig grad. Personsonalsituasjonen Enhet teknisk har pr. utgangen av faste stillinger i administrasjonen: enhetsleder avd. ingeniør (kart/oppmåling/planarbeid/saksbehandling/bygg- og delingssaker, annen saksbehandling) fagleder hav/ landbruk fagleder skogbruk (delt med Sørreisa kommune) 1. sekretær 20

21 Vedlikehold (Uteseksjonen) 4 faste stillinger: 1 stilling, formann 3 stillinger som vedlikeholdsarbeidere. Dyrøy kommune har inngått tjenesteytelsesavtale med menigheten som innebærer at de tjenester kommunen skal yte overfor menigheten skal ivaretas/utføres av ansatte i uteseksjonen. Frivillige brannmannskaper Pr. utgangen av 2011 er vårt frivillige brannvesen tilfredsstillende bemannet. Vi har ingen kvalifiserte røykdykkere, men har budsjettert for utdanning av røykdykkere i løpet av 2012 Renhold (5 faste stillinger): 1 renholdsleder 4 renholdere Utvidelse av den kommunale bygningsmassen i løpet (barnehage og Elvetun skole) har gitt grunnlag/behov for å utvide renhold med 1 stilling i 50%. Dette er gjennomført primo Framtidig bemanning og arbeidsoppgaver Det er et mål å bemanne enhet teknisk med best mulig kvalifisert personell ut fra de oppgaver enheten skal ivareta i overskuelig fremtid. I løpet av få år vil vi få «turnover» innen kart/oppmåling/byggesaksbehandler og planarbeid, og det må søkes etter personell til dekning av disse oppgavene. I løpet av 1.halvår 2012 bør det også ansettes byggeleder for utbyggingen av nytt vannverk. Kanskje er det mulig å se disse personalbehovene i sammenheng. Uteseksjonen/vedlikehold anses tilfredsstillende bemannet, men det bør foretas en gjennomgang av hele tjenestespekteret slik dette utøves pr. dato med sikte på å bestemme hvilke oppgaver som skal/ikke skal, høre inn under avdelingens ansvarsområde. Aktivitet/tjenesteyting Enheten har i løpet av 2011 planlagt/igangsatt/sluttført følgende aktiviteter. Bygg/anlegg/eiendom/planarbeid: Oppføring av industrihall på Finnlandmoan industriområde. Hallen er oppført, men en del mangler og tilleggsarbeid ferdigstilles våren Slottet barnehage ferdigstilt og overtatt i Kommunale boliger. Det er gjennomført renovering av bad ved 2 leiligheter på Espenes (boligstiftelsen). Det var planlagt ombygging av 1 leilighet i Ringveien 9 til 2 mindre leiligheter. Arbeidene ble ikke gjennomført i En leilighet i Elveveien er fullt ut restaurert. Nye prestekontorer i Fossmoveien ferdigstilt og tatt i bruk våren Elvetun skole - renovering. Byggearbeidene pågår og framdriften er i rute. Ferdigstilling april/mai Avløpsanlegg/ ny pumpestasjon ved Fayefjæra bygget og satt i drift

22 Vannforsyningen Planene for nytt vannverk for Dyrøy kommune er godkjent av Mattilsynet. Forprosjektet er gjennomført og detaljprosjektering av byggetrinn 1 foreligger. Byggetrinn 1 som omfatter inntaksanordning i Rundfjellvatnet og overføringsledning fra vatnet og ned til Bjørkebakken utlyses/konkurranseutsettes i mars Arbeidene igangsettes sommeren har vært et normalår når det gjelder drift av vannverkene. Vi har hatt noe hyppigere innslag av e-colibakterier i vannprøver. Skade, lekkasjer og frostproblemer har det vært relativt lite av. Vei Det er i 2011 gjennomført oppretting og asfaltering av Tverrveien, opparbeidet ny asfaltert veg og parkeringsarealer mellom Dyrøymat og Ica og barnehagen. Videre er det oppført gesims/autovern for øvre del av Skogshamveien og foretatt reparasjoner av vei til Miklebostad. Planarbeid Kommuneplan/arealdelen. Planprogrammet er godkjent. Kommunene er gjennom bestemmelsene i den nye Plan- og bygningsloven pålagt å utarbeide en planstrategi for kommuneplanlegging. Innen utløp av 2012 skal en planstrategi foreligge. Det er nedsatt en koordineringsgruppe (adm) og en politisk styringsgruppe som skal videreføre arbeidet med strategiplanen. Reguleringsplan for boligfelt Kjosen (G. Dahlgård) er ferdigstilt og vedtatt av kommunestyret. Det gjenstår å gjennomføre forhandlinger med grunneier for evt. erverv av grunn. Sentrumsplan, arbeidet pågår og videreføres i 2012 Framtidige utfordringer Enhet teknisk skal gjennomføre politiske vedtak i praksis. Ut fra dette har enheten ansvar for å tilrettelegge infrastruktur for bosetting og næringsliv. Planarbeid og styringsverktøy må etableres. Planlegging: Generelt ser man en tendens fra overordnede myndigheter til at det stilles krav til kommunene om mer og mer planlegging. Dette gjelder innenfor de fleste ansvarsområder. Av denne grunn må også Dyrøy kommune intensivere sitt planarbeid i sterkere grad i tiden som kommer. Vannforsyning: Vannforsyningen skal sikres gjennom bygging/oppgradering av ett nytt felles vannverk for hele kommunen. 1 Byggetrinn gjennomføres i Energiøkonomisering: Det tas sikte på økt innsats innenfor energiøkonomisering og bruk av fjernvarme som betyr utbedrings-/nytiltak i bygg, teknisk/styring, forvaltning og drift. 22