Samdok. Om samdokprosjektet, med fokus på privatarkiv. Privatarkiv. Prioriteringer og metodikk Ellen Røsjø. samla samfunnsdokumentasjon DELPROSJEKT

Transkript

1 Samdok samla samfunnsdokumentasjon Om samdokprosjektet, med fokus på privatarkiv DELPROSJEKT Privatarkiv Prioriteringer og metodikk Ellen Røsjø 1

2 Samla samfunnsdokumentasjon (SAMDOK) St. meld. 7 ( ) Arkiv Det overordna målet for arkivpolitikken er å sikre arkivsom har stor kulturell verdi eller forskingsverdi, eller som inneheld rettsleg dokumentasjon eller viktig forvaltningsdokumentasjon, slik at arkiva blir tekne vare på og gjorde tilgjengeleg for ettertida. Målet gjeld uavhengig av om arkiva er skapte av statlege, fylkeskommunale eller kommunale organ, av private bedrifter, organisasjonar eller privatpersonar. Målet skal medverke til ein samla samfunnsdokumentasjon. I dette ligg at ein skal ta vare på og tilgjengeleggjere bevaringsverdige arkiv frå alle samfunnssektorar, slik at dei samla kan dokumentere samfunnet og samfunnsutviklinga på ein fullgod måte. Arkiva frå statleg, kommunal og privat sektor viser samfunnet frå ulike vinklar og ståstader, og dei utfyller kvarandre som kjelder til eit heilskapleg bilete. Som direkte spor etter dei handlingane og hendingane som har gått føre seg, dokumenterer arkiva ei rekkje aktivitetar og prosessar som er sentrale element i samfunnsutviklinga. 2

3 The critical act by archivists - appraisal: bevaringsvurdering Terry Cook: Appraisal is the critical act by archivists. Helen Samuels and Richard Cox have called it the archivist s first responsibility, upon which everything else depends. As archivists appraise records, they are determining what the future will know about its past: who will have a continuing voice and who will be silenced. Archivists thereby co-create the archive. (Cook, Terry (Ed.): Controlling the Past. Documenting Society and Institutions. Essays in Honor of Helen Willa Samuels. SAA 2011) 3

4 Samla samfunnsdokumentasjon i et nært samspill med andre aktører på området SAMDOK Kommunale arkiv Privatarkiv Arkiv i e- forvaltning 4

5 5

6 6

7 Blogg 7

8 Strategigruppe Kommunale arkiv Arkivverket skal bruke eit breitt spekter av verkemiddel i ein målretta aktivitet for at arkivarbeidet i kommunar og fylkeskommunar skal oppfylle reglane i arkivlova og arkivforskriftene. I dette arbeidet må det leggjast vekt på eit nært samspel og samarbeid med dei arkivfaglege miljøa og institusjonane som er etablerte i kommunal sektor. Massedigitalisering Også her kan det vere aktuelt å etablere meir eller mindre sentraliserte løysingar, eventuelt i eit samarbeid mellom statleg og kommunal sektor. 8

9 Strategigruppe Arkiv i e-forvaltning Felles utfordring digitalt skapt materiale Her blir det profesjonelle arkivmiljøet verda over utfordra på eit heilt grunnleggjande plan. Korleis skal ein definere arkiv på ein fagleg underbygd og på same tid operasjonell måte, og kva for metodar skal ein bruke til å fange opp og bevare digital dokumentasjon over tid i autentisk og tilgjengeleg form? I den samanhengen er det avgjerande korleis arkiva blir til, dvs. kva som blir fanga opp og lagra, og korleis materialet blir lagra og handtert i den første fasen. Arkivskapinga er derfor ein sentral del av heilskapsbiletet, ettersom arkivskaping er grunnlaget for seinare bruk av arkivmaterialet. Dette gjeld både som del av den samla samfunnsdokumentasjonen i den fasen der bruken er mest aktiv, og som grunnlagsarbeid for all seinare bruk av arkivmaterialet. 9

10 Økt privatarkivtilfang, men St.meld. 7 ( ) Arkiv:påpeker at privat sektorer klart underrepresentert i forhold til de to andre: Ein samla samfunnsdokumentasjon set som vilkår at arkiva både frå statleg, kommunal og privat sektor blir bevarte og tilgjengeleggjorde. Dagens situasjon er at privat sektor er klart underrepresentert i høve til dei to andre. Rett nok har arbeidet med privatarkiv vorte mykje betre dei siste åra, og den totale mengda privatarkiv som er sikra og gjord tilgjengeleg, har auka sterkt. Likevel er det bevart langt færre privatarkiv enn offentlege arkiv, og det som er bevart, er samla sett mindre tilgjengeleg på grunn av manglande ordning og katalogisering. 10

11 mye gjenstår Tross klare svakheter har arbeidet med privatarkiv blitt styrket de seinere åra. Tilfanget av bevarte privatarkiv har økt, men fremdeles står svært mye igjen før vi er på et nivå der samfunnet er sikra et allsidig og relevant utvalg privatarkiv som gir oss en helhetlig samfunnsdokumentasjon. Type institusjon Hm. tot. (off.&priv.) Herav hm. pr.ark Andel av bevarte pr.ark. Sum Arkivverket ,4 % Andre arkivinst. (m/nasj.bibl) ,8 % Museer ,3 % Folke- fagbibliotek ,5 % Totalt bev. arkivmateriale % privatarkivandel 20,9 % (Arkivstatistikken 2013) 1987: ca. 5 % 2007: 13,5 % 2010: ca. 17 % 11

12 Rapport, Kulturrådet 1. juli 2013: skjevheter Det er fortsatt for store skjevheter i det materialet som er bevart, både geografisk og med hensyn til typer av privatarkiver Til tross for økt innsats med bedriftsarkiv, er det fortsatt for liten bredde i det som er bevart av arkiv etter viktige «nøkkelbedrifter». Disse arkivene er en hovedkilde til forståelse av det moderne industrisamfunnets miljøer og kultur, både på nasjonalt plan, regionalt og lokalt; og bedriftsarkivene må fortsatt prioriteres Deler av det frivillige organisasjonslivet er svakt dekket; blant annet er det bevart relativt lite av primærkildene til lokale idrettsorganisasjoners virksomhet og historie 12

13 Frts. skjevheter Nye næringer, slik som service-, informasjons-, markedsførings-og kunnskapsbedrifter, og nyere tids nettverkspreget organisasjonsliv, er svakt dekket Den bevarte mengden digitalt skapte privatarkiv, elektroniske dokumenter og datasett, er helt ubetydelig Privatarkiv med rettighetsdokumentasjon er i liten grad sikret, særlig gjelder dette arkiv etter private institusjoner som har hatt oppdrag for det offentlige; barnehjem og andre. Det ble sikret lite av dette mens det ennå var tid; nå er mye tapt/kassert 13

14 Privatarkiv (St. meld. 7 ( ) Arkiv) Departementet legg til grunn at Riksarkivaren med utgangspunkt i ansvaret han er tildelt etter arkivlova, konkretiserer nivået for bevaring av privatarkiv i Noreg. Konkretiseringa av nivået bør skje i samspel med andre viktige aktørar på arkivområdet, både organisasjonar og institusjonar. På dette grunnlaget bør Riksarkivaren utarbeide ein ny strategi for privatarkivarbeidet i Noreg. Strategien bør basere seg på eit breitt samarbeidover heile arkivområdet inkludert å utnytte dei vilkåra som ligg føre for eit samspel med aktørar i privat sektor. Staten skal ha ei sentral rolle som pådrivar og koordinator i arbeidet med privatarkiva. 14

15 Samdok-satsing prosess Etablering av 3 strategigrupper Forslag til strategiske arbeidsområder Basert på innspill til Arkivverkets strategi Diskusjon i strategigruppene Prioriterte områder Diskusjon i strategigruppene Prioriterte oppgaver i 2014 Satt av midler Skal oppnå konkrete resultater i 2014 selv om perspektivet er langsiktig Snart prioriteringer for

16 Prioriterte oppgaver 2014 Tiltak Arbeidsgruppe Budsjettbehov 1 Etablera formelt samarbeid om arkivspørsmål med KMD og Difi Nei 2 Digitalt skapt materiale i kommunal sektor 1985 til kartlegging Ja Synkron overføring av arkivmateriale til depot Ja Felles søketeneste i alle Noark-baserte uttrekk Ja Digitalisering av kommunalt og privat materiale - felles retningsliner Ja Nasjonal kompetanseportal for arkiv Ja Metodikk for bestandsanalyse og samfunnsanalyse for privatarkiv. Ja Strategi for bevaring av bedriftsarkiv Ja Utgreiing om arbeidet med privatarkiv i Norge Nei Kompetansemiljø elektroniske arkiv Nei Tenestegrensesnitt mot Noark 5 Ja 12 Digitalisering av offentleg sektor - konsekvensar for arkiv Nei Retningsliner for journalføring og arkivering av e-post Ja Arkiv-kjerne som ein felleskomponent for offentleg sektor ja Sum 9 arbeidsgrupper

17 Privatarkiv Etablere felles metodikk for bestandsanalyse og samfunnsanalysesom grunnlag for bevaringsplanerfor privatarkiv (arbeidsgruppe bevaringsplan) (Samdok 7). Forslag til ulike tiltak som kan føre til at det blir bevart flere viktige bedriftsarkivi Norge lokalt, regionalt og nasjonalt, samt at kvaliteten på de arkivene som bevares, blir bedre (arbeidsgruppe bedriftsarkiv) (Samdok 8). Utredningkalt En helhetlig samfunnshukommelse om satsing på privatarkivfeltet, for å oppnå helhetlig samfunnsdokumentasjon (Samdok 9). Grunnlag for ny strategi for privatarkivarbeidet i Norge 17

18 Utgangspunktet: Retningslinjer arbeid m/privatarkiv og koordinering Retningslinjerfastsatt av Riksarkivaren med hjemmel i lov av 4. desember 1992 nr. 126 om arkiv 14, med virkning fra 10. april I tråd med retningslinjene har flere bevaringsinstitusjoner formulert en bevaringspolitikk, utarbeidet bevaringsplaner og inngått samarbeidsavtaler med andre aktører. For å få bedre samordning og løfte fagnivået etablerte Riksarkivaren og ABM-utvikling i 2003 et landsdekkende nettverk av koordineringsinstanser for privatarkivarbeidet. Riksarkivet er nasjonal koordinator. Ingen midler. Regional nettverksorganisering har medført økt fokus og bedre samhandling. Varierendehvor langt de forskjellige fylkene er kommet i planmessig arbeid. Planmessig er det først og fremst avklart bevaringspolitikken i enkeltinstitusjoner og ansvarsdelingen mellom disse. Kulturrådet har bidratt med midler til en del fylker samhandlingsplaner særlig. 18

19 BIPA-prosjektet, del 1 AAKS - bestandsanalyse Rapporten viser tendenser Geografi Få arkiver fra Setesdal Mest arkiver fra kystbyene Arendal godt representert Format Ingen elektroniske arkiv Bedrifter og foreninger Mye sjøfartsarkiver, gårdsarkiver Mange idrettslag, ungdomslag og kvinneorganisasjoner 19

20 Eksempel på skjevhet Hovedtyngden av arkivene (73 %) stammer fra kystkommunene Risør, Tvedestrand, Arendal, Grimstad og Lillesand. Hele 41 % er skapt i Arendal med innlemmede kommuner. Innlandet er begrenset representert og kun 2 % fra Setesdalskommunene (Bykle, Valle, Bygland, Evje & Hornnes) 20

21 Overordnet bevaringsplan for privatarkiver i Vestfold (2009) En helhetlig dokumentasjon av Vestfoldsamfunnet Funksjonsbasert bevaringsvurdering Identifiserte viktige samfunnsområder og særtrekk og ønsker at disse skal dokumenteres Forhåndsbestemmer et arkivs (evt.) bevaringsverdi ut fra en kvalitetsvurdering av arkivskapers funksjoner og aktiviteter i (lokal)samfunnet Ikke primært innhold, men en kombinasjon 21

22 Hva har vi fra før? Bestandsanalyser Vestfold Arkivkartlegging i Vestfold 35 institusjoner bevarte privatarkiv i fylket Vestfoldarkivet og fylkets 3 muséer (m/underavd.) oppbevarte størsteparten av arkivmengden Arkivkartleggingen ga dem en oversikt over hvilke typer arkiv og samlinger som er bevart i ulike bevaringsinstitusjoner Neste fase: sammenholde arkivkartleggingens resultater med samfunnsanalysen 22

23 Næring: Begrunnelse: Dekningsgrad i depot: Sjøfart/Skipsbygging Sjøfartsnæringen har vært dominerende i århundrer. - Hvalfangst -Selfangst -Fraktfart. - Slipper (AS Vrængens Generelt lav dekningsgrad Slottsfjellmuseet har arkivet etter Svend Foyn, samt arkivfragmenter etter enkelte redere, kapteiner og skipsførere. Næring: Patentslip & Mek. Verksted, Sundene bl.a.) Skipsbygging/Rederivirksomhet Bonde reder. I dag størst Attic Forest (Teie) Even Begrunnelse: Tollefsen; tankskipets Dekningsgrad i depot: Jordbruk oppfinner. Kobling Skipper av stort Ikke dokumentert i depot Næring: format. jordbruk/redervirksomhet vanlig: Større gårder: Ulvø gård, Smidsrød, Sanne, Stangeby, Agerup, Ekenes, Kjøle, Strande gård (Nøtterøy) Øvre Kjære, Budal, Rød, Kråkere(Bachefamilien) (Tjøme) Begrunnelse: Dekningsgrad i depot: Trankokerier Rævodden, Kaldnes, Kjøpmannsskjær, Tenvik.(medio 1800-utover) Tenvik trankokeri 1890-årene frem til ca Virksomhet knyttet til hvalfangst og sildefiske bl.a.. (sildesalting) Lav dekningsgrad på trankokerier. Tenvik trankokeri delvis dokumentert i depot i Fylkesarkivet Eksempel fra planen, Nøtterøy og Tjøme 23

24 24

25 Bevaringsplaner Arbeidsgruppe bevaringsplan skal utarbeide utkast til en felles metodikk for 1) bestandsanalyse og for 2) samfunnsanalysesom bør inngå i videre arbeid med 3) bevaringsplaner på ulike nivåer og områder. Erfaringer fra Vestfold, Aust- Agder, Riksarkivet. Formålet er å sikre bevaring av et best mulig utvalg også av privatarkiv som kan gjenspeile samfunnet og samfunnsutviklingen på en god måte. Det bør lages geografiske(kommune, fylke, Norge) og enkelte sektormessige bevaringsplaner for privatarkivfeltet hvilke trengs? (nå fins egne institusjoner med bevaringspolitikk for arbeiderbevegelse, kristen misjon(?), det samiske, olje-og gass). Til sammen vil disse planene danne et rammeverk for Norge som helhet. (Sektor kan oppbevares i mange institusjoner) Felles metodikk i arbeidet -et viktig verktøy for å sikre helhetlig samfunnsdokumentasjon, motvirke at bevaringsarbeidet skjer tilfeldig, og forhindre at arkiv etter viktig virksomhet overses. 25

26 Bevaringsplaner Bevaringsplaner skal bygge på etablerte hovedlinjer og prinsipper for den enkelte institusjons bevaringsarbeid, slik de er/bør være nedfelt i institusjonens bevaringspolitikk. De skal også bygge på samarbeidsavtaler og samhandlingsplaner mellom institusjoner lokalt, regionalt og nasjonalt. Bevaringsplanene må ta utgangspunkt i bestandsanalysenav de arkivene som allerede er bevart i institusjonene for området. En samfunnsanalysehar som mål å få kunnskap om utviklingen av det aktuelle samfunnet. Denne skal ses / bestandsanalysenfor så å legge grunnlag for bevaringsplanen. 26

27 Framdrift arbeidsgruppe bevaringsplan 7.1 Metodikk for bestandsanalyselagt fram i første halvår Bestandsanalyseverktøy lages som uttrekk fra Asta og arkivportalen. April-juni Grunnlag for å forbedre metadata, analyse. 7.2 Det ble avholdt en workshop-samling 16. juni Oppfordring til dugnad. 7.4 Det velges ut to-tre fylker for utprøving av denne metoden i et pilotprosjekt (Fylkene velges ut av Riksarkivaren i samråd med Norsk Kulturråd). 7.5 Metodikk for samfunnsanalyse og bevaringsplan legges fram i løpet av annet halvår Det avholdes en workshop-samling 20. nov

28 Asta brukes til bestandsanalyse Gjør det mulig å registrere arkiver og arkivskapere/aktører med koder for aktør-/arkivskapertyper (kategorier), næringsgrupper, organisasjonskategorier, samt aktør/arkivskaper-og arkivopplysninger. Næringskategoriene (bransjekategoriene) er basert på Statistisk sentralbyrås (SNB) standard for næringsgruppering (SN94). Organisasjonskategoriene er i dag basert på inndelingen i publikasjonen Norske organisasjoner (siste utgave 1993). Bruken av nærings-og organisasjonskoder har først og fremst relevans for bedrifts- og organisasjonsarkivene. Mange av personarkivene er forholdsvis små, og selv om det skulle være mulig å kategorisere dem i forhold til bransje-og organisasjonskoder, regner vi det ikke som hensiktsmessig. Aktøren kan når aktuelt evt. knyttes til organisasjonsarkiv, næringsarkiv og vice versa. 28

29 Bestandsanalyse -verktøy Samdok-prosjektet har utviklet: et verktøy i Asta som produserer uttrekk til hjelp i analyse av egen institusjons bestand. Uttrekk kan sorteres etter kriterier vi velger. og et på Arkivportalen.no, der du kan trekke ut bevarte arkiv med relevans til et fylke eller en kommune eller arkiv bevart etter en organisasjonstype eller en sektor eller en/egen institusjon. Man kan snart også få illustrert typen arkiver ved hjelp av diagrammer og lignende. FORUTSATT AT METADATA ER REGISTRERT Her står dårlig til i dag Men nivået kan heves relativt raskt 29

30 Ved registrering i Asta er det viktig at flg. opplysninger registreres for hvert arkiv og for hver aktør/arkivskaper: Alle arkiver skal være knyttet til en aktør/arkivskaper Alle aktører/arkivskapere skal være knyttet til samfunnssektor og en aktørtype Alle aktører/arkivskapere skal være knyttet til et forvaltningsnivå Alle private aktører/arkivskapere skal være knyttet til en næringskode og/eller organisasjonskode (såfremt aktøren/arkivskaperen ikke er en person, samling eller utvalg) Alle aktører/arkivskapere og arkiver skal være knyttet til et geografisk område Alle arkiver og aktører/arkivskapere skal ha ytterår Alle arkiver skal registreres med antall hm Alle arkiver skal være registrert i forhold til ordningsgrad (uordnet, grovordnet, ferdig ordnet) 30

31 Hva ønsker man å få svar på gjennom en bestandsanalyse? Kategorier (aktørtyper), hvordan bestanden fordeler seg på de ulike kategoriene av privatarkiv. De viktigste er: Bedriftsarkiv, organisasjonsarkiv, institusjonsarkiv og personarkiv. Nærings-og organisasjonskoder, hvordan arkivene fordeler seg på de forskjellige nærings-og organisasjonskodene. I Riksarkivet fant man det i analysen for næringslivsarkivene tilstrekkelig å benytte det øverste nivået for SSBs næringskoder (bransjekoder), men med unntak for industriarkivene der man gikk ett nivå ned. Geografisk tilhørighet Lokal, regional eller nasjonal (internasjonal) tilhørighet(forvaltningsnivå) (frts. neste side) 31

32 Få svar på frts. Datering(Hvor ligger hovedtyngden av bestanden i tid?) I Riksarkivet benyttet man 5 hovedgrupper for datering: 1600-tallet, 1700-tallet, , og 1990-d.d. Volum(mengde), dvs. det enkelte arkiv målt i antall hyllemeter Ordningsgrad, dvs. om arkivet er ordnet og katalogisert (fortrinnsvis i Asta). Kompletthet, dvs. en vurdering av hvor komplett det enkelte arkiv er. I Riksarkivets analyse benyttet man 3 graderinger: K for komplett (tilnærmet komplett), U for ufullstendig og F for fragmentarisk. Dette er evt. en ny kategori man kan ønske i Asta. En vurdering av hvorvidt et arkiv er bevart komplett (tilnærmet komplett), ufullstendig eller fragmentarisk vil måtte gjøres ut fra en kvalifisert skjønnsvurdering. Svarene kan her ikke hentes ut fra systemet Asta - ennå. 32

33 Forbedring av metadata RA/SAO næring +501, org. +206, forv.nivå +307, kommune +651, land

34 Del 2 samfunnsanalyse Bestandsanalysen(lokalt, regionalt, nasjonalt) må ses / : Samfunnsanalysenskal gi kunnskap om samfunnsutviklingen (lokalt, regionalt, nasjonalt) (f eks fra ca til i dag) den må både gi et historisk blikk på samfunnet (epoker), for å fange opp viktige arkiver som ennå ikke er avlevert, og den må holdes opp mot arkivdanning i dagens samfunn og dokumentasjonsbehov. Vi ser på historisk og dagens utvikling av organisasjoner og næringsliv Vi vil ant. anbefale fylkes-/sektorkoordinator bruk av referansegrupper, sekundærlitteratur, (fylkes)kommunal statistikk og plandokumenter Egen analyse må danne grunnlaget for å kunne identifisere arkivskapere med potensielt bevaringsverdige arkiv. 34

35 Del 3 bevaringsplaner Samfunnsanalysen ses så i lys av bestandsanalysen og gir et grunnlag for konkrete bevaringsplaner lokalt, regionalt, nasjonalt, jf. Vestfold. Bevaringssvurderingen av enkeltarkiv bør skje ut fra arkivskapers samfunnsfunksjon (innhold i neste instans) En bevaringsplan må forankres og holdes levende, så den justeres i takt med terrenget, ny forskning og undersøkelser. En bevaringsplan er ikkeet hinder for å bevare arkiv som tilflyter oss mer ad hoc, men skal styre innsatsen vår, hvor vi setter inn støtet, hva vi prioriterer å ordne f eks. 35

36 Uttrekk via Asta og via Arkivportalen Avdekker mangler, letter det å jobbe med forbedring av metadata gjøres enten direkte i Asta -eller i excel og deretter foreta en ny import til Asta (mer krevende teknisk). Økt kvalitet på metadata: Bedrer søkemulighetene for oss, men også for alle andre brukere og interesserte, f eks politikere Gir mulighet for analyse av bestand og å avdekke hva som mangler, så bevaringsplaner kan utformes Gir bedre statistikkgrunnlag Kan gi bedre grunnlag for politikkutforming Og kanskje midler til sektoren? 36

37 Oppsummering metodikk Bevaringsplaner basert på bestands-og samfunnsanalysevil være den mest hensiktsmessige metoden for utvikling av bevaringsplaner. Astasom verktøy vil kunne gi oss de svar og være det analyseverktøyet vi trenger forutsatt at arkivene er registrert i Asta (min. til arkivnivå) og alle relevante metadata er lagt inn. Det skal velges ut to fylker for utprøvingav denne metoden for utarbeidelse av bevaringsplaner i et pilotprosjekt. Men alle kan raskt komme mye lenger med litt systematisk innsats! Vi trenger en dugnadi alle institusjoner og publisering på arkivportalen! 37

38 Arbeidsgruppe bedriftsarkiv Statusrapportfor arbeidet med bedriftsarkiv. I samarbeid med gruppa som utvikler metodikk for bestands- og samfunnsanalyse. Kartlegge tilnærmingsmodellerbrukt i Norge i arbeidet med bedriftsarkiv: regionale -sentrale løsninger, sektortilnærming, eksisterende depoter eller ny institusjon; og erfaringer fra et utvalg andre land. Se på ulike løsninger for økonomiske ressurser til arbeidet med bedriftsarkiv, komme med forslag om strategier og behov framover. Fremme forslag til ulike modeller for bevaringsløsninger og oppbevaringsinstitusjoner. Forsøke å få etablert samarbeidmed NHO og evt. andre aktører innen næringslivet som bransjeorganisasjoner, og til forskningsmiljøer. 38

39 En helhetlig samfunnshukommelse Første punkt i oppdraget fra arkivmeldinga om å konkretisere nivået tar form av en grundig utredningi nært samarbeid med andre aktører. Struktur for utredningen En helhetlig samfunnshukommelseer bestemt. Metodikken inngår. Første utkast skal legges fram På bakgrunn av utredningen vil Riksarkivaren utvikle en ny strategifor privatarkivfeltet. 39

40 Milepæler Alle depotinstitusjoner bruker Astaog publiserer på Arkivportalen (letter analyser og avdekker svakheter) de facto Samkatalog Bevaringsplaner fylkesvis (og ant. for enkelte sektorer i samspill med regionale institusjoner) Arbeid for økteressurser (spleiselagstatlig, kommunal, privat sektor). F eks. støtte til en regional organisering av arbeidet (fylkeskoordinerende ledd), avklare oppgaver. (frts. neste side) 40

41 Milepæler frts. Depottilbud for bedriftsarkiv av en viss størrelse. Privat (med)finansiering Elektroniske privatarkiv proaktiv innretting må til, veiledningertil arkivskapere i tilrettelegging for bevaring, metode for elektronisk avlevering, (tilbud om?) sikker lagring for små organisasjoner ol. Men mye vil være som offentlige arkiv. Samarbeidsløsninger digitale depot, digitalisering, digital tilgjengeliggjøring og formidling Revisjon av arkivlovog forskrift, andre lover som konkursloven. 41

42 Til slutt Første punkt i oppdraget fra arkivmeldinga om å konkretisere nivået vil ta form av en grundig utredningi nært samarbeid med andre aktører på feltet i SAMDOK-arbeidet. På bakgrunn av dette vil Riksarkivaren utvikle en ny strategifor privatarkivfeltet. Et planmessig bevaringsplanarbeid krever også forsknings-og utredningsarbeid Dersom arbeidet nå blir bedre samordnet og systematisert og får tilført flere ressurser samlet sett fra stat, fylker, kommuner og næringsliv, er det grunnlag for en positiv utvikling. Omstille oss tenkehelhetlig samfunnsdokumentasjon, ikke forvaltningstilknytning. Hva vi skal dokumentere - funksjonen - hvor arkivet finnes blir da et underordna spørsmål. Gjerne regionale arkivinstitusjoner 42