Mulighet Samarbeid Utvikling

Transkript

1 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Mulighet Samarbeid Utvikling Strategi for Hedmark fylkeskommunes internasjonale engasjement ( )

2 Innhold 1. Innledning 3 2. Utviklingstrekk og trender 5 Europeisering et mer integrert Europa 5 Globalisering verden blir mindre 6 3. Motivasjon for Hedmark fylkeskommunes internasjonale arbeid 7 4. Mål, strategier og innsatser 8 Vedlegg 1: Vedlegg 2: Oversikt over relevante samarbeidsarenaer og nettverk Oversikt over relevante finansielle virkemidler 2

3 1. Innledning Mulighet Samarbeid Utvikling er en strategi for Hedmark fylkeskommunes internasjonale engasjement i perioden 2010 til Strategien bygger på Fylkesplan for Hedmark og Økonomiplanen for Hedmark fylkeskommune Strategien skal være en plattform på det internasjonale område for fylkeskommunens andre del-planer og strategier. Hedmark fylkeskommune var relativt tidlig på banen med internasjonalt arbeid. Det mangeårige samarbeidet med nabokommuner og nabolän i Sverige, det omfattende internasjonale skolesamarbeidet og perioden med OL-forberedelsene på 1990-tallet ga fylket en internasjonal profil. Som grenseregion er Hedmark fylke i en strategisk viktig posisjon innen de europeiske utviklingsprogrammene. Hedmark fylke har en 40 mil lang grense mot Värmland og Dalarna. Denne grensen er også EUs ytre grense til Norge. I Europa understrekes grenseregionenes spesielle rolle som møteplasser for mennesker, nasjonale kulturer, kunnskap og ideer, jus og økonomi. Hedmark fylkeskommune har tatt del i EUs programmer for grenseoverskridende samarbeid (Interreg A) siden 1995 og har derigjennom blitt tilført betydelig midler til det regionale utviklingsarbeidet. Mange oppgaver kan bare løses gjennom samarbeid over landegrensene. I tillegg er mange av de lokale og regionale utfordringer som er i Hedmark lik dem vi finner i andre regioner i Europa og verden for øvrig. Fylkeskommunen har tilgang til samarbeidsarenaer og samarbeidsprosjekter som gir mulighet til å løse oppgaver i felleskap og som tilfører ny kompetanse til Hedmark. På den europeiske arenaen er regionale utviklingsmidler tilgjengelige for norske aktører. Som regional utviklingsaktør har fylkeskommunen mulighet til å benytte seg av disse midlene gjennom deltakelse i europeiske programmer og prosjekter. Som grenseregion og aktiv internasjonal aktør har Hedmark opparbeidet seg en betydelig kompetanse i gjennomføring og utnyttelse av de europeiske utviklingsprogrammene. 3

4 Mange av fylkets rammevilkår utformes utenfor Norges nasjonale grenser. Hedmark påvirkes i stor grad av faktorer med bakgrunn i europeiske og internasjonale forhold. EØS-avtalen og WTO forhandlingene er her helt sentrale. Hedmark fylkeskommune vil benytte de muligheter for medvirkning som finnes og ta et samfunnsansvar gjennom å yte positive bidrag i en globalisert verden. For å delta og lykkes på den internasjonale arenaen er kompetanse, nettverk og gode partnerskap en grunnforutsetning. Moderne kommunikasjoner muliggjør tett kontakt og gode samarbeidsrelasjoner. Hedmark fylkeskommune ønsker å sette Hedmark på kartet gjennom å utvikle gode samarbeidsrelasjoner og partnerskap satt sammen av uavhengige parter og tuftet på felles verdier og deling av risiko og gevinst. Strategien beskriver sentrale handlingspunkter for Hedmark fylkeskommune på fire områder; Hvordan vi griper mulighetene vi har til utnyttelse av europeiske regionale utviklingsmidler, mulighetene til deltakelse på samarbeidsarenaer og i prosjekter, mulighet til medvirkning og å vise solidaritetsansvar og mulighet til utvikling av nettverk og partnerskap. 4

5 2. Utviklingstrekk og trender At norske fylkeskommuner skal ha en internasjonal rolle har blitt understreket under skiftende regjeringer i løpet av 2000-tallet. Spesielt tydelig er dette i Stortingsmeldingen om forvaltningsreformen (St. meld. nr 12 ( ) Regionale fortrinn regional framtid) og i Stortingsmelding nr. 15 ( ) Interesser, ansvar og muligheter hovedlinjer i norsk utenrikspolitikk. Regjeringen fremhever spesielt at fylkeskommunen skal ha en rolle i europapolitikken og på den europeiske arenaen. Understreking av fylkeskommunenes internasjonale rolle fra statlig hold er et resultat av at skillene mellom utenrikspolitikk og innenrikspolitikk har blitt visket ut. Impulser, prosesser og rammer utenfor den nasjonale arenaen påvirker det lokale og regionale i større grad enn tidligere. To sentrale prosesser i dette bildet er europeisering og globalisering. Europeisering et mer integrert Europa Europa har gjennom de siste tiårene blitt et betydelig mer integrert kontinent gjennom prosesser og traktater som binder medlemslandene i EU tettere sammen. Norge er gjennom EØS-avtalen nært knyttet til utviklingen i EU. Saksområder som det i hovedsak ble arbeidet med innenfor en nasjonal ramme, har blitt europeisert, og utformingen av politikk og regelverk på mange tradisjonelt innenrikspolitiske områder skjer nå i stor grad i en europeisk ramme. EØS-avtalen innebærer forpliktelser og muligheter for norsk kommunesektor. Regelverk som har sitt opphav i EU og som er gjennomført i norsk rett gjennom EØS-avtalen stiller kommuner og fylkeskommuner ovenfor nye krav. På samme tid innebærer EØS-avtalen nye muligheter for kommunene og fylkeskommunene til å utvikle lokalsamfunn og tjenester gjennom deltakelse i europeiske samarbeidsprosjekter. Globalisering verden blir mindre Globalisering og dens konsekvenser vies mye plass i Stortingsmelding nr.15 ( ) Hovedlinjer i norsk utenrikspolitikk. Globalisering innebærer nye kommunikasjonsformer, migrasjonsmønstre, kapital- og finansformer, traktat og avtaleregimer og forbrukermønstre. Kjerneelementet i begrepet 5

6 er en verden hvor det lokale og det internasjonale veves tettere sammen. Konsekvensen er en lang rekke avgjørende sammenhenger mellom samfunnsutvikling i Norge og i svært mange land andre steder i verden. Globaliseringsprosessene drives fram av en kombinasjon av bevisste politiske valg og strukturelle utviklingstrekk. Vi ser i dag trekk mot en dreining mot en stadig mer multipolar verdensorden der gamle og nye stormakter konkurrerer om økonomisk og politisk makt og innflytelse. Måten ulike typer aktører forholder seg til hverandre på blir stadig mer kompleks. Klimaendringer og økonomiske kriser truer og utfordrer grunnlaget for bærekraftig utvikling og preger i økende grad dagsorden i internasjonal politikk. Disse trekkene aktualiserer en løpende gjennomgang av strategier, allianser og konkrete internasjonale handlinger og virkemidler. Det gjør det også viktig for Hedmark fylkeskommune å ha en internasjonal strategi som svarer på de utfordringer og muligheter europeisering og globalisering medfører. 6

7 3. Motivasjon for Hedmark fylkeskommunes internasjonale arbeid Hedmark fylkeskommunes internasjonale engasjement er motivert ut fra en rolle og ansvar som ledende regionale utviklingsaktør og som en viktig tjenesteprodusent. Hovedtyngden av Hedmark fylkeskommunenes internasjonale engasjement har som motivasjon å understøtte regional utvikling og fylkeskommunens øvrig virksomhet. Dette innebærer at fylkeskommunen benytter internasjonalt samarbeid som et verktøy for å forsterke satsninger i eget fylke og for å nå målsettinger på ulike politikkområder. En annen viktig del av fylkeskommunenes internasjonale engasjement har som motivasjon å bidra positivt til samfunnsutvikling og kapasitetsbygging i mindre utviklede land og regioner. Dette innebærer at fylkeskommunen bidrar inn i norsk engasjementspolitikk og tydeliggjør at den påtar seg et globalt ansvar. Oversiktbilde over Hedmark fylkeskommunes internasjonale engasjement: HFKs internasjonale engasjement Motivasjon Understøtte regional utvikling og FKs andre kjernevirksomhet Bidra til samfunnsutvikling og kapasitetsbygging i mindre utviklede land Rammer / Premisser Globalisering, EØS-avtalen, nasjonale forventninger, regionenes økende innflytelse i EUs politikkutforming Muligheter Medvirkning Påvirkning Programarbeid Prosjektdeltakelse EU-prosjekter Utøve globalt ansvar Verktøy Deltagelse i europeiske organisasjoner og nettverk Interreg IVA sekretariat / forvaltning Tilrettelegging for deltagelse / egen deltagelse Interreg ABC EUs sektor programmer EØS-midlene Nordiske midler Tilrettelegge: Namibia EØS-midlene 7

8 4. Mål, strategier og innsatser På bakgrunn av motivasjon samt utviklingstrekkene og mulighetene et integrert Europa og en globalisert verden skaper ligger følgende mål og strategier til grunn for Hedmark fylkeskommunes internasjonale arbeid: Målsettinger: Internasjonalt samarbeid skal bidra til at fylkets innbyggere og næringsliv tar et globalt samfunns- og solidaritetsansvar. Internasjonalt samarbeid skal bidra til å styrke fylkets konkurransekraft, kompetanse og medvirkningsevne. Internasjonalt samarbeid skal bidra til å styrke fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør og understøtte fylkeskommunens andre oppgaver. Strategier: I. Aktiv bruk av EU/EØS-programmer i det regionale utviklingsarbeidet, gjennomføre nåværende Interreg Sverige-Norge og ta en førende rolle i utvikling og implementering av framtidige grenseoverskridende Interreg V programmer ( ) II. III. Benytte og spre kunnskap om mulighetene for erfaringsutveksling, kompetanseheving og utveksling av kulturuttrykk som ligger i Interreg Sverige-Norge programmet, øvrige Interreg-programmer, EUs sektorprogrammer, EØS-ordningene og nordiske ordninger. Medvirke i utforming av fylkets rammevilkår og yte bidrag i en globalisert verden. IV. Bygge og opprettholde gode samarbeidsrelasjoner og partnerskap med internasjonale partnere. 8

9 Strategi I Aktiv bruk av EU/EØS-programmer i det regionale utviklingsarbeidet, gjennomføre nåværende Interreg Sverige-Norge og ta en førende rolle i utvikling og implementering av framtidige grenseoverskridende Interreg V programmer ( ) En viktig oppgave fylkeskommunen har er ivaretakelse av ansvaret som ledende regional utviklingsaktør. Hedmark fylkeskommune har som mål å tilrettelegge for og bidra til å styrke verdiskaping og bærekreftig vekst i fylket. I dette arbeidet er EU/EØS-programmer verdifulle verktøy. Hedmark fylkeskommune er av Kommunal- og regionaldepartementet tillagt rollen som norsk forvaltende organisasjon i Interreg Sverige-Norge Dette innbærer et overordnet ansvar for gjennomføring av programmet i Østfold, Akershus, Oslo og Hedmark. Hedmark fylkeskommune har gjennom deltakelse i Interregprogrammene siden 1995 hatt førstehånds tilgang til policydokumenter, kompetanse og ressurser i utviklingen og gjennomføringen av EUs regionalpolitikk. Deltakelse i Interreg Sverige-Norge programmet har bidratt til en modernisering av regionalt utviklingsarbeid i Hedmark. Deltakelse i samarbeidsprosjekter over grensen med Värmland og Dalarna, og samtidig Oslo-regionen med Akershus og Østfold, har bidratt til å skape nye og bedre jobber gjennom samhandling mellom kunnskapsmiljøer, bedrifter og myndigheter. Interreg har også bidratt til et godt levemiljø for den enkelte innbygger gjennom norsk-svensk samarbeid innen kulturliv og miljø. I tillegg til rollen som forvaltende organisasjon i Interreg Sverige Norge, har Hedmark fylkeskommune vært prosjekteier i grenseregionale prosjekter (Interreg A), transnasjonale prosjekter (Interreg B) og interregionale prosjekter (Interreg C). Interreg Sverige-Norge har vært viktige springbrett for vellykkede transnasjonale og interregionale prosjekter. Å våge å se utover de nasjonale ordningene og tradisjonelle norske lokale og regionale samarbeidspartnerne har vært viktig grep for regional utvikling i Hedmark. Prosjektene og erfaringene fra programarbeidet har tilført fylket kompetanse, bidratt til å styrke utviklingsmiljøene i fylket og gitt motivasjon til fortatt å benytte de europeiske programmene som verktøy i regionalt utviklingsarbeid. 9

10 Hedmark fylkeskommune har sett at Interreg-prosjektene gir store ringvirkninger. Viljen til åpenhet til å tenke nytt i regionalpolitikken gjennom å ta i bruk europeiske programmer (Interreg) er for Hedmark blitt et viktig strategisk valg. Hedmark fylkeskommune vil: Aktivt ivareta vårt oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet som forvaltende organisasjon, sekretariat, kontrollerende - og utbetalende myndighet i Interreg Sverige-Norge. Delta i utvikling av geopolitisk analyse, strategi og politikkutforming i det grenseregionale partnerskapet med Akershus, Østfold, Värmland og Dalarna Sammen med europeiske partnere delta i strategiske samarbeidsprosjekter som har som målsetting å bidra til regional utvikling. Arbeide for deltakelse i prosjekter finansiert gjennom EUs programmer for regional utvikling (Interreg A Sverige-Norge programmet, B og C). Samarbeide med forsknings- og kompetansemiljøer i Hedmark, Innovasjon Norge og Forskningsrådets EU-koordinator i Innlandet for å øke deltakelse av aktører fra Hedmark i EUs sektorprogrammer rettet mot næringsliv, utviklingsmiljøer og forskningsmiljøer (CIP, 7FP, Eurostars). 10

11 Strategi II Benytte og spre kunnskap om mulighetene for erfaringsutveksling, kompetanseheving og utveksling av kulturuttrykk som ligger i benyttelse av Interreg Sverige-Norge programmet, øvrige Interregprogrammer, EUs sektorprogrammer, EØS-ordningene og nordiske ordninger. Norske aktører har på lik linje med aktører fra Europa tilgang til midler fra en rekke programmer som finansierer europeisk og nordisk samarbeid. Den tematiske spredningen på programmene er bred. Det kan ved siden av regional utvikling samarbeides på temaer som kompetanseutvikling, ungdomsarbeid, helse, samferdsel, kultur, skoleutvikling og miljø- og klima. Erfaringsutveksling og gjensidig læring er ofte kjerneelement i programmene. Vektlegging av utvikling av språk og kulturkompetanse, utveksling av gode erfaringer i å løse tjeneste- og utviklingsoppgaver, utveksling av kulturuttrykk og kompetansebygging står i tillegg sentralt. For Hedmark fylkeskommune som skoleeier er det spesielt en sentral målsetting å ta i bruk de internasjonale programmer og de mulighetene som bidrar til å styrke det pedagogiske arbeidet og utvikle elevene i de videregående skolene. Ordningen med utveksling av lærlinger gjennom Internasjonalt servicekontor er i så måte et godt eksempel på vellykket internasjonalt samarbeid. Kompetanseutvikling er viktig for utvikling av fylket. Deltakelse på den internasjonale arenaen for elever, ansatte innen både offentlige og private organisasjoner, kunstnere og næringsdrivende er en viktig kilde for ny kompetanse. Hedmark fylkeskommune skal derfor selv ha et aktivt forhold til relevante programmer og bidra til å spre kunnskap om programmene og mulighetene de gir til kommuner og andre samarbeidspartnere i fylket. 11

12 12 Hedmark fylkeskommune vil: Arbeide for å heve kompetanse i egen organisasjon gjennom deltakelse i europeiske / internasjonale samarbeidsprosjekter og nettverk. Som organisasjon ha et bevisst forhold til prosjektdeltakelse og programmer på områder relevante for fylkeskommunens direkte ansvarsområder ved siden av regional utvikling (Kultur, miljø, planlegging, utdanning og kompetanse mm). Utvikle det internasjonale arbeidet ved de videregående skolene. Legge til rette for at kommuner og andre samarbeidspartnere i Hedmark deltar i kompetansegivende europeiske / internasjonale samarbeidsprosjekter og nettverk. Benytte Oslo-regionens europakontor som ressurs i arbeidet med å øke kunnskap om EU/EØS og europeiske programmer i fylket og i egen organisasjon. Videreføre utveksling av lærlinger gjennom Internasjonalt servicekontor for elever og lærlinger. Videreutvikle det internasjonale engasjementet gjennom ungdommens fylkesting.

13 Strategi III Medvirke i prosesser som påvirker fylkets rammevilkår og yte bidrag i en globalisert verden. Stadig flere av fylkets rammevilkår og påvirkningsfaktorer dannes utenfor vår nasjonale grense. EØS-avtalen sikrer adgang til våre viktigste markeder for eksportbedriftene i Hedmark. Avtalen sikrer også tollfri import av en rekke forbruksvarer og tjenester. Avtalen gir også tilførsel av arbeidskraft innenfor sektorer der det er et stramt arbeidsmarked. Om lag 70% av vedtakene i norske kommunestyrer og fylkesting er direkte eller indirekte påvirket av EU-avledet EØS regelverk. Dette gjelder for eksempel offentlig innkjøp, offentlig støtte til næringslivet og teknisk sektor innenfor blant annet miljø og energi. Hedmark har gjennom arbeidsinnvandring og bosetting av flyktninger som kommer fra land i krig og konflikt blitt et enda mer flerkulturelt fylke. Dette er kun tre eksempler på at verden utenfor påvirker Hedmark. Hedmark fylkeskommune skal ha et bevisst forhold til at flere rammevilkår dannes utenfor våre grenser i en integrert og globalisert verden. Viktigheten av å yte bidrag og medvirke på arenaer utenfor den nasjonale skal vektlegges. I dette arbeidet vil de internasjonale regionale organisasjonene som Hedmark fylkeskommune er en del av spille en vesentlig rolle. I et integrert Europa er europeiske regionale organisasjoner viktige forum for meningsutveksling og medvirkning. Organisasjonene jobber tett opp mot EU-systemet og har en viktig stemme inn mot institusjonene. Gjennom faglig og politisk samarbeid, med regioner som arbeider med regional-, fjell- og grenseregional politikk, vil Hedmark fylkeskommune kunne bidra til å utvikle egne og andre regioners rammevilkår. 13

14 14 Hedmark fylkeskommune vil: Engasjere seg politisk og faglig i de europeiske samarbeidsorganisasjonene Hedmark fylkeskommune er medlem i. Politisk deltakelse i arbeidsgrupper og fagkomiteer skal prioriteres. Benytte AER, Euromontana og AEBR for å bidra til gode rammevilkår på sentrale politikkområder for regionene i Europa. Være aktiv medeier i Oslo-regionens europakontor i Brussel og aktivt involvert i Østlandssamarbeidets internasjonale arbeid. Aktivt nytte EØS/EFTA-landenes bidrag til økonomisk og sosial utvikling i de nye EU-landene til utviklingsprosjekter hvor aktører i Hedmark kan delta. Videreføre vårt samarbeid med Namibia-foreningen. Samhandle med Fredskorpset og det flerkulturelle arbeidet i Hedmark for å skape bevisstgjøring lokalt rundt globalt ansvar.

15 Strategi IV Bygge og opprettholde gode samarbeidsrelasjoner og partnerskap med internasjonale partnere Samarbeid og partnere er grunnelementet i internasjonalt arbeid og en forutsetning for å lykkes på den internasjonale arenaen. Hedmark fylkeskommune skal bidra til at fylkeskommunen og aktører fra Hedmark oppfattes som attraktive samarbeidspartnere og at Hedmark er en attraktiv samarbeidsregion. Hedmark fylkeskommune vil føre en dynamisk politikk hvor samarbeidsregioner vil skifte over tid avhengig av det enkelte samarbeidsprosjekt kvalitet og innhold. Imidlertid vil det være viktig å ha noen strategiske utvalgte regioner som Hedmark fylkeskommune skal ha et langsiktig samarbeidsperspektiv for. Disse regionene er først og fremst våre grenseregioner i Sverige, Dalarna og Värmland, i dialog med Akershus og Østfold. Disse vil være viktige i et langsiktig perspektiv. Schleswig-Holstein kan sees på som et sentralt brohode til det europeiske kontinent via samarbeidet med Østlandssamarbeidet. Zlin-regionen i Tsjekkia og Gorenje regionen i Slovenia har vært viktige samarbeidspartnere i EØS-prosjekter hvor miljøer i Hedmark har vært sentrale aktører. Erfaringen med samarbeidet har vært entydig positivt. For å sikre kontinuitet og effektiv ressursbruk bør fylkeskommunen, i samarbeid med Zlin og Gorenje, følge opp det gode samarbeidet gjennom å se på mulighetene for nye prosjekter finansiert gjennom EØS-ordningene. Utena-regionen i Litauen har vært samarbeidsregion for Hedmark fylkeskommune siden Aktiviteten under samarbeidsavtalen var særlig høy de første årene. Det ble gjennomført i alt et 30-talls samarbeidsprosjekter med en svært bred deltakelse fra ulike aktører i Hedmark. Siden Litauen ble medlem av EU har samarbeidet kommet inn i en ny fase. Samarbeidsavtalen med Utena bør derfor evalueres. Samarbeidet i Baltikum bør i fortsettelsen konsentreres rundt mulighetene som ligger i EØS-ordningene og egnede Interreg-programmer. 15

16 16 Hedmark fylkeskommune vil: Samarbeide med og følge opp samarbeidsavtalen med Värmland. Samarbeide med Dalarna og bygge opp samarbeidsrelasjonen i lys av statusen som samarbeidsregion via Nordisk ministerråd. Samhandle med ARKO-regionen for å styrke den nordiske dimensjonen. Samarbeide med norske nabofylker om utvikling og gjennomføring av de grenseoverskridende Interreg-programmene. Følge opp avtalen med delstaten Schleswig-Holstein i Tyskland gjennom fellesaktiviteter i Østlandssamarbeidets regi og / eller gjennom egne initiativer. Evaluere avtalen med Utena fylke i Litauen i Utvikle prosjekter finansiert gjennom EØS-ordningene. Samarbeide med kjente samarbeidsregioner som Gorenje, Zlin og Utena for utvikling av nye prosjekter. Utvikle samarbeid med andre regioner via EØS-ordningene, avhengig av prosjekttema. Aktivt søke partnerskap med relevante europeiske og internasjonale regioner og partnere i konkrete prosjekter og samarbeidsrelasjoner.

17 VEDLEGG 1 Oversikt over relevante samarbeidsarenaer og nettverk Interreg Sverige-Norge Partnerskap og gjennomføring av programmet bygger på en to-pilar og invitasjon fra EU, Sveriges Regjering om norsk deltakelse. Flernivåstyring mellom EU, nasjonale- og regionale myndigheter. Representasjon fra Hedmark fylkeskommune gjennom Regionalt prioriterende partnerskap (RPP), styringskomiteen og overvåkningskomiteen. AEBR (Association of European Border Regions) omfatter 90 medlemmer som representerer mer enn 200 samarbeidende grenseregioner over hele Europa. Målsettinger med AEBR er å belyse grenseregionenes spesielle utfordringer, muligheter og hindringer en nasjonsgrense betyr for grenseregional utvikling, herunder presentere disse for nasjonale myndigheter, EU og Europarådet slik at grensehindringer elimineres for å oppnå en harmonisk og balansert utvikling i Europa. Arbeidet i AEBR er nært koblet opp til EUs mål 3 territoriell utvikling i Europa og gjennomføring av interregprogrammene. For Hedmark fylkeskommune gir medlemskap tilgang til kunnskap om grenseregionale problemstillinger på nasjonalt 17

18 og europeisk nivå og støtte til utvikling av de grenseoverskridende samarbeidsprogrammene interreg. Euromontana er en tverrsektoriell organisasjon for samarbeid og utvikling i Europas fjellregioner. Målsettingen er å bidra til levende fjellregioner, en integrert og bærekraftig utvikling og høy livskvalitet for befolkningen i fjellbygdene. Nettverket ønsker en aktiv rolle i forhold til utvikling av en fjellpolitikk i EU. I tillegg legger de vekt på erfaringsutveksling og benchmarking. Buskerud, Telemark, Hedmark, Oppland, Sogn og Fjordane er medlem i tilegg til Regionrådet for fjellregionen. Hedmark har en aktiv rolle i organisasjonen og Fylkesråd Svein Borkus er visepresident og Olov Grøtting er styremedlem. AER (Assembly of European Reagions) ble etablert i 1985 og er en politisk interesseorganisasjon og en europeisk arena for regionale myndigheter i hele Europa. Organisasjonen har ca. 250 medlemsregioner fra 33 land, samt 14 interregionale sammenslutninger. Hovedsekretariatet ligger i Strasbourg (Frankrike). Organisasjonen legger vekt på å styrke regionens politiske rolle i Europa, fremme regionale demokrati på bakgrunn av mangfold og nærhet, og bidra til utvikling av grenseoverskridende samarbeid på mange områder. AER forvalter ulike program for opplæring og utvikling av samarbeid mellom regioner i Europa, og har nær kontakt med andre europeiske organisasjoner, med europeiske myndigheter og med off entlige organer. AER har fokus på følgende tema gjennom tre tematiske komiteer: Regional økonomisk utvikling, energi, bærekraftig turisme, miljø, distriktspolitikk, helse og sosial saker, demografi, folkehelse, beredskapsplanlegging, likestilling og forebyggende arbeid, kultur og turisme, kulturarv, kulturell- og språklig diversitet som verdi i regional utvikling og europeisk utvikling, ungt entreprenørskap, utvekslingsordninger for ungdom, rammer for utdanning og opplæring, media og informasjonsteknologi. 18

19 BSSSC (Baltic Sea States Subregional Co-operation) er et regionalpolitisk samarbeids- nettverk for Østersjøområdet, med medlemsregioner i ti land. BSSSC skal fremme det regionale samarbeidet i tillegg til å ivareta områdets interesser overfor nasjonale regjeringer og europeiske organisasjoner. Fokus rettes mot maritim politikk, energi og klima, utdanning og forskning, ungdomsmedvirkning, folkehelse og transport og infrastruktur. BSSSC legger stor vekt på å trekke russiske regioner nærmere med i Østersjøsamarbeidet. Østlandssamarbeidet har vært aktivt i BSSSC siden opprettelsen, med representasjon i styret og med formannskap i organisasjonen i perioden BSSSC har status som strategisk partner for den mellomstatlige sammenslutningen Østersjørådet (Council of the Baltic Sea States, CBSS), og disse organene har sammen tatt initiativ for å styrke samarbeidet mellom organisasjoner i Østersjøregionen gjennom årlige koordineringsmøter mellom lederne i de ulike organisasjonene. Østlandssamarbeidet er en samarbeidsorganisasjon for de syv fylkeskommunene på Østlandet: Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Telemark, Vestfold og Østfold, samt Oslo kommune. Ett av hovedarbeidsområder er internasjonalt samarbeid. Hovedfokus for det internasjonale samarbeidet innenfor Østlandssamarbeidet er påvirkning av regionalpolitikken i Europa og deltakelse i internasjonale utviklingsprogram og prosjekter som er til nytte for regionen, samt arbeidsdeling når det gjelder deltakelse i ulike internasjonale fora. Gjennom Østlandssamarbeidets internasjonale samarbeid treff es både administrative og politiske representanter fra fylkene jevnlig og forumet er en nyttig arena for erfarings- og kunnskapsutveksling fylkene imellom. Oslo Regionens Europakontor (ORE) Hedmark fylkeskommune er sammen med de øvrige fylkene på Østlandet og flere kommuner medeier i Osloregionens Europakontor. Kontoret er lokalisert i Brussel. ORE er et tverrfaglig service- og kompetansesenter lokalisert i Brussel og skal sikre økt deltakelse for sine medlemmer i europeiske regionalt samarbeid samt fremmer Oslo-regionen og Østlandets interesser i Europa. 19

20 20 Kontoret bistår med henvendelser til EU-organer, til å etablere kontakt med andre regionkontor og organisasjoner samt bistå i forbindelse med søknader til programmer / prosjekter innenfor EU/EØS. I tillegg er kontoret en viktig videreformidler av EU/EØS-relatert informasjon som er av interesse for offentlige myndigheter, næringsliv, utdannings- og forskningsinstitusjoner i deltakende fylkeskommuner og kommuner. Gjennom tilrettelegging av studiebesøk og muligheter for hospitering gir Osloregionens Europakontor sine medlemmer og aktører i medlemsfylkene og kommunene muligheter for direkte kontakt med EU-systemet, noe som bidrar til viktig kompetanseheving på EU / EØS-relaterte spørsmål og økt kunnskap om europeiske prosjektfinansieringsmuligheter.

21 VEDLEGG 2 Oversikt over relevante finansielle virkemidler i) EUs program for Territoriell utvikling i Europa Interreg Grenseoverskridende samarbeid Interreg IVA Sverige-Norge Hedmark vil legge vekt på det grenseoverskridende samarbeidet i et interrregionalt partnerskap mellom aktører fra Østfold i sør til Nord-Trøndelag i nord. Samarbeid med partnere i Akershus, Värmlands og Dalarnas län vil bli prioritert. Programmet har tre prioriterte områder - ekonomisk tillväxt/verdiskaping (56 % av ressursene), attraktivt livsmiljø (38 % av ressursene) og administrasjon/ teknisk assistanse (6 % av ressursene). Programmet har en økonomisk ramme på ca 1,0 mrd. kroner over en 7 års periode. For delområdet Indre Skandinavia vil den samlede økonomiske ramme være på ca 0,4 mrd. kroner i programperioden. Av dette vil den norske stat bidra årlig med en ramme på ca 10 mill. kroner. Det forutsettes at det regionale partnerskapet stiller med tilsvarende beløp. I tillegg tilkommer EU-tilskudd og svensk medfinansiering. Transnasjonalt samarbeid De transnasjonale interreg-programmene (Interreg B) handler om regionalt samarbeid, det vil si samarbeid mellom regioner som har geografisk nærhet til hverandre, og som møter felles utfordringer. Hedmark hører til Østersjøprogrammet og Nordsjøprogrammet. Interregionalt samarbeid Interreg IV C Europeisk interregionalt samarbeidsprogram Regionale og lokale myndigheter er målgruppen for interreg IVC programmet. Programmet støtter prosjekter som fremmer forbedring av innovasjonsstrategier. I tillegg støttes prosjekter som forbedrer klima og energistrategier. 21

22 URBACT er et europeisk nettverksprogram for utveksling av erfaringer og læring knyttet til byutvikling. ESPON er et program for å støtte politikkutvikling i forhold til territoriell samhørighet og ønsket regional utvikling. Programmet gir mulighet for studier og bakgrunnsmateriale som beskriver regionale utviklingstrender, utvikle databaser, kart og indikatorer. Nettverksbygging mellom forskningsinstitusjoner i Europa er også en viktig målsetting med programmet. ii) EUs sektor program EUs sektorprogrammer omfatter samarbeid på områder som ikke direkte ligger under det Indre marked som for eksempel kultur, helse, utdanning og forskning. EØS-avtalen åpner for at Norge kan samarbeide med EU også på disse punktene og norske aktører har dermed tilgang til et 20-talls av disse tematiske programmene og kan søke om prosjektfinansiering på lik linje med aktører fra andre EU-land Nåværende programperiode tok til i 2007 og løper frem til I dette tidsrommet har norske aktører tilgang til følgende programmer: Program for livslang læring (LLP) Opplæring og utdanningsprogram CIP EUs rammeprogram for innovasjon og konkurranseevne. PROGRESS EUs program for sysselsetting og sosial solidaritet Aktiv ungdom - EUs ungdomsprogram for ikke-fomell læring og utveksling EUs program for samfunnssikkerhet og sivilt beredskap Mediaprogrammet Program for utvikling av europeisk tv, film og nye medier Helseprogrammet Forskningsprogrammet Program for forbrukerbeskyttelse Kulturprogrammet E-governance Program for utvikling og samordning av e-tjenester og it-systemer innenfor off entlig sektor Marco Polo Program for samferdsel og transport Daphne Program for bekjempelse av vold mot kvinner, barn og ungdom Internettsikkerhet Program for sikrere internett og utvikling av tiltak mot ulovlig materiale 22

23 iii) EØS finansieringsordning Bidrag fra EØS/EFTA-landene til økonomisk og sosial utvikling i fattigere EU-land har vært en del av EØS-avtalen siden den trådte i kraft 1. januar Gjennom to finansieringsordninger (EØS-ordningene) har Norge stilt til rådighet midler for utviklings- og investeringsformål. Ordningene er mottakerstyrte, dvs. at mottakerlandene selv er ansvarlig for å foreslå, gjennomføre og følge opp prosjekter som mottar støtte. Hovedfokus for støtten har vært områder som miljøvern, bærekraftig utvikling, kulturarv, utdanning og forskning, mer effektiv ytre grensekontroll og styrking av rettsapparat, barneomsorg og helse. Den nye perioden er under utarbeidelse og vil gi nye og trolig enda større muligheter når det gjelder samarbeid mellom norske miljøer og de mer økonomisk tilbakeliggende nye EU landene. iv) Nordisk ministerråd Nordisk Ministerråd finansierer nordisk samarbeid innen en rekke områder. Det største programmer er Nordplus Rammeprogram som består av Nordplus Junior, Nordplus Høyere Utdanning, Nordplus Voksen og Nordplus Horisontal. 23

24 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Adresse: Hedmark fylkeskommune Fylkeshuset Parkgata Hamar Tlf: Org.nr: