NORSKE INTERESSER OG PRIORITERINGER FOR ET ÅTTENDE RAMMEPROGRAM FOR FORSKNING

Transkript

1 DISKUSJONSNOTAT: NORSKE INTERESSER OG PRIORITERINGER FOR ET ÅTTENDE RAMMEPROGRAM FOR FORSKNING 24. september 2010 EU vil starte opp konsultasjoner om et nytt 8. rammeprogram (8RP) i 2011, med sikte på oppstart av programmet 1. januar Et 8. rammeprogram vil kunne få en annen innretning enn tidligere rammeprogrammer. Globale utfordringer, innovasjon og utviklingen av et felleseuropeisk forskningsområde (ERA) vil trolig komme mer i fokus. Norge har deltatt i EUs rammeprogrammer for forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjonsaktiviteter i mer enn tjue år, og siden 1994 på bakgrunn av EØS-avtalen. Rammeprogrammet har etablert seg som den kanskje viktigste arenaen for internasjonalisering av norsk forskning. Nasjonale forskningspolitiske prioriteringer og prioriteringene innenfor EU-forskningen ses dessuten i økende grad i sammenheng. En evaluering av norsk deltakelse i det 6. rammeprogrammet og første del av det 7. rammeprogrammet viser at programmet er et viktig virkemiddel i norsk forsknings- og innovasjonspolitikk og at deltakelse gir en klar merverdi for norsk forskning 1. Det er behov for klare norske prioriteringer for et 8. rammeprogram. Norske prioriteringer for 8RP må også ha europeisk relevans for å nå opp i diskusjonen om innhold i et nytt rammeprogram. Dette notatet er ment som et underlag for konsultasjoner med berørte aktører, og løfter frem mulige norske interesser knyttet til utviklingen av et 8. rammeprogram for forskning i EU. Hensikten er å få kommentarer og synspunkter med sikte på et første norsk innspill til EU om struktur, innhold og virkemidler i et 8.rammeprogram innen årsskiftet. Konsultasjonene innledes med en kick-off i Oslo 6. oktober, i et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og Norges forskningsråd. Notatet skisserer først kontekst og antatte hovedlinjer i EUs egen prosess rettet mot utvikling av 8RP og angir deretter tentative norske interesser knyttet til et 8RP. I. Kort om EUs prosess mot 8RP 1. Bakgrunn, kontekst og struktur Bakgrunn 1 Evalueringen ble gjennomført av NIFU STEP på bestilling fra Kunnskapsdepartementet: 1

2 EU skal i henhold til traktatgrunnlaget etablere og gjennomføre rammeprogrammer for forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjonsaktiviteter. Programmene er EUs hovedinnsats for å finansiere forskning på europeisk nivå. Formålet med å gjennomføre rammeprogrammer var opprinnelig å styrke konkurransekraften til europeisk industri, men formålet er siden utvidet til å omfatte forskning til støtte også for EUs øvrige politikkområder. Det pågående 7. rammeprogrammet ( ) har fire hovedinnsatser: - Tverrnasjonale FoU-prosjekter innenfor ti prioriterte tematiske områder i særprogrammet Samarbeid ( Cooperation ), med 64 prosent av budsjettet. - Grensesprengende, grunnleggende forskning i regi av det europeiske forskningsrådet (ERC) i særprogrammet Ideer ( Ideas ), med 15 prosent av budsjettet. - Tiltak for bedre forskermobilitet og karrierer i programmet Mennesker ( People ). - Tiltak for å styrke kapasiteten for forskning i Europa i Kapasitet ( Capacities ), med fokus på bl.a. forskningsinfrastruktur, SMB og regioner. Det har så langt vært stor grad av kontinuitet hva gjelder prioriteringer, struktur og instrumenter i rammeprogrammene. Tematiske prioriteringer som IKT, helse og industrielle produksjonsprosesser, og horisontale prioriteringer som økt forskermobilitet, har vært videreført gjennom flere rammeprogrammer. Tematiske prioriteringer har vært en hovedsatsing gjennom flere rammeprogrammer. Rammeprogrammene var frem til 2002 prosjektorienterte. Det 6. og det 7. rammeprogrammet fikk i tillegg nye instrumenter for å strukturere og integrere europeisk forskning og bidra til utvikling av et felleseuropeisk forskningsområde European Research Area (ERA). Sentrale innsatsområder har vært programsamarbeid tiltak for økt koordinering og samarbeid mellom nasjonale FoU-programmer i Europa - og store teknologisatsinger i offentlig-privat samarbeid. Utviklingen har ført til etablering av flere nye finansieringsprogrammer (ERA-NET+, artikkel 169/185-inititaiver, Joint Technology Initiatives). Dette har ført til et mer komplekst landskap hva gjelder finansieringsordninger på europeisk nivå. På samme tid har Kommisjonen delegert enkelte oppgaver knyttet til iverksettelsen av 7RP til eksterne institusjoner, bl.a. SMB-tiltak. En figur som illustrerer utviklingen av ERA gjennom 7RP er vedlagt. Kontekst EU gjennomfører p.t. en midtveisevaluering av det 7. rammeprogrammet. Et evalueringspanel vil legge frem en rapport høsten 2010, som vil ledsages av Kommisjonens kommentarer. Evalueringen vil kunne gi viktige innspill til utviklingen av 8RP. 2 Det er ikke gitt at vi vil få et åttende rammeprogram slik vi kjenner dette fra tidligere. Programmet kan få et annet navn og en annen innretning. To forhold vil trolig stå sentralt når EU skal utvikle det 8. rammeprogrammet: 2 Følgende lenke fører til Kommisjonens nettportal om denne og andre evalueringer av rammeprogrammet: Her finnes også årlige rapporter fra Kommisjonen om utviklingen i det 7. rammeprogrammet såkalte Monitoring Reports. 2

3 i) I henhold til den nye Lisboa-traktaten er forskning nå ikke lenger bare et virkemiddel, men også et mål i seg selv. EU har i henhold til traktaten dessuten en forpliktelse til å bidra til at det europeiske forskningsområdet European Research Area blir en realitet. Det 8. rammeprogrammet vil med stor sannsynlighet bygge videre på den påbegynte satsingen på mer grunnleggende, grensesprengende forskning gjennom det europeiske forskningsrådet European Research Council (ERC) og innsatsen for å utvikle ERA. ii) Flere utfordringer har fått større oppmerksomhet og gjør seg sterkere gjeldende nå enn under planleggingen av 7RP, ikke minst globale utfordringer og demografiske endringer. EUs nye strategi for smart, bærekraftig og inkluderende vekst Europe 2020 tar opp i seg disse utfordringene og har som ambisjon å styrke koblingene mellom forskning og innovasjon for å møte utfordringene. Strategien viderefører også målet om at 3 prosent av EUs BNP skal gå til forskning. 8RP (og resten av 7RP) vil kunne bli et nøkkelinstrument for å nå målene i Europe 2020, men strategien forutsetter også i stor grad nasjonal oppfølging. Det 8. rammeprogrammet vil måtte finne sin plass innenfor et landskap som er forskningspolitisk langt bredere enn under tidligere rammeprogrammer: - Utvikling av ERA ble etablert som mål for EU i EU styrker nå på bakgrunn av en ny visjon, en grønnbok fra 2007 og Lisboa-traktaten sin innsats for å utvikle ERA. Den nye visjonen for ERA ble vedtatt i EU i 2008,og innebærer at det skal utvikles en 5. frihet i Europa innen 2020 en kunnskapsfrihet med fri(ere) bevegelse av forskere, kunnskap og ideer over landegrensene. Harmonisering av regelverk inngår i dette. - Den forsterkede satsingen på ERA innebærer ikke minst at det i økende grad initieres tiltak som berører nasjonal forskningspolitikk både i og utenfor rammeprogrammet. Utenfor rammeprogrammet omfatter dette etablering av europeiske fellesprogrammer for å møte de store samfunnsutfordringene såkalte Joint Programming Initiatives (JPI) 3 - og utvikling av ny forskningsinfrastruktur av felleseuropeisk interesse basert på arbeidet i ESFRI 4. Slike initiativer innebærer samarbeid mellom grupper av land med felles interesser, og baseres på nasjonale ressurser og nasjonalt lederskap. Kommisjonen understøtter imidlertid slikt samarbeid. - EU søker å styrke koordinering og samarbeid hva gjelder politikk, programmer og aktiviteter innenfor det såkalte kunnskapstriangelet (forskning, utdanning og innovasjon) både på europeisk og nasjonalt nivå. Det klareste uttrykket for dette p.t. er etableringen av det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT) i EIT skal være et flaggskip innenfor europeisk innovasjon. Struktur Hvordan 8RP vil bli er for tidlig å si, men foreløpige, uoffisielle tanker om struktur og innhold fra Kommisjonens side om et nytt rammeprogram innebærer et mulig 8RP med tre målområder: 3 Joint Programming, eller fellesprogrammer, er en ramme for et forskningsfinansierende samarbeid mellom flere land om store samfunnsutfordringer som de innenfor energi, klima, helse og mat. Initiativene innebærer at det utvikles langsiktige visjoner og en strategisk forskningsagenda som et grunnlag for samarbeidet. Initiativene baseres på nasjonal finansiering og nasjonalt lederskap. Norge har tatt et initiativ til et nytt felleseuropeisk program om havet/marin forskning i et samarbeid med Portugal og Belgia. 4 ESFRI: European Strategy Forum on Research Infrastructures: 3

4 Science for Science Science for Society Science for Competitiveness Kategoriene er ikke gjensidig utelukkende, men gir et utgangspunkt for en tenkning om struktur, prioriteringer og innhold i et 8RP. Dette vil kunne gi et 8RP med vekt på tildelinger gjennom ERC ( bottom-up/forskerstyrt forskning ), store samfunnsutfordringer ( topdown/politiske prioriteringer ) og innovasjon og konkurransekraft ( blanding av bottom-up og top-down ). En struktur og et innhold i 8RP langs disse aksene kan synes å passe godt med norske forskningspolitiske prioriteringer. Hva gjelder virkemidler og organiseringen av forskningsstøtten, vil 8RP kunne innebære mindre vekt på sentraliserte prosjektutlysninger ( call for proposals ) og større vekt på medfinansiering av store samarbeidsprogrammer (med egne utlysninger) innenfor rammen av ERA. Et styrket fokus på innovasjon på bakgrunn av Europe 2020 vil dessuten kunne gi nye prioriteringer og instrumenter 5, og kanskje også endringer og sammenslåinger i det europeiske finansieringslandskapet, herunder mellom CIP 6 og 8RP. 2. Kommisjonens fremdriftsplan Følgende synes å ville være sentrale milepæler i EUs arbeid med et 8. rammeprogram: (1. halvdel): Politikkdokument ( Reflection Document ) legges frem av Kommisjonen og offentlige konsultasjoner innledes (medio): Forslag til nytt langtidsbudsjett for EU ( Financial Perspective ), inkl. forskningsbudsjett (primo): Kommisjonen legger frem forslag til nytt 8RP (og Euratom) : Forhandlinger med Rådet og Parlamentet. Trolig vil Kommisjonen også legge frem en effektvurdering ( impact assessment ) rundt samme tid som forslaget til nytt rammeprogram legges frem i En figur med en oversikt over milepæler i arbeidet med å utvikle 8RP er vedlagt. II. Norske prioriteringer for 8RP 1. Innledning overordnet om norske prioriteringer for 8RP Deltakelse i EU-forskningen har høy prioritet i norsk forskningspolitikk. For Norge er det viktig å bidra til et 8RP som treffer både norske forsknings- og innovasjonspolitiske prioriteringer og behov og forskningsmiljøenes prioriteringer. God utnyttelse av deltakelsen i det europeiske forskningssamarbeidet har økende politisk og generell oppmerksomhet. 5 EU vil i satsingen Innovation Union under Europe 2020 bl.a. lansere nye innovasjonspartnerskap som skal bidra til å møte store samfunnsmessige utfordringerer og gi nye teknologiske løsninger. Partnerskapene skal bygge på og integrere eksisterende EU-instrumenter innenfor forskning og innovasjon (Joint Programming Inititaives, JTI, Lead market Initiatives, EIT/KICs, europeiske teknologiplattformer etc.). 6 CIP: Framework Programme for Competitiveness and Innovation 4

5 Kunnskapsdepartementet vil som koordinerende departementet for norsk forskningspolitikk gi høy prioritet til arbeidet med norsk deltakelse også i et 8. rammeprogram. Norsk deltakelse i et 8. rammeprogram må forelegges Stortinget. Norge bør i et innspill om 8RP understreke betydningen av å videreføre innsatsen for kvalitet i EU-forskningen og også relevans i forhold til samfunns- og innovasjonsutfordringene. Midtveisevalueringen av 7RP vil kunne gi en indikasjon på om rammeprogrammet i for stor grad er rettet mot inkrementell forskning og innovasjon og etablerte aktører, og for lite mot nye gjennombrudd og nyetableringer. Norske deltakeres erfaringer med risiko i EUprosjektene er viktige og bør inngå i de videre vurderingene av et evt. norsk innspill om dette. Forskningsmeldingens prioriteringer vil generelt måtte være styrende for norske innspill til utviklingen av 8RP. På samme tid er det naturlig å vurdere nye muligheter og behov av betydning for det videre europeiske forskningssamarbeidet. Rapporten The World in skisserer mulige trender fremover, som Asias økende betydning ( Asias århundre ), sosial destabilisering pga. fattigdom og endret klima, og nye behov knyttet til demografiske endringer. Hvordan slike megatrender bør reflekteres i et norsk innspill må vurderes nærmere. Det er imidlertid klart at nye utfordringer som vil kunne komme til overflaten frem mot 2020 peker mot et behov for fleksibilitet i 8RP. Relatert til dette vil Norge kunne støtte at et 8RP må bidra til økt synergi og samspill i det såkalte kunnskapstriangelet - særlig mellom forsknings-, innovasjons- og utdanningsprogrammene i EU - for å møte de store utfordringene. Hvilke konkrete tiltak som er aktuelle i tilknytning til 8RP må vurderes nærmere, men kan bl.a. omfatte integrasjon av nye innovasjonstiltak i 8RP jf. bl.a. pkt. 2 under. ERA i 8RP program- vs. prosjekttilnærming Norge har en bred deltakelse i aktiviteter både i 7RP og utenfor dette programmet rettet mot å utvikle ERA. Forskningsmeldingen legger stor vekt på ERA, men understreker også behovet for norske prioriteringer for deltakelsen fremover. ERA gir konsentrasjon og kritisk masse i europeisk forskning og gir også muligheter for samarbeid og konkurranse som styrker og utvider det nasjonale forskningssystemet. Norge bør bidra til at påbegynte ERA-satsinger blir vellykkede, ikke minst ved at disse integreres i 8RP og medfinansieres av programmet. Dette gjelder særlig satsinger på programsamarbeid for å møte samfunnsutfordringene og videreutvikling av prosjektene på ESFRIs veikart for morgendagens forskningsinfrastruktur. Slike satsinger forutsettes p.t. i hovedsak gjennomført med støtte i nasjonale forskningsressurser. ERA er ikke like godt innarbeidet i forskningsmiljøene og hos bedriftene som prosjektutlysningene i rammeprogrammet. Prosjektene i rammeprogrammet gir dessuten godt utbytte for aktørene jf. evalueringen av norsk deltakelse i 6RP og 7RP. Norge bør derfor også understreke betydningen av å videreføre sentrale prosjektutlysninger ( calls for proposals ) og mindre, mer fleksible instrumenter i 8RP. Forenkling i 8RP Et norsk innspill bør understreke at Kommisjonens påbegynte arbeid med forenkling iverksettes i 8RP, bl.a. for å gi legitimitet til programmet og sikre god utnyttelse av dette. Rammeprogrammets administrative rutiner bør tilpasses nasjonale regler og orienteres mot 7 5

6 brukerne i størst mulig grad uten at det kompromitterer hensynet til faglig konkurranse, inkludert nasjonalt kostnadsnivå innenfor forskning. Norge har gjennomført nasjonale konsultasjoner om Kommisjonens melding om forenkling og tiltakspakkene her. Norske posisjoner bør være en del av det norske innspillet. Forenklinger på systemnivå bør også vurderes med hensyn til et norsk innspill. Dette omfatter forenkling i og av et landskap av forskningsfinansierende instrumenter som i økende grad fremstår som komplekst og lite oversiktelig både for aktørene og det politiske nivået. Hvordan dette best kan gjøres er imidlertid ikke klart. Kvinner i EU-forskningen Kommisjonens rapport for 2009 om utviklingen i 7RP viser at kvinners deltakelse utgjør 25,5 prosent av alle individuelle prosjektdeltakelser, mot et mål på 40 prosent. Norge bør være en pådriver for å øke denne andelen i rammeprogrammet. 2. Mulige norske hovedprioriteringer for innhold i 8RP Utgangspunktet for et norsk innspill til innhold i 8RP er Forskningsmeldingens prioriteringer og regjeringens plattform (Soria Moria II). Aktuelle norske hovedprioriteringer vil bl.a. kunne ses i forhold til den tidligere skisserte, mulige strukturen for et 8RP, og er tentativt: - Økt vekt på globale og samfunnsmessige utfordringer, inkl. velferdsutfordringer (Science for Society) - Større vekt på grunnleggende forskning, inkludert infrastruktur (Science for Science) - Videreføring av innsatsen for konkurransekraft og innovasjon, inkl. marint/maritimt og åpen konkurransearena (Science for Competitiveness) - Videreføring av innsatsen for styrkede menneskelige ressurser (forskermobilitet og - karrierer) - Styrket internasjonalt samarbeid, bl.a. med USA og BRIC-landene Dette er prioriteringer som det nok er stor grad av konsensus om i Europa. Det vil imidlertid kunne være ulike oppfatninger om de mer spesifikke prioriteringene under disse overordnede prioriteringene. Tematiske prioriteringer i 8RP Behovet for kontinuitet i satsingene i rammeprogrammene har tradisjonelt vært sterkt understreket fra flere hold i utviklingen av et nytt rammeprogram. Det kan imidlertid reises en problemstilling om de tradisjonelle tematiske prioriteringene i et rammeprogram er en adekvat respons på nye utfordringer, som de globale utfordringene, og om systemet med tematiske prioriteringer generelt er for rigid. EUs egen revisjonsrett har pekt på at det mangler en klar intervensjonslogikk i rammeprogrammet. Tematiske prioriteringer i 8RP vil på denne bakgrunn mer kunne inngå som elementer i en strategi for å møte nærmere begrunnede behov og utfordringer enn som mål i seg selv. Hvordan dette evt. kan gjøres og om det passer med norske behov må imidlertid vurderes nærmere. Integrering av ERA og globale utfordringer er blant de forhold som kan tilsi endringer i 8RP i retning av den intervensjonslogikken revisjonsretten etterlyser. a. Globale og samfunnsmessige utfordringer 6

7 Globale og samfunnsmessige utfordringer er en klar prioritering i norsk forskningspolitikk 8, men er ikke like tydelig i dagens 7RP. Dette må bl.a. ses i lys av at de globale utfordringene - som klima - har fått en annen global oppmerksomhet etter at forslaget til 7RP kom i Relevante tematiske prioriteringer, som miljø og energi, er ikke budsjettledende i 7RP. Globale utfordringer synes å være en naturlig norsk hovedprioritering for 8RP. EU-forskningen gir muligheter for konsentrasjon og globalt samarbeid av et omfang som er vanskelig å oppnå med et nasjonalt utgangspunkt. En utfordring er å identifisere hvilke konkrete utfordringer som best kan møtes under en slik overskrift i et europeisk samarbeid. Rollen og potensialet til de initiativer som er tatt mht. til fellesprogrammer ( Joint Programming Initiatives ) hva gjelder å møte de store samfunnsmessige utfordringene bør understrekes fra norsk side. Slike tiltak innebærer koordinering av nasjonale innsatser og etablering av nye, store europeisk programmer basert på partnerskap og frivillighet for å møte nærmere definerte utfordringer. Rådet har så langt sluttet seg til utvikling av ti slike initiativer, herunder et norsk forslag om et fellesprogram knyttet til havet. Støtte til slike satsinger bør ha en klar prioritering i 8RP. Det er også behov for å sikre en god koordinering mellom slike initiativer og utlysninger i andre deler av 8RP, bl.a. for å redusere overlapp og fragmentering. For Norge vil helse og velferd kunne være et aktuelt tema inn mot 8RP. Rådet støttet ultimo mai 2010 et forsterket fokus på den sosiale dimensjonen i ERA-samarbeidet. Det må imidlertid konkretiseres nærmere hva Norge evt. skal legge vekt på innenfor helse og velferd. Stikkord vil kunne være den sosial dimensjonen, velferdsstatens utfordringer og profesjonsrettet forskning. Økt vekt på velferdsrelatert forskning er relevant bl.a. for høgskolene. Diskusjonene om forskning på globale utfordringer fokuserer ofte på naturvitenskapelige og teknologiske fag og løsninger. Det er behov for denne typen løsninger, men innenfor rammen av disse utfordringene er det samtidig behov og et potensial for forskning omkring systemer for sosiale mønstre, samhandling, identitetsskaping, kommunikasjon, og ulike sosiale konsekvenser. Rollen til humaniora og samfunnsfagene i å møte utfordringene bør derfor understrekes fra norsk side. b. Grunnleggende forskning, inkludert forskningsinfrastruktur Det europeiske forskningsrådet European Research Council (ERC) - er et virkemiddel for grensesprengende, grunnleggende forskning. ERC supplerer de nasjonale finansieringsmekanismene for grunnforskning, og er, i tillegg til forsknings- og mobilitetstiltakene (Marie Curie), et instrument som synes å vurderes som svært vellykket i 7RP, med en klar europeisk tilleggsverdi. Et norsk innspill vil kunne gi støtte til en videreføring og styrking av det europeiske forskningsrådet. ERAB anbefaler at innsatsen for grunnleggende og grensesprengende forskning i Europa bør styrkes. 9 En styrking av ERC må også innebære en videreutvikling av porteføljen av virkemidler. Bør ERC ha en rolle opp mot ikke bare enkeltforskere men også fremragende 8 Norske prioriteringer innenfor globale utfordringer er i henhold til forskningsmeldingen: klima, energi, biologisk mangfold, hav og matsikkerhet. 9 ERAB (European Research Area Board) er et rådgivende organ for Kommisjonen, med fokus på råd om utviklingen av det europeiske forskningsområdet (ERA). 7

8 forskningsinstitusjoner, herunder å knytte slike sammen i Europa? Hva med utdanningssiden og kunnskapstriangelet jf. bl.a. utdanningsstipender i regi av National Science Foundation i USA? Hvordan bør ERC relatere seg til de globale og samfunnsmessige utfordringene? Forskningsinfrastruktur Samarbeid om morgendagens forskningsinfrastruktur drevet frem av ESFRI står sentralt i utviklingen av ERA. ESFRIs veikart for morgendagens forskningsinfrastruktur er et viktig bidrag til å gjøre europeisk forskning i stand til å møte fremtidige utfordringer. 8RP bør trolig ha en større rolle hva gjelder å bidra til fremdrift i utvikling av prosjektene på ESFRIs liste og på driftssiden. Bør 8RP også finansiere forskningsprosjekter knyttet til forskningsinfrastruktur gjennom å integrere dette i alle deler av programmet jf. for eksempel at internasjonalt samarbeid er et ansvar for alle programmene i 7RP? c. Konkurransekraft og forskningsbasert innovasjon Konkurransekraft og innovasjon har vært et hovedrasjonale i rammeprogrammet fra starten av. Innovasjon vil med stor sannsynlighet bli et hovedtema i 8RP. Hvordan innovasjon kan integreres bedre i 8RP vil være et tema, og hvor også Norge kan vurdere å spille inn til utviklingen av 8RP. Forskningsmeldingen og Soria Moria II angir norske prioriteringer for næringsrelevant forskning. Økt fokus på forskning og innovasjon for tjenestesektoren i rammeprogrammet er etterlyst fra norske bedrifter, og kan være en norsk prioritering for 8RP. Industrielt rettet forskning har tradisjonelt stått sterkt i rammeprogrammet. Både for Norge og andre europeiske land utgjør imidlertid tjenestesektoren en stor og viktig del av økonomien. En evt. styrket satsing på forskningsdrevet innovasjon i 8RP bør også omfatte samfunns- og miljømessig innovasjon. Etablerte prioriteringer i 7RP innenfor næringsrettet forskning og generiske teknologier (mat, IKT, bio og nano) sammenfaller med norske forskningspolitiske prioriteringer og er viktige områder for Norge også knyttet til 8RP. En sterkere satsing i 8RP enn i 7RP på energiforskning og miljøforskning, herunder miljøteknologi, er i tråd med klima- og miljømål både i Norge og andre land. Norge kan evt. være en pådriver for finansiering fra 8RP også av aktiviteter under EUs strategiske energiplan (SET-planen), som omfatter fornybar energi. Petroleumsforskning er ikke prioritert i 7RP. Kan forskning knyttet til gass og gassinfrastruktur være relevant i et 8RP? Norge bør fortsatt være en pådriver for marin og maritim forskning i rammeprogrammet. Ulike aktiviteter styrker nå EUs innsats på dette feltet, også etter norske innspill. Det kan evt. drøftes nærmere om feltet er i fare for å fremstå som fragmentert fremover på bakgrunn av en rekke initiativer, og om det er behov for konsentrasjon. Fellesprogrammet Joint Programming Initiative Oceans foreslått av Norge kan være en innfallsport til konsentrasjon. Norge kan også vurdere å spille inn en tematisk åpen konkurransearena ( BIA ) som et forslag til 8RP. Dette vil åpne for en konkurranse mellom de beste innovasjonsprosjektene basert på kvalitet, uavhengig av tematisk område. For norsk næringsliv vil dette kunne åpne for større deltakelse i rammeprogrammet, herunder forskning knyttet til tjenester. De gode resultatene fra ERC og Eurostars, og SMB-programmene i 7RP vil kunne brukes som argumenter for en slik løsning. 8

9 Andre innovative tiltak vil bl.a. være å integrere innovasjons- og kapitaltiltak i forskningsprosjektene. En rapport om SMB i rammeprogrammet som ble lagt frem nylig peker på at utbytte av prosjektene for SMB blir større dersom slike elementer inngår som en del av prosjektet. Rollen til demonstrasjonsaktiviteter i rammeprogrammet må vurderes nærmere. Er det behov for å styrke innsatsen for dette i 8RP? Og bør deler av innovasjonstiltakene i rammeprogrammet for innovasjon - CIP integreres i 8RP for større effekt av forskningen? På instrumentsiden vil betydningen av å videreføre store offentlig-private initiativer - felles teknologiinitiativer ( Joint Technology Initiatives ) fra 7RP trolig kunne fremheves, men ledsaget av en påpekning av behov for standardisering av regler og prosedyrer på tvers av disse og økt finansiering. Europe 2020-strategien kan føre til at disse initiativene og andre tiltak som fellesprogrammer ( Joint Programming Inititaives ) vil ses mer i sammenheng for å dekke hele forsknings- og innovasjonskjeden. d. Menneskelige ressurser Menneskelige ressurser for forskning i Europa styrkes i rammeprogrammet primært gjennom karriere- og mobilitetstiltak/marie Curie. Tiltakene er populære, men synes fremdeles ikke å være tilstrekkelig utnyttet av norske aktører. Slike tiltak har imidlertid en klar europeisk tilleggsverdi de legger vesentlig til nasjonale forskningsinnsatser - og bør videreføres og styrkes. Et mulig tiltak i 8RP er en ordning med europeisk nærings-ph.d. for økt mobilitet næringsliv utdanning. Dette er blant annet foreslått av BUSINESSEUROPE, inkl. NHO og Dansk Industri. Forslaget har fått støtte i Europaparlamentet. Norsk holdning bør drøftes nærmere. e. Internasjonalt samarbeid Internasjonalt samarbeid er grunnleggende for å møte globale utfordringer, styrke innovasjon og konkurransekraft, sikre tilgang til forskningsfronten internasjonalt etc. Sentralt i utviklingen av en ny internasjonal dagsorden hva gjelder kunnskap og forskning står BRIC-landene (Brasil, Russland, India og Kina), men triaden USA, EU og Japan er fremdeles de ledende forskningsnasjonene/-områdene. Det er en utfordring å møte forskningsbehovene i utviklingsland som ikke selv har egen eller tilstrekkelig forskningskapasitet, ikke minst innenfor rammen av et styrket internasjonalt samarbeid om de globale utfordringene. Rammeprogrammet er i en unik posisjon som mulig plattform for internasjonalt og globalt samarbeid. Denne dimensjonen bør styrkes kraftig i 8RP. For Norge kan et styrket internasjonalt samarbeid i rammeprogrammet være en innfallsport til et samarbeid med ledende forskningsmiljøer i land utenfor Europa, inkludert USA. EU og USA har tunge bilaterale prosesser rettet mot et styrket forskningssamarbeid. Utfordringen hva gjelder internasjonalt forskningssamarbeid i 8RP er å gå fra programerklæringer til praktisk, operativt samarbeid i de ulike delene av programmet. Internasjonalt samarbeid skal i prinsippet nå integreres i alle deler av 7RP. Erfaringene indikerer imidlertid at dette ikke alltid kommer høyt nok opp på dagsordenen i programkomiteene og arbeidsprogrammene. Det synes imidlertid mer fornuftig å utbedre svakheter ved denne måten å organisere arbeidet på i 8RP fremfor å gå tilbake til å ha internasjonalt samarbeid kun som et eget delprogram i rammeprogrammet, slik dette ble gjort i 6RP. 9

10 3. Andre aktuelle temaer knyttet til 8RP Forsvarsrelatert forskning Forholdet mellom den militære forskningen i Europa og den sivile forskningen i rammeprogrammet kan bli et tema frem mot 8RP. Aktuelle problemstillinger knytter trolig primært an til forholdet mellom teknologier med både sivil og militær anvendelse ( dualuse ) og berøringsflater mellom innsatser for sivil og militær sikkerhet. Relevans og betydning for Norge bør vurderes nærmere i dialog med berørte aktører. Sikkerhetsforskning er p.t. en tematisk prioritering i 7RP, men med en sivil innretning. Andre tematiske/teknologiske satsinger i 7RP kan ha et dual-use -potensial. III.Budsjett og tilknytning For Norge er det viktig å ha en oppmerksomhet både om totalbudsjettet for 8RP og fordelingen på de ulike aktivitetene i 8RP. ERAB anbefaler i en rapport 10 radikale endringer i forskningsfinansieringen i EU og Europa frem mot 2030; en dobling av EUs andel av forskningsfinansieringen i Europa til 10 prosent av offentlige, ikke-militære forskningsinvesteringer, 1/3 av all forskningsfinansiering bør gå til de store samfunnsutfordringene og 50 prosent av EUs forskningsfinansiering bør gå til grunnleggende forskning med høy risiko. Rapporten utgjør en nyttig bakgrunn også for en norsk diskusjon om budsjettprofilen i et nytt 8RP. Om ERABs rapport vil påvirke diskusjonene i EU om neste langtidsbudsjett og totalbudsjett for forskning og 8RP er uklart. EU starter diskusjonene om dette til neste år. Norge berøres indirekte av resultatet av forhandlingene ved at Norges andel av totalbudsjettet (kontingent for deltakelse) i et 8RP vil beregnes på bakgrunn av en BNP-nøkkel i EØS-avtalen. Blir resultatet av budsjettdiskusjonene i EU at budsjettet for 8RP videreføres på samme nivå som 7RPbudsjettet for 2013 (ca. 10 mrd. euro), vil budsjettet for 8RP kunne bli på mrd. euro, mot 50 mrd. euro for 7RP. Norges kontingent vil da øke totalt sett sammenlignet med 7RP, anslagsvis til mrd. kroner. For Norge er det viktig å vurdere helheten i de finansielle forpliktelsene som deltakelse i 8RP vil kunne innebære. Deltakelse i rammeprogrammet innebærer i økende grad finansielle forpliktelser ut over kontingenten fordi et økende antall av EU-prosjektene og ERAprogrammene forutsetter en eller annen form for nasjonal medfinansiering. Dette gir enkelte budsjettutfordringer som trolig vil aksentueres i 8RP. Fra norsk side synes det riktig å legge vekt på at ERA integreres tettere i 8RP og at 8RP som nevnt må bidra finansielt inn mot de nye ERA-initiativene, særlig satsingene på fellesprogrammer i nasjonalt samarbeid og ny forskningsinfrastruktur etter ESFRIs veikart. Dette vil kunne bidra til kritisk masse i initiativene og også øke det norske utbyttet både av kontingenten og de felleseuropeiske satsingene. Et motargument er at medfinansiering fra EU vil gi lengre beslutningsprosesser i EU og mindre fleksibilitet i initiativene. Deltakelse av EFTA-EØS landene i rammeprogrammet er godt definert i EØS-avtalen. Deltakelse i ulike ERA-initiativer rommes også av EØS-avtalen, men er ikke like klart 10 ERAB-rapporten Preparing Europe for a New Renaissance - A Strategic View of the European Research Area" er et visjonsdokument som angir mulige ambisjoner for EU og ERA frem mot 2030: 10

11 definert. En sterk dreining av 8RP mot ERA med tilhørende institusjonsutvikling og desentralisering kan tilsi behov for tilpasninger i EØS-avtalen. 11

12 Vedlegg 1: Utvikling av ERA i 7RP FP7 - nye europeiske ERA-strukturer JOINT PROGRAMMING Clean Sky IMI ENIAC ARTEMIS FCH SESAR JU GMES / ESA Galileo / ESA ERA-NETs 21 Kunnskapsdepartementet Joint Technology Initiatives FP7 Cooperation Ideas People Capacities Nye PPPs Art. 169 Green Car Factory of the Future Energy Efficient Buildings ERA-Net + AAL Bonus EMRP? EDCTP ETPs EIT JRC ESFRI Eurostars 12

13 Vedlegg 2: Tentativ fremdriftsplan 8RP Prosessene frem mot 8. rammeprogram Antatte tidsrammer Kommisjonen forbereder planer 8-RP EUs nye strategi 2020 Midtveisevaluering av 7-RP Skisse 8-RP Reflection paper Budsjett Første utkast 8-RP Første høring i EP Felles holdning i rådet Vedtak Andre høring i Rådet Andre høring i EP Vedtak tredje høring, Rådet, EP, COM : Norsk ERA- Forum Norsk evaluering av deltakelse i 6 og 7-RP Norske synspunkter på evaluering av 7-RP Høst 2010 Norsk ERA- Forum Kommisjonen publiserer COM om ERA Første synspunkter på 8-RP fra noen medlemsland Dansk formannskap i EU første halvår Start 8-RP 13