SENSORVEILEDNING EKSAMEN I PENGEKRAVSRETT H-14

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SENSORVEILEDNING EKSAMEN I PENGEKRAVSRETT H-14"

Transkript

1 1 SENSORVEILEDNING EKSAMEN I PENGEKRAVSRETT H-14 Denne sensorveiledningen er utarbeidet på grunnlag av et utkast som ble skrevet og oversendt sensorene like etter eksamen. I forhold til utkastet er det gjort enkelte endringer i lys av erfaringer fra nivåkontrollen. Oppgaven reiser fire spørsmål fordelt på tre deler. I spørsmål nr. 1, som knytter seg til oppgaven del I, skal kandidatene drøfte og avgjøre Jans innsigelser mot at Marte har rett til å motregne overfor ham. Ettersom Marte mener å ha rett til å motregne med et krav på Lars, vil det her være spørsmål om å tolke bestemmelsen i gjeldsbrevloven 26. Kandidatene kan enkelt legge til grunn at bestemmelsen kan anvendes analogisk på andre enkle pengekrav enn enkle gjeldsbrev, se f eks Rt Rett til å motregne etter gbl. 26 er i litteraturen behandlet bl a i Bergsåker, Pengekravsrett, 2. utg kap. XI, særlig s. 246 flg. og Hagstrøm, Obligasjonsrett, 2. utg kap. 30, særlig s. 734 flg. Disse fremstillingene inneholder bare delvis uttrykkelig omtale av de tolkningsspørsmål oppgaven reiser. Kandidatene bør uansett være i stand til å drøfte og ta stilling til Jans innsigelser ut fra den alminnelige innsikt de har både om motregning mer generelt og om regelen i gjeldsbrevloven 26. Jan reiser tre (eller fire, avhengig av om innsigelsen jeg nedenfor behandler til slutt, deles i to) innsigelser mot Martes motregningsrett. Disse bør for oversiktens skyld helst drøftes ganske atskilt. Det er derimot uten betydning i hvilken rekkefølge kandidatene drøfter innsigelsene. Selv tar jeg dem her opp i den rekkefølge de presenteres i faktum. Den første innsigelsen er at Jan selv hadde erklært motregning da Marte gjorde gjeldende at hun hadde rett til å motregne. Her skal studentene forutsette at Jan uansett kunne ha motregnet overfor Marte dersom en ser bort fra hennes mulige rett til å motregne med kravet mot Lars; dette følger av at oppgaveteksten sier klart at alminnelige vilkår for motregning om gjensidighet, komputabilitet og oppgjørsmodne krav var oppfylt for Jans motregning. Det er altså spørsmål om Marte kan møte Jans motregning med selv å motregne med kravet hun har mot Lars, noe som i så fall vil medføre at Jan må finne seg i at det er Martes krav mot Lars som benyttes til å innfri kravet mot Marte, ikke Martes krav mot Jan (som Jan da fremdeles hefter for). Svaret på dette spørsmålet kan ikke leses direkte ut av lovens ordlyd, som bare omtaler det en kan kalle alminnelige vilkår for at Marte har rett til å motregne

2 2 overfor Jan. Noen kandidater vil kanskje se problemet som et tilfelle av kollisjon mellom retter (jeg minner om at kandidatene ennå ikke har lært dynamisk tingsrett og at tredjemannsproblemer i pengekravsretten, så som gbl. 29, ikke er en del av kursets læringskrav). Det kan nok være mulig å få noe uttelling med argumenter for begge standpunkter ut fra en slik synsmåte. Det beste er nok likevel utvilsomt å forankre løsningen direkte i gbl. 26 og dens formål, som er med et par reservasjoner som fremgår av lovteksten å videreføre den motregningsrett Marte ville hatt om overdragelsen ikke hadde funnet sted. Dette synspunktet, som også har legislativ støtte i gbl. 25 og kan sees i sammenheng med den frie adgang det normalt er til å overdra pengekrav, tilsier at slik overdragelse ikke skal kunne eliminere den motregningsrett Marte kunne regnet med å ha om overdragelsen ikke hadde funnet sted. Eller sagt med andre ord: Martes motregningsrett bør ikke kunne begrenses ved at overdragelsen skjer til noen som står i gjeld til Marte og som selv ønsker å motregne. Den andre innsigelsen er at Martes krav er mot Lars og ikke mot Ole. Denne innsigelsen kan bare forstås å gjelde motregningsvilkåret som fremgår av innledningsordene i gbl. 26, hvor det heter at «krav på avhendaren» kan benyttes til motregning overfor erververen. Avhenderen i den siste overdragelsen er ifølge oppgaveteksten Ole. Etter en streng ordlydsfortolkning skulle løsningen være at Marte kan motregne med eventuelle krav på Ole, men ikke med krav mot Lars. Tolker en derimot paragrafen i samsvar med dens formål, jf foran, er det imidlertid klart at Martes rett til å motregne ikke bør kunne elimineres ved at hovedkravet overdras flere ganger. Den sikkerhet Marte har mot å slippe å betale gjeld så langt hun selv har et krav mot den annen part som hun har rett til å motregne med, og som gbl. 26 gir et omfattende vern for ved overdragelse av hovedkravet, ville være enkel å eliminere hvis det var slik at man til enhver tid bare kunne motregne med krav man måtte ha mot siste avhender. Løsningen må klart være at heller ikke denne innsigelsen kan føre frem, ser hertil Hagstrøm s Den tredje innsigelsen er at Marte ikke hadde gjort påkrav gjeldende mot Lars før Lars sendte regning og heller ikke før Jan erklærte motregning. Denne innsigelsen knytter seg til det alminnelige vilkåret om at motkravet må være forfalt før en kan motregne, som også er kommet til uttrykk i en særskilt motregningsbegrensning i gbl. 26 for tilfeller hvor motkravet forfaller etter hovedkravet. Det fremgår av oppgaveteksten at Martes avtale om pengelån til Lars var taus om tilbakebetalingen. I mangel av klare holdepunkter for å innfortolke begrensninger i denne retten vil dette innebære at Marte kunne gjøre påkrav når

3 3 hun ville, jf gbl. 5, 1. ledd, 2. pkt. Martes krav mot Lars forfaller da først når påkrav er kommet frem, i den forstand at det er først da at Lars plikter å foreta betaling. Det kunne da ligge nær å se det slik at Marte først kan erklære motregning etter at Lars har mottatt påkrav og har fått plikt til å betale. Det er imidlertid klart at motregningsvilkåret om «forfalt motkrav», i påkravstilfellene skal forstås slik at den motregnende må ha rett til å kreve betaling, ikke at han faktisk har krevd betaling, før han motregner; motregning skal altså ikke være betinget av to meldinger, først påkrav, så motregningserklæring. At det er slik er alminnelig antatt i teorien, se Bergsåker s. 248 og Sæbø, Motregning bl.a. s (som kandidatene ikke forventes å ha lest), og uttales uttrykkelig av Høyesterett i en fersk dom inntatt i Rt avsnitt 39. Dette er også omtalt i forelesningene. Situasjonen ved overdragelsen til Jan var altså at Marte hadde et krav mot Lars som hun i og for seg kunne motregnet med både før og etter at Lars sendte regning. Selv om hun ikke har motregnet da hun fikk melding om overdragelsen til Jan, må hun da ut fra formålet om å bevare den motregningsrett hun ville hatt om overdragelsen ikke hadde funnet sted kunne motregne med kravet mot Lars selv om hun ennå ikke hadde krevd betaling av ham. Heller ikke denne innsigelsen kan altså føre frem. Under sensuren viser det seg at mange kandidater, nær sagt som vanlig når det gis eksamensoppgave om motregning, gir seg til å drøfte det meste som i og for seg kunne være mulig å drøfte i en motregningsoppgave. Ifølge oppgaveteksten er det imidlertid Jans innsigelser mot Martes motregningsrett, innsigelser som fremgår av oppgaveteksten, som skal drøftes. For eksempel drøfter en del kandidater om Marte kan anses å ha gitt avkall på retten til å motregne overfor Lars, noe som i så fall ville medført at Marte heller ikke kunne motregne overfor Jan med kravet mot Lars, ettersom formålet med gbl. 26 som nevnt er i hovedsak å videreføre den motregningsrett Marte ville hatt om cesjonen av hovedkravet ikke hadde funnet sted, verken mer eller mindre. Men siden Jan ikke har gjort gjeldende slik innsigelse mot Martes motregningsrett, skal dette heller ikke drøftes. Det kan som vanlig ikke gis uttelling for drøftelser av spørsmål kandidatene ikke er bedt om å drøfte. De beste besvarelsene nøyer seg med å forutsette at Jan hadde rett til å motregne overfor Marte om Marte ikke hadde rett til å motregne med kravet mot Lars, for så å drøfte Jans innsigelser hver for seg. I spørsmål nr. 2, som knytter seg til oppgaven del II, skal kandidatene ta stilling til om Sparebanken fremdeles har krav mot Ivar. Dette er et spørsmål om innholdet av ulovfestede regler om gjeldsovertagelse, som i litteraturen er omhandlet i Hagstrøm kap. 37. Kandidatene skal vite at dersom Sparebanken

4 4 anses å ha godkjent Oleander som (ny) debitor for lånet, blir Ivar fri for gjeldsansvaret. De skal videre enkelt se at Sparebanken ikke uttrykkelig har gitt slik godkjennelse. Spørsmålet er om Sparebanken ved sin handlemåte kan anses å ha godkjent Oleander som ny debitor. Når en ser bort fra tilfellene med uttrykkelig godkjennelse er det vanlig å formulere spørsmålet om kreditor har godkjent den nye debitor i den tidligere debitors sted som et spørsmål om kreditor har behandlet den nye debitor som sin debitor, jf Hagstrøm s. 872 flg. Det læres da at det kreves noe mer enn at det sendes kravbrev til Oleander, slik Sparebanken her har gjort, jf Hagstrøm s Dette er noe Sparebanken uansett naturlig gjør for å bidra til gjennomføringen av avtalen mellom Ivar og Oleander, uten at dette i seg selv kan oppfattes som frigivelse av Ivar. Videre sendte altså Oleander tre meldinger om betalingsproblemer. Oppfølgning fra bankens side av slike meldinger kan etter omstendighetene medføre at en vil se det slik at gjeldsovertagelsen er godkjent. Ved den konkrete vurderingen må det her sees hen til at Sparebanken forholdt seg taus. Selv om det som kjent forekommer at passivitet kan være forpliktende er det klare utgangspunktet at en ikke forpliktes ved passivitet. Det er mer nærliggende å oppfatte Sparebankens forhold som et ønske om å se utviklingen an før man tok stilling til om man vil godta Oleander som ny debitor. Passiviteten må naturlig vurderes i lys av at Ivar er bundet inntil Oleander måtte være godkjent som ny debitor, og det lite plausible i at slik godkjennelse vil bli gitt ved passivitet i etterkant av melding fra den nye debitor om betalingsproblemer. At det gis melding om dette ikke bare èn gang, men i tre påfølgende måneder, endrer neppe vurderingen. Løsningen bør være at Sparebanken fremdeles har krav mot Ivar. Mange kandidater drøfter spørsmålet om gjeldsovertagelse på en god måte. Det er mulig å argumentere godt for begge standpunkter. Noen kandidater angir panteloven 2-7 som rettsgrunnlag. Det er uheldig, først og fremst fordi bestemmelsen ikke omfatter oppgavens tilfelle, men også fordi bestemmelsens positivrettslige krav om skriftlig samtykke (som riktignok har vært omdiskutert i teorien, uten at jeg går nærmere inn på det) medfører et viktig innholdsmessig avvik fra den «alminnlige gjeldsovertagelsesrett», hvor samtykke også kan gis på annen måte, jf foran. I spørsmål 3, som knytter seg til oppgaven del III, skal kandidatene drøfte og ta stilling til når foreldelsesfristen løper fra og om kravet var foreldet da Peder foretok betaling den 15. desember I litteraturen er foreldelse omtalt i bl a Bergsåker kap. XV og Hagstrøm kap. 32.

5 5 Kandidatene bør først drøfte når foreldelsesfristen løper fra. Det rettslige grunnlaget er foreldelsesloven 3 nr. 1, hvor det heter at foreldelsen løper fra den dag kreditor tidligst har rett til å kreve å få oppfyllelse. Ettersom det ifølge oppgaveteksten ikke var avtalt noe om betaling, følger det av håndverkertjenesteloven 37 som må antas å få anvendelse ettersom det er tale om arbeider på Peders bolig, jf 1 at Snekkeriet AS kunne krevd betaling straks arbeidet var utført. Dette medfører altså at Snekkeriet AS tidligst kunne fremmet krav om betaling den 15. oktober Kandidater som ikke ser at håndverkertjenesteloven får anvendelse, bør komme til samme resultat ved å legge til grunn at kreditor kan kreve betaling straks vederlaget er opptjent, jf gbl. 5, første ledd, som må anses som en alminnelig pengekravsrettslig regel. Kandidater som tror at foreldelsen løper fra regningen ble sendt, den 5. november 2010, eller et senere tidspunkt, misforstår da fl. 3 nr 1 og det grunnleggende synspunkt at kreditor ikke skal kunne råde over når foreldelsen begynner å løpe ved å vente med å kreve betaling. Ettersom oppgaven altså spør etter når foreldelsesfristen løper fra, er det tilstrekkelig at kandidatene drøfter det som her er nevnt. Det er altså ikke påkrevd å drøfte om det løper en ny foreldelsesfrist fra 10. desember Det betyr ikke at det bør gis trekk for kandidater som drøfter dette, i alle fall ikke med mindre drøftelsen fører til at kandidaten ikke får tid til å behandle noe han skal behandle. Jeg nevner her kort at dersom det hadde vært grunn til å se det slik at partene hadde avtalt 10. desember 2010 som forfallsdato, ville det vært naturlig å anse dette som ny friststart, jf Skag, Starttidspunkt for foreldelsesfrister 2012 s. 183 (som kandidatene ikke forventes å ha lest). Situasjonen er imidlertid at Peder ikke hadde krav på en nærmere angitt kredittid før han fikk meldingen fra Snekkeriet AS om at det var greit at han betalte innen 10. desember Det at Snekkeriet AS, uten å være forpliktet til det, nå går med på at Peder først betaler den 10. desember 2010, kan ikke få betydning for friststart når slik eventuell ensidig fastsatt frist allerede ved utsendelsen av regningen (eller tidligere) ikke hadde hatt slik betydning. Fra dette kan det kanskje være grunn til å gjøre unntak for tilfeller hvor kreditors ensidig fastsatte frist senere aksepteres av debitor, jf Skag s Jeg kommenterer ikke dette nærmere. Når foreldelsen som inntrer etter 3 år, jf fl. 2 regnes fra 15. oktober 2010, vil kravet være foreldet når betaling skjer, med mindre foreldelsen er avbrutt senere enn 15. desember Kandidatene skal her se at det er spørsmål om delbetalingen den 20. desember 2010 er å anse som erkjennelse av plikten til å betale det resterende beløpet. Noen kandidater drøfter kanskje om gjelden ble erkjent den 26. november 2010, men ettersom det er gått mer enn 3 år fra denne

6 6 datoen til betaling har skjedd, vil eventuell erkjennelse 26. november 2010 være uten betydning for om kravet var foreldet den 15. desember Av samme grunn er det heller ikke nødvendig å ta stilling til om det løp ny foreldelsesfrist fra 10. desember For erkjennelse krever fl. 14 at skyldneren «overfor fordringshaveren uttrykkelig eller ved sin handlemåte erkjenner forpliktelsen, så som ved løfte om betaling eller ved å betale rente». Ulike forfattere formulerer vurderingsnormen i fl. 14 noe ulikt, se foruten Hagstrøm s også bl a Kjørven m.fl., Foreldelse av fordringer 2011 s. 306 (som studentene ikke forventes å ha lest), hvor erkjennelse formuleres som et spørsmål om «skyldnerens opptreden gir fordringshaveren rimelig grunn til ikke å foreta andre fristavbrytende skritt». Men enten en formulerer det slik eller som Hagstrøm (med tilslutning til Kjønstad/Tjomsland, Foreldelsesloven s. 107, s. 780): «Det avgjørende må være hvordan skyldnerens opptreden med rimelighet kan oppfattes av fordringshaveren. Det må skje en samlet vurdering av alle relevante forhold.», vil en bli henvist til en konkret vurdering hvor faktum fra regningsutstedelsen og frem til og med delbetalingen kan få betydning. Selve det at Peder foretar (del-)betaling den 20. desember 2010 kan i seg selv klart nok ikke anses å innebære noen erkjennelse av en plikt til å betale mer enn han derved gjør, sml Bergsåker s. 326 om avdragsbetaling. Det at Peder ved betalingen skrev «delbetaling» i meldingsrubrikken, markerer imidlertid tydelig at Peder godtar at han ikke har gjort opp hele forpliktelsen. Dette må igjen sammenholdes med Peders henvendelse den 26. november Peders samlede kommunikasjon må etter mitt syn kunne oppfattes slik at Peder ved betalingen 20. desember 2010 erkjenner å skylde mer enn beløpet han da betalte. Selv om Peder ikke positivt har opplyst hvilket beløp han vil betale (han taler altså om «det han skyldte» og «delbetaling»), kan det hevdes at fravær av spørsmål til eller innsigelser mot regningsbeløpet, både før og etter meldingen fra Snekkeriet AS om at Peder måtte betale hele beløpet den 10. desember 2010, gir Snekkeriet AS rimelig grunn til å oppfatte det slik at Peder erkjenner gjenværende del av regningen. Men her kan det argumenteres forstandig for begge løsninger. Under sensuren viser det seg at prestasjonene ved besvarelsen av spørsmål nr. 3 varierer meget i kvalitet. Ikke så rent få kandidater drøfter konsist og treffsikkert når fristen starter å løpe og om delbetalingen er å anse som erkjennelse. Men mange kandidater roter med tolkningen av fl. 3 nr. 1 og tror det avgjørende er når regningen sendes og hva som kan utledes av denne mht. forfall. Noen

7 7 kandidater drøfter også eller bare bestemmelsen i fl. 3 nr. 2 om foreldelse av krav som oppstår ved mislighold. Det er imidlertid åpenbart at Snekkeriet AS sitt vederlagskrav oppstår som følge av oppfyllelsen av kontrakten, ikke som følge av mislighold av kontrakten! Feil på dette punktet må gis klart trekk. En annen typisk svikt er at spørsmålet om fristavbrudd ved erkjennelse overses. I spørsmål nr. 4, som også knytter seg til oppgaven del III, skal det tas stilling til om Peder har krav på tilbakebetaling etter condictio indebiti av det beløpet han betalte 15. desember 2013, idet det skal forutsettes at Snekkeriet AS sitt restkrav på Peder da var foreldet. Tilbakesøkning etter condictio indebiti er i hovedlitteraturen behandlet hos Bergsåker kap. XII, jf kap. XV 4.2. Ettersom Peder forutsetningsvis har betalt et beløp han ikke var forpliktet til å betale fordi han var i villfarelse om betalingsplikt, er det i utgangspunktet ingen tvil om at oppgavens tilfelle ligger innenfor den aktuelle tilbakesøkningsregelens virkeområde. Etter mitt syn er dette den mest naturlige betraktningsmåten, og det må være helt på sin plass at kandidatene håndterer spørsmålet om regelen condicito indebiti får anvendelse så vidt kort og greit. Bergsåker s formulerer det på sin side slik at foreldet gjeld anses som bestående gjeld i forhold til reglene om condictio indebiti, hvilket innebærer at dersom foreldet gjeld betales, kan ikke tilbakesøkning kreves etter condictio indebiti (Bergsåker s. 343), med unntak som ikke er aktuelt i vår sak (unntak som for øvrig, kan det hevdes, helst bør forankres i avtalerettslige ugyldighetsregler, som kan anvendes direkte eller analogisk på oppfyllelseshandlinger). Men enten en ser det slik at condictio indebiti omfatter betaling av foreldet gjeld, fordi anvendelse av regelen ikke krever mer enn at betaleren har betalt et beløp han ikke var pliktig til å betale, eller en anlegger Bergsåkers betraktningsmåte, er løsningen klar, Peders tilbakesøkningskrav kan ikke gis medhold. Anvender en condictio indebiti vil synspunktet være at selv om dens hovedregel er at tilbakesøkning beror på en konkret helhetsvurdering av det enkelte tilfelle, ut fra en avveining av korreksjonshensynet og oppgjørshensynet (se særlig illustrerende dom i Rt ), er dette ikke uforenlig med utvikling av mer eller mindre faste løsninger for typetilfeller, og at betaling av foreldet gjeld er et slikt typetilfelle, hvor løsningen er at betaleren ikke kan kreve tilbakesøkning av betaling av slik gjeld. Løsningen blir altså den samme etter de to tilnærmingsmåtene jeg her har redegjort for, som ved bedømmelsen må anses å være likeverdige.

8 8 Under sensuren viser det seg at mange kandidater ser at betaling av foreldet gjeld ikke kan kreves tilbakebetalt etter condictio indebiti. Noen kandidater nøyer seg med en temmelig knapp besvarelse av dette spørsmålet, hvor de nettopp får dette poenget klart frem. Det må etter mitt syn være fullt forsvarlig. En del kandidater som ser og får frem dette poenget, foretar likevel en mer omfattende drøftelse av om tilbakesøkning kan finne sted, hvor ulike momenter som ofte eller undertiden vil kunne ha større eller mindre vekt for eller mot tilbakesøkning, identifiseres og omtales. Dette medfører imidlertid ofte at fremstillingen blir unødig omfattende. Etter omstendighetene kan en slik mer omfattende fremstilling også etterlate usikkerhet ved om det sentrale poenget med at tilbakesøkning av betaling av foreldet gjeld ikke kan skje etter condictio indebiti faktisk er sett og forstått, selv om kandidaten har vært inne på det. Nærmere om bedømmelsen Oppgaven reiser spørsmål av varierende vanskelighetsgrad. Spørsmål nr. 1 er alt i alt krevende, særlig fordi ordlyden i gbl. 26 gir meget liten veiledning. Denne delen av oppgaven tester kandidatenes forståelse av gbl. 26, herunder evnen til å forstå og adekvat vektlegge bestemmelsens formål ved tolkningen av bestemmelsen på et tilfelle som helt eller delvis ligger i ytterkanten av det ordlyden er utformet med tanke på. Spørsmål nr. 2 er mer overkommelig, likeså det grunnleggende i spørsmål nr. 3 (tolkningen av fl. 3 nr. 1 om når kravet tidligst kan kreves betalt og det å finne fl. 14 og knytte denne bestemmelsen til delbetalingen). Spørsmål nr. 4 har et visst preg av å være en «kunnskapstest», samtidig som spørsmålet gjelder et ikke upraktisk tilfelle hvor det kan hevdes at løsningen sier noe grunnleggende om tilbakesøkningsregelens formål. Kandidater som fortjener en av de to beste karakterene klarer normalt å drøfte i det minste store deler av spørsmål nr. 1 i lys av det som foran er sagt om formålet med gbl. 26. Videre mestrer de normalt spørsmål nr. 2 og 3 på et alt i alt godt nivå. De fleste kandidater på dette nivået må antas å «kvittere ut» spørsmål nr. 4 rimelig greit, men det er lett å tenke seg at også flinke kandidater kan komme til å trå feil her i den «kampens hete» en fire timers eksamen etter et syv ukers kurs i pengekravsrett vil være. Skillet mellom de to beste karakterene vil som vanlig gjerne gå på bredde og dybde i analysekvaliteten. Besvarelser i midlere sjikt vil normalt bare i mer begrenset grad klare å integrere lovformålet i drøftelsene under spørsmål nr. 1 og får mer varierende uttelling under spørsmål nr. 2 og 3 enn kandidater som nevnt i foregående avsnitt.

9 9 Kandidater i nedre sjikt/i faresonen vil gjerne prestere lite utover enkle refleksjoner rundt ordlyden i gbl. 26 og ellers få til lite om spørsmål nr. 2 og nr. 3. Hvor svak en besvarelse i dette sjiktet vil være, beror gjerne på hvor mange og vesentlige direkte feil eller misforståelser den inneholder. Det er lett å tenke seg at også meget svake kandidater «husker» at betaling av foreldet gjeld ikke kan tilbakesøkes, men er besvarelsen ellers av elendig kvalitet, er slik kunnskapsreproduksjon ikke i seg selv nok til å berge besvarelsen opp på trygg grunn. Bergen, 8. januar 2015 Rune Sæbø

SENSORVEILEDNING EKSAMEN I PENGEKRAVSRETT H-09

SENSORVEILEDNING EKSAMEN I PENGEKRAVSRETT H-09 1 SENSORVEILEDNING EKSAMEN I PENGEKRAVSRETT H-09 Denne sensorveiledningen er basert på et utkast som ble skrevet forut for eksamen, tilbakemeldinger fra sensorer og erfaringer fra nivåkontrollen. Oppgaven

Detaljer

SENSORVEILEDNING EKSAMEN I PENGEKRAVSRETT H-12

SENSORVEILEDNING EKSAMEN I PENGEKRAVSRETT H-12 1 SENSORVEILEDNING EKSAMEN I PENGEKRAVSRETT H-12 Denne sensorveiledningen er utformet på grunnlag av et utkast som ble oversendt sensorene sammen med eksamensbesvarelsene. I forhold til utkastet er det

Detaljer

SENSORVEILEDNING EKSAMEN I PENGEKRAVSRETT HØSTEN 2015

SENSORVEILEDNING EKSAMEN I PENGEKRAVSRETT HØSTEN 2015 SENSORVEILEDNING EKSAMEN I PENGEKRAVSRETT HØSTEN 2015 Denne sensorveiledningen er utarbeidet på grunnlag av et utkast som ble skrevet og oversendt sensorene like etter eksamen. I forhold til utkastet er

Detaljer

SENSORVEILEDNING EKSAMEN I PENGEKRAVSRETT H-11

SENSORVEILEDNING EKSAMEN I PENGEKRAVSRETT H-11 1 SENSORVEILEDNING EKSAMEN I PENGEKRAVSRETT H-11 Denne sensorveiledningen er basert på et utkast som ble utarbeidet forut for eksamen, og som ble oversendt sensorene samtidig med eksamensbesvarelsene.

Detaljer

SENSORVEILEDNING EKSAMEN I PENGEKRAVSRETT H-13

SENSORVEILEDNING EKSAMEN I PENGEKRAVSRETT H-13 1 SENSORVEILEDNING EKSAMEN I PENGEKRAVSRETT H-13 Denne sensorveiledningen bygger på et utkast som ble utarbeidet forut for eksamen og oversendt sensorene samtidig med oversendelsen av eksamensoppgaven.

Detaljer

SENSORVEILEDNING EKSAMEN I PENGEKRAVSRETT H-10

SENSORVEILEDNING EKSAMEN I PENGEKRAVSRETT H-10 1 SENSORVEILEDNING EKSAMEN I PENGEKRAVSRETT H-10 Denne sensorveiledningen er basert på et utkast som ble sendt ut til sensorene like etter eksamen. I forhold til utkastet er det gjort endringer som følge

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 3211, Obligasjonsrett II innlevering 5. september 2012

Fakultetsoppgave JUS 3211, Obligasjonsrett II innlevering 5. september 2012 Fakultetsoppgave JUS 3211, Obligasjonsrett II innlevering 5. september 2012 Gjennomgang 5. oktober 2012 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt til eksamen våren 2012 (JUS 3211 del 1) Omfang:

Detaljer

Spørsmålet er om det at Jon kjøpte kravet før Ole avskjærer Martes motregningsrett.

Spørsmålet er om det at Jon kjøpte kravet før Ole avskjærer Martes motregningsrett. Eksamen Pengekravsrett Oppg. 1 Tvistens parter er Marte Kirkerud og Jon Rud. Den overordnede problemstillingen er om Marte har rett til å motregne ovenfor med kravet hun har på Lars. Det følger av gjeldsbrevloven

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 3111, Obligasjonsrett II innlevering 13. mars 2014

Fakultetsoppgave JUS 3111, Obligasjonsrett II innlevering 13. mars 2014 Fakultetsoppgave JUS 3111, Obligasjonsrett II innlevering 13. mars 2014 Gjennomgang 24. april 2014 12.15 Misjonssalen v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt høsten 2012 (JUS 3211). Omfang:

Detaljer

SENSORVEILEDNING SKOLEEKSAMEN I PENGEKRAVSRETT H-08

SENSORVEILEDNING SKOLEEKSAMEN I PENGEKRAVSRETT H-08 1 SENSORVEILEDNING SKOLEEKSAMEN I PENGEKRAVSRETT H-08 Denne sensorveiledningen er basert på et utkast datert 5. desember 2008, som ble sendt til sensorene i forbindelse med påbegynnelse av sensurarbeidet.

Detaljer

JUS 3211 FORMUERETT II VÅREN 2013: SENSORVEILEDNING (DEL I)

JUS 3211 FORMUERETT II VÅREN 2013: SENSORVEILEDNING (DEL I) Det juridiske fakultet Postboks 6706 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 15. mai 2013 Erlend Haaskjold JUS 3211 FORMUERETT II VÅREN 2013: SENSORVEILEDNING (DEL I) Eksamensoppgaven er gitt i form av en praktikumsoppgave

Detaljer

Gjennomgang fakultetsoppgave pengekravsrett. Førsteamanuensis ph.d. Marte Eidsand Kjørven

Gjennomgang fakultetsoppgave pengekravsrett. Førsteamanuensis ph.d. Marte Eidsand Kjørven Gjennomgang fakultetsoppgave pengekravsrett Førsteamanuensis ph.d. Marte Eidsand Kjørven Løsning av oppgaver Skaff deg oversikt over faktum, lag gjerne en tegning Finn frem til krav og parter (formuleres

Detaljer

Besvarelse bedømt til C. Spørsmål 1: Kan Ole kreve renter av Marte?

Besvarelse bedømt til C. Spørsmål 1: Kan Ole kreve renter av Marte? Besvarelse bedømt til C. I Spørsmål 1: Kan Ole kreve renter av Marte? Sakens parter er Marte Kirkerud og Ole Instad. Ole krever at Marte betaler renter av sent mottatt vederlagsbetaling. Det er et alminnelig

Detaljer

Forelesninger obligasjonsrett II (pengekravsrett) dag 2. Førsteamanuensis ph.d. Marte Eidsand Kjørven

Forelesninger obligasjonsrett II (pengekravsrett) dag 2. Førsteamanuensis ph.d. Marte Eidsand Kjørven Forelesninger obligasjonsrett II (pengekravsrett) dag 2 Førsteamanuensis ph.d. Marte Eidsand Kjørven Plan for dagens forelesning Repetisjon Pareto-saken nærmere forklaring Gjeldsbrev Motregning Forsinkelsesrente

Detaljer

FORELESNINGER OBLIGASJONSRETT (PENGEKRAVSRETT) H 2012

FORELESNINGER OBLIGASJONSRETT (PENGEKRAVSRETT) H 2012 FORELESNINGER OBLIGASJONSRETT (PENGEKRAVSRETT) H 2012 20., 21., 22., 23. og 24. august 2012 kl 12.15 14.00 (22/8 kl 10.15-12.00) i Edderkoppen TRYGVE BERGSÅKER OBLIGASJONSRETT (PENGEKRAVSRETT) Forelesningene

Detaljer

SENSORVEILEDNING JUR 3000P DAG 2 HØSTEN 2014

SENSORVEILEDNING JUR 3000P DAG 2 HØSTEN 2014 Det juridiske fakultet Postboks 6706 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 1. desember 2014 Advokat Erlend Haaskjold erh@adeb.no SENSORVEILEDNING JUR 3000P DAG 2 HØSTEN 2014 1 INNLEDNING Eksamensoppgaven består

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i HR-2011-00291-U, (sak nr. 2011/129), sivil sak, anke over kjennelse: Prosjekt

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 3212/3211, Dynamisk tingsrett innlevering 21. oktober 2016

Fakultetsoppgave JUS 3212/3211, Dynamisk tingsrett innlevering 21. oktober 2016 Fakultetsoppgave JUS 3212/3211, Dynamisk tingsrett innlevering 21. oktober 2016 Gjennomgang 11. november 2016 (12:15 Misjonssalen) v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt til eksamen på JUS

Detaljer

Overordnet problemstilling er om Marte fremdeles er gjeldsforpliktet overfor Sparebanken etter rettmessig heving av kjøpsavtalen.

Overordnet problemstilling er om Marte fremdeles er gjeldsforpliktet overfor Sparebanken etter rettmessig heving av kjøpsavtalen. PENGEKRAVSRETT - HØST 2012 Kandidat: Hanna Falskog Kommentert av Camilla Haukeland Olsen SPØRSMÅL 3 Tvisten står mellom Marte og Sparebanken. Overordnet problemstilling er om Marte fremdeles er gjeldsforpliktet

Detaljer

Manuduksjon i pengekravsrett utvalgte temaer. Manuduksjon v/ Gunn Karin Brunsvik 2. desember 2016

Manuduksjon i pengekravsrett utvalgte temaer. Manuduksjon v/ Gunn Karin Brunsvik 2. desember 2016 Manuduksjon i pengekravsrett utvalgte temaer Manuduksjon v/ Gunn Karin Brunsvik 2. desember 2016 1 Pengekravsrettens plassering i rettssfæren Pengekravsrett hører inn under den alminnelige obligasjonsretten

Detaljer

JUS 3111 FORMUERETT I VÅREN 2013: REVIDERT SENSORVEILEDNING

JUS 3111 FORMUERETT I VÅREN 2013: REVIDERT SENSORVEILEDNING Det juridiske fakultet Postboks 6706 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 5. juni 2013 Erlend Haaskjold JUS 3111 FORMUERETT I VÅREN 2013: REVIDERT SENSORVEILEDNING Eksamensoppgaven er gitt i form av en praktikumsoppgave,

Detaljer

Besvarelse. Spørsmål 1. Dette er en omformulering av spørsmålsteksten som strengt tatt ikke er nødvendig.

Besvarelse. Spørsmål 1. Dette er en omformulering av spørsmålsteksten som strengt tatt ikke er nødvendig. Besvarelse Spørsmål 1 Dette er en omformulering av spørsmålsteksten som strengt tatt ikke er nødvendig. Oppgaven legger ikke opp til en slik drøftelse som kandidaten her går innpå. Det er vel også alminnelig

Detaljer

Forelesninger obligasjonsrett II (pengekravsrett) dag 5. Førsteamanuensis ph.d. Marte Eidsand Kjørven

Forelesninger obligasjonsrett II (pengekravsrett) dag 5. Førsteamanuensis ph.d. Marte Eidsand Kjørven Forelesninger obligasjonsrett II (pengekravsrett) dag 5 Førsteamanuensis ph.d. Marte Eidsand Kjørven Plan for i dag Foreldelse Avbrytelse Virkninger av avbrytelse Formuerettslige implikasjoner ved misbruk

Detaljer

Fakultetsoppgåve Obligasjonsrett II vår 2015 Gjennomgang

Fakultetsoppgåve Obligasjonsrett II vår 2015 Gjennomgang Fakultetsoppgåve Obligasjonsrett II vår 2015 Gjennomgang Ola Mestad Professor dr. juris Senter for europarett og Avdeling for petroleumsrett 29. april 2015 Oppgåva Karakteristikk Vanskeleg eller lett?

Detaljer

Trekk i lønn og feriepenger. Hvilke muligheter og plikter har arbeidsgiver?

Trekk i lønn og feriepenger. Hvilke muligheter og plikter har arbeidsgiver? Trekk i lønn og feriepenger Hvilke muligheter og plikter har arbeidsgiver? Pengekrav og motregning Hva er motregning? To parter som har krav mot hverandre avregner sine krav. Lars skylder Benny for 100

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01890-A, (sak nr. 2014/223), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01890-A, (sak nr. 2014/223), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. september 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-01890-A, (sak nr. 2014/223), sivil sak, anke over dom, Qahu Bar Assembly AS, dets konkursbo (advokat Per Omreng til prøve) mot Nordea

Detaljer

Forelesninger obligasjonsrett II (pengekravsrett) dag 2. Førsteamanuensis ph.d. Marte Eidsand Kjørven

Forelesninger obligasjonsrett II (pengekravsrett) dag 2. Førsteamanuensis ph.d. Marte Eidsand Kjørven Forelesninger obligasjonsrett II (pengekravsrett) dag 2 Førsteamanuensis ph.d. Marte Eidsand Kjørven Plan for dagens forelesning Repetisjon Pareto-saken nærmere forklaring Gjeldsbrev Motregning Forsinkelsesrente

Detaljer

Mønsterbesvarelse JUS132 Pengekravsrett Eksamen høsten 2017

Mønsterbesvarelse JUS132 Pengekravsrett Eksamen høsten 2017 Mønsterbesvarelse JUS132 Pengekravsrett Eksamen høsten 2017 Kandidat: Aleksander Tønnessen Ikke kommentert Del I 1) Sakens parter er Lillevik Rør og Peder A s. Den overordnede problemstillingen er om Lillevik

Detaljer

Del I) Spørsmål 1 Sakens parter er bakerilærling Ole Voll og bakeriet Kringle AS.

Del I) Spørsmål 1 Sakens parter er bakerilærling Ole Voll og bakeriet Kringle AS. Mønsterbesvarelse JUS132 Pengekrav Eksamen høst 2018 Kandidat: Espen Breiteig Ikke kommentert Del I) Spørsmål 1 Sakens parter er bakerilærling Ole Voll og bakeriet Kringle AS. Den overordnede problemstillingen

Detaljer

Forelesninger obligasjonsrett II (pengekravsrett) dag 4 (og 5) Førsteamanuensis ph.d. Marte Eidsand Kjørven

Forelesninger obligasjonsrett II (pengekravsrett) dag 4 (og 5) Førsteamanuensis ph.d. Marte Eidsand Kjørven Forelesninger obligasjonsrett II (pengekravsrett) dag 4 (og 5) Førsteamanuensis ph.d. Marte Eidsand Kjørven Plan for i dag Kort repetisjon samskyld og regress Overdragelse av fordringer spørsmål fra salen

Detaljer

Forelesning pengekravsrett. Førsteamanuensis ph.d. Marte Eidsand Kjørven

Forelesning pengekravsrett. Førsteamanuensis ph.d. Marte Eidsand Kjørven Forelesning pengekravsrett Førsteamanuensis ph.d. Marte Eidsand Kjørven Mål for forelesningene Oversikt og utvalgt dybdekunnskap innen følgende læringskrav: Samskyld og regress Condictio indebiti og andre

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 3111, Dynamisk tingsrett innlevering 5. oktober 2012

Fakultetsoppgave JUS 3111, Dynamisk tingsrett innlevering 5. oktober 2012 Fakultetsoppgave JUS 3111, Dynamisk tingsrett innlevering 5. oktober 2012 Gjennomgang 15. november 2012 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt til eksamen høsten 2011 (JUS 3111 del 1) Omfang

Detaljer

Lønnsutbetalinger hva skjer når utbetalingene er feil?

Lønnsutbetalinger hva skjer når utbetalingene er feil? Lønnsutbetalinger hva skjer når utbetalingene er feil? Legeforeningen mottar med jevne mellomrom henvendelser fra medlemmer i saker som gjelder feilutbetalinger av lønn og krav fra arbeidsgiver om tilbakebetaling.

Detaljer

En del sentrale bestemmelser i finansavtaleloven som omtales i forelesningene i obligasjonsrett (pengekravsrett) våren 2011

En del sentrale bestemmelser i finansavtaleloven som omtales i forelesningene i obligasjonsrett (pengekravsrett) våren 2011 En del sentrale bestemmelser i finansavtaleloven som omtales i forelesningene i obligasjonsrett (pengekravsrett) våren 2011 1. Virkeområde (1) Denne loven gjelder for avtaler og oppdrag om finansielle

Detaljer

Forelesninger obligasjonsrett II (pengekravsrett) dag 3. Førsteamanuensis ph.d. Marte Eidsand Kjørven

Forelesninger obligasjonsrett II (pengekravsrett) dag 3. Førsteamanuensis ph.d. Marte Eidsand Kjørven Forelesninger obligasjonsrett II (pengekravsrett) dag 3 Førsteamanuensis ph.d. Marte Eidsand Kjørven Condictio indebiti og andre grunnlag for tilbakesøking (fortsettelse fra dag 2) Problemstilling og hensyn

Detaljer

Vår JUS Sensorveiledning

Vår JUS Sensorveiledning Vår 2019 - JUS3111 - Sensorveiledning Sensorveiledning JUS3111 - Formuerett I - Vår 2019 Orientering om bruk av digitale hjelpemidler Lovdata Pro på eksamen Våren 2019 er det innført bruk av digitale hjelpemidler

Detaljer

FORELESNINGER OBLIGASJONSRETT II (PENGEKRAVSRETT) V , 4., 5., 6. og 7. mars 2014 kl i Misjonssalen TRYGVE BERGSÅKER

FORELESNINGER OBLIGASJONSRETT II (PENGEKRAVSRETT) V , 4., 5., 6. og 7. mars 2014 kl i Misjonssalen TRYGVE BERGSÅKER FORELESNINGER OBLIGASJONSRETT II (PENGEKRAVSRETT) V 2014 3., 4., 5., 6. og 7. mars 2014 kl 10.15 12.00 i Misjonssalen TRYGVE BERGSÅKER OBLIGASJONSRETT II (PENGEKRAVSRETT) Forelesningene er på ti timer,

Detaljer

Bjarne Snipsøyr Fakultetsoppgave i avtalerett

Bjarne Snipsøyr Fakultetsoppgave i avtalerett Bjarne Snipsøyr (bsn@thommessen.no) Fakultetsoppgave i avtalerett Om oppgaven Eksamensoppgave høsten 2015 Antatt tidsforbruk til eksamen: 4 timer Sentrale temaer i avtaleretten Kan være utfordrende å få

Detaljer

Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag

Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag SENSORVEILEDNING 6006 Forretningsjuss Våren 2014 OPPGAVE 1 Spørsmål 1: Hvilken av de to lovene skal gis forrangen? Begrunn svaret Poenget med

Detaljer

Besvarelse bedømt til A. Spm nr 1: Kan Ole kreve renter av Marte?

Besvarelse bedømt til A. Spm nr 1: Kan Ole kreve renter av Marte? Besvarelse bedømt til A. Spm nr 1: Kan Ole kreve renter av Marte? Det må først undersøkes om Ole kan kreve forsinkelsesrenter med hjemmel i forsinkelsesrenteloven, jfr. at det her dreier seg om en forsinket

Detaljer

Partene i saken er Kari Ås og Lillevik kommune.

Partene i saken er Kari Ås og Lillevik kommune. 1 Overordnede kommentarer: Kandidaten har en systematisk og metodisk tilnærming til de ulike problemstillingene. Leseren kan enkelt følge de ulike resonnement og vurderinger ved at kandidaten starter med

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 3211, Dynamisk tingsrett innlevering 3. oktober 2013

Fakultetsoppgave JUS 3211, Dynamisk tingsrett innlevering 3. oktober 2013 Fakultetsoppgave JUS 3211, Dynamisk tingsrett innlevering 3. oktober 2013 Gjennomgang 25. oktober 2013 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt til eksamen høsten 2011 (JUS 3111 del 1) Omfang

Detaljer

Sensorveiledning, Opphavsrett, JUR 1810 og JUR 5810, Høsten Om oppgaven

Sensorveiledning, Opphavsrett, JUR 1810 og JUR 5810, Høsten Om oppgaven Sensorveiledning, Opphavsrett, JUR 1810 og JUR 5810, Høsten 2009 1 Om oppgaven Eksamensoppgaven denne høsten er en praktikumsoppgave. En slik oppgavetype har svært sjelden vært gitt i faget en slags variant

Detaljer

Sensorveiledning eksamen allmenn formuerett 2014

Sensorveiledning eksamen allmenn formuerett 2014 Sensorveiledning eksamen allmenn formuerett 2014 Tvist 1: Peder Ås konkursbo Eiendomsinvest AS (v/lars Holm) Oppgaven har en «myk start», i den forstand at spørsmålet om beslag er rimelig åpenbart. Eiendommen

Detaljer

Forelesning pengekravsrett

Forelesning pengekravsrett Forelesning pengekravsrett - Om fellesheftelse, motregning og tilbakesøking Førsteamanuensis ph.d. Marte Eidsand Kjørven Læringskrav Samskyld og regress Hovedspørsmål i kausjonsretten Motregning Condictio

Detaljer

Innhold. DELI Introduksjon. 1 Introduksjon 14. DEL II Alminnelige motregningsvilkär

Innhold. DELI Introduksjon. 1 Introduksjon 14. DEL II Alminnelige motregningsvilkär Innhold DELI Introduksjon 1 Introduksjon 14 1.1 Om emnet og den videre fremstilling 14 1.2 Om terminologi 16 1.3 Naermere om hva motregning er: avgrensning mot andre rettssporsmäl 19 1.3.1 Generelt 19

Detaljer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Side 1 av 6 NTS 2014-1 Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Nordisk tidsskrift for Selskabsret - NTS Gyldendal Rettsdata

Detaljer

SENSORVEILEDNING. JUS1111 privatrett 1, høsten Forfatter: Lagdommer Per Racin Fosmark

SENSORVEILEDNING. JUS1111 privatrett 1, høsten Forfatter: Lagdommer Per Racin Fosmark SENSORVEILEDNING JUS1111 privatrett 1, høsten 2013 Forfatter: Lagdommer Per Racin Fosmark Innledning: Oppgaven er en praktikumsoppgave i faget kjøpsrett. Den utgjør del I av oppgaven denne eksamensdagen

Detaljer

Hovedproblemstillingen blir om Snekkeriet har krav på forsinkelsesrenter.

Hovedproblemstillingen blir om Snekkeriet har krav på forsinkelsesrenter. Mønsterbesvarelse JUS132 Pengekrav Høst 2008 Spørsmål 1 Tvistens parter er Ole Tastad og Snekkeriet. Snekkeriet krever forsinkelsesrente som følge av Tastads forsinkede betaling. Hovedproblemstillingen

Detaljer

FORELESNINGER OBLIGASJONSRETT II (PENGEKRAVSRETT) H 2014

FORELESNINGER OBLIGASJONSRETT II (PENGEKRAVSRETT) H 2014 FORELESNINGER OBLIGASJONSRETT II (PENGEKRAVSRETT) H 2014 6., 7., 8. og 10. oktober 2014 kl 12.15 14.00 (10. oktober også 14.15-16) i Misjonssalen TRYGVE BERGSÅKER OBLIGASJONSRETT II (PENGEKRAVSRETT) Forelesningene

Detaljer

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger

Detaljer

Sensorveiledning Skoleeksamen JUS 243 Allmenn formuerett 2011

Sensorveiledning Skoleeksamen JUS 243 Allmenn formuerett 2011 Sensorveiledning Skoleeksamen JUS 243 Allmenn formuerett 2011 Generelt Oppgaven har et relativt kort faktum og bør kunne løses greit innenfor de disponible fire timene. Som alltid er det imidlertid vanskelig

Detaljer

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave

Detaljer

Gi en presentasjon av tolkning av forsikringsavtaler, herunder bruken av tolkningsregler.

Gi en presentasjon av tolkning av forsikringsavtaler, herunder bruken av tolkningsregler. 1 Sensor veiledning Eksamensoppgave Valgfag Forsikringsrett 5420 Vår 2017 Del I. Gi en presentasjon av tolkning av forsikringsavtaler, herunder bruken av tolkningsregler. Oppgaven er behandlet i Bull,

Detaljer

«1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd.

«1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd. Kort sensorveiledning JUS5120 Utlendingsrett våren 2017 Oppgaveteksten lyder: «1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd. 2.

Detaljer

Modul II Tillitsvalgtopplæring tariffområde STAT. Hva skal vi snakke om? Akademikersamarbeid

Modul II Tillitsvalgtopplæring tariffområde STAT. Hva skal vi snakke om? Akademikersamarbeid Modul II Tillitsvalgtopplæring tariffområde STAT 5. november Advokat/spesialrådgiver Avdeling for Jus og Arbeidsliv Hva skal vi snakke om? Avtalequiz - repetisjon Erfaringer fra lokale forhandlinger Akademikersamarbeid

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, Repstad Anlegg AS (advokat Are Hunskaar) mot Arendal kommune (advokat Kristoffer

Detaljer

Fordringars överlåtbarhet

Fordringars överlåtbarhet Fordringars överlåtbarhet Nordiske formuerettsdager 2017 Hesselby slott, torsdag 27. april 2017 Professor dr juristrygve Bergsåker, Universitetet i Oslo TEMA Om overdragelse av fordringer etter norsk rett,

Detaljer

Forelesning pengekravsrett

Forelesning pengekravsrett Forelesning pengekravsrett - Om fellesheftelse, motregning og tilbakesøking Førsteamanuensis ph.d. Marte Eidsand Kjørven Læringskrav Samskyld og regress (Hovedspørsmål i kausjonsretten) Motregning Condictio

Detaljer

SKATTEDIREKTORATET Skattemessig behandling når renter legges til hovedstolen og kreditor senere ikke får oppgjøre - betydningen for fradragsretten

SKATTEDIREKTORATET Skattemessig behandling når renter legges til hovedstolen og kreditor senere ikke får oppgjøre - betydningen for fradragsretten SKATTEDIREKTORATET Skattemessig behandling når renter legges til hovedstolen og kreditor senere ikke får oppgjøre - betydningen for fradragsretten 1. Innledning Skattedirektoratet har mottatt spørsmål

Detaljer

REKLAMASJON OG TIDSFRISTER I LEIEFORHOLD ESTATE PRAKTISK HUSLEIERETT 3.3.2016. advokat Tore Stønjum og advokat Amund Berthelsen Erdal

REKLAMASJON OG TIDSFRISTER I LEIEFORHOLD ESTATE PRAKTISK HUSLEIERETT 3.3.2016. advokat Tore Stønjum og advokat Amund Berthelsen Erdal REKLAMASJON OG TIDSFRISTER I LEIEFORHOLD ESTATE PRAKTISK HUSLEIERETT 3.3.2016 advokat Tore Stønjum og advokat Amund Berthelsen Erdal TEMAET Reklamasjonsregler og andre utvalgte fristregler i leieforhold

Detaljer

Forelesning pengekravsrett

Forelesning pengekravsrett Forelesning pengekravsrett - Om foreldelse Førsteamanuensis ph.d. Marte Eidsand Kjørven Læringskrav og rettslig plassering Foreldelse (obligasjonsrett II) Prinsippene om bortfall av misligholdsbeføyelser

Detaljer

Sensorveiledning JUS 1111 høsten 2014 Praktikum i kjøpsrett

Sensorveiledning JUS 1111 høsten 2014 Praktikum i kjøpsrett NOTAT Til: Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet Fra: Ola Ø. Nisja Dato: 19. desember 2014 Ansvarlig partner: Ola Ø. Nisja Sensorveiledning JUS 1111 høsten 2014 Praktikum i kjøpsrett 1 INNLEDNING

Detaljer

Metodedelen av faget JUS4111 (metode og etikk) utgjør 7 av 10 studiepoeng.

Metodedelen av faget JUS4111 (metode og etikk) utgjør 7 av 10 studiepoeng. Bodil Kristine Høstmælingen Utkast til sensorveiledning, del II Metode (antatt tidsforbruk 2 timer) Jus 4111 Vår 2012 Eksamensdag: 30. mai 2012 Oppgave: Drøft likheter og forskjeller mellom tolkning/anvendelse

Detaljer

Trekk i lønn og feriepenger. Hvilke muligheter og plikter har arbeidsgiver?

Trekk i lønn og feriepenger. Hvilke muligheter og plikter har arbeidsgiver? Trekk i lønn og feriepenger Hvilke muligheter og plikter har arbeidsgiver? Aktualitet Lovbestemte trekk Når kan arbeidsgiver tiltvinge seg betaling fra en arbeidstaker ved å gjennomføre trekk i lønn utenom

Detaljer

Fakultetsoppgave i miljørett, innlevering 19. mars 2012

Fakultetsoppgave i miljørett, innlevering 19. mars 2012 Fakultetsoppgave i miljørett, innlevering 19. mars 2012 Gjennomgang 22. april 2012 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Del 1 teller klart mest (80 %). Del 2 må anses som et kontrollsspørsmål som ikke trenger

Detaljer

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett Mats Iversen Stenmark Dato: 24. september 2014 Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett I. Innledning Oppgaven er en praktikumsoppgave, og reiser sentrale problemstillinger

Detaljer

Forord. Oslo, august 2011 Trygve Bergsåker

Forord. Oslo, august 2011 Trygve Bergsåker Forord Det er gått lang tid siden første utgave av boken kom i 1994. Annen utgave er holdt innenfor samme ramme med hensyn til innhold og omfang. Boken er ført à jour med nytt rettsmateriale som lovgivning,

Detaljer

Sensorveiledning JUS114 Juridisk metode, eksamen V-2012

Sensorveiledning JUS114 Juridisk metode, eksamen V-2012 Sensorveiledning JUS114 Juridisk metode, eksamen V-2012 I) Generelt om kursets innhold, kjernelitteratur, undervisning og læringsutbytte I studieplanen er opplyst at kurset tar for seg rettskildeprinsippene

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01222-A, (sak nr. 2014/2103), sivil sak, anke over dom, (advokat Alex Borch) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01222-A, (sak nr. 2014/2103), sivil sak, anke over dom, (advokat Alex Borch) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 10. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01222-A, (sak nr. 2014/2103), sivil sak, anke over dom, Staten v/helsedirektoratet (Regjeringsadvokaten v/advokat Torje Sunde til prøve)

Detaljer

Den overordnede problemstillingen er om Lillevik kommune har krav på tilbakesøking av for mye utbetalt lønn.

Den overordnede problemstillingen er om Lillevik kommune har krav på tilbakesøking av for mye utbetalt lønn. EKSAMEN I JUS132 PENGEKRAVSRETT MØNSTERBESVARELSE 2015 Kandidatens navn: Magnus Eidem Del I Spørsmål 1 Tvisten står mellom Kari Ås og Lillevik kommune. Den overordnede problemstillingen er om Lillevik

Detaljer

Gi en fremstilling av likheter og forskjeller mellom reglene om opplysningsplikt i FAL kapittel 4 og kapittel 13.

Gi en fremstilling av likheter og forskjeller mellom reglene om opplysningsplikt i FAL kapittel 4 og kapittel 13. Eksamensoppgave Valgfag Vår 2016 for Forsikringsrett 5420 Sensorveiledning Generelt Oppgaven har en form som ofte har vært benyttet i forsikringsrett ved at man har en teoridel kombinert med en kort praktisk

Detaljer

Forelesninger obligasjonsrett II (pengekravsrett) Førsteamanuensis ph.d. Marte Eidsand Kjørven

Forelesninger obligasjonsrett II (pengekravsrett) Førsteamanuensis ph.d. Marte Eidsand Kjørven Forelesninger obligasjonsrett II (pengekravsrett) Førsteamanuensis ph.d. Marte Eidsand Kjørven www.menti.com Hva er pengekravsrett? «Pengekravsrett er en vanlig betegnelse på et juridisk fag, der rettsreglene

Detaljer

Avbrytelse av foreldelsesfristen ved erkjennelse, jf. foreldelsesloven 14

Avbrytelse av foreldelsesfristen ved erkjennelse, jf. foreldelsesloven 14 Avbrytelse av foreldelsesfristen ved erkjennelse, jf. foreldelsesloven 14 Særlig om erkjennelse av mangelskrav Kandidatnummer: 704 Leveringsfrist: 25.04.2015 Antall ord: 17762 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...

Detaljer

MØNSTERBESVARELSE I ALLMENN FORMUERETT VÅR 2014

MØNSTERBESVARELSE I ALLMENN FORMUERETT VÅR 2014 MØNSTERBESVARELSE I ALLMENN FORMUERETT VÅR 2014 Skrevet av Emma Nilsen Vonen Oppgaven er dessverre ikke kommentert Første spørsmål er om Storevik sparebanks (SSBanken) panteretter faller bort fordi taket

Detaljer

DEN NORSKE OBLIGASJONSRETTS ALMINDELIGE DEL

DEN NORSKE OBLIGASJONSRETTS ALMINDELIGE DEL PER AUGDAHL DEN NORSKE OBLIGASJONSRETTS ALMINDELIGE DEL OMARBEIDET OG UTVIDET UTGAVE FORLAGT AV H. ASCHEHOUG & CO. (W. NYGAARD) OSLO 1963 Innholdsfortegnelse. Kapitel 1. Innledning 1 Hvad der tradisjonelt

Detaljer

DEN NORSKE OBLIGASJONSRETTS ALMINDELIGE DEL

DEN NORSKE OBLIGASJONSRETTS ALMINDELIGE DEL PER AUGDAHL DEN NORSKE OBLIGASJONSRETTS ALMINDELIGE DEL OMARBEIDET OG UTVIDET UTGAVE (ANNEN UTGAVE) OSLO 1958 I KOMMISJON HOS AKADEMISK FORLAG Innholdsfortegnelse. (Sidetall i parentes.) Kapitel 1. Innledning

Detaljer

Woxholth, Geir: Selskapsrett, Oslo 2010, 3.utgave (Unntatt del XIII: Omorganisering og del XIV: Konsernspørsmål)

Woxholth, Geir: Selskapsrett, Oslo 2010, 3.utgave (Unntatt del XIII: Omorganisering og del XIV: Konsernspørsmål) UTKAST Sensorveiledning JUR3000/JUS3211 tredje avdeling, våren 2012. Selskapsrett 1. Oppgaveteksten Sammenlign samtykkeregler og forkjøpsregler ved omsetning av selskapsandeler og aksjer. Forklar hvordan

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013)

Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013) Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013) Gjennomgang, Misjonssalen 4. oktober 2013 kl 10:15 v/jon Gauslaa Oppgavens ordlyd: Drøft hvorvidt domstolene bør skape generelle rettsprinsipper/rettsregler.

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1915 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2003/8 Klager: A Innklaget: Norse Securities ASA Postboks 1474 Vika

Detaljer

Sensorveiledning JUS4111 høsten 2013

Sensorveiledning JUS4111 høsten 2013 Sensorveiledning JUS4111 høsten 2013 Pensum og læringskrav Pensum i metodelære er Torstein Eckhoff, Rettskildelære (5. utgave ved Jan Helgesen). Følgende deler av boken er ikke pensum: Kapittel 3 IX, 9,

Detaljer

Førsteamanuensis ph.d. Harald Irgens-Jensen. Avtalerett JUS En oversikt

Førsteamanuensis ph.d. Harald Irgens-Jensen. Avtalerett JUS En oversikt Førsteamanuensis ph.d. Harald Irgens-Jensen Avtalerett JUS 1111 En oversikt Disposisjon forelesning 1 Avtalerettens betydning Avtalerett som fag ved UiO og forholdet til andre fag Læringskravene i avtalerett

Detaljer

Forelesning pengekravsrett. Førsteamanuensis ph.d. Marte Eidsand Kjørven

Forelesning pengekravsrett. Førsteamanuensis ph.d. Marte Eidsand Kjørven Forelesning pengekravsrett Førsteamanuensis ph.d. Marte Eidsand Kjørven Mål for forelesningene Oversikt og utvalgt dybdekunnskap innen følgende læringskrav: Samskyld og regress Condictio indebiti og andre

Detaljer

Innhold. Forord... 5 Forord til doktoravhandlingen... 6

Innhold. Forord... 5 Forord til doktoravhandlingen... 6 Innhold Forord... 5 Forord til doktoravhandlingen... 6 DEL I Innledning og bakteppe... 17 1 Emnet, problemstillinger og avgrensninger... 19 2 Bruken av fremmed rett og internasjonale anbefalinger... 23

Detaljer

EKSAMEN JUS 132 HØST 2013

EKSAMEN JUS 132 HØST 2013 EKSAMEN JUS 132 HØST 2013 Skrevet av: Jørgen Skalmerud Kommentert av: Jan Mathias Råheim, advokatfullmektig i Advokatfirmaet Selmer DA. Del 1: Tvisten står mellom Peder Ås og Ole Tastad. Spørsmål 1 Problemstillingen

Detaljer

VII. Innhold. Forord...

VII. Innhold. Forord... Innhold VII Forord... V Kapittel 1 Innledning til obligasjonsretten... 1 1.1 Fagbeskrivelse... 1 1.1.1 Obligasjonsrett som læren om skyldforhold... 1 1.1.2 Fremstillingen begrenses til formuerettslige

Detaljer

INNFØRINGSFORELESNINGER FOR MASTERSTUDIET I RETTSVITENSKAP: FORMUERETT I

INNFØRINGSFORELESNINGER FOR MASTERSTUDIET I RETTSVITENSKAP: FORMUERETT I INNFØRINGSFORELESNINGER FOR MASTERSTUDIET I RETTSVITENSKAP: FORMUERETT I professor dr juris Geir Woxholth I SONDRINGEN OFFENTLIG RETT OG PRIVATRETT 1. Offentlig rett - Statsrett, forvaltningsrett, strafferett

Detaljer

Hvilken vei går båten? Bilder er fjernet i off. versjon.

Hvilken vei går båten? Bilder er fjernet i off. versjon. Hvilken vei går båten? Bilder er fjernet i off. versjon. Hva er det viktigste jeg skal si i Unngå løse: dag? På den ene side på den annen side drøftelser Trekker i den ene retning trekker i den andre retning

Detaljer

Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 8. mars Gjennomgang 12. mars 2010 v/jon Gauslaa

Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 8. mars Gjennomgang 12. mars 2010 v/jon Gauslaa Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 8. mars 2010 Gjennomgang 12. mars 2010 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske utfordringer Identifisere de rettsspørsmålene oppgaven reiser. Angi noenlunde presise

Detaljer

Fakultetsoppgave i Juridisk metodelære JUS1211, våren 2019 Gjennomgang v/ Markus Jerkø. Domsanalyse reelle hensyn i Rt s.

Fakultetsoppgave i Juridisk metodelære JUS1211, våren 2019 Gjennomgang v/ Markus Jerkø. Domsanalyse reelle hensyn i Rt s. Fakultetsoppgave i Juridisk metodelære JUS1211, våren 2019 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Domsanalyse reelle hensyn i Rt. 2015 s. 1157 Fårøya Oppgaven Dommen inntatt i Rt. 2015 s. 1157 (Fårøya) omhandler

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1915 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2001/4 Klager: A Innklaget: Christiania Markets Postboks 1166 Sentrum

Detaljer

Sensorveiledning JUS1820 Patent- og varemerkerett vår 2019 (BA)

Sensorveiledning JUS1820 Patent- og varemerkerett vår 2019 (BA) Sensorveiledning JUS1820 Patent- og varemerkerett vår 2019 (BA) 1. Generelt Kunnskapskravene i faget krever «god kunnskap om hva som er gjenstand for beskyttelse og hvilke vilkår som må være oppfylt for

Detaljer

Retningslinjer for endring av rente- og avdragsvilkår og utenrettslige gjeldsforhandlinger for privatpersoner med betalingsproblemer

Retningslinjer for endring av rente- og avdragsvilkår og utenrettslige gjeldsforhandlinger for privatpersoner med betalingsproblemer HB 5.B.4 21.12.2009 Retningslinjer for endring av rente- og avdragsvilkår og utenrettslige gjeldsforhandlinger for privatpersoner med betalingsproblemer INNHOLDSFORTEGNELSE Hjemmelsforhold Endring av rente-

Detaljer

Tillatte hjelpemidler: Norges lover og andre ukommenterte lovsamlinger, særtrykk av lover og forskrifter (ikke utskrift fra Lovdata).

Tillatte hjelpemidler: Norges lover og andre ukommenterte lovsamlinger, særtrykk av lover og forskrifter (ikke utskrift fra Lovdata). JUR106, forside Emnekode: JUR106 Emnenavn: Pengekravsrett Dato: 2. juni Varighet: 4 timer Tillatte hjelpemidler: Norges lover og andre ukommenterte lovsamlinger, særtrykk av lover og forskrifter (ikke

Detaljer

Miriam Skag. Starttidspunkt for foreldelsesfrister

Miriam Skag. Starttidspunkt for foreldelsesfrister Miriam Skag Starttidspunkt for foreldelsesfrister Innhold Forord 5 Forord til doktoravhandlingen 6 DEL I Innledning og bakteppe 17 1 Emnet, problemstillinger og avgrensninger 19 2 Bruken av fremmed rett

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 3111, Obligasjonsrett I innlevering 5. september 2012

Fakultetsoppgave JUS 3111, Obligasjonsrett I innlevering 5. september 2012 Fakultetsoppgave JUS 3111, Obligasjonsrett I innlevering 5. september 2012 Gjennomgang 12. oktober 2012 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt til eksamen våren 2012 (JUS 3111) En forkortet

Detaljer

Reklamasjon ved kjøp av ny bolig

Reklamasjon ved kjøp av ny bolig Reklamasjon ved kjøp av ny bolig Publisert 2013-02-24 20:59 Reklamasjon ved kjøp av bolig - kjøpers rettigheter og muligheter til å klage Av Advokat Trond Wåland trond@advokatsylte.no Her gis en kort oversikt

Detaljer