MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET SAKLISTE

Transkript

1 ALVDAL KOMMUNE MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: Etter møte i Fast utvalg for plansaker SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 68/08 08/85 GODKJENNING AV PROTOKOLL FORMANNSKAPET 69/08 02/199 KOMMUNEPLANEN FOR ALVDAL GJENNOMGANG OG DRØFTING AV INNSPILL TIL NYE HYTTEOMRÅDER (Se sakspapirer til FUP) 70/08 08/677 ENDRING AV PRIS PÅ FESTEAVGIFTER PÅ ALVDAL KIRKEGÅRD 71/08 08/178 KLAGE PÅ VEDTAK OM BEVILLING FOR SALG AV ØL - SPAR ALVDAL 72/08 08/178 KLAGE PÅ VEDTAK BEVILLING FOR SALG AV ØL - JOKER ALVDAL 73/08 08/745 ENDRINGER I VILTLOVEN OG ROVDYRFORSKRIFTEN - NØDVERGE, BRUK AV ÅTE - HØRING 74/08 08/731 DISPONERING AV MIDLER VED FRIKJØP AV REGIONRÅDSLEDER 75/08 08/747 INHABILITET HOS RÅDMANNEN 76/08 08/742 AVTALE - FYSIOTERAPI

2 Alvdal, den Olov Grøtting /s/ ordfører Eventuelt forfall meldes snarest til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Representanter som er inhabile i en sak varsler ordfører om dette slik at vararepresentant kan innkalles. Møtet er åpent for publikum. Gruppemøte avholdes: SP tirsdag kl Kommunestyresalen V tirsdag kl Kammerset AP onsdag kl Kommunestyresalen Krf onsdag kl Kammerset

3 Sak 68/08 Møtebok for Formannskapet Sak 68/08 GODKJENNING AV PROTOKOLL FORMANNSKAPET Arkiv: 040 &17 Arkivsaksnr.: 08/ Saksbehandler: Karin Platou Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 2/08 Formannskapet /08 Formannskapet /08 Formannskapet /08 Formannskapet /08 Formannskapet /08 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Vedlegg: Andre dokumenter i saken: Melding om vedtak sendes til Saksopplysninger: Saksvurdering: Innstilling: Protokoll fra møte godkjennes. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 3 av 27

4 Sak 69/08 Møtebok for Formannskapet Sak 69/08 KOMMUNEPLANEN FOR ALVDAL GJENNOMGANG OG DRØFTING AV INNSPILL TIL NYE HYTTEOMRÅDER Arkiv: PLA 100 Arkivsaksnr.: 02/ Saksbehandler: Petter Hermansen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 37/04 Fast utvalg for plansaker /05 Fast utvalg for plansaker /06 Fast utvalg for plansaker /07 Fast utvalg for plansaker /07 Fast utvalg for plansaker /07 Fast utvalg for plansaker /07 Kommunestyret /07 Fast utvalg for plansaker /07 Kommunestyret /08 Formannskapet / Fast utvalg for plansaker 69/08 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: 1. Tabelloversikt over konkrete forslag til nye hytteområder fremmet gjennom medvirkningsprosessen med grunneierne våren Tabelloversikt over kommunens opprinnelige forslag til nye hytteområder (presentert på Aukrustsenteret 06.februar 2008). Innspill til kommuneplanprosessen, våren 2008, Tronsvangen Nysetra - området: 3. Per Arnfinn Bergebakken, Tronkjølen Jaktfelt, Reidar Martin Steigen, Arild Solvang / Hytteopplevelse a/s, Per Arnfinn Bergebakken, Arvid Løkken og Arne Johan Bergebakken, kartskisse Christian Riis, Tronsåa Vannverk, Alvdal Hyttebygg as, Tronkjølen Jaktfelt, Innspill til kommuneplanprosessen, våren 2008, Generelt / andre områder: 13. Per Bjørn, / Hallvard Ligård sen., Eva og Dagfinn Bjørkedal, Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 4 av 27

5 Sak 69/ Alvdal Venstre, Høyåsen Jaktfelt, Grunneiere ved Kjemsjøsetra (Nordtun, Skaret, Aas), Østkjølen Utmarkslag, Stiftelsen Tronfjell Fredsuniversitet, Prosjekt drømmehuset / bransjeprogrammet trefylket i Hedmark, Haustdalen Setersameie, Måntrøen, Tor Eggestad, Randi Flaten, Asbjørn Flaten, Vedr. beitehensyn i planarbeidet: 25. Beitelagene i Alvdal, Notat fra enhet for plan, byggesak og geodata, Møteinnkalling fra enhet for landbruk og miljø, Forslag til revidert framdriftsplan. 29. Kart over innspillene (lite format større format vist i møtet). Andre dokumenter i saken: En rekke øvrige dokumenter knyttet til plandokumenter som er ferdigstilte: - Kommuneplanmelding. - Kommuneplanens tekstdel. - Planprogram for arealdelen. - Temakart. Diverse møteinnkallinger, referat fra planforum 12.mars, i forbindelse med arealplanarbeidet våren Tidligere innspill til arealdelen (2002, 2003, 2004). Saksopplysninger: Prosessen: Som utgangspunkt for å starte en diskusjon, valgte kommunen vinteren 2007 / 08 å utarbeide et forslag til nye hytteområder. Forslaget er i samsvar med prinsipper og hovedstrategier for arealbruk nedfelt i kommuneplanens tekstdel, vedtatt november Forslaget ble drøftet i formannskapets møte og ble presentert på åpent møte i Aukrustsenteret 6.februar. Det ble deretter gjennomført en omfattende medvirkningsprosess mot grunneiere i ulike deler av kommunen. Det ble i den forbindelse gjennomført følgende møter: - Grunneiere i området v/ Kvebergsvangen og Østkjølen Utmarkslag Grunneiere i området v/ Tronsvangen og Nysetra Grunneiere ved Sjulhusvangen Grunneiere ved Gammelsetra / Nysæteråsen Grunneiere ved Haustsjøen Det ble satt en frist til ca. 1.juni for å fremme innspill og alternative forslag til det opprinnelige forslaget fra kommunen. Grunneierne ble på samtlige møter oppfordret til å gjøre selvstendige vurderinger og ikke føle seg bundet av kommunens opprinnelige forslag. De mottatte innspillene fremgår av vedleggslista. Side 5 av 27

6 Sak 69/08 Møtene med grunneierne har fra kommunens side vært opplevd som positive og konstruktive, selv om det selvsagt er mange ulike synspunkter på hvilken arealbruk som er riktig eller ønskelig for ulike områder. Grunneierne har vist et sterkt engasjement i saken og det er fra grunneierhold nedlagt et betydelig arbeid i å fremme felles og koordinerte innspill. Innspillene: I tillegg til at innspillene er gruppert for ulike områder (se vedleggslista), er innspillene også gruppert som følger: - Konkrete forslag til arealbruk. - Synspunkter på andres eller kommunes forslag til arealbruk eller generelle kommentarer. I tabelloversikten (vedlegg 1) er kun konkrete forslag til arealbruk vist. I vedleggslista er alle innspillene gjengitt (og gruppert). Større kartvedlegg til innspillene om arealbruk er likevel ikke lagt ved. Samtlige kartvedlegg blir ren - tegnet og presentert på et samlet kart direkte i utvalgsmøtet. Dette arbeidet må pågå helt fram til møtet. Vedleggene 12, 17, 18 og 21 er resultat av en forutgående samarbeidsprosess blant grunneierne og bør derfor tillegges stor vekt. I tillegg til innspill fra runden nå i vår, har kommunen mottatt innspill om arealbruk tidligere år: - Anne Marie og Knut Dalen, (Østkjølen) - Grunneiere i området ved Kvebergsvangene, (Østkjølen) - Gunnar Trøan, kartskisse, 2002 (Østkjølen) - Per Bjørn, (Tangensetra) - Stalund, Furustad og Kveberg Paaske, (Aumdalssetra - Dølbekken) - Kveberg Paaske, (Aumdalssetra) - Håkon Ekeberg, sak 4/04 i FUP`s møte (Malenaåsen) - Grunneiere i Sølndalen, sak 10/04 i FUP`s møte Spirit a/s, sak 34/04 i FUP`s møte Kopi av disse innspillene følger ikke som vedlegg, med unntak av innspillet fra Per Bjørn hvor det ble presisert i møtet at innspillet ble opprettholdt. De 3 første innspillene som gjelder Østkjølen er, slik administrasjonen har forstått det, avløst av nytt innspill fra Østkjølen Utmarkslag i vår. Innspillene i området Aumdalssetra - Dølbekken, Sølndalen, Malenaåsen (og Tangensetra) er ikke i samsvar med den hovedstrategi for arealbruk som følger av tekstdelen og temakartene. Innspillene tas derfor ikke opp til videre vurdering. I områdene Aumdalssetra, Dølbekken og Sølndalen kommer ytterligere hyttebygging i konflikt med villreininteresser. I områdene i Malenaåsen og Tangensetra kommer ytterligere hyttebygging i konflikt med landbruksinteresser og kulturlandskap knyttet til kommunens desidert viktigste seterområde, Haustdalen. En er noe usikker på om dette er akseptert av forslagsstillerne, men det har i prosessen som ble gjennomført i vår ikke blitt ytret konkret ønske om å videreføre innspillene. Innspillet fra Spirit a/s er i samsvar med hovedstrategien for arealbruk og er derfor videreført. Administrasjonen har også siden 2004 hatt en jevnlig dialog med Spirit a/s om kommuneplanarbeidet, løsninger for utvikling av området, etc., hvor det gjentatte ganger er klargjort at innspillet skal opprettholdes. Side 6 av 27

7 Sak 69/08 Framdriftsplan: I vedlegg 28 følger forslag til revidert framdriftsplan. Årsaken til at dato for ferdigstillelse er senere enn det som tidligere har vært drøftet er: - Mange gjenstående aktiviteter og arbeidsoppgaver høstsesongen 2008, fram til planforslag er ferdig utarbeidet (se framdriftsplana). Den påfølgende saksbehandling våren 2009 følger rutiner og frister fastsatt i loven. - Signaler fra grunneiere om at kommunen må sette av tilstrekkelig tid til å gjennomføre en planprosess der det er rom bred deltakelse, diskusjon og grundige vurderinger. Et annet hensyn er at man nå flere ganger har opplevd at vedtatt framdriftsplan ikke har vært realistisk. Underveis i prosessen har planarbeidet blitt langt mer omfattende enn det man først så for seg. Årsakene til det kan være mange, men noe av forklaringen ligger nok i at planarbeidet reiser viktige samfunnsspørsmål for lokalsamfunnet Alvdal som ikke har vært gjenstand for en helhetlig gjennomgang og tilstrekkelig drøfting på over 20 år. Det er lite heldig om man nok en gang vedtar en framdriftsplan som ikke holder. Administrasjonen presiserer imidlertid at alt som er mulig vil bli gjort for å forsere den foreslåtte framdriftsplanen. Saksvurdering: Poenget med saksutredningen er primært å forberede formannskapets arbeid med å vurdere nye hytteområder som styringsgruppe. Dette arbeidet blir startet i møtet 28.august, blir videreført på befaringen 05.september og ev. sluttført i et påfølgende møte. Underveis i dette arbeidet vil de faglige vurderingene fra administrasjonen blir nærmere presentert og drøftet. En nøyer seg derfor her med å gi noen helt overordnede faglige vurderinger av innspillene: Generelt: Sammenligner man tabellene i vedlegg 1 og 2 ser man at forslagene fra grunneierne innebærer en betydelig økning i antall daa foreslått utlagt som hytteområde, samt antall hytter. Dette innebærer at kommunens videre arbeid med innspillene primært vil måtte innebære å begrense utbyggingsvolumet gjennom å gjøre prioriteringer mellom ulike områder, eller at enkelte områder gis et redusert omfang. Tronsvangen Nysetra: For dette området vil innfallsvinkelen primært være å ta stilling til: - Hvor høyt opp i terrenget er det faglig forsvarlig eller ønskelig å trekke ny hyttebebyggelse? - Hvor langt ned i terrenget kan det være attraktivt å legge til rette for hyttebebyggelse? Disse grensene vil gi viktige premisser for byggemåte, utnyttingsgrad og utbyggingsvolum (antall hytter). Sjulhusvangen: Området mellom Sjulhusvangen og sentrum (S4) er interessant pga. sentrumsnærhet og sentralitet. Tilsvarende sentrumsnærhet er mangelvare i mange andre hytteområder. Sentrumsnærhet kan utvikles som en egenskap for hytteområdene i Alvdal. Må vurderes sammen med planene for Baugsberget, som supplerende områder. Side 7 av 27

8 Sak 69/08 I områdene nærmere Sjulhusvangen er i realiteten alt foreslått som hytteområde. Her gjenstår det å plukke ut de best egnede områdene. Buffersone mot seterlandskapet blir viktig. Kvebergsvangen: Områdene hvor en baserer seg på å videreføre infrastrukturen fra Østkjølen Hyttefelt (K1 og K2) er de viktigste og synes ikke å være i strid med andre hensyn. Spørsmålstegn ved om det er nødvendig eller tilrådelig å ha hele 3 områder for lavstandard hyttebebyggelse, hvor 2 også er av betydelig arealmessig omfang. Bør det prioriteres noe hardere? Haustdalen Gammelsetra: Spørsmål om man bør prioritere å bruke områdene på Nysæteråsen (viktige for vilt og beite) til lavstandard hytteområde. Det er rikelig med alternative områder for lavstandard hyttebygging i det samme området som med all sannsynlighet vil dekke etterspørselen i planperioden. Antallet hytter må i alle fall halveres når det forutsettes lav sanitærteknisk standard. Området ved Tørråsen representerer i stor grad spredning av hyttebebyggelsen, til et område hvor det ikke er hytter fra før. Hvor attraktivt er dette området for hyttebebyggelse? Er det riktig med en slik spredning av naturinngrep, selv om dette området i liten grad kommer i konflikt med andre hensyn? Området på Høgåsen kan være uheldig med tanke på villreinens trekkmuligheter på tvers av Haustdalen. Kan det være aktuelt å avgrense området til 2 mindre rundt eksisterende hytter? Haustsjøen: Det vil bli nødvendig å foreta en betydelig reduksjon i utbyggingsomfanget for å unngå konflikter med nasjonale villreininteresser. Jfr. tidligere signaler fra fylkesmannens miljøvernavdeling. Dette enten ved prioritering mellom ulike områder eller redusert antall og omfang i hvert område. I dette området er det lokale handlingsrommet betydelig begrenset. Innstilling: Innspillene legges fram for kommunens faste utvalg for plansaker til orientering og formannskapet som styringsgruppe til vurdering. Side 8 av 27

9 Sak 70/08 Møtebok for Formannskapet Sak 70/08 ENDRING AV PRIS PÅ FESTEAVGIFTER PÅ ALVDAL KIRKEGÅRD Arkiv: 231 D41 Arkivsaksnr.: 08/ Saksbehandler: Morten Often Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 70/08 Formannskapet / Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Protokoll fra møte i Alvdal Sokneråd, sak 16/08 Andre dokumenter i saken: FORSLAG OM ENDRING AV PRIS PÅ FESTEAVGIFTER PÅ ALVDAL KIRKEGÅRD Melding om vedtak sendes til Alvdal Sokneråd/Alvdal kirkelige fellesråd v/stein Roar Kvam 2560 ALVDAL Saksopplysninger: Alvdal Sokneråd har i sin sak nummer 16/08 behandlet en regulering av pris på festeavgifter på Alvdal kirkegård. I lov av 7. juni 1996 nr. 32 (Gravferdsloven) heter det i 21, 2.ledd: Avgifter for bruk av gravkapell, kremasjon og feste av grav fastsettes av kommunen etter forslag fra fellesrådet. Festeavgiften på Alvdal kirkegård er på 800 kr for 20 år. Festetiden og fredningstiden på graver på Alvdal kirkegård har samme varighet. Festeavgiften har vært uforandret siden Den gang ble den økt fra 30 kr pr. år til 40 kr pr. år. Til sammenligning har Tynset en avgift på 104 kr pr. år og Tolga en avgift på 80 kr pr. år. Betalingsperioden på 20 år er vurdert endret til 10 år. Saksvurdering: Alvdal Sokneråd fattet enstemmig følgende vedtak i sin sak nummer 16/08: Festeavgiftene for graver på Alvdal kirkegård økes til 100 kr pr. år. Betalingsperioden reduseres samtidig til 10 år, fra 20 år som nå. Vedtaket gjøres gjeldende f.o.m. inneværende år. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 9 av 27

10 Sak 70/08 Som soknerådet beskriver i sin saksbehandling er festeavgifter en av få muligheter til å øke soknerådets inntekter. Siden de statlige overføringene i framtiden er usikre vurderer rådmannen en avgiftsøkning på festeavgiftene som fornuftig. Når festeavgiften mer enn dobles vil ikke en reduksjon på betalingsperioden fra 20 til 10 år få negative økonomiske konsekvenser. Både ny festeavgift og betalingsperiode som soknerådet har vedtatt harmoniserer bedre med situasjonen i kommunene det er naturlig å sammenligne seg med. Innstilling: Alvdal kommune slutter seg til følgende vedtak fra Alvdal Sokneråd: Festeavgiftene for graver på Alvdal kirkegård økes til 100 kr pr. år. Betalingsperioden reduseres samtidig til 10 år, fra 20 år som nå. Vedtaket gjøres gjeldende f.o.m. inneværende år. Side 10 av 27

11 Sak 71/08 Møtebok for Formannskapet Sak 71/08 KLAGE PÅ VEDTAK OM BEVILLING FOR SALG AV ØL - SPAR ALVDAL Arkiv: U62 &18 Arkivsaksnr.: 08/ Saksbehandler: Anders Wahl Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 42/08 Formannskapet /08 Formannskapet /08 Kommunestyret /08 Kommunestyret /08 Formannskapet /08 Kommunestyret /08 Formannskapet /08 Formannskapet / Kommunestyret / Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Andre dokumenter i saken: SØKNAD OM BEVILLING FOR SALG AV ØL SØKNAD OM BEVILLING FOR SALG AV ØL SPAR ALVDAL KLAGE PÅ VEDTAK OM SALGSBEVILLING FORELØPIG SVAR - KLAGE PÅ VEDTAK OM SALGSBEVILLING Melding om vedtak sendes til Lensmannen i Alvdal og Folldal 2560 ALVDAL Securitas Pb HAMAR Spar Alvdal, Einar Østby 2560 ALVDAL Saksopplysninger: Spar Alvdal, Einar Østby AS, klager på vedtak om salgstid for alminnelig salgsbevilling for perioden 1/ til 30/ (KS-sak 45/08). Søker har fått bevilling med salgstid fram til kl på hverdager og til kl dag før helligdag. Søker ønsker å få bevilling for lovens maksimaltid fram til kl på hverdager og til kl dag før søn- og helligdag. Søker har i forrige bevillingsperiode hatt salgstid fram til kl (18.00). Praksis fra kommunen både i forrige og inneværende periode har vært å gi salgstid som omsøkt innenfor lovens maksimalgrenser. Saken behandles som klagesak etter forvaltningslovens bestemmelser. Vilkårene for behandling av klagen anses å være tilstede. Klageinstans er Fylkesmannen i Hedmark. Før Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 11 av 27

12 Sak 71/08 saken oversendes klageinstansen skal Kommunestyret vurdere om det påklagde vedtaket skal opprettholdes eller omgjøres. Saksvurdering: Når det gjelder tillatt salgstid ble følgende vedtak gjort i bevillingens punkt 3: Salgstiden følger forretningens åpningstid fra kl til kl på hverdager og fra kl til kl på dager før søn- og helligdager, unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag som regnes som alminnelig hverdag. Søker har i sin opprinnelige søknad om salgsbevilling oppgitt sin salgstid (åpningstid) til kl ( ). Det er ikke angitt at det søkes om tillatelse til salg ut over de åpningstider som er angitt. Søker har fått bevilling i den angitte åpningstiden. Rådmannen ser imidlertid at søker ut fra tidligere praksis kunne forvente at salgstiden følger utsalgsstedets åpningstid også de dager da butikken velger å ha utvidet åpningstid. I vedtaket for perioden er følgende formulering brukt: Salgstiden følger forretningens åpningstid, maksimalt til kl på hverdager og til kl på dager før søn- og helligdager Salgstid fram til kl (18.00) vil ikke være i strid med kommunens vedtatte alkoholpolitiske retningslinjer, og det vil ikke være i strid med kommunens praksis i tilsvarende saker. Rådmannen går inn for at vedtaket i sak 45/08 endres i tråd med klagers ønske, og at vedtakets punkt 3 erstattes av følgende tekst: Salgstiden følger forretningens åpningstid, maksimalt fra kl til kl på hverdager og fra kl til kl på dager før søn- og helligdager, unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag som regnes som alminnelig hverdag. Innstilling: Klage fra Spar Alvdal Einar Østby AS tas tilfølge. Kommunestyret omgjør vedtak i sak 45/08 om salgsbevilling for perioden 1/ til 30/ på følgende måte: Vedtakets punkt 3 strykes og erstattes av: 3. Salgstiden følger forretningens åpningstid, maksimalt fra kl til kl på hverdager og fra kl til kl på dager før søn- og helligdager, unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag som regnes som alminnelig hverdag. Side 12 av 27

13 Sak 72/08 Møtebok for Formannskapet Sak 72/08 KLAGE PÅ VEDTAK BEVILLING FOR SALG AV ØL - JOKER ALVDAL Arkiv: U62 &18 Arkivsaksnr.: 08/ Saksbehandler: Anders Wahl Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 42/08 Formannskapet /08 Formannskapet /08 Kommunestyret /08 Kommunestyret /08 Formannskapet /08 Kommunestyret /08 Formannskapet /08 Formannskapet / Kommunestyret / Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Andre dokumenter i saken: SØKNAD OM BEVILLING FOR SALG AV ØL SØKNAD OM BEVILLING FOR SALG AV ØL JOKER ALVDAL KLAGE PÅ VEDTAK OM SALGSBEVILLING FORELØPIG SVAR - KLAGE PÅ VEDTAK OM SALGSBEVILLING Melding om vedtak sendes til Joker Alvdal, N. O. Dæhlie 2560 ALVDAL Lensmannen i Alvdal og Folldal 2560 ALVDAL Securitas Pb HAMAR Saksopplysninger: Joker Alvdal, N. O. Dæhlie ANS, klager på vedtak om salgstid for alminnelig salgsbevilling for perioden 1/ til 30/ (Sak 46/08). Søker har fått bevilling med salgstid fram til kl på hverdager og til kl dag før helligdag. Søker ønsker å få bevilling for lovens maksimaltid fram til kl på hverdager og til kl dag før søn- og helligdag. Søker har i forrige bevillingsperiode hatt salgstid fram til kl (18.00). Praksis fra kommunen både i forrige og inneværende periode har vært å gi salgstid som omsøkt innenfor lovens maksimalgrenser. Saken behandles som klagesak etter forvaltningslovens bestemmelser. Vilkårene for behandling av klagen anses å være tilstede. Klageinstans er Fylkesmannen i Hedmark. Før Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 13 av 27

14 Sak 72/08 saken oversendes klageinstansen skal Kommunestyret vurdere om det påklagde vedtaket skal opprettholdes eller omgjøres. Saksvurdering: Når det gjelder tillatt salgstid ble følgende vedtak gjort i bevillingens punkt 3: Salgstiden følger forretningens åpningstid fra kl til kl på hverdager og fra kl til kl på dager før søn- og helligdager, unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag som regnes som alminnelig hverdag. Søker har i sin opprinnelige søknad om salgsbevilling oppgitt sin salgstid (åpningstid) til kl /18.00 ( ). I merknadsfelt på søknaden er det angitt at det søkes om utvidet salgstid til lovens maksimaltider ved enkelte anledninger. Denne merknaden er blitt oversett i behandlingen av alminnelig salgsbevilling, og søker har fått bevilling i tidsrommet ( ). Rådmannen ser at søker ut fra sin merknad og fra tidligere vedtak og praksis kunne forvente at salgstiden følger utsalgsstedets åpningstid også de dager da butikken velger å ha utvidet åpningstid. I vedtaket for perioden er følgende formulering brukt: Salgstiden følger forretningens åpningstid, maksimalt til kl på hverdager og til kl på dager før søn- og helligdager Salgstid fram til kl (18.00) vil ikke være i strid med kommunens vedtatte alkoholpolitiske retningslinjer, og det vil ikke være i strid med kommunens praksis i tilsvarende saker. Rådmannen går inn for at vedtaket i sak 46/08 endres i tråd med klagers ønske, og at vedtakets punkt 3 erstattes av følgende tekst: Salgstiden følger forretningens åpningstid, maksimalt fra kl til kl på hverdager og fra kl til kl på dager før søn- og helligdager, unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag som regnes som alminnelig hverdag. Innstilling: Klage fra Joker Alvdal N. O. Dæhlie ANS tas tilfølge. Kommunestyret omgjør vedtak i sak 46/08 om salgsbevilling for perioden 1/ til 30/ på følgende måte: Vedtakets punkt 3 strykes og erstattes av: 3. Salgstiden følger forretningens åpningstid, maksimalt fra kl til kl på hverdager og fra kl til kl på dager før søn- og helligdager, unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag som regnes som alminnelig hverdag. Side 14 av 27

15 Sak 73/08 Møtebok for Formannskapet Sak 73/08 ENDRINGER I VILTLOVEN OG ROVDYRFORSKRIFTEN - NØDVERGE, BRUK AV ÅTE - HØRING Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 08/ Saksbehandler: Ylva Sneltvedt Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 73/08 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Vedlegg - Høringsbrev fra Miljøverndepartementet, datert , m/forslag til Endringer i viltloven og rovviltforskriften nødverge, bruk av åt Melding om vedtak sendes til Miljøverndepartementet, Pb 8013 Dep, 0030 OSLO Saksopplysninger Det vises til høringsbrev fra Miljøverndepartementet, datert 26. juni 2008,med forslag til endringer i viltloven og rovviltforskriften, vedrørende nødvergeretten og bruk av åte. Høringsfrist er satt til 05. september. Endringsforslaget gjelder 11 i viltloven, den såkalte nødvergebestemmelsen. I tillegg foreslås en ny 13 a i rovviltforskriften. Videre foreslår departementet at det innføres en hjemmel i viltloven 26 for å regulere adgangen til bruk/utlegging av åte. Forslag til endring av 11 i viltloven - nødvergebestemmelsen : Dagens nødvergebestemmelse slår fast at vilt kan felles uten hensyn till fredning når felling må anses som påkrevet for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på person. Likeledes kan felling av rovvilt skje i sjølforsvar under direkte angrep på bufe og tamrein uten noen forutgående tillatelse fra myndighetene. Denne formuleringen tilsier at det må foreligge en akutt situasjon før nødvergeretten kan nyttes. Bestemmelsen er vanskelig å håndtere i praksis, mht. bevisførsel ved oppfølging av saker hvor personer har felt rovvilt under påberopelse av bruk av nødvergeretten. Mange kvier seg for å benytte seg av denne retten til å forsvare sine husdyr, nettopp for å slippe mistenkeliggjøring og politietter-forskning. Nødvergebestemmelsen er omtalt i regjeringens Soria Moria-erklæring, hvor det står følgende: Regjeringen vil at nødvergeparagrafen iviltloven skal presiseres for å klargjøre dyreeierens rett til å beskytte husdyr og hunder mot angrep. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 15 av 27

16 Sak 73/08 I tillegg har flertallet i energi- og miljøkomiteen på Stortinget, i Innst. S. nr 174 ( ), anbefalt å gjennomføre en utredning på om nødvergeretten også burde omfatte hund som blir direkte angrepet av rovdyr. Miljøverndepartementet har på denne bakgrunn foretatt en gjennomgang og vurdering av dagens bestemmelser og forvatningspraksis, og deretter utarbeidet et forslag til endring av ovennevnte bestemmelser i viltloven og rovviltforskriften. Departementet har kommet fram til at dagens nødvergebestemmelse i viltloven bør liberaliseres, som et av flere tiltak for å redusere omfanget av rovviltskader på bufe og tamrein. Den ulike gjeldende bestandssituasjonen for de enkelte rovviltartene tilsier, etter departementets vurdering, behov for en mer nyansert nødvergebestemmelse enn dagens. Videre foreslår departementet at det må stilles krav om at det foreligger en aktuell og betydelig fare for skade på bufe eller tamrein her og nå, at det må foreligge en overvekt av sannsynlighet for at angrep vil finne sted, og at det må stilles krav om at det ikke er mulig å avverge faren på annen måte. Miljøverndepartementet foreslår at Viltloven 11 endres og gis følgende ordlyd (endringer/nytt i kursiv): 11. (felling av vilt til forsvar av person eller bufe og tamrein) Vilt kan felles uten hensyn til fredning når felling må anses påkrevet for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på person. På samme måte kan eieren, eller noen som opptrer på eierens vegne, felle vilt under direkte angrep på bufe og tamrein. Jerv og gaupe kan felles av eieren, eller noen som opptrer på eierens vegne, for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på bufe eller tamrein når det er sannsynlighetsovervekt for at angrep vil finne sted og det ikke er mulig å avverge faren på annen rimelig måte. Bjørn kan felles på samme vilkår, dersom det nasjonale/ regionale bestandsmålet for bjørn er nådd. Kongen kan i forskrift i gi nærmere bestemmelser om når bestandsmålet for bjørn skal anses nådd. Kongen kan også gi forskrift om adgang til felling av rovdyr i rovdyrsikkert hegn, til forsvar av produksjonsdyr eller hund, selv om vilkårene etter annet ledd ikke er oppfylt. Kongen kan bestemme at bestemmelsen i annet ledd ikke skal gjelde for spesielt truede arter eller spesielt truede bestander av enkelte arter. Kongen kan bestemme at bestemmelsene i tredje ledd ikke skal gjelde for jerv og gaupe dersom bestandssituasjonen forverres. Felling og forsøk på felling i henhold til første, annet, tredje og fjerde ledd skal straks meldes til kommunen og politiet. Side 16 av 27

17 Sak 73/08 Forslaget viser at liberaliseringen i første omgang gjelder felling i nødverge når det gjelder jerv og gaupe. Nødvergebestemmelsen for bjørn foreslås uendret inntil bestandsmålet på landsbasis er nådd. I høringsbrevet sier departementet at det må tas endelig stilling til om adgangen til å felle bjørn til forsvar for bufe og tamrein skal utvides ved oppnåelse av ulike regionale eller det felles nasjonale bestandsmålet. Departementet mener at det nasjonale bestandsmålet må legges til grunn, men ber konkret om høringsinstansenes tilbakemeldinger på dette. Departementet har ikke foreslått noen endring når det gjelder adgangen til å felle ulv til forsvar av bufe og tamrein, med begrunnelse av at bestandsmålet i Norge langt fra er nådd. Felling av rovdyr i innhegnet område Departementet åpner for å felle rovdyr innenfor inngjerdet område/hegn, når det foreligger sannsynlighetsovervekt for at rovdyret der vil angripe produksjonsdyr i landbruket eller hund. Det er et vilkår at innhegningen tilfredsstiller kravene til rovdyrsikre gjerder fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning, jf. ovennevnte endringsforslag 11, fjerde ledd. Nødvergebestemmelsen og hunder - utenfor innhegnet område Departementet mener at nødvergebestemmelsen ikke bør utvides til generelt også å omfatte hunder, som i hovedsak dreier seg om jakthunder, Dette begrunnes med at jakt i hovedsak er rekreasjon og ikke næring. I tillegg mener de at en slik utvidelse lett vil føre til misbruk av denne retten, og dermed på litt sikt være en trussel for rovviltbetanden i Norge (se avsnitt/ pkt 2.6 i høringsbrevet) Forslag til endring av 26 i viltloven (fullmakter til å utarbeide forskrifter) Departementet foreslår at det innføres en hjemmel i viltloven 26, et nytt pkt 11, for å regulere adgangen til bruk/utlegging av åte i forbindelse med jakt, fangst og fellig av vilt, samt utlegging av åte for å lokke til seg vilt i ulike sammenhenger. Departementet mener at det ikke bør åpnes for en generell bruk av åte, verken i jaktsammenheng eller turistsammenheng. Spesielt når det gjelder bjørn kan en jevnlig bruk av åte til ulike formål medføre farlige situasjoner (se avsnitt/punkt 3) Saksvurdering: De foreliggende forslag til endringer i viltloven og rovviltforskriften, med det formål å redusere rovviltskader på bufe, tamrein og hund (sistnevnte innenfor innhegning), innebærer en viss oppmykning/liberalisering av dagens bestemmelser. Dette er positivt, men rådmannen mener at departementets forslag ikke går langt nok på en del områder. Det legges dessuten opp til et mer detaljert regelverk enn hva som er tilfelle i dag, og det er derfor viktig at rammene for det skjønnet forvaltningen skal utføre er såpass faste at skjønnsutøvelsen blir mest mulig forutsigbar. I det etterfølgende vil rådmannen punktvis kommentere departementets endringsforslag. Tallhenvisningene samsvarer med overskriftene i høringsbrevet. 2.3 Felling av vilt til forsvar av bufe og tamrein utenfor innhegnet område I sitt forslag legger departementet opp til en differensiering mellom de ulike rovviltartene : Side 17 av 27

18 Sak 73/08 I. Jerv og gaupe Forslaget innebærer i realiteten at nødvergebestemmelsen for jerv og gaupe blir mer liberal enn i dag. Denne endringen ønskes velkommen og vurderes som positiv, og endringen vil være av stor betydning for næringsutøvere/ husdyreiere i områder med store skader forårsaket av disse to rovviltartene. II. Bjørn Når det gjelder denne arten ønsker departementet å beholde ordlyden i dagens nødvergebestemmelse, med den begrunnelse at det nasjonale bestandsmålet for denne arten ikke er nådd. Alvdal kommune ligger i et fylke og en forvatningsregion som er sterkt berørt av store rovviltskader forårsaket av denne arten. I denne regionen er det dessuten betydelig mengder med bjørn, og da i hovedsak hannbjørner, og i beitesesongen jaktes det nesten kontinuerlig på skadebjørner rundt omkring i hele fylket. Det store antallet hannbjørner skaper så store skader og konflikter at myndighetene raskest mulig må begynne å ta ut flere av disse, uavhengig av om bestandsmålene er nådd eller ikke. Rådmannen mener at det i blant annet i Hedmark, med sin nære tilknytning til Sverige, må legges opp til både uttakk av bjørn på generell basis, og at en liberalisering av nødvergebestemmelsen også må omfatte denne arten. Regionale eller nasjonale bestandsmål som grunnlag for uttak av bjørn Dersom departementets forslag om å beholde ordlyden i dagens nødvergebestemmelse når det gjelder uttak av bjørn blir en realitet, mener rådmannen at det må legges vekt på regionale og ikke nasjonale bestandsmål når nødvergebestemmelsen også for dette dyret skal liberaliseres. III. Ulv. Departementets begrunnelse for å ikke foreslå endringer av nødvergebestemmelsen når det gjelder ulv, er at bestandsmålet langt fra er nådd. Pr i dag er det imidlertid ganske klare indikasjoner på at det sannsynligvis er født to ulvekull bare i Hedmark. Rådmannen foreslår derfor at den foreslåtte liberaliseringen av nødvergebestemmelsen i viltloven også skal omfatte arten ulv. Kommer denne arten inn i et beiteområde, er det nærmest umulig å drive med både utmarksbeiting og næringsutøvelse i form av jakt. 2.4 Felling av rovdyr i innhegnet område Det er positivt at det tas inn en bestemmelse i viltloven som gir eier adgang til å felle rovdyr som kommer innenfor gjerdet i et område som er forbeholdt produksjonsdyr/husdyr og hund. Departementet forslag om at det må settes krav til at området er inngjerdet med rovdyrsikkert gjerde bør ikke få gjennomslag. Inngjerdede beiteområder dreier seg i stor grad om innmark beliggende nær bosettinger, og slike områder bør uansett forbeholdes husdyr og ikke rovdyr. Et generelt krav om rovdyrsikkert gjerde rundt alle beiteområder/beiteparseller for husdyr, for å kunne benytte seg av nødvergeretten for å beskytte egne dyr mot rovdyr som befinner seg feil side av gjerdet synes urimelig. Dersom inngjerdingen er god nok til å holde husdyra innenfor, bør dette være godt nok for å kunne benytte seg av nødvergeretten i viltloven. Dersom et slikt krav likevel kommer, og det regnes som forebyggende tiltak, må det bevilges midler til å dekke merkostnadene til finansiering av rovdyrsikre gjerder. Når det gjelder inngjerdede beiteområder i utmark som er satt opp med rovdyrsikre gjerder, må det i tillegg til departementets forslag om en generell adgang til bruk av nødvergeretten Side 18 av 27

19 Sak 73/08 uten at det foreligger direkte angrep også være stående fellingstillatelser for alt rovvilt som kommer innenfor inngjerdinga. 2.6 Hund og bruk av nødvergebestemmelsen Departementet foreslår at nødvergebestemmelsen ikke bør utvides til å generelt omfatte hund som angripes av rovvilt utenfor innhegnet område. Dersom et slikt syn vinner fram, vil dette ikke bare ramme jeger som utøver jakta som rekreasjon, men også grunneiere som driver jaktutleie som en næringsvei. En utvidelse av nødvergebestemmelsen kan sjølsagt medføre en fare for misbruk av nødvergeretten. Rådmannen mener likevel at hunder generelt sett bør omfattes av nødvergebestemmelsen, men da under krav om direkte angrep, jf. dagens ordlyd. 3. Bruk av åte Det er ikke vanskelig å forstå at en utstrakt bruk av åte til ulike formål kan føre til at det kan oppstå farlige situasjoner pga endret adferd hos rovviltet, da spesielt bjørn. Bruken av åte til ulike formål bør derfor vurderes fra sak til sak. Rådmannen er derfor enig i departementets vurdering av at det er viktig at myndighetene kan regulere bruken av åte, og støtter forslaget om at det utarbeides en egen forskrift om dette forholdet. Innstilling: Alvdal kommune, formannskapet, har følgende kommentarer til miljøverndepartementets forslag til endringer i viltloven 11 og 26, samt til endringer i rovviltforskriften: 1. Departementets forslag til liberalisering av nødvergebestemmelsen bør omfatte alle de fire store rovdyrene gaupe, jerv, bjørn og ulv. 2. Dersom departementets forslag om å beholde dagens nødvergebestemmelse når det gjelder uttak av bjørn får gjennomslag, mener rådmannen at det må legges vekt på regionale bestandsmål når nødvergebestemmelsen også for dette dyret skal liberaliseres. 3. Det bør ikke innføres noe generelt krav om at innhegnet område må ha rovdyrsikkert gjerde for at en liberal nødvergebestemmelse skal gjelde. 4. Nødvergebestemmelsen bør utvides til å gjelde også hunder, men det bør da settes krav til at rovdyra er i direkte angrep. 5. Kommunen støtter departementets forslag om at det utarbeides en egen forskrift som regulerer bruken av åte til ulike formål. Begrunnelsen for kommunens kommentarer og forslag til endringer går fram av saksvurderinga. Endringsforslagene vil også bidra til et enklere og et mer oversiktlig regelverk enn hva som er foreslått i høringen. Side 19 av 27

20 Sak 74/08 Møtebok for Formannskapet Sak 74/08 DISPONERING AV MIDLER VED FRIKJØP AV REGIONRÅDSLEDER Arkiv: 233 Arkivsaksnr.: 08/ Saksbehandler: Olov Grøtting Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 74/08 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Vedlegg: Ingen Andre dokumenter i saken: Melding om vedtak sendes til Saksopplysninger: Ordfører i Alvdal er valgt til leder i regionrådet for Fjellregionen i perioden I den forbindelse mottar Alvdal kommune et refusjonsbeløp for frikjøp av regionrådslederen. Beløpet for frikjøp er i Regionrådet satt til kr , hvorav 75 % går til den kommunen der regionrådsleder er ordfører. For Alvdal er dette beløpet da på kr pr. år i nevnte periode. Vervet som regionrådsleder medfører en stor del ekstra arbeid for ordfører, som igjen medfører ekstra arbeid for varaordfører. Arbeidsfordelingen mellom ordfører og varaordfører er slik at det er ikke satt opp faste dager for varaordførers virke i ordførers sted. Ordfører og varaordfører er enig i at det ikke er hensiktsmessig med faste arbeidsdager for varaordfører. Arbeidsfordelingen skjer slik at ordfører for kommende uke avklarer oppgaver med varaordfører. Oppgavene går for en stor del på å møte i eksterne møter eller andre tilstelninger, både på dagtid, kveldstid og helg. I Alvdal har varaordfører godtgjøring tilsvarende 10 % av ordførers lønn. For 2008 utgjør dette kr Varaordfører har ikke ekstra møtegodtgjørelse utover dette, heller ikke for komitéarbeid. Kommunestyremedlemmer får en fast godtgjøring på kr pr. år. I tillegg utbetales kr. 400 pr. møte der det fattes politiske vedtak. Dette gjelder kommunestyret, formannskapet, fast utvalg for plansaker og administrasjonsutvalget, samt også for komitéarbeid. Et kommunestyremedlem som også sitter i formannskap mottar pr. år opp til kr , avhengig av antall møter og oppmøtefrekvens. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 20 av 27

21 Sak 74/08 Saksvurdering: Varaordfører får trekk i sin lønn ved fravær i arbeidstiden, og får som beskrevet ovenfor godtgjøring fra kommunen for 10 % stilling. Dersom hans fravær i arbeidstiden overskrider 10 % stilling vil det være naturlig å kreve refusjon for fravær utover dette. En stor del av oppgavene som varaordfører ivaretar er imidlertid møter utenfor arbeidstiden, da det ikke er mulig å kreve kompensasjons for tapt arbeidsfortjeneste. Ordfører mener at aktivitet som varaordfører på kvelds- og helgetid bør kompenseres med en økt fast godtgjøring i perioden ordfører er regionrådsleder. Ordfører foreslår derfor at fast godtgjøring til varaordfører økes i perioden som ordfører er regionrådsleder. Ordfører foreslår at varaordførers godtgjøring økes med 10 %, slik at varaordfører i perioden til får 20 % godtgjøring. Rollen som varaordfører medfører en god del bruk av mobiltlf. Ordfører mener at dette bør godtgjøres. Dette kan godtgjøres ved at varaordfører får betalt for faktisk bruk av mobiltlf eller ved at varaordfører får betalt en rund sum pr. mnd. Dekning av faktisk bruk av mobiltlf vil føre til mye merarbeid både for varaordfører og for kommunens administrasjon. Varaordfører må da legge fram spesifisert regning, og det må regnes ut hvor mye som blir brukt i forbindelse med dette vervet. Det synes lite hensiktsmessig å bruke mye ressurser for å beregne en forholdsvis liten sum. Ordfører foreslår derfor at varaordfører får utbetalt kr. 150 pr. mnd i godtgjøring for bruk av egen mobiltlf i perioden ordfører er regionrådsleder. Bruk av egen mobiltelefon er ikke knyttet opp mot ordførers verv som regionrådsleder. Ordfører foreslår derfor at denne ordningen fortsetter med kr.100 pr. mnd etter Innstilling: 1. Godtgjøring til varaordfører økes med 10% i perioden Godtgjøringen belastes konto 10800, ansvar Varaordfører tilstås telefongodtgjøring på kr 150,- pr. måned i perioden og kr. 100,- pr. måned etter Godtgjøringen belastes konto 11321, ansvar Side 21 av 27

22 Sak 75/08 Møtebok for Formannskapet Sak 75/08 INHABILITET HOS RÅDMANNEN Arkiv: 044 Arkivsaksnr.: 08/ Saksbehandler: Aud Havn Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 75/08 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Vedlegg: Andre dokumenter i saken: Melding om vedtak sendes til Saksopplysninger: Det henvises til ksak 81/05 i møte der følgende vedtak ble fattet: 1. kommunestyret delegerer til formannskapet å fatte avgjørelse om arbeidsmåte i de tilfeller der rådmannen er inhabil til å forberede og fatte beslutning i tilsettingssaker. 2. tilsetting av økonomimedarbeider foretas som beskrevet i alternativ C i saksutredningen ovenfor. 3. kommunens vedtatte tilsettingsrutiner skal for øvrig følges. Rådmannen hadde utarbeidet disse alternativene for kommunestyre, hvorav kommunestyret valgte alternativ C: A) Tilsettingsmyndigheten delegeres saksbehandler i annen kommune som gjennomfører prosessen og foretar tilsetting i tråd med Alvdal kommunes rutiner. Dette forutsetter at det er ledig kapasitet til å foreta arbeidet i en annen kommune. Lønns- og reisekostnader for saksbehandleren må påregnes. B) Saksbehandler kan fremme sak for politisk avgjørelse i Alvdal kommune. C) En politisk oppnevnt representant gjennomfører prosessen for formannskapet som foretar tilsetting. For alle alternativene var det forutsatt praktisk bistand fra servicekontoret og at vedtatte rutiner følges. Forvaltningslovens 6 har bestemmelser om inhabilitet: En offentlig tjenestemann er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak a) når han selv er part i saken; b) når han er i slekt eller svogerskap med en part i opp- eller nedstigende linje eller i Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 22 av 27

23 Sak 75/08 sidelinje så nær som søsken; c) når han er eller har vært gift med eller er forlovet med eller er fosterfar, fostermor eller fosterbarn til en part; d) når han er verge eller fullmektig for en part i saken eller har vært verge eller fullmektig for en part etter at saken begynte; e) når han leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling for, et selskap som er part i saken og ikke helt ut eies av stat eller kommune, et samvirkeforetak, eller en forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken. Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part. Er den overordnede tjenestemann ugild, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av en direkte underordnet tjenestemann i samme forvaltningsorgan. Ugildhetsreglene får ikke anvendelse dersom det er åpenbart at tjenestemannens tilknytning til saken eller partene ikke vil kunne påvirke hans standpunkt og verken offentlige eller private interesser tilsier at han viker sete. Rekkevidden av annet og fjerde ledd kan fastlegges nærmere ved forskrifter som gis av Kongen. Saksvurdering: Sak 81/05 omhandlet tilsettingssaker, men konstituert rådmann mener vedtaket også vil ha gyldighet i andre personalsaker der rådmannen er inhabil som følge av bestemmelsene i forvaltningslovens 6. Konstituert rådmann forutsetter derfor at formannskapet fatter avgjørelser hva gjelder handtering av eventuelle saker der rådmannen er inhabil. Dette kan være lønnsforhandlinger, permisjonssøknader, oppfølgingssamtaler ved sykefravær, medarbeidersamtaler, omplassering, konfliktsituasjoner, samt saker som måtte komme som følge av at rådmannens nære familie er bruker av kommunale tjenester. Formannskapet må ta stilling til hvordan disse ulike sakene skal håndteres. Konstituert rådmann vil anta at dette kan være noe ulikt ut fra innholdet i saken. Lønnsforhandlinger Enhetslederne er plassert i kap Øvrige ansatte er i kap. 4 eller 5. Lønn til ansatte i kap. 4 fastsettes i hovedsak gjennom resultatet av det sentrale oppgjøret med mulighet for forhandlinger innenfor den lokale potten. Ansatte i kap og 5 får all lønn fastsatt lokalt. Det administrative forhandlingsutvalget forhandler på vegne av arbeidsgiver. Det politiske forhandlingsutvalget må gjennomføre lønnsforhandlinger for ansatte dersom rådmannen er inhabil. Permisjonssøknader Slike saker behandles med bakgrunn i vedtatt permisjonsreglement. Det kan innvilges ulike typer permisjoner, fra noen timer for nødvendig legebehandling til flere år for utdanning. Formannskapet må ta stilling til om alle søknader skal behandles politisk eller om myndigheten kan delegeres til saksbehandler i annen kommune eller en politisk oppnevnt Side 23 av 27

24 Sak 75/08 representant når rådmannen er inhabil. Dette vil etter konstituert rådmanns oppfatning være saker innenfor: 2.2 permisjon for å avlegge eksamen 3 velferdspermisjoner med unntak av 3.11a og b. 7.1 deltakelse i Røde Kors Hjelpekorps og Norsk Folkehjelps beredskaps- og ettersøksgruppe. 7.4 offentlige tillitsverv. Øvrige saker medfører skjønn og vurderinger og bør således behandles av formannskapet. Oppfølging ved sykefravær Kommunen har rutiner som beskriver oppfølginga av sykmeldte ansatte. I en situasjon der sykefraværet klart er uten sammenheng med forhold på arbeidsplassen, er det uproblematisk at oppfølginga gjøres av andre i organisasjonen, oppnevnt av organisasjonsleder selv om rådmannen er inhabil. Dersom sykefraværet gjør det nødvendig med tiltak som krever skjønn, for eksempel vurdering av varig eller midlertidig omplassering, må saken fremmes for politisk behandling (se avsnittet nedenfor). Sykefravær kan også ha sammenheng med forhold på arbeidsplassen. Dersom det skjer og rådmannen er inhabil, forutsetter konstituert rådmann at den det gjelder er åpen på det, om nødvendig i samhandling med behandlende lege. I slike tilfelle vil det være naturlig å henvende seg til kommunens leverandør av bedriftshelsetjenester, for tida BHT. Oppfølgingssamtalene ledes av bedriftshelsetjenesten, eventuelt med en person oppnevnt av organisasjonsleder som bisitter. Bedriftshelsetjenesten fremmer sak til formannskapet dersom det anses nødvendig. Medarbeidersamtalen Gjennomføring av medarbeidersamtaler forutsetter betydelig innsikt i berørt arbeidstakers arbeidssituasjon og hvordan vedkommende utfører arbeidet. Medarbeidersamtalen er en samtale som skal avklare forventninger og samordne arbeidstakers og arbeidsgivers behov, samtidig som det er en oppsummering av året som er gått med en drøfting av mulige/ønskede endringer. Konstituert rådmann finner det kunstig om dette skal overlates til andre enn kommunens administrative ledelse og mener det ikke vil være brudd på habilitetsbestemmelsene om organisasjonsleder gjennomfører medarbeidersamtalen også i de tilfelle der rådmannen er inhabil. Konfliktsituasjoner Dersom rådmannens nære familie iht fvl. 6 på en eller annen måte blir en del av en konfliktsituasjon, finner konstituert rådmann det riktig at kommunens leverandør av bedriftshelsetjenesten leder prosessen, eventuelt med bisitter oppnevnt av organisasjonsleder. Eventuelle kostnadskrevende og/eller organisatoriske tiltak som er nødvendig for å løse konflikten, må legges fram for formannskapet for behandling. Kontaktperson Organisasjonsleder eller den han bemyndiger, bør være kommunens interne kontaktperson og bindeledd mot besluttende myndighet i saker som omhandler personlige forhold for rådmannens nære familie. Side 24 av 27

25 Sak 75/08 Bruker av kommunale tjenester Saker som gjelder bruk av kommunale tjenester for rådmannens nære familie legges fram for formannskapet for avgjørelse. Innstilling: Med bakgrunn i bestemmelsene i fvl. 6, hva gjelder inhabilitet hos rådmannen, fatter formannskapet slikt vedtak hva gjelder: 1. Det politiske forhandlingsutvalget gjennomfører lønnsforhandlinger. 2. Søknader om permisjon hva gjelder permisjonsreglementets 2.2 permisjon for å avlegge eksamen 3 velferdspermisjoner med unntak av 3.11a og b. 7.1 deltakelse i Røde Kors Hjelpekorps og Norsk Folkehjelps beredskaps- og ettersøksgruppe. 7.4 offentlige tillitsverv delegeres Øvrige søknader avgjøres av formannskapet. 3. Organisasjonsleder er ansvarlig for oppfølging ved sykefravær med mindre fraværet har sammenheng med forhold på arbeidsplassen. I slike tilfelle ledes arbeidet av kommunens leverandør av bedriftshelsetjenester som beskrevet i saksframstillinga. 4. Organisasjonsleder gjennomfører medarbeidersamtaler. 5. Tilsettingssaker handteres i samsvar med alternativ i saksframstillinga. 6. Konfliktsituasjoner handteres av kommunens leverandør av bedriftshelsetjenester som beskrevet i saksframstillinga. 7. Organisasjonsleder eller den han bemyndiger, er kontaktperson i saker som omhandler personlige forhold. 8. Saker som gjelder bruk av kommunale tjenester legges fram for formannskapet for avgjørelse. Side 25 av 27