Tilstandsrapport for grunnskulen i Stord kommune 2015/16

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tilstandsrapport for grunnskulen i Stord kommune 2015/16"

Transkript

1 Tilstandsrapport for grunnskulen i Stord kommune 2015/16 Dear diary (Sagvåg skule) Årleg rapport om tilstanden i opplæringa

2 Tilstandsrapport for grunnskulen Dette er tilstandsrapporten for grunnskulen i Stord kommune. Føremålet med denne tilstandsrapporten er å presentera indikatorar og refleksjonar som kan styrka dialogen mellom skuleeigar, skuleleiing og politisk nivå om kvaliteten og satsingsområda i skulen. Her er det plukka ut indikatorar som legg til rette for å sjå føresetnader, prosess og resultat i samanheng. Indikatorane er presentert som grafar for at me skal ha fokus på trendar istadenfor å henga oss opp i små ulikskapar frå eit år til eit anna. Indikatorane er valt med utgangspunkt i evidensbasert forsking, for å kunna hjelpa oss med å retta merksemda mot det som viser seg å ha stor tyding for elevane sitt læringsutbytte. Hugs at den største verdien av data ikkje nødvendigvis er data i seg sjølv, men at data kan få oss til å tenkja andre tankar, og stilla andre spørsmål enn me elles ville ha gjort. Det er ikkje analyse av data i seg sjølv som er målet, men den kollektive refleksjonen og mogleikane for felles forståing og læring. Capacity building is to accountability what finance is to accounting. Finance is about how people organize and invest their assets; if you have only accounting, you are merely keeping careful records while you go out of business. In the same way, there is more to accountability than measuring results; you need also to develop people`s capacity to achieve the results. Michael Fullan, The Principal (2014) Side 1 av 45 Tilstandsrapport for grunnskolen 12. mai 2016

3 Rapport om tilstanden i opplæringa Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringa skal omhandla ulike resultat, og den årlege rapporten skal drøftast av skuleeigaren, dvs. kommunestyret. (jf. opplæringslova andre ledd). Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er eit sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringa har fastsett mål knytte til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringa, jf. St.meld. nr 31 ( ). Til dei nasjonale målsetjingane har regjeringa sett opp indikatorar som skal gi grunnlag for å vurdere kor langt skuleeigaren er kommen i å nå måla. Krav til innhald i tilstandsrapporten Det er data frå PULS som hovudsakleg blir nytta i rapporten, men skuleeigar står elles fritt i utforminga I St.meld. nr. 16 ( ) går det fram at tidleg innsats er vesentleg for å betre ferdigheiter og fagleg utvikling hos elevane. Kartlegging av dugleiksnivået til elevane må følgjast opp med tiltak for dei som har behov for ekstra opplæring frå første stund. Det generelle systemkravet Den plikta skuleeigaren har til å utarbeide årlege rapportar om tilstanden i opplæringa, er ein del av oppfølgingsansvaret knytt til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringslova andre ledd og privatskolelova 5-2 tredje ledd. Ver merksam på at kravet til internkontroll, omfattar alle pliktene som ligg til skuleeigaren etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor større enn det tilstandsrapporten dekkjer. Side 2 av 45 Tilstandsrapport for grunnskolen 12. mai 2016

4 Innhald 1. Innleiing Puls Introduksjonsprogram for nye flyktningar Glimt frå skulekvardagen Hovudområde og indikatorar Nøkkelinformasjon om lokale forhold, årsverk og talet på elevar Årsverk og lærartettleik på barnesteget og ungdomssteget Elevar Talet på elevar med vedtak om spesialundervisning Refleksjon og vurdering Læringsmiljø Vurdering for læring Refleksjon og vurdering Arbeidsro og meistring Refleksjon og vurdering Støtte frå lærarane og faglege utfordringar Refleksjon og vurdering Trivnad og motivasjon Refleksjon og vurdering Mobbing på skulen Refleksjon og vurdering Læringskultur Refleksjon og vurdering Elevdemokrati og medverknad Refleksjon og vurdering Læringsresultat i norsk Kartleggingsprøvar i lesing Nasjonale prøvar i lesing Eksamen og standpunktkarakterar i norsk Refleksjon og vurdering Læringsresultat i matematikk Kartleggingsprøver i rekning Nasjonale prøvar i rekning Eksamen og standpunktkarakterar i matematikk Refleksjon og vurdering Læringsresultat i engelsk Nasjonale prøver i engelsk Eksamen og standpunktkarakterar i engelsk Refleksjon og vurdering Grunnskulepoengsum Refleksjon og vurdering Gjennomføring av vidaregåande skule Refleksjon og vurdering System for oppfølging (internkontroll) Årshjulet til rådmannen Oppfølging for kvart område Konklusjon Side 3 av 45 Tilstandsrapport for grunnskolen 12. mai 2016

5 1. Innleiing Grunnskuleopplæringa i Stord er fordelt på 10 skular, 3 av dei er ungdomsskular. I tillegg er det kulturskule og vaksenopplæring. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat. Me nyttar ulike kartleggingar, elevundersøkinga og nasjonale prøvar for å få eit godt grunnlag for resultatmåling og evaluering. Grunnskuleopplæringa i Stord kan sjåast på som ein samanfatning av 5 sentrale faktorar som til saman skal stimulere til læring: 1) Eleven Alle elevar i Stord skal oppleve skulen som ein plass der dei trivst og utviklar seg i tråd med eigne evner og føresetnader både fagleg og sosialt. 2) Læraren I Stord har vi lærarar som legg vekt på gode relasjonar til elevar og foreldre, og som driv undervisning ut frå høg fagleg kompetanse og i dialog med den einskilde elev. 3) Skuleleiinga I Stord har vi skuleleiing som legg vekt på gode relasjonar til tilsette, elevar og foreldre, og som driv skulen ut frå høg fagleg kompetanse og i dialog med den einskilde medarbeidar. 4) Læringsarenaen Det er eit mål at læringsarenaene i Stord skal stå fram som gode, motiverande og velutstyrte. Skulane i Stord skal vera lærande organisasjonar som utviklar skulen i fellesskap gjennom skulebasert kompetanseutvikling og kollektiv samarbeidskapasitet. 5) Heimen Godt samarbeid mellom skule og heim. Ein god skule byggjer gode relasjonar mellom heim og skule. Side 4 av 45 Tilstandsrapport for grunnskolen 12. mai 2016

6 1.1. Puls I 2015 har Stordskulen tatt i bruk eit nytt leiingsverktøy for kvalitetsutvikling i skulen, PULS (Pedagogisk utviklings- og læringsspegel). PULS innhentar datamateriale frå ulike kjelder, som t.d. SSB, SATS, PAS, Skuleportalen, GSI, Elevundersøkinga, Nasjonale prøvar og kartleggingsprøvar i VOKAL. Skuleåret er første året Stord kommune registrerer data i PULS. Når dette systemet er implementert og nytta over tid vil nesten alle relevante indikatorar som dannar grunnlag for å følgja kvalitetsutvikling over tid vera tilgjengelege i systemet. Gjennom gode pedagogiske utviklingsprosessar mellom leiinga og lærarane skal ein arbeida mot stadig betre nivå innan dei kommunale satsingsfelta for skule: Læringsleiing: 1) Vurdering for læring 2) Læringsmiljø 3) Grunnleggjande dugleikar PULS skal vidare implementerast i 2016/17. Side 5 av 45 Tilstandsrapport for grunnskolen 12. mai 2016

7 1.2. Introduksjonsprogram for nye flyktningar Introduksjonsprogram for nye flyktningborn frå 6 16 føregår i innføringsklasser på Langeland skule, Stord og Nysæter ungdomskular. Ungdom over 16 år som treng grunnskuleopplæring, får undervisningstilbodet sitt på Vaksenopplæringa på Leirvik. 2. Glimt frå skulekvardagen Litlabø skule: Her er bilete frå ulike aktivitetar i 2. klasse ved Litlabø skule. Dei fleste er tatt på tur i nærmiljøet på Litlabø. Kunst og handverk i skogen, kunst og handverk ved vatnet og elles tur med bålkos. Side 6 av 45 Tilstandsrapport for grunnskolen 12. mai 2016

8 Nordbygdo ungdomsskule Den opne og aktive skulen Årsmelding Nordbygdo ungdomsskule Nordbygdo ungdomsskule har hatt eit godt år For skule inneber dette to halve semester. Resultata etter sentrale målingar er positive og har peika oppover. Elevane melder om høg trivsel og undersøkingar syner at det er særs lite mobbing blant elevane på skulen. Likevel prioriterer med arbeidet med å styrka det psykososiale miljøet ved skulen. M.a. har me ekstra fokus på elevane sin bruk av sosiale media, der det som måtte vera av problemåtferd går føre seg. Resultata etter nasjonale prøvar, eksamen og elevundersøkinga ligg jamt over det som er forventa i målekartet. Personalet og leiinga ved Nordbygda vil holda fram arbeidet med å auka læringsutbyte hos elevane. Dette gjer me m.a. ved å ha høgt trykk på eigen kompetanseheving gjennom å vera eit lærande fellesskap. Satsinga «Ungdomstrinn i utvikling» har gitt oss verkty som vert nytta kontinuerleg i arbeidet med å styrka deling- og læringskulturen ved skulen. Nordbygdo ungdomsskule greidde å holda seg innan dei økonomiske rammene ein hadde til rådveldet. Dette skuldast m.a. at skulen er tilført ekstra stillingar etter U.dir sine vurderingar av lærartettleiken ved skulen i Pål Roseth -rektor Nordbygdo- Side 7 av 45 Tilstandsrapport for grunnskolen 12. mai 2016

9 Side 8 av 45 Tilstandsrapport for grunnskolen 12. mai 2016

10 Matematikken sin dag på Sagvåg skule klasse har hatt matematikken sin dag med mange ulike aktivitetar. Me har vore på matematisk skattejakt, hatt stafettbingo, jobba med matematisk pyramide, spelt spel, hatt ulike aktivitetar med tid og målt ting. T.d. 202 meter med tannkrem! Kor mange meter tannkrem er det i ein tube? Elevane gjetta 0,5 82 m. Rekorden blei 70 meter! Takk til elevrådet som sponsa oss med pengar til pølser som me kosa oss med i pausen Langeland skule Rekning i alle fag: elevar i innføringsklassen måler opp lengde på pulten, og elevar på 5. trinn finn ut kor mykje luft dei har i lungene sine. Side 9 av 45 Tilstandsrapport for grunnskolen 12. mai 2016

11 3. Hovudområde og indikatorar 3.1. Nøkkelinformasjon om lokale forhold, årsverk og talet på elevar 3.2. Årsverk og lærartettleik på barnesteget og ungdomssteget. Årsverk: Indikatoren viser summen av årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer berekna årsverk til undervisning og berekna årsverk til anna enn undervisning. Årsverka er berekna ved å dividere årstimar på årsramma. Lærartettleik: Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik ned på skulenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. Stord kommune skoleeier, Grunnskole, Undervisningspersonell, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Side 10 av 45 Tilstandsrapport for grunnskolen 12. mai 2016

12 3.3. Elevar Indikatoren opplyser om talet på elevar som er registrerte ved grunnskular per 1. oktober det aktuelle skuleåret. Indikatoren omfattar barn og unge som etter opplæringslova 2-1 har rett og plikt til grunnskuleopplæring, og som får denne opplæringa ved ein grunnskule. Tala omfattar ikkje vaksne elevar som får grunnskoleopplæring. Talet på elevar Antall 1. årsteg årsteg årsteg årsteg årsteg årsteg årsteg årsteg årsteg årsteg 291 Sum elevar ved skulen Side 11 av 45 Tilstandsrapport for grunnskolen 12. mai 2016

13 3.4. Talet på elevar med vedtak om spesialundervisning Opplæringslova 5-1 Rett til spesialundervisning trer inn når eleven ikkje får tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet. PP-tenesta har ansvaret for å utarbeida ei sakkyndig vurdering. Denne skal blant anna ta standpunkt til realistiske opplæringsmål for eleven, kva som er eleven sitt utbytte av den ordinære opplæringa og innhaldet i eit forsvarlig opplæringstilbod. PPT si sakkyndige vurdering er eit rådgivande og saksførebuande dokument som dannar grunnlaget for enkeltvedtaket om spesialundervising, fatta av kundetorget. I 2015 fekk 5,7 prosent av elevane i Stord skulen spesialundervisning. Tabellen under viser korleis dekningsgraden fordeler seg over klassetrinn. Andel elevar i grunnskulen som får spesialundervisning Andel elevar i grunnskulen som får spesialundervisning, trinn Andel elevar i grunnskulen som får spesialundervisning, trinn Andel elevar i grunnskulen som får spesialundervisning, trinn Andel timar spesialundervisning av antal lærartimar totalt (Data henta frå SSB ) Stord Kostragr. 8 Hordaland Landet utan Oslo Landet % 5,7 8,2 7,6 7,9 7,9 % 2,9 5,3 5,0 5,2 5,2 % 8,2 9,7 9,1 9,2 9,2 % 7,0 10,7 9,6 10,3 10,3 % 20,2 17,2 16,7 17,6 17, Refleksjon og vurdering Talet på elevar med vedtak om spesialundervisning i grunnskulen i Stord er lågt samanlikna med fylket og nasjonalt. Samstundes ser me at prosentvis er talet på timar som går til spesialundervisning større enn fylket og nasjonalt. Betre kvalitet på den tilpassa opplæringa vil redusera behovet for spesialundervisning. Dette krev at lærarane må kunna handtera heile spekteret av variasjon i elevgruppa. Målet for skulen er at alle elevar får undervisning og utfordringar tilpassa deira nivå. «Å undervisa er ikkje eindimensjonalt. Det er mykje meir komplisert enn folk flest trur.» Willard Wallers, 1932 Side 12 av 45 Tilstandsrapport for grunnskolen 12. mai 2016

14 4. Læringsmiljø Om Læringsmiljø Det er obligatorisk for skuleeigar og skuleleiarar å gjennomføra Elevundersøkinga kvar haust for elever på 7. og 10. steget og for Vg1. Ein del av spørsmåla i undersøkinga er sett saman til indeksar som blir viste i Skoleporten. Resultata for alle spørsmåla i elevundersøkinga blir viste i ein eigen rapportportal. I tilstandsrapporten er desse læringsmiljøindeksane obligatoriske: Vurdering for læring Arbeidsro og meistring Støtte frå lærarane Trivsel og motivasjon Læringskultur Elevdemokrati og medverknad Mobbing på skulen (Kor stor del av elevar som har opplevd mobbing 2-3 gonger i månaden eller oftare (prosent) Dei obligatoriske indikatorane for læringsmiljø presentert vert her presentert, i tillegg til indikatorar som korresponderer i stor grad med dei største effektstorleikane som John Hattie viser til i si bok "Visible learning" (2009). Poenget er at desse indikatorane viser seg å ha relevans for elevane sitt læringsutbytte, og derfor vert framheva i denne tilstandsrapporten. Det tyder ikkje at andre indikatorar ikkje er viktige, og dei må sjåast i samanheng med andre data og annan informasjon me har om skulen vår. Målsetjingar Resultata frå Elevundersøkinga vert presentert på ein skala frå 1 5. der høg verdi tyder positivt resultat. For kvar indeks er det fastsett grenseverdiar. Grad av resultatoppnåing er markert i tabellane med grøn, gul, oransje eller raud farge. Conexus/Læringslaben sine berekningsmetodar for fastsetjing av grenseverdiar er lagt til grunn. Ein føresetnad for å setja slike grenseverdiar er at resultata på dei enkelte variablane er så ulike at dei kan sjåast på som signifikante. Dei ulike indeksane har forskjellige grenseverdiar. Grøn = over målsetjing Gul+ = under målsetjing, resultatet er likevel nærare grønt nivå enn raudt nivå Oransje = under målsetjing, resultatet er nærare raudt nivå enn grønt nivå Raud = under målsetjing Side 13 av 45 Tilstandsrapport for grunnskolen 12. mai 2016

15 4.1 Vurdering for læring I Stord handlar vurdering for læring (VFL) om at: Skuleleiinga arbeider systematisk med utviklinga av læringsfremmande vurdering. Arbeidet er godt forankra i kommunalt styringsdokument for Læringsleiing. Lærarane arbeider systematisk med vurdering for læring og har felles omgrep og rutinar knytt til dette. Elevane forstår kva dei skal lære og kva som er forventa av dei. Elevane får tilbakemeldingar som fortel om kvaliteten på arbeidet og som gir råd om korleis dei kan forbetra seg. Elevane nyttar tilbakemeldingane slik at dei utviklar seg i læringsprosessen. Elevane er involverte i eige læringsarbeid m.a. ved å vurdera eige arbeid og utvikling. "Elevane deltar i ei opplæring der dei fire prinsippa i «Vurdering for læring» er godt innarbeidd. Vurderinga fremjar læring, ønskje om meir læring, inspirasjon og motivasjon hjå elevane." (Kvalitetsutviklingsplan for oppvekst ) Side 14 av 45 Tilstandsrapport for grunnskolen 12. mai 2016

16 Indeksen kartlegg elevane si oppleving av dei fire prinsippa i vurdering for læring. Skala: 1-4. Høg verdi vil seie positivt resultat Refleksjon og vurdering Tydelege mål og kriterier, fagleg relevante tilbakemeldingar, råd om forbetring og involvering i vurderingsarbeidet er ifølgje forsking heilt avgjerande i læringsabeidet. Rett til "vurdering for læring" (VFL) går fram av forskrift til opplæringslova (2009) og er eitt av tre satsingsområde for grunnskulen i Stord. Mange av barneskulane våre har delteke i Utdanningsdirektoratet si satsing på VFL, medan ungdomskulane arbeider med VFL knytt opp mot grunnleggjande dugleikar og klasseleiing gjennom ungdomskulesatsinga. Det tek tid å endra praksis, og det er såleis viktig at VFL er forankra som satsingsområde i "Kvalitetsutviklingsplanen for oppvekst" slik at skulane får arbeida ekstra over tid med dette området. Side 15 av 45 Tilstandsrapport for grunnskolen 12. mai 2016

17 4.2 Arbeidsro og meistring Åtferd i klasserommet og læraren si klasseleiing har høge effektstorleikar (Hattie, 2009). Tilstrekkeleg arbeidsro og klåre reglar er viktige føresetnader for at alle elevar skal kunna ha gode lærevillkår. Thomas Nordahl omtalar seks områder som særleg viktige innan klasseleiing: a) Struktur i undervisninga b) Undervisninga er føreseieleg c) Kollektive instruksjonar/beskjedar d) Kontroll og oversikt over elevane sine aktivitetar e) Føreseieleg handheving av reglar f) Handtering av konfliktar Det store bildet: Det er viktig å gå på banen for å være best mulig sjøl. Men det er langt viktigere å gå på banen for å gjøre medspillerne gode! Nils Arne Eggen, lektor og fotballtrener Side 16 av 45 Tilstandsrapport for grunnskolen 12. mai 2016

18 Desse indikatorane fortel om korleis elevane oppfattar arbeidsro og meistring i timane. Opplever elevane både arbeidsro og meistring? Mange elevar (51,82%) i Stord kommune opplyser at dei stort sett meistrar leksene og oppgåvene som dei skal gjera på eiga hand utan å be om hjelp, og dei forstår det som læraren gjennomgår og forklarer. På neste side ser du korleis svarfordelinga for elevane plasserer seg i ein firefeltstabell, som består av forholdet mellom arbeidsro og meistring. Aksa som syner arbeidsro består av variabel 3.2. Arbeidsro, medan aksa som viser meistring består av variabel 1.3. Meistring. Side 17 av 45 Tilstandsrapport for grunnskolen 12. mai 2016

19 Høy grad av arbeidsro, høy grad av mestring I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at de både opplever arbeidsro og at de mestrer arbeidsoppgavene i fagene. Mindre grad av arbeidsro, høy grad av mestring I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at de opplever mindre grad av arbeidsro, samtidig som de mestrer arbeidsoppgavene i fagene. Spørsmålet er om disse elevene mestrer arbeidsoppgavene på tross av eller på grunn av at det er mindre arbeidsro Midten Her ser vi hvor mange elever som gjennom sine svar i elevundersøkelsen, plasseres ved origo. Denne elevgruppen kjennetegnes ved middels grad av arbeidsro og middels grad av mestring. Høy grad av arbeidsro, mindre grad av mestring I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at de opplever høy grad av arbeidsro, samtidig som de i mindre grad mestrer arbeidsoppgavene i fagene. Er lærerne for opptatt av at det skal være stille og for lite opptatt av at elevene faktisk mestrer arbeidsoppgavene? Mindre grad av arbeidsro, mindre grad av mestring I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at de verken opplever arbeidsro eller mestring. Dette er en elevgruppe som bør følges nøye. Kanskje det er de selv som bråker fordi de ikke opplever mestring? Side 18 av 45 Tilstandsrapport for grunnskolen 12. mai 2016

20 Side 19 av 45 Tilstandsrapport for grunnskolen 12. mai 2016

21 4.2.1 Refleksjon og vurdering Klasseleiing handlar om lærarane si evne til å skapa eit positivt klima, etablera arbeidsro og motivera til arbeidsinnsats. Vidare er det viktig at læraren har ein tydeleg struktur i undervisninga si, med klart formulerte mål og forventningar til alle elevane, tilpassa den enkelte sine føresetnader og behov. Det er også viktig at elevane får konstruktive tilbakemeldingar på si faglege og sosiale utvikling, og er aktive i sitt eige læringsarbeid. I Stordskulen ser me ei tydeleg positiv utvikling på begge områda, men særleg i forhold til arbeidsro er det viktig å framleis ha ekstra fokus på dette. 4.3 Støtte frå lærarane og faglege utfordringar Jeg, læreren, kan min matte og norsk, men jeg vet at for å få deg med, må jeg bry meg om deg. Du som lærte deg å gå, snakke, leke, kanskje sykle, spille fotball, gå på ski og mye annet før du begynte på skolen, deg skal jeg se, hjelpe, støtte slik at du fortsatt lærer deg mye av det du trenger for å bli et gagns og godt menneske. Sammen skal vi, du og jeg, gå i lære, hver skoletime, hver skoledag. Slik håper jeg at du opplever at skolen er til for deg i ditt liv, og at det ikke er du - med ditt liv - som er til for skolen. Andreas Stien-Leenderts, lærer og forfatter av innlegget "Det letes etter skolens kvalitet på feil sted". Dagbladet Relasjonen mellom lærar og elev har i følgje Hattie ein effektstorleik på 0.72, og er også ei viktig brikke som må vera på plass for at forholda for læring skal vera optimale (Hattie, 2009). «Skulen møter eit stadig større mangfald av elevar og føresette. Alle elevar og lærlingar har krav på tilpassa og differensiert opplæring ut frå deira eigne føresetnader og behov. Ein skule basert på likeverd føreset at alle elevar og lærlingar får dei same mogleikane til å utvikla seg.» Kjelde: Kunnskapsløftet. Side 20 av 45 Tilstandsrapport for grunnskolen 12. mai 2016

22 Her ser du korleis svarfordelinga for elevane plasserer seg i ein firefeltstabell, som består av forholdet mellom krav og støtte. Aksa som viser krav består av variabel 1.4. Fagleg utfordring, medan aksa som viser grad av støtte består av variabel 3.1. Støtte frå lærarane. Analysen nedanfor kan hjelpe oss til å stilla spørsmål om kor vidt elevane opplever tilpassa opplæring. Mye støtte fra lærerne, nok faglige utfordringer I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at de både får mye støtte fra lærerne og nok faglige utfordringer i de ulike fagene. Vi forventer at elever med denne svarprofilen i større grad opplever at opplæringen er tilpasset deres læreforutsetninger. Mindre støtte fra lærerne, nok faglige utfordringer I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at de får mindre støtte fra lærerne, men nok faglige utfordringer i de ulike fagene. Vi forventer at elever med denne svarprofilen i større grad kan oppleve at kravene blir for store, sett opp mot den støtten de får. Midten Her ser vi hvor mange elever som gjennom sine svar i elevundersøkelsen, plasseres ved origo. Denne elevgruppen kjennetegnes ved at de får middels støtte og noen faglige utfordringer. Mye støtte fra lærerne, færre faglige utfordringer I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at de får mye støtte fra lærerne, men færre faglige utfordringer i de ulike fagene. Elever med denne svarprofilen opplever mye støtte, men kanskje for få krav? Mindre støtte fra lærerne, færre faglige utfordringer I denne kvadranten ser vi andelen elever som gjennom sine svar i elevundersøkelsen oppgir at de verken får spesielt mye støtte fra lærerne, eller faglige utfordringer. Elever med denne svarprofilen føler seg kanskje oversett? Side 21 av 45 Tilstandsrapport for grunnskolen 12. mai 2016

23 Side 22 av 45 Tilstandsrapport for grunnskolen 12. mai 2016

24 4.3.1 Refleksjon og vurdering 41,48 % av elevane i Stord kommune har svara at dei får mykje støtte frå lærarane og nok faglege utfordringar i dei ulike faga. Det svarar til om lag 2 av 5 elevar. 29,96 % av elevane svarar at dei får mindre støtte frå lærarane, men nok faglege utfordringar i de ulike faga. Her vert det viktig at kvar enkelt skule brukar resultata frå elevundersøkinga i arbeidet for å vurdera om elevane får store nok faglege utfordringar i faga. 4.4 Trivnad og motivasjon At elevane trivst på skulen er eit viktig mål i seg sjølv, og alle elevar i norsk skule har ein individuell rett til eit miljø på skulen som fremjar trivnad (kapittel 9A i Opplæringslova). Samstundes viser forsking positive samanhengar mellom god trivnad, helse og læring. Skulen sitt arbeid med å utvikla eit godt og inkluderande læringsmiljø kor elevane trives, vil vera positivt for deira sosiale og personlege utvikling. Det vil også fremja gode undervisningsforhold og fagleg læring. Kjelde: Utdanningsdirektoratet. Side 23 av 45 Tilstandsrapport for grunnskolen 12. mai 2016

25 Den første PISA-undersøkinga viste at norske 15-åringar hadde ein relativt låg innsats og uthalding i eit internasjonalt perspektiv, kombinert med at elevane vart stilt minst krav til av lærarane sine når ein samanlikna med andre nordiske land. Samstundes viste det seg at det norske gjennomsnittet låg klart over gjennomsnittet for OECD-landa når det gjaldt trivsel på skulen. Dette vart i rapporten frå Differensieringsprosjektet sett på som eit teikn på ein ettergivande kultur i skulen, som bidreg til å senka kvalitetskrava (Dale/Wærness 2003). Analysen av samanheng mellom trivsel og motivasjon nedanfor kan brukast til å stilla spørsmål om kor vidt det eksisterer ein ettergivande kultur. Sjølv om mykje har endra seg i skulen sidan den første PISA-undersøkinga, er framleis utfordringa rundt elevane sin lågare motivasjon oppover i grunnskulen framleis til stades (sjå til dømes Meld. St. 22 ( ) Motivasjon Mestring Muligheter). Elevane sin motivasjon har ein tendens til å falla gjennom heile grunnskulen. Side 24 av 45 Tilstandsrapport for grunnskolen 12. mai 2016

26 Høy trivsel, høy motivasjon I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at både trivselen og motivasjonen er høy. Teoretisk forventer vi at elever med denne svarprofilen virkelig ønsker å arbeide med skolefagene, samt at de viser vilje og evne til å opprette og vedlikeholde et arbeidsfellesskap der elevene fungerer godt sammen med hverandre. Lavere trivsel, høy motivasjon I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at trivselen ikke er så høy, samtidig som at motivasjonen er høy. Teoretisk forventer vi at elever med denne svarprofilen også virkelig ønsker å arbeide med skolefagene, men de er ikke i like stor grad inkludert i et arbeidsfellesskap. Dette trenger ikke bety at de ikke ønsker å være inkludert. Det kan også bety at de opplever at de er ekskludert. Midten Her ser vi hvor mange elever som gjennom sine svar i elevundersøkelsen, plasseres ved origo. Denne elevgruppen kjennetegnes ved at de er middels motiverte og synes miljøet er middels godt. Høy trivsel, lavere motivasjon I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at de trives godt på skolen, samtidig som at motivasjonen ikke er så høy. Teoretisk forventer vi at det er viktig for elever med denne svarprofilen å være inkludert i et sosialt fellesskap, der de kan vise seg frem for sine medelever. Det er ikke nødvendigvis et arbeidsfellesskap der en hjelper hverandre med skolearbeid som er det sentrale. Skolen blir et sted å være, ikke et sted å lære. Lavere trivsel, lavere motivasjon I denne kvadranten ser vi andelen elever som gjennom sine svar i elevundersøkelsen oppgir at verken trivselen eller motivasjonen er så høy. Teoretisk kan vi forvente at noen av disse elevene har opplevd mange nederlag i skolesammenheng. Når målene mister verdi for elevene, vil de heller ikke anstrenge seg for å nå dem, og noen opplever heller ikke at lav måloppnåelse er forbundet med nederlag. Ofte kan slike elever fremstå som likegyldige og noen av dem har høyt fravær. Det er nærliggende å tro at mange elever med denne svarprofilen står i fare for å mangle karakterer i enkeltfag, hvis de ikke får tett oppfølging. Side 25 av 45 Tilstandsrapport for grunnskolen 12. mai 2016

27 Side 26 av 45 Tilstandsrapport for grunnskolen 12. mai 2016

28 4.4.1 Refleksjon og vurdering Me kan registrera ein framgang når det kjem til elevane sin trivnad og motivasjon i Stordskulen dei siste par åra Mobbing på skulen Gjennomsnittsverdien for indikatoren «Mobbing på skulen» er berekna ut frå kor mange som opplever at dei blir mobba, og kor ofte dei blir mobba. Verdien viser ikkje talet på elevar som i snitt blir mobba. Ein og same verdi kan anten indikera at mange kryssar av at dei blir mobba sjeldan, eller at færre kryssar av at dei blir mobba hyppig. Prosentdelen «Mobbing på skulen» viser den prosentdelen elevar som opplever å bli mobba 2 eller 3 gonger i månaden eller oftare. Prosentdelen elevar som opplever mobbing på skulen, er summen av den prosentdelen elevar som har kryssa av på svaralternativa «2 eller 3 gonger i månaden», «Omtrent 1 gong i veka» og «Fleire gonger i veka». Prosentdelen «Mobba på skolen» seier med andre ord ingen ting om kor ofte elevane opplever å bli mobba. Ikkje i det heile tatt Ein sjeldan gong Er du blitt mobba på skulen dei siste månadane? Stord kommune (2015) Nasjonalt (2015) Hordaland (2015) 2 eller 3 gonger i månaden Omtrent 1 gong i veka Fleire gonger i veka Snitt ,27% 84 7,04% 27 2,26% 15 1,26% 14 1,17% 4, ,52% ,02% ,99% ,04% ,44% 4, ,88% 562 9,25% 126 2,07% 70 1,15% 100 1,65% 4,77 Krenkingar handlar om å bli haldt utanfor, bli spedt løgner om, bli truga, oppleve slag, spark eller haldt fast, samt negative kommentarar på utsjånaden. Side 27 av 45 Tilstandsrapport for grunnskolen 12. mai 2016

29 Stord kommune (2015) Nasjonalt (2015) Hordaland (2015) 2.4 Krenkingar 4,68 4,67 4, Refleksjon og vurdering Stord kommune ligg jamt med både fylke og nasjonalt når det gjeld mobbing. Tala for kommunen er ikkje alarmerande, men er likevel noko ein aldri kan ta fokuset bort frå. Arbeid med det psykososiale miljøet vil alltid vera ei viktig oppgåve for skulane. Plikta til å gripa inn i all form for krenkande åtferd, og å fatta enkeltvedtak der det er naudsynt, og må til ei kvar tid prioriterast. 4.5 Læringskultur Indeksen viser om elevane opplever at skolearbeidet er viktig for klassen, og om det er rom for å gjere feil i læringsarbeidet Refleksjon og vurdering Ein positiv læringskultur oppmuntrar til læring. Elevane må oppleva at det er lov å prøva og feila, og å gjera sitt beste på skulen. I kvar klasse vil det utvikla seg normer for kva som er viktig, korleis ein skal oppføra seg saman med medelevar og lærarar, og kva arbeidsinnsats som er forventa. Læraren leiar klassen og vil med sine val og handlingar ha ein sterk innverknad på utviklinga av dei normene og verdiane som skaper læringskultur i klasserommet. Det er såleis bra at det i Stord kommune kan registrerast positiv utvikling frå førre skuleår for både 7.og 10.trinn på dette området. Side 28 av 45 Tilstandsrapport for grunnskolen 12. mai 2016

30 4.6 Elevdemokrati og medverknad Indeksen syner elvane si oppleving av kor vidt det er mogleg å medverka i arbeidet med faga, og om dei får vera med å avgjera klassereglar og delta i elevrådsarbeid. Høg verdi er positivt resultat Refleksjon og vurdering Også på dette området ser me ei positiv utvikling i Stordskulen. Side 29 av 45 Tilstandsrapport for grunnskolen 12. mai 2016

31 5. Læringsresultat i norsk 5.1 Kartleggingsprøvar i lesing Kartleggingsprøva viser andelen elevar som ikkje har tileigna seg naudsynte dugleikar i byrjaropplæringa. Kartleggingsprøva kan derfor gi informasjon om kor stor del av elevane som treng ekstra oppfølging og tilrettelegging i opplæringa. Prøva består av mange lette oppgåver og gir derfor lite informasjon om dei elevane som får til alle eller nesten alle oppgåvene. Det einaste me kan seia om dei elevane som får til mykje eller alt på prøva, er at dei har tilstrekkelege dugleikar som grunnlag for vidare læring, men me veit lite om kor mykje dei eigentleg kan. På denne måten skil kartleggingsprøvar seg frå nasjonale prøvar som også inneheld vanskelege oppgåver og gir informasjon om elevar på alle nivå. Døme: dersom kartleggingsprøva viser 20%, tyder dette at 20% av elevane ligg under bekymringsgrensa. Lesing 1. trinn Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Stord kommune (2015/16) Nasjonalt (2015/16) Hordaland (2015/16) Å skriva bokstavar 28,3% 22,7% 19,9% Å finna lydar i ord 26,0% 16,0% 12,8% Å trekka lydar saman til ord 21,3% 16,5% 12,2% Å stava ord 27,6% 18,5% 15,4% Å lesa ord 26,0% 15,7% 13,6% Å lesa er å forstå 26,8% 16,8% 14,7% Lesing 2. trinn Å lesa ord 28,5% 19,1% 19,8% Å forstå ord 22,0% 14,2% 11,5% Å stava ord 21,0% 17,4% 14,3% Å lesa er å forstå del ,3% 18,4% 15,2% Lesing 3. trinn Å lesa ord 12,7% 21,8% 20,8% Å stava ord 13,9% 17,4% 14,4% Å forstå ord del ,3% 14,9% 12,5% Å lesa er å forstå del ,8% 15,8% 14,4% Side 30 av 45 Tilstandsrapport for grunnskolen 12. mai 2016

32 5.2 Nasjonale prøvar i lesing Nasjonale prøvar i lesing skal kartlegga i kva grad dugleikane til elevane er i samsvar med måla for lesing som grunnleggande dugleik, slik den er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøvar i lesing ikkje er ei prøve i norskfaget. Dei nasjonale prøvane i lesing omfattar tre aspekt ved lesing. Elevane viser at dei kan: 1.finna informasjon 2.forstå og tolka 3.reflektera over og vurdera form og innhald i teksten Nasjonale prøvar vert her presentert. Det er midlertidig viktig å merka seg at det er først f.o.m. hausten 2014 at dei nasjonale prøvane eignar seg for samanlikning frå år til år. Kolonna lengst til venstre til svarar meistringsnivå 1, neste kolonne tilsvarar meistringsnivå 2 osb. Gult felt til høgre synar snittpoeng. Stord kommune (15-16) Nasjonalt (15-16) Hordaland (15-16) Nasjonale prøvar 5. trinn, Lesing Nasjonale prøvar 5. trinn, Lesing Nasjonale prøvar 5. trinn, Lesing 28,9% 53,6% 17,5% 47,8 24,2% 49,6% 26,2% 49,9 25,3% 49,6% 25,1% 49,6 Stord kommune (15-16) Nasjonalt (15-16) Hordaland (15-16) Nasjonale prøvar 8. trinn, Lesing Nasjonale prøvar 8. trinn, Lesing Nasjonale prøvar 8. trinn, Lesing 5,2% 24,2% 43,1% 18,3% 9,2% 49,7 8,5% 20,9% 38,7% 21,6% 10,4% 49,9 8,8% 22,3% 37,7% 21,3% 9,9% 49,6 Stord kommune (15-16) Nasjonalt (15-16) Hordaland (15-16) Nasjonale prøvar 9. trinn, Lesing Nasjonale prøvar 9. trinn, Lesing Nasjonale prøvar 9. trinn, Lesing 3,5% 11,1% 43,8% 23,6% 18,1% 53,2 5,1% 14,2% 34,0% 27,2% 19,6% 53,4 6,1% 15,5% 36,5% 25,0% 16,9% 52,3 Side 31 av 45 Tilstandsrapport for grunnskolen 12. mai 2016

33 5.3 Eksamen og standpunktkarakterar i norsk Side 32 av 45 Tilstandsrapport for grunnskolen 12. mai 2016

34 5.4 Refleksjon og vurdering Kartleggingsprøva i lesing syner at Stord kommune har fleire elevar på 1. og 2. trinn som ligg under bekymringsgrensa samanlikna med fylket og nasjonalt. Resultata gjer det naudsynt med kollektiv refleksjon for å sjå på kva tiltak og kva for oppfølging som skal setjast i gong på bakgrunn av resultata. Nasjonale prøvar i lesing: Gjennomsnittet til 5. trinn i Stord kommune er 47,8, Hordaland fylke har 49,6 og nasjonalt nivå er på 49,9 poeng. Stord kommune har fleire på det lågaste og færre på det høgaste nivået enn det som er gjennomsnittet for landet. Gjennomsnittet til 8. trinn er 49,7 og plasserer seg mellom fylket og det nasjonale snittet. Stord kommune har færre på det lågaste nivået enn det som er gjennomsnittet for fylket og landet. Stord kommune har flest på meistringsnivå 3. Gjennomsnittet til 9. trinn er 53,2, Hordaland fylke har 52,3 og nasjonalt nivå er 52,3. Eksamensresultat for skuleåret 2015/16 er ikkje kome med i denne rapporten, men ein kan lesa ein svak framgang året før. Stord kommune ligg under landssnittet og Hordaland fylke når det gjeld karakterar i skriftleg norsk. Side 33 av 45 Tilstandsrapport for grunnskolen 12. mai 2016

35 6. Læringsresultat i matematikk 6.1 Kartleggingsprøver i rekning Kartleggingsprøva viser delen av elevar som ikkje har tileigna seg naudsynte dugleikar i byrjaropplæringa. Kartleggingsprøva kan derfor gi informasjon om kor stor del av elevane som treng ekstra oppfølging og tilrettelegging i opplæringa. Prøva består av mange lette oppgåver og gir derfor lite informasjon om dei elevane som får til alle eller nesten alle oppgåvene. Det einaste me kan seie om dei elevane som får til mykje eller alt på prøva, er at dei har tilstrekkelege dugleikar som grunnlag for vidare læring, men me veit lite om kor mykje dei eigentleg kan. På denne måten skil kartleggingsprøver seg frå nasjonale prøver som også inneheld vanskelege oppgåver og gir informasjon om elevar på alle nivå. Døme: dersom kartleggingsprøva viser 20%, tyder dette at 20% av elevane ligg under bekymringsgrensa. Kartleggingsprøve Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Stord kommune (15-16) Nasjonalt (15-16) Hordaland (15-16) Rekning, 1. trinn 34,8% 22,5% 19,6% Rekning, 2. trinn 29,0% 21,6% 18,8% Rekning, 3. trinn 22,6% 18,7% 17% Side 34 av 45 Tilstandsrapport for grunnskolen 12. mai 2016

36 6.2 Nasjonale prøvar i rekning Nasjonale prøver i rekning skal kartlegga i kva grad dugleikane til elevane er i samsvar med mål for rekning som grunnleggande dugleik, slik den er integrert i kompetansemåla i læreplanen for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøvar i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvane i rekning dekker tre innhaldsområder: Tal Måling Statistikk Prøvane i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i ulike faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at elevane forstår korleis dei: kan løyse ei gitt utfordring kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdera om svara er rimelige kan ha effektive strategiar for enkel rekning med tal Nasjonale prøvar vert her presentert. Det er midlertidig viktig å merka seg at det er først f.o.m. hausten 2014 at dei nasjonale prøvane eignar seg for samanlikning frå år til år. Derfor presenterast dei f.o.m. hausten 2014 i denne grafen. Kolonna lengst til venstre til svarar meistringsnivå 1, neste kolonne tilsvarar meistringsnivå 2 osb. Gult felt til høgre synes snitt poeng. Stord kommune (15-16) Nasjonalt (15-16) Hordaland (15-16) Nasjonale prøvar 5. trinn, Rekning Nasjonale prøvar 5. trinn, Rekning Nasjonale prøvar 5. trinn, Rekning 23,5% 58,7% 17,9% 48,7 23,4% 51,4% 25,3% 50,1 24,1% 52,6% 23,3% 49,6 Stord kommune (15-16) Nasjonalt (15-16) Hordaland (15-16) Nasjonale prøvar 8. trinn, Rekning Nasjonale prøvar 8. trinn, Rekning Nasjonale prøvar 8. trinn, Rekning 4,6% 23,2% 41,7% 22,5% 7,9% 50,2 7,5% 21,5% 38,1% 22,1% 10,8% 50,2 7,3% 24,3% 39,5% 19,8% 9,0% 49,4 Side 35 av 45 Tilstandsrapport for grunnskolen 12. mai 2016

37 Stord kommune (15-16) Nasjonalt (15-16) Hordaland (15-16) Nasjonale prøvar 9. trinn, Rekning Nasjonale prøvar 9. trinn, Rekning Nasjonale prøvar 9. trinn, Rekning 3,5% 14,6% 40,3% 21,5% 20,1% 53,4 4,2% 14,3% 33,7% 27,6% 20,2% 53,8 5,5% 15,6% 37,8% 25,9% 15,3% 52,3 6.3 Eksamen og standpunktkarakterar i matematikk Side 36 av 45 Tilstandsrapport for grunnskolen 12. mai 2016

38 6.4 Refleksjon og vurdering Kartleggingsprøva på trinn syner at Stord kommune har fleire elevar som ligg under bekymringsgrensa samanlikna med fylket og nasjonale resultat. Det er naudsynt å retta merksemd mot dette området og stilla spørsmål om kva som kan vera årsaka til resultatet i Stord kommune, og kva ein kan gjera for å få til ei endring i positiv retning. I rekning på 5. trinn har Stord eit gjennomsnitt på 48,7, medan fylket og landet har eit gjennomsnitt på 50 (49,6 i fylket). Også her ser me at kommunen har flire elevar som ligg på meistringsnivå 2 og færre elevar på det høgaste nivået (meistringsnivå 3) enn samanlikningsgruppene. I rekning på 8. trinn har Stord kommune og landet 50,2, medan fylket har 49,4 poeng. I rekning på 9. trinn har Stord kommune og landet over 53 poeng, medan fylket har 52 poeng. Standpunkt og eksamenskarakter for skuleåret 2015/16 er ikkje kome med i denne rapporten, men dei siste tala som er frå viser at standpunktkarakterane i matematikk er fallande i Stord kommune. Eksamensresultat i same periode viser at Stord kommune ligg jamt med både fylke og landet. Rekning som grunnleggjande dugleik er satsingsområde for heile grunnskulen i Stord. Skulane arbeidar medvite med dette, både internt på den enkelte skule, og i nettverk skulane i mellom. Enno er det for tidleg å seia kva effekt dette har. Side 37 av 45 Tilstandsrapport for grunnskolen 12. mai 2016

39 7. Læringsresultat i engelsk 7.1. Nasjonale prøver i engelsk Engelsk er ikkje en del av dei grunnleggjande dugleikane som er integrert i kompetansemål for læreplanane i alle fag i LK06. Prøvane tek utgangspunkt i kompetansemål i eit fag engelsk. Oppgåvene (på 5. steget) er knytt til desse dugleikane: finna informasjon forstå hovudinnhaldet i enkle tekstar forstå vanlege ord og uttrykk knytt til daglegliv og fritid forstå ord og uttrykk ut i frå samanhengen dei vert brukt i bruka vanlege grammatiske strukturar, småord og enkle setningsmønster Nasjonale prøvar vert her presentert. Det er midlertidig viktig å merke seg at det er først f.o.m. hausten 2014 at dei nasjonale prøvane eignar seg for samanlikning frå år til år.. Kolonna lengst til venstre til svarar meistringsnivå 1, neste kolonne tilsvarar meistringsnivå 2 osb. Gult felt til høgre synes snitt poeng. Stord kommune (15-16) Nasjonalt (15-16) Hordaland (15-16) Nasjonale prøvar 5. trinn, Engelsk Nasjonale prøvar 5. trinn, Engelsk Nasjonale prøvar 5. trinn, Engelsk 36,8% 41,5% 21,8% 48,0 24,9% 51,2% 23,9% 49,9 26,9% 50,6% 22,5% 49,2 Stord kommune (15-16) Nasjonalt (15-16) Hordaland (15-16) Nasjonale prøvar 8. trinn, Engelsk Nasjonale prøvar 8. trinn, Engelsk Nasjonale prøvar 8. trinn, Engelsk 4,1% 17,7% 51,7% 18,4% 8,2% 50,2 8,2% 18,9% 42,9% 19,3% 10,7% 50,1 9,1% 20,0% 43,7% 18,0% 9,1% 49,4 Side 38 av 45 Tilstandsrapport for grunnskolen 12. mai 2016

40 7.2. Eksamen og standpunktkarakterar i engelsk 7.3 Refleksjon og vurdering 5. trinn i Stord kommune har 48 poeng, Hordaland fylke har 49,2 og nasjonalt nivå har 49,9 poeng. Det er fleire elevar på meistringsnivå 1 enn i fjor. 8. trinn har 50,2 poeng og ligg jamt med fylket og landet. På 8. trinn er det no færre elevar på dei to lågaste meistringsnivåa i forhold til i fjor. Side 39 av 45 Tilstandsrapport for grunnskolen 12. mai 2016

41 8. Grunnskulepoengsum Grunnskulepoengsum vert rekna ut ved at alle avsluttande karakterar frå ungdomskulen som vert ført på vitnemålet, vert lagt saman og delt på talet på karakterar for å få eit gjennomsnitt. Deretter vert gjennomsnittet ganga med ti. Elevar som har færre enn halvparten gyldige karakterar, er ikkje med i utrekningane. Grunnskulepoengsummen har samanheng med gjennomføring av vidaregåande skule. Andelen som fullfører og består innan fem år er høgare blant elevar som tek studieførebuande utdanningsprogram, enn blant elevar som tek yrkesfaglege utdanningsprogram. Dersom ein tek høgde for talet grunnskulepoeng elevane har med seg inn i vidaregåande opplæring, er det like stor del som fullfører og består blant elevar i yrkesfaglege utdanningsprogram, som blant elevar i studieførebuande utdanningsprogram. Det krevs at du har eit visst nivå når du går ut av 10.klasse for at du skal klara å fullføra vidaregåande. I følgje Thomas Nordahl er det slik at av elevane som har lågare snitt enn 3, så er det berre 13% som fullfører vidaregåande. 8.1 Refleksjon og vurdering Grunnskulepoengsum for skuleåret 2015/16 er ikkje kome med i denne rapporten, men i grafen over kan du sjå gjennomsnittleg grunnskulepoeng for skuleåret Ein registrerer ei fin auke i forhold til året før, sjølv om Stord kommune ligg under både fylket og det nasjonale snittet. Side 40 av 45 Tilstandsrapport for grunnskolen 12. mai 2016

42 9. Gjennomføring av vidaregåande skule Side 41 av 45 Tilstandsrapport for grunnskolen 12. mai 2016

43 9.1 Refleksjon og vurdering Alle elevar som er i stand til det, skal gjennomføra vidaregåande opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dei vidare studium eller deltaking i arbeidslivet. I Skoleporten for 2014 er det registrert at 98,2 % av elevane i Hordaland fylke var registrert i vidaregåande opplæring same år som dei avslutta grunnskulen. Når det gjeld gjennomføring i vidaregåande opplæring for elevar pr. kommune, får me opplyst frå Hordaland fylkeskommune at det ikkje er tal for dette enda. Side 42 av 45 Tilstandsrapport for grunnskolen 12. mai 2016

44 10. System for oppfølging (internkontroll) 10.1 Årshjulet til rådmannen Einingane i oppvekstområdet følgjer som resten av verksemdene i kommunen, årshjulet til rådmannen for planlegging og oppfølging i forhold til målekart og økonomi. Framdrift og utvikling i einingane vil bli registret gjennom dette arbeidet (handlingsplan, budsjett og budsjettrapportering gjennom året, årsmelding, medarbeidarsamtalar). Rådmannen har i tillegg eit system for kvalitetsoppfølging, «Kvalitetslosen», der m.a. ulike rutinar og malar for vedtak forankra i lovverket på dei ulike områda er å finna Oppfølging for kvart område For dei ulike fagområda er det elles i tillegg spesielle krav til oppfølging. Etter opplæringslova skal skuleeigar ha eit system for oppfølging av resultata frå dei nasjonale kvalitetsvurderinagne4 og pliktar å utarbeida ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I tillegg til panlegging og oppfølging som inngår i årshjulet til rådmannen, skal dei ulike fagområda sikrast oppfølging på kvalitet og utvikling gjennom følgjande tiltak: Kvalitetsutviklingssamtalen skal vera ein oppfølgjande samtale mellom eining og kommune på administrativt nivå, med grunnlag i resultat og spørsmålsstillingar som kjem fram av nasjonale undersøkingar, tilsyn eller erfaringar. Målet er at samtalen skal gi kommunenivå kunnskap og innblikk i kvardag og praksis i einingane og elles gi innspel om trong for støtte frå kommunenivå. Tilstandsrapporten skal omhandla ulike resultat på skuleområdet, og den årlege rapporten skal drøftast av skuleeigaren, dvs. kommunestyret. (jf. Opplæringslova andre ledd). Årleg samtale mellom einingsleiar og næraste overordna (inngår i årshjulet til rådmannen), vil først og fremst vera ein medarbeidarsamtale, men kan gi noko rom for oppfølging av kvaliteten i opplæringa. Rektormøte skal gi rom for fagøkter og erfaringsutveksling der arbeidet med fokusområda og kvalitetsutvikling skal stå sentralt. Einingsleiar må ha eit tilsvarande system for oppfølging av kvaliteten i verksemda. Her må det gå fram kva undersøkingar og evalueringar som skal gjennomførast, korleis dei ulike undersøkingane og evalueringane skal følgjast opp og av kven. I tillegg bør det av systemet gå fram kven som skal informerast om resultata og kva parter som skal delta i drøfting av resultat og konklusjonar. Framfor alt skal dette nyttast som grunnlag for tilrettelegging av opplæringa for elevane. Side 43 av 45 Tilstandsrapport for grunnskolen 12. mai 2016

45 11. Konklusjon Stord kommune sin Handlingsplan for skule har fokus på mange av dei områda som er etterspurt i Tilstandsrapporten. Dette får fram samanhengen mellom sentralt viktige område og kommunen sine satsingar. Tilstandsrapporten viser samanheng mellom resultat i sentrale kvalitetsmålingar og kommunen sine målsetjingar i Handlingsplanen for skulane i Stord. Kvar skule fylgjer opp den kommunale Handlingsplanen med lokale planar som viser mål og tiltak, og Tilstandsrapporten gir innspel til vidare arbeid med Handlingsplanen for «Would you tell me please, which way I ought to go from here?», said Alice. That depends a good deal on where you want to get to, said the Cat. I don`t much care where said Alice. Then it doesn`t matter which way you go, said the Cat. - so long as I get somewhere, Alice added as an explanation. Oh, you`re sure to do that, said the Cat, if you only walk long enough. Lewis Carroll «Denne prosessen er utarbeida lokalt.» Side 44 av 45 Tilstandsrapport for grunnskolen 12. mai 2016

Årsmelding Tellnes skule 2017

Årsmelding Tellnes skule 2017 Årsmelding Tellnes skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulane i Stranda 2014

Tilstandsrapport for grunnskulane i Stranda 2014 Tirsdag 14. april, 2015 Tilstandsrapport for grunnskulane i Stranda 2014 Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren og har

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2016

Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 Tysdag 21. februar, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten

Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten Mandag 6. juni, 2016 Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten 1. Hovedområder og indikatorer...2 1.1. Elever og undervisningspersonale...2 1.1.1. Antall elever og lærerårsverk...2 1.1.2. Lærertetthet...3

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2016-2017 Lye ungdomsskule % mobba % mobba Analyse og kommentarar av resultat Olweusundersøkinga 2011-2016 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Kategori A 5,7 4,8 3,6 2,6 0,9 11/12 12/13 13/14 14/15

Detaljer

Årsmelding Misje skule 2018

Årsmelding Misje skule 2018 Årsmelding Misje skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen 2012

Tilstandsrapport for grunnskulen 2012 Tilstandsrapport for grunnskulen 2012 Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sande

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sande Fredag 16. mai, 2014 Tilstandsrapport for grunnskulen i Sande Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding

Detaljer

Tilstandsrapport for Åmli skule

Tilstandsrapport for Åmli skule Onsdag 16. januar, 2013 Tilstandsrapport for Åmli skule Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Bakgrunn / heimel: Opplæringslova 13-10 andre ledd (Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)) 1 Innleiing Tilstandsrapporten omtalar dei mest sentrale områda innanfor

Detaljer

- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune

- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune - perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen 2011 for Balestrand kommune I n n h a l d 1. Innleiing s.2 2. Resultat/læringsutbyte s. 3 3. Gjennomføring i vidaregåande opplæring s.

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AUKRA

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AUKRA TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AUKRA Mars 2013 Rådmannen Forord Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa.

Detaljer

Årsmelding Bjorøy skule 2016

Årsmelding Bjorøy skule 2016 Årsmelding Bjorøy skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2015-2016 Læringsresultat og læringsmiljø Olweusundersøkinga 2010-2015 Kategori A. Elever som er blitt mobba 2-3 gangar i månaden eller meir (Spørsmål 3) Kategori B. Elever som er blitt

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Varhaug skule Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule Utviklingsplan 2016-2017 Skule: Vigrestad storskule Status læringsresultat og læringsmiljø. Utgangspunktet for analysen er dei nasjonale og Jærskulen sine mål; Alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Haram 2012.

Tilstandsrapport for grunnskulen i Haram 2012. Tilstandsrapport for grunnskulen i Haram 2012. Mars 2013. Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Sørfold kommune 2010/2011

Tilstandsrapport for grunnskolen i Sørfold kommune 2010/2011 Tilstandsrapport for grunnskolen i Sørfold kommune 2010/2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15.

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15. Sykkylven kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 23.07.2015 2013/865-8136/2015 Saksbeh.: Steinar Nordmo Saksnr Utval Møtedato Levekårsutvalet 20.08.2015 Kommunestyret Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven

Detaljer

Vedlegg 2. Utdrag frå elevundersøkinga

Vedlegg 2. Utdrag frå elevundersøkinga Vedlegg 2 Utdrag frå elevundersøkinga På oppdrag frå Opplæringsavdelinga analyserte Læringslaben elevundersøkinga for Vg1 i 2010. Det såkalla boblekartet under viser samansetninga i elevgrunnlaget for

Detaljer

Rapport om Balestrandskulen Elevar og tilsette frå Sagatun skule på fjelltur

Rapport om Balestrandskulen Elevar og tilsette frå Sagatun skule på fjelltur . Rapport om Balestrandskulen 2015 Elevar og tilsette frå Sagatun skule på fjelltur Tilstandsrapport for grunnskolen i Balestrand Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-,

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell 2015 Innhald Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 3 1. Innleiing / samandrag... 3 2. Personale... 8 3. Læringsmiljø... 9 4. Analyse av samanhengar... 19

Detaljer

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er: Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane 2012-2013 Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 5 Styringsdokument Opplæringsdirektøren Skoleåret 2012-13

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Samnanger

Tilstandsrapport for grunnskulen i Samnanger Mandag 19. mai, 2014 Tilstandsrapport for grunnskulen i Samnanger 2013-2014 Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa.

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Innleiing Utviklingsplanen synar korleis skulen vil vidareutvikla det pedagogiske arbeidet og i kva retning skulen

Detaljer

Giske kommune Tilstandsrapport for grunnskolen 2012

Giske kommune Tilstandsrapport for grunnskolen 2012 Torsdag 22. august, 2013 Giske kommune Tilstandsrapport for grunnskolen 2012 Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Onsdag 13. mai, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Rapport om tilstanden i balestrandskulen

Rapport om tilstanden i balestrandskulen - perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen september 2012 for Balestrand kommune I n n h a l d 1. Innleiing s. 2 2. Resultat/læringsutbyte s. 3 3. Gjennomføring i vidaregåande

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Stordal kommune 2012

Tilstandsrapport for grunnskulen i Stordal kommune 2012 Tilstandsrapport for grunnskulen i Stordal kommune 2012 Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding

Detaljer

Elevundersøkinga 2016

Elevundersøkinga 2016 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Undarheim skule (Høst 2016)_1 18.11.2016 Elevundersøkinga 2016 Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Prikkeregler De som svarer

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Norddal 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Norddal 2015 Onsdag 13. juli, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Norddal 2015 Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren og har

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for

Detaljer

Tilstandsrapport for Vinjeskulen

Tilstandsrapport for Vinjeskulen Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tysdag 22. november, 2016 Tilstandsrapport for Vinjeskulen 2015-2016 Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet

Detaljer

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» NASJONAL SATSING STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» Innføring av valfag Auka fleksibilitet Varierte arbeidsmåtar Eit meir praktisk og relevant ungdomstrinn beherske grunnleggande

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN Bø skule

UTVIKLINGSPLAN Bø skule UTVIKLINGSPLAN 2018-2019 Bø skule 1.0 Mål... 3 1.1 Lesing... 3 1.2 Inkluderande og trygt skulemiljø... 3 2.0 Nå-situasjonen ved Bø skule... 3 2.1 Nå-situasjonen knyta til lesing... 3 2.2 Nå-situasjonen

Detaljer

Årsmelding Fjell kulturskule 2018

Årsmelding Fjell kulturskule 2018 Årsmelding Fjell kulturskule 2018 1. Innleiing Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Vi har ein aktiv kulturskule som er engasjert som eit

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen

Tilstandsrapport for grunnskulen Tilstandsrapport for grunnskulen Medverknad i utarbeidinga av rapporten Elevar og foreldre (f.eks. dialogmøte) Ja X Nei Organisasjonane Ja X Nei Skolar Ja X Nei Administrasjonen i kommunen/fylkeskommunen

Detaljer

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane. Skuleåret 2019/20

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane. Skuleåret 2019/20 Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane Skuleåret 2019/20 Forord Fagfornyinga eit viktig lagarbeid Mål og strategi i det pedagogiske styringsdokumentet 2016-2018

Detaljer

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR Sveio kommune KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR 2010-2013 FORORD Plan for kvalitetsutvikling skular og barnehagar 2010-2013 har fokus på retning og målsettingar for arbeidet i området i perioden 2010-2013.

Detaljer

Tilstandsrapport for skulen i Giske 2011

Tilstandsrapport for skulen i Giske 2011 Giske kommunestyre 20. september 2012 Tilstandsrapport for skulen i Giske 2011 Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i

Detaljer

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring No gjeld det No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Hareid kommune 2017

Tilstandsrapport for grunnskolen i Hareid kommune 2017 Fredag 28. april, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen i Hareid kommune 2017 Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren

Detaljer

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring

Detaljer

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Utviklingsplan 2015 2016 for Vigrestad skule Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Vigrestad skule Kort oppsummering av status læringsresultat og læringsmiljø Læringsresultat: Satsingsområda for Vigrestad skule

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Kartlegging 1.-3.trinn s. 4 Prioriterte utviklingsområder

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31

Detaljer

STATUS OG KVALITETSMELDING FOR VERDALSKOLEN

STATUS OG KVALITETSMELDING FOR VERDALSKOLEN Utvalg (Kommune nasjonalt) År Prikket Sist oppdatert Verdal kommune (16-17) 16-17 28.03.2017 Nasjonalt (16-17) 16-17 28.03.2017 «x» eller «-» = prikket (skjult) Kvalitetsmelding Verdal kommune STATUS OG

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Utviklingsplan skuleåret 2016-2017 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Prioriterte utviklingsområder for skulen s.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Bømlo kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskulen i Bømlo kommune 2010 Vedlegg sak 08/11 til KU 21.02.11 Tilstandsrapport for grunnskulen i Bømlo kommune 2010 Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden

Detaljer

Lagt fram: Luster kommune

Lagt fram: Luster kommune Lagt fram: Luster kommune Luster kommune INNHALD 1. Samandrag 3 2. Hovudområde og indikatorar 4 2.1 Elevar og undervisingspersonale 4 2.1.1. Talet på elevar og lærarårsverk 4 2.1.2. Lærartettleik 5 2.2.

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Aurland kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskulen i Aurland kommune 2010 Tilstandsrapport for grunnskulen i Aurland kommune 2010 Det er fastsett i opplæringslova og privatskulelova at skuleeigarar pliktar å utarbeida ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding

Detaljer

Hå kommune Vigrestad storskule

Hå kommune Vigrestad storskule Hå kommune Vigrestad storskule X - notat Til: Johan Vatne Karl Gjedrem Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 14/15879 ISR Vigrestad, 18.06.2014 Vigrestad storskule årsmelding 2013/2014 PRINSIPP 1 Elevane får eit

Detaljer

Årsmelding Knappskog skule 2016

Årsmelding Knappskog skule 2016 Årsmelding Knappskog skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Tilstandsrapport. Grunnskulen i Meland 2014-2015

Tilstandsrapport. Grunnskulen i Meland 2014-2015 Tilstandsrapport Grunnskulen i Meland 2014-2015 Side 1 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Meland kommune 2014-15, 03.09.2015 1. Innleiing Den årlege tilstandsrapporten er ein del av Meland kommune

Detaljer

Vurdering på barnesteget. No gjeld det

Vurdering på barnesteget. No gjeld det Vurdering på barnesteget No gjeld det 2 No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande opplæring. Denne brosjyren gjev

Detaljer

Giske kommune -historisk og framtidsretta- Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Giske 2015

Giske kommune -historisk og framtidsretta- Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Giske 2015 Giske kommune -historisk og framtidsretta- Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Giske 2015 Innhald Innleiing... 3 Ressursar... 3 Lærartettleik 1.-7. trinn og 8.-10. trinn... 3 Spesialundervisning...

Detaljer

Årsmelding Ågotnes skule 2016

Årsmelding Ågotnes skule 2016 Årsmelding Ågotnes skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Svara i undersøkinga vil bli brukte til å forbetre læringsmiljøet på skolen, og vi håper derfor du svarer på alle spørsmåla.

Svara i undersøkinga vil bli brukte til å forbetre læringsmiljøet på skolen, og vi håper derfor du svarer på alle spørsmåla. Spørsmål frå Elevundersøkinga 5.-7. trinn Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivjast på skolen. Det er

Detaljer

Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad,

Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad, Vigrestad storskule X - notat Til: Johan Vatne Trond Egil Sunde Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad, 14.09.2015 Vigrestad storskule årsmelding 2014/2015 «Årsmeldinga» ønskjer vi

Detaljer

Tilstandsrapport for Sunndalsskolen 2015

Tilstandsrapport for Sunndalsskolen 2015 Tilstandsrapport for Sunndalsskolen 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 13.08.2018 Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst Plan for vurdering ved Gimle skule 1 Målsetting med planen Alle elever har både pliktar og rettar i opplæringsløpet. Pliktane fastset at elevane skal møte

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Klepp ungdomsskule

Utviklingsplan Skule: Klepp ungdomsskule Utviklingsplan 2017-2018 Skule: Klepp ungdomsskule Bli den beste du kan bli 1. Kort analyse av status a) Læringsmiljø I tillegg til vår eigen mobbelogg som ikkje er anonym og som vi gjennomfører to gonger

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016 Mandag 15. mai, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012 Tilstandsrapport for kåfjordskolen våren Innhold 1. Sammendrag...3 2. Hovedområder og indikatorer...4 2.1. Elever og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærertetthet...4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk...5

Detaljer

Kvalitets- og utviklingsmelding for Selvik skole Tilstandsrapport

Kvalitets- og utviklingsmelding for Selvik skole Tilstandsrapport Kvalitets- og utviklingsmelding for Selvik skole 2017-2018 Tilstandsrapport 2017-2018 Selvik skoles satsingsområder for 2017-2018 Ledelse Vurdering for læring Tidlig innsats Slik har Selvik skole jobbet

Detaljer

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4.

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Kartlegging og vurdering... 8 Nasjonale prøver 2014/2015: Ny skala og utvikling

Detaljer

Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Sykkylven 2017

Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Sykkylven 2017 Fredag 28. april, 2017 Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Sykkylven 2017 Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Hellen skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE

HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE MÅLEKART FOR VIGRE SKULE OG BARNEHAGE - 2009 BAKGRUNN FOR MÅLEKARTET Målekartet til Vigre skule og barnehager er laga på bakgrunn av Balansen! som er Hå kommune sitt

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Mandag 4. desember, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår.

Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår. Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument 2013-2015. Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår. Namn på skulen: Tal elevar skuleåret 2015/16: 1 Hovudmål: Auka

Detaljer

Kvalitetsmelding Lomsskulen. Mai 2017

Kvalitetsmelding Lomsskulen. Mai 2017 Kvalitetsmelding Lomsskulen Mai 2017 1 Innhald 1 INNLEIING...3 2 SAMANDRAG...3 2.1 Elevar og undervisningspersonale...3 2.2 Læringsmiljø...3 2.3 Læringsresultat...3 2.4 Gjennomføring...3 3 ELEVAR OG UNDERVISNINGSPERSONALE...4

Detaljer

Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø

Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skulemiljø som fremjar helse, trivsel og læring ( 9A-2). Skulen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing,

Detaljer

Årsmelding Ulveset skule 2016

Årsmelding Ulveset skule 2016 Årsmelding Ulveset skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Utviklingsplan Frøyland Ungdomskule

Utviklingsplan Frøyland Ungdomskule Utviklingsplan 17-18 Frøyland Ungdomskule Innhald INNHALD... INNLEIING... 3 RESULTAT 1-17... LÆRINGSRESULTAT... SKRIFTLEG EKSAMEN... NASJONALE PRØVAR... 5 LÆRINGSMILJØ... 8 ELEVUNDERSØKINGA... 8 OLWEUSUNDERSØKINGA...

Detaljer

K-SAK 53/18. TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN 2017

K-SAK 53/18. TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN 2017 Stab FYLKESMANNEN I MØRE OG ROMSDAL Postboks 2520 6404 MOLDE Saksnr Arkiv Dykkar ref Avd /sakshandsamar Dato 2018/573 A20 DOK 28.05.2018 K-SAK 53/18. TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN 2017 Vedlagt fylgjer

Detaljer

Tilsta ndsra pport fo r grunnskulen i Nord dal 2013

Tilsta ndsra pport fo r grunnskulen i Nord dal 2013 data under publiseringsgrense. Torsdag 12. juni, 2014 Tilsta ndsra pport fo r grunnskulen i Nord dal 2013 Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg

Detaljer

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva

Detaljer

Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Trenger ikke bekreftes. Innsendt av:

Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Trenger ikke bekreftes. Innsendt av: Skoleeiers sluttrapportering 201 4-201 6 av FYR - satsingen Svar - Sogn og Fjordane fylkeskommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Trenger ikke bekreftes. Innsendt av: sissel.espe@sfj.no Innsendt

Detaljer

Kvalitet og utvikling i Jærskulen 2016

Kvalitet og utvikling i Jærskulen 2016 Kvalitet og utvikling i Jærskulen 2016 2 Innleiing Felles tilstandsrapport for 2016 Opplæringslova krev at det skal utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskuleopplæringa, og at denne rapporten

Detaljer

Aukra kommune TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AUKRA PER OKTOBER E-phorte: 16/ Vedteke: , K-sak 95/16

Aukra kommune TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AUKRA PER OKTOBER E-phorte: 16/ Vedteke: , K-sak 95/16 Aukra kommune TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AUKRA PER OKTOBER 2016 E-phorte: 16/1025-4 Vedteke: 15.11.16, K-sak 95/16 Innhald 1.0 Innleiing s. 3 1.1 Skolane i Aukra 2015-2016 s. 4 1.2 Statleg tilsyn

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Kvinnherad

Tilstandsrapport for grunnskolen i Kvinnherad 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen i Kvinnherad E-phorte 2016/1777-4 2 Innhaldsliste 1 Samandrag... 3 1.1 Innleiing... 4 2 Hovudområder og indikatorar... 5 2.1 Elevar og undervisningspersonale... 5

Detaljer

BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18

BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18 BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18 BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN HAUSTEN 2017-18 «Samarbeid, Kontinuerleg framgang, Omsorg SKO deg for livet!» Eleven si faglege resultat ligg stabilt på eller over landsgjennomsnittet

Detaljer

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG... Kvalitetsrapport Kjøkkelvik skole 2017 Innholdsfortegnelse OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 SKALAFORKLARING...3 PUBLISERINGSREGLER...3 TRIVSEL...4

Detaljer

Rettleiing del 3. Oppfølging av. resultata frå. nasjonal prøve i rekning. 8. steget

Rettleiing del 3. Oppfølging av. resultata frå. nasjonal prøve i rekning. 8. steget Versjon 8. september 2009 Nynorsk Rettleiing del 3 Oppfølging av resultata frå nasjonal prøve i rekning 8. steget Hausten 2009 1 Dette heftet er del 3 av eit samla rettleiingsmateriell til nasjonal prøve

Detaljer

Skuleeigarrapporten - om tilstanden i Sulaskulen 2012/2013

Skuleeigarrapporten - om tilstanden i Sulaskulen 2012/2013 Tirsdag 28. mai, 2013 Skuleeigarrapporten - om tilstanden i Sulaskulen 2012/2013 Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden

Detaljer

Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret

Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret 2015-2016 2007 2008 Visjonen SBSK: Vi trivest på skulen. Vi samarbeider. Vi føler ansvar for kvarandre. Vi søkjer kunnskap. 1 Innhald: 1. Plangrunnlag s.

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4

Detaljer

kulturskule grunnskule Aurland kommune

kulturskule grunnskule Aurland kommune UTVIKLINGSMELDING for barnehage kulturskule grunnskule Aurland kommune driftsåret 2011-12 Føreord Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skuleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 7. mars, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Tysdag 13. juni, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Skulebesøket vart avslutta med utviklingssamtale mellom fylkesdirektør og rektor.

Skulebesøket vart avslutta med utviklingssamtale mellom fylkesdirektør og rektor. Side 1 av 6 Opplæringsavdelinga Notat Sakshandsamar: Bekka Skaasheim E-post: bekka.skaasheim@sfj.no Tlf.: 57 65 62 10 Vår ref. Sak nr.: 13/6104-2 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 4160/14

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Mandag 10. desember, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Gnist partnarskap heilskapleg satsing på læraryrket frå 2009 status kvalitet kvalite kvalitet rekruttering

Gnist partnarskap heilskapleg satsing på læraryrket frå 2009 status kvalitet kvalite kvalitet rekruttering Gnist partnarskap heilskapleg satsing på læraryrket frå 2009 Eit femårig samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og dei mest sentrale partane innan skulesektoren om auka status for lærarane auka kvalitet

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, ein god stad å læra

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, ein god stad å læra Utviklingsplan skuleåret 2018-2019 Orstad skule Ein trygg stad å vera, ein god stad å læra Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Orstad skule 2.1 Trendutvikling

Detaljer