Kongekrabbe i norsk sone

Transkript

1 Havforskningsinstituttet Kongekrabbe i norsk sone Bestandstaksering og rådgivning 2016 Jan H. Sundet Carsten Hvingel Ann Merete Hjelset Oktober 2016

2 Rådgivning Forvaltningsmål Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) har definert målsetninger for kongekrabbeforvaltningen i- og utenfor det kvoteregulerte området. Innenfor: å opprettholde et langsiktig kommersielt fiskeri samtidig med at spredningen vestover begrenses til et minimum. Utenfor: holde en lavest mulig krabbebestand gjennom et fritt fiskeri. Grunnlaget for rådgivningen Spredningen ut fra kvoteregulert område er primært avhengig av tettheten av krabbe og vil øke med økende bestand. Lav spredning forutsetter derfor en lav bestand. Når bestanden i kvoteregulert område reduseres for å minske spredningen, øker samtidig variasjonen i rekruttering og i potensiell utbytte i fisket. Nærings- og fiskeridepartementet har ikke definert hvordan denne balansen mellom spredningsrisiko og stabilitet i fisket skal vektes. Havforskningsinstituttet har valgt følgende referanser som basis for rådgivningen: Variasjonen i langtidsutbytte øker kraftig ved fiskeridødeligheter over 1.7F msy. En beskatning større eller lik 1.7F msy vil over tid føre til en stående bestand som er mindre eller lik 15 % av maksimal bestandsstørrelse (bærekapasiteten) eller det samme som 0,3B msy. 0,3B msy er regnet som en føre var grenseverdi (B lim). Ved bestandsstørrelser under denne grensen er det økt risiko for rekrutteringssvikt og fisket bør reduseres kraftig. Rådgivning for 2017 I rådgivningen for 2016 og 2017 høsten 2015, anbefalte Havforskningsinstituttet at en avventet kvotefastsettelsen for 2017 inntil undersøkelsene for 2016 var gjennomført. Basert på undersøkelsene i 2016 anbefaler derfor Havforskningsinstituttet at den totale fangsten for 2017 ikke overstiger 1500 tonn. Alternative fangstopsjoner med tilhørende fremskrivninger og risikoberegninger er gitt i tabell 3. Forutsetninger: Beregningene som danner basis for rådgivningen forutsetter blant annet: At minstemålet på 130 mm ryggskjoldlengde (CL) opprettholdes. At bærekapasiteten per arealenhet for kongekrabbe i det kvoteregulerte område ikke har endret seg vesentlig siden At bestanden ikke sprer seg i vesentlig grad ut over kvoteregulerte område. Kongekrabberådgivningen for /14

3 Status 2016, oppsummert Bestandsstørrelse Biomassen av krabber (CL 130 mm) har økt de siste årene, men det er observert en nedgang i 2016 slik at bestandsindeksen nå ligger like under B msy (den biomassen som gir maksimalt langtidsutbytte). Fiskeridødelighet Fiskeridødeligheten økte jevnt fra oppstarten av fisket i 1994, men har siden 2011 gått noe ned. Større kvote i 2016 og nedgang i bestanden gjorde at fiskeridødeligheten økte kraftig fra 2015 til 2016 og ligger på 1.6F msy (median) med en 40% risiko for at F er større enn 1.7 msy. Produksjon Bestandens nettoproduksjon for 2016 (biomasse som er tilgjengelig for fisket) ligger på nivå med MSY. Stabilitet Høy fiskeridødelighet begrenser spredningspotensjalet vestover, men fører samtidig til en redusert bestand. Dette vil øke variasjonen i forventet fremtidig fiskeriutbytte. Årsvariasjonen i forventet fangst øker kraftig (exponentielt) når fiskeridødelighete blir større enn 1.7F msy. En slik høy beskatning markerer en teoretisk øvre grense for at et relativ stabilt langtidsutbytte kan opprettholdes. I 2016 var fiskeridødeligheten tett på dette nivået (median=1.6f msy) og det er 40% risiko for at F faktisk er større enn 1.7F msy. Beskatningsmønster Det fiskes nesten ensidig på store hannkrabber i det kvoteregulerte fisket. Dette har redusert gjennomsnittsstørrelsen på fangstbare hannkrabber i bestanden etter reduksjonen av minstemålet og kan ha en negativ effekt på mengden fangstbare hunnkrabber. Spredning Spredningen av kongekrabbe vest for det kvoteregulerte området ser ikke ut til å ha endret seg vesentlig siden Det frie fisket og desimeringsfisket vest for Nordkapp ser dermed ut til å ha effekt. Registrering av noe mer krabbe lokalt ved Sørøya på årets tokt indikerer at dette området bør følges nøye ved kartleggingen av spredningen vestover de kommende år. Økosystemeffekter Ny forskning på bunnfaunaen i Porsangerfjorden ble publisert i 2015 (Fuhrmann et al 2015), og resultatene fra dette arbeidet indikerer samme type effekter av kongekrabben på bunnfaunaen som det en tidligere har vist for Varangerfjorden (Oug et al 2011). Kongekrabberådgivningen for /14

4 Bestandstaksering Datagrunnlaget Bestandstakseringen er basert på fangstdata fra fisket (figur 1) samt to forskningstokt: bestandskartlegging av kongekrabbe i Varangerfjorden, Tanafjorden, Laksefjorden og Porsangerfjorden med trål og teiner, i august/september (Tanafjorden ble utelatt i 2016 på grunn av manglende fartøytid). bestandskartlegging i åpne havområder Det var ikke tokt i åpne havområder i 2015, men nytt tokt ble gjennomført høsten Målinger av mengde, størrelses- og kjønnssammensetning foretas via disse toktene. Indeks for bestandsstørrelse beregnes basert på fangst av kongekrabbe fra disse undersøkelsene (metodikken er beskrevet i Hvingel et al 2012). Beregnede bestandsindekser fra tokt benyttes som viktigste datagrunnlag i en populasjonsdynamisk modell for å estimere bestandsutvikling, bestandsstatus, prognoser og risikoanalyser (se Bestandsutvikling og framskriving). Figur 1. Registrerte landinger av kongekrabbe fra det kvoteregulerte, og fra det frie fisket i norsk sone i tidsrommet 1995 t.o.m. 19. oktober (Kilde: Norges Råfisklag) Trål og teinetokt Varangerfjorden Porsangerfjorden Fjordene i Øst-Finnmark ble i 2016 undersøkt ved et tokt i tidsrommet 22. august til 1. september, og på grunn av manglende fartøytid ble Tanafjorden utelatt i år. Utelatelse av heletanafjorden vil påvirke nivået på usikkerheten i bestandsanslagene for alle fjordene samlet. Det ble til sammen tatt 95 tråltrekk i de tre andre fjordene, og dette danner grunnlaget for bestandsestimeringene i Kongekrabberådgivningen for /14

5 fjordene. På det samme toktet ble det fisket med teiner på 16 stasjoner. Det var ikke tillatt med kommersielt fiske etter kongekrabbe i det tidsrommet Havforskningsinstituttet gjennomførte sin kartlegging i fjordene i Dette ga oss god dekning i alle områder av interesse. Figur 2. Krabbetrålstasjoner og fangstmengde av kongekrabbe i fjordene i det kvoteregulerte området høsten Teinetokt på strekningen Delelinjen 26 o Ø Utbredelsen av kongekrabbe i de åpne havområdene i det kvoteregulerte området i Øst-Finnmark er i hovedsak innenfor en avstand fra land på nm. Det er først og fremst i områdene øst for Nordkynn de største forekomstene av kongekrabbe har vært tidligere, mens tettheten av krabbe har vært langt lavere mellom Nordkynn og vestgrensen for det kvoteregulerte området. Det ble ikke gjort undersøkelser i de åpne havområdene i det kvoteregulerte området i 2015, men et nytt tokt til denne delen ble gjennomført i tidsrommet 1. 9 september 2016, og figur 3 viser stasjonsnett og fangstmengde av kongekrabbe fra dette toktet. Kongekrabberådgivningen for /14

6 Figur 3. Krabbeteinestasjoner og fangstmengde av kongekrabbe i de åpne havområder av det kvoteregulerte området i Beregningsmetodikk Data fra tokt og fiskeri kalibreres i en matematisk modell som brukes til å beskrive bestandsutvikling, lage prognoser og risikoanalyser (modellen er beskrevet i Hvingel and Kingsley 2006). Modellen beregner bestandsstørrelser i relative- i stedet for absolutte verdier. MSY (maksimalt langtidsutbytte) anvendes som referansepunkt. I det følgende angis både bestandsstørrelse og fiskeridødelighet på en relativ skala hvor verdien 1 svarer til hhv. den biomasse og den fiskeridødelighet som korresponderer til MSY (se rådgivningsnotat fra 2012). Referansepunkter som benyttes i beskrivelsen av bestandsstatus og beskatningsgrad: MSY = Maksimalt langtidsutbytte (Maximum Sustainable Yield) eller maksimal produksjon. B msy = Bestandsstørrelse (biomasse) som gir MSY. I modellen er denne en relativ verdi lik 1. Bærekapasiteten = den maksimale bestandsstørrelsen som økosystemet kan opprettholde i fravær av fiskeri. I modellen er denne en relativ verdi lik 2. B lim= 0,3B msy (føre var grenseverdi for bestandsstørrelse, vanligvis en grense for stenging av fisket). Denne grenseverdien anvendes på andre bestander f.eks. reke og foreslås som foreløpig gjeldende også for kongekrabbe. F msy = Fiskeridødelighet (beskatningsgrad) som gir MSY, dvs den beskatning som driver bestanden mot B msy. 1.7F msy er den fiskeridødelighet (beskatningsgrad) som driver bestanden mot B lim (0.3B msy). Kongekrabberådgivningen for /14

7 Bestandsutvikling, fiskeridødelighet og produksjon Etter perioden med introduksjon av kongekrabben (1960 og 70-tallet) økte bestanden raskt (figur 4 A). I takt med den økende fiskeridødeligheten utover 2000-tallet (figur 4 B) ble bestanden redusert til et nivå midt mellom B lim og B msy, men har igjen vist en økende trend i de senere årene. Høy kvote og høy fiskeridødelighet i 2016 har igjen bragt bestandsindeksen ned under B msy. Fiskeridødeligheten økte jevnt fra oppstarten av fisket i 1994 og har i perioden siden 2008ligget på- eller over F msy. Biomasse (indeks) B msy B lim A Fiskeridødelighet (indeks) B F lim F msy Figur 4. Utvikling i relativ bestandsstørrelse av hannkongekrabbe (CL 130 mm) i norsk sone (A), og fiskeridødeligheten (B) i samme periode. Stiplete svarte horisontale linjer angir henholdsvis biomassen (B msy) og fiskeridødeligheten (F msy) som gir maksimalt langtidsutbytte. Heltrukket røde linjer angir føre var verdiene for bestandsstørrelse (B lim) og fiskeridødeligheten (F lim). Vertikale linjer viser 95 % konfidensintervall, mens vertikale søyler viser interkvartiler (25 75 persentilen). År Kongekrabberådgivningen for /14

8 Tabell 1. Bestandsstatus for kongekrabbe i norsk sone (for beskrivelse av referansepunkter, se teksten). Risiko er gitt som beregnete sannsynligheter i %. Status Risk bestand < B lim (0.3B msy ) 0 % 2 % Risk bestand < B msy 27 % 60 % Risk fiskeridødelighet > F msy 23 % 94 % Risk fiskeridødelighet > 1.7F msy 1 % 41 % Bestandsstørrelse (B/B msy ), median Fiskeridødelighet (F/F msy ), median Produktivitet (% av MSY ) 91 % 99 % Status for kongekrabbebestanden i det kvoteregulerte området (tabell 1) viser at biomassen i 2016 ligger under B msy men det er fortsatt lav risiko (2%) for at den er under B lim. Det er en relativ høy risiko (41%) for at det nåværende nivå på fiskeridødeligheten er større enn 1.7F msy og på sikt derfor kan føre til økt årsvariasjon i fangstene. Den gjennomsnittlige maksimale årlige produksjon av biomasse tilgjengelig for fisket (MSY) ble estimert til ca 1270 tonn (tabell 2) og indikerer at nåværende fangstnivå ikke kan opprettholdes på sikt. Bestandsstørrelsen i norsk sone i dag er estimert til å være omtrent på det nivå som gir MSY. Tabell 2. Gjennomsnittlig årlig produksjon (utbytte) i tonn ved tre bestandsstørrelser B lim (se tekst) B 2016 (estimert median biomasse 2016) og B msy (se tekst) som % av maksimum (MSY). Bestandstørrelse Produksjon Referanse Verdi % av maks Tonn B lim % 647 B % 1260 B msy % 1268 *Varianskoeffisient på estimert produksjon = 42% Fremskriving Fremskrivinger og fangstopsjoner for 2017 ble analysert (tabell 3). Ved alle fangstopsjoner opp til 1500 tonn er det en liten risiko (<5%) for at bestanden reduseres til under B lim ved utgangen av Fangst av denne størrelsesorden vil være assosiert med en fiskeridødelighet nær 1,7F msy, en beskatning som på sikt vil redusere bestanden mot B lim. En slik høy beskatning markerer en teoretisk øvre grense for at et relativ stabilt langtidsutbytte kan opprettholdes. Samtidig vil en høy beskatning bidra til å begrense videre spredning av kongekrabben. I et flerårig perspektiv vil en høy beskatning redusere bestanden, og produksjonen vil gå ned. Dette vil på sikt bety at nåværende fangstnivå ikke kan oppretholdes selv om fiskeridødeligheten holdes nær 1,7 msy. I tillegg vil en redusert bestand medføre liten «bufferkapasitet» når det gjelder variasjoner i rekruttering. Noe som kan bidra til økte variasjoner i høstingspotensialet fra år til år. Kongekrabberådgivningen for /14

9 En høyere kvote enn 1500 tonn i 2017 vil bidra til at bestanden reduseres raskere med tilsvarende raskere reduksjon i framtidig uttak. Tabell 3. Fangstopsjoner for 2017, for kongekrabbe i norsk sone og konsekvenser av ulike fangster (kvoter) gitt som status i forhold til gitte referansepunkter (se avsnitt for beskrivelse av disse). Risiko er angitt som sannsynlighet i %. Fangstopsjon 2017 (tonn) Risk bestand < B lim (0.3B msy ) 3 % 3 % 4 % 5 % 7 % 11 % Risk bestand < B msy 62 % 66 % 74 % 81 % 86 % 92 % Risk fiskeridødelighet > F msy 44 % 68 % 86 % 94 % 98 % 100 % Risk fiskeridødelighet > 1.7 F msy 8 % 21 % 44 % 65 % 81 % 92 % Risk bestand2017 < bestand % 57 % 66 % 74 % 81 % 89 % Bestandsstørrelse ( B/B msy ), median Fiskeridødelighet ( F/F msy ), median Produktivitet (% av MSY ) 98 % 97 % 94 % 91 % 88 % 83 % Andre vurderinger Modellen som benyttes i utviklingen av bestandsrådet er best til å estimere gjennomsnittlig bestandsutvikling over tid, og store og plutselige endringer i rekruttering vil ikke fanges tilfredsstillende opp i modellfremskrivningene. Mengden av krabber større enn 70 mm ryggskjoldlengde fanges representativt på våre tokt. Dette gjør at eventuelle sterke årsklasser kan registreres i størrelsesfordelingen av krabber mellom 70- og 130 mm 2-3 år før de rekrutterer inn i den fangstbare bestanden (større enn 130 mm). Det er ingen klare «topper» i størrelsesfordelingen i fjordene i 2016, noe som kan indikere rekrutteringen til fisket i 2017 ikke blir spesielt høy (figur 5). Sammenlignet med tidligere år ser det ut til at andelen av hannkrabber som er større enn minstemålet (figur 5), i fjordene i 2016, er relativ lav sammenlignet med tidligere år. Dette kan skyldes at størstedelen av kvoten var oppfisket på det tidspunktet toktet gikk, mens i tidligere år gjensto det meste av kvoten på samme tidspunkt. I de åpne havområdene derimot, dominerer hanner overminstemålet i størrelsesfordelingen (figur 5). Dette kan skyldes at prøvestasjonene i dette området ligger i gjennomsnitt på dypere vann enn i fjordene. De minste kongekrabbene oppholder seg for et meste på langt grunnere områder enn store krabber og den relative sammensetningen vil dermed vise størst andel store krabber. Kongekrabberådgivningen for /14

10 Figur 5. Størrelsesfordeling hos hannkongekrabber fra toktet i fjordene (øverst) og i de åpne havområdene (nederst) høsten Stiplet vertikal linje angir minstemålet for fiske på 130 mm ryggskjoldlengde. Spredning og økosystemeffekter Spredning I likhet med foregående år ble det i juni 2016 gjennomført et teinetokt for kartlegging av utbredelse og spredning av kongekrabbe vest for 26 o E. I alt 47 stasjoner ble undersøkt hvor lenker á to teiner ble vatnet i ca 24 timer. Dette er i hovedsak de samme stasjonene som ble undersøkt i 2015 og med samme type teiner. Figur 6 viser oversikten over stasjonene og det ble tilsammen fanget 239 krabber på hele toktet; en del flere enn i Det er rimelig å anta at den høyeste tettheten av krabbe vil være i områdene nært vestgrensen for det koteregulerte området (26 o Ø). På årest tokt sto det mye teiner i dette området og i følge lokale fiskere hadde det foregått et omfattende fiskeri over lang tid her. Mye bruk gjorde det vanskelig å få tatt prøver på våre faste stasjoner og sammen med det omfattende fiskeriet kan det være årsaken til at vi registrerte få eller ingen krabber i dette området. Det ble fanget en god del krabber i fjordene på begge sider av Sørøya, i likhet med i 2015, men disse små lokale bestandene har tidligere raskt blitt fisket ned noe vi forventer også vi skje denne gangen. Resultatene fra toktet viser små endringer i forekomsten av krabber sammenlignet med 2015 (figur 7). Det var i hovedsak stor krabbe som ble tatt i år, noe som kan indikere at det er krabbe som har vandret inn i området østfra og ikke klekket lokalt. Hvorvidt det økte antallet krabber på toktet i 2016 representerer en endring i spredningssituasjonen for kongekrabbe i det frie området er vanskelig å si. Tettheten av krabbe vest for det kvoteregulerte området er fortsatt svært lav sammenlignet med Kongekrabberådgivningen for /14

11 situasjonen i det kvoteregulerte området, og det er fortsatt bare i de ytre delene at det er observert krabbe i dette området (Figur 6, Tabell 5). De relativt høye standardavvik knyttet til gjennomsnittsverdiene i tabell 5 indikerer at det er store forskjeller i mengde krabber som fanges i enkeltteinene både i og utenfor det kvoteregulerte området. Enkeltkrabber vil fortsatt kunne unnslippe fisket i det frie området vest for 26 o Ø og gi opphav til nye lokale populasjoner lenger vest, uansett hvor stor innsatsen i utrydningsfisket er. Det rapporteres også jevnlig om fangst av enkeltkrabber lenger vest både i Finnmark og Troms. Tabell 5. Gjennomsnittlig fangst av kongekrabbe pr teinedøgn vest for 26 o E og i det kvoteregulerte området. W av 26 o E: Gjennomsnitt 0,1 0,8 1,9 0,9 1,4 5,1 Standardavvik 0,6 4,0 12,6 2,6 3,5 12,9 Antall teinedøgn Kvoteområde: Gjennomsnitt ,1 Standardavvik ,5 Antall teinedøgn Figur 6. Fangster av kongekrabbe under teinetoktet gjennomført i juni Kongekrabberådgivningen for /14

12 Figur 7. Fangster av kongekrabbe under teinetoktet gjennomført i juni Det ser ut til at spredningen av kongekrabben vestover ved at fartøyer tar den med og slipper den levende ut, er minimal i dag sammenlignet med situasjonen for år siden. Denne spredningsvektoren kan ikke utelukkes, men samtaler i møte med fiskere indikerer at de fleste har forstått at slike handlinger er uønsket og ulovlig. Modeller har vist at transport av larver vestover fra klekkinger i det kvoteregulerte området er sannsynlig, men det gjenstår å verifisere denne hypotesen. Tidligere observasjoner av ansamlinger av småkrabbe på yttersida av Sørøya faller imidlertid godt sammen med prediksjonene fra disse larve spredningsmodellene (Pedersen et al 2006) (figur 6 og 7). På verdensbasis er ballastvann den viktigste spredningsvektoren av fremmede arter. Det er derfor også en potensiell mulighet for at larver fra Øst-Finnmark kan spres til andre deler av kysten via ballastvann. En kjenner imidlertid ikke til bruken av ballastvann i kysttrafikken i Nord-Norge. Vår vurdering er derfor at det er utvandring av stor krabbe som utgjør den største spredningsrisikoen vestover og en slik utvandring ser ut til å være relatert til nivået på krabbetettheten i de områdene det vandres utfra. Spredningen av kongekrabbe nordover blir ikke overvåket med egne tokt. Siden alle indikasjoner så langt viser at det er lite kongekrabbe i de åpne havområdene i norsk sone utenfor nm, har vi ikke prioritert å gjennomføre egne tokt i dette området, men benytter bifangstdata av krabbe i bunntrål fra det årlige økosystemtoktet fra disse områdene. Det er ikke rapportert om bifangster av kongekrabbe fra økosystemtoktet i norsk sone i Kongekrabberådgivningen for /14

13 Figur 8. Størrelsesfordeling av kongekrabbe fanget på toktet vest for 26 o E i juni Effekter av kongekrabben på økosystemet På toktet i 2016 ble det tatt prøver med bomtrål fra de faste stasjonene av dyr som lever på bunnen, i hver av de store fjordene unntatt Tanafjorden. Disse stasjonene blir forsøkt tatt årlig for å undersøke om effekten av kongekrabben på bunndyrsamfunnene endrer seg over tid dersom tettheten av kongekrabbe i et område endrer seg. Denne tidsserien er foreløpig bare på fire år og det er lite sannsynlig at eventuelle endringer vil kunne sees i løpet av så kort tid og prøvene fra 2016 indikerer ingen vesentlige endringer i sammensetningen av bunnfaunaen i de undersøkte fjordene. Ny forskning på bunnfaunaen i Porsangerfjorden (Fuhrmann et al 2015), indikerer samme type effekter av kongekrabben på bunnfaunaen i Porsangerfjorden som det en tidligere har vist for Varangerfjorden (Oug et al 2011). Effekten av kongekrabben er i hovedsak at store individer av muslinger, sjøstjerner og slangestjerner blir borte i områder med høye tettheter av krabbe over tid. I tillegg har en observert en reduksjon i både antallet arter og i den totale biomassen av bunndyr i slike områder. Foreløpig er det kun utvalgte steder i Varangerfjorden og Porsangerfjorden som er undersøkt, men mye kan tyde på at denne typen effekter kan gjelde for store deler av kongekrabbens utbredelse i det kvoteregulerte området. Referanser Fuhrmann, M.M., Pedersen, T., Ramasco, V. and Nilssen E.M Macrobenthic biomass and production in a heterogenic subarctic fjord after invasion by the red king crab. Hvingel, C. and M.C.S. Kingsley A framework to model shrimp (Pandalus borealis) stock dynamics and quantify risk associated with alternative management options, using Bayesian methods. ICES J. Mar. Sci. 63: Kongekrabberådgivningen for /14

14 Hvingel, C., Kingsley, M.C.; Sundet, J.H Survey estimates of king crab (Paralithodes camtschaticus) abundance off Northern Norway using GLMs within a mixed generalized gammabinomial model and Bayesian inference. ICES Journal of Marine Science 2012 Vol 69.(8): Oug, E., Cochrane, S., Sundet,J.H., Norling, K. & Nilsson, H.C Effects of the invasive red king crab (Paralithodes camschaticus) on soft bottom fauna in the Varangerfjorden, northern Norway. Mar Biodiv. 41: DOI /s Pedersen, O. P., E. M. Nilssen, L.L. Jørgensen, and D. Slagstad Advection of the red king crab larvae on the coast of North Norway a Lagrangian model study. Fisheries Research 79: Kongekrabberådgivningen for /14