Kommunal planstrategi

Transkript

1 Fotograf Anette Blom Vedtatt av kommunestyret

2 INNHOLD 1. Planstrategi Premiss Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi Kommuneplanprosessen, planstrategien og planstrategiens prosess Forutsetninger for planstrategien

3 1. Planstrategi Dette kapittelet viser de politiske planer som er strategisk viktig for videre utvikling av lokalsamfunnet og kommunens forvaltning og drift. Planene i figur 1 nedenfor viser følgende: De planer kommunen skal utarbeide i perioden Planer som skal gjelde fortsatt, uten rullering Dersom det skulle være aktuelt å oppheve en plan der hensikten er strategisk, ville det være naturlig å legge den inn i planstrategien. Det foreligger ingen slike ønsker i denne planstrategien. 1.1 Om planer etter plan- og bygningsloven Reguleringsplaner (områdeplan eller detaljplan) utarbeides og behandles etter kapittel 12 i plan- og bygningsloven. I flg. kommunens delegasjonsreglement har Utvalg for Sentraladministrasjon og Tekniske tjenester ansvar for dette. Normalt omfatter det detaljplaner. Kommunedelplaner kan utarbeides for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder, og behandles etter plan- og bygningslovens kapittel 11 (om kommuneplan). Områdeplaner og kommunedelplaner har det til felles at det er planmyndigheten som har ansvaret for utarbeidelsen. Når det gjelder detaljplaner, har private tiltakshavere, organisasjoner og andre myndigheter rett til å fremme forslag. Kommunedelplaner for temaer eller virksomhetsområder skal ha en handlingsdel. Det kreves ikke for områdeplaner. Områdeplaner har ingen tidsbegrensning i gyldighet. 1.2 Temaplaner kontra planer etter plan- og bygningsloven (pbl) Fordelen med planer etter plan- og bygningsloven, er at da er minstekravet til prosessen med kunngjøringer, medvirkning/høringer, beslutning osv. beskrevet. Aktørene og innbyggerne har forutsigbarhet både mht. prosessen og hva som kan vedtas i planen og ikke. Ulempene er at prosesstiden som regel blir lenger enn det som kan være ønskelig og mulig å få til faglig og behandlingsmessig. Temaplaner utarbeides ut fra annet lovverk og kommunens eget behov. Fordelen med temaplan, er at kommunen står friere til å velge prosess og dermed tidsbruken. Ulempene er at en temaplan ikke har samme juridiske status som plan utarbeidet etter plan- og bygningsloven. Den er dermed mindre bindene og kan oppfattes som mindre tungtveiende av for eksempel statlige og regionale etater. Noen ganger er plan etter plan- og bygningsloven en betingelse for statlig støtte. I figur 1 nedenfor angis planene enten med (PBL) eller (TEMA). For planer hvor det ikke er krav til utarbeidelse og behandling etter plan- og bygningsloven, er angivelsen av plantype (PBL) eller (TEMA) veiledende. Dette vurderes nærmere for den enkelte plan og fastsettes endelig når opplegget for den enkelte plan legges frem for godkjenning politisk. 3

4 Tegnforklaring og forkortelser: Utarbeides ny/rullering PBL = Plan etter Plan- og bygningslov. ROS = Risiko- og sårbarhetsanalyse Skal gjelde fortsatt/ingen rullering TEMA = Temaplan egne prosessvalg KS = Kommunestyre KPL = Kommuneplan KPLU = Kommuneplanutvalget KDPL = Kommunedelplan H1-H3 = Kommuneutvalgene 1-3 Planer Merknad Beslutningsnivå Vedtatt/ status KPL-Samfunnsdelen (PBL) Ingen rullering KPLU/KS 2015 KPL-Arealdelen (PBL) Ingen rullering KPLU/KS 2015 Plan for strategiske arealreserver (TEMA) Ny plan KPLU/KS Kommunal planstrategi Hvert 4. år KPLU/KS KPL-Handlingsdelen (PBL) m/økonomiplan Årlig rullering FS/KS 2015 KDPL-Infrastruktur jernbane (PBL) Utarb. av JBV! KPLU/KS Pågår KDPL kulturminner og -miljøer (PBL) Ny plan H1/KS Pågår KDPL idrett, friluftsliv og fys. akt. (PBL) Ny plan H1 og H3/KS pågår Områderegulering - Mjøndalen (PBL) Ny plan KPLU/KS Pågår Områderegulering - Steinberg (PBL) Ny plan KPLU/KS Områderegulering Krokstadelva (PBL) Ny plan KPLU/KS Strategisk næringsplan (TEMA) Ny plan KPLU/KS Pågår Områdeplan for Mileområdet (PBL) Ny plan KPLU/KS Skolestruktur og skolebruksplan (TEMA) Ny plan KPLU/KS Pågår Helse og velferdsplan (TEMA) Ny plan KPLU/KS Pågår Plan for strategisk oppkjøp og salg av Ny plan KPLU/KS eiendom/grunn (TEMA) ROS med plan over anbefalte Rullering KPLU/KS risikoreduserende tiltak (TEMA) Miljøplan (TEMA) (er også klimaplan) Ingen rullering KPLU/KS Figur 1 Planstrategi

5 2. Premiss Den kommunale prosessen med vurdering av kommunesammenslåing ble avsluttet ved kommunestyrets behandling i møte 15. juni Nedre Eiker kommune ønsker ikke kommunesammenslåing. Den statlige behandlingen av spørsmålet er imidlertid ikke avsluttet. Saken behandles videre, først av fylkesmannen og deretter av regjering og storting. Uansett utfall av den statlige behandlingen i sammenslåingsspørsmålet, kan det tenkes endringer i ansvars- og oppgavetildelingen. Ved eventuell kommunesammenslåing vil ikke dagens kommune legges ned før , som samsvarer med varigheten av denne planstrategien. Ved eventuell beslutning om kommunesammenslåing, må det utarbeides en ny planstrategi som omfatter den nye kommunen. Denne planstrategien har som premiss at Nedre Eiker er egen kommune. 5

6 3. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstarten av arbeidet med kommuneplanen, jf. plan- og bygningslovens kapittel 11. Dersom det skulle være aktuelt, kan det også tenkes at planprogrammet for kommuneplanen og planstrategien utarbeides samtidig. Dette er mest aktuelt dersom kommunen står overfor en grunnleggende gjennomgang av det strategiske bildet og kommuneplanarbeidet. For å kunne utforme en planstrategi for kommende 4-års periode, må problemstillinger, analyser og drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutviklingen være gjort i det lange tidsperspektivet. Nåværende situasjon for Nedre Eiker kommune er at vi har en relativt ny drøfting av dette. Samlet kommuneplan er nylig vedtatt. Det er derfor ikke behov for en ny stor gjennomgang av dette for denne planstrategien. Det som gjenstår er å bestemme hvilke andre planer som er strategisk viktig for kommunens utvikling og derfor bør inngå i planstrategien. Noen planbehov er listet opp i gjeldende kommuneplan for 12-års perioden uten at planbehovet er tidfestet nærmere. I planstrategien fokuserer vi på kommende 4-årsperiode, prioriteringene sees opp imot kommunens tilgjengelige kompetanse og kapasitet til å gjennomføre planoppdragene. Planstrategien må fungere som grunnlag for den årlige rulleringen av handlingsdelen som inkluderer økonomiplanen. Det innebærer at administrasjonens årlige rapportering også bør omfatte fremdrift i forhold til vedtatt planstrategi. 6

7 4. Kommuneplanprosessen, planstrategien og planstrategiens prosess 4.1 Mål Det er viktig å ha forutsigbarhet i beslutningsprosessene i kommunens planarbeid. Særlig viktig er dette for de overordnede planene samfunnsdelen og arealdelen, som med fordel bør vedtas så tidlig som mulig i kommunestyreperioden. Sittende kommunestyre vil dermed få mest mulig erfaring med planene før neste valg. Et slikt ønske bør derfor være premiss for arbeidet med planstrategien. Som ledd i å gjøre kommuneplanprosessen mer målrettet, forutsigbar og effektiv er det behov for å etablere noen prosedyrer for prosessen, herunder fremdriftsplan Formålet med planstrategien, jfr. plan- og bygningslovens 10-1, første ledd: «Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden.» Omfanget av planer skal være realistisk ut fra de ressurser kommunen kan forvente å ha. Planstrategien er kommunens verktøy for å ta stilling til når samlet kommuneplan skal rulleres og vedtas m.m. For å etablere et grunnlag for planstrategiens prosess og innretning, er det behov for å sette et mål for når i kommunestyreperioden kommuneplanen ønskes utarbeidet og vedtatt Overordnet mål for prosessen med samlet kommuneplan: Rullering av kommuneplanen gjennomføres innen halvgått kommunestyreperiode. Den praktiske konsekvensen av dette målet, er at arbeidet med kommunal planstrategi og planprogram for kommuneplanen må starte så snart som mulig etter konstituering av kommunestyret i valgåret. Det er derfor behov for å etablere kommunens egne prosessmål for planstrategien, i tillegg til de generelle prosesskrav i plan- og bygningsloven Prosessmål for planstrategien: Planstrategiens styrende funksjon medfører at den vedtas i forkant av planprogrammet for kommuneplanen. Følgelig må administrasjonens forberedelse og oppstart med planstrategien starte i god tid før valget, og de første politiske føringene for planstrategien vedtas snarest mulig etter konstituering, og helst innen utløpet av valgåret. 7

8 4.2 Milepæler på tidsaksen Nedre Eiker kommune har valgt å legge et års perspektiv til grunn for kommuneplanen. I den administrative evalueringen for kommuneplan er det pekt på mulighetene for å gjennomføre fremtidig rullering av samlet kommuneplan på halvparten av tiden det tok for gjeldende plan. Det vil si henimot 1,5 år fra planprogrammet vedtas til siste planvedtak, under visse forutsetninger: Forutsetninger det her tenkes på, knyttes opp mot forhold som: Den politiske beslutningsprosessen Samhandlingen mellom administrasjonen og politisk Et velfungerende plan- og styringssystem God programmering og tids- og ressursstyrt gjennomføring Kompetanse, kapasitet og erfaring Regelmessig oppdatering av særlig viktige strategiske analyser Det er behov for å effektivisere kommunens strategiske planlegging ut fra flere hensyn: Samlet prosesstid (kostnad og tid). Ønske om å få lengst mulig praktiseringstid for kommuneplanen i samme kommunestyreperiode som den godkjennes. Når er det politisk ønskelig og behov for å godkjenne kommuneplanen og andre planer, herunder når må det fattes trinnvise beslutninger underveis i planprosessen. Bedre kvalitet i planleggingen og beslutningene. Å fullføre løpet etter den røde tråd fra de politiske målene og gjennom hele styrings- og ledelsesapparatet ut til gjennomføring. Disse hensynene tilsier at planstrategien bør fastlegges så snart som mulig etter kommunevalget, noe som leder frem til at administrasjonen starter forberedelsen og det strategiske analysearbeidet tidlig i valgåret, i forlengelsen av arbeidet med årsrapporten. Oppstarts- og gjennomføringsperiode for kommunal planstrategi: Valgåret 1. KALENDERÅRET I KOMMUNESTYREPERIODEN Jan Juni Juli Des Jan Juni Juli Des Årsrapportering med på- Kommune- Politiske følgende oppstart av valg føringer for administrasjonens forberedelse planstrategien av ny planstrategi Frist synspunkter fra stat, region og nabokommuner Senest vedtak planstrategi Senest oppstart KPL- rullering Figur 5 Tidlig start og rask utarbeidelse av planstrategien (blå skrift) 8

9 5. Forutsetninger for planstrategien Spørsmålet om rullering eller ikke for samfunnsdelen og arealdelen, er sentralt i vurderingen av muligheten for å utarbeide de øvrige planene. Det er derfor administrasjonens anbefaling at kommuneplanen som ble vedtatt i 2015 ikke rulleres i denne planstrategiperioden. Nedenfor redegjør administrasjonen for delkonklusjonene på dette, i henhold til kommuneplanens kapitler. Følgende konklusjoner legges til grunn for helheten og prioriteringen i planstrategien i kapittel 1: 5.1 Visjonen Kfr. samfunnsdelens kapittel 2.1 For denne planstrategien legges til grunn at Visjon 2050 i nylig vedtatt Samfunnsdel for , kapittel 2.1 fortsatt gjelder. 5.2 Langsiktig og overordna utviklingsstrategi Kfr. samfunnsdelens kapittel 2.2 For denne planstrategien legges til grunn at Langsiktig og overordna utviklingsstrategi i nylig vedtatt Samfunnsdel for , kapittel 2.2 fortsatt gjelder. 5.3 Satsingsområder frem mot 2050 Kfr. samfunnsdelens kapittel 2.3 For denne planstrategien legges til grunn at Satsingsområder fram mot 2050 i nylig vedtatt Samfunnsdel for , kapittel 2.3 fortsatt gjelder. 5.4 Satsingsområder frem mot 2026 Kfr. samfunnsdelens kapittel 3. For denne planstrategien legges til grunn at Satsingsområder fram mot 2026 i nylig vedtatt Samfunnsdel for , kapittel 3 fortsatt gjelder. En kommuneplanprosess er nylig avsluttet, og politisk evaluering er nylig gjennomført. Før det besluttes å endre noe på delmålnivå i denne omgang, bør det vurderes om de aktuelle problemstillingene kan vente til neste planstrategi. 1 Dersom problemene ved å vente ikke er for store, bør kommunen ut fra kapasitets- og ressursmessige hensyn heller prioritere andre viktige/ avgjørende utviklingsplaner fremfor en ny revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. I denne vurderingen kan det være nyttig å diskutere om de justeringer som trengs i kommende 4- årsperiode kan foretas gjennom handlingsprogrammet i den årlige rulleringen av handlingsdelen som forutsettes å ha økonomiplanen integrert. 1 Plan og bygningslovens 10-1 sier at kommunestyret minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, skal utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Dersom senere strategiske vurderinger tilsier at planstrategien bør endres før det er gått 4 nye år, er det opp til kommunen selv å avgjøre om det skal skje før neste obligatoriske planstrategi. 9

10 5.5 Kommuneplanens arealstrategier og arealdel Kfr. arealdelens kapittel 2,3 og 4. Med henvisning til anbefalingene i kapitlene ovenfor, foretas det ikke revidering av arealdelen. Arealplanarbeid knyttet til Jernbaneverkets planlegging av dobbeltspor, hensettingsområde og godsterminal utføres som kommunedelplan etter plan- og bygningsloven. Alternativ kan være statlig eller regional plan. 10