Alle vurderinger og tiltak skal dokumenteres i Profil. Tvangstiltak skal dokumenteres i vedtaksform (jfr. mal i Profil).:
|
|
- Christine Simonsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 ~ >- WV H/'L~%»" a ~i/ <--&7\:{ UgoLEgt 7 E. Harstad kommune if HELSE-oG OMSORGSTENESTER 6 SYKEHEM FELLES Dok.id.: I HELSEHELPTIL PASIENTER UTEN SAMTYKKEKOMPETANSESOM Prosedyre MOTSETTERSEG NØDVENDIG HELSEHELP Godkjent av: Først utgitt: Kvalitetsutvalget for helse og omsorg Skrevet av: Sidenr: Omsorg Stangnes 1 Utgave: Godkjent dato: Gjelder fra: Revideres: Formål Yte nødvendig helsehjelp for å hindre vesentlig helseskade, samt å forebygge og begrense bruk av tvang. Grunnlag Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstienesteloven) Lov om pasient- og brukerrettigheter (Qasient- og brukertrettighetsloven) Vedtaksmal pasientrettigletsloven S4A-5 De mest aktuelle lover og forskrifter er nevnt. Andre lover og forskrifter kan ha tilsvarende bestemmelser. Beskrivelse Alle vurderinger og tiltak skal dokumenteres i Profil. Tvangstiltak skal dokumenteres i vedtaksform (jfr. mal i Profil).: 1) Tillitskapende tiltak skal gjennomføres. Målet er at helsehjelpen skal ytes uten tvang. 2) Dersom tillitskapende tiltak ikke fører fram eller synes å være formålsløst, kontaktes ansvarlig sykepleier/vernepleier og/ eller ansvarlig lege. Ansvarlig sykepleier/ vernepleier og/ eller ansvarlig lege skal: Begrunne hvorfor tillitskapende tiltak evt. ikke er iverksatt. Beskrive når og hvordan pasienten motsetter seg helsehjelp. Beskrive pasientens nåværende helsetilstand Vurdere om unnlatelse av helsehjelpen kan føre til vesentlig helseskade. Vurdere om iverksetting av tvangstiltak står i forhold til helsehjelpen. Vurdere pasientens samtykkekompetanse i forhold til den aktuelle situasjonen, Avgjøre om samtykkekompetansen mangler, legges ved vedtaket. Eget skjema. Kontakte pårørende og innhente opplysninger om hva pasienten ville ønsket dersom han hadde hatt samtykkekompetanse - Evt. beslutte at tvangstiltak skal iverksettes/vedtak fattes. Disse punktene må være gjenstand for en helhetsvurdering., «agaskalvære til det beste for pasienten. " " ~ 3) Beskrivelse av tvangstiltak som kan benyttes: _ a) Innleggelse i helseinstitusjon. (lege) g ` 'i _.» b) Tilbakeholdelse i helseinstitusjon. (lege og sykepleier/vernepleieiàs?' ; å g c) Bevegelseshindrende tiltak. (lege og sykepleier/vernepleielfi* _, d) Bruk av reseptbelagte legemidler. (lege). e) Inngrep i kroppen. (lege)
2 HELSEHELP TIL PASIENTER UTEN Dok.id.:I SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG NØDVENDIG HELSEHELP Side : 2 f) Varslingssystemer. (lege og sykepleier/vernepleier) g) Annet: For eks. personlig hygiene, nærings/væskeinntak/tilsyn og andre livsnødvendige behov. (sykepleier/vernepleier og lege) Når tvang iverksettes: Tilstrebe at tvangstiltaket blir utført mest mulig skånsomt og er av kortest mulig vaflghet Tidsramme for vedtak: Startdato og sluttdato skal dokumenteres. Vedtak kan treffes for inntil ett år av gangen. Den som er ansvarlig for helsehjelpen skal underskrive vedtaket med navn, stilling og telefon. Lege er ansvarlig for medisinsk helsehjelp, tannlege for tannbehandling. Sykepleier/vernepleier kan være ansvarlig for pleie- og omsorgsvedtak. Kopi av vedtak skal sendes til pasientens nærmeste pårørende, Enhetsleder og Fylkesmannen i Troms. Avdelingsleder/tilsynslege informeres. Vedtaket registreres i avvikssystemet. (eget punkt under valg av avvikstype) Ansvar/myndighet Enhetsleder er ansvarlig for at prosedyren følges. Ansvarlig sykepleier/vernepleier på vakt /ansvarlig lege fatter vedtak om bruk av tvang Helsepersonell på vakt er ansvarlig for at tiltaket utføres etter beskrivelsen i vedtaket. kvalitetsmål Helsehjelpen skal vurderes fortløpende og avbrytes straks lovens vilkår ikke lenger er tilstede. Helsehjelpen stoppes dersom den ikke har ønsket virkning, eller har uforutsette negative virkninger. Personalet er trygg på eget ansvarsområde og vet hvilke handlinger de kan iverksette. Evaluering Er prosedyren fulgt? Er tiltak avviksregistrert dersom vedtak ikke er fattet? Tjente prosedyren sitt formål? Er evt. skade/hendelse dokumentert i kommunens avvikssystem. Er de rette personer/instanser informert Er utførelsen i samsvar med vedtaket? Vedlegg: VO1 Avgjørelse om manglende samtykkekompetanse (I ) VO2 Vedtak om helsehjelp til person uten samtykkekompetanse-mal (I ) Kryssreferanser VOLD OG TRUSLER UNDER UTØVELSEAV HELSE- OG
3 Virksomhet: Unntatt fra offentlighet, jf. Offentleglova 13, 1. ledd VEDTAK OM HELSEHELP TIL PERSON UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHELPEN Pasientrettighetsloven 4 A-5 Se veiledning for uzfi/llíng av vedtakss/«jemaetpå sidene HVEM TILTAKET GELDER L I ettemavn, fomavn fødselsdato L l bostedsadresse teiefon I j 2. AVGØRELSE OM AT PASIEN TEN MAN GLER SAMTYKKEKOMPETANSE f. 4 A-2 første ledd,jf. 4-3 fjerde ledd l I avgjørelse fattet av tidspunkt 3. NÅR OG HVORDAN PASIENTEN MOTETTER SEG HELSEHELP f. 4 A-2 første ledd L 4. BESKRIVELSE AV PASIENTEN S NÅVÆRENDE HELSETILSTAND F l 5. VILKÅR f. 4 A-3 annet ledd bokstav a Unnlatelse av å gi helsehjelp kan føre til vesentlig Begrunnelse: helseskade f. 4 A-3 annet ledd, bokstav b lhelsehjelpen anses nødvendig LBegrunnelse: f. 4 A-3 annet ledd, bokstav c [gjennomfiaringstiltaket står i forhold til helsehjelpen lbegrunnelse: f. 4A-3tredje ledd [Helhetsvurderirgz 6. BESKRIVELSE AV TILLITSKAPENDE TILTAK SOM HAR VÆRT FORSØKT FOR Å GENNOMFØRE HELSEHELPEN UTEN TVANG f. 4 A-3 første ledd F 7. BEGRUNNELSE FOR HVORFOR TILLITSKAPENDE TILTAK EVENTUELT IKKE HAR VÆRT FORSØKT f. 4A-3førsteledd F 8. BESKRIVELSE AV TVANGSTILTAK SOM SKAL BENYTTES 1
4 f. 4A-4 a. innleggelse i helseinstitusjon b. Tilbakeholdelse i helseinstitusjon c. Bevegelseshindrende tiltak d. Bruk av reseptbelagte legemidler e. Inngrep i kroppen f. Varsliéngssystemer g. Annet Kryss av Frekvens/hyppighet [Nærmere beskrivelse av tiltak(ene) I 9. VED ALVORLIG INNGREP: VURDERING FRA ANNET KVALIFISERT HELSEPERSONELL f. 4A 5 annetledd I l navn stilling vurdering 10. TIDSRAMME FOR TILTAK f. 4 A-5 første ledd, siste setnig [Startdatofortiltakz 1 Lsluttdatofortiltak: l 11. HVA HAR PASIENTENS NÆRMESTE PÅRØRENDE OPPLYST OM HVA PASIENTEN VILLE HA ØNSKET? f. 4 Aifjerde ledd 12. ANSVARLIG FOR HELSEHELPEN f. 4 A-5 første ledd L l l navn stilling telefon 13. UNDERRETNING OM OG KOPI AV VEDTAK SENDES TIL: f. 4A-6 IPasientens nærmeste pårørende I [Qverordnetfaglig ansvarlig I [Helsetilsynet i fylket I Vedtaket er fattet: Dato: Sted: navn IIEIVI1 fylke Ansvarlig for helsehjelpen 2
5 Rubrikk 5 I denne rubrikken gis en beskrivelse av hvorfor vilkårene i pasientrettighetsloven 4 A-3 annet ledd anses oppfylt. For det første må det gis en beskrivelse av hvilken helseskade som forventes å ville oppstå hvis helsehjelpen unnlates, og det må gis en begrunnelse for hvorfor denne anse som vesentlig. Dernest må det gis en beskrivelse av hvilken helsehjelp som etter en faglig vurdering anses som nødvendig for å forhindre helseskaden, og hvor denne skal finne sted. Videre må det foretas en vurdering av om denne tvungne helsehjelpen står i forhold til behovet for helsehjelp, og gis en begrunnelse for dette. Til slutt foretas en helhetsvurdering, der det blant annet ses hen til graden av motstand fra pasienten og hvorvidt pasienten kan forventes å gjenvinne samtykkekompetansen i nær fremtid. Rubrikk 6 I denne rubrikken beskrives hvilke tillitskapende tiltak som har vært forsøkt før det iverksettes tvungen helsehjelp, jf. pasientrettighetsloven 4 A-3 første ledd. Før det kan ytes helsehjelp til en pasient uten samtykkekompetansesom motsetterseg helsehjelpen, skal helsepersonellet forsøke med tillitskapende tiltak. Dette innebærer at helsepersonell skal forsøke å legge til rette for helsehjelpen uten å bruke tvang. Rubrikk 7 Tillitskapende tiltak kan bare unnlates dersom det er åpenbart formålsløst å forsøke dette, jf. pasientrettighetsloven 4 A-3 første ledd. Det skal i så fall gis en begrunnelse for dette i rubrikken. Rubrikk 8 I første rubrikk skal det krysses av for type tvangstiltak som anvendes og tiltakets hyppighet skal oppgis (løpende, daglig etc.). Avkrysning for punktene a e indikerer at tiltaket er et alvorlig inngrep, der ansvarlig for helsehjelpen skal søke råd hos annet kvalifisert helsepersonell før vedtaket treffes, se neste rubrikk. I andre rubrikk gis en nærmere beskrivelse av tiltakets innhold. Rubrikk 9 Visse tiltak for å gjennomføre helsehjelpen, anses som alvorlige inngrep, jf. 4 A-5 annet ledd. Dersom helsehjelpeninnebærer et alvorliginngrepskal den som er ansvarligfor helsehjelpen søke samråd med annet kvalifisert helsepersonell før vedtak om tvungen helsehjelp fattes. I-lvem man har samrådd seg med og hva denne/disse har uttalt, skal det opplyses om i denne rubrikken. Rubrikk 10 Vedtak kan bare treffes for inntil ett år av gangen, jf. 4 A-5 første ledd. Dersom vedtak om helsehjelp ikke blir påklaget og varer utover tre måneder, skal helsetilsynet i fylket etter eget tiltak vurdere om det fortsatt er behov for helsehjelpen. 5
6 Rubrikk 11 Der det er muligskal det skal innhentes informasjon fra pasientens nærmeste pårørende før vedtak treffes om hva pasienten ville ha ønsket, jf. 4 A-5 siste ledd. I denne rubrikken opplyses hvem helsepersonell har kontaktet for informasjon, og hva disse har opplyst.dersomdet ikkeer innhentetinformasjon,opplysesdet om årsakentil dette. Rubrikk 12 Det er helsepersonell som er ansvarlig for helsehjelpen som skal treffe vedtak etter 4 A-5. Det er som oftest en lege eller tannlege som er ansvarlig for helsehjelpen. Det kan likevel ikke utelukkes at også annet helsepersonell kan være ansvarlig for helsehjelpen. Det kan blant annet være tilfellet der sykepleier eller hjelpepleier er ansvarlig for pleie- og omsorgstjenester. Hvem som skal regnes som kvalifisert, må vurderes i det enkelte tilfelle. Kompetanse til å fatte vedtak om tvungen helsehjelp kan ikke legges til den som kun har en administrativ funksjon i virksomheten. Rubrikk 13 Pasientens nærmeste pårørende skal underrettes om tiltaket snarest mulig. Overordnet faglig ansvarlig skal ha kopi av underretningen. Kopi av vedtaket skal sendes til helsetilsynet i fylket. 6
7 Dette vedtaket kan påklages av pasienten eller pasientens nærmeste pårørende. Klagefristen er 3 uker fra vedkommende fikk eller burde ha fått kjennskap til vedtaket. Klagen rettes til helsetilsynet i fylket, men sendes til virksomheten som har fattet vedtaket (kommunen, helseforetaket etc.). Part i saken har adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, for så vidt ikke annet følger av lov. Dersom vedtaket endres til gunst for parten, skal vedkommende tilkj ennes dekning for vesentlige sakskostnader som har vaert nødvendige for å endre vedtaket, med mindre endringen skyldes partens eget forhold eller forhold utenfor partens og forvaltningens kontroll, eller andre særlige forhold taler mot det. VEDLEGG Nr.: Innhold: Fra: Dato:
8 VEILEDNING I UTF YLLING AV SKEMA FOR VEDTAK OM HELSEHELP TIL PERSON UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHELPEN Pasientrettighetsloven 4 A-5 Pasientrettighetsloven kapittel 4 A gir under nærmere bestemte vilkår helsepersonell adgang til å yte helsehjelptil en person uten samtykkekompetansesom motsetterseg helsehjelpen. Slik helsehjelp kan først ytes når det er fattet vedtak om dette. Vedtaket treffes av den som har det faglige ansvaret helsehjelpen, jf. 4 A-5 første ledd. Skjemaet oppfyller lovens krav til hva vedtaket skal inneholde, herunder hva vedtaket går ut på, hvilke faktiske forhold og vurderinger som ligger til grunn for vedtaket, samt klagemulighet med mer. Det anbefales derfor at helsetjenestene tar skjemaet i bruk. Skjemaet med veiledning kan lastes ned fra internettadressen wwwhelsedirektoratetno For utdypende veiledning vises til rundskriv IS-10/2008 Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Vedrørende utfylling av skjemaet Mest mulig informasjon bør skrives inn i rubrikkene, men for enkelte av rubrikkene vil det være aktuelt å bruke vedlegg. Det gjelder for eksempel dokumentasjon på at det er fattet avgjørelse om at pasienten mangler samtykkekompetanse, jf. pasientrettighetsloven 4-3. Bruk da rubrikken til å henvise til vedleggslisten bakerst i vedtaksskjemaet. Skjemaet kan brukes aktivt, dvs. at rubrikkene kan utvides etter behov. Det anbefales derfor å fylle ut skjemaet elektronisk. Rubrikk l Her opplyses hvem vedtaket gjelder, fødselsdato og adresse. Rubrikk 2 Bestemmelsene i pasientrettighetsloven kapittel 4 A gjelder bare pasienter som mangler samtykkekompetanse, jf. 4 A-2 første ledd. Avgjørelse om at en pasient mangler samtykkekompetanse skal være skriftlig og begrunnet. l rubrikken opplyses hvem som har fattet avgjørelse om at pasienten mangler samtykkekompetanse og når dette ble gjort. Kopi av joumalnotat som dokumenterer avgjørelsen bør legges ved dette vedtaket. Rubrikk 3 Videre gjelder reglene i pasientrettighetsloven kapittel 4 A bare personer som motsetter seg helsehjelpen, jf. 4 A-2 første ledd. Det skal redegjøres for når og hvordan pasienten har motsatt seg tilbudet om helsehjelp. Rubrikk 4 l denne rubrikken beskrives pasientens nåværende helsetilstand. Beskrivelsen skal gi et helhetsbilde av de forholdene som har betydning for den tvungne helsehjelpen som vedtas. 4
9 Avdeling/virl_(somhet Versjon 2.1 Unntatt fra offentlighet, jf. offvl. 13 jf fvl. 13 AVGØRELSE OM MANGLENDE SAMTYKKEKOMPETANSE I FORHOLD TIL NØDVENDIG HELSEHELP Helsehjelp er: alle handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål og som er utførtav helsepersonell. 1. HVEM AVGØRELSEN GELDER FOR ettemavn, fomavn fødselsnr. bostedsadresse telefon 2. OPPLYSNINGER OM PASIENTEN ER INNHENTET FRA: (helsepersonell, joumalnotater, vurderingsmøter, egne undersøkelser, e.l.) 3. REDEGØRELSE FOR GRUNNLAGET FOR VURDERINGEN AV AT PASIENTEN MANGLER SAMTYKKEKOMPETAN SE (helt eller delvis) f. pasientrettighetsloven 4-3, 2. ledd Diagnose/ symptomer/ det ved adferden som gjør at pasienten mangler samtykkekompetanse: Manglende samtykkekompetanse i forhold til hvilken helsehjelp: 4. ER DET INNHENTET OPPLYSNINGER FRA PASIENTENS NÆRMESTE PÅRØRENDE - EVT. HVORFOR IKKE?
10 5. ER FORHOLDENDE LAGT BEST MULIG TIL RETTE FOR AT FOR AT PASIENTEN SELV KAN SAMTYKKE f. 4-3, 3 1eddjf 3-5 Med hensyn til pasientens alder, diagnose, psykiske tilstand, modenhet og erfaringsbakgrunn 6. EVT. MAKSIMAL TIDSRAMME FOR AVGØRELSEN f. 4-3,2.ledd lgjeldendefra avgjørelsestidspunktog uansettikke lengre enn: (NB! Det understrekes at pasientens samtykkekompetanse til enhver tid kan endre seg. Dette er altså en løpende vurdering som det er problematisk å sette tid på. ) 7. UNDERRETNIN G OM OG KOPI AV AVGØRELSEN LEGGES FREM FOR: f. 4.3,4.ledd I Pasienten l Pasientens nærmeste pårørende Dato, navn Evt. annet kvalifisert helsepersonell (dato, navn) dato, navn, adresse dato, navn, stilling 8. KONKLUSON: PASIENTEN MANGLER SAMTYKKEKOMPETANSE Oppsummering: helt eller delvis og forhold til hvilke helsehjelp? AVGØRELSEN ER FATTET AV dato, navn, stilling Avgjørelsen er registrert i pasientens joumal, jf. joumalforskriften 8. En persons evne til å treffe avgjørelser om helsehjelp, kan variere etter hva slags tiltak det gjelder. Samtykkekompetansen må vurderes konkret; den kan falle bort for enkelte felter, men ikke nødvendigvis for alle områder. For at pasienten skal bli fratatt kompetanse, kreves at vedkommende åpenbart ikke er i stand til å forstå begrunnelsen for at helsehjelpen blir gitt og hva et samtykke vil omfatte, dvs. tiltakets art og de nærmere implikasjoner av helsehjelpen. Ved vurderingen av samtykkekompetanse skal følgende sjekkes: - evne til å uttrykke et valg - evne til å forstå informasjon som er relevant i forhold til beslutning om helsehjelp - evne til å forstå konsekvenser av valg (hva skjer hvis jeg ikke tar medisinen) - evne til å resonnere med relevant informasjon i avveining mellom evt ulike former for helsehjelp - samtykkekompetansen kan variere alt etter hva slags tiltak/helsehj elp det er snakk om - dvs den kan falle bort for enkelte tiltak, men ikke for andre (helt eller delvis samtykkekompetanse), mindre reduksjon i forstandsevnene er ikke tilstrekkelig;
11 VEDLEGG: Kort om samtykkekompetanse En forutsetning for å basere helsehjelpen på pasientens samtykke er at den det gjelder har kompetanse til å ta stilling til spørsmålet. For det første er det et kompetansekravknyttet til alder. Myndige personer og mindreårige etter fylte 16 år har som hovedregel rett til å samtykke til helsehjelp, jf. pasientrettighetsloven 4-3 første ledd. Foreldre eller andre med foreldreansvar har som alminnelig utgangspunkt rett til å samtykke til helsehjelp for bam under 16 år, jf. pasientrettighetsloven 4-4 første ledd. Barnet skal imidlertid høres etter hvert som det utvikles og modnes, og i alle spørsmål som angår egen helse etter fylte 12 år, jf. 4-4 tredje ledd. For det andre må ikke samtykkekompetansen ha falt bort. I henhold til pasientrettighetsloven 4-3 annet ledd kan samtykkekompetansen bortfalle helt eller delvis dersom pasienten på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemning åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter. Samtykkekompetansen faller ikke automatisk bort for alle områder, og vurderingen er heller ikke permanent. Kompetansen skal vurderes i forhold til den konkrete helsehjelpen, jf. ordlyden..hva samtykketomfatter,og først etter at helsepersonellethar søkt å legge forholdene best mulig til rette for at pasienten kan avgi samtykke, jf. 4-3 tredje ledd. Ordlyden tilsier at terskelen for å anse kompetansen som bortfalt er høy, jf. åpenbart. Det er den som yter helsehjelp som avgjør om pasienten mangler kompetanse til å samtykke. Er helsepersonellet i tvil om pasienten forstår hva samtykket innebærer, gjelder hovedregelen om at pasienten skal anses å ha samtykkekompetanse, og at pasientens motstand mot tiltaket må respekteres. Avgjørelse som gjelder manglende samtykkekompetanse skal være begrunnet og skriftlig, og om mulig straks legges fram for pasienten og dennes nærmeste pårørende, jf. 4-3 fjerde ledd. Opplysninger om pasientens samtykke og samtykkekompetanse skal nedtegnes i pasientjournalen, jf. forskrift om pasientjoumal 8 første ledd bokstavene c og j. Spørsmål om samtykkekompetanse har blitt aktualisert gjennom de nye bestemmelsene i pasientrettighetsloven kapittel 4 og 4A, hvor det er et vilkår at pasienten mangler samtykkekompetanse for at det skal kunne fattes vedtak om helsehjelp som pasienten henholdsvis ikke samtykker til eller motsetter seg. I Helsedirektoratets rundskriv IS-10/2008 til kap. 4A uttrykkes i pkt 2.3 at en helt sentral premiss for anvendelsen av de nye tvangsreglene er at pasientens samtykkekompetanse vurderes på en forsvarlig måte. Det påpekes at det ikke er en enkel oppgave å vurdere samtykkekompetanse,og det vil alltid inkludere skjønnsmessige og moralske overveielser. Som hjelp til skjønnsutøvelsen viser rundskrivet til at det finnes flere ulike veiledere for â vurdere samtykkekompetanse, som blant annet er utviklet gjennom empirisk forskning, etisk refleksjon og rettspraksis. Veiledeme fokuserer som regel på følgende fire områder: - evnen til å uttrykke et valg - evnen til å forstå informasjon som er relevant for beslutningen om helsehjelp
12 - evnen til å anerkjenne denne informasjonen i sin egen situasjon, spesielt i forhold til ens egen lidelse og de mulige konsekvensene av de ulike behandlingsalternativene - evnen til å resonnere med relevant informasjon i en avveining av de ulike behandlingsalternativene. For øvrig vises det i rundskrivettil at det finnesmange alminneligemisforståelserknyttettil pasienters samtykkekompetanse - for eksempel: i - pasienter som ikke følger legens råd har redusert samtykkekompetanse - pasienter som er tvangsinnlagt eller er demente mangler samtykkekompetanse Representasjonsregler for personer uten samtykkekompetanse og som ikke motsetter seg helsehjelpen For de situasjonene hvor pasienten ikke er i stand til å samtykke selv, er det gitt regler i pasientrettighetsloven 4-6 om antatt samtykke, dvs. at helsepersonell kan treffe beslutning om å iverksette visse tiltak som anses å være i pasientens interesse som det er anses sannsynlig at hun eller han ville samtykket til. Bestemmelsen i pasientrettighetsloven 4-6 omhandler både mindre og mer inngripende tiltak. Den regulerer imidlertid bare undersøkelses og behandlingssituasjoner der pasienten enten samarbeider eller forholder seg passiv. I siste ledd er det fastslått at det ikke kan gis helsehjelp etter denne bestemmelsen hvis pasienten motsetter seg den.
VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PASIENT UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasient- og brukerrettighetsloven 4 A-5
Virksomhet (navn og adresse) Unntatt offentlighet, jf. offl. 13, 1. ledd, jf. fvl. 13 VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PASIENT UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasient- og brukerrettighetsloven
DetaljerVEDTAK OM HELSEHJELP TIL PERSON UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasientrettighetsloven 4 A-5
Virksomhet: Unntatt fra offentlighet, jf. offl. 13 VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PERSON UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasientrettighetsloven 4 A-5 Se veiledning for utfylling av vedtaksskjemaet
DetaljerVedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen (Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A)
Unntatt offentlighet, jf. offl. 13 1. ledd, jf. fvl. 13 1.ledd nr. 1 Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen (Pasient- og brukerrettighetsloven
DetaljerVedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A NB! Les vedlagt veiledning for utfylling av skjemaet. Skjemaet
DetaljerVære i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A
Læringsmål Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A Forstå hva som menes med begrepene helsehjelp og samtykkekompetanse,
DetaljerSamtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp. Internundervisning - geriatri. Tirsdag ***
Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp Internundervisning - geriatri Tirsdag 11.03.2013 *** Rådgiver/jurist Helle Devik Haugseter, Kvalitetsseksjonen Utgangspunkt Pasientens
DetaljerLov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui
Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui Nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven Gir helsepersonell adgang til å yte
DetaljerSelvbestemmelse, makt og tvang
Selvbestemmelse, makt og tvang Nærmere utdyping: Lov om pasient- og brukerrettigheter kapittel 4A helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. IS-10/2008 Helge Garåsen
DetaljerTvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Pasrl. kap 4A,: helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. 4A-1: Formålet med reglene i dette
DetaljerTvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
Tvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Primærmedisinsk uke 27. oktober 2016 Linda Endrestad 1 Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Å yte nødvendig helsehjelp
DetaljerHelsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Bjarte Hitland Geriatrisk avdeling Ahus
Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Bjarte Hitland Geriatrisk avdeling Ahus Kvinne 85 år T: Hjartesvikt, hypertensjon, AF, tachybradysyndrom, PM, retinal emboli,
DetaljerTvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
Tvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Kurs i samfunnsmedisin Helserett og saksbehandling Oslo 24. oktober 2012 Linda Endrestad 1 Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
DetaljerVurdering av samtykkekompetanse
Vurdering av samtykkekompetanse Forelesning Rollespill Spørsmål fra salen Tore Ask, overlege alderspsykiatrisk seksjon, sykehuset Østfold 9.6.11 Lov om pasientrettigheter pasientrettighetsloven 4-1. Hovedregel
DetaljerPasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A
Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen og Pasient- og brukerrettighetsloven 4-6a Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi
DetaljerPasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Anne Mette Haukland, rådgiver/jurist
Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Anne Mette Haukland, rådgiver/jurist 1 Formål o 4A-1: «Formålet med reglene i dette kapittelet er å yte nødvendig helsehjelp for å hindre vesentlig helseskade
DetaljerTannhelsetjenesten i Møre og Romsdal - rutiner knyttet til bruk av tvungen helsehjelp i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven kap 4 A
Tannhelsetjenesten i Møre og Romsdal - rutiner knyttet til bruk av tvungen helsehjelp i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven kap 4 A 1. INNLEDNING Enkelte pasienter er ikke i stand til å vurdere
DetaljerBildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland
Bildebredden må være 23,4cm Pasrl. 4-1 Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp
DetaljerFYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015
FYLKESLEGENS TIME Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015 1 Fylkeslegens time Litt om samtykke, generelt Samtykkekompetansevurdering
DetaljerErfaringer fra tilsyn og saksbehandling pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A
Erfaringer fra tilsyn og saksbehandling pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Rådgiver/sykepleier Guro Sæter Hollingsholm Rådgiver/jurist Thomas Sørflaten Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven
DetaljerDen kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv
Den kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv UiT, store auditorium på MH, Breivika Tromsø Fagkonferanse 10.10.2018 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Rettslig grunnlag
DetaljerSomatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse
Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Turnuskurs 12.november 2014 Anne Tove Sivertsen Juridisk rådgiver fmtrats@fylkesmannen.no Gunn Elise
DetaljerEr kunnskap om lovverket en forutsetning for å yte nødvendig helsehjelp til eldre? Kjersti Harnes, jur.rådgiver
Er kunnskap om lovverket en forutsetning for å yte nødvendig helsehjelp til eldre? Aktuelle temaer: Samtykkekompetansevurdering, reglene i pasientrettighetsloven kap.4 (gjelder også i psyk.helsevern) Nødvendig
DetaljerRegler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket
Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige
DetaljerHelsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A
Bergen kommune Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A Prosedyre for Gullstøltunet sykehjem Internkontroll Gullstøltunet
DetaljerKapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad
Kapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 eller pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A? Helsehjelp faller utenfor
DetaljerLov om pasientrettigheter kapittel 4 A Materielle regler
Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Materielle regler Materielle regler hvorfor, hvem, hva Formål 4 A-1 Virkeområde 4 A-2 Vilkår 4 A-3 Gjennomføring 4 A-4 Hva handler dette om? Lovverket skal medvirke
DetaljerVurdering av samtykke
Vurdering av samtykke en forutsetning for fatte vedtak om varsling og lokaliseringsteknologi Sissel Eriksen, seniorrådgiver Nedre Eiker kommune Aktuelt lovverk ved bruk av teknologi - Lov om pasient- og
DetaljerSamtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital
Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl Overlege, St. Olavs Hospital Ulike rettsgrunnlag for å kunne yte helsehjelp 1. Eget samtykke som baseres på samtykkekompetanse (Pasient og brukerrettighetsloven) 2.
DetaljerHvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?
Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Elena Selvåg 2014 Historie 1, Ole Ole, 46 år, har mye ufrivillige bevegeser, moderate svelgvansker, perioder med mye oppkast. Tett oppfølging fra hjemmesykepleier,
DetaljerBehandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang. Jørgen Dahlberg
Behandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang Jørgen Dahlberg Grunnleggende prinsipper De fire prinsippene: Respekt for pasientens autonomi Velgjørenhet paternalisme Ikke-skade Rettferdighet
DetaljerNår samtykkekompetanse svikter
Når samtykkekompetanse svikter Samtykkekompetanse og helsehjelp 11.September 2013 Britannia Hotell Beslutningsmyndighet og -prosess i forhold til ulike pasientsituasjoner Med utgangspunkt i pasientens
DetaljerSelvbestemmelsesrett, altså at helsehjelp bare kan gis når pasienten har samtykket
Samtykkekompetanse (bestemmelsene står i pasient- og brukerrettighetsloven) Utgangspunktet: Selvbestemmelsesrett, altså at helsehjelp bare kan gis når pasienten har samtykket 1 Hvem har samtykkekompetanse?
DetaljerTvangsbegrepet. Uheldig begrep eller en treffende betegnelse?
Bruk av tvang Kan bruk av tvang rettferdiggjøre våre gode og humanistiske hensikter for å ivareta medmennesker som ikke skjønner sitt eget beste, eller. 1. Tvangsbegrepet 2. Erfaringer etter 9 år med kapittel
DetaljerRetningslinjer for bruk av velferdsteknologiske løsninger
Retningslinjer for bruk av velferdsteknologiske løsninger I tråd med pasient- og brukerrettighetsloven Fredrikstad kommune 14.02.2016 Dette er kun et hjelpemiddel. En må gjøre seg kjent med Lov om pasient-
DetaljerSamtykkekompetanse og tvangshjemler. Randi Rosenqvist Ila fengsel
Samtykkekompetanse og tvangshjemler Randi Rosenqvist Ila fengsel randi.rosenqvist@kriminalomsorg.no 1 Psykiatrien har hatt «tvangshjemler» siden 1848 «Innleggelse uten eget samtykke» Pårørende (tutor),
DetaljerSelvbestemmelsesrett og samtykke
1 Selvbestemmelsesrett og samtykke Samtykke Samtykke vil si å tillate at en handling rammer en selv Det foreligger flere typer samtykke Det enkleste er samtykke avgitt av en person som fullt ut forstår
DetaljerVære i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A
Læringsmål Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A Forstå hva som menes med begrepene helsehjelp og samtykkekompetanse,
DetaljerSAKSBEHANDLINGSREGLENE
Det stilles strenge krav til saksbehandlingen ved bruk av tvang Det særskilte vedtaket om helsehjelp som skal fattes etter dette kapitlet treffes av det helsepersonell som er ansvarlig for helsehjelpen
DetaljerSaksbehandlingskurs Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A
Saksbehandlingskurs Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A 2016 Kursets innhold/tema Fremgangsmåte/saksbehandling Helsedirektoratets vedtaksmal som utgangspunkt Noen utvalgte temaer Samtykkekompetanse,
DetaljerPasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A
Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Sikre nødvendig helsehjelp for å unngå vesentlig helseskade Forebygge og begrense bruk av tvang Hvilke pasienter
DetaljerPASIENTER UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELP
PASIENTER UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELP PASIENTRETTIGHETSLOVEN KAP. 4A v/juridisk rådgiver Kjersti Harnes, Sandefjord kommune/undervisningssykehjemmet i Vestfold 1 Formål - 4A-1
DetaljerDen eldre akutte syke pasienten kasuistikker. Jørgen Dahlberg
Den eldre akutte syke pasienten kasuistikker Jørgen Dahlberg Grunnleggende vurderinger De fire prinsippene: Respekt for pasientens autonomi Informert samtykke Hvis manglende samtykkekompetanse: 1. Forhåndsønsker/representant
DetaljerRegler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket
Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige
DetaljerSamtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg
Samtykke og tvang Juss og medisin Jørgen Dahlberg Hlspl. 4. Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets
DetaljerSAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM
SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM HVA SIER LOVVERKET? 4-1. Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag
DetaljerPresentasjon av lovverket for velferdsteknologi
05.11.2018 Presentasjon av lovverket for velferdsteknologi Anders Kvadsheim Mygland, seniorrådgiver/jurist 1 Det rettslige utgangspunktet Velferdsteknologi ikke definert som egen tjeneste i loven, men
DetaljerSelvbestemmelsesrett og samtykke
1 Selvbestemmelsesrett og samtykke Samtykke Samtykke vil si å tillate at en handling rammer en selv Det foreligger flere typer samtykke Det enkleste er samtykke avgitt av en person som fullt ut forstår
DetaljerLover og regler. Lov om pasient- og brukerrettigheter Særlig om samtykke, informasjon og samtykkekompetanse. 11. mars 2019
Lover og regler Lov om pasient- og brukerrettigheter Særlig om samtykke, informasjon og samtykkekompetanse 11. mars 2019 Aslak Syse, professor emeritus Pbrl. 3-2. Pasientens og brukerens rett til informasjon
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 10. februar 2017 kl. 15.10 PDF-versjon 10. februar 2017 10.02.2017 nr. 6 Lov om endringer
DetaljerTilbaketrekking av livsforlengende behandling
Tilbaketrekking av livsforlengende behandling Rettslig grunnlag UNN 21.9.2017 Rett til å bestemme over egen død? I tidligere tider var selvmord forbudt i Norge, og selvmordsforsøk var straffbart. Med straffeloven
DetaljerLåsing av dører/tilbakeholdelse i institusjon. Geir-Tore Stensvik Signe Nyrønning
Låsing av dører/tilbakeholdelse i institusjon Geir-Tore Stensvik Signe Nyrønning Låsing av dører i Helse og velferds institusjoner - overordnet rutine i Trondheim kommune Formål Å sikre at dører er kun
DetaljerRettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten
Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Innlandets demenskonferanse, 13. 14. februar 2018 OVERSIKT OVER
DetaljerVelferdsteknologi - Forholdet til pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven
Velferdsteknologi - Forholdet til pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven Trine Grøslie Stavn, seniorrådgiver Helsedirektoratet Hamar, 18. februar 2016 Innleggets formål Gi
DetaljerInformert samtykke. bruk av tvang ved tannbehandling
Informert samtykke versus bruk av tvang ved tannbehandling Gunhild V. Strand, Universitetet i Bergen ÅRSTAD TANNKLINIKK Informert samtykke Selvbestemmelse Pasientautonomi BEAUCHAMP et al Velgjørenhet plikten
DetaljerRettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens
Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens Seniorrådgiver Steffen Torsnes Fylkesmannen i fmtesto@fylkesmannen.no 1 Innledning Behandling av demente i sykehjem Innledning
DetaljerBruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten
Bruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten - lovvalg, vilkår og skjønnsutøvelse v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Velferdsteknologiens ABC, Lillehammer, 6.
DetaljerUtarbeidet av overlege Kjersti Brænne for BUP-klinikk , revidert
Lovtekster Utarbeidet av overlege Kjersti Brænne for BUP-klinikk 11.09.2009, revidert 18.01.2012. Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (LOV 1999-07-02 Sist endret 2012-01-01 nr. 62)
DetaljerVelferdsteknologi - rettslige problemstillinger
Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger Klyvetunet 1. juni 2015 *** rådgiver/jurist Møyfrid Lillehaug, Skien kommune, Helse og velferd Hva er velferdsteknologi? Teknologiske virkemidler som kan
DetaljerPasient- og brukerombudet i Buskerud
Pasient- og brukerombudet i Buskerud Vårt mandat: i kap 8 pbl Alle kan henvende seg på den måten de ønsker Kan være anonym, vi har taushetsplikt Gratis Vi kan bistå med hjelp til å klage, søke erstatning,
DetaljerBruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. - Juridiske avklaringer -
Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi - Juridiske avklaringer - Gi en fremstilling av de rettslige rammene ved bruk av varsling- og lokaliseringsteknologi i helse og omsorgstjenesten Oversikt over
DetaljerDen utfordrende taushetsplikten
Den utfordrende taushetsplikten Sola seminaret 29.09.17 Pårørende medbestemmelse, verdighet og kunnskap Advokatene Tone Thingvold og Hege Veland Alt som kommer til min viten under utøvingen av mitt yrke
DetaljerSamtykkekompetanse. Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet
Samtykkekompetanse Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet Konsekvenser av samtykkekompetanse vurdering Eks.: Pasient ønsker ikke/ber ikke om
DetaljerTvangshjemler i helse- og omsorgsretten
Tvangshjemler i helse- og omsorgsretten Tvangshjemler Straffeloven: Nødrett og nødverge Helsepersonelloven 7, øyeblikkelig hjelp Vergemålsloven, fratakelse av den rettslige handleevne Helse- og omsorgstjenesteloven
Detaljertil beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Pasient- og brukarrettslova kapittel 4A Bruk av tvang
Pasient- og brukarrettslova kapittel 4A Bruk av tvang Tom D. Nesvåg Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Føremålet med innlegget Auke medvite Sikre pasientar og pasientrettar Trygge helsepersonellet 2 Tilgrensande
DetaljerRettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten
Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Lillestrøm, 28. september 2017 OVERSIKT OVER INNLEGGET Definisjoner
DetaljerVelferdsteknologi og jus. Karsten Brynildsrud 2018 Master i rettsvitenskap
Velferdsteknologi og jus Karsten Brynildsrud 2018 Master i rettsvitenskap karsten.brynildsrud@hioa.no 1 Noen utgangspunkter Ingen egen lov om velferdsteknologi, jussen må avklares etter de eksisterende
DetaljerHva må på plass for å ta i bruk lokaliseringsteknologi i kommunal tjeneste?
Hva må på plass for å ta i bruk lokaliseringsteknologi i kommunal tjeneste? Førde 29.09.16 Sissel Eriksen, seniorrådgiver Nedre Eiker kommune Tone Øderud, seniorforsker Sintef Hva må på plass; Tjenesteforløp
DetaljerOm pasientrettighetsloven kap. 4A
Bildebredden må være 23,4cm Om pasientrettighetsloven kap. 4A https://helsedirektoratet.no/lists/publikasjoner/attachments/ 945/IS- %208%202015%20Rundskrivpasientogbrukerrettighetsloven %2004-2015.pdf
DetaljerKurs i offentlig helsearbeid for turnusleger 2017 Helselovgivningen
Kurs i offentlig helsearbeid for turnusleger 2017 Helselovgivningen Linda Endrestad Oversikt lover Helsepersonelloven (hpl) Pasient- og brukerrettighetsloven (pbrl) Helse- og omsorgstjenesteloven Spesialisthelsetjenesteloven
DetaljerPsykisk helsevernloven hva er nytt? Anders Kvadsheim Mygland, seniorrådgiver/jurist Andres Neset, ass. fylkeslege
Psykisk helsevernloven hva er nytt? Anders Kvadsheim Mygland, seniorrådgiver/jurist Andres Neset, ass. fylkeslege 1 Endring av psykisk helsevernloven Et enstemmig Storting har vedtatt en lang rekke endringer
DetaljerSaksframlegg. HØRINGSNOTAT OM ENDRINGER I PASIENTRETTIGHETSLOVEN-HELSEHJELP TIL PASIENTER UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE Arkivsaksnr.
Saksframlegg HØRINGSNOTAT OM ENDRINGER I PASIENTRETTIGHETSLOVEN-HELSEHJELP TIL PASIENTER UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE Arkivsaksnr.: 05/10212 Forslag til vedtak: Formannskapet slutter seg til rådmannens forslag
DetaljerLov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Kapittel 9. Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning 9-1. Formål
DetaljerFAGLIG FORSVARLIGHET NØDVENDIG HELSEHJELP xx.xx.20xx
FAGLIG FORSVARLIGHET NØDVENDIG HELSEHJELP xx.xx.20xx 1 Faglig forsvarlighet nødvendig helsehjelp To begreper: Faglig forsvarlig Nødvendig helsehjelp Samme innhold? 2 Faglig forsvarlighet Begrepet faglig
DetaljerSAMTYKKE TIL HELSEHJELP Medbestemmelse med verdighet og respekt? Jur.rådgiver Kjersti Harnes
SAMTYKKE TIL HELSEHJELP Medbestemmelse med verdighet og respekt? Jur.rådgiver Kjersti Harnes Fra paternalisme til pasientautonomi Større bevissthet og fokus på pasientrettigheter, pasientens selvbestemmelse
DetaljerStraffeloven ledd. Tvang. Samtykkekompetanse Lov om helsepersonell mv. 7 Øyeblikkelig hjelp.
Pasient- og brukerrettighetsloven Kap. 4A Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Yngve Osbak Fylkesmannen i Nordland Lov om helsepersonell mv. 7 Øyeblikkelig hjelp.
DetaljerEtikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS
Etikk og tvang Prosjektveileder Pernille Næss, KS Å handle i den andres beste interesse Hvorfor bruke tvang? Undersøkelse om bruk av tvang i norske sykehjem(2005) Kilde: Øyvind Kirkevold, Tidsskrift for
DetaljerDemensnettverksmøte. Erfaringer fra hendelser, tilsyn og klagesaker som gjelder demenssyke i kommunen. Tirsdag 12. desember 2017
Demensnettverksmøte Erfaringer fra hendelser, tilsyn og klagesaker som gjelder demenssyke i kommunen Tirsdag 12. desember 2017 Grete Eriksen, sykepleier/ rådgiver nr. 1 Haugsåsen bokollektiv nr. 2 Bamble
DetaljerRettssikkerhet ved bruk av tvang
Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Rettssikkerhet ved bruk av tvang Anne Marit Bygdnes Trastad Gård 1954-1991 Rettssikkerhet ved bruk av tvang Pasienter uten samtykkekompetanse Helsepersonell Disposisjon
DetaljerVurdering av samtykkekompetanse
Vurdering av samtykkekompetanse FAGKONFERANSE FYLKESMANNEN 18.10.18 INA LEISTRUD FJÆRLI OG WENCHE SELJESETH, SEKSJON FOR VOKSENHABILITERING, SSA Ikke alle valg vi tar er like bra for helsa. (VG Nett) En
DetaljerKapittel 4A eller kapittel 9?
Kapittel 4A eller kapittel 9? Tjenester til utviklingshemmede blir regulert i to ulike lover: helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 og i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Er det dobbelt
DetaljerSamtykkekompetanse Tirsdag 6. februar 2018
Fylkesmannen i Rogaland Samtykkekompetanse Tirsdag 6. februar 2018 Anders Kvadsheim Mygland, rådgiver/jurist Roman Benz, ass. Fylkeslege Helse-, sosial- og barnevernsavdelinga 1 Samtykkekompetanse på vergemålsområdet
DetaljerHelsepersonells handleplikt
Helsepersonells handleplikt av seniorrådgiver Eilin Reinaas Bakgrunnen Eksempler på vanskelige situasjoner: - Pårørendes samvær med brukere som er i heldøgns omsorg hos kommunen - Sikre selvbestemmelsesretten
DetaljerStraffeloven ledd Pasient- og brukerrettighetsloven Kap. 4A. Lov om helsepersonell mv. 7 Øyeblikkelig hjelp.
Pasient- og brukerrettighetsloven Kap. 4A Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Yngve Osbak, Fylkesmannen i Nordland 1 Lov om helsepersonell mv. 7 Øyeblikkelig
DetaljerVurdering av samtykkekompetanse
Vurdering av samtykkekompetanse Tvang Tillitskapende arbeid Tilpasset informasjon og medvirkning Motstand Medisinsk riktig vs pasientens ønske VURDERING AV SAMTYKKEKOMPETANSE Alltid aktuelt ved yting av
Detaljer1. Personopplysninger.
Kommune: Unntatt fra offentlighet: Offl 13, jf fvl. 13 VEDTAK SOM INNEBÆRER BRUK AV TVANG OG MAKT OVERFOR ENKELTE PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMNING Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 9-5
DetaljerUtgitt av Statens helsetilsyn Calmeyers gate 1 Pb. 8128 Dep.0032 Oslo
Utgitt av Statens helsetilsyn Calmeyers gate 1 Pb. 8128 Dep.0032 Oslo Rundskriv IK-3/2008 Saksnr. 2008/188 19. desember 2008 Telefon 21 52 99 00 Telefaks 21 52 99 99 e-post: postmottak@helsetilsynet.no
DetaljerFortolkning - Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A - Ansvars- og oppgavefordeling
Den norske legeforening Postboks 734 Sentrum Deres ref.: 201203057-/VP Saksbehandler: SKU Vår ref.: 12/6618 Dato: 30.08.2012 0105 OSLO Fortolkning - Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A - Ansvars-
DetaljerInternundervisning om taushetsplikt. Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen
Internundervisning om taushetsplikt Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen Taushetsplikt De sentrale bestemmelsene Unntak: Hva kan man informere om til hvem? Pårørende Samarbeidende personell
DetaljerKapittel 4A eller kapittel 9?
Kapittel 4A eller kapittel 9? Tjenester til utviklingshemmede blir regulert i to ulike lover: helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 og i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Er det dobbelt
DetaljerSamtykkekompetanse. Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet
Samtykkekompetanse Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet Konsekvenser av samtykkekompetanse vurdering Eks.: Pasient ønsker ikke livsnødvendig
DetaljerRetningslinjer for Fylkesmannens behandling av vedtak og klagesaker etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A
Retningslinjer for Fylkesmannens behandling av vedtak og klagesaker etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A Internserien 9/2012 Målgruppe: Fylkesmennene Dette dokumentet erstatter Statens
DetaljerPSYKISK HELSEVERNLOVEN HVA ER NYTT?
PSYKISK HELSEVERNLOVEN HVA ER NYTT? 29.09.2017 Paul Grude, seniorrådgiver og Morten Hellang, ass. fylkeslege 1 Endring av psykisk helsevernloven Et enstemmig Storting har vedtatt en lang rekke endringer
DetaljerDokumentasjon i frisklivsarbeidet
Dokumentasjon i frisklivsarbeidet 29.11.2018 Kven har plikt til å føre journal? Helsepersonellova 39 Den som yter helsehjelp, skal nedtegne eller registrere opplysninger som nevnt i 40 i en journal for
DetaljerEtikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS
Etikk og tvang Prosjektveileder Pernille Næss, KS Å handle i den andres beste interesse Hvorfor bruke tvang? Mann med langtkommen demens. Vært på skjermet avdeling i 4 måneder. Begrenset språk. Urolig
DetaljerSamtykkekompetanse Noen hovedpunkter oversikt over regelverket. Rådgiver Agnes Moe 9.april 2014
Samtykkekompetanse Noen hovedpunkter oversikt over regelverket fmbuagm@fylkesmannen.no Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige regelsett om samtykkekompetanse 2. Hovedforutsetninger for
DetaljerLier kommune Rådgivingsenheten
LL Lier kommune Rådgivingsenheten Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Vår ref: ELSO/2012/5802/F00 Deres ref: Lier 16.11.2012 Høring Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi i
DetaljerLov om pasientrettigheter kapittel 4 A
IS-10/2008 Rundskriv Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Heftets tittel: Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Helsehjelp
DetaljerNasjonal psykiatri- og ruskonferanse Aktuelle lovforslag innen psykiatri og rusfeltet Kari Sønderland
Nasjonal psykiatri- og ruskonferanse 2005 Aktuelle lovforslag innen psykiatri og rusfeltet Kari Sønderland Hvorfor lovreguleringer/endringer innen psykiatri/rus nå? Relativt nye lover Psykisk helsevernl.
DetaljerKlargjøringer, presiseringer, endringer og hovedpunkter i nytt rundskriv
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Klargjøringer, presiseringer, endringer og hovedpunkter i nytt rundskriv Bente Hustad Rådgiver hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag SELVBESTEMMELSE OG BESLUTNINGSKOMPETANSE PÅ
DetaljerPårørendes rett til informasjon og
Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november
Detaljer