16.2 SKJÆR-FRIKSJON I UTSTØPTE FUGER
|
|
- Klara Dalen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 178 B16 SKJÆROVERFØRING Krafoverføringen kan være en kombinasjon av skjær-friksjon og dybelskjær. Ofe skal de overføres både srekk og skjær da anvendes ineraksjonsformler. I de flese ilfeller vil skjæroverføringen ofes være en kombinasjon av de nevne meodene, der en av paramerene dominerer. Skjær-friksjon behandles i nese kapiel, mens dybelskjær og sålplaer behandles i kapiel B19. Bind C viser formlene ilpasse de akuelle knuepunkene, og har også mange dimensjoneringseksempler SKJÆR-FRIKSJON I UTSTØPTE FUGER Generel Når fugeoverflaen usees for en skjærkraf, vil dee føre il en skjærforskyvning s. Overflaen har allid varierende grad av ujevnheer som gir en ilhørende fugeseparasjon w. Når de armeres på vers av denne fugen, vil de oppså srekkspenninger på grunn av fugeseparasjonen w. Srekkrafen i armeringen må bli balanser av rykk på fugeoverflaen. Dee beyr a ujevnheene gir en rykkraf som gjør skjæroverføring ved friksjon mulig selv om de i ugangspunke ikke er rykk i fugen. Figur B Skjæroverføring ved friksjon i ujevn overflae på grunn av verrarmering. \1\ s A s s w w a) Generell oppførsel b) Kvaliaiv beskrivelse De følger også av modellen a de må være verrarmering eller en eksern rykkraf for a slik overføring skal være mulig. De henvises il figur B a) Verikalsni Figur B Skjæroverføring ved savmodell. \1\ A s Fugemørel Armering langs fugen Armering som går inn i fugen F c b) Horsonalsni Foranning
2 B16 SKJÆROVERFØRING 179 Figuren viser også a små ujevnheer vil gi lien fugeseparasjon w, og dermed lien friksjonskraf de vil si lien kapasie il skjæroverføring. Økende ujevnheer vil gi øk kapasie il skjæroverføring. Dersom verrarmeringen har sor diameer, vil skjærforskyvningen også gi en dybeleffek (bøyemosand) se Model Code 2010 fib bullein 55 \2\. I denne sammenheng neglisjeres slike effeker se mer om dee i kapiel B19. Ved å bruke foranne fuge, øke verrarmeringen og påføre sor eksern rykkraf, kan de oppså beong-rykkbrudd i fugen. Dee danner den øvre kapasiesgrensen. Se savmodellen i figur B Dimensjoneringsformler Skjærkapasieen sees lik summen av beongens hefbidrag pluss friksjonseffek av verrarmering pluss friksjonseffek av eksern rykkraf: V Rd = hef + friksjon verrarmering + friksjon rykkraf V Rd beongrykkapasie. Prinsipiell effek av de ulike paramerene er vis i figur B16.6. Rd V Med hef Uen hef Trykkbrudd V Rd Hef Trykk + hef Trykk uen hef Trykkbrudd Figur B Prinsippskisse for skjærkapasie ved skjær-friksjon. Hef Trykk Tverrarmering Tverrarmering EC2-1-1 punk \3\ gir følgende formel for skjær-friksjonsoverføring (de anas a verrarmering danner 90 med fugen): V Rd = c f cd A i + µ f yd A s + µ N Ed 0,5 ν f cd A i Her er alså: Beongens hefbidrag Friksjon verrarmering Friksjon rykkraf = c f cd A i = µ f yd A s = µ N Ed Beongens øvre grense (rykkbrudd) = 0,5 ν f cd A i De ulike paramerene gjennomgås generel i påfølgende punker. Dealjere formler og allverdier gis i eksemplene i Bind C. Fugeyper, fugeriss definisjoner I de følgende figurer beegner fugens effekive bredde. Når fugene vurderes som beydelig opprisse sees normal beongens hefbidrag il null (c = 0), unna for foranne fuge. Dermed må friksjonen fra verrarmering og evenuell rykkraf a all skjærkraf. Dimensjoneringseksempler finnes i bind C, del 2. Figur B Verikalfuger i veggskiver, normal urisse.
3 180 B16 SKJÆROVERFØRING Figur B Horisonalfuger i veggskiver, normal urisse. Eergivelig konsruksjon Konsruksjoner som følger med i dekkes horisonale bevegelser kan kalles eergivelige, for eksempel søyler, bjelker påkjen sideveis og vegger påkjen som plaer. Se definisjon av skiver og plaer i punk Fugen mellom dekkeskive og den eergivelige konsruksjonen (for eksempel en bjelke eller en vegg) kan regnes som urisse. Srekkgur Srekkgur Srekkgur Figur B Fuger mellom Fig. B dekkeelemener, kan være risse. Srekkgur Trykkgur Trykkgur Figur B Fuger mellom dekkeelemener og eergivelig konsruksjon, normal urisse. Ikke eergivelig konsruksjon Konsruksjoner som ikke følger med i dekkes horisonale bevegelser kan kalles ikke eergivelige, for eksempel sjaker, vegger med skivesivhe i bevegelsesreningen og fundamener. Fugen mellom dekkeskive og den ikke eergivelige konsruksjonen (for eksempel en sjak eller e ilfluksrom) må da regnes som risse, se også punk 8.5. Figur B Fuger mellom dekkeelemener og ikke eergivelig konsruksjon, kan være risse. a) Sjak b) Tilfluksrom Figur B Fuger mellom søyle og hylsefundamen, normal urisse.
4 B16 SKJÆROVERFØRING 181 Tverrarmering Skjærformelen foruseer i ugangspunke a rissene er ynne, og a de er friksjonsmuligheer over hele verrsnies lengde. De bese er a armeringen fordeles jevn uover. Kapasiesformelen er imidlerid ilpasse forsøksresulaer, slik a de er den samlede summen av verrarmering (som ikke er unye på annen måe) som skal brukes. Dee er spesiel akuell problemsilling i hulldekkeskiver, der armeringen for skjær på langs av elemenene plasseres ved endefugene. Dee er illa. [EC2-1-1, punk (7)] \3\ De samme gjelder skjæroverføring i verikale skiver. Horisonalfugen har som regel srekkarmering på grunn av vindmomen. Srekkarmeringen er som regel ikke full unye fordi vinden kan skife rening, og kan derfor delvis benyes il skjæroverføring. Dee bør gjøres med «forsikighe». Se også Bind H, som anbefaler a man skiller armering for momen og skjær. For skjær i verikalfuge er de vanlig å bruke jevn fordele wiresløyfer eller armering ved easjeskille. EC2-1-1 siller ingen krav il minimum verrarmering. De er imidlerid en forusening for hele eorien a de må være ilsede en verrarmering eller eksern rykkraf. Dersom fugene er urisse, kan formelverke gi så sore hefbidrag a verrarmering blir unødvendig. De anbefales derfor allid å bruke en minimum verrarmering med kapasie ilsvarende 25 % av oppredende skjærkraf. [NS 3473, punk A \4\] Minimum verrarmering i usøpe fuger A s f yd = 0,25 V Ed / µ. For samvirkende påsøp gjelder anbefalingene i punk Trykk- og srekk-krefer De blir av og il spørsmål om hvordan eksenrisk aksiallas og rykkresulan fra momen skal behandles. I skjær-friksjonsformelen er de den senriske rykkrafen som inngår. Dee beyr a en eksenrisk aksiallas allid skal gjøres om il en senrisk aksiallas pluss e momen, og a rykkresulanen fra momene ikke inngår i formelen. Momene vil selvsag ha virkning på behove for momenarmering. Senrisk srekkraf behandles som rykkraf, men med mosa foregn. Senrisk srekkraf beinger også a beongens hefbidrag sees lik null (c = 0). Overflaer i fuger EC2-1-1 definerer fire yper overflaer som gir ulike hefbidrag og friksjonskoeffisiener se abell B 16.1 og figur B Tabell B 16.1 Overflae, ruhe og friksjon. Overflae Beskrivelse Ruhe c Friksjon Urisse Beydelig risse µ fuge fuge Svær gla Søp mo sål, plas, spesialform av re 0,025 0,10 0 0,5 Gla Glideforme, eksruder eller ubehandle eer vibrering 0,20 0 0,6 Ru Mins 3 mm ujevnheer med en sener- 0,40 0 0,7 avsand omkring 40 mm ufør med rive, eksponering av ilslag, eller andre ilsvarende meoder Foranne Se figur B ,50 0,50 0,9 Slik formelverke nå er bygge opp, inngår hele summen av foranne lengde (l) og bredde i areale A i. Husk a bredden av foranningen ofe er mindre enn elemenbredden.
5 182 B16 SKJÆROVERFØRING h 2 < 10d Usøping Elemen d d > 5 mm h 1 < 10d l d / an h 3 Eksempel på foranning: d h 1 h 2 h 3 l Figur B Foranne flae. Beongens hefbidrag Beongens hefbidrag v Rdc = c f cd Ruhesalle c varierer fra 0 il 0,5 og finnes i abell B f cd = α c f ck,0,05 / γ c = 0,85 f ck,0,05 / 1,5 [EC2-1-1, lign.3.16] Dee gir følgende allverdier: Tabell B Sammenhengen mellom fashesklasse, f ck,0,05 og f cd Fashesklasse f ck,0,05 (MPa) f cd (MPa) B25 1,8 1,02 B30 2,0 1,13 B35 2,2 1,25 B45 2,7 1,53 B55 3,0 1,70 For den vise beongen gir dee e hefbidrag v Rdc = c f cd som varierer fra 0 il 0,85 N/mm 2. Dee viser a urissede fuger kan overføre relaiv sore skjærkrefer med hef. Når fugene risser, kan kapasieen reduseres beydelig. Øvre kapasiesgrense (rykkbrudd) Beongens øvre grense v Rdc = 0,5 ν f cd ν = 0,6 (1 f ck / 250) [EC2-1-1, likning 6.6N] f cd = α cc f ck / γ c = 0,85 f ck / 1,5 [EC2-1-1, likning 3.15] Dee gir følgende allverdier: Tabell B Sammenhengen mellom fashesklasse, fashesreduksjonsfakoren ν, f cd og skjærkapasie v Rdc Fashesklasse Fashesreduksjons- f cd Skjærkapasie v Rdc fakor ν (MPa) B25 0,540 14,2 3,83 B30 0,528 17,0 4,49 B35 0,516 19,8 5,11 B45 0,492 25,5 6,27 B55 0,468 31,2 7,30 Den øvre grensen illaer alså sore skjæroverføringskrefer. Med normale armeringsmengder kan dee bare oppnås med sore aksiallaser, evenuel med foranne fuge.
6 B16 SKJÆROVERFØRING 183 Skjæroverføring i prefabrikkere dekkeskiver (skivevirkning) har sine egne vesenlig lavere øvre grenser. [EC2-1-1, punk (12)] Overflaene er som definer i abell B16.1. Tabell B Grenser for skjærspenninger i dekkeskiver. Overflae Maksimal skjærspenning v Rdc (MPa) Svær gla 0,10 Gla 0,15 Ru 0,15 Foranne 0,5 ν f cd Årsaken il disse lavere verdiene skyldes førs og frems usikkerheen med fugeriss i dekkeskiver forårsake av forhindre sammenrekningsmuligheer se mer om dee i kapiel B4 og i punk 8.5. Dekkeskivene er ofe dominer av skiveskjærkrefer der åpne fugeriss har sor beydning for skjær-friksjonskapasieen se avsniene foran i dee kapile. Dee påvirker også ruhesalle c. For øvrig vil den øvre grensen for fugeskjær på 0,15 MPa harmonere med hulldekkeelemenenes egen skiveskjærkapasie se mer om dee i Bind C. Dimensjoneringsformler for ypiske bruksområder På grunnlag av avsniene foran kan man see opp akuelle formler for skjæroverføring i usøpe fuger for ypiske beongelemenkonsruksjoner. Brukeren kan selvsag gjøre sine egne vurderinger, og da er de spesiel vikig å vurdere muligheene for fugeriss. Se abell B Tabell B Dimensjoneringsformler for ypiske usøpe fuger i beongelemenkonsruksjoner. Bruks- Overflae Rissype Dimensjoneringsformel Øvre grense Anbefal minimum område for V Rd armering * Hulldekke Gla Risse 0,6 f yd A s 0,15 A i (MPa) skiver (hulldekker innbyrdes) Svær gla Urisse 0,03 f cd A i + 0,5 f yd A s 0,15 A i (MPa) A s f yd = 0,25 V Ed / 0,5 (mo andre elemener) Veggskiver Svær gla Urisse 0,03 f cd A i + horisonal fuge + 0,5 f yd A s + 0,5 N Ed 0,5 ν f cd A i A s f yd = 0,25 V Ed / 0,5 Veggskiver Svær gla Urisse 0,03 f cd A i + 0,5 f yd A s (0,5 ν f cd A i ) A s f yd = 0,25 V Ed / 0,5 verikal fuge Foranne 0,5 f cd A i + 0,9 f yd A s 0,5 ν f cd A i A s f yd = 0,25 V Ed / 0,9 Hylse- Svær gla Urisse 0,03 f cd A i + 0,5 f yd A s (0,5 ν f cd A i ) fundamen Foranne 0,5 f cd A i + 0,9 f yd A s 0,5 ν f cd A i * Minimumskrefer i henhold il punk 8.4 må også konrolleres, og vil ofe være syrende. Bind C omhandler bruksområdene i dealj med allverdier for akuelle beongfasheer, sam dimensjoneringseksempler. Samvirkende påsøp eller elemener Samvirkende påsøp mo beong er behandle i nese punk 16.3 her. Samvirkende påsøp på sålbjelker dimensjoneres i henhold il NS-EN (EC4-1-1) \5\. Dersom man bruker prefabrikkere dekkeelemener i samvirke med sålbjelker, kan man bruke EC4-1-1, eller bruke anvisningene for dybelskjær i kapiel B19.
16.2 SKJÆR-FRIKSJON I UTSTØPTE FUGER
Krafoverføringen kan være en kombinasjon av skjær-friksjon og dybelskjær. Ofe skal de overføres både srekk og skjær da anvendes ineraksjonsformler. I de flese ilfeller vil skjæroverføringen ofes være en
Detaljer5.2.2 Dimensjonering av knutepunkter
92 Det er derfor tilstrekkelig å kontrollere hver av lastene sine hovedretninger. Se også punkt 2.1.4 her. E Edx + 0 E Edy 0 E Edx + E Edy 5.2.1.8 Kraftfordeling til veggskivene Tar utgangspunkt i taket
DetaljerC13 SKIVER 275. Tabell C Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense.
C13 SKIER 275 Tabell C 13.12. Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense. Rd (kn/m) Fuge- B25, γ c = 1,8 B30, γ c = 1,8 B35, γ c = 1,8 bredde f cd = 11,8 MPa f cd = 14,2
DetaljerB12 SKIVESYSTEM 141. Figur B Oppriss av veggskive. Plassering av skjøtearmering for seismisk påkjenning.
12 KIVEYTEM 141 kjærkraft Den horisontale skjærkraften finnes som regel enkelt samtidig med moment og aksialkraft se figur 12.72. vært ofte vil skivene ha så stor aksiallast at friksjonseffekten µ N Ed
Detaljer0,5 ν f cd [Tabell B 16.5, svært glatt, urisset]
12 KIVEYTEM kjærkraft Den horisontale skjærkraften finnes som regel enkelt samtidig med moment og aksialkraft se figur 12.72. vært ofte vil skivene ha så stor aksiallast at friksjonseffekten μ N Ed er
DetaljerC13 SKIVER HORISONTALE SKIVER Generell virkemåte og oversikt over aktuelle elementtyper finnes i bind B, punkt 12.4.
254 C13 SKIER I det følgende behandles typiske knutepunkter for skiver. All generell informasjon finnes i bind B. Beregning av minimumskrefter på forbindelser er spesielt viktig for skiver, og grunnlaget
Detaljer5.1.2 Dimensjonering av knutepunkter
80 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER V (kn) og M (knm) 500 0 500 1000 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 x (m) 1500 Snitt 4 (33,7 m < x < 50,8 m): F y = 0; det vil si: V f + h fy x H y2 H y5 H y4 = 0 V f = 10,1 x
DetaljerB12 SKIVESYSTEM 125. Figur B Innføring av horisontalt strekk som bøying i planet av dekkeelementer.
12 KIEYTEM 125 Figur 12.53 viser plan av et stort dekke med tre felt (vindsug på gavl er ikke vist). Kreftene og spenningene som virker på elementene, og C er vist under planen av dekket. Trykkgurten er
DetaljerJernbaneverket. OVERBYGNING Kap.: 8 t Regler for prosjektering Utgitt:
e Hovedkonore Helsveis spor Side: 1 av 5 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 KRAV... 3 2.1 Hovedspor... 3 2.1.1 Varig ufesing... 3 2.1.2 Minse kurveradius... 3 2.1.3 Ballas... 3 2.1.4 Sviller... 3 2.1.4.1 Svilleype...
DetaljerC11 RIBBEPLATER 231. Figur C Ribbeplater med strekkbånd. a) Strekkbånd i bjelken. b) Strekkbånd på opplegget. c) Strekkbånd på dekket
C11 RIBBEPLATER 231 Lask a) Strekkbånd i bjelken b) Strekkbånd på opplegget c) Strekkbånd på dekket d) Armering og utstøping e) Innstøpt flattstål i plate res dette ofte med at den samme forbindelsen også
Detaljerav Erik Bédos, Matematisk Institutt, UiO, 25. mai 2007.
Om den diskree Fourier ransformen av Erik Bédos, Maemaisk Insiu, UiO,. mai 7. Vi lar H beegne indreproduk romme som besår av alle koninuerlige komplekse funksjoner definer på inervalle [, π] med indreproduke
DetaljerKrefter og betinget bevegelser Arbeid og kinetisk energi 19.02.2013
Krefer og beinge beegelser Arbeid og kineisk energi 9..3 YS-MEK 9..3 obligaoriske innleeringer programmering er en esenlig del a oppgaen i kan ikke godkjenne en innleering uen programmering analyiske beregninger
DetaljerRepetisjon Eksamensverksted i dag, kl , Entropia
Repeisjon 30.05.016 Eksamensverksed i dag, kl. 1 16, Enropia Emneevaluering: dialogmøe nese uke (eer eksamen) a konak med meg hvis du vil være med vikig for oss å få ilbakemelding FYS-MEK 1110 30.05.016
DetaljerMAT1030 Forelesning 26
MAT030 Forelesning 26 Trær Roger Anonsen - 5. mai 2009 (Sis oppdaer: 2009-05-06 22:27) Forelesning 26 Li repeisjon Prims algorime finne de minse uspennende ree i en veke graf en grådig algorime i den forsand
DetaljerHarald Bjørnestad: Variasjonsregning en enkel innføring.
Haral Bjørnesa: Variasjonsregning en enkel innføring. Tiligere har vi løs oppgaven me å finne eksremalveriene ( maks./min. veriene) av en gi funksjon f () når enne funksjonen oppfyller beseme krav. Vi
DetaljerForelesning 26. MAT1030 Diskret Matematikk. Trær med rot. Litt repetisjon. Definisjon. Forelesning 26: Trær. Roger Antonsen
MAT1030 Diskre Maemaikk Forelesning 26: Trær Roger Anonsen Insiu for informaikk, Universiee i Oslo Forelesning 26 5. mai 2009 (Sis oppdaer: 2009-05-06 22:27) MAT1030 Diskre Maemaikk 5. mai 2009 2 Li repeisjon
DetaljerC8 BJELKER. 8.1 OPPLEGG MED RETT ENDE Dimensjonering
180 I det følgende behandles typiske opplegg for bjelker. Dessuten gjennomgås dimensjonering av hylle for opplegg av dekker, mens dimensjonering av forbindelsen er vist i kapittel C11 for ribbeplater og
Detaljer1. Betrakt følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < 1 T = t 0 + ty, 0 < t < 1
. Berak følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < T = 0 + Y, 0 < < Hvor Y er BNP, C er priva konsum, I er privae realinveseringer, G er offenlig kjøp av varer og jeneser, T er
DetaljerRepetisjon
Repeisjon 19.05.014 FYS-MEK 1110 19.05.014 1 Eksamen: Tirsdag, 3. Jni, 9:00 13:00 Tillae hjelpemidler: Øgrim og Lian: Sørrelser og enheer i fysikk og eknikk eller* Angell, Lian, Øgrim: Fysiske sørrelser
DetaljerC3 DEKKER. Figur C 3.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. Figur C 3.2. Sveiseforbindelse for tynne platekanter.
57 600 50 Figur C.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. punktlaster og linjelaster som overføres til naboelementene avhenger av konstruksjonens stivhet i tverretningen. Dette må beregnes basert på påstøpens
DetaljerForelesning 25. Trær. Dag Normann april Beskjeder. Oppsummering. Oppsummering
Forelesning 25 Trær Dag Normann - 23. april 2008 Beskjeder Roger har bed meg gi følgende beskjeder: 1 De mese av plenumsregningen i morgen, 24/4, blir avleregning, slik a sudenene ikke kan belage seg på
DetaljerDato: 15.september Seksjonssjef studier og etter utdanning Arkivnr 375/2008
S TYRES AK Syremøe 07 23.sepember Syresak 53/2008 MÅLTALL framidig uvikling av sudenall og sudieprogrammer KONTAKTINFORMASJON POSTBOKS 6853, ST. OLAVS PLASS NO-0130 OSLO TLF: (+47) 22 99 55 00 FAKS: (+47)
DetaljerVirkninger av ubalansert produktivitetsvekst («Baumols sykdom»)
1 Jon Vislie; februar 2018 ECON 3735 vår 2018 Forelesningsnoa #2 Virkninger av ubalanser produkiviesveks («Baumols sykdom») I Forelesningsnoa #1 så vi på generelle likevekseffeker i en o-sekor-økonomi,
DetaljerSensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Obligatorisk øvelsesoppgave våren 2012
Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT ECON 3 Obligaorisk øvelsesoppgave våren 22 Ved sensuren illegges alle oppgavene lik vek For å få godkjen besvarelsen må den i hver fall: gi mins
DetaljerLøsningsforslag øving 9 Betongkonstruksjoner 2-2010
Norges eknisk- Naurvienskaplige universie Insiu for konsruksjonseknikk side 1 Løsningsforslag øving 9 Beongkonsruksjoner - 010 Deformasjonsberegning av hulldekkelemen i messanineasje L = 1,0 10,0 mm m
DetaljerRør og rørdeler. BASAL mufferør ig. Maks tillatt avvinkling (mm/m) Overdekn. min/max (m) Mål (mm) Vekt ca. kg. DN / t Dm 0,5-10,0 0,5-10,0
Rør og rørdeler BASAL mufferør ig / Dm Overdekn. min/max (m) Maks illa avvinkling (mm/m) 0 33 33 284 284 0,5-10,0 0,5-10,0 50 50 35 55 0 0 37 37 41 353 353 353 0,5-8,0 0,5-8,0 0,5-8,0 50 50 50 50 140 250
DetaljerOVERBYGNINGSKLASSER...
Hovedkonore Generelle ekniske krav Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 OVERBYGNINGSKLASSER... 3 3 KVALITETSKLASSER... 5 4 RAPPORTERING AV FEIL... 6 4.1 Generel...6 4.2 Ufylling... 6 4.3 Behandling
DetaljerB9 VERTIKALE AVSTIVNINGSSYSTEMER GEOMETRISKE AVVIK, KNEKKING, SLANKHET
9.2.5 Slankhet og slankhetsgrenser Den geometriske slankheten defineres som λ = l 0 / i = l 0 / (I /A), det vil si l 0 = λ (I /A) der i er treghetsradien for urisset betongtverrsnitt (lineært elastisk).
DetaljerBeskjeder. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering
Beskjeder MAT1030 Diskre maemaikk Forelesning 25: Trær Dag Normann Maemaisk Insiu, Universiee i Oslo 23. april 2008 Roger har bed meg gi følgende beskjeder: 1 De mese av plenumsregningen i morgen, 24/4,
DetaljerLøsningsforslag. Fag 6027 VVS-teknikk. Oppgave 1 (10%) Oppgave 2 (15%)
Fag 67 VVS-eknikk Eksamen 8. mai 998 Løsningsforslag Oppgave (%) (NR = Normalreglemene, ekniske besemmelser,.ugave, 99) Nødvendig akareal som skal dreneres pr. aksluk faslegges, ofe avhengig av akes fallforhold.
DetaljerForelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011. c) Hva er kritisk verdi for testen dersom vi hadde valgt et signifikansnivå på 10%?
Forelesning 4 og 5 MET59 Økonomeri ved David Kreiberg Vår 011 Diverse oppgaver Oppgave 1. Ana modellen: Y β + β X + β X + β X + u i 1 i i 4 4 i i Du esimerer modellen og oppnår følgende resulaer ( n 6
DetaljerArbeid og kinetisk energi
Arbeid og kiisk energi..8 FYS-MEK..8 hp://pingo.upb.de/ access number: 63473 To isbåer, en med masse m og en med masse m, kjører på en friksjonsfri, horisonal, frossen innsjø. Begge båene sarer fra ro,
DetaljerOppgaveverksted 3, ECON 1310, h14
Oppgaveverksed 3, ECON 30, h4 Oppgave I denne oppgaven skal du forklare de økonomiske mekanismene i hver deloppgave, men de er ikke men a du skal bruke id på å forklare modellen uover de som blir spur
DetaljerRepetisjon 20.05.2015
Repeisjon 0.05.015 FYS-MEK 1110 0.05.015 1 Eksamen: Onsdag, 3. Juni, 14:30 18:30 Tillae hjelpemidler: Øgrim og Lian: Sørrelser og enheer i fysikk og eknikk eller* Angell, Lian, Øgrim: Fysiske sørrelser
DetaljerStyring av romfartøy STE6122
Syring av romfarøy STE6122 3HU -. 1LFNODVVRQ Høgskolen i Narvik Høs 2000 Forelesningsnoa 8 1 6W\ULQJ RJ UHJXOHULQJ DY RULHQWHULQJ,, Nødvendig med nøyakig syring og/eller regulering av orienering i en rekke
Detaljert [0, t ]. Den er i bevegelse langs en bane. Med origo menes her nullpunktet
FAO 9 Forberedelse il skoleprøve Del Prakisk bruk av inegral Oppgave parikkelfar Hasigheen il en parikkel ved iden er gi ved v () = i m/min. Tiden er ( + ) + regne i min, for angivelse av posisjon. [,
DetaljerEt samarbeid mellom kollektivtrafikkforeningen og NHO Transport. Indeksveileder 2014. Indeksregulering av busskontrakter. Indeksgruppe 05.08.
E samarbeid mellom kollekivrafikkforeningen og NHO Transpor Indeksveileder 2014 Indeksregulering av busskonraker Indeksgruppe 05.08.2015 Innhold 1. Innledning...2 1.1 Bakgrunn...2 2 Anbefal reguleringsmodell
DetaljerC12 HULLDEKKER. Figur C Øvre grenselast. Ill. til tabell C 12.6.
248 C12 HULLDEKKER Det er som regel bare vridningsforbindelser som kan kreve så store strekk-krefter som N maks2, se figur C 12.9.a. Dersom forbindelsen skal overføre skjærkrefter mellom hulldekke og vegg
DetaljerLøsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 06
Løsningsforslag il obligaorisk øvelsesoppgave i ECON 0 høsen 06 Oppgave (vek 50%) (a) Definisjon komparaive forrinn: Den ene yrkesgruppen produserer e gode relaiv mer effekiv enn den andre yrkesgruppen.
DetaljerLøsning: V = Ed og C = Q/V. Spenningen ved maksimalt elektrisk felt er
Gruppeøving 6 Elekrisie og magneisme Flervalgsoppgaver 1. Dersom en kondensaor har en kapasians på på 7.28 µf, hvor mye må plaene lades opp for a poensialdifferansen mellom plaene skal bli 25.0 V?. 15
DetaljerSystem 2000 HLK-Relais-Einsatz Bruksanvisning
Sysem 2000 HLK-Relais-Einsaz Sysem 2000 HLK-Relais-Einsaz Ar. Nr.: 0303 00 Innholdsforegnelse 1. rmasjon om farer 2 2. Funksjonsprinsipp 2 3. onasje 3 4. Elekrisk ilkopling 3 4.1 Korsluningsvern 3 4.2
Detaljer19.3.3 Strekkforankring av kamstål
242 19.3.2.6 Armert betong Svært ofte vil senteravstander og kantavstander være så små at bruddkjeglene ikke gir nok utrivingskapasitet. Formlene her gir ingen addisjonseffekt av tilleggsarmering, så løsningen
DetaljerC2 BJELKER. Fra figuren kan man utlede at fagverksmodellen kan bare benyttes når Ø (h h u 1,41 y 1 y 2 y 3 ) / 1,71
32 C2 BJELKER 2.1.3 Dimensjonering for skjærkraft For å sikre bestandigheten bør spenningen f yd i armeringen ved ut - sparinger begrenses i henhold til tabell C 6.5. Små utsparinger Når utsparingen Ø
DetaljerArbeid og kinetisk energi
Arbeid og kineisk energi 6..4 oblig 5: mideis hjemmeeksamen forusening for å a slueksamen krees indiiduell innleering blir lag u mandag 3. mars innleeringsfris mandag. mars Samale mellom sudener og lærer
DetaljerC11 RIBBEPLATER. Figur C Typiske opplegg for ribbeplater. a) Benyttes når bjelken og bjelkens opplegg tåler torsjonsmomentet
C11 RIBBEPLATER 225 I det følgende behandles typiske opplegg for ribbeplater, samt noen typiske sveiseforbindelser. Beregning av ribbeplater som horisontalskiver er behandlet i kapittel C13. Generell beregning
DetaljerØving 1: Bevegelse. Vektorer. Enheter.
Lørdagsverksed i fysikk. Insiu for fysikk, NTNU. Høsen 007. Veiledning: 8. sepember kl :5 5:00. Øving : evegelse. Vekorer. Enheer. Oppgave a) Per løper 800 m på minuer og 40 sekunder. Hvor sor gjennomsnisfar
DetaljerVed opp -og utladning av kondensatorer varierer strøm og spenning. Det er vanlig å bruke små bokstaver for å angi øyeblikksverdier av størrelser.
4.4 INNE- OG TKOPLING AV EN KONDENSATO 1 4.4 INN- OG TKOPLING AV EN KONDENSATO Ved opp -og uladning av kondensaorer varierer srøm og spenning. De er vanlig å bruke små boksaver for å angi øyeblikksverdier
DetaljerBoligprisvekst og markedsstruktur i Danmark og Norge
NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2007 Boligprisveks og markedssrukur i Danmark og Norge Philip Harreschou og Sig Økland Veiledere: Frode Seen og Guorm Schjelderup Maseruredning ved foreaks- og samfunnsøkonomisk
Detaljer1. Vis hvordan vi finner likevektsløsningen for Y. Hint: Se forelesningsnotat 4 (Økonomisk aktivitet på kort sikt), side 23-24
Oppgave. Vis hvordan vi finner likeveksløsningen for Y. Hin: Se forelesningsnoa 4 Økonomisk akivie på kor sik, side 23-24 2. Gi en begrunnelse for hvorfor de er rimelig å ana a eksporen er eksogen i denne
DetaljerB19 FORANKRING AV STÅL 297
B19 FORANKRING AV STÅL 297 19.11 FORANKRING AV ARMERING I denne sammenhengen betyr «armering» kamstål B500NC som støpes inn i elementer eller støpes inn i fuger på byggeplass. Sveising eller liming av
DetaljerStrekkforankring av stenger med fot
236 B19 FORAKRIG AV STÅL 19.3.2 Strekkforankring av stenger med fot 19.3.2.1 Generelt kjeglebrudd Anvisningene her baserer seg delvis på J. Hisdal, Masteroppgave \10\. Masteroppgaven analyserer hovedsakelig
DetaljerBruksanvisning for NTNUs telefonsvar-tjeneste på web
NTNUs elefonsvar-jenese: Bruksanvisning for NTNUs elefonsvar-jenese på web 1 Pålogging For å logge deg inn på web-siden, beny adressen: hp://svarer.lf.nnu.no Lag bokmerke/legg il siden i Favorier, slik
DetaljerArbeid og kinetisk energi
Arbeid og kineisk energi 3..7 YS-MEK 3..7 kineisk energi: K m arbeid:, ne (,, ) d arbeid-energi eorem:, K K arbeid er ilfør mekanisk energi. arbeid his krafen er bare posisjonsahengig:, ne ( ) d ne ( )
DetaljerLeggeanvisning. Veiledning om bruk av rør og kummer av betong. Tilpasset krav gitt i NS 3420-U: 2008 og Vegnormalene Håndbok 018: 2005
Leggeanvisning Veiledning om bruk av rør og kummer av beong Tilpasse krav gi i NS 3420-U: 2008 og Vegnormalene Håndbok 018: 2005 Generel Basal leggeanvisning 2010 2 Basal-bedrifene er ledende i Norge innen
Detaljer(x 0,y 0,0) α. Oppgave 3. Ved tiden t har vi følgende situasjon: α = ω1t β = ω2t
Oppgave 3 Ve ien har vi følgene siuasjon: oer vinkel om aksen parallell me -aksen: oer vinkel om aksen l: β l,, Punkes koorinaer ve ien kan besemmes ve hjelp av følgene serie av basisransformasjoner. ransformasjonene
DetaljerGo to and use the code Hva var viktig i siste forelesning? FYS-MEK
Go o www.meni.com and use he code 65 37 7 Ha ar ikig i sise forelesning? FYS-MEK 111.1.18 1 FYS-MEK 111.1.18 Beegelse i én dimensjon ().1.18 Ukesoppgaer og oblig 1 er lag u: hp://www.uio.no/sudier/emner/mana/fys/fys-mek111/18/maeriale/maeriale18.hml
DetaljerArbeid og potensiell energi
Areid og poensiell energi 3.3.4 olig 5: midveis hjemmeeksamen forusening for å a slueksamen kreves individuell innlevering lir lag u mandag 3. mars innleveringsfris mandag. mars YS-ME 3.3.4 Areid-energi
DetaljerTFY4104 Fysikk Eksamen 18. desember 2013 Side 1 av 18
TFY4104 Fysikk Eksamen 18. desember 2013 Side 1 av 18 1) Panamagikkoffisiel over frausgallons il lier den30. apriliår. Bensinprisenvardaca4USdollar prus gallon. Hva ilsvarer dee i kroner prlier, når 1
DetaljerSeismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner
Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Geir Udahl Konstruksjonssjef Contiga Agenda DCL/DCM Modellering Resultater DCL vs DCM Vurdering mhp. prefab DCL Duktiltetsfaktoren q settes til 1,5 slik
DetaljerArbeid og kinetisk energi
Arbeid og kineisk energi 5..5 YS-MEK 5..5 kineisk energi: K m arbeid:, ne (,, ) d arbeid-energi eorem:, K K arbeid er ilfør mekanisk energi. arbeid his krafen er bare posisjonsahengig:, ne ( ) d ne ( )
Detaljer7.1.4 Hylsefundament C7 SØYLER
148 C7 SØYLER Tabell C 7.5. Forankring av limte stenger uten forankringsfot. Forutsetninger: Kamstål B500NC: f yd = 500 / 1,15 = 435 MPa l bd = nødvendig forankringslengde for oppgitt strekkapasitet l
DetaljerRundskriv EØ 1/2011 - Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm i vedtak om inntektsramme for 2010
Noa Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme NVE - Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 1.2.2011 Vår ref.: NVE Arkiv: 200904925 Kopi: Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning
DetaljerLøsningsforslag til regneøving 5. Oppgave 1: a) Tegn tegningen for en eksklusiv eller port ved hjelp av NOG «NAND» porter.
TFE4110 Digialeknikk med kreseknikk Løsningsforslag il regneøving 5 vårsemeser 2008 Løsningsforslag il regneøving 5 Ulever: irsdag 29. april 2008 Oppgave 1: a) Tegn egningen for en eksklusiv eller por
Detaljer3. Beregning av Fourier-rekker.
Forelesigsoaer i maemaikk. 3. Beregig av 3.. Formlee for Fourier-koeffisieee. Vi går re på sak: a f være e sykkevis koiuerlig fuksjo med periode p. De uedelige rigoomeriske rekka cos( ) si ( ) a + a +
DetaljerEKSAMEN I EMNE TKT4122 MEKANIKK 2
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KONSTRUKSJONSTEKNIKK Side 1 av 5 Faglig konak under eksamen: Kjell Holhe, 951 12 477 / 73 59 35 53 NYNORSK Jan B. Aarseh, 73 59 35 68 EKSAMEN I
DetaljerDIVERSE BESTEMMELSER...
Helsveis spor Side: 1 av 16 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 1.1 Definisjoner... 2 1.1.1 Middelemperaur... 2 1.1.2 Nøyralemperaur... 2 1.1.3 Nøyralemperaurområde... 2 1.1.4 Slusveising... 2 1.1.5 Pusepari... 3
DetaljerHovedtema: Virkninger av offentlige inngrep (S & W kapittel 5 og 10 i 3. utgave og kapittel 4 og 10 i 4. utgave)
Økonomisk Insiu, okober 2006 Rober G. Hansen, rom 207 Osummering av forelesningen 06.0 Hovedema: Virkninger av offenlige inngre (S & W kaiel 5 og 0 i 3. ugave og kaiel 4 og 0 i 4. ugave) Virkninger av
DetaljerCDO-er: Nye muligheter for å investere i kredittmarkedet
CDO-er: Nye muligheer for å invesere i kredimarkede Keil Johan Rakkesad og Sindre Weme rådgiver og spesialrådgiver i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank 1 Omseelige insrumener for overføring av og handel
Detaljer122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER
122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER Tabell C 6.1. Senteravstand på festemidler som gir kapasitet 20 kn/m. Kamstål (bind B, tabell B 19.11.2) B500NC Ø (mm): 8 10 12 16 20 25 N Rd,s = f yd A s (kn): 22
DetaljerKort om ny reguleringskurvelogikk. Trond Reitan 19/8-2013
Kor om ny reguleringskurvelogikk Trond Reian 19/8-2013 Hensik Hensiken med en reguleringskurver er å angi sammenhengen mellom en angi minimumsvannføring (apping) og nødvendig magasinvolum på årlig basis.
Detaljer~/stat230/teori/bonus08.tex TN. V2008 Introduksjon til bonus og overskudd
~/sa23/eori/bonus8.ex TN STAT 23 V28 Inrodukson il bonus og overskudd Bankinnskudd Ana a vi ønsker å see e viss beløp y i banken ved id = for å ha y n ved id = n. Med en reneinensie δ må vi see inn y =
DetaljerEksempel på beregning av satser for tilskudd til driftskostnader etter 4
Regneeksempel - ilskudd il privae barnehager 2013 Eksempel på beregning av ilskuddssaser. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.04.2014 Eksempel på beregning av saser for ilskudd il drifskosnader eer 4 Kommunens budsjeere
DetaljerH5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER
H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER 69 I dette kapittelet tar en praktisk i bruk de regler og anbefalinger som er omtalt i kapitlene H1 til H4. Eksemplene tar kun for seg dimensjonering for seismiske laster. Det
DetaljerForskjellige bruddformer Bruddformene for uttrekk av stål (forankring) innstøpt i betong kan deles i forskjellige bruddtyper som vist i figur B 19.
B19 FORAKRIG AV STÅL 231 uttrykk i en lav verdi på sikkerhetsfaktoren. Er SF oppgitt til 3 eller mindre (for betongbrudd), kan det tyde på at det er denne modellen som er brukt. Det innebærer at: x d =
DetaljerStyringsteknikk. Kraner med karakter. ABUS kransystemer målrettet krankjøring. setter ting i bevegelse. Kransystemer. t t v. max.
Kraner med karaker max. 0 ABUS kransysemer målree krankjøring Syringseknikk Kransysemer seer ing i beegelse Konakorsyre moorer den raskese eien fra A il B Erfarne kranførere er forrolig med oppførselen
DetaljerBetydning av feilspesifisert underliggende hasard for estimering av regresjonskoeffisienter og avhengighet i frailty-modeller
Beydning av feilspesifiser underliggende hasard for esimering av regresjonskoeffisiener og avhengighe i fraily-modeller Bjørnar Tumanjan Morensen Maser i fysikk og maemaikk Oppgaven lever: Mai 2007 Hovedveileder:
DetaljerBWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel
INNHOLD BWC 80 500 Side 1 av 10 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... GENERELT... LASTER... BETONG OG ARMERING... 3 VEGG OG DEKKETYKKELSER... 3 BEREGNINGER... 3 LASTER PÅ BWC ENHET... 3 DIMENSJONERING
DetaljerB10 ENKELT SØYLE BJELKE SYSTEM
0. EN-ETASJES BYGNINGER Dette er bygninger som vist i figur B 0..b). Fordeling av horisontallaster Forutsettes det at alle søyler med horisontal last har lik forskyvning i toppen, har man et statisk bestemt
DetaljerDEFINISJON. (Data-avhengig triangulering) En triangulering AÂPÃ, P = ÆÂx i,y i,z i ÃÇ, der valg av sidekanter i A avhenger av funksjonsverdiene
(Daa Dependen Triangulaions) DEFINISJON. (Daa-avhengig riangulering) En riangulering AÂPÃ, P = ÆÂx i,y i,z i ÃÇ, der valg av sidekaner i A avhenger av funksjonsverdiene F = Æz i Ç. (Æz i Ç er ypisk høydeverdiene
DetaljerBevegelse i én dimensjon (2)
Beegelse i én dimensjon () 5..6 Daa-lab i dag: Hjelp med Pyhon / Malab insallasjon Førse skri Oblig er lag u: hp://www.uio.no/sudier/emner/mana/fys/fys-mek/6/maeriale/maeriale6.hml Innleeringsfris: Tirsdag,
DetaljerC9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER
C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER 207 9.1 TO-SKIPS INDUSTRIHALL Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunk t - ene i en to-skips industrihall, ved hjelp av tabellene
DetaljerLØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I TFY4160 BØLGEFYSIKK Torsdag 9. august 2007 kl
NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig konak under eksamen: Jon Andreas Søvneng Telefon: 73 59 36 63 / 45 45 55 33 LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I TFY4160 BØLGEFYSIKK
DetaljerUkemønsteret i bensinmarkedet
NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høsen 2006 Ukemønsere i bensinmarkede en empirisk analyse Elisabeh Flasnes Veileder: Professor Frode Seen Uredning i fordypnings-/spesialfagsområde: Markedsføring og konkurranse
Detaljer, og dropper benevninger for enkelhets skyld: ( ) ( ) L = 432L L = L = 1750 m. = 0m/s, og a = 4.00 m/s.
eegelse øsninger på blandede oppgaer Side - Oppgae Vi kaller lengden a en runde for Faren il joggerne er da: A = m/s = m/s 6 6 + 48 48 = m/s = m/s 7 6 + 4 Når de møes, ar de løp like lenge Da er + 5 m
DetaljerSpesiell relativitetsteori
Spesiell relaivieseori 6.05.06 FYS-MEK 0 6.05.06 Einseins posulaene. Fysikkens lover er de samme i alle inerialsysemer.. Lyshasigheen er den samme i alle inerialsysemer, og er uavhengig av observaørens
DetaljerArbeid og potensiell energi
Areid og poensiell energi 7..7 YS-MEK 7..7 Areid-energi eorem areid:, v ne d kineisk energi K, K K, ne v d ne dr d d C ne dr kurveinegral langs en kurve C sar i r, slu i r uˆ N uˆ N v vuˆ v uˆ N uˆ N vuˆ
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422 OMSORGSBOLIGER I PRESTFOSS Rådmannens forslag il vedak: Budsjerammen il prosjek 030030 Omsorgsboliger i Presfoss økes.
DetaljerStyring av romfartøy STE6122
Syring av romfarøy STE6122 3HU -. 1LFNODVVRQ Høgskolen i Narvik Høs 2000 Forelesningsnoa 12 1 %UXN DY UHDNVMRQVWUXVWHUH Reaksjonsrusere benyes ved banekorreksjoner, for dumping av spinn og il akiv regulering
DetaljerConstec AS Tevlingveien 15 1081 Oslo Telefon +47 22 90 61 50 Faks +47 22 90 61 51
www.consec.no e pos: pos@consec ools.comools com Consec AS Tevlingveien 15 1081 Oslo Telefon +47 22 90 61 50 Faks +47 22 90 61 51 Alle våre produker har gjennomgå en kvalieses. Kvaliesvurderingen er baser
DetaljerVåren Ordinær eksamen
Våren - Ordinær ekaen. Vi enker a en parikkel beeger eg lang en re linje (-aken. Parikkelen arer i r i pijn =. ed iden =. Parikkelen haighe funkjn a iden er gi ed: ( hr.. a eregn parikkelen akelerajn a
DetaljerMatematikk 1P-Y. Teknikk og industriell produksjon
Maemaikk 1P-Y Teknikk og indusriell produksjon «Å kunne regne i eknikk og indusriell produksjon innebærer å forea innsillinger på maskiner og å uføre beregning av rykk og emperaur og blandingsforhold i
Detaljerb) Skjult betongkonsoll med horisontalfeste d) Stålkonsoll med horisontalfeste
328 14.4 FASADEOPPLEGG PÅ SØYLER OG DEKKER I figurene C 14.14 og C 14.15 er vist noen vanlige løsninger. Disse dimensjoneres som plant opplegg på grunnmur. Elementene settes vanligvis på innstøpte ankerplater
DetaljerSAGA-tomten 13.10.2011. Sarpsborg Kommune - Lokalisering nytt Kulturhus/Bibliotek -
SAGA-omen I denne mulighessudien har vi vurder ombygging/påbygg og nybygg på SAGA-omens for å belyse poensiale il ny kulurhus og biblioek. De er lag vek på byplanmessige forhold og føringer på samme måe
DetaljerElgbeiteregistrering i Trysil og omegn 2005
Elgbeieregisrering i Trysil og omegn 2005 Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf: 35 06 77 00 Fax: 35 06 77 09 Epos: pos@fna.no Oppdragsgiver: Trysil og Engerdal Umarksråd Uarbeide av: -Lars Erik Gangsei
DetaljerBankers utlånspolitikk over konjunkturene
Bankers ulånspoliikk over konjunkurene en analyse av opimalie fra e foreaksøkonomisk synspunk av irik Fjellså Hærem Maseroppgave Maseroppgaven er lever for å fullføre graden Maser i samfunnsøkonomi (Profesjonssudium
DetaljerObligatorisk oppgave ECON 1310 høsten 2014
Obligaorisk oppgave EON 30 høsen 204 Ved sensuren vil oppgave elle 20 prosen, oppgave 2 elle 50 prosen, og oppgave 3 elle 30 prosen. For å få godkjen må besvarelsen i hver fall: gi mins re nesen rikige
DetaljerKredittilbudseffekter i boligettespørselen
Krediilbudseffeker i boligeespørselen Trond Arne orgersen Karl Robersen Høgskolen i Øsfold Arbeidsrappor 2007:6 Online-versjon (pdf) Ugivelsessed: Halden De må ikke kopieres fra rapporen i srid med åndsverkloven
DetaljerSensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Eksamensoppgave høsten 2011
Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT ECON 3 Eksamensoppgave høsen 2 Ved sensuren illegges alle oppgavene lik vek For å beså eksamen, må besvarelsen i hver fall: gi mins re rikige svar
DetaljerÅdne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka
2007/36 Rapporer Repors Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka Resulaer av SkaeFUNN paenering og innovasjoner Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer Repors I denne serien
Detaljer