Sykepleieres rolle og innsats i en nasjonal katastrofe

Transkript

1 NF-rapport nr. 1/2013 Sykepleieres rolle og innsats i en nasjonal katastrofe Om arbeid med berørte av hendelsene 22. juli, 2011 Therese Andrews Annelin Gustavsen Ragnhild Holmen Waldahl Ann Kristin Eide

2 Sykepleieres rolle og innsats i en nasjonal katastrofe Om arbeid med berørte av hendelsene 22. juli, 2011 av Therese Andrews Annelin Gustavsen Ragnhild Holmen Waldahl Ann Kristin Eide NF-rapport nr. 1/2013 ISBN-nr.: ISSN-nr.:

3 REFERANSESIDE Tittel Sykepleieres rolle og innsats i en nasjonal katastrofe. Om arbeid med berørte av hendelsene 22. juli, 2011 Forfattere: Therese Andrews, Annelin Gustavsen, Ragnhild Holmen Waldahl og Ann Kristin Eide Prosjekt: 22/ Sykepleieres rolle og innsats i en nasjonal katastrofe Sammendrag I studien undersøkes sykepleieres arbeid med berørte av hendelsene 22. juli, Blant temaer som utforskes, er bakgrunnen til sykepleiere som har vært involvert, spektret av oppgaver som de har utført, varighet av oppgavene og erfaringer fra ulike sider av arbeidet. Sykepleieres kompetanse for arbeidet som de har utført i denne sammenhengen, og hvordan de selv har blitt fulgt opp i ettertid, er også undersøkt. Andre rapporter innenfor samme forskningsprosjekt/program ved Nordlandsforskning P.b. 1490, 8049 Bodø Tlf.: /Telefaks: Rapporten kan også bestilles via nf@nforsk.no Offentlig tilgjengelig: Ja ISBN nr Ant. sider og bilag: 90 NF-rapport nr.: 1/2013 ISSN Dato: Juni 2013 Prosjektansvarlig (sign): Therese Andrews Forskningsleder: Cecilie Høj Anvik Oppdragsgiver: Norsk Sykepleierforbund (NSF) Oppdragsgivers referanse Kari Elisabeth Bugge Emneord Sykepleiere 22. juli, 2011 Involvering Erfaringer Kompetanse Personlig oppfølging Keywords Registered nurses 22. July, 2011 Involvement Experiences Competence Personal support Salgspris NOK 100,- Nordlandsforskning utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyright rettigheter.

4 FORORD Denne rapporten er basert på en studie som Nordlandsforskning har gjennomført på oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) våren I studien undersøkes enkelte sider ved sykepleieres erfaring og engasjement i forbindelse med hendelsene 22. juli, Vi takker Elisabeth Holm Hansen, kontaktperson, og Kari Elisabeth Bugge, fagansvarlig for studien hos NSF, for meget godt samarbeid og for verdifulle innspill til studien. Vi takker også tidligere forbundsleder i NSF, Lisbeth Normann, og leder for landsgruppen for helsesøstre i NSF, Astrid Grydeland Ersvik, for nyttig informasjon. Panelet som testet spørreskjemaet, fortjener også takk for innspill. Seniorforsker Terje Olsen, Nordlandsforskning, og FoU-leder Trond Bliksvær ved Valnesfjord Helsesportsenter, har lest og kommentert sluttrapporten. Takk også til dere. En spesiell takk rettes til Øivind Ekeberg og medarbeidere ved Avdeling for akuttmedisin, ved Oslo universitetssykehus, Ullevål, for tillatelse til å bruke noen spørsmål fra studien av innsatspersonell ved sykehus, legevakt og ambulansetjeneste. Mange av epostene som vi fikk mens studien pågikk, kan tyde på at sykepleiere har vært engasjert i tematikken som utforskes. Mange har også ønsket å bidra i studien til tross for at de selv falt utenfor inklusjonskriteriene. Noen har for eksempel formidlet erfaringer fra virksomhet som ikke var direkte rettet mot dem som ble berørt av hendelsene 22. juli, 2011, blant annet oppfølging av personell som har arbeidet med berørte. Noen har gitt uttrykk for synspunkter på arbeidet som har vært utført ved deres arbeidssted, uten at de selv har vært direkte involvert, mens andre har fortalt om involvering som privatpersoner i forbindelse med at de selv eller noen de kjenner ble direkte berørt. Enkelte har også fulgt opp pasienter som ble overflyttet til deres sykehus for at de som ble skadet av hendelsene 22. juli, kunne få best mulig behandling. De viktigste bidragene har imidlertid kommet fra alle sykepleierne som har deltatt i studien, både de som tok seg tid til å svare på spørreskjemaet og de som stilte opp til intervju på kort varsel i en travel arbeidshverdag. Tusen takk til alle dere. Bodø, juni

5 SAMMENDRAG I studien som ligger til grunn for denne rapporten, undersøkes sykepleieres arbeid med berørte av hendelsene 22. juli, Blant temaer som tas opp i rapporten, er bakgrunnen til sykepleiere som har vært involvert, spektret av oppgaver som de har utført innenfor ulike tjenester, varighet av oppgavene, bredden i engasjementet og erfaringer fra ulike sider ved arbeidet. Studien er gjennomført på oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund (NSF), og den omfatter derfor bare sykepleiere som er medlem av organisasjonen. Datamaterialet stammer i hovedsak fra en elektronisk spørreskjemaundersøkelse som ble gjennomført våren Studien bygger imidlertid også på et kvalitativt datamateriale fra intervju med sykepleiere som var involvert i oppgaver av akuttmedisinsk art eller som hadde fulgt opp berørte i kommunene. Dette datamaterialet er først og fremst brukt som grunnlag for å formulere meningsfulle spørsmål og svarkategorier i spørreskjemaet, men det utdyper også funn i tallmaterialet og føyer til en del aspekter ved virksomheten som det ikke var mulig å dekke inn i spørreskjemaet. Spørreskjemaundersøkelsen ble sendt ut til alle NSFs yrkesaktive medlemmer med epostadresse registrert i NSFs arkiv, det vil si til i alt personer. Dette var 76 prosent av det totale antallet NSF-medlemmer i kategorien «yrkesaktiv» på det tidspunktet da undersøkelsen ble gjennomført. Etter to påminnelser fikk vi svar fra 919 sykepleiere som hadde vært involvert i arbeid med berørte av hendelsene 22. juli, Dette regner vi som betydelig respons selv om vi ikke vet hvor mange sykepleiere som totalt sett har vært involvert i dette arbeidet. Det er verdt å merke seg at bortimot sykepleiere ikke omfattes av denne studien, enten fordi de ikke har registrert epostadresse i NSFs register eller fordi de ikke er medlemmer av NSF. I og med at vi ikke vet hvor stor andel av involverte sykepleiere vi har opplysninger fra, må vi være forsiktig med å generalisere i statistisk forstand på bakgrunn av funn i undersøkelsen. Opplysninger fra et så stort antall sykepleiere, gir uansett et verdifullt innblikk i virksomheten som er studert. Her trekker vi frem noen viktige funn fra studien: Flertallet av sykepleierne har lang erfaring og var vel kvalifisert innenfor sitt felt; bortimot 80 prosent har videreutdanning i sykepleie og nærmere 70 prosent hadde fullført sykepleierutdanningen før årtusenskiftet. Nærmere 80 prosent oppga at egen kompetanse var tilstrekkelig for det arbeidet de utførte. Kompetanse innenfor katastrofe- og krisearbeid er 2

6 imidlertid i hovedsak tilegnet via praktisk erfaring, og i mindre grad via utdanning enten det er snakk om bachelorutdanning, videreutdanning eller etterutdanningskurs i sykepleie. Hendelsene 22. juli, 2011 mobiliserte mange sykepleiere. Nærmere 60 prosent ble involvert i sin fritid, 20 prosent utsatte eller avbrøt sommerferien, mens vel 10 prosent meldte seg til tjeneste uten innkalling. For mange sykepleiere har arbeidet med berørte vært langvarig. Nesten en fjerdedel har vært involvert i mer enn et halvt år, mens 13,5 prosent fortsatt var involvert da studien ble gjennomført. Sett fra sykepleiernes ståsted, har katastrofe-/kriseberedskapen ved eget arbeidssted i hovedsak fungert bra, selv om ikke alt har fungert knirkefritt. For eksempel rapporterte rundt 12 prosent om svikt i kommunikasjonen mellom involverte parter i den akutte fasen. Men til tross for tidspunktet, midt i ferien, var det totalt sett lite problemer med tilgang til personell. Mange kommuner er imidlertid mer utsatt for personellmangel enn akuttmedisinske institusjoner i og med at en betydelig andel har etablert kriseteam med kun frivillige medlemmer. Flere sykepleiere har kommentert at det kun var tilfeldigheter som gjorde at kvalifisert personell var tilgjengelig i deres kommune 22. juli, Vel 40 prosent av sykepleierne fra kommunesektoren var medlem i sin kommunes kriseteam 22. juli, 2011, og i bortimot 25 prosent av disse sykepleierne var på den tiden leder i kriseteamet. Sykepleieres vurdering av ressurssituasjonen ved eget arbeidssted varierer. Materielle forhold synes å ha vært tilstrekkelig for å utføre et tilfredsstillende arbeid, men oppunder 10 prosent oppga at de ikke hadde tilstrekkelig personell til å utføre et tilfredsstillende arbeid. Vel 20 prosent oppga dessuten at de selv eller deres arbeidssted måtte nedprioritere andre som hadde behov for hjelp, for å kunne utføre arbeid med berørte av hendelsene 22. juli. Mer enn 80 prosent av sykepleierne er fornøyd med det arbeidet de selv har utført og med det arbeidet som har vært utført av samarbeidspartnere og av egen avdeling. I den grad sykepleiere er misfornøyd med noe, er det med arbeidet som er utført av ansvarlige myndigheter, og da av ansvarlige myndigheter sentralt mer enn ansvarlige myndigheter lokalt. Men også disse 3

7 to instansene kommer i hovedsak positivt ut med tanke på grad av fornøydhet blant sykepleiere. Arbeidet har i stor grad vært preget av harmoni. Det rapporteres i liten grad om problemer med oppgavefordeling eller om konflikt rundt måten oppgaver har blitt utført på. Dessuten har det vært ubetydelig grad av konkurranse mellom involverte og få har erfart problemer med å ytre seg kritisk til innsatsen. Detaljerte nasjonale anbefalinger for arbeidet med berørte har i hovedsak vært mulig å følge opp lokalt, men oppunder 10 prosent antyder at rådene har vært problematisk å få gjennomført ved eget arbeidssted. Variasjonen blant sykepleierne er imidlertid stor når det gjelder vurdering av rådenes innvirkning på arbeidets kvalitet. Noe variasjon kan også spores i svar på konkrete spørsmål, for eksempel på spørsmål om omfang av oppfølgingen. Rundt 17 prosent ga uttrykk for at berørte av hendelsene 22. juli har fått for tett oppfølging, mens 14 prosent oppga at de selv har vært mer tilgjengelig for berørte enn det som kan forventes. To tredjedeler av sykepleierne som har deltatt i denne studien, har ikke fått tilbud om personlig veiledning eller oppfølging i forbindelse med det arbeidet de har utført. Dette til tross for at nasjonale helsemyndigheter anbefalte at personell som har arbeidet med berørte av hendelsene 22. juli, burde få et slikt tilbud. Studien viser imidlertid også at behovet for oppfølging varierer. Den studien som her er gjennomført, bidrar til en bredere innsikt i den profesjonelle virksomheten i helsetjenesten både i akuttfasen og i tiden etter 22. juli. Studien gir også grunnlag for å lære av erfaringene til dem som har vært involvert. Blant annet ser det ut til at tilbud om personlig oppfølging av sykepleiere som har arbeidet med berørte av hendelsene 22. juli, er mangelfullt i alle deler av helsesektoren. Studien gir også grunnlag for å si at oppbygging av kompetanse innenfor krise- og katastrofearbeid med fordel kan styrkes gjennom utdanning både på bachelornivå og innenfor videreutdanninger i sykepleie. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig å styrke sykepleieres faglige kompetanse om det ikke finnes rutiner som sikrer at kvalifisert personell er tilgjengelig i ferietider også i kommunesektoren. 4

8 INNHOLD FORORD... 1 SAMMENDRAG... 2 FIGURLISTE... 7 TABELLISTE INNLEDNING Bakgrunn for studien Faglig perspektiv og refleksjoner AVGRENSNING OG PROBLEMSTILLINGER DATAGRUNNLAG OG METODISK TILNÆRMING Valg av forskningsdesign Utvalg, utvalgsprosedyrer og respons Intervjustudie Spørreskjemastudie Design og gjennomføring av intervjustudien Definering av innhold og struktur i spørreskjemaet Skillelinjer langs flere akser Spesifisering av spørsmål Testing av spørreskjemaet Kan vi stole på resultatene? Forskningsetiske betraktninger Analyser og presentasjon av funn INVOLVERTE SYKEPLEIERE EN KORT PRESENTASJON AV BAKGRUNN Kjønn, alder og utdanning Geografisk tilhørighet Type arbeidssted og ansiennitet i arbeidsforholdet ARBEIDSOPPGAVER, OMFANG OG VARIGHET Type arbeid Varighet av arbeidet Hva påvirker varighet av arbeidet?

9 6. HVORDAN BLE SYKEPLEIERE INVOLVERT OG HVORDAN HAR DE ARBEIDET? Involvering i og utenom ordinær arbeidstid Frivillig arbeid Aktiviteter og tilnærmingsmåter KRISEBEREDSKAP I PLANER OG PRAKSIS Finnes det formelle planer? Vurdering av praktisk gjennomføring Vurdering av ressurssituasjonen VURDERING AV INNSATSEN Generell vurdering «Jeg er stolt av den jobben vi gjorde» «Alt gikk på skinner» Anerkjennelse for arbeidet Vurdering av spesifikke sider ved oppfølgingen Lokal oppfølging av nasjonale anbefalinger EGEN KOMPETANSE OG FORBEREDTHET PERSONLIG OPPFØLGING Tilbud om oppfølging Vurdering av oppfølgingen i grupper og individuelt Varierende behov for oppfølging «Hos oss er det alltid en åpen dør» OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Hva viser studien? Videre anbefalinger REFERANSER

10 FIGURLISTE Figur 1. Årsintervall for fullført sykepleierutdanning Figur 2. Årsintervall for fullført videreutdanning i sykepleie Figur 3. Fylkesvis fordeling over respondenter Figur 4. Kommunestørrelse Figur 5. Antall år respondentene hadde jobbet ved arbeidsstedet Figur 6. Når startet dine arbeidsoppgaver knyttet til hendelsene 22. juli? Figur 7. Hvor lenge arbeidet du med oppgaver knyttet til hendelsene 22. juli? Figur 8. Er du fortsatt involvert i arbeidet med rammete/berørte etter 22. juli? Figur 9. Hvordan ble du involvert i arbeidet i den akutte fasen? Figur 10. Gikk arbeidet i forbindelse med hendelsene 22. juli ut over din ferieavvikling? 38 Figur 11. Arbeidet du overtid den første uken etter at du ble involvert i arbeidet? Figur 12. Når ble du involvert i hendelsene? Figur 13. Hvordan ble du involvert i arbeidet som frivillig med hendelsene 22. juli? Figur 14. Hvorfor involverte du deg i arbeid med berørte av hendelsene 22. juli? Figur 15. Hvordan har du drevet psykososialt arbeid med berørte? Figur 16. Organisering av arbeidsoppgaver Figur 17. Hadde ditt arbeidssted formelle rutiner for håndtering av katastrofer/kriser? Figur 18. Har din kommune utarbeidet formelle rutiner for håndtering av kriser? Figur 19. Har din kommune/organisasjon opprettet kriseteam med faste medlemmer?.. 48 Figur 20. Posisjon i sin kommunes kriseteam Figur 21. Hadde din kommune/organisasjon kriseteam med vakttjeneste? Figur 22. Jeg er stolt av det jeg og mitt team gjorde i forbindelse med berørte av 22.juli. 61 Figur 23. Har du noen gang deltatt i katastrofe/kriseøvelser? Figur 24. Har du tidligere deltatt i arbeid i forbindelse med kriser/ulykker der personer har omkommet? Figur 25. Hvor sannsynlig eller usannsynlig er det at du hadde benyttet et slikt tilbud? Figur 26. Benyttet du deg av tilbudet om oppfølging/veiledning? Figur 27. Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med oppfølgingen gjennom individuelle samtaler? Figur 28. Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med oppfølgingen gjennom gruppesamtaler Figur 29. Belastningen for meg som fagperson, har vært større i forbindelse med hendelsene 22. juli enn ved andre traumatiske hendelser

11 TABELLISTE Tabell 1. Kjønnsfordeling blant respondentene Tabell 2. Aldersfordeling blant respondentene Tabell 3. Type videreutdanning Tabell 4. Type arbeidssted den 22. juli Tabell 5. Hvilken type arbeid har du utført i forbindelse med hendelsene 22. juli? Tabell 6. Hadde du noen form for lederansvar i arbeidet med berørte etter hendelsene 22. juli? Tabell 7. Hvilken form for lederansvar hadde du i arbeidet med berørte av hendelsene 22. juli? Tabell 8. Påstander om grunner til å avslutte arbeidet med berørte av hendelsene 22. juli Tabell 9. Arbeidsformer Tabell 10. Hvilke av følgende oppgaver/aktiviteter i forbindelse med hendelsene 22. juli har du, som fagperson, utført/tatt del i? Tabell 11. Vurdering av akuttberedskapen Tabell 12. Eksempler på konsekvenser av svikt i kommunikasjonen Tabell 13. Vurdering av ressurssituasjonen Tabell 14. Vurdering av innsatsen Tabell 15. I hvilken grad Tabell 16. Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander Tabell 17. Anerkjennelse for arbeidet Tabell 18 Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander Tabell 19. Lokal oppfølging av nasjonale anbefalinger Tabell 20. Vurdering av kompetanse Tabell 21. Har du fått tilbud om personlig veiledning/oppfølging i forbindelse med arbeidet med berørte av hendelsene 22. juli? Tabell 22. Sannsynlighet for å takke ja til personlig oppfølging fordelt etter type arbeidssted Tabell 23. Hvordan har oppfølgingen/veiledningen foregått?

12 1. INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN FOR STUDIEN I studien som ligger til grunn for denne rapporten, undersøkes sykepleieres arbeid med berørte av hendelsene 22. juli, Blant temaer som tas opp i rapporten, er bakgrunnen til sykepleiere som har vært involvert, spektret av oppgaver som de har utført innenfor ulike tjenester, varighet av oppgavene, bredden i engasjementet og erfaringer fra ulike sider ved arbeidet, faglige så vel som organisatoriske. Studien er gjennomført på oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund (NSF), og den omfatter derfor bare sykepleiere som er medlem av organisasjonen. Foreløpig finnes det lite samlet kunnskap om detaljer som gjelder enkelte yrkesgruppers praksis og erfaringer fra arbeid med berørte av bombingen i regjeringskvartalet og skytingen på Utøya. Helsedirektoratets rapport «Læring for bedre beredskap» viser noe av omfanget av helsesektorens totale engasjement (Helsedirektoratet, 2012). Et betydelig antall enkeltpersoner, yrkesgrupper og institusjoner har bidratt. Bare i akuttfasen og i aktivitet rundt skadestedene, var personell fra i alt åtte helseforetak involvert. Arbeidet i den akutte fasen så vel som i tiden etterpå, har foregått både i og utenfor sykehus, men kommunene har hatt det primære ansvaret for langtidsoppfølgingen av berørte. Helsedirektoratet anslår at rundt 1700 personer har vært direkte berørt eller rammet av hendelsene (Helsedirektoratet 2012). Disse er fordelt på alle landets fylker. Kun ett fylke - Aust-Agder - var uten dødsfall blant ungdommene fra Utøya. Fordelingen på kommuner er litt mer uklart, men Helsedirektoratet har beregnet at i alt 165 kommuner (inkludert noen bydeler i de større byene) har hatt innbyggere som selv ble skadet eller drept, eller er i familie med noen som ble skadet eller drept. Helsedirektoratet har basert anslaget over berørte på informasjon fra kommuner om hvor mange de har gitt tilbud om hjelp. Anslaget er imidlertid usikkert av flere grunner. Blant annet varierer kommunenes bruk av betegnelsen «berørt». I en spørreskjemaundersøkelse som Helsedirektoratet gjennomførte høsten 2011, hadde noen kommuner i sin oversikt over antall berørte som har fått tilbud om oppfølging, inkludert tilbud til personell som har arbeidet med direkte berørte eller rammete (Helsedirektoratet, 2011a:3,4; Helsedirektoratet, 2012). Oversikten fra kommunene var også ufullstendig med 9

13 tanke på registrering av tilbud gitt til skoleelever og/eller studenter som hadde flyttet ut av kommunen. 1 Rapporten «Læring for bedre beredskap» er basert på opplysninger om arbeidet fra de første vurderingene på skadestedene og frem til årsskiftet 2011/2012. Den viser at helsetjenestens akuttberedskap i hovedsak fungerte bra (Helsedirektoratet, 2012). Dette trekkes også frem av Gjørv og medarbeidere i NOU (2012:14) Rapport fra 22. juli-kommisjonen. Arbeidsgruppen bak Helsedirektoratets rapport, har først og fremst konsentrert seg om arbeid i den akutte fasen og da særlig arbeid innen somatisk akuttmedisin. Når det gjelder den enkelte kommunes innsats i etterkant, er informasjonen noe mangelfull, men arbeids-gruppens gjennomgang tyder på at oppfølgingen har vært varierende. Det vil si at ikke alle rammete har blitt like godt ivaretatt når det gjelder oppfølging av psykososiale aspekter. Av de 150 kommunene/bydelene som deltok i Helsedirektoratets spørreskjemaundersøkelse i 2011, oppga 30 at oppfølgingen hadde sviktet på en eller flere måter. Blant eksempler som trekkes frem, er utilstrekkelig hjelp til de rammete, problemer med å henvise rammete videre til spesialisthelsetjenesten, problemer med å fange opp alle rammete, overføring fra kriseledelse til ordinær linjeledelse, og manglende kriseplan. I tillegg nevnes utfordringer med hensyn til knappe ressurser eller kapasitetsproblemer, mangel på personell i ferietiden, og problemer med å oppnå kontakt med de rammete (Helsedirektoratet, 2011a:14). Helsedirektoratet har også selv spilt en aktiv rolle i arbeidet. En krisestab fra direktoratet var i funksjon allerede om ettermiddagen 22. juli, og det ble raskt etablert et samarbeidsorgan og satt i verk tiltak for å sikre den psykososiale oppfølgingen. Hensikten var todelt. Direktoratet ønsket både å sørge for en enhetlig oppfølging forankret i ulike fagmiljøer og å unngå unødige diskusjoner mellom eksperter i media (Helsedirektoratet, 2012:87). Like før 22. juli hadde Helsedirektoratet utarbeidet Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer (Helsedirektoratet, 2011b). Denne ble kommunene anbefalt å følge. Etter råd fra en ekspertgruppe valgte Helsedirektoratet å gå inn for to modeller for oppfølging, en kommunemodell for etterlatte og overlevende fra Utøya, og en bedriftsmodell for rammete fra regjeringskvartalet. Helsedirektoratet var også opptatt av detaljer i oppfølgingen og anbefalte blant annet at alle berørte burde få en fast kontaktperson. Det ble i tillegg utviklet et kartleggingsskjema til bruk i forbindelse med alle overlevende fra Utøya. Senere ble dette skjemaet tilpasset andre rammete. Tanken var at alle rammete skulle få tilbud om å fylle ut skjemaet 1 I Helsedirektoratets undersøkelse av psykososial oppfølging i kommunene, er det uklart hvem som har besvart spørreskjemaet (Helsedirektoratet, 2011a). 10

14 sammen med sin kontaktperson i kommunen eller sammen med annet helsepersonell (Helsedirektoratet, 2012:90). Landets fylkesmenn formidlet råd fra Helsedirektoratet til kommunene. Også NSF og forbundets ledelse deltok aktivt i den akutte fasen. Innsatsen foregikk både sentralt via kontakt med Helsedirektoratet og oppfølgingen derfra, og lokalt via organisasjonens fylkesledere. NSFs fylkesledere hadde kontakt med lokale tillitsvalgte, og de sørget for at det umiddelbart ble etablert kontaktpersoner, først og fremst ved sykehusene. De forsikret seg imidlertid også om at kommunenes apparat fungerte. For NSF var det blant annet viktig å være tidlig på banen for å kunne ta best mulig vare på personalet som var involvert FAGLIG PERSPEKTIV OG REFLEKSJONER Helsedirektoratets rapport «Læring for bedre beredskap» er basert på informasjon fra forskjellige kilder, men den viktigste kilden er virksomhetsledere. Dette ledersegmentet har sannsynligvis betydelig innsikt i arbeid som har blitt utført i den tjenesten som de har ansvar for. Likevel kan vesentlige nyanser ha gått tapt i deres vurdering, eller ikke blitt tillagt tilstrekkelig betydning. Arbeidsgruppen som står bak rapporten, poengterer nettopp at en vesentlig begrensning ved deres arbeid, er at personellet som har hatt direkte kontakt med berørte, ikke har uttalt seg (Helsedirektoratet, 2012). Dette personellet kan ha andre erfaringer enn det som har blitt formidlet fra ledelsesnivå. Analyserer av innsatsen til en av yrkesgruppene som har vært sterkt involvert i dette arbeidet, fyller dermed ut bildet som allerede er tegnet av helsetjenestens innsats i forbindelse med hendelsene 22. juli, Den studien som her er gjennomført, bidrar også til innsikt ut over det som er beskrevet tidligere, ved at den tar utgangspunkt i subjektive erfaringer til en gruppe sykepleiere. I følge den kanadiske sosiologen Dorothy Smith (1987, 1999, 2005), er det nettopp ved å gå veien om enkeltpersoners erfaringer at forskere kan åpne opp et vindu til innsikt i sammenhenger som enkeltpersoner inngår i, blant annet de sosiale relasjonene som handlinger eller praksiser er vevd inn i. Et slikt utgangspunkt kan gi innblikk i relasjoner mellom de som yter en tjeneste og institusjonelle føringer for denne tjenesten. Det vil si innblikk i relasjoner både på mikronivå og på makronivå, og mellom nivåene. Blant de mange forhold som virker inn på praksis, er faglige diskurser, helsepolitiske anbefalinger og medias håndtering av aktuelle temaer. 2 Opplysninger fra Lisbeth Norman, daværende leder for NSF. 11

15 En grunnleggende antakelse i studien er at det finnes variasjon i erfaringer ikke bare mellom virksomhetsledere og de som arbeider direkte med berørte, men også mellom dem som har arbeidet i forskjellige sammenhenger. Det er også grunn til å tro at erfaringer varierer og tolkes forskjellig av sykepleiere i ulike tjenester, for eksempel innenfor akuttmedisin og i kommunehelsetjenesten. Det er også grunn til å tro at det finnes forskjellige oppfatninger av hva som har fungert godt og hva som har fungert dårlig, selv i samme situasjon. Den enkeltes fortolkning av hendelsene er derfor vesentlig både innenfor samme situasjon og på tvers av situasjoner. Selv om det ligger i yrkets natur at sykepleiere er involvert i arbeid med mennesker som har opplevd traumer for eksempel etter alvorlige skader og plutselig død av grunner som ulykker, selvmord, drap og sykdom, vil erfaring fra denne typen arbeid også variere. I denne studien tar vi, som nevnt over, utgangspunkt i subjektive erfaringer og fortolkninger til noen sykepleiere. Disse erfaringene tester vi så utbredelsen av gjennom en spørreskjemaundersøkelse. Innsikt fra forskjellige ståsteder er viktig å ta hensyn til, ikke bare i et forskningsprosjekt som dette, men også med tanke på mulige endringer av praksis som følge av funn i denne studien. 12

16 2. AVGRENSNING OG PROBLEMSTILLINGER NSF ønsket først og fremst å få innsikt i sykepleieres arbeid med dem som har vært direkte berørt av hendelsene 22. juli Med «berørt» menes her: i) de som ble rammet (fysisk/psykisk) og deres nærmeste familie og ii) familie og nære venner av drepte. NSF ønsket også innsikt i hvordan beredskapen og innsatsen fungerte, hvordan den enkelte sykepleier var forberedt, det vil si om deres faglige kompetanse var tilstrekkelig for arbeidsoppgavene, og hvordan de selv har blitt fulgt opp i forbindelse med det arbeidet de har utført. Med utgangspunkt i dette har vi avgrenset og utforsket følgende temaer: Hvilke sykepleiere har vært involvert i arbeidet med berørte av hendelsene 22. juli? Hvilken bakgrunn har sykepleierne med hensyn til kjønn, alder og utdanning? I hvilken type tjeneste arbeidet de og hvor lenge hadde de vært i arbeidsforholdet? Hvor i landet arbeidet de? På hvilken måte og hvor lenge har sykepleiere vært involvert i arbeid med berørte? I hvilken sammenheng ble sykepleiere involvert? Hvilken type arbeid har sykepleiere utført? Hvordan har arbeidet foregått? Hvor lenge har den enkelte sykepleier vært involvert i arbeid med berørte? Hvordan vurderer sykepleiere innsatsen, oppfølgingen og krise-/katastrofeberedskapen ved deres arbeidssted? Finnes det formelle rutiner for krise-/katastrofeberedskap ved arbeidsstedet? Hvordan fungerte krise-/katastrofeberedskapen? Har arbeidet med berørte etter 22. juli vært i konflikt/forenlig med andre arbeidsoppgaver? Hvordan har anbefalinger fra sentrale helsemyndigheter blitt fulgt opp? 13

17 Hvordan vurderer den enkelte sykepleier sin egen kompetanse og forberedthet i forhold til arbeidet med berørte? Var den enkelte sykepleiers kompetanse tilstrekkelig/utilstrekkelig for de oppgavene de utførte i arbeidet med berørte? Hvordan har sykepleiere tilegnet seg kompetanse av relevans for arbeidet med berørte? Har sykepleiere vært med på tester av krise-/katastrofeberedskap ved arbeidsstedet? Hvordan har den enkelte sykepleier blitt fulgt opp i etterkant eller underveis i arbeidet med berørte? Har sykepleiere fått tilbud om oppfølgingssamtaler, og eventuelt i hvilken form? Har sykepleiere hatt behov for personlig oppfølging? Hva har fungert bra/mindre bra med hensyn til personlig oppfølging? 14

18 3. DATAGRUNNLAG OG METODISK TILNÆRMING 3.1 VALG AV FORSKNINGSDESIGN Datamaterialet i denne rapporten stammer i hovedsak fra en spørreskjemaundersøkelse. Denne forskningsmetoden ble valgt fordi NSF ønsket innsikt i omfanget av virksomheten som utforskes. Datamateriale fra slike studier behandles statistisk, men for at det skal kunne skje, må både spørsmål og svar standardiseres. Standardisering gjør analysearbeidet enklere, men dette kan også skape frustrasjon for dem som skal delta i studien, om de, for eksempel, savner svarkategorier som passer til deres erfaringer. Både spørsmål og svar må derfor spesifiseres på måter som passer for flest mulig. Når det gjelder sykepleieres arbeid med berørte av hendelsene 22. juli, 2011, var det lite samlet kunnskap å bygge på. Før arbeidet med spørreskjemaet kunne starte, måtte forskerne derfor tilegne seg en viss innsikt både i aktuell praksis og i varierende erfaringer gjennom kvalitative intervju. Det kvalitative datamaterialet er først og fremst brukt som grunnlag for å formulere meningsfulle spørsmål og svarkategorier i spørreskjemaet. Men dette datamaterialet får også en selvstendig funksjon ved at det fyller ut det bildet som tegnes med utgangspunkt i tolkning av tallmaterialet, og føyer til en del aspekter og sider ved virksomheten som det ikke var mulig å dekke inn i spørreskjemaet. Til spørreskjemastudien har vi brukt et nettbasert verktøy. 3 Dette er både tids- og kostnadsbesparende samtidig som det gir mulighet til å nå ut til mange (Jacobsen, 2005). 3.2 UTVALG, UTVALGSPROSEDYRER OG RESPONS Intervjustudie I den kvalitative studien inngår intervju med til sammen 16 sykepleiere; to menn og 14 kvinner fra rundt 30 år til midt i 60-årene. Disse sykepleierne ble primært valgt ut på bakgrunn av noen kriterier som vi antok hadde betydning for praksis og erfaringer fra arbeid med berørte av hendelsene 22. juli, Vi antok blant annet at type tjeneste hadde betydning sammen med fase i oppfølgingsarbeidet, hvor i landet arbeidet foregikk og om noen i lokalmiljøet var drept. Med dette som utgangspunkt, konsentrerte vi oss om sykepleiere som hadde hatt oppgaver innenfor somatisk akuttmedisin og psykososial oppfølging i en kommune, det vil si 3 Vi brukte QuestBack til dette formålet. 15

19 helsesøstre og sykepleiere i avdeling for psykisk helsearbeid. Informanter fra førstnevnte sykepleiergruppe ble valgt ut fra akuttavdelinger ved Oslo universitetssykehus, Ullevål og Ringerike sykehus i Buskerud, det vil si de to sykehusene som tok imot flest skadde i akuttfasen. Fire informanter kom fra disse to institusjonene. Sykepleiere som har vært engasjert i langtidsoppfølging, ble valgt fra fire kommuner i to fylker som ble særlig berørt med tanke på antall drepte. Dette gjelder tilsammen fem helsesøstre og seks sykepleiere fra kommunal avdeling for psykisk helsetjeneste. I tillegg intervjuet vi en ansatt ved et Distriktspsykiatrisk senter (DPS) i en region som mistet flere ungdommer på Utøya. Alle intervjudeltakerne ble rekruttert via telefon, i hovedsak via ledere for de aktuelle sykepleiergruppene. I de utvalgte kommunene tok ledende helsesøster og leder for avdeling for psykisk helsetjeneste kontakt med aktuelle informanter selv eller oppga telefonnummer til mulige deltakere som forskerne kontaktet direkte. Informanter fra de akuttmedisinske institusjonene ble rekruttert via avdelingsledere ved de aktuelle avdelingene. Ett av sykehusene ba om skriftlig søknad om tillatelse til å gjennomføre intervjuene ved deres institusjon, før potensielle informanter kunne kontaktes Spørreskjemastudie Det finnes ingen tall på hvor mange sykepleiere som har vært involvert i arbeid med berørte av hendelsene 22. juli, 2011 og heller ingen liste over hvem de er. Populasjonen som omfattes av denne studien, er med andre ord ukjent. Involverte sykepleiere måtte derfor identifiseres på en eller annen måte. For å få singlet ut det aktuelle segmentet med sykepleiere, ønsket NSF å henvende seg til alle sine yrkesaktive medlemmer via epost. På det tidspunktet da undersøkelsen ble gjennomført, var i alt personer registrert med epostadresse i NSFs «medlemskartotek», og alle disse ble inkludert i studien. 4 Dette utvalget utgjør 76 prosent av det totale antallet NSF-medlemmer i kategorien «yrkesaktiv» som på det tidspunktet talte personer. Spørreskjemaet ble sendt ut til deltakerne i seks puljer på rundt per dag. Dette ble primært gjort for å unngå overbelastning av web-området. Første runde med eposter gikk ut 27. februar. 5 Det ble sendt to påminnelser, den første etter syv dager og den andre åtte dager etter første påminnelse. 6 NSF sendte melding om studien via SMS til alle yrkesaktive sykepleiere som hadde registrert både 4 Noen få var feilregistrert og ble slettet fra listen. 5 Lenken til studien ble lukket 11. april. 6 Den andre påminnelsen ga rundt 300 ekstra svar. 16

20 mobiltelefon og epost, i alt personer. Dette ble gjort etter at alle hadde fått tilsendt skjema fra Nordlandsforskning, og før første påminnelse gikk ut. Alle som ble invitert til å delta i studien, ble bedt om å svare «ja» eller «nei» på et inngangsspørsmål om de som sykepleier, hadde vært involvert i arbeid med berørte av hendelsene 22. juli, En tredje svarmulighet var ført opp for dem som hadde blitt innkalt i beredskap, men hvor arbeidsstedet ikke ble involvert i videre arbeidsoppgaver med berørte. På denne måten fikk vi silt ut de som ikke hadde deltatt i noen form for virksomhet knyttet til disse hendelsene. Kun de som svarte «ja» på det første spørsmålet, ble bedt om å besvare resten av spørreskjemaet. De øvrige ble takket for bidrag i studien, og deretter sluset ut av skjemaet. I alt svarte 919 personer at de hadde vært involvert som sykepleier i dette arbeidet. 7 Vi vet ikke hvor stor andel dette er av det totale antallet involverte sykepleiere. Det er imidlertid grunn til å tro at denne gruppen utgjør en betydelig andel av involverte innenfor den gruppen av sykepleiere som ble invitert til å delta i studien. Det er verdt å merke seg at oppimot sykepleiere ikke omfattes av denne studien, enten fordi de ikke hadde registrert epostadresse i NSFs medlemsregister eller fordi de ikke er medlem av NSF. I følge SSB-tall fra 4. kvartal i 2011, var antall sysselsatte sykepleiere i overkant av På samme tid var vel yrkesaktive sykepleiere medlem av NSF (Norsk Sykepleierforbund, 2011). Den kan tenkes at noen har ønsket å delta i studien, men at de ikke fikk besvart skjemaet, av ulike grunner. Mens studien pågikk fikk vi flere tilbakemeldinger om problemer med lenken til spørreskjemaet som ikke lot seg åpne. Flere sendte også melding om at de hadde fått oversendt epost fra Nordlandsforskning med invitasjon og lenke til spørreskjemaet, fra deres lokale tillitsvalgte. Dersom noen har besvart spørreskjemaet fra en videresendt epost, er deres svar mest sannsynlig ikke registrert fordi QuestBack bare godtar ett svar per skjema. Det har ikke vært mulig å beregne omfanget av dette. Det kan også tenkes at noen har vært skeptiske til å delta i den elektroniske undersøkelsen enten fordi de er skeptiske til å åpne vedlegg med tanke på muligheten for spredning av virus eller med tanke på at data kan komme på avveie og/eller at anonymiseringsrutiner svikter (jfr. Jacobsen, 2005). Responsen på denne undersøkelsen er i alle fall meget tilfredsstillende med tanke på hvilke statistiske analyser som kan gjøres på bakgrunn av datamaterialet. Data fra rundt 900 personer er også godt egnet til å belyse problemstillingene som vi 7 Vi fikk svar fra totalt sykepleiere. Det gir en svarrespons på 28,1 prosent. 17

21 utforsker, bortsett fra å besvare spørsmålet om hvor mange sykepleiere som totalt sett har vært involvert. 8 I og med at vi ikke vet hvor stor andel av involverte sykepleiere vi har opplysninger fra, må vi være forsiktig med å generalisere, i statistisk forstand, på bakgrunn av funn i undersøkelsen. 3.3 DESIGN OG GJENNOMFØRING AV INTERVJUSTUDIEN Tanken bak den kvalitative delen av studien var å få kunnskap om erfaringer fra ulike ståsteder og å avdekke spesielle sider ved arbeidet i forskjellige tjenester. Det var også et poeng å fange opp mest mulig variasjon i dette praksisfeltet for å ha et best mulig grunnlag for å formulere relevante spørsmål og svarkategorier i spørreskjemaet. Intervjuene ble derfor lagt opp på forskjellige måter i den forstand at de hadde ulik form og struktur og i tillegg forskjellig lengde. De fleste informantene, det vil si 11, ble intervjuet i personlige møter. Fem av disse ble intervjuet enkeltvis, mens syv deltok i gruppeintervju med henholdsvis to og tre deltakere. De siste fem informantene i utvalget ble intervjuet over telefon. Telefonintervju ble brukt i et tilfelle da det avtalte personlige intervjuet måtte avlyses på grunn av en akuttsituasjon i avdelingen hvor den aktuelle informanten arbeidet. De fire andre informantene ble intervjuene over telefon av praktiske grunner (tidsbesparende). De individuelle intervjuene varte fra 15 minutter til to timer. Det lengste gruppeintervjuet tok tre timer, mens de to andre pågikk i henholdsvis en og en halv time og to timer. Rundt halvparten av de personlige intervjuene ble lagt opp etter prinsipper fra etnografi inspirert av blant andre James Spradley (1979). I disse intervjuene fikk informantene anledning til å fortelle fritt om sin praksis og sine erfaringer fra det tidspunktet de startet arbeidet med berørte fra 22. juli, 2011 og frem til intervjutidspunktet eller til de hadde avsluttet arbeidet i de tilfellene det var aktuelt. Informantene ble også bedt om å gi en grundig beskrivelse av omstendighetene rundt den aktuelle arbeidssituasjonen inkludert hvordan katastrofe-/kriseberedskapen fungerte, og i tillegg utdype hva, om noe, som skilte arbeidet med berørte fra disse traumatiske hendelsene fra arbeidet med rammete av traumatiske hendelser i andre sammenhenger. Informantene fortalte både detaljert og levende om arbeidsoppgaver og hendelser som hadde skjedd mer enn ett år tidligere. I forkant av intervjuene ble det laget en tematisk intervjuguide med litt variasjon i spørsmålene til informanter fra henholdsvis akuttmedisin og langtidsoppfølging i kommunene. Intervjuguiden bidro til å sikre 8 Alle har ikke svart på alle spørsmålene. 18

22 at de mest vesentlige temaene ble dekket dersom ikke informantene selv kom inn på de aktuelle emnene i sine fortellinger. Gruppeintervjuene varierte også noe med tanke på hvordan intervjueren styrte samtalen. I en av gruppene ble intervjuguiden brukt mer aktivt til å stille spesifikke og konkrete spørsmål, mens tilnærmingen i en av de andre gruppene var mer åpen. Gruppeintervju kan være både tids- og kostnadsbesparende, men denne intervjuformen kan også ha betydning for datatilfanget (Silverman, 2000). Deltakere engasjeres på måter som ofte bringer frem flere aspekter enn en ellers ville ha fått frem i enkeltintervjuer. Når flere snakker sammen om et bestemt emne, kommer det ofte opp erfaringer og synspunkter som andre gruppemedlemmer kan bryne seg på og diskutere. Dette skjedde også i gruppeintervjuene som vi gjennomførte. To av gruppene var satt sammen av deltakere fra samme tjeneste, som til dels hadde arbeidet sammen. De hadde også mange felles erfaringer og de fylte ut hverandres fortellinger om noe ble utelatt av den ene. Gruppen med tre deltakere var derimot satt sammen på tvers av tjeneste. To var ansatt i kommunens psykiske helsetjeneste, mens den tredje var helsesøster i skolehelsetjenesten. I denne gruppen kom det opp svært ulike erfaringer, og ganske forskjellige oppfatninger og reaksjoner blant annet på måten det aktuelle arbeidet hadde blitt utført, særlig i akuttfasen. Diskusjonen rundt dette brakte inn aspekter som ikke ville ha kommet frem om deltakerne hadde blitt intervjuet enkeltvis. På den annen side trakk denne diskusjonen ut i tid i og med at deltakerne også skulle fortelle om forløpet av deres eget arbeid fra de ble involvert og frem til intervjutidspunktet. Noen av deltakerne ble dermed litt «urolige» med tanke på andre avtaler og arbeid som ventet. Det er imidlertid også viktig å være oppmerksom på at gruppemedlemmer kan holde tilbake informasjon om forhold som de ikke ønsker å dele med andre i gruppen. Telefonintervju er ofte mindre egnet enn personlige intervju til dypdykk i erfaringer. Likevel formidlet informantene rike beretninger fra arbeidet som de hadde vært involvert i, også i dette intervjuformatet. I det korteste telefonintervjuet ble det kun stilt et avgrenset sett med spørsmål for å få bedre innsikt i noen funn som ble utkrystallisert etter den første runden med analyse av intervjumaterialet. Intervjuene startet i slutten av november 2012, men de fleste ble gjennomført i begynnelsen av desember samme år. Ingen av samtalene ble «tatt opp på bånd». Det ble kun tatt grundige notater. Dette valget ble gjort for at vi skulle kunne komme raskt i gang med studien. Personvernombudet ved Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste A/S (NSD) stilte krav om full anonymisering (og søknadsbehandling) for å akseptere lydopptak av intervjuene. Dette innbar blant 19

23 annet at ingen navn kunne nevnes under intervjuene, noe vi tenkte kunne bli vanskelig å forhindre når intervjuet først var i gang. På grunn av manglende lydopptak, er sitatene som er tatt med i rapporten, litt mindre fyldige enn de kunne ha vært med fullstendig gjengivelse av alt som ble sagt i intervjuene. 3.4 DEFINERING AV INNHOLD OG STRUKTUR I SPØRRESKJEMAET Skillelinjer langs flere akser I utformingen av spørreskjemaet var det mange forhold som måtte veies opp mot hverandre. Datamaterialet fra intervjuene viste at mangfoldigheten var stor. Det var imidlertid grunn til å tro at mangfoldet totalt sett var langt større enn det som kom frem i de tjenestene hvor vi hadde rekruttert informanter til intervjustudien, med tanke på at arbeidet spenner over alt fra loggføring av skadde ved legevakt, organisering av hjelpetiltak fra akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) og bistand under operasjoner, til psykososial oppfølging av familier som mistet en sønn eller datter på Utøya. Disse sykepleieroppgavene er ikke bare av forskjellig art, men også av forskjellig varighet. Mens de førstnevnte oppgavene i hovedsak strakk seg over noen timer det første døgnet, har arbeidet i kommunene vart i flere måneder, og mange steder mer enn ett år. Skillelinjer i dette arbeidet går ikke bare etter type tjeneste og type problematikk, men også langs akser som tid eller fase, det vil si akuttfase og langtidsoppfølging. Disse skillelinjene hadde betydning for utforming av spørreskjemaet blant annet ved at det kun er sykepleiere som ble involvert i arbeidet med berørte i akuttfasen, som har egen erfaring med hvordan kriseberedskapen på deres arbeidssted fungerte i den sammenhengen som her studeres. Dessuten skiller kriseberedskapen i en kommune seg vesentlig fra kriseberedskapen i et somatisk sykehus, både med tanke på organisering og fungering. Det spennet i praksis og erfaringer som sannsynligvis finnes innenfor de ulike tjenestene og på de forskjellige arenaene, var umulig å fange opp gjennom felles spørsmål til alle. Samtidig var det umulig å skreddersy spørsmål til alle aktuelle sykepleiergrupper innenfor de økonomiske og tidsmessige rammene for denne studien. Vi måtte derfor velge en løsning hvor de som har vært involvert i ulike tjenester og i ulike faser fikk litt ulike spørsmål Spesifisering av spørsmål Med utgangspunkt i de avveiningene som er beskrevet over, ble det endelige spørreskjemaet utformet i fem hoveddeler. Fire deler er felles for alle. I de delene 20

24 spørres det blant annet om hvilke oppgaver den enkelte sykepleier har utført, hvor, i hvilken forbindelse, ved hvilket arbeidssted, eller type arbeidssted, når arbeidet startet og hvor lenge det varte. Egne bolker går inn på sykepleiernes vurdering av egen kompetanse og i hvilken grad de har fått tilbud om personlig oppfølging, og deres vurdering av oppfølgingen. Spørsmål om bakgrunn som kjønn, alder, eventuell videreutdanning i sykepleie, ansettelsestid i det arbeidsforholdet den enkelte var i 22. juli i 2011, kommunestørrelse og arbeidsfylke var plassert til slutt i skjemaet. Aller sist var det lagt inn et åpent felt hvor de som ønsket kunne utdype synspunkter i tilknytning til spørsmål i undersøkelsen eller andre erfaringer fra arbeidet med berørte. Hovedbolken i spørreskjemaet, som angår spesifikke praksiser og erfaringer, ble splittet opp i fire deler. Også denne bolken har mange felles spørsmål, men flere spørsmål er spisset inn mot forskjellige typer virksomhet. De enkelte seksjonene var tiltenkt grupper av sykepleiere som hadde vært involvert i: i) arbeid av akuttmedisinsk art, ii) psykososial oppfølging av berørte i kommunene, i akuttfase og/eller langtidsoppfølging, iii) langtidsoppfølging, for eksempel i en somatisk sengepost eller rehabiliteringsinstitusjon, iv) frivillig arbeid med berørte. Et lite antall spørsmål er hentet fra Øivind Ekeberg og medarbeideres studie av personell som var involvert i akuttfasen. 9 Dette gjelder blant annet spørsmål om vurdering av egen og andres innsats og om mulige hindringer for å utføre et faglig tilfredsstillende arbeid. Fordelen med likelydende spørsmål er at det er mulig å sammenlikne funn på tvers av studier. Dette kan igjen bidra til bredere innsikt i tematikken og i tillegg gi informasjon om funn i vår studie skiller seg vesentlig fra funn i andre studier Testing av spørreskjemaet Et panel på åtte personer testet første versjon av spørreskjemaet. Panelet ble satt sammen av de ansvarlige for studien hos NSF, og det besto av en gruppe på fire sykepleiere rekruttert fra staben til NSF sentralt, og fire som representerte henholdsvis helsesøstre, anestesisykepleiere, intensivsykepleiere og sykepleiere innenfor rehabilitering. Den utvalgte representanten for sykepleiere innenfor psykisk helsetjeneste, hadde ikke anledning til å vurdere skjemaet. To av de øvrige paneldeltakere hadde imidlertid videreutdanning i psykisk helsearbeid. Panelet vurderte spørsmålsformuleringer, svarmuligheter, antall spørsmål og type spørsmål. Deltakerne ble også bedt om å vurdere logikken i hvilke deler av spørreskjemaet som var tiltenkt hvilke grupper av sykepleiere. På bakgrunn av 9 Studien blir gjennomført ved Avdeling for akuttmedisin, ved Oslo universitetssykehus, Ullevål. 21

25 innspill fra panelet, ble noen spørsmål tatt ut, i hovedsak fordi skjemaet var for langt og for tidkrevende å besvare. Ett av delskjemaene ble imidlertid lengre enn det opprinnelig var, på grunn av at noen i panelet ønsket at alle fikk spørsmål som vi hadde tenkt var mest relevant for den psykososiale oppfølgingen i kommunene. De ansvarlige for studien hos NSF vurderte både den siste tekstversjonen av spørreskjemaet og den elektroniske versjonen før utsendelse. Før utsendelse ble spørreskjemaet også kvalitetssikret av representanter for QuestBack. 3.5 KAN VI STOLE PÅ RESULTATENE? Et sentralt spørsmål i en hver studie er spørsmålet om resultatene er pålitelige eller reliable. Flere forhold bidrar til å styrke påliteligheten. I denne studien har forskerne lagt vekt på å sikre nøyaktighet i alle ledd i gjennomføringen, det vil si i alt fra utformingen av spørreskjemaet til distribuering av undersøkelsen, koding av data, og analyser. Pålitelige resultater henger imidlertid også sammen med deltakernes svar. Ikke alle som deltar i slike studier, svarer like ærlig. Det kan forekomme både overrapportering og underrapportering (Grønmo, 2004; Jacobsen, 2005). Enkelte kan også svare strategisk utfra egeninteresse. De kan for eksempel ha et ønske om å gi et glansbilde av situasjonen slik at de selv og deres yrkesgruppe kommer mest mulig positivt ut, eller de kan overdrive problemer for om mulig å få tilført mer ressurser til eget fagfelt. Et annet fenomen, som ofte forekommer, kalles «ja-siing». Det vil si at studiedeltakere unngår å velge svar som gir inntrykk av kritiske holdninger fordi det på bakgrunn av kulturelle normer oppfattes som «riktig» holdning å være positiv (Bowling, 2005). Slike forhold må tas i betraktning når funn i studien skal tolkes. For å kunne gi et fullgodt bilde av situasjonen og den kompleksiteten sykepleierne selv har erfart, er det viktig at flest mulig deltar og besvarer alle aktuelle spørsmål. Særlig for spørsmålet om totalt omfang av virksomheten, var det avgjørende med høy deltakelse. I informasjonen i åpningen av epostteksten, ble derfor alle gjort oppmerksom på hensikten med undersøkelsen og hvorfor det er viktig at mange svarer. For å hindre frafall i studier, er det også viktig både å utforme gode spørsmål og å holde antall spørsmål lavest mulig (se f. eks. Elstad, 2010; Jacobsen, 2005). I denne studien var det problematisk å begrense antall spørsmål både på grunn av at virksomheten er så mangfoldig og at NSF ønsket å få mange temaer belyst. Av samme grunn var det også utfordrende å formulere spørsmål og svarkategorier som virket meningsfulle og dekkende for erfaringene til hver enkelt sykepleier. Vi vet imidlertid ikke om flere hadde besvart denne studien om antall spørsmål hadde vært færre. 22