VURDERINGSSKJEMA FOR POSITIVE OG NEGATIVE SYMPTOMER VED SCHIZOFRENI

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VURDERINGSSKJEMA FOR POSITIVE OG NEGATIVE SYMPTOMER VED SCHIZOFRENI"

Transkript

1 1 VURDERINGSSKJEMA FOR POSITIVE OG NEGATIVE SYMPTOMER VED SCHIZOFRENI S.R. Kay, A. Fiszbein, L.A. Opler Schizophrenia Bulletin Vol. 13, no. 2, 1987, pp

2 MÅL FOR POSITIVE SYMPTOMER (P) 2 P.1 VRANGFORESTILLINGER: Tanker som er ubegrunnede, urealistiske og idiosynkratiske, dvs. uttrykker en individuell særegenhet. Vurderingen baseres på: Tankeinnholdet som det fremkommer under intervjuet og tankeinnholdets virkninger på sosiale relasjoner og atferd. 3. Lette - Forekomst av en eller to vrangforestillinger som er vage, ikke utkrystalliserte og som ikke fastholdes iherdig. Vrangforestillingene påvirker ikke pasientens tenkning, sosiale relasjoner eller atferd. 4. Moderate - Forekomst av en brokete samling av diffuse, vagt utformede, ikke stabile vrangforestillinger eller av noen vel utformede som av og til påvirker tenkning, sosiale relasjoner eller atferd. 5. Middels alvorlige - Forekomst av tallrike vel utformede vrangforestillinger som pas. iherdig fastholder og som av og til påvirker tenkning, sosiale relasjoner eller atferd. 6. Alvorlige - Forekomst av en stabil samling vrangforestillinger som er utkrystalliserte, muligens systematiserte og som pas. iherdig holder fast ved og som klart påvirker tenking, sosiale relasjoner og atferd. 7. Ekstreme - Forekomst av en stabil samling vrangforestillinger som enten er uttalt systematiserte eller meget tallrike og som dominerer viktige områder av pasientens liv. Dette resulterer ofte i upassende, ansvarsløse handlinger som også kan medføre risiko for pasientens eller andres sikkerhet.

3 P.2 TANKEMESSIG DESORGANISERING: 3 Desorganisert tankeprosess karakterisert av avbrudd av målinnrettede tankerekker, f.eks. omstendelighet, manglende relevans, assosiasjonsrikdom, manglende sammenheng, svar på siden av spørsmålene, åpenbar ulogisk tenkning eller tankeblokkering. Vurderingen baseres på: De kognitive - verbale prosessene slik de kan observeres under intervjuet. 3. Lette - Tenkningen er omstendelig på siden av temaet eller med tvilsom logikk. Der er til dels vanskeligheter med å bruke tenkningen målrettet, og springende assosiasjoner kan komme frem når pas. blir utsatt for press. 4. Moderate - Klarer å fokusere tankene når kommunikasjonen er kortfattet og strukturert, men tankeprosessen blir til dels usammenhengende eller irrelevant ved en mer komplisert samtale, eller ved minimalt press. 5. Middels alvorlige - Har stort sett vanskelig for å organisere sine tanker, slik at dette blir tydelig pga. ofte forekommende irrelevante svar, manglende sammenheng, livlige assosiasjoner selv når pas. ikke er under press. 6. Alvorlige - Tenkningen er i stor grad sporet av med manglende indre sammenheng som resulterer i påtagelig irrelevant og usammenhengende tenkning som finnes nesten hele tiden. Ekstreme - Ta 7. nkeprosessen er helt usammenhengende. Høy grad av tankeflukt som umuliggjør kommunikasjon (ordsalat eller mutisme).

4 P.3 HALLUSINATORISK ATFERD: 4 Tale eller atferd som tyder på opplevelser som ikke er fremkalt av ytre begivenheter. Disse opplevelsene forekommer som hørsel, syn, lukt eller kroppslige sanseinntrykk. Vu rderingen baseres på: Muntlig beskrivelse og kroppslige uttrykk under intervjuet samt observasjoner gjort av avdelingspersonalet eller familiemedlemmer. 2. Minimale - Tvilsom patologisk. Kan være en ekstrem 3. Lette - En eller to klart uttrykte, men ikke ofte forekommende hallusinasjoner eller flere diffuse unormale perseptuelle opplevelser som ikke forvrenger tenkningen eller atferden. 4. Moderate - Hallusinasjonene opptrer ofte, men ikke hele tiden og pasientens tanker og atferd påvirkes bare i mindre grad. 5. Middels alvorlige - Hallusinasjonene forekommer ofte, kan omfatte mer enn en sansemodalitet og har tendens til å forvrenge tenkningen og/eller påvirke atferden. Pas. kan tolke disse opplevelsene i form av vrangforestillinger og svare på dem emosjonelt og av og til også verbalt. 6. Alvorlige - Hallusinasjoner forekommer nesten hele tiden, og forårsaker stor forstyrrelse av tenkning og atferd. Pas. oppfatter disse som virkelige sanseopplevelser, og funksjonsnivået er preget av hyppige emosjonelle og verbale reaksjoner på dem. 7. Ekstreme Pas. er så og si fullstendig opptatt av hallusinasjoner, som nesten helt dominerer tenkning og atferd. Hallusinasjonene tolkes gjennom fastlåste vrang forestillinger og kommer til uttrykk gjennom tale og atferd, også slik at pas. adlyder imperativ hallusinose.

5 5 P.4 AGITASJON: Hyperaktivitet som finner uttrykk i økt motorikk, økede reaksjoner på stimuli, påfallende vaktsomhet og uttalte humørsvingninger. Vurderingen baseres på: Atferdsmessige manifestasjoner under intervjuet samt observasjoner fra avdelingspersonalet eller familiemedlemmer. 3. Lette Pas. er noe agitert med økt aktsomhet, dvs. med økt tendens til raskt å innrette seg på nye inntrykk, eller med tendens til lett uro gjennom hele intervjuet, men uten klare agitasjonsepisoder eller påtagelige humørsvingninger. Noe øket taletrengthet. 4. Moderate Pas. er klart agitert og urolig under hele intervjuet og dette påvirker tale og motorikk eller pas. har sporadiske utbrudd som kommer av og til. 5. Middels alvorlige - betydelig hyperaktivitet eller ofte forekommende utbrudd av motorisk aktivitet som kan observeres, og dette gjør det vanskelig for pas. å sitte stille i lengre tid enn et par minutter av gangen. 6. Alvorlige - Uttalt agitasjon dominerer intervjuet, og begrenser pasientens oppmerksomhet og påvirker til en viss grad naturlige funksjoner som spising og søvn. 7. Ekstreme - Uttalt agitasjon som i stor grad hindrer pas. fra å spise og sove, og som gjør kontakt med andre personer nesten helt umulig. Øket talestrøm og økt motorisk aktivitet som resulterer i manglende sammenheng og utmattelse.

6 P.5 STORHETSIDEER: 6 Overdrevet selvfølelse og en urealistisk overbevisning om overlegenhet som inkluderer vrangforestillinger om ekstraordinære evner, rikdom, kunnskap, berømmelse, styrke og det å ha retten på sin side. Vurderingen baseres på: Tankeinnholdet slik det kommer til uttrykk under intervjuet og slik det påvirker atferden. 3. Lette - Virker noe ekspansiv eller skrytende, men uten storhetsideer. 4. Moderate - Urealistisk følelse av påtagelig overlegenhet i forhold til andre. Noen diffust formulerte vrangforestillinger om å ha en spesiell posisjon eller spesielle evner kan forekomme uten at det fører til handlinger. 5. Middels alvorlige - Pas. uttrykker klare vrangfore- stillinger som gjelder spesielle evner, posisjon eller styrke som påvirker holdningen men ikke atferd. 6. Alvorlige - Pas. uttrykker klare vrangforestillinger om bemerkelsesverdig overlegenhet som involverer mer enn et område (rikdom, kunnskap, berømmelse o.l.), som påtagelig påvirker samspillet og som fører til utagering fra pasientens side. 7. Ekstreme - Tenkningen og samspillet med andre og atferden domineres av multiple vrangforestillinger om fantastiske evner, helse, kunnskap, berømmelse, styrke og/eller moralsk høyverdighet som kan få bisarre uttrykk.

7 7 P.6 MISTENKSOMHET/FORFØLGELSESIDEER: Urealistiske eller overdrevne ideer om forfølgelse som viser seg i form av økt vaktsomhet, mistenksomhet, overdreven forsiktighet eller klare vrangforestillinger om at andre vil en vondt. Vurderingen baseres på: Tankeinnholdet som det fremkommer under intervjuet og slik det påvirker atferden. 3. Lette - Fremtrer med en forsiktig eller åpen mistenksom holdning, men tenkning og samspill med andre og atferd er minimalt påvirket. 4. Moderate - Uttalt mistenksomhet er klart fremtredende og forstyrrer intervjuet og/eller atferden, men det er ikke tegn på vrangforestillinger om å bli forfulgt. Alternativt kan det finnes løst formulerte vrangforestillinger om å bli forfulgt, men de synes ikke å påvirke pasientens holdninger eller forhold til andre. 5. Middels alvorlige - Pas. viser uttalt mistenksomhet som fører til store problemer i forhold til andre mennesker eller det finnes klare vrangforestillinger om å bli forfulgt som har begrenset innflytelse på forholdet til andre og atferd. 6. Alvorlige - Klare og mer varige vrangforestillinger om å bli forfulgt som kan være systematiserte og som i betydelig grad påvirker pasientens forhold til andre. 7. Ekstreme - Et nettverk av systematiserte vrangforestillinger om å bli forfulgt som dominerer pasientens tenkning, forhold til andre og atferd.

8 P.7 FIENDTLIGHET: 8 Verbalt og ikke-verbalt uttrykt sinne og følelse av å være dårlig behandlet, inkluderer sarkasmer, passivt-aggressiv atferd, fiendtlighet samt bruk av ukvemsord. Vurderingen baseres på: Atferd i forhold til andre slik det observeres under intervjuet samt slik det blir observert av avdelingspersonalet eller familiemedlemmer. 2. Minimale - Tvilsomt patologisk. Kan vare en ekstrem 3. Lette - Indirekte eller kontrollert sinne slik som sarkasmer manglende respekt, fiendtlighet og perioder med irritabilitet. 4. Moderate - Pas. fremviser en klart fiendtlig holdning, blir ofte irritabel og gir direkte uttrykk for sinne. 5. Middels alvorlige - Pas. er svart irritabel og bruker av og til ukvemsord eller er truende. 6. Alvorlige - Er ikke samarbeidsvillig, men bruker ukvemsord eller truer, og dette forstyrrer i stor grad intervjuet og påvirker i stor grad forhold til andre. Pas. kan bli voldsom og destruktiv, men er ikke fysisk voldsom mot andre. 7. Ekstreme - Uttalt raseri som resulterer i ekstrem uvilje til samarbeid, utelukker kontakt med andre eller resulterer i episoder med fysisk vold mot andre.

9 MÅL FOR NEGATIVE SYMPTOMER 9 (N) N.1 AFFEKT-MATTHET: Nedsatt emosjonell reaksjonsevne som viser seg gjennom fattig ansiktsmimikk, nedsatt følelsesengasjement og nedsatt kroppsspråk. Vurderingen baseres på: Observasjoner av kroppslige manifestasjoner eller følelsesmessig reaksjonsevne under intervjuet. 2. Minimale - Tvilsomt patologisk, kan være en ekstrem 3. Lette - Forandringer i ansiktsmimikk og kroppsspråk som virker oppstyltet, tvangsmessig, kunstig eller lite modulert. 4. Moderate - Fattig ansiktsmimikk og pas. anvender bare et lite antall gester som gir et affektmatt utseende. 5. Middels alvorlige - affektene er generelt matte med bare enkelte forandringer i ansiktsuttrykk og med få gester. 6. Alvorlige - Uttalt matthet og manglende følelsesengasjement nesten hele tiden. Det kan forekomme umodulerte ekstreme affektive utbrudd som agitasjon, raseri eller umotivert, ukontrollert latter. 7. Ekstreme - Variasjoner i ansiktsmimikk og kroppsspråk savnes nesten helt. Pas. fremviser et konstant maskeaktig utseende.

10 10 N.2 TILBAKETRUKKENHET: Manglende interesse for og engasjement i og følelsesmessig reaksjon på livsbegivenheter. Vurderingen baseres på: Rapporter om fungering fra avdelingspersonalet eller pårørende, eller observert atferd under intervjuet. 2. Minimale - Tvilsomt patologisk, kan være en ekstrem 3. Lette - Pas. mangler evne til initiativ, og viser av og til manglende interesse for hva som hender i omgivelsene. 4. Moderate - Pas. viser emosjonell avstand fra livet og dets utfordringer, men kan bli engasjert via oppmuntring. 5. Middels alvorlige Pas. er emosjonelt uengasjert i forhold til andre mennesker og hva som hender i omgivelsene, og er upåvirkelig av forsøk på å engasjere han/henne. Pas. virker fraværende, passiv og likegyldig, men kan delta i samtale, i hvert fall en kort stund og passer på sine personlige behov, men trenger hjelp iblant. 6. Alvorlige - Uttalt mangel på interesse og emosjonelt engasjement som fører til begrenset samtale med andre, samt at pas. neglisjerer sine personlige behov slik at veiledning er nødvendig. 7. Ekstreme Pas. er nesten totalt tilbaketrukket, kommuniserer ikke og neglisjerer personlige behov pga. dyptgående mangel på interesse og emosjonelt engasjement.

11 11 N.3 SPARSOM EMOSJONELL KONTAKT MED ANDRE: Mangel på empati, åpenhet i samtale, følelse av nærhet, interesse eller engasjement overfor intervjueren. Dette merkes tydelig pga. øket distanse og redusert verbal og ikke-verbal kommunikasjon. Vurderingen baseres på: Atferd under intervjuet. 2. Minimale - Tvilsomt patologisk. Kan vare en ekstrem 3. Lette - Tonen i samtalen er oppstyltet, anstrengt eller kunstig. Samtalen mangler emosjonell dybde og tenderer til å holde seg på et upersonlig, intellektuelt plan. 4. Moderate - Karakteristisk er at pas. er avventende med tydelig distanse. Pas. kan besvare spørsmålene mekanisk, virker lite engasjert eller uttrykker manglende interesse. 5. Middels alvorlige - Påtagelig manglende engasjement som klart påvirker intervjuresultatet. Pas. kan forsøke å unnvike øyekontakt. 6. Alvorlige - Pas. er påtagelig likegyldig med påtagelig distanse. Svarer mekanisk med svært lite ikke-verbale tegn på engasjement. Pas. unnviker ofte øyekontakt og titter bort. Ekstreme - 7. Pas. er totalt uengasjert i intervjueren. Pas. virker helt likegyldig og unnviker helt verbal eller ikke-verbal kontakt under intervjuet.

12 12 N.4 PASSIV/APATISK TILBAKETRUKKETHET; Nedsatt interesse og initiativ i sosiale sammenheng som følge av passivitet, apati, manglende energi eller viljeløshet. Dette fører til redusert medmenneskelig engasjement og til forsømmelse av ADL-funksjoner. Vu rderingen baseres på: Rapporter om atferd fra hjemmesykepleie eller familiemedlemmer. 3. Lette - viser tilfeldig interesse for sosiale aktiviteter, men tar sjelden initiativ. Omgås vanligvis bare med andre når de først har tatt kontakt. 4. Moderate - Deltar passivt i de fleste aktiviteter, men på en uinteressert eller mekanisk måte. Er tilbøyelig til å holde seg i bakgrunnen. 5. Middels alvorlige - Deltar passivt i et minimum av aktiviteter og viser praktisk talt ingen interesse eller initiativ. Tilbringer vanligvis lite tid sammen med andre mennesker. 6. alvorlige - Er vanligvis apatisk og isolert og deltar svært sjelden i sosiale aktiviteter, og neglisjerer av og til personlige behov. Har svært få spontane sosiale kontakter. 7. Ekstreme - Dyptgående apati, sosialt isolert og forsømmer seg selv.

13 13 N.5 PROBLEMER MED ABSTRAKT TENKNING: Svekket evne til å anvende abstrakt-symbolsk tenkning. Svekkelsen avdekkes når det er vanskeligheter med begrepsgruppering/klassifikasjon, generalisering og utvikling av tankeprosess utover konkret og egosentrisk tenkning under problemløsning. vu rderingen baseres på: Svar på spørsmål om likheter ved forsøk på klassifikasjon, tolkning av ordspråk og forholdet mellom mengden av konkret og abstrakt tenkning under intervjuet. 3. Lette - Gir ordrette eller personlige tolkninger av vanskeligere ordspråk og har visse problemer med begreper som hører sammen på mer abstrakt eller fjern måte. 4. Moderate - Benytter seg ofte av konkret tenkning. Har vanskeligheter med de fleste ordspråk og noen kategorier. Har tendens til å la seg distrahere av spesielle aspekter og fremtredende trekk. 5. Middels alvorlige - Benytter seg i overveiende grad av konkret tenkning, avdekker vanskeligheter med de fleste ordspråk og mange kategorier. 6. Alvorlige - Ute av stand til å fatte den overførte betydningen av noe ordspråk eller billedlige uttrykk, og klarer bare å formulere klassifiseringer for de enkleste likhetene. Tenkningen er enten intetsigende eller hengt opp i spesielle aspekter, fremtredende trekk eller idiosynkratiske tolkninger. 7. Ekstreme - Benytter seg bare av konkret tenkning. Viser ingen forståelse for ordspråk, vanlige metaforer, likheter eller enkle kategorier. Ikke en gang fremtredende eller karakteristiske trekk blir brukt ved klassifikasjon. Denne vurderingen kan anvendes overfor dem som ikke på noen måte evner å samarbeide med intervjueren pga. uttalt kognitiv svikt.

14 14 N.6 MANGEL PÅ SPONTANITET OG LEDIGHET I SAMTALE: Reduksjon av kommunikasjonsevnen i forbindelse med apati, viljeløshet, defensiv posisjon eller kognitiv svikt. Dette manifesterer seg ved begrenset flyt og produktivitet under samtale. Vurderingen baseres på: Kognitive - verbale prosesser observert under intervjuet. 3. Lette - Pas. utviser lite initiativ i samtale. Pasientens svar blir kortfattede og lite utdypende, og intervjueren må stille ledende og direkte spørsmål. 4. Moderate - Samtalen flyter ikke ledig og blir ujevn og haltende. Ledende spørsmål er ofte nødvendig for å lokke frem adekvate svar og fremdrift i samtalen. 5. Middels alvorlige - Pas. utviser markert mangel på spontanitet og åpenhet, og besvarer intervjuerens spørsmål med bare en eller to korte setninger. 6. Alvorlige - Pasientens svar begrenses hovedsakelig til noen få ord eller korte fraser for å unngå eller avgrense kommunikasjonen. (F.eks.: "Jeg vet ikke". "Det må jeg ikke snakke om".) Dette resulterer i at samtalen blir alvorlig forringet, og at intervjuet blir svært lite produktivt. 7. Ekstreme - Pasientens uttalelser er svært begrensede. Det blir høyst til tilfeldige ytringer som umuliggjør samtale.

15 15 N.7 STEREOTYP TANKEVIRKSOMHET: Treghet, nedsatt spontanitet og nedsatt fleksibilitet i tankevirksomheten, uttrykt ved rigid, repeterende eller goldt tankeinnhold. Vurderingen baseres på: Kognitive - verbale prosesser observert under intervjuet. 2. Minimale - Tvilsomt patologisk. Kan vare en ekstrem 3. Lette - En viss rigiditet kommer til syne i holdninger og overbevisninger. Pas. kan avstå fra å vurdere alternative løsninger eller har problemer med å gå fra en ide til en annen. 4. Moderate - Samtalen kretser om et tilbakevendende tema, hvilket gjør det vanskelig å skifte tema. 5. Middels alvorlige - Tankevirksomheten er rigid og repeterende i en slik grad at samtalen blir begrenset til et par dominerende emner, til tross for intervjuerens anstrengelser. 6. Alvorlige - Ukontrollert repetisjon av krav, påstander, ideer eller spørsmål, som i høy grad vanskeliggjør samtalen. 7. Ekstreme - Tankevirksomhet, oppførsel og samtale domineres av konstant gjentakelse av fikse ideer eller begrensede fraser. Dette fører til høy grad av rigiditet, klare avvik og innskrenkninger i pasientens kommunikasjon.

16 SKALA FOR ALLMENN 16 PSYKOPATOLOGI (A) A.1 BEKYMRING FOR SOMATISK SYKDOM: Klager over kroppslig besvær eller overbevisning om somatisk sykdom eller avvikelser i kroppslige funksjoner. Disse kan variere fra diffus sykdomsfølelse til tydelige vrangforestillinger om katastrofal somatisk sykdom. Vurderingen baseres på: Tankeinnholdet som det fremkommer under intervjuet. 3. Lette - Tydelig bekymret for egen helse eller for somatiske anliggender, uttrykt ved tilfeldige spørsmål og ønske om forsikringer om at alt er i orden. 4. Moderate - Klager over dårlig helse eller kroppslige besvær, men dette har ikke karakter av vrangforestillinger. Pasientens overdrevne bekymringer begrenses ved beroligende forsikringer. 5. Middels alvorlige - Pas. uttrykker mange og ofte forekommende klager over somatisk sykdom eller kroppslig besvær, eller så fremviser pas. en eller to tydelige vrangforestillinger omkring dette tema, men pas. er ikke besatt av dem. 6. Alvorlige - Pas. er meget opptatt av en eller flere tydelige vrangforestillinger om somatisk sykdom eller organisk feil, men pas. er ikke fullt ut oppslukt av dem, og intervjueren kan med noen anstrengelser avlede pasientens tanker. 7. Ekstreme - Mange og hyppig forekommende rapporter om somatiske vrangforestillinger, eller noen få somatiske vrangforestillinger av katastrofal natur som totalt dominerer pasientens følelsesmessige reaksjoner og tankevirksomhet.

17 A.2 ANGST: 17 Subjektiv opplevelse av nervøsitet, engstelse, uro eller rastløshet som varierer fra overdreven bekymring over nåtiden eller fremtiden til panikkfølelser. Vurderingen baseres på: Muntlig informasjon under intervjuet og tilsvarende fysiske manifestasjoner. 2. Minimale - Tvilsomt patologisk. Kan vara en ekstrem 3. Lette - Uttrykker noe engstelse, bekymring eller subjektiv rastløshet, men det rapporteres ikke somatiske eller atferdsmessige følger, ei heller iakttas slike symptomer. 4. Moderate - Pas. rapporterer distinkte symptomer på nervøsitet som avspeiles i lette fysiske og atferdsmessige konsekvenser som finere håndtremor og overdreven svetting. 5. Middels alvorlige - Pas. rapporterer alvorlige problemer med angst som får betydelige fysiske og atferdsmessige konsekvenser, som uttalt anspenthet, dårlig konsentrasjon, hjerteklapp eller forringet søvn. 6. Alvorlige - Subjektiv tilstand preget av nesten konstant angst fulgt av fobier, rastløshet eller tallrike somatiske manifestasjoner. 7. Ekstreme - Pasientens liv er alvorlig sønderrevet av angst, som nesten alltid er tilstede og antar til tider paniske proporsjoner eller manifesteres i virkelige panikkattakker.

18 A.3 SKYLDFØLELSE: 18 Samvittighetskvaler eller selvbebreidelser pga. virkelige eller innbilte misgjerninger i fortiden. Vurderingen baseres på: Muntlig informasjon om skyldfølelse under intervjuet og påvirkningen av holdninger og tanker. 2. Minimale - Tvilsomt patologisk. Kan vare en ekstrem 3. Lette - Ved spørsmål avdekkes en vagere følelse av skyld eller selvbebreidelser pga. ubetydelig hendelse, men pas. er åpenbart ikke overdrevent bekymret. 4. Moderate - Pas. uttrykker distinkt bekymring for sitt ansvar for en uvirkelig hendelse i livet, men er ikke helt opptatt av dette, og holdning og oppførsel er i alt vesentlig uberørt. 5. Middels alvorlige - pas. uttrykker sterk skyldfølelse knyttet til selvnedvurdering eller overbevisning om at han fortjener straff. Skyldfølelsene kan vare basert på vrangforestillinger, de kan tilkjennegis spontant, de kan bli en kilde til overopptatthet og/eller nedstemthet og de kan ikke mildnes av intervjueren på en enkel måte. 6. Alvorlige - Sterke skyldfølelser av vrangforestillingskarakter som fører til en følelse av håpløshet eller verdiløshet. Pas. tror han skal straffes strengt for sine misgjerninger og kan endog betrakte sin nåværende livssituasjon som en slik straff. 7. Ekstreme - Pasientens liv domineres av urokkelige vrangforestillinger om skyld som han mener han fortjener drastisk straff for, som fengsling på livstid, tortur eller dødsstraff. Det kan forekomme assosierte selvmordstanker eller pas. opplever at andres problemer er forårsaket av hans egne, tidligere misgjerninger.

19 A.4 ANSPENTHET: 19 Åpenbare fysiske manifestasjoner av frykt, angst og agitasjon som stivhet, tremor, rikelig svetting og rastløshet. Vurderingen baseres på: Muntlig informasjon om angst og deretter graden av fysiske manifestasjoner av anspentheten som observeres i løpet av intervjuet. 3. Lette - Kroppsholdning og bevegelser viser lettere fryktsomhet, lettere stivhet, leilighetsvis opptredende rastløshet, tendens til forandring av stilling og finere håndtremor. 4. Moderate - Tydelig nervøsitet blir synliggjort ved forskjellige manifestasjoner som febrilsk oppførsel, tydelig håndtremor, svært mye svetting eller nervøse småbevegelser. 5. Middels alvorlige - Uttalt anspenthet synliggjøres ved tallrike manifestasjoner, som nervøs skjelving, sterk svetting og rastløshet, men oppførselen i intervjuet er ikke påvirket i betydelig grad. 6. Alvorlige - Uttalt anspenthet i en slik grad at interpersonell kontakt avbrytes. Pas. kan f.eks. vare i konstant febrilsk aktivitet, ute av stand til å sitte rolig over lengre tid eller kan hyperventilere. 7. Ekstreme - Markant anspenthet manifestert ved tegn til panikk eller uttalt motorisk aktivitet, som hurtig rastløs vurdering og manglende evne til å sitte rolig i mer enn et minutt, som igjen umuliggjør sammenhengende samtale.

20 20 A.5 UNATURLIG, MANIERT MOTORISK ATFERD OG KROPPSHOLDNING: Unaturlige bevegelser eller kunstig holdning karakterisert ved keitete, oppstyltet, dårlig koordinert eller bisarr fremtreden. Vu rderingen baseres på: Observasjoner av fysiske manifestasjoner under intervjuet samt rapporter fr a avdelingspersonale eller familie. 2. Minimale - Tvilsomt patologisk. 3. Lette - Noe keitete bevegelser kroppsholdning. Kan være en ekstrem eller lettere stivhet i 4. Moderate - Bevegelsene er påtagelig keitete eller klossete, eller pas. inntar unaturlige stillinger i kortere perioder. 5. Middels alvorlige - Leilighetsvis opptredende bisarre ritualer eller forvridde stillinger blir observert, eller pas. inntar abnorm stilling over lengre tid. 6. Alvorlige - Hyppige repetisjoner av bisarre ritualer, unaturlige bevegelser, stereotype bevegelser eller pas. fastholder en forvridd stilling i lengre periode. 7. Ekstreme - Pasientens funksjonsnivå er alvorlig senket pga. nesten kontinuerlige rituelle, unaturlige eller stereotype bevegelser, eller pga. vedvarende fastholdning av forvridd stilling det meste av tiden.

21 21 A.6 DEPRESJON: Følelse av nedstemthet, motløshet, hjelpeløshet og pessimisme. Vurderingen baseres på: Muntlig rapport om nedstemthet under intervjuet samt observerbare utslag på holdninger og oppførsel. 3. Lette - På direkte spørsmål gir pas. uttrykk for noe nedstemthet eller motløshet, men det sees ingen tegn til depresjon i pasientens generelle holdninger eller oppførsel. 4. Moderate - Distinkt følelse av nedstemthet eller håpløshet, som kan avdekkes spontant, men det senkede stemningsleiet har ingen større innflytelse på atferd eller sosiale funksjoner, og pas. kan vanligvis oppmuntres. 5. Middels alvorlige - Uttalt senket stemningsleie i samband med tydelig nedstemthet, pessimisme, tap av interesse for omgivelsene, psykomotorisk retardasjon, og noe innflytelse på appetitt og søvn. Det er ikke lett å oppmuntre pasienten. 6. Alvorlige - Markant senket stemningsleie i samband med vedvarende fortvilelse, gråter av og til, håpløshet og verdiløshet. I tillegg er appetitt og søvn alvorlig påvirket så vel som vanlige motoriske og sosiale funksjoner. Det kan forekomme tegn til forsømmelse av personlige behov. 7. Ekstreme - Depressive følelser som nedsetter de fleste betydningsfulle funksjoner i alvorlig grad. Manifestasjonene inkluderer hyppig forekommende gråtetokter, uttalte somatiske symptomer, svekket konsentrasjons evne, psykomotorisk retardasjon, interesseløshet, forsømmelse av personlige behov, mulige deoressive eller nihilistiske vrangforestillinger og/eller mulige selvmordstanker eller selvmordshandlinger.

22 22 A.7 MOTORISK RETARDASJON: Reduksjon av motorisk aktivitet synliggjort ved nedsatt tempo og begrensning av bevegelser og tale, nedsatt reaksjon på stimuli og nedsatt kroppslig spenst. Vurderingen baseres på: Manifestasjoner under intervjuet samt rapporter fra avdelingspersonalet eller familie. 3. Lette - Lettere, men merkbart nedsatt tempo i bevegelser og tale. Pas. kan vare noe mindre produktiv når det gjelder samtale og kroppsspråk. 4. Moderate Pas. er tydelig langsom i bevegelsene, og talen kan være karakterisert av liten produktivitet, med lang latenstid før svar, utvidede pauser eller langsom fart. 5. Middels alvorlige - En markant reduksjon av motorisk aktivitet gjør kommunikasjonen høyst uproduktiv eller begrenser pasientens funksjon i sosial og arbeidsmessig sammenheng. Pas. sitter eller ligger for det meste. 6. Alvorlige - Bevegelsene er ekstremt langsomme, hvilket resulterer i et minimum av aktivitet og tale. Pas. tilbringer for det meste dagen med å sitte ubeskjeftiget eller ligge. 7. Ekstreme Pas. er nesten helt urørlig og praktisk talt upåvirkelig av ytre stimuli.

23 23 A.8 MANGLENDE SAMARBEIDSVILJE: Aktiv motstand mot å føye seg etter andre, for pas. viktige personers vilje. Dette inkluderer intervjueren, sykehuspersonalet eller familiemedlemmer. Denne motstand kan ha forbindelse med mistro, forsvar, stahet, negativisme, avvisning av andres autoritet, fiendtlighet eller at pas. er i direkte konflikt med omgivelsene. Vurderingen baseres på: Personlig oppførsel slik den fremkommer under intervjuet og rapporter fra avdelingspersonalet, hjemmetjeneste og familiemedlemmer. 3. Lette - Pas. har en forbitret holdning, utålelig eller sarkastisk. Han kan på en korrekt, noe aggressiv måte avvise følsomme spørsmål under intervjuet. 4. Moderate - Pas. kan fra tid til annen direkte vegre seg mot å utføre vanlige sosiale plikter som å re sengen, følge et dagsskjema osv.. Han kan vise en fiendtlig forsvars innstilling eller en negativ holdning, men vanligvis går det an å samarbeide med ham. 5. Middels alvorlige - Pas. følger som regel ikke krav fra den nærmeste omgivelse, noe som av andre kan karakteriseres som "utenforstående" eller "som et alvorlig holdningsproblem". Manglende samarbeidsvilje gir seg uttrykk i en klar forsvarsholdning eller irritabilitet overfor intervjueren, og mulig uvilje til å svare på flere spørsmål. 6. Alvorlige - Pas. er meget lite samarbeidsvillig, negativistisk, muligens også fiendtlig innstilt. Vegrer seg mot å følge de fleste sosiale krav og kan være uvillig til å være med eller fullføre intervjuet. 7. Ekstreme - Aktiv motstand som nå en alvorlig måte virker inn på praktisk talt alle_ funksjonsområder av betydning. Pas. kan vegre seg mot å delta i alle sosiale aktiviteter, ta hånd om sin personlige hygiene, snakke med familien eller personalet og delta selv i intervjuet.

24 A.9 UVANLIG TANKEINNHOLD: 24 Tankeinnholdet er karakterisert av fremmede fantastiske eller bisarre ideer som varierer fra slike som er fjerne eller atypiske, til slike som er forvrengte, ulogiske eller åpenbart absurde. Vurderingen baseres på: Tankeinnholdet slik det fremkommer under intervjuet. 3. Lette - Tankeinnholdet er noe uvanlig eller spesielt, eller pas. føyer velkjente ideer inn i en uvant sammenheng. 4. Moderate - Ideene er ofte forvrengte og kan fra tid til annen synes å være helt bisarre. 5. Middels alvorlige - Pas. uttrykker mange fremmede og fantastiske tanker (f.eks. at han er adoptert kongesønn/datter, at han har oppstått fra de døde e.l.), eller noen tanker er åpenbart absurde (har hundrevis av barn, mottar radiomeldinger fra ytre rom gjennom tannfyllinger o.l.). 6. Alvorlige - Pas. uttrykker mange ulogiske eller absurde ideer, eller noen med en klar bisarr kvalitet (f.eks. at han har 3 hoder, at han er på besøk fra en annen planet o.l.). 7. Ekstreme - Tankene er fulle av absurde bisarre og groteske ideer.

25 A.10 DESORIENTERING: 25 Pas. er ikke orientert om sitt forhold til miljøet, hvilket inkluderer personer, tid og sted. Dette kan skyldes forvirring eller tilbaketrekning. Vurderingen baseres på: Pasientens orientering. svar på spørsmål om 3. Lette Pas. er vanligvis adekvat orientert, men kan ha vanskeligheter med spesielle forhold (f.eks. pas. kan vite stedet han bor, men kjenner ikke egen gateadresse. Han kjenner navnet på avdelingspersonalet, men ikke hvilken funksjon de har. Han vet hvilken måned, men forveksler ukedagene eller han tar feil av dato med mer enn 2 dager). Pasientens interesser kan være begrenset, noe som viser seg ved at pas. er fortrolig med sitt nærmiljø, men ikke med samfunnet rundt seg. D.v.s. at han kan identifisere personalet, men ikke offentlige personer som statsminister eller konge. 4. Moderate - Pas. klarer bare delvis å orientere seg for tid, sted og situasjon. F.eks. pas. vet at han er på sykehus, men kjenner ikke navnet. Han kjenner navnet på sin kommune, men ikke landsdelen. Han vet navnet på sin spesielle terapeut, men få navn på annet behandlingspersonale. Han vet årstall, årstid, men er ikke sikker på hvilken måned det er. 5. Middels alvorlige - Store vanskeligheter med å kjenne igjen personer, steder eller angi tidspunkter. Pas. har bare en svak anelse om hvor han befinner seg, og gjenkjenner ikke de fleste mennesker i sin nærmeste omgivelse. Pas. kan angi året korrekt, eller nesten korrekt, men vet ikke hvilken måned, ukedag eller hvilken årstid det er. 6. Alvorlige - Uttalte vanskeligheter med å gjenkjenne personer, steder eller angi tidspunkter. F.eks. pas. vet ikke hvor han befinner seg, forveksler dato med mer enn et år og kan bare angi navnet på en eller to personer han kjenner. 7. Ekstreme - Pas. virker fullstendig desorientert når det gjelder personer, tid og sted. Pas. er klart forvirret eller helt uinteressert i hvor han befinner seg, hvilket år det er eller når det gjelder den nære familie, vanner eller egen terapeut.

26 A.11 NEDSATT OPPMERKSOMHET: 26 Nedsatt evne til årvåkenhet viser seg ved dårlig konsentrasjonsevne. Pas. lar seg lett distrahere av indre og ytre stimuli, han har vanskeligheter med å oppfatte nye stimuli, vanskelig med å holde fast i disse eller å vende oppmerksomheten mot nye stimuli. Vurderingen baseres på: Manifestasjoner gjennom intervjuet. 3. Lette - Begrenset konsentrasjonsevne som viser seg ved en tilfeldig varhet for distraherende stimuli eller manglende oppmerksomhet mot slutten av intervjuet. 4. Moderate - Pas. lar seg lett distrahere slik at konversasjonen påvirkes. Han har vanskeligheter med å opprettholde oppmerksomheten omkring et spesielt emne over lengre tid, eller han har problemer med å skifte oppmerksomhet fra et emne til et annet. 5. Middels alvorlige - Det er alvorlige vanskeligheter med å holde konversasjonen i gang pga. dårlig konsentrasjon. Pas. distraheres lett og har store vanskeligheter med å bytte tema på adekvat måte. 6. Alvorlige - Pasientens oppmerksomhet kan bare opprettholdes gjennom korte tidsrom eller ved store anstrengelser fordi pas. er uttalt distrahert av ytre og/eller indre stimuli. 7. Ekstreme - Oppmerksomheten er så forstyrret at det er umulig å føre selv en kortvarig samtale.

27 27 A.12 MANGLENDE VURDERINGSEVNE OG INNSIKT: Nedsatt bevissthet for, eller manglende forståelse for egen psykisk tilstand eller egen livssituasjon. Dette fremkommer tydelig ved at pas. ikke erkjenner sin tidligere eller nåværende psykiske lidelse eller symptomer, benekter behovet for opphold i psykiatrisk sykehus eller behandling. Dårlig evne til å forutse konsekvensene karakteriserer pasientens beslutninger. Planlegging på lang og kort tid er urealistisk. Vurderingen baseres på: Tankeinnholdet slik det fremkommer under intervjuet. 3. Lette - Pas. erkjenner at han har en psykisk lidelse, men undervurderer klart alvoret av denne, betydningen av behandling eller betydningen av forhåndsregler for å unngå tilbakefall. Planlegging for fremtiden er dårlig gjennomtenkt. 4. Moderate - Pas. viser bare en svak erkjennelse av sykdom. Det kan forekomme endringer når det gjelder bevisstheten om det å være syk, eller manglende forståelse for klare symptomer som forekommer, f.eks. vrangforestillinger, desorganisert tenkning, mistenksomhet eller sosial tilbaketrukkethet. Pas. kan rasjonalisere sitt behov for behandling ved at behandlingen lindrer mindre symptomer som angst, spenning og søvnforstyrrelser. 5. Middels alvorlige - Pas. erkjenner tidligere, men ikke nåværende psykiske forstyrrelser. Ved konfrontasjon kan pas. medgi at tilstedeværelsen av mindre betydningsfulle symptomer eller symptomer som ikke hører til aktuelle forstyrrelse, disse kan bli bortforklart ved betydelige feiltolkninger eller vrangforestillinger. På samme måte erkjenner ikke pas. behovet for psykiatrisk behandling. 6. Alvorlige - Pas. benekter at han noen gang har hatt en psykiatrisk lidelse. Han vil ikke vedkjenne seg noen psykiske symptomer verken i nåtid eller fortid, i overensstemmelse med detta benekter han ethvert behov for behandling eller hospitalisering. 7. Ekstreme - Ettertrykkelig benekter pas. både tidligere og nåværende psykiatrisk lidelse. Opplevelse av nåværende sykehusopphold og behandling er preget av vrangforestillinger (f.eks. som straff for misgjerninger, forfølgelse fra plageånder osv.). Pas. kan på grunnlag av dette motsette seg samarbeid med terapeuten, medisiner eller andre behandlingsaspekter.

28 28 A.13 FORSTYRRELSE I EVNEN TIL Å VILLE NOE: Forstyrrelse av evnen til å ville, initiere, vedlikeholde og kontrollere egne tanker, atferd, bevegelser og språk. Vurderingen baseres på: Tankeinnholdet og manifestert atferd under intervjuet. 3. Lette - Det er holdepunkter for en viss ubesluttsomhet i samtalen og tenkningen som i mindre grad hemmer det verbale og kognitive forløp. 4. Moderate - Pas. er ofte ambivalent og viser, klare vanskeligheter med å nå frem til en beslutning. Samtalen kan påvirkes negativt av vekslinger i tankeforløpet, og som en konsekvens av dette er de verbale og kognitive funksjoner klart dårligere. 5. Middels alvorlige - Forstyrrelser av viljen påvirker så vel tenkning som atferd. Pas. utviser en uttalt ubesluttsomhet som hindrer initiering av og fullføringen av sosiale og motoriske aktiviteter, og som også blir tydelig gjennom en nølende og ettertenksom tale. 6. Alvorlige - Forstyrrelser i evnen til å ville påvirke gjennomføringen av enkle automatiske motoriske funksjoner, som f.eks. det å kle seg og ta vare på sitt utseende, og markert påvirker talen. 7. Ekstreme - Nesten fullstendig hemning av evnen til å ville manifesteres igjennom en uttalt hemning av bevegelse og tale som resulterer i stupor og/eller mutisme.

29 A.14 DÅRLIG IMPULSKONTROLL: 29 Forstyrret regulering og kontroll av handlinger som styres av indre drifter, som resulterer i plutselige, umotiverte, tilfeldige eller galt plasserte utbrudd av spenninger eller følelser, uten at pas. bekymrer seg om konsekvensene. Vurderingen baseres på: Atferd under intervjuet og rapporter fra sykehuspersonalet, fra hjemmet evt. fra familiemedlemmer. 3. Lette - Pas. har en tendens til å bli lett sint og frustrert overfor stress eller nektet belønning, men handler sjelden impulsivt. 4. Moderate - Pas. blir opprørt og anvender ukvemsord ved små provokasjoner. Han kan til tider være truende, destruktiv, eller ha en eller to episoder som innebærer fysisk konfrontasjon eller mindre krangling. 5. Middels alvorlige - Pas. viser gjentatte episoder med impulsgjennombrudd som består av verbale kraftuttrykk, ødeleggelse av ting eller fysiske trusler. Det kan forekomme en eller to episoder med alvorlig fysisk vold hvor det har vært nødvendig å isolere pas., beltelegging eller sedasjon ved hjelp av medikamenter. 6. Alvorlige - Pas. blir ofte impulsivt aggressiv truende, krevende og destruktiv uten at han på noen måte overveier konsekvensene. Viser voldelig atferd og kan også være seksuelt pågående, og kan muligens bli atferdsmessig styrt av imperative hallusinasjoner. 7. Ekstreme - Pas. forsøker å drepe andre, begår seksuelle overgrep, viser en gjentatt brutalitet eller selvdestruktiv atferd. Trenger til stadighet en direkte overvåkning eller ytre tiltak pga. manglende evne til å kontrollere farlige impulser.

30 A.15 DISTRAKSJON: 30 Opptatt av tanker som stammer fra indre tanker og følelser med autistiske opplevelser som skader virkelighetsoppfatningen og den adaptive atferd. Vurderingen baseres på: Personlig atferd observert i løpet av intervjuet. 3. Lette - Overdrevent opptatt av personlige behov eller problemer slik at samtalen stadig føres tilbake til egosentrerte temaer. Pas. har nedsatt interesse for hvordan andre har det. 4. Moderate - Til tider kan pas. virke selvopptatt som ved dagdrøm eller opptatt av indre opplevelser som i mindre grad påvirker kommunikasjonen med andre. 5. Middels alvorlige - Pas. synes ofte å være opptatt av autistiske opplevelser som viser seg i atferd som i betydelig grad virker inn på sosiale funksjoner og kommunikasjon, som ved et tomt stirrende blikk, mumling eller snakke med seg selv, eller opptatt av stereotype motoriske bevegelser. 6. Alvorlige - Markert selvopptatt med autistiske opplevelser som alvorlig begrenser konsentrasjonsevnen, evnen til å konversere og til å orientere seg i miljøet. Pas. kan ofte iakttas smilende, leende, mumlende, snakkende eller skrikende for seg selv. 7. Ekstreme - Betydelig absorbert i autistiske opplevelser som gjennomgripende påvirker alle atferdsaspekter. Pas. kan konstant svare verbalt og atferdsmessig på hallusinasjoner og viser liten oppmerksomhet overfor andre mennesker eller det ytre miljø.

31 31 A.16 AKTIV SOSIAL UNNVIKELSE: Nedsatt sosialt engasjement i forbindelse med ubegrunnet frykt, fiendtlighet eller mistro. Vurderingen baseres på: Rapporter om sosial fungering av personalet, i hjemmeforholdet eller andre familiemedlemmer. 2. Minimale - Tvilsomt patologisk. Kan være en ekstrem 3. Lette - Pas. synes ille til mote i nærvær av andre og foretrekker å være alene, selv om han kan delta i sosiale funksjoner når dette blir krevd. 4. Moderate - Pas. deltar motvillig i de fleste eller alle sosiale aktiviteter, men det er nødvendig med overtalelse eller han kan avbryte samværet for tidlig pga. angst, mistenksomhet eller fiendtlighet. 5. Middels alvorlige - Pas. holder seg pga. frykt eller sinne borte fra sosiale interaksjoner til tross for andres anstrengelse for å engasjere ham. Pas. tilbringer all ustrukturert tid alene. 6. Alvorlige - Pas. deltar i meget få sosiale aktiviteter pga. frykt, fiendtlighet eller mistro. Når man forsøker å ta kontakt med pas. viser han en sterk tendens til å avbryte kontakten og generelt har han en tendens til å isolere seg selv fra andre. 7. Ekstreme - Pas. kan ikke engasjeres i sosiale aktiviteter pga. uttalt frykt, fiendtlighet eller forfølgelsesideer. I den grad det er mulig unngår han alt samvær og forblir isolert fra andre.

32 32 A. SPØRSMÅL OM LIKHETER 1. Hva er likheten mellom en bolle og en appelsin? 2. Hva er likheten mellom et eple og en banan? 3. Hva er likheten mellom en pensel og en penn? 4. Hva er likheten mellom en tiøre og en femtiøre? 5. Hva er likheten mellom et bord og en stol? 6. Hva er likheten mellom en tiger og en elefant? 7. Hva er likheten mellom en hatt og en skjorte? 8. Hva er likheten mellom en buss og et tog? 9. Hva er likheten mellom en arm og et ben? 10. Hva er likheten mellom en rose og en tulipan? 11. Hva er likheten mellom en onkel og en kusine? 12. Hva er likheten mellom solen og månen? 13. Hva er likheten mellom et rim og et dikt? 14. Hva er likheten mellom en fjelltopp og en dal? 15. Hva er likheten mellom luft og vann? 16. Hva er likheten mellom fred og velstand?

33 B. ORDTAK 33 Hva menes med følgende uttrykk: 1. Det er krystallklart. 2. Det er lett som en fjær. 3. Å slå sine kloke hoder i sammen. 4. Jo flere kokker, jo mere søl. 5. Man skal ikke dømme hunden etter hårene. 6. Den enes brød, den andres død. 7. Alt som glitrer er ikke gull. 8. Man skal ikke selge skinnet før bjørnen er skutt. 9. Som herre, så hund. 10. Gresset er alltid grønnere på den andre siden. 11. Sats ikke alt på et kort. 12. En svale gjør ingen sommer. 13. Den skal bøyes tidlig som god krok skal bli. 14. Han setter ikke sitt lys under en skjeppe. 15. Eplet faller ikke langt fra stammen. 16. Den skal ikke kaste sten som selv sitter i et glasshus. Veiledningen er et oversatt utdrag fra Kay S.R. et.al. The Positive and Negative Syndrome Scale for Schizophrenia P A N S S Schizophrenia Bulletin 13 (1987)

34 34 PANSS Pas.løpenr.: Dato: / 20 Intervjuer: 1) POSITIV SUBSKALA P - skåre: b P 1 Vrangforestillinger a P 2 Tankemessig desorganisering b P 3 Hallusinatorisk atferd b P 4 Agitasjon b P 5 Storhetsidéer b P 6 Mistenksomhet/forfølgelsesidéer b P 7 Fiendtlighet ) NEGATIV SUBSKALA N - skåre: a N 1 Affekt-matthet b N 2 Tilbaketrukkethet a N 3 Sparsom emosjonell kontakt med andre c N 4 Passiv/apatisk tilbaketrukkethet a N 5 Problemer med abstrakt tenkning a N 6 Mangel på spontanitet og ledighet i samtale a N 7 Stereotyp tankevirksomhet ) ALMEN PSYKOPATOLOGI A - skåre: a A 1 Bekymring for somatisk sykdom a A 2 Angst a A 3 Skyldfølelse a A 4 Anspenthet b A 5 Unaturlig, maniert motorisk atferd og kroppsholdning... a A 6 Depresjon b A 7 Motorisk retardasjon b A 8 Manglende samarbeidsvilje a A 9 Uvanlig tankeinnhold a A10 Desorientering a A11 Nedsatt oppmerksomhet a A12 Manglende vurderingsevne og innsikt a A13 Forstyrrelse i evnen til å ville noe b A14 Dårlig impulskontroll a A15 Distraksjon c A16 Aktiv sosial unnvikelse Total PANSS skåre: a = Vurdering på grunnlag av intervjuet b = Vurdering på grunnlag av intervjuet og rapporter fra andre c = Vurdering bare på grunnlag av rapporter fra andre

MADRS (Montgomery Åsberg Depression Rating Scale)

MADRS (Montgomery Åsberg Depression Rating Scale) MADRS (Montgomery Åsberg Depression Rating Scale) Graderingen skal baseres på et klinisk intervju som beveger seg fra bredt formulerte spørsmål om symptomer til mer detaljerte spørsmål som tillater en

Detaljer

STRUKTURERT KLINISK INTERVJU for POSITIV OG NEGATIV SYNDROMSKALA (SCI PANSS)

STRUKTURERT KLINISK INTERVJU for POSITIV OG NEGATIV SYNDROMSKALA (SCI PANSS) 1 STRUKTURERT KLINISK INTERVJU for POSITIV OG NEGATIV SYNDROMSKALA (SCI PANSS) (Opler, L.A., Kay, S.R, Lindenmayer, J-P., Fiszbein, A.) Oversettelse: Avdelingssjef Knut-Erik Hymer Sykehuset Østfold Divisjon

Detaljer

UTVIDET Y-BOCS TVANGSSKALA

UTVIDET Y-BOCS TVANGSSKALA UTVIDET Y-BOCS TVANGSSKALA Navn: Personnr.: (Y-BOCS) Dato: Det er i alt 16 spørsmål. De første 5 spørsmålene handler om tanker, de neste 5 om handlinger. De siste 6 handler om innsikt, unngåelse, ubesluttsomhet,

Detaljer

MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE

MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE MADRS Skåringsveiledning til MADRS (Montgomery and Åsberg Depression Rating Scale) MADRS er et godt instrument til å vurdere omfanget og intensiteten

Detaljer

PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS

PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april 2018 Lars Linderoth overlege Bærum DPS Hva er en psykose? Vanskelig å definere entydig pga glidende overganger mot andre tilstander og mot

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Vergens rolle «En rolle er summen av de normer og forventninger som knytter seg til en bestemt stilling i samfunnet» Ivareta interessene til

Detaljer

BPRS - Brief Psychiatric Rating Scale

BPRS - Brief Psychiatric Rating Scale BPRS - Brief Psychiatric Rating Scale Vurdering av skalaens anvendbarhet Når det gjelder skalaer for vurdering av psykotiske tilstander, anses BPRS som et godt hjelpemiddel for å kartlegge symptomer som

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse

Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse Kan schizofrenigåten løses? Foredrag Bodø januar 2007 Overlege Petter Bugge Nordfjord psykiatrisenter Helse Førde

Detaljer

PSYKISK FUNKSJON/ATFERD

PSYKISK FUNKSJON/ATFERD BEGREPER i Gerica: Definisjon / fritekst i Gerica: 1. Psykose: * Hallusinasjoner Å se/høre/føle/lukte ting som ikke har grunnlag i virkeligheten. * Vrangforestillinger Har urealistiske oppfatninger og

Detaljer

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Alka R. Goyal Fag-og kvalitetsrådgiver, PPU avd. Oslo universitetssykehus,

Detaljer

MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE

MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE SA Montgomery, M Aasberg. Br J Psychiatr 1979;134:382-89 Oversatt og bearbeidet til norsk av professor dr. med. Ulrik Malt. MH Kalfoss. Scand J Caring

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Kombinert id Kode dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Ja Nei Hvor ofte har du vært plaget av ett eller flere av de følgende problemene i løpet av de siste to ukene. Liten interesse

Detaljer

Fargekoder for døgnregistreringsskjema

Fargekoder for døgnregistreringsskjema Fargekoder for døgnregistreringsskjema ved atferd - og psykiske symptomer Basert på NPI-skjema (Neuropsychiatric Inventory - sykehjemsversjonen) ATFERDSREGISTRERING FARVE ATFERD BESKRIVELSE ROLIG / TILFREDS

Detaljer

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) NAVN: DATO: Vennligst slå en sirkel rundt det utsagnet som best beskriver pasienten gjennom foregående uke. 1. Innsovningsproblemer:

Detaljer

This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do.

This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. Huntingtons sykdom og kognisjon Kognisjon omhandler tankeprosesser - å forstå, erkjenne, huske,

Detaljer

Huntington sykdom psykiatriske symptomer

Huntington sykdom psykiatriske symptomer Huntington sykdom psykiatriske symptomer Elena Selvåg Huntington Nettverk, 2015 Psykiatriske symptomer Depresjon, suicidalitet Apati Tvangssymptomer Psykose Irritabilitet / agitasjon / aggressiv atferd

Detaljer

Helt generelt: Psykiatriske diagnoser:

Helt generelt: Psykiatriske diagnoser: Helt generelt: Psykiske lidelser omfatter alt fra avgrensede atferdsforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser til klart patologiske tilstander som schizofreni Psykisk utviklingshemning er en egen diagnose,

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Personlighet og aldring

Personlighet og aldring Personlighet og aldring Ved en ikke-psykiater Geir Rørbakken Grimstad april 2017 Personlighet Hvordan vi tenker, handler og føler over tid Normal variasjon mellom mennesker Personlighetstrekk 1. Ekstroversjon

Detaljer

KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD

KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD MILJØTERAPI VED DEPRESJON KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD Depresjon hos eldre Vanlig Underdiagnostisert Underbehandlet Varer lenger Stor

Detaljer

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

Hva kjennetegner depresjon hos eldre?

Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Torfinn Lødøen Gaarden Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Eldre og depresjon Diakonhjemmet Sykehus 31. Januar 2017 1 Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Det er stor variasjon i symptombilde. Det er

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre

Detaljer

IIP-64 versjon C The Inventory of Interpersonal Problems

IIP-64 versjon C The Inventory of Interpersonal Problems IIP-64 versjon C The Inventory of Interpersonal Problems Her er en liste med problemer som folk har i omgang med andre mennesker. Vennligst les hvert av disse og vurder om dette problemet har vært et problem

Detaljer

Ivaretagelse og oppfølging av elever med angst og depresjon. Hanne-Marthe Liabø og Cecilie Steinsland, Psykologteamet i Hordaland

Ivaretagelse og oppfølging av elever med angst og depresjon. Hanne-Marthe Liabø og Cecilie Steinsland, Psykologteamet i Hordaland Ivaretagelse og oppfølging av elever med angst og depresjon Hanne-Marthe Liabø og Cecilie Steinsland, Psykologteamet i Hordaland Psykisk helse Psykisk helse handler om evne til å mestre tanker, følelser

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Demens og depresjon - Alvorlig depresjon kan føre til utvikling av kognitiv svikt, i noen tilfeller alvorlig (pseudodemens) - Depresjon og demens

Detaljer

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den

Detaljer

Neuropsychiatric Inventory NPI-sykehjemsversjonen (versjon 2.0)

Neuropsychiatric Inventory NPI-sykehjemsversjonen (versjon 2.0) Neuropsychiatric Inventory NPI-sykehjemsversjonen (versjon 2.0) (Cummings JL et al, Neurology 1994; 44: 2308-14) (Norsk versjon ved Dag Årsland og Elisabeth Dramsdahl, RPS) The NPI is copyrighted by J

Detaljer

Cornell/ CSDD. @@CurrentDateROTW

Cornell/ CSDD. @@CurrentDateROTW Dato @@CurrentDateROTW *Velg kartlegging Baseline/inklusjon 8 uker 12 uker *Pasient nr *Sykehjem nr *Avdeling nr Enhet nr TID - TVERRFAGLIG INTERVENSJONSMODELL VED UTFORDRENDE ATFERD VED DEMENS A. Stemningssymptomer

Detaljer

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi

Detaljer

Høyt oppe og langt nede Bipolare lidelser. Helle Schøyen Avdelingsoverlege, PhD

Høyt oppe og langt nede Bipolare lidelser. Helle Schøyen Avdelingsoverlege, PhD Høyt oppe og langt nede Bipolare lidelser Helle Schøyen Avdelingsoverlege, PhD Disposisjon Hva er bipolar lidelse Hva kjennetegner bipolar lidelse Forekomst Konsekvenser Årsaker Behandling Bipolar lidelse

Detaljer

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller

Detaljer

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling

Detaljer

Legene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten:

Legene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten: Pasientbrosjyrer fra BMJ Group Schizofreni Å ha schizofreni betyr at du i perioder tenker og føler annerledes enn det du vanligvis gjør. Du kan miste kontakten med virkeligheten. Tilstanden kan være skremmende

Detaljer

TIPS - oppdagelsesteamet

TIPS - oppdagelsesteamet TIPS - oppdagelsesteamet Stavanger Universitetssykehus Robert JørgensenJ Noen fakta om Schizofreni. På verdensbasis er det ca 5-10 nye tilfeller med diagnosen Schizofreni på p pr. 100 tusen innbyggere.

Detaljer

«Tankens Kraft» Samling 2. Rask Psykisk Helsehjelp

«Tankens Kraft» Samling 2. Rask Psykisk Helsehjelp «Tankens Kraft» Samling 2 Rask Psykisk Helsehjelp Depresjon Kjennetegn Forekomst Årsaker 2 Panikkangst 3 Forekomst Depresjon er i ferd med å bli den ledende årsak til sykdom i den vestlige verden En hovedårsak

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Kjønn: Alder: For hvert ledd; kryss av på det som best beskriver barnet. Bare litt. Svært mye. Ganske mye. Ikke i det hele tatt

Kjønn: Alder: For hvert ledd; kryss av på det som best beskriver barnet. Bare litt. Svært mye. Ganske mye. Ikke i det hele tatt SNAP IV Vurderingsskala for lærere og foreldre. Versjon 03.II.2006 James M. Swanson, Ph.D., University of California, Irvine, CA 92715 Oversatt av Geir Øgrim for Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes

Detaljer

Vedlegg I, Klinisk studie

Vedlegg I, Klinisk studie Vedlegg I, Klinisk studie I REGISTRERINGSSKJEMA- FORSKER PASIENTENS NR.: INN DATO TYPE AVDELING DEMOGRAFISKE DATA ALDER KJØNN SIVILSTATUS INNLAGT FRA HJEMMET SYKEHUS KORTTIDSAVD REHABILITERING Medisin

Detaljer

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen?

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen? Intervju med barn om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Mary C. Zanarini 2003: Childhood Interview for DSM-IV Borderline Personality Disorder (CI-BPD)). Navn Dato Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som årlig rammer nordmenn.

Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som årlig rammer nordmenn. Schizofreni Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som årlig rammer 500-600 nordmenn. Hva er schizofreni? Sykdommen debuterer vanligvis tidlig i livet (15 35 år), og fører ofte til problemer med utdanning,

Detaljer

Omsorgstretthet. Gradvis og kumulativ prosess, med tiltakende. Beslektet med belastningslidelsene da sekundær

Omsorgstretthet. Gradvis og kumulativ prosess, med tiltakende. Beslektet med belastningslidelsene da sekundær Omsorgstretthet Gradvis og kumulativ prosess, med tiltakende reaksjoner når en gang på gang kommer i kontakt med menneskers taps og krenkelseshistorier. Eller tilsvarende når en kommer tett på folks opplevelse

Detaljer

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon

Detaljer

Stemningsregistrering ved bipolare tilstander

Stemningsregistrering ved bipolare tilstander Stemningsregistrering ved bipolare tilstander Utarbeidet av Krista M. Straarup og Rasmus W. Licht Klinik for Mani og Depression, Psykiatrisk Hospital, Århus, Danmark, 2006. Oversatt til norsk av overlege

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT BITING I BARNEHAGEN

HANDLINGSPLAN MOT BITING I BARNEHAGEN HANDLINGSPLAN MOT BITING I BARNEHAGEN Maudland FUS barnehage Bakgrunn Barn som biter gjør barnehagepersonalet fortvilt. Barn som biter inspirerer gjerne også andre barn til å bite. Vi opplever ikke dette

Detaljer

Tilleggsintervju: AUTISME SPEKTER FORSTYRRELSER KIDDIE- SADS- PL 2009

Tilleggsintervju: AUTISME SPEKTER FORSTYRRELSER KIDDIE- SADS- PL 2009 Versjon 05.02.10 Tilleggshefte nr 8 Tilleggsintervju: AUTISME SPEKTER FORSTYRRELSER KIDDIE- SADS- PL 2009 Kiddie SADS (PL) 2009 Schedule for Affective Disorders and Schizophrenia present-life version For

Detaljer

Demensdiagnose: kognitive symptomer

Demensdiagnose: kognitive symptomer Demensdiagnose: kognitive symptomer Kognitive symptomer Tenkning Hukommelse Læring Talespråk Oppfattet språk Begreper Oppfattelse av romlige former Tenkning Svikt i abstrakt tenkning Svikt i oppmerksomhet

Detaljer

på 30 minutter 27.11.2013 -hvordan forstå og tilrettelegge

på 30 minutter 27.11.2013 -hvordan forstå og tilrettelegge -hvordan forstå og tilrettelegge Regional helsekonferanse fengselshelsetjenesten, 19.11.13, Sem psykologspesialist Spomenka Savic Balac på 30 minutter 1 2 psykisk lidelse - medisinering rusmisbruk - pågående,

Detaljer

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Urolige sped- og småbarn Regulering Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Spedbarnet trenger tid i starten = naturlig uro Foreldre

Detaljer

Neuropsykiatrisk evalueringsguide (NPI)

Neuropsykiatrisk evalueringsguide (NPI) 2559253809 1 Neuropsykiatrisk evalueringsguide (NPI) Emne Til stede Uakt. 1 2 3 4 1 2 3 H x I Belastning 1 2 3 4 5 Vrangforestillinger Hallusinasjoner Agitasjon/aggresjon Depresjon/dysfori 5. Angst 6.

Detaljer

Bivirkninger som kan oppstå etter kortere eller lengre tids bruk

Bivirkninger som kan oppstå etter kortere eller lengre tids bruk Bivirkninger en punktliste Bivirkninger som kan oppstå etter kortere eller lengre tids bruk Forandringer i oppfattelsesevne: en følelse av uvirkelighet depersonalisering usikkerhet på egen identitet: en

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Selvskading og spiseforstyrrelser

Selvskading og spiseforstyrrelser Studier viser at det er en sterk sammenheng mellom selvskading og spiseforstyrrelser. Både selvskadere og personer med spiseforstyrrelser har vansker med å beherske vonde følelser som angst, sinne, fortvilelse

Detaljer

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden Depresjon hos eldre Torfinn Lødøen Gaarden Forekomst av alvorlig psykisk sykdom Forekomst av alvorlig psykisk lidelse hos eldre 65 år + er 5 %. Omtrent 60 % av eldre med alvorlig psykisk lidelse har alvorlig

Detaljer

Skåringsnøkkel for SCL-90-R. Skåringsnøkkel for SCL-90-R

Skåringsnøkkel for SCL-90-R. Skåringsnøkkel for SCL-90-R Skåringsnøkkel for SCL-90-R Kroppslige plager (Somatization) Gjenspeiler rapportering av symptomer som matthet, svimmelhet, kvalme, urolig mave, muskelsmerter, varme-/kuldetokter, nummenhet/prikking/svakhet

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Kommunikasjon (fra latin: communicare, «gjøre felles») : Er å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art.

Kommunikasjon (fra latin: communicare, «gjøre felles») : Er å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art. Kommunikasjon (fra latin: communicare, «gjøre felles») : Er å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art Ken Heap 1996 Å kommunisere handler om et felles anliggende. Det dreier

Detaljer

Skjema er utfylt av:

Skjema er utfylt av: Neuropsykiatrisk evalueringsguide (NPI) The NPI is copyrighted by J Cummings and permission for its use in commercial studies is required NPI er basert på intervju med en omsorgsgiver som helst skal bo

Detaljer

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger

Detaljer

HUKOMMELSESTEAMET I BEIARN KOMMUNE

HUKOMMELSESTEAMET I BEIARN KOMMUNE HUKOMMELSESTEAMET I BEIARN KOMMUNE 2017 Demensteamet heter nå hukommelsesteamet. Vi er en tverrfaglig ressursgruppe for personer med demens og deres pårørende. Beiarn kommune 8110 moldjord 75569140 Side

Detaljer

Schizofreni og psykoselidelser. TK Larsen professor dr med / UiB Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

Schizofreni og psykoselidelser. TK Larsen professor dr med / UiB Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus Schizofreni og psykoselidelser TK Larsen professor dr med / UiB Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus Tidlig Intervensjon ved PSykose plan for foredraget litt om meg selv..

Detaljer

UTFORDRINGER I FAMILIER HVOR MOR ELLER FAR OGSÅ HAR ADHD. ADHD Norge, Vestfold 24.04.10 v/bodil Sjømæling

UTFORDRINGER I FAMILIER HVOR MOR ELLER FAR OGSÅ HAR ADHD. ADHD Norge, Vestfold 24.04.10 v/bodil Sjømæling UTFORDRINGER I FAMILIER HVOR MOR ELLER FAR OGSÅ HAR ADHD ADHD Norge, Vestfold 24.04.10 v/bodil Sjømæling FAKTA Er det ofte slik at hvis et barn/ungdom har ADHD så har mor og /eller far det også? Hva er

Detaljer

Utredning med Scid 2

Utredning med Scid 2 Utredning med Scid 2 Var ment å beskrive en personlighetstype som var påfallende og rar, tilbaketrukket og svært ubekvemme i sosial relasjoner, men der det ikke forelå psykotiske symptomer (vedvarende

Detaljer

En fremmed mann i pappas kropp. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse. Symptomer hos pappa. Sitat:

En fremmed mann i pappas kropp. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse. Symptomer hos pappa. Sitat: En fremmed mann i pappas kropp En presentasjon av min gale pappa. Basert på opplevelser og erfaringer som sønn av en manisk depressiv far. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse

Detaljer

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Uro og sinne Nevropsykiatriske symptomer ved demens Allan Øvereng NPS og psykofarmaka i Norge (Selbæk,

Detaljer

Pårørende som ressurs

Pårørende som ressurs Pårørende som ressurs 1 Hvem er pårørende Definisjon i juridisk forstand : den som pasienten oppgir som nærmeste pårørende. Ektefelle eller den pasienten lever sammen med i samboer/partnerskap, myndige

Detaljer

Diagnoser kan overlappe med syndromer

Diagnoser kan overlappe med syndromer Helt generelt: Psykiske lidelser omfatter alt fra avgrensede atferdsforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser til klart patologiske tilstander som schizofreni Psykisk utviklingshemning er en egen diagnose,

Detaljer

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig

Detaljer

Vrangforestillinger som et klinisk psykopatologisk fenomen

Vrangforestillinger som et klinisk psykopatologisk fenomen Vrangforestillinger som et klinisk psykopatologisk fenomen Stein Opjordsmoen Ilner Enhet for voksenpsykiatri Institutt for klinisk medisin Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Diagnostiske utfordringer

Detaljer

ifightdepression et nettbasert selvhjelpsverktøy Ta i bruk ifightdepression i klinisk praksis

ifightdepression et nettbasert selvhjelpsverktøy Ta i bruk ifightdepression i klinisk praksis ifightdepression et nettbasert selvhjelpsverktøy Ta i bruk ifightdepression i klinisk praksis Formålet med dette kurset gi deg opplæring som veileder... slik at du kan følge opp pasienter som skal bruke

Detaljer

Mitt livs ABC Oppstartseminar Buskerud og 19. april 2018

Mitt livs ABC Oppstartseminar Buskerud og 19. april 2018 Mitt livs ABC Oppstartseminar Buskerud 17. 18. og 19. april 2018 Lise Øverland Å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art Sentral prosess i alt vårt samvær og er helt avgjørende

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Ikke bare greit å være tidlig ute! Signalene, reaksjonene, tiltakene og erfaringene

Ikke bare greit å være tidlig ute! Signalene, reaksjonene, tiltakene og erfaringene Ikke bare greit å være tidlig ute! Signalene, reaksjonene, tiltakene og erfaringene Anne Margrethe Rostad (psykologspesialist/phd, mor og mormor) Siri Marie Balstad (mor og datter) Hovedpersonen i dag:

Detaljer

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som

Detaljer

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Ergoterapeut Mari Aanensen Enhet for fysikalsk medisin og forebygging Sørlandet sykehus Kristiansand HVORFOR KAN DETTE VÆRE NYTTIG FOR DERE? Større innsikt

Detaljer

Den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5

Den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5 Den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5 Psykiatriveka 2017 Benjamin Hummelen Seksjon for behandlingsforskning, Avdeling for forskning og utvikling Forskergruppe personlighetspsykiatri

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Inger Pauline Landsem, Alta, september 2012 Prosjektets idé Kan sensitivitetstrening

Detaljer

Over det hele står sola og smiler. Inger Emilie Nitter

Over det hele står sola og smiler. Inger Emilie Nitter Jeg våkner midt på natten og er lys våken. Jeg står opp av senga og kler på meg. Jeg får lyst til å tegne og finner fram en tynn, svart tusj og papir. Jeg tegner hvordan sykehuset forvitrer under sola

Detaljer

Miljøterapi i døgnenhet

Miljøterapi i døgnenhet Miljøterapi i døgnenhet Definisjon Miljøterapi/ miljøterapeutisk behandling: Miljøet skapes av personalets holdninger, handlinger, ytringer, tanker og følelser, slik disse viser seg i samspill med pasientene

Detaljer

Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting

Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting v/psykologspesialist Nils E. Haugen PASIENT DEG PASIENT DEG ROLLE SITUASJON PASIENT DEG ROLLE SITUASJON Hva menes med vanskelig

Detaljer

Vold i nære relasjoner. Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring

Vold i nære relasjoner. Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring Vold i nære relasjoner Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring Mål for dagen Forståelse av vold nære relasjoner Hva karakteriserer menn/kvinner

Detaljer

Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017

Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017 Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017 Laila Horpestad og Agathe Svela Depresjon, hva er det Depresjon hos voksne En depresjon er ikke det samme som å

Detaljer

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykiske plager hos voksne hørselshemmede Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykisk helse Psykisk helse handler om hvorvidt en person klarer å bruke sine kognitive

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter. Psykologisk Perspektiv På Psykose

Jæren Distriktspsykiatriske Senter. Psykologisk Perspektiv På Psykose Psykologisk Perspektiv På Psykose Paul Nordgreen, JDPS, 03.11.2016 Det jeg skal snakke om er grunnleggende et perspektiv på det å være menneske Et perspektiv vektlegger noe (på bekostning av noe annet)

Detaljer

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Alkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Alkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Alkohol og psykisk uhelse Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Avgrensning Problemet samtidig sykelighet er sett fra TSB Fokus på alkoholavhengighet, ikke skadelig

Detaljer

Utviklingshemming, autisme Angst og depresjon

Utviklingshemming, autisme Angst og depresjon Utviklingshemming, autisme Angst og depresjon Jane M.A. Hellerud, spes. Vernepleier Langesund, 10. 09. 2015 Jane M.A. Hellerud Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning / autisme Regional psykiatrisk

Detaljer

Hjelpe deltageren i forhold til

Hjelpe deltageren i forhold til Psykisk helse Mitt innlegg Hvordan få psykologhjelp? Hva er psykisk helse? Bevare god psykisk helse De vanligste psykiske lidelsene Lærerens rolle i forhold til deltageres psykiske helse Psykisk helse

Detaljer

Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten

Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten I denne modulen går vi gjennom kartleggingsverktøy som helsepersonell enkelt kan ta i bruk Modulen varer ca 20 minutter + refleksjon Hvor treffsikker

Detaljer

Voksenpsykiatri Psykiatrisk status presens av pasient på

Voksenpsykiatri Psykiatrisk status presens av pasient på Voksenpsykiatri Psykiatrisk status presens av pasient på videoopptak (IIC) Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Knut Langsrud IPH Voksen psykiatri knut.langsrud@ntnu.no Eksaminatorer

Detaljer