Hvorfor ble det folkeavstemning?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvorfor ble det folkeavstemning?"

Transkript

1 98 OM FOLKEAVSTEMNINGER Il Hvorfor ble det folkeavstemning? Hvorfor er det blitt avholdt 33 landsomfattende folkeavstemninger i de fem nordiske landene? Av særlig interesse er de såkalte frivillige folkeavstemningene, der flertallet av politikerne tilsynelatende abdiserer. Men til tross for åpning for folkets direkte deltakelse, har politikerne mange muligheter til å påvirke folkeavstemningsresultatet i ønsket retning; gjennom valg av voteringstema, antall alternativer, tidspunkt for avstemningen, mulige kabinettspørsmål til folket m.m. Et frivillig referendum vil i varierende grad framstå som frivillig. Om det tidligere har vært avholdt folkeavstemning over et tema, eller det har blitt gitt løfte om folkeavstemning, vil bordet lett kunne fange. Den norske forbudsavstemningen i 1919 og folkeavstemningen i 1972 gav således utgangspunkt for nye folkeavstemninger. For å sitere utenriksminister Arnold Ræstad: «[...]det, som folket har bundet, kan kun folket løse igjen.»39 Bakgrunnene for folkeavstemningene i 1919 og i 1972 har for øvrig fellestrekk med bakgrunnen for den svenske kjernekraftavstemningen. Kravet om folkeavstemning kom opprinnelig fra et mindretall som følte at det ville bli overkjørt uten folkeavstemning. Folkeavstemning var et mindretallsvåpen diktert ut fra sakstaktiske motiver. Men om det utelukkende hadde fungert som et mindretallsvåpen, ville det aldri blitt flertall for folkeavstemning. I tillegg kom at det regjeringsbærende eller dominerende partiet var splittet og grep til folkeavstemning som et meklingsinstrument mellom to stridende fløyer. I dette tilfellet var det ikke saks taktiskemen partitaktiske - motiver som var de sentrale. Det var datidens største parti, Venstre, som i realiteten avgjorde at det skulle bli folkeavstemning i Tilsvarende var det Arbeiderpartiet som gav klarsignal til folkeavstemning om norsk medlemskap i EF, og det var de svenske sosialdemokratene som gav det avgjørende grønne lyset for kjernekraftavstemningen i Både i striden om forbudet, i EFÆU-saken og i kjernekraftspørsmålet var det sterke mindretall som følte seg utfordret av partiledelsens standpunkt. Uenighet i sak ble mildnet ved enighet om at det skulle være folkeavstemning. Løftet om folkeavstemning kunne få den fløyen 39 Uttalelsen falt i 1922 og er sitert fra Fuglum (1995:390).

2 FOLKEA VSTEMNlNGER I NORDEN 99 som ble nedstemt, til å slå seg til ro med at partiets vedtak i en viss forstand var et midlertidig vedtak. Det endelige og siste ordet hadde velgerne. Behovet for folkeavstemning som meklingsinstrument kan føles særlig påtrengende når en valgkamp er under oppseiling, som kan flombelyse splittelsen med trusler om velgerlekkasjer. Det splittede partiet kan dessuten hevde at den aktuelle saken kan fjernes fra valgkampen, da det i denne saken skal være en særskilt votering, en folkeavstemning. En tredje funksjon - ved siden av mindretallsvåpen og meklingsinstrument - kan karakteriseres som lynavlederen.40 Løftet om folkeavstemning kan rense luften for beskyldninger om overgrep og manipulasjon. Det er jo folket i valg som selv skal avgjøre saken. Ved å fjerne den endelige beslutningen fra partipolitisk kjekl og legge saken i velgernes hender, blir dessuten beslutningen gitt en legitimitet, som kan legge saken død for lang tid framover. La oss nærmere illustrere folkeavstemningens funksjon som mindretallsvåpen og meklingsinstrument - og også lynavleder - ved i noe større detalj å ta utgangspunkt i bakgrunnen for den norske EFavstemningen i Bakgrunnen for den norske EF-avstemningen Ved den positive uttalelsen om folkeavstemning som den utvidede utenrikskomiteen avgav 12. april 1962, ble det lagt bindinger for framtiden: det ble gitt et løfte om folkeavstemning, som det var vanskelig å løpe fra ved senere korsveier.41 I 1972 var det f.eks. et enstemmig Storting som stilte seg bak loven om folkeavstemning. 40 Bjørklund (1982b). 41 Alle medlemmer i den utvidede utenriks- og konstitusjonskomiteen var på tvers av partiskiller enige om at det var viktig for Stortinget ved den endelige avgjørelse om norsk medlemskap i Fellesmarkedet å ha best mulig kjennskap til hvordan det norske folk så på saken. Representanter fra Arbeiderpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet hadde en felles uttalelse: <<Disse medlemmer mener at det [folks syn] best kan bringes på det rene ved en rådgivende folkeavstemning.>> Høyres komitemedlemmer hadde en annen formulering: <<Meget taler for at dette [folks syn] konstateres ved en rådgivende folkeavstemning.>> (Innstilling Stortinget nr. 165, , s. 330.) Altså en liten nyanseforskjell, som i realiteten betydde lite siden det var et klart flertall som ubetinget sluttet opp om folkeavstemning.

3 100 OM FOLKEAVSTEMNINGER Norsk medlemskap i det som den gang het Fellesmarkedet ble for første gang aktualisert ved at britene i 1961 søkte om medlemskap. Søknadsdatoen var 31. juli 1961, og dagen etter hadde Dagbladetsom redaksjonelt var mot medlemskap - en lederartikkel som stilte krav om en rådgivende folkeavstemning. Avisen gjengav samtidig et intervju med Venstres daværende partiformann Bent Røiseland, som gav en litt nølende tilslutning til kravet om folkeavstemning. Dagbladets daværende redaktør Helge Seip kunne som motstander av medlemskap betrakte folkeavstemning som et mindretallsvåpen. For Venstre derimot, som splittet parti, kunne folkeavstemning fungere som et meklingsinstrument, skjønt saken på dette tidspunktet var så ny at det var umulig å snakke om et parti med sterke meningsfronter. De to partiene som var å oppfatte som klare motstandere av fullt medlemskap, Senterpartiet og det nystiftede Sosialistisk Folkeparti, stilte derimot under valgkampen 1961 ikke krav om folkeavstemning. De var interessert i å gjøre Europa-spørsmålet til en valgkampsak, og et løfte om folkeavstemning ville gi et galt signal. Senterpartiet nevnte for øvrig under valgkampen muligheten av nyvalg, og henviste i den sammenheng til et hvilende grunnlovsforslag om oppløsningsrett som partiet støttet. Etter valget ble det imidlertid nye toner. Senterpartiet holdt oppe både muligheten for folkeavstemning og tanken om nyvalg.42 Sosialistisk Folkeparti tok et entydig standpunkt for folkeavstemning og brukte uttrykk som at uten folkeavstemning begikk man «et overgrep mot demokratiet». 43 Arbeiderpartiet avgjorde i realiteten om det skulle være folkeavstemning. Innbitte medlemskapsmotstandere i partiet var åpenbart for folkeavstemning, uten at de markerte seg så sterkt. Mange ledende personer i partiet var lenge motstandere av eller svært skeptiske til folkeavstemning. Saken var for komplisert, og en folkeavstemning var en invitasjon til demagogi. Partiets leder, statsminister Einar Gerhardsen, uttalte også at saken var uegnet til folkeavstemning, 42 I en uttalelse fra Senterpartiets sentralstyre 5. mars 1962 var de to alternativene likestilte: <<FØr endelig vedtak om tilknytningsform og vilkår treffes, må derfor saken forelegges folket, enten ved nyvalg eller ved folkeavstemning.>> 43 I en uttalelse fra SFs landsstyre datert oktober 1961 stod det: <<SF vil se det som et overgrep mot demokratiet om en så viktig og alvorlig sak blir presset gjennom uten at folket er informert og spurt ved folkeavstemning.»

4 FOLKEAVSTEMNINGER I NORDEN l 0 l men han holdt samtidig en dør åpen. For partiformann Gerhardsen syntes folkeavstemning å framstå som et egnet meklingsinstrument for et parti som var splittet. På sentralstyremøtet i november 1961 reiste statsministeren ifølge protokollen «spørsmålet om hvorvidt vårt parti skal erklære at vi ikke ville motsette oss en rådgivende folkeavstemning».44 Uttalelsen gav uttrykk for at partiet var presset og på vikende front overfor de som stilte krav om folkeavstemning. En gruppe i partiet strittet imot, men kom i mindretall. Et flertall i sentralstyret gav 9. april støtte til folkeavstemning, og dagen etter kom et enstemmig vedtak fra stortingsgruppa.45 Arbeiderpartiet hadde dermed avgjort at det skulle være folkeavstemning. Folkeavstemning framstod utvilsomt ikke som noen ideell løsning. Ulike fløyer hadde stått mot hverandre. I den beslutningsprosessen som endte med enstemmighet i stortingsgruppa hadde Einar Gerhardsen spilt en sentral rolle. Han stod tilsynelatende mellom fløyene. Liksom folkeavstemningsmotstandeme sa han at folkeavstemning var uegnet, men han gav samtidig konsesjoner til tilhengerne ved nærmest å si at Arbeiderpartiet gir seg etter press.46 Åpenbart var det også fordeler ved en beslutningsvei via folkeavstemning; et løfte om folkeavstemning kunne iallfall midlertidig lette trykket innad i partiet. Folkeavstemning var et meklingsinstrument for et splittet parti. Løfte om folkeavstemning synes også å ha kunnet fungere som en lynavleder som kunne rense luften for beskyldninger. En parallell ble trukket mellom EF-spørsmålet i 1962 og Norges innmelding i NATO i Fra NATO-motstandere hadde Arbeiderpartiets ledelse blitt møtt med beskyldninger om en udemokratisk saksbehandling. Innmeldingen hadde skjedd med en kuppartet hastighet; motstanden hadde blitt kneblet, het det. Nå gjentok historien seg. Som 44 <<Han reiste også spørsmålet om hvorvidt vårt parti skal erklære at vi ikke ville motsette oss en rådgivende folkeavstemning, når vi på grunnlag av det forhandlingsresultatet som kan oppnåes, skal ta stilling til medlemskap eller annen form for tilslutning» (APs sentralstyremøte 27. november 1961). 45 Mindretallet i sentralstyret bestod av Trygve Bratteli, Haakon Lie, Rakel Seweriin og Olav Larssen. 46 I trontaledebatten 24. oktober 1961 uttalte Einar Gerhardsen at en sak som Fellesmarkedet neppe ville være egnet for folkeavstemning, men <<[... ] dersom det utvikler seg slik at de andre politiske partier mener det er forsvarlig og riktig å gå til en rådgivende folkeavstemning, vil jeg tro at Arbeiderpartiet for sitt vedkonunende også vil slutte opp om det>> (Stortingstidende :121).

5 102 OM FOLKEAVSTEMNINGER politisk gruppering var dessuten NATO-motstanderne aktive i De utgjorde en kjerne i det nystiftede partiet Sosialistisk Folkeparti, som nå agiterte for folkeavstemning og mot medlemskap i det som da het Fellesmarkedet. En tanke var at dersom Arbeiderpartiet gav et løfte om folkeavstemning, ville motstandernes retorikk bli maktesløs. Det var ikke politikerne, men folket selv som skulle «selge sitt eget land». Uansett utfall ville dessuten en folkeavstemning inngi beslutningen en legitimitet, som kunne skape ro rundt saken for framtiden. Det ville ikke bli noen repetisjon av striden om norsk NATO-medlemskap med stadig tilbakevendende beskyldinger om overgrep og manipulasjon. «Folkeflertallet får vi bøye oss for,» uttalte Einar Gerhardsen i en l. mai-tale like etter vedtaket om folkeavstemning. 47 I diskusjonen om folkeavstemning i 1962 kom det dessuten fram beveggrunner uten taktiske overtoner. Folket stod overfor et viktig veivalg, og for å få oppslutning om det endelig standpunktet var det viktig at ingen følte seg overkjørt. En folkeavstemning hadde evnen til å inngi utfallet av beslutningen legitimitet, slik at folk ville bøye seg for avgjørelsen. Når alle hadde mulighet til å delta, ville det bli lettere å akseptere utfallet av avstemningen. Slike tanker hadde Høyres stortingsrepresentant John Lyng eksponert så tidlig som ved partilederdebatten i september Vi har til nå utelukkende sett på meningsutvekslingen innenfor partiene - det var jo partiene som til sjuende og sist skulle ta avgjørelsen om folkeavstemning. Men også andre grupperinger gjorde seg gjeldende i diskusjonen om folkeavstemning. Deler av den ad hocorganiserte EF-motstanden stilte f.eks. krav om folkeavstemning med slagordet: «Spør folket». En slik aktivitet gjorde nok politikerne mer lydhøre overfor folkeavstemningskravet. Stein Rokkan har framhevet den korporative kanalens betydning for valget av folkeavstemning. Det var umulig å forhandle seg fram 47 Adresseavisen Lyng rettet kritikk mot regjeringen fordi stortingsvalget måtte gjennomføres uten at velgerne kunne ta stilling til den viktigste sak som skulle avgjøres av det Storting de nå skulle velge. «Sett at det kommer til å vise seg en dyp og bred meningsforskjell om vår stilling til Fellesmarkedet innen det nye Stortinget eller innen store grupper av befolkningen eller store yrkesgrupper, bør man da ikke overveie andre utveier for å gi de stemmeberetttigede mulighet for å øve innflytelse på den endelige avgjørelse i saken» (Adresseavisen ). Denne uttalelsen av Lyng gikk ofte igjen i diskusjonen om folkeavstemning.

6 FOLKEAVSTEMNINGER I NORDEN l 03 til enighet i organisasjonskanalen siden bønder og fiskere stod steilt imot medlemskap, derfor tok beslutningen veien om en folkeavstemning.49 Det historiske hendelsesforløpet rundt folkeavstemningskravet står imidlertid i strid med Rokkans antakelse. Da Stortinget 12. april 1962 gikk inn for folkeavstemning, var ikke bondeorganisasjonenes standpunkt entydig negativt.5 Fiskernes organisasjoner hadde heller ikke gitt uttrykk for at et medlemskap umiddelbart måtte forkastes. Sett med utgangspunkt i folkeavstemningene i 1972 og 1994 faller det imidlertid lett å si at bønder og fiskere nedla veto og blokkerte forhandlingslinjen i den korporative kanal. Skal vi imidlertid søke etter betingelsene for at det ble gitt grønt lys for folkeavstemning, må vi gå til EF-stridens første runde i 1962, og på det tidspunktet var ikke primærnæringsorganisasjonene massivt mot medlemskap. Bakgrunnen for EF-avstemningen var det sterke engasjementet blant motstandere av medlemskap, som avdekket et splittet folk. Dessuten stilte innbitte EF-motstandere krav om folkeavstemning, strategisk motivert ut fra tanken om folket som siste skanse. Men folkeavstemning ble noe mer enn et krav fra et mindretall. Det var folkeavstemningens funksjon som et meklingsinstrument, som gav det nødvendige flertall i Stortinget for folkeavstemning i 1962, på et tidspunkt da det på ingen måte lå i lufta at det skulle være folkeavstemning ved innmeldinger i EF. Slike avstemninger hadde ennå ikke forekommet i noe land. Også i Danmark var medlemskap et aktuelt alternativ på denne tiden. I Folketinget var flertallet for medlemskap større enn 5/6, og dels derfor føltes det ikke påkrevd med folkeavstemning. Mye taler for at folkeavstemning ikke ble oppfattet som et realistisk alternativ i Danmark i Det norske signalet om folkeavstemning i 1962 var således ingen refleks av andre lands handlings trekk. 49 <<The issue of entry could not be sol ved through corporate bargaining: one of the partners (i.e. the leagues of the fishermen and of the farmers) had imposed a veto. The altematives were open violence or resort to the other channel: the legitimation of decisions through the one-citizen, one-vote plebiscite» (Rokkan 1975:218). 50 Formannen i Norges Bondelag, Hallvard Eika, ble for eksempel regnet for å være tilhenger av medlemskap i Også i staben i Landbrukets Sentralforbund var det de som talte for medlemskap. Offisielt tok ikke Norges Bondelag og Landbrukets Sentralforbund stilling til medlemskap, men stilte i en fellesuttalelse næringspolitiske krav. Norges Bonde- og Småbrukarlag gikk derimot mot medlemskap i 1962 (Bjørklund 1982a).

99 U 7 6 37. TorJBjørklund Periferi mot sentrum. Landsomfattende folkeavstemninger i Norge. Institutt for samfunnsforskning

99 U 7 6 37. TorJBjørklund Periferi mot sentrum. Landsomfattende folkeavstemninger i Norge. Institutt for samfunnsforskning 99 U 7 6 37 TorJBjørklund Landsomfattende folkeavstemninger i Norge Institutt for samfunnsforskning Oslo 1999 INNHOLD FORORD V FIGURER, TABELLER OG KART IX INTRODUKSJON 1 KILDER, LITTERATUR OG METODER

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Grunnlovsforslag 18. ( ) Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal. Dokument 12:18 ( ) Bakgrunn

Grunnlovsforslag 18. ( ) Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal. Dokument 12:18 ( ) Bakgrunn Grunnlovsforslag 18 (20112012) Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal Dokument 12:18 (20112012) Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal

Detaljer

Befolkningsundersøkelse Juli 2013. Utført på oppdrag for Postkom

Befolkningsundersøkelse Juli 2013. Utført på oppdrag for Postkom Befolkningsundersøkelse Juli 2013 Utført på oppdrag for Postkom Om undersøkelsen Denne undersøkelsen er gjennomført av NorgesBarometeret. Undersøkelsen er gjennomført i perioden 26. juni til 1 juli på

Detaljer

Kapittel 6: De politiske partiene

Kapittel 6: De politiske partiene Kapittel 6: De politiske partiene 1 Begrepskryss (svarene finner du på side 131 139 i Ny agenda) Sett streker mellom begrepet til venstre og riktig forklaring til høyre. 1) ideologi a) en som ønsker å

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Innst. 298 L. ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 298 L. ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 298 L (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 8:50 L (2014 2015) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Skrevet av: Senterpartiets Hovedorganisasjon post@sp.no www.sp.no Senterpartiet har blitt oppfordret til å utarbeide et fakta-ark for å orientere

Detaljer

Møre og Romsdal. Om undersøkelsen. Vekstpotensial for landbruket i Møre og Romsdal

Møre og Romsdal. Om undersøkelsen. Vekstpotensial for landbruket i Møre og Romsdal Møre og Romsdal Om undersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført elektronisk ved hjelp av Questback. Norges Bondelag sørget for innsamling av e-postadresser til den øverste kandidaten på de ulike partienes

Detaljer

Medievaner og holdninger blant redaktører

Medievaner og holdninger blant redaktører Medievaner og holdninger blant redaktører Undersøkelse blant redaktører 3. 29. februar Prosjektinformasjon Formål: Måle medievaner og holdninger til medier Dato for gjennomføring: 3. 29. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Jurist Herman Berge ber Riksvalgstyret STOPPE Stortingsvalget i medhold av Valglovens 13-1

Jurist Herman Berge ber Riksvalgstyret STOPPE Stortingsvalget i medhold av Valglovens 13-1 Jurist Herman Berge ber Riksvalgstyret STOPPE Stortingsvalget i medhold av Valglovens 13-1 Norgespartiet har mottatt kopi av jurist Herman Berges brev til Riksvalgstyret hvor han begjærer stans av Stortingsvalget

Detaljer

Holdninger til Europa og EU

Holdninger til Europa og EU Holdninger til Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 14. oktober 2015 Oppdragsgiver: Europabevegelsen Prosjektinformasjon Formål: Måle holdninger til Europa og EU Dato for gjennomføring: 12. 14. oktober

Detaljer

DAGSSAMLING OM KOMMUNEREFORMEN 1. APRIL TROMSØ. INNLEGG VED TOR BJØRKLUND

DAGSSAMLING OM KOMMUNEREFORMEN 1. APRIL TROMSØ. INNLEGG VED TOR BJØRKLUND DAGSSAMLING OM KOMMUNEREFORMEN 1. APRIL TROMSØ. INNLEGG VED TOR BJØRKLUND HVORDAN SKAL FOLKET HØRES? DISPOSISJON: 1. Folkeavstemninger generelt 2. Lokale folkeavstemninger i Norge 3. Lokale folkeavstemninger

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Undersøkelse blant journalister 4. 29. februar Prosjektinformasjon Formål: Måle medievaner og holdninger til medier Dato for gjennomføring: 4. 29. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Hva tenker politikere om kraftnettet og hva vil de gjøre? En analyse av hvordan Storting og regjering vil følge opp Reiten-utvalget

Hva tenker politikere om kraftnettet og hva vil de gjøre? En analyse av hvordan Storting og regjering vil følge opp Reiten-utvalget Hva tenker politikere om kraftnettet og hva vil de gjøre? En analyse av hvordan Storting og regjering vil følge opp Reiten-utvalget - Av Bjarne Håkon Hanssen, partner og seniorrådgiver i First House Jan-Erik

Detaljer

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger)

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Lobbyvirksomhet Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Innlegg på vestlandslanseringen av Stortingets historie 1964-2014 BT Allmenningen, Litteraturhuset i Bergen,

Detaljer

Holdninger til ulike tema om Europa og EU

Holdninger til ulike tema om Europa og EU Holdninger til ulike tema om Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 15. Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 12. 15. Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1001 Måle holdning til ulike

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

FORSLAG TIL ENDRING AV KIRKEMØTETS FORETNINGSORDEN

FORSLAG TIL ENDRING AV KIRKEMØTETS FORETNINGSORDEN DEN NORSKE KIRKE KM 15/14 Kirkemøtet Kristiansand, 3.-8. april 2014 Referanser: KR 51/13 Saksdokumenter: FORSLAG TIL ENDRING AV KIRKEMØTETS FORETNINGSORDEN Sammendrag Kirkerådet foreslår endring i Kirkemøtets

Detaljer

Innst. O. nr. 28. (2002-2003) Innstilling til Odelstinget. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen. Dokument nr.

Innst. O. nr. 28. (2002-2003) Innstilling til Odelstinget. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen. Dokument nr. nnst. O. nr. 28 (2002-2003) nnstilling til Odelstinget fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen Dokument nr. 8:10 (2002-2003) nnstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om forslag

Detaljer

Stortingsvalget Nei til EUs kandidatundersøkelse om aktuelle EU-spørsmål

Stortingsvalget Nei til EUs kandidatundersøkelse om aktuelle EU-spørsmål Stortingsvalget 2009 Nei til EUs kandidatundersøkelse om aktuelle EU-spørsmål 10. august 2009 Politiske hovedkonklusjoner Dersom kandidatene stemmer i overensstemmelse med det de her har lovet velgerne,

Detaljer

Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO

Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO Landsrepresentativ webundersøkelse gjennomført for Folk og Forsvar av Opinion Perduco Oslo, mars / april 2013 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og

Detaljer

Synes du Jens Stoltenberg gjør en god, middels eller dårlig jobb som statsminister?

Synes du Jens Stoltenberg gjør en god, middels eller dårlig jobb som statsminister? Synes du Jens Stoltenberg gjør en god, middels eller dårlig jobb som statsminister? Kjønn Alder 6 år eller mer Hva er din høyeste avsluttede utdannelse? Folkeskolenivå Hva vil du anslå husstandens samlede

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009 Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Medievaner og holdninger til medier

Medievaner og holdninger til medier Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner

Detaljer

Listetoppundersøkelse 2011

Listetoppundersøkelse 2011 Landbrukets Utredningskontor Listetoppundersøkelse 2011 Hele landet Eivinn Fjellhammer LU RAPPORT 2011 Forord Denne rapporten er skrevet basert på en spørreundersøkelse, rettet til listetopper i kommuneog

Detaljer

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai?

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Norskkonferansen den 20. mai 2004 I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Ved Trond Nordby - Nasjonaldager er dagen da innbyggerne samles om felles verdier som oftest knyttet til

Detaljer

Politisk påvirkning - under mindretall og flertall. Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013

Politisk påvirkning - under mindretall og flertall. Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013 Politisk påvirkning - under mindretall og flertall Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013 Kjernen i å lykkes med politisk påvirkning Politisk påvirkning dreier seg om å hevde seg i mengden

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1993

NASJONAL MENINGSMÅLING 1993 NASJONAL MENINGSMÅLING 1993 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1993. "Skolevalget 1993,

Detaljer

Valgkampen 2013. Karlstad 5. oktober 2013 Geir Staib

Valgkampen 2013. Karlstad 5. oktober 2013 Geir Staib Valgkampen 2013 Karlstad 5. oktober 2013 Geir Staib Bakgrunn valget 2011 Fra valget i 2009 hadde Høyre en jevn økning på meningsmålingene. I juni 2011 hadde Høyre 32,4% på lokal Oslomåling. Det var borgerlig

Detaljer

Østlandet. 40-59 år 60 år + Oslo. ellers

Østlandet. 40-59 år 60 år + Oslo. ellers ** Spm:Nor1 ** N det gjelder maten til deg / din husstand, hvor viktige er hvert av følgende forhold for deg? Celleinnhold: Kjønn Alder Landsdel Utdanning Husstandsinntekt Mann Kvinne 18-29 30-39 40-59

Detaljer

Partiene, velgerne og bøndene

Partiene, velgerne og bøndene Partiene, velgerne og bøndene NILF-seminar, Oslo, 20. mai 2015 Hilmar Rommetvedt (IRIS) og Frode Veggeland (UiO/NILF) Disposisjon Partiene, velgerne, bøndene Hva er problemet? Den parlamentarisk styringskjeden

Detaljer

Forklaringer til 2. høringsrunde for revisjon av grunnreglene i Norges speiderforbund

Forklaringer til 2. høringsrunde for revisjon av grunnreglene i Norges speiderforbund Arbeidsgruppe Revisjon grunnregler, desember 2015 Forklaringer til 2. høringsrunde for revisjon av grunnreglene i Norges speiderforbund Vi ønsker å takke alle som så langt har kommet med tilbakemeldinger.

Detaljer

Eidskog. - Kommunesammenslåing

Eidskog. - Kommunesammenslåing Eidskog - Kommunesammenslåing Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført på telefon. Det er intervjuet 2200 personer i Glåmdalsregionen: 300 personer fra Sør-Odal 300 personer fra Nord-Odal 300 personer

Detaljer

SAK 7: Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja

SAK 7: Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja SAK 7: Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja Forslag til arbeidsplan fra arbeidsplankomiteen. Arbeidsplankomiteen har bestått av Bente Kristine Lorentzen (styreleder), Daniel

Detaljer

PFU-SAK 18/17 Jarle Aabø mot Bergens Tidende Tilsvar fra Bergens Tidende

PFU-SAK 18/17 Jarle Aabø mot Bergens Tidende Tilsvar fra Bergens Tidende Pressens faglige utvalg pfu@presse.no Rådhusgata 17, Oslo Bergen, 07.02.2017 PFU-SAK 18/17 Jarle Aabø mot Tilsvar fra Vi viser til brev mottatt fra PFUs sekretariat vedrørende sak 18/17. Innledning Klager

Detaljer

Innhold. Forord 11. Mange blir valgt, men få blir gjenvalgt 13. Innledning 41

Innhold. Forord 11. Mange blir valgt, men få blir gjenvalgt 13. Innledning 41 Innhold Forord 11 Kapittel 1 Mange blir valgt, men få blir gjenvalgt 13 Innledning 13 Et svært jevnt valg 14 En hektisk, men litt uklar valgkamp 18 Individuelle velgervandringer 21 Færre velgere på vandring

Detaljer

Befolkningsundersøkelse i Sande om kommunesammenslåing. Gjennomført for Sande Venstre Våren 2015

Befolkningsundersøkelse i Sande om kommunesammenslåing. Gjennomført for Sande Venstre Våren 2015 Befolkningsundersøkelse i Sande om kommunesammenslåing Gjennomført for Sande Venstre Våren 2015 Om undersøkelsen Oppdragsgiver Kontaktperson Hensikt Metode Sande Venstre Per Martin Berg Kartlegge holdninger

Detaljer

Innst. 278 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader

Innst. 278 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader Innst. 278 S (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument 8:78 S (2010 2011) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om representantforslag fra

Detaljer

Hvordan få gjennomslag for BILs mål? - Situasjonen etter valget - Påvirkningsarbeid mot en flertallsregjering. Carl I. Hagen og Jan Glendrange

Hvordan få gjennomslag for BILs mål? - Situasjonen etter valget - Påvirkningsarbeid mot en flertallsregjering. Carl I. Hagen og Jan Glendrange Hvordan få gjennomslag for BILs mål? - Situasjonen etter valget - Påvirkningsarbeid mot en flertallsregjering Carl I. Hagen og Jan Glendrange Situasjonen etter valget - tydelig polarisering av norsk politikk

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1994

NASJONAL MENINGSMÅLING 1994 NASJONAL MENINGSMÅLING 1994 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1994. "EU-prøvevalget

Detaljer

Godt påvirkningsarbeid: Hvordan få gjennomslag? Vest-Finnmark Regionråd, Oslo 12. mai 2015 Morten Andreas Meyer og Erlend Fuglum

Godt påvirkningsarbeid: Hvordan få gjennomslag? Vest-Finnmark Regionråd, Oslo 12. mai 2015 Morten Andreas Meyer og Erlend Fuglum Godt påvirkningsarbeid: Hvordan få gjennomslag? Vest-Finnmark Regionråd, Oslo 12. mai 2015 Morten Andreas Meyer og Erlend Fuglum Vest-Finnmark Regionråd 12.5.2015 Program 0900 1) Det politiske system og

Detaljer

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Dokument nr. 8:102 ( )

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Dokument nr. 8:102 ( ) Innst. S. nr. 179 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument nr. 8:102 (2006-2007) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken

Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken Kommentarer Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken to syn på samme virkelighet Brev til Michael fra Per Nyborg og Kaare R. Norum Michael 2014; 11: 541 5. To av de nyeste Michael-utgivelsene er bøker

Detaljer

Innst. S. nr. 39. ( ) Til Stortinget.

Innst. S. nr. 39. ( ) Til Stortinget. Innst. S. nr. 39. (1998-99) Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene John I. Alvheim og Harald Tom Nesvik om at pensjonsytelser som samlet utgjør mindre enn 2G, ikke skal

Detaljer

Mars Befolkningsundersøkelse i Sande kommune om kommunesammenslåing. Gjennomført for Sande Venstre

Mars Befolkningsundersøkelse i Sande kommune om kommunesammenslåing. Gjennomført for Sande Venstre Mars 2015 Befolkningsundersøkelse i Sande kommune om kommunesammenslåing Gjennomført for Sande Venstre Innhold Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon... 2 Utvalg og utvalgsmetode... 2 Metode for datainnsamling...

Detaljer

Innst. 177 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:95 S (2013 2014)

Innst. 177 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:95 S (2013 2014) Innst. 177 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument 8:95 S (2013 2014) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Kjønn Alder Landsdel Husstandsinntekt Utdanning. Universitet/ Møre og Romsdal/ høyskole, Under Østlandet

Kjønn Alder Landsdel Husstandsinntekt Utdanning. Universitet/ Møre og Romsdal/ høyskole, Under Østlandet ** Spm:man1 ** Hva er din holdning til kommersielle aktører innen sykehus, eldreomsorg, skole, barnehage og barnevern? Chi nivå(w):% Kjønn Alder Landsdel Husstandsinntekt Utdanning Mann Kvinne + Oslo Østlandet

Detaljer

Vedlegg til kapittel 7

Vedlegg til kapittel 7 Vedlegg til kapittel 7 Topartisystemet forsvant, men øst vest-skillet bestod Historien om en politisk delt by Tor Bjørklund TABELL APPENDIKS: VALGRESULTATER I OSLO I INDRE/YTRE ØST OG INDRE/YTRE VEST.

Detaljer

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform 14.09.82. Odd Gunnar Skagestad: EF. Assosiering som mulig tilknytningsform (Utarbeidet i form av notat fra Utenriksdepartementets 1. økonomiske kontor til Statssekretæren, 14. september 1982.) Historikk

Detaljer

Innst. 132 L. ( ) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 204 L ( )

Innst. 132 L. ( ) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 204 L ( ) Innst. 132 L (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Prop. 204 L (2012 2013) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om endringer i introduksjonsloven (personer

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000 Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 % 504

Detaljer

Actis R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker

Actis R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Actis INNLEDNING Undersøkelsen består av et representativt utvalg på 1003 personer over 15 år fra Norge.

Detaljer

Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814

Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814 Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814 Hva er viktig når vi skal presentere et lands historie? I skolebøker kan vi ofte finne «Spøk-modellen»:

Detaljer

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union 17. mai 1814 -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union Viktige hendelser Norsk selvstendighet Norge i union med Danmark (1380-1814) Kielfreden 14. januar 1814: Norge gis til

Detaljer

HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE

HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE Først av alt: Takk for at du bidrar med å planlegge og gjennomføre husbesøk i Arbeiderpartiet. Husbesøk er den aller mest effektive kanalen vi har for å møte velgere,

Detaljer

Innst. 53 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling

Innst. 53 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling Innst. 53 S (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Dokument 8:130 S (2014 2015) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Trykte vedlegg: - Brev fra fylkesordfører til fylkesrådet av med forespørsel om utredning. Hamar, Siv Tørudbakken Fylkesrådsleder

Trykte vedlegg: - Brev fra fylkesordfører til fylkesrådet av med forespørsel om utredning. Hamar, Siv Tørudbakken Fylkesrådsleder Saknr. 10/4996-2 Ark.nr. 025 Saksbehandler: Birgit Aasgaard Jenssen POLITISK STYRINGSFORM I HEDMARK FYLKESKOMMUNE MULIG ENDRING AV MODELL Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju

http://www.samfunnsveven.no/eintervju http://www.samfunnsveven.no/eintervju Intervjuskjema Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer

Detaljer

EF-saken og Bortenregjeringens fall, 1965 71

EF-saken og Bortenregjeringens fall, 1965 71 Amund Aarvelta Masteroppgave EF-saken og Bortenregjeringens fall, 1965 71 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det humanistiske fakultet Institutt for historie og klassiske fag Masteroppgave

Detaljer

Politisk tilslutning til at Kommunesektorens organisasjon (KS) medvirker i lokale og regionale prosesser i en fremtidig kommunereform

Politisk tilslutning til at Kommunesektorens organisasjon (KS) medvirker i lokale og regionale prosesser i en fremtidig kommunereform Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: 06.08.2014 Arkiv: :FE 112 Arkivsaksnr.: 14/1051 Journalpostløpenr.: 14/21689 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E post: Sentraladministrasjonen

Detaljer

Innst. 270 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Sammendrag. Dokument 12:9 ( )

Innst. 270 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Sammendrag. Dokument 12:9 ( ) Innst. 270 S (20152016) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 12:9 (20112012) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Grunnlovsforslag fra Hallgeir H.

Detaljer

Innst. S. nr. 184. (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra kommunalkomiteen. Dokument nr. 8:27 (2004-2005)

Innst. S. nr. 184. (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra kommunalkomiteen. Dokument nr. 8:27 (2004-2005) Innst. S. nr. 184 (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra kommunalkomiteen Dokument nr. 8:27 (2004-2005) Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Signe Øye, Karl Eirik

Detaljer

Behandling av MIFID i Stortinget

Behandling av MIFID i Stortinget Seminar NFMF Onsdag 20. juni 2007 Behandling av MIFID i Stortinget Gjermund Hagesæter Stortingsrepresentant FrP Saksordfører Verdipapirhandleloven & Børsloven Verdipapirhandlelov & Børslov De to nye lovene

Detaljer

Til riktig person: God dag mitt navn er NN og jeg ringer fra Opinion. Kunne du tenkte deg å delta i meningsmålingen vår, det tar ca 8-9 minutter?

Til riktig person: God dag mitt navn er NN og jeg ringer fra Opinion. Kunne du tenkte deg å delta i meningsmålingen vår, det tar ca 8-9 minutter? Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 5 Mai 2013 (uke 19) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Perduco med start 7. mai INTRO - Fastlinje God dag mitt navn er NN og jeg ringer

Detaljer

Ot.prp. nr. 59 ( )

Ot.prp. nr. 59 ( ) Ot.prp. nr. 59 (2000-2001) Om lov om endring i midlertidig lov 17. september 1999 nr. 73 om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre (innsynsloven) Tilråding fra Justis- og politidepartementet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Randulf Schumann Hansen til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Randulf Schumann Hansen til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 31. mai 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-01144-A, (sak nr. 2013/72), sivil sak, anke over dom, A (advokat Randulf Schumann Hansen til prøve) mot B (advokat Arve Opdahl) S T E

Detaljer

Særnorsk kamp mot EUs vikarbyrådirektiv

Særnorsk kamp mot EUs vikarbyrådirektiv En artikel fra KRITISK DEBAT Særnorsk kamp mot EUs vikarbyrådirektiv Skrevet af: Asbjørn Wahl Offentliggjort: 15. april 2012 EUs vikarbyrådirektiv (direktiv 2008/104/EF) har ført til omfattende mobilisering

Detaljer

Innst. 262 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 262 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 262 S (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Dokument 8:26 S (2013 2014) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

INNLEDNING 2 1 OPPGAVER 2 2 MEDLEMSKAP 2 3 MEDLEMSKONTINGENT 2 6 STYRET 3 7 REPRESENTANTSKAPET 4 8 TARIFFKRAV OG TARIFFREVISJONER 5

INNLEDNING 2 1 OPPGAVER 2 2 MEDLEMSKAP 2 3 MEDLEMSKONTINGENT 2 6 STYRET 3 7 REPRESENTANTSKAPET 4 8 TARIFFKRAV OG TARIFFREVISJONER 5 JUNITS VEDTEKTER Innhold INNLEDNING 2 1 OPPGAVER 2 2 MEDLEMSKAP 2 3 MEDLEMSKONTINGENT 2 4 ÅRSMØTER 3 5 EKSTRAORDINÆRT ÅRSMØTE 3 6 STYRET 3 7 REPRESENTANTSKAPET 4 8 TARIFFKRAV OG TARIFFREVISJONER 5 9 AVSTEMNINGSREGLER

Detaljer

Representantforslag 18 S

Representantforslag 18 S Representantforslag 18 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Dokument 8:18 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun

Detaljer

Kontrollkomiteens beretning Avgitt til Press 19. ordinære landsmøte

Kontrollkomiteens beretning Avgitt til Press 19. ordinære landsmøte Kontrollkomiteens beretning Avgitt til Press 19. ordinære landsmøte 1 Sammensetning Kontrollkomiteens beretning for perioden 2014/2015 Press landsmøte 2015 Sittende Kontrollkomité har etter vedtektenes

Detaljer

Forskjellene er for store

Forskjellene er for store SV-rapport August 2017 Spørreundersøkelse om ulikhet: Forskjellene er for store sv.no Folk flest mener forskjellene har blitt for store Det er stor støtte i befolkningen for en politikk for omfordeling

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1991

NASJONAL MENINGSMÅLING 1991 NASJONAL MENINGSMÅLING 1991 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1991. "Skolevalget 1991,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret Berg kommune MØTEPROTOKOLL Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 23.02.2017 Tid: 10:00-00:00 Medlemmer: Roar Jakobsen, Eli-Ann Jensen, Bengt Larsen, Ivar Mortensen, Wivi Jakobsen, Roall Wang

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til internasjonalt samarbeid

Meningsmåling Holdninger til internasjonalt samarbeid Meningsmåling Holdninger til internasjonalt samarbeid For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, desember 2015 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt

Detaljer

Prioriteringer til Stortingsvalget 2009

Prioriteringer til Stortingsvalget 2009 Til Kopi til Landsstyret Sentralstyret, Generalsekretæren, Desisjonskomiteen, Valgkomiteen, Styret i Operasjon Dagsverk Sentralstyremedlem Mikkel Øgrim Haugen Fra Dato 7. oktober 2008 Saksnr. LS069-08/09

Detaljer

1 NAVN OG TILKNYTNING

1 NAVN OG TILKNYTNING YATA Bergen vedtekter Utarbeidet i tråd med sentralstyret YATA Norway sine vedtekter. Vedtatt av YATA Bergen på årsmøtet 2014. (Sist oppdatert 10.09.2014) 1 NAVN OG TILKNYTNING 2 FORMÅL 3 ORGANISASJON

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Undersøkelse blant lektorer 8. 23. februar Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 8. 23. februar Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 705 Utvalg: Måle medievaner

Detaljer

SAKSFRAMLEGG VIDERE ARBEID MED KOMMUNEREFORMEN. Saksnr Utvalg Møtedato 16/14 Kommunestyret - Ørland kommune

SAKSFRAMLEGG VIDERE ARBEID MED KOMMUNEREFORMEN. Saksnr Utvalg Møtedato 16/14 Kommunestyret - Ørland kommune Arkiv: 020-2014/2568 Dato: 09.03.2016 Saksbehandler: Gaute Ivar Krogfjord SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 16/14 Kommunestyret - Ørland kommune 17.03.2016 VIDERE ARBEID MED KOMMUNEREFORMEN Rådmannens

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse 25. februar 17. mars 2009

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse 25. februar 17. mars 2009 Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse 25. februar 17. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN

JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN FORSETT OG RETTS- VILLFARELSE I STRAFFERETTEN AV JOHS. ANDENÆS Det henvises generelt til folgende inngående monografier: Knud Waaben, Det kriminelle

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 1 August 2011 (uke 34) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Scanstat

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 1 August 2011 (uke 34) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Scanstat Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 1 August 2011 (uke 34) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Scanstat Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 %

Detaljer

Kvinner i Stortinget. Kvinnelige representanter frem til 1945:

Kvinner i Stortinget. Kvinnelige representanter frem til 1945: Kvinner i Stortinget En oversikt over de første kvinnelige representanter før krigen (samt de to første vararepresentantene) og de første kvinnene i Stortinget som inntok ledende parlamentariske verv.

Detaljer

Det nye Stortinget vil ha statlig IT-styring av kommunene

Det nye Stortinget vil ha statlig IT-styring av kommunene Det nye Stortinget vil ha statlig IT-styring av kommunene 7 av 10 stortingskandidater vil forplikte kommunene i digitaliseringsarbeidet, og hele 9 av 10 mener staten skal finansiere felles offentlige IT

Detaljer

Beregning av mulige konsekvenser av for sent innkomne forhåndstemmer

Beregning av mulige konsekvenser av for sent innkomne forhåndstemmer VEDLEGG Beregning av mulige konsekvenser av for sent innkomne forhåndstemmer Følgende skal beregnes: A: Mulige konsekvenser for fordelingen av distriktsmandatene i hvert fylke Ettersom vi ikke vet hvilke

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk

Detaljer

Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 13 Valg

Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 13 Valg Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 13 Valg 07.01.2014 Kapittel 13 Valg I dette kapitlet finnes tabeller som viser Resultat fra Kommune- og bydelsvalget 2011 Resultat fra Stortingsvalget 2013 Nøkkeltall

Detaljer

Innst. 252 L. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:32 L (2012 2013)

Innst. 252 L. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:32 L (2012 2013) Innst. 252 L (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:32 L (2012 2013) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Del 3: Politikk og demokrati

Del 3: Politikk og demokrati Del 3: Politikk og demokrati Kapittel 5: Politikk og demokrati 1 Begrepskryss (svarene finner du på side 106 129 i Ny agenda) Sett strek mellom begrepet til venstre og riktig forklaring til høyre. 1) politikk

Detaljer

Takk for invitasjon til å komme på denne høringen for å svare på spørsmål om statens kjøp av aksjer i Aker Holding i 2007.

Takk for invitasjon til å komme på denne høringen for å svare på spørsmål om statens kjøp av aksjer i Aker Holding i 2007. UTKAST DTA 20.05.09 kl 0930 Statsråd Dag Terje Andersen Kontroll- og konstitusjonskomiteen 20. mai Takk for invitasjon til å komme på denne høringen for å svare på spørsmål om statens kjøp av aksjer i

Detaljer

Kortrapport fra samlinger i mars og april 2016 Kortrapport fra samlinger i mars og april 2016 om «Kirken i Stavanger mot 2020»

Kortrapport fra samlinger i mars og april 2016 Kortrapport fra samlinger i mars og april 2016 om «Kirken i Stavanger mot 2020» Kirken i Stavanger mot Kortrapport fra samlinger i mars og april 16 16 om «Kirken i Stavanger mot» 1 Takk til ansatte og menighetsrådsrepresentanter som svarte på samtaleskjema og deltok på samlingene

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse

Anonymisert versjon av uttalelse Anonymisert versjon av uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 27. januar 2010 fra Fellesorganisasjonen (FO) C på vegne av deres medlem A. Ombudet har kommet med uttalelse

Detaljer

Møteprotokoll Sosial- og omsorgsutvalget

Møteprotokoll Sosial- og omsorgsutvalget FREDRIKSTAD KOMMUNE Møteprotokoll Sosial- og omsorgsutvalget Møtedato: Onsdag 09.06.2010, Tidspunkt: fra kl. 18:00 til kl. Møtested: Fredrikstad rådhus, møterom Formannskapssalen, 2. etg Fra til saksnr.:

Detaljer

Bonden og Norges selvstendighet 1814-2014

Bonden og Norges selvstendighet 1814-2014 Bonden og Norges selvstendighet 1814-2014 Landbrukets utredningskontor første år - EU-kampen 1989-94 Agri Analyse Seminar 3. desember 2014 P-hotels Grensen, Oslo Oddvar M Nordnes LUs første år EU-kampen

Detaljer

Hvordan lese tabellene?

Hvordan lese tabellene? Hvordan lese tabellene? Tabellverket gir detaljert oversikt over resultatene på totalnivå og for utvalgte bakgrunnsvariabler. Trekantene markerer signifikant forskjell fra gjennomsnittet/totalen. Sort

Detaljer

Tillitsvalgtes rolle. Idealet. Mandat Grunnkurs for tillitsvalgte 16. september 2016 Dagne Sigrid Nordli, rådgiver

Tillitsvalgtes rolle. Idealet. Mandat Grunnkurs for tillitsvalgte 16. september 2016 Dagne Sigrid Nordli, rådgiver Tillitsvalgtes rolle Grunnkurs for tillitsvalgte 16. september 2016 Dagne Sigrid Nordli, rådgiver dsn@norsklektorlag.no Idealet «En formann må omgås medlemmene som en god kamerat. Han skal være den ivrigste

Detaljer

Armlengdes-prinsippet

Armlengdes-prinsippet Kulturudvalget 2016-17 KUU Alm.del Bilag 103 Offentligt Armlengdes-prinsippet Av Per Mangset, seniorforsker/professor emeritus, Telemarksforskning, Bø, Norge. Innledning i kulturutvalget, Danmarks folketing,

Detaljer