PROGNOSE FOR UTVIKLINGEN PÅ ARBEIDSMARKEDET I SØR-TRØNDELAG DESEMBER DESEMBER 2009 NAV SØR-TRØNDELAG

Transkript

1 PROGNOSE FOR UTVIKLINGEN PÅ ARBEIDSMARKEDET I SØR-TRØNDELAG DESEMBER DESEMBER 009 NAV SØR-TRØNDELAG

2 INNHOLD 1. Sammendrag Vurdering av fjorårets anslag Etterspørsel etter arbeidskraft Innledning Historikk Tilgang stillinger Kvantitative anslag på sysselsettingsutvikling etter næring Sysselsettingsutvikling etter næring Tilbud av arbeidskraft Prognose på utviklingen i arbeidsstyrken Tilpasningen på arbeidsmarkedet Kjennetegn ved ledigheten Kjennetegn ved sykefraværet Bedriftsundersøkelsen Driftsinnskrenkninger og permitteringer Forventet ledighetsutvikling Litteratur og kilder Vedlegg 1: Skjema for avdekking av eventuelle rekrutteringsproblemer NAV Sør-Trøndelag

3 1. Sammendrag Utviklingen på arbeidsmarkedet har gjennom store deler av året vært godt i Sør-Trøndelag. Ledigheten har gått ned i alle måneder helt fram til oktober, hvor vi for første gang på nesten fem år så tegn til økning i ledigheten. Stillingstilgangen har også vært god det første halve året, men viste en klar nedgang allerede i mai da de første tegnene på konjunkturnedgang ble tydelige. De siste månedene har nedgangen i nye stillinger vært markert. Selv om det nå registreres en nedgang antall i utlyste stillinger og en forsiktig økende ledighet, er likevel situasjonen på arbeidsmarkedet fortsatt god. Ved utgangen av november var det helt ledige i fylket og for året som helhet 3 08 helt ledige, en nedgang på vel syv prosent sammenlignet med 007. Dette tilsvarer en rekordlav ledighet på,1 prosent av arbeidsstyrken i fylket. Andelen langtidsledige har gått ned med ni prosent så langt i år. Noe av årsaken kan være et godt arbeidsmarked så langt, men vi ser også at gjennomstrømmingen av ledige har vært stor. Hele 3 prosent er ledige i mindre enn fire uker og nesten halvparten er ledige i mindre enn åtte uker. Det er i løpet av årets elleve første måneder registrert nye stillinger mot i 007, en nedgang på åtte prosent. Nedgangen er spesielt stor innen bygg og anlegg, varehandel, meglere og konsulenter samt barne- og ungdomsarbeidere. Nedgangen i nye stillinger henger sammen med den generelle konjunkturnedgangen, mens den nedgangen innen barne- og ungdomsarbeidere er en følge av at den store stasingen på barnehager for en stor del er avsluttet i Trondheim. Samlet sett viser utviklingen til og med november en nedgang i ledigheten på syv prosent, men det er stor spreding i utviklingen i de ulike yrkesgruppene. Den eneste yrkesgruppen som samlet hittil i året har en økning er bygg og anlegg hvor økningen er på 1 prosent. Vi ser også tendenser til økende ledighet blant meglere og konsulenter, butikk- og salgsarbeid samt industri og reiseliv og transport. Nedgangen i ledigheten i disse yrkene har helt stoppet opp og vi forventer en økning i løpet av få måneder. Kvinner har en ledighet på,0 prosent, det samme som for menn, men kvinnene har hatt en mye sterkere nedgang i ledigheten. Så langt i år har ledigheten for kvinner gått ned med vel 14 prosent, mens nedgangen for menn har vært på fire prosent. Noe av årsaken til dette er den sterke økningen innen typiske kvinneyrker som helse, pleie og omsorg, barne- og ungdomsarbeid samt butikk- og salgsarbeid, tidligere i år. I 007 var nedgangen i ledigheten for de yngste aldersgruppene stor. I år er tendensen noe endret. For gruppen under 19 år har ledigheten økt, og de mellom 0 og 4 år har en svak utvikling. Det er tydelig at aldersgruppene med den korteste erfaringen i arbeidslivet og ofte minst utdanning er de som rammest først av et slakkere arbeidsmarked. NAV sin bedriftsundersøkelse NAVs bedriftsundersøkelse som ble gjennomført i februar og mars i 008 viste en sterk optimisme i næringslivet. 30 prosent av bedriftene regnet med å sysselsette flere personer i løpet av året. Dette var en liten økning fra 6 prosent i 007. Den geografiske fordelingen av optimismen var noe skjevfordelt. Mest optimistisk var Orkdalsregionen og Kystregionen med ca 40 prosent og Trondheimsområdet med vel 3 prosent, mens de andre regionene lå godt NAV Sør-Trøndelag 3

4 under 0 prosent. Optimismen var størst innen finans, eiendomsdrift og tjenesteyting hvor 55 prosent av bedriftene forventet en økt sysselsetting samt innen industri og bygge- og anleggsvirksomhet. Innen offentlig sektor forventet kun ni prosent av bedriftene en økning. Flere bedrifter enn i fjor meldte om rekrutteringsproblemer i årets bedriftsundersøkelse. I alt rapporterte 4 prosent om generelle problemer, mens 19 prosent meldte om alvorlige rekrutteringsproblemer. Dette var en klar økning fra 007. Mangelen på arbeidskraft var særlig stor innen bygge- og anleggsvirksomheten hvor over 60 prosent hadde problem med å skaffe kvalifisert arbeidskraft. Vel halvparten av virksomhetene innen industri og bergverk meldte om problemer med å skaffe arbeidskraft. Mange av disse foretakene var som følge av dette underbemannet. Den store økningen i utlyste stillinger, sammenholdt med en relativt lav tilstrømming til arbeidsmarkedet, ga et svært stramt arbeidsmarked. Import av arbeidskraft fra utlandet avhjelpte noe, særlig innen bygge- og anleggsvirksomhet og industri, men for andre bransjer som hovedsakelig rekrutterer innenlands betydde dette en generell underbemanning. Dagens finansielle bilde Forutsetningene som bedriftsundersøkelsen ble basert på har endret seg kraftig i høst og de anslag som ble gitt er derfor ikke i samsvar med dagens situasjon. Særlig er anslagene fra bygge- og anleggsbransjen samt finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting dramatisk endret. Disse næringene rekrutterer nesten ikke lenger arbeidstakere og vi ser en økning i ledigheten her. Industrien i fylket har så langt ikke merket noe særlig til konjunkturomslaget. Dette henger trolig sammen med at næringen er relativt liten i Sør- Trøndelag og at hovedtyngden ligger innen næringsmidler og fiskeoppdrett. Denne sammensettingen fører til at industrien i fylket er noe mindre rammet av markedsproblemene som har oppstått og at nedbemanning i større utstrekning vil komme noe senere eller svakere enn for resten av landet. Norsk økonomi har gjennom flere år vært inne i en oppgangskonjunktur. Sysselsettingen har økt sterkt og ledigheten har gått ned i nesten fem år. Tidligere i høst kom omslaget i økonomien og det forventes nå en periode med økende ledighet og avtakende økonomisk vekst. Hvor lang resesjonen i økonomien vil vare er usikkert, men i våre prognoser forventer vi at den i alle fall vil vare ut 009. Norges Banks styringsrente økte kraftig gjennom hele 007 og første halvår 008. I tråd med forventet lavere aktivitet i økonomien har Norges Bank den seneste tiden redusert styringsrenten noe for å bidra til å stimulere etterspørselen i økonomien, og da spesielt boligmarkedet. Norges Bank har i den senere tiden signalisert ytterligere nedgang i rentenivået. Som følge av lavere rente og en svekket norsk krone viser prisstigningen en økende tendens. For de kommende årene har Norges Bank anslått at veksten i konsumprisindeksen vil ligge noe over,5 prosent årlig, som er inflasjonsmålet og hovedstyringssignal i økonomien. Det er ventet at denne situasjonen vil vedvare de nærmeste to til tre årene. Lønnsutviklingen i Norge har de siste årene også vært sterk med en reallønnsvekst på tre til fem prosent årlig. Dette har sammenfalt med en periode med synkende ledighet. Norges Bank anslår at lønnsveksten vil avta noe i 009 og årene framover som følge av høyere ledighet. Boligprisene har falt betraktelig og kapasitetsutnyttelsen i industrien er i siste halvår på ca 50 prosent, et betydelig fall siden i fjor, råvarepriser inkludert olje har også falt betraktelig. Produksjonsoverskuddet har vært positivt og stigende siden 004, men viser i andre halvår i år en fallende tendens og forventes å bli negativ i 009. Et negativt produksjonsoverskudd indikerer at Norges Bank anslår på grunnlag av det ovenstående resonnementet at vi er inne i den første delen av en nedgangskonjunktur. NAV Sør-Trøndelag 4

5 Det er altså flere tegn som tyder på at norsk økonomi er på vei inn i en nedgangskonjunktur som vil vedvare noen år. Hvor lenge har vi ingen mulighet for å anslå, dette henger blant annet sammen med utviklingen i priser, renter og etterspørsel her hjemme samt av upåvirkbare størrelser som utvikling internasjonalt, til en viss grad valutakurs og økonomiske aktørers forventninger. Ubenyttede arbeidskraftressurser IA-ordningen har som mål å redusere sykefraværet og tilgangen til uføretrygd, samt å få trygdede og andre som står utenfor arbeidslivet tilbake i arbeid. I tillegg er det en målsetning om å øke den reelle pensjonsalderen. Fylkets arbeid har så langt gitt en del resultater. Sykefraværet i fylket har gått noe ned i 008 og det kommer nå færre nye uføre. Fylkets utfordring neste år vil bestå i å følge opp det arbeidet som ble innledet i 008 og sørge for at de gruppene som befinner seg i randsonen av arbeidslivet, sikres en god tilknytning til arbeidslivet og kan komme seg tilbake i arbeid. Anslag på sysselsetting og ledighet i 009 Arbeidsstyrken, det vil si summen av alle sysselsatte og helt ledige, økte med ca 4 00 personer i 008 i følge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Sysselsettingen har i 008 økt med ca personer, da forskjellen utgjøres av nedgangen i ledighet. For neste år regner vi med en reduksjon i sysselsettingen på ca personer eller 0,9 prosent. Den største økningen i yrkesdeltaking og dermed sysselsetting, regner vi med kommer i aldersgruppene 0-9 og år. Vi forventer at ledigheten vil øke en god del neste år. Gjennomsnittlig ledighet har så langt i år vært på,1 prosent og vi har et anslag på en gjennomsnittlig ledighet på 3,1 prosent neste år. Dette tilsvarer personer. Som vist i avsnitt 7 antar vi en gradvis økning i ledigheten gjennom året. Figur 1. Helt ledige i Sør-Trøndelag årsgjennomsnitt , og prognose for % 6 % 5 % 4 % 3 % % 1 % 0 % prognose Kilde: NAV Sør-Trøndelag. Tall for 008 inneholder prognose for årets siste måned NAV Sør-Trøndelag 5

6 . Vurdering av fjorårets anslag I fjorårets prognose ble en vekst i arbeidsstyrken på vel 000 anslått om yrkesfrekvensene i de ulike aldergruppene var konstant og en økning på vel 900 dersom vi korrigerte for endringer i sysselsettingsfrekvensene. Endring i sysselsetting ble anslått til 700 personer. Nedgangen i ledigheten var sterk gjennom det første halve året. Så langt har vi registrert en økning i sysselsettingen på vel personer, noe som er langt over våre forventninger. Basert på erfaringer fra 007 regnet vi med at den gjennomsnittlige nedgangen pr måned ville bli på 35 personer, en nedgang på 8 prosent. Så langt i år er nedgangen på 8 prosent eller 80 personer i gjennomsnitt per måned. I prognosen forventet vi en utflating av ledighetsnedgangen mot slutten av året, og dette stemmer godt med utviklingen som har vært i arbeidsmarkedet. Antallet ordinære tiltaksdeltakere har vært stabilt det siste året. Det har vært en liten økning i antallet yrkeshemmede på 44 personer, eller en prosent. Oppgangen i sysselsettingen og det gode arbeidsmarkedet har kommet også denne gruppen til gode, indikatoren andelen yrkeshemmede til jobb er på 59 prosent, en økning på syv prosentpoeng fra 007. Vi baserte prognosen for 008 blant annet på bakgrunn av de erfaringer vi satt inne med fra bedriftsundersøkelsen i 007. I forhold til prognosen for 009 har vi valgt å se bort fra forventningene som kom fram i årets bedriftsundersøkelse. Vurdert i ettertid ser vi klart at anslagene i bedriftsundersøkelsen for 008 var alt for gode, optimismen i næringslivet og forventningene om ytterligere vekst var klart overdrevne. NAV Sør-Trøndelag 6

7 3. Etterspørsel etter arbeidskraft 3.1 Innledning Etterspørselen etter arbeidskraft har hatt en markant nedgang den siste perioden. Ut i fra de tilbakemeldinger vi har fått fra våre lokalkontor må det forventes ytterligere nedgang i etterspørselen av arbeidskraft. Bedriftene inntar en litt avventende holdning før de eventuelt går til utvidelse av arbeidsstokken. Vi har også fått rapporter om redusert bruk av overtid og innleide vikarer. Foreløpig er ikke bedriftene i Sør-Trøndelag særlig hardt rammet av finanskrisen. Vi har den klare oppfatning av en viss tilbakeholdenhet i næringslivet. Noen bransjer er helt klart rammet allerede, så som bygge- og anleggsbransjen samt finansiell tjenesteyting. Noe av nedgangen kan ha sammenheng med en noe uklar forventningsdannelse, en form for tilpassede forventninger, hvor aktørene ser hva som har hendt, blitt skrevet om i media og forholder seg deretter. Dette behøver ikke være helt i tråd med de realøkonomiske forholdene i næringslivet og vil derfor bidra til ytterligere nedgang uten at det er grunn til dette. Fylket har vært i kontakt med de to største bankene i fylket, Sparebank 1 Midt-Norge og Fokus bank. Låneetterspørselen fra næringslivet har gått noe ned, antakelig som en forholdsregel for å møte dårligere tider. I utgangspunktet har bankene ikke endret sin utlånspolitikk, men i praksis er det skjedd noen endringer. Bankene har økt sine kundemarginer en del, som en sikkerhet for lånene samt at det er innskjerpede krav til egenkapitaldekning og pantesikkerhet. Bankene har også skjerpede krav til kontantstrøm i bedriftene for å møte betalingsforpliktelsene. Foreløpig prøver begge bankene å hjelpe sine kunder så langt det er mulig, men det er en viss usikkerhet om hvordan tilpasningen blir neste år. 3. Historikk Tabell 1, Sysselsatte etter bosted i Sør-Trøndelag og næring, 006 og 007 Sysselsatte 4. kv. 006 Sysselsatte 4. kv. 007 Andel Endring Endring prosent Jordbruk, skogbruk og fiske ,8 % 87 1,5 % Industri og bergverksdrift ,7 % 774 5,1 % Kraft- og vannforsyning ,7 % 10 10, % Bygge- og anleggsvirksomhet ,8 % 658 5,9 % Varehandel, hotell- og restaurantv ,3 % 875 3,5 % Transport og kommunikasjon ,7 % 181, % Finansiell tjenesteyting, forsikring ,0 % 19 4,4 % Forr. tjenesteyting, eiendomsdrift ,5 % ,8 % Off. adm. og forsvar, sosialforsikring ,9 % 167 1,9 % Undervisning ,8 % 514 3,6 % Helse- og sosialtjenester ,4 % 391 1,4 % Kulturell og personlig tjenesteyting ,9 % 184 3,3 % Uoppgitt ,3 % -6-11,4 % Sum ,0 % , % Kilde: Statistisk Sentralbyrå NAV Sør-Trøndelag 7

8 Sysselsettingstallene er de siste tilgjengelige, og er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Økningen i sysselsettingen fra 006 til 007 var på fire prosent, omtrent det samme som året før. Særlig sterk var økningen innen forretningsmessig tjenesteyting og industri. Dette er en trend som også har fortsatt i 008, inntil vi så omslaget i økonomien. Antallet nyetableringer, både nystarting og reetablering, de to første kvartalene i år var ca bedrifter mot omtrent i fjor. Foreløpig er det i disse tallene ikke noe som indikerer noen nedgang i etableringene. 3.3 Tilgang stillinger Tabell, Tilgang alle ledige stillinger hittil i år, yrkesgrupper, Sør-Trøndelag Januar - Januar - oktober oktober Endring Endring i % Ledere % Ingeniør- og ikt-fag % Akademiske yrker % Undervisning % Helse, pleie og omsorg % Barne- og ungdomsarbeid % Meglere og konsulenter % Kontorarbeid % Butikk- og salgsarbeid % Jordbruk, skogbruk og fiske % Bygg og anlegg % Industriarbeid % Reiseliv og transport % Serviceyrker og annet arbeid % Ingen yrkesbakgrunn eller uoppgitt % Totalt % Kilde: NAV Den kraftige veksten i nye stillinger i 007 har avtatt i 008 Ved utgangen av oktober var det registrert ca færre nye stillinger i fylket, sammenlignet med samme periode i 007. Spesielt de siste to månedene har stillingstilgangen avtatt betraktelig. Det er særlig innen bygg og anlegg, reiseliv og transport, meglere og konsulenter samt barne- og ungdomsarbeid, at nedgangen har vært stor. For helse, pleie og omsorg samt industrien er stillingstilgangen fortsatt god. Som vist andre steder i prognosen antar vi at veksten i sysselsettingen vi har sett i år, vil avta betraktelig neste år. Vi forventer ytterligere fall i stillingstilgangen neste år sammenlignet NAV Sør-Trøndelag 8

9 med i år. Spesielt stor antar vi at nedgangen vil bli i de mest konjunkturfølsomme yrkene som bygg og anlegg, butikk- og salgsarbeid samt meglere og konsulenter. 3.4 Kvantitative anslag på sysselsettingsutvikling etter næring Tabell 3, Kvantitative anslag på sysselsettingsutvikling etter næring Estimert Prognose Endring Næring Endring i prosent Jordbruk, skogbruk og fiske , % Bergverksdrift og utvinning ,7 % Industri: Nærings- og nytelsesmidler , % Tekstil og lærvarer ,7 % Trevarer ,5 % Treforedling og grafisk produkter ,3 % Petroleum og kjemiske produkter ,3 % Produksjon av annen industri produkter ,3 % Produksjon av metallvarer ,7 % Produksjon av maskin og utstyr ,7 % Produksjon av elektrisk og optisk utstyr , % Industri i alt ,7 % Kraft- og vannforsyning ,8 % Bygg og anlegg ,1 % Varehandel, reparasjon av kjøretøyer ,7 % Hotell og restaurant ,6 % Transport ,6 % Kommunikasjon ,0 % Finans/tjenesteyting ,0 % Eiendomsdrift/forretn.messig tjeneste/utleievirks ,9 % Offentlig forvaltning , % Undervisning ,6 % Helse og sosial ,1 % Andre sosiale og personlige tjenester ,9 % Uoppgitt ,7 % I alt ,9 % Kilde: Statistisk Sentralbyrå Sysselsettingen i de ulike bransjene neste år er beregnet ut i fra sysselsettingsstatistikken som publiseres av SSB høsten 008 i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU), samt en framskriving av sysselsettingen basert på den registerbaserte sysselsettingen fra 007 som er omtalt i avsnitt 4.1. På bakgrunn av NAVs bedriftsundersøkelse, langsiktige trender hentet fra SSB samt informasjon innhentet fra NAV-kontorene estimerer vi en nedgang i sysselsettingen på ca personer eller 0,9 prosent. Da er det tatt høyde for veksten i arbeidsstyrken samt den økningen som forventes i arbeidsledigheten. Vi forventer en fortsatt sterk nedgang innen bygg- og anleggsbransjen, trevarer samt eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting. I neste avsnitt går vi nærmere gjennom de ulike næringene. NAV Sør-Trøndelag 9

10 3.5 Sysselsettingsutvikling etter næring Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Dette er en liten sektor i fylket. Det er en liten nedgang i antall aktive bønder i fylket. Noen gårdbrukere har sørget for å ha en mer allsidig virksomhet. Noen driver med oppdrett av kylling. Utfordringen her er om etterspørselen etter kylling i fremtiden vil være like stor som tilbudet. Andre gårdbrukere driver samdrift innen melkeproduksjon, noe som gjør at de får mer ordnede arbeidsforhold og kan være arbeidstakere ved siden av gårdsdrifta. Det er en viss etterspørsel etter jordbruksavløsere. Skogbruket er avventende til utviklingen i bygge- og anleggsnæringen. Generelt har det vært gode priser på tømmer på grunn av den høye aktiviteten i byggenæringen. Fiskerinæringen er liten, de aller fleste arbeider innen oppdrett og foredling, noe som behandles lengre ned. Olje og naturgass Generelt er denne næringen preget av langsiktige kontrakter, og er derfor lite følsom for normale konjunkturendringer. Mye av aktiviteten i næringen er imidlertid knyttet opp mot oljeprisen og denne er det aktive styringinstrumentet i næringen. De bedrifter NAV har vært i kontakt med uttrykker en viss usikkerhet om den langsiktige oljeprisen. Store og sentrale aktører innen leting og produksjon er usikker på oppdragsmengden neste halvår. Justeringer av arbeidsstokken vil likevel ikke komme før andre halvår neste år, om ikke oljeprisen viser en stigende tendens. Dersom det blir nedbemanning signaliseres det at ufaglært arbeidskraft vil forsvinne først. Industri Sør-Trøndelag har en relativt lav andel sysselsatte i industrien, sammenlignet med landet for øvrig. De største underbransjene er næringsmidler og produksjon av maskiner og utstyr. Næringsmiddelbransjen er lite påvirket av konjunkturendringer og ser relativt lyst på sysselsettingsutviklingen i tiden framover. Generelt etterspør industrien fortsatt faglært arbeidskraft, så som sveisere, platearbeidere, mekanikere, elektrikere og ingeniører og det meldes om svært korte ledighetsperioder for denne typen arbeidskraft. For Norsk Kylling a/s er markedet ganske stort og driften har gått økonomisk godt. Produksjonen har økt, men usikkerheten i markedet gjør at vi er usikker på om veksten vil fortsette i 009. Det er tidligere utviklet nye produkter og overføring av produksjonsoppgaver fra en oppkjøpt bedrift i Trondheim, som har gitt grunnlag for ny vekst. Bedriften har rekruttert mye arbeidskraft fra innvandrergrupper/eøs - borgere og har stadig behov for arbeidskraft. I Malvik bygger Spis opp en ny fabrikk for slakting og foredling av kjøttprodukter. Det er forventet at denne fabrikken vil ha et stort behov for arbeidskraft neste år. Fiskeindustrien har så langt ikke merket noen problemer med sviktende markeder, men vil på sikt kunne få en del problemer på eksportmarkedene dersom den internasjonale konjunktur og finanskrisen vedvarer. Mekanisk industri opplever så langt få tegn til sviktende ordretilgang. Flere av bedriftene leverer til oljebransjen og foreløpig er utsiktene gode. Bedriftene ønsker å rekruttere faglært kompetanse innen plate/sveis, konstruksjon og mekanikere, men sliter med å finne kandidater NAV Sør-Trøndelag 10

11 med rett kompetanse. Denne industrien er for øvrig svært avhengig av investeringer i oljesektoren, så det er likevel en viss usikkerhet til stede. Innen skipsindustri er det en viss optimisme. Fosen Mekaniske Verksted har fått nye kontrakter på levering av skip til oljesektoren og vil ha stabil sysselsetting i flere år framover. Flere store industribedrifter, blant annet Kitron på Røros som blant annet leverer til elektronikkindustrien vil halvere arbeidsstokken i løpet av første kvartal neste år. Trevareindustrien melder om overhengende fare for permitteringer og bedriftsnedleggelser dersom ikke byggeaktiviteten økes. Det er varslet om nedskjæringer innen dør- og vindusprodusenter samt leverandører til hytteindustrien og kjøkkenprodusenter. Dette gjelder for de fleste av fylkets kommuner, men spesielt i innlandet. To store hytteprodusenter på Røros har allerede permittert flere ansatte og avventer markedsutviklingen i tiden framover. Vi forventer at sysselsettingen i industrien vil gå ned med ca 500 personer det neste året, eller 6 prosent. Det forventes en generell nedgang i alle grener, men mest i de delene som er knyttet til bygg og anleggsbransjen. Bergverk Dette er en svært liten næring i fylket og det er kun meldt om problemer for steinindustrien på Oppdal som leverer til bygge- og anleggsbransjen. Bygg- og anleggsvirksomhet Dette en bransje som sliter tungt slik som i alle fylker i landet. Økningen i antallet ledige var i november på 65 prosent sammenlignet med for et år siden. Det var ca 400 ledige i næringen ved utgangen av november. Flere store byggeprosjekt, så som St. Olavs hospital er i sluttfasen og få nye store prosjekt skal settes i gang. De siste årene har det vært en storstilt utbygging av boliger, spesielt i Trondheim. Boligmarkedet har vist en kraftig nedgang både i nybygging og spesielt omsetning av nye og brukte boliger. Fortsatt er det en del utbygging av næringslokaler i fylket, fordi det gjennom flere år har vært mangel på kontor og næringslokaler. I Trondheim kommune, samt i Sør-Trøndelag fylkeskommune skal det rehabiliteres en god del skoler de kommende årene. Likeledes er det planlagt en større utbygging på Værnes flyplass samt en del større vegprosjekt i fylket. Ennå har ikke nedgangen i byggebransjen slått fullt ut. Som nevnt ovenfor er en god del prosjekt i sluttfasen og foreløpig er det hovedsakelig tømrere og murere som er sagt opp/permittert. Meldingene fra NAV-kontorene tyder på at det er den utenlandske arbeidskraften som først mister jobben, uten at det foreløpig er registrert noen stor pågang på NAV-kontorene. Det er også registrert at det er den ufaglærte arbeidskraften som først mister jobben. Det skal legges til at det fortsatt er en del etterspørsel etter elektrikere, malere og rørleggere i denne bransjen. Ut over våren regner vi likevel med at en del av disse også vil permitteres eller sies opp. I typiske hyttekommuner har byggebransjen blitt redusert kraftig i løpet av høsten. Flere av entreprenørene og leverandører av materialer har sagt opp deler av arbeidsstokken. For neste år regner vi med en nedgang i sysselsettingen i bygge- og anleggsnæringen på vel arbeidstakere. Dette stemmer godt med bransjens egne prognoser på ca færre sysselsatte i fylket. NAV Sør-Trøndelag 11

12 Varehandel, hotell og restaurant Varehandelen har foreløpig ikke blitt spesielt berørt av konjunkturnedgangen. Noen færre nye stillinger er registrert. Det er flere kjøpesenter under etablering og varehandel generelt har foreløpig ikke merket noen spesiell innstramming. Salg av nye biler er redusert en god del, det samme gjelder omsetning av kostbare kapitalvarer og byggevarer. Næringen selv er noe usikker på utviklingen det neste året og forventer en viss utflating av omsetningsveksten. I Sør-Trøndelag forventer vi en nedgang i sysselsettingen på vel 830 personer. Hotell og restaurantbransjen forventer en viss normalisering av etterspørselen. De seneste årene har det vært en voldsom vekst i bransjen, med til dels kraftig nybygging av hotell samt flere nyetableringer av restauranter. Den største aktøren i restaurantnæringen i fylket, Proviantgruppen melder om en generell nedgang i omsetningen, men understreker at det fortsatt er mangel på faglærte kokker og serveringspersonell. Transport, lager og post og telekommunikasjon Det forventes ikke noen særlige endringer innen transportsektoren. Det er en generell mangel på bussjåfører og de store aktørene rekrutterer nye ansatte. Store internasjonale transportfirma, så som Tollpost Schenker har redusert virksomheten noe på grunn av manglende oppdrag. Det er også registrert en større grad av samkjøring og effektivisering av ruter. Det nye EU-regulativet for yrkessjåfører gjør at rekruttering til yrket blir vanskeligere og det vil på sikt være en fortsatt mangel på faglærte sjåfører, spesielt tunge kjøretøy. For posttjenester er det en viss omlegging. I Trondheim mister ansatte arbeidet som følge av flytting av tjenester fra postkontor til butikk. Noen av disse vil kanskje sysselsettes i ny virksomhet, men vi regner med at en stor del av disse mister jobben. Flere IT og teleselskaper sliter med lav lønnsomhet og kapitalmangel. Ergo-Group har varslet permitteringer for flere av sine ansatte. Et teleselskap som har hovedkvarter i Trondheim sliter med lønnsomheten og det er stor fare for at virksomheten kan bli nedlagt. Bank og finans, forsikring og forretningsmessig tjenesteyting Det er registrert en viss bemanningsreduksjon innen finansnæringen. Det tas ikke inn nytt personale og bankene regner med en viss reduksjon av arbeidsstokken neste år, hovedsakelig ved naturlig avgang. Reduksjonen vil hovedsakelig komme innen analyse og verdipapirhandel. Eiendomsmeglerbransjen har fått en kraftig reduksjon i salg av boliger, men klarer til en viss grad å opprettholde beskjeftigelsen ved å dreie fokus mot utleiemarkedet. Det er likevel registrert en viss pågang av ledige meglere ved NAV-kontorene. For forretningsmessig tjenesteyting er det et sammensatt bilde. Flere arkitektkontor og rådgivende ingeniører innen bygg og anlegg har sagt opp eller permittert ansatte. Denne trenden antar vi vil fortsette med full styrke inn i 009. For deler av næringen som ikke har noen spesiell befatning med bygge- og anleggsbransjen er det ikke foreløpig meldt om innskrenkinger. Statoil har forskningsavdelingen i Trondheim og sysselsetter over 300 personer. Forskningsaktiviteten er knyttet til framtidig oljepris og det knytter seg en viss usikkerhet til aktivitetsnivået framover. NAV Sør-Trøndelag 1

13 Vi forventer en relativt stor nedgang, vel 900 sysselsatte i disse næringene basert på de tilbakemeldinger vi har fått. Helse, sosial og offentlig og privat tjenesteyting Vi forventer en relativt stor vekst innen helse- og sosialtjenester neste år. Det har vært en stor vekst i denne næringen både i 007 og 008. Generelt sett er kommuneøkonomien god og det er ikke signaler om nedskjæringer i kommunene. Trondheim kommune derimot sliter med ettervirkningene av mange kostnadskrevende investeringer de siste årene og må stramme inn forbruket neste år. Dette går i liten grad ut over kjernevirksomhetene innen skole og eldreomsorg og får derfor liten sysselsettingseffekt. I Trondheim kommune innebar dette at noen tjenester ble omstrukturert og avviklet, og at vikariater ikke blir forlenget. Barnehageutbyggingen i Trondheim er i all hovedsak over, mens i de andre kommunene i fylket fortsatt er et visst behov for førskolelærere. Det er en viss usikkerhet angående bemanningen på sykehusene i fylket. Disse sliter med stram økonomi og det er usikkerhet om de får utjevningsmidlene helseregionene var tiltenkt og hvordan disse eventuelt fordeles innad i helseregionen. Innen undervisning forventer vi ingen større endringer. Det forventes en viss vekst i antall ungdom i videregående skole og fylkeskommunen har derfor dimensjonert tilbudet noe høyere. Vi antar derfor at det vil være en viss økning i behovet for undervisningspersonell. 4. Tilbud av arbeidskraft 4.1 Prognose på utviklingen i arbeidsstyrken I innledningen ble det redegjort for en del underliggende økonomiske trender og anslag for neste år. Den positive utviklingen i arbeidsmarkedet vil i noen grad holde fram, samtidig som fylkets befolkning har økt kraftig. I tabell 4 gir vi to anslag på arbeidsstyrken i 009. Det første anslaget er gitt med konstante yrkesfrekvenser og det andre med justerte yrkesfrekvenser. Tabell 4, Arbeidsstyrke med konstante yrkesfrekvenser (008 frekvenser) og prognose for arbeidsstyrke med justerte yrkesfrekvenser Yrkesaktiv befolkning 008 (middel) Yrkesaktiv befolkning 009 (middel) Arbeidsstyrke 008 Yrkesfrekvens 008 Konstante yrkesfrekvenser Framskrevet arbeidstyrke 009 med gitt yrkesfrekvens Forventet endring i arbeidsstyrke Forventet yrkesfrekvens 009 Justerte yrkesfrekvenser Forventet arbeidsstyrke 009 Endring arbeidsstyrke år ,3 % , % år ,3 % ,0 % år ,4 % , % år ,4 % ,0 % år ,9 % ,5 % år ,8 % ,5 % år ,1 % ,3 % Sum ,0 % ,4 % NAV Sør-Trøndelag 13

14 Det forventes en økning i arbeidstyrken på 4 personer fra 008 til 009. Befolkningsøkningen bygger på SSB-framskrivingen fra 008, basert på alternativ middels vekst. Som vist i avsnitt 3.5 anslår vi at sysselsettingen vil reduseres med ca personer. Vi har tatt utgangspunkt i yrkesfrekvensene vi beregnet i 008 og fremskrevet disse med de trender vi ser i arbeidsmarkedet. Det er en klar forventning om en viss nedgang i den økonomiske aktiviteten neste år. Dette vil gi seg utslag i yrkesfrekvensen i alle aldersgrupper. De yngste gruppene rammes tradisjonelt hardt ved konjunkturnedgang og vi antar at mange av disse vil utsette inngangen til arbeidslivet og heller satse på utdanning framfor å arbeide. For de andre aldersgruppene opp til 59 år er det bare mindre endringer, men for de eldre gruppene antar vi at yrkesdeltakelsen vil avta noe på grunn av utviklingen i arbeidsmarkedet. Samlet anslår vi at sysselsettingsfrekvensen vil avta fra 7,0 prosent i 008 til 71,4 prosent i 009. Pendlingsmønsteret i fylket er svært ujevnt fordelt. Det er en nettoinnpendling på ca personer til fylket, og spesielt stor til Trondheim, hovedsakelig fra andre kommuner i fylket, men også fra andre fylker. Totalt sett er nettoinnpendlingen til Trondheim på ca personer. Pendlingsstrømmene har vært over flere år vist en svak økning inn til fylket, økningen skjer i all hovedsak i Trondheim. Flyttemønsteret er relativt konstant, også over tid. Nettoinnflyttingen til fylket har ligget på mellom 500 og de siste årene. Den største økningen finner sted i Trondheim og nærliggende kommuner. Vi forventer at denne trenden vil holde seg. Arbeidskraftinnvandringen, spesielt fra EU og Polen har økt de siste årene. I 007 var nettoinnvandringen til fylket på ca 300 personer, hovedsakelig til Trondheim og typiske industrikommuner i Trondheimsområdet. Et stort flertall av disse kom fra Øst-Europa Dette er en kraftig økning siden 006. For neste år regner vi med at dette tallet vil synke betraktelig. NAV-kontorene har en viss pågang av utenlandske bygningsarbeidere som melder seg ledig etter å ha blitt permittert, men foreløpig er det ikke snakk om store antall. Denne gruppen er svært mobile og skifter fort arbeidssted dersom de blir oppsagte her i fylket. For høyt kvalifiserte arbeidstakere fra utlandet er det foreløpig ingen problemer. Det er ikke forventet noen store endringer i studietilbøyelighet, men vi forventer at noen flere vil velge utdanning fremfor arbeid på grunn av det slakke arbeidsmarkedet. NAV Sør-Trøndelag 14

15 5. Tilpasningen på arbeidsmarkedet 5.1 Arbeidssøkere fordelt på status Tabell 5, Arbeidssøkere Endring Endring i prosent Helt ledige % Delvis ledige % Ordinære tiltaksdeltakere % Andre arbeidssøkere % Yrkeshemmede % Beholdning arbeidssøkere % Sykmeldte. kv. (sykefravær) 5,60 % 6,00 % Rehabiliteringspengemottakere (oktober) % Uføre inkl. tidsbegrenset uføre (3. kv.) % Kilde: NAV Beholdningen av arbeidssøkere har blitt redusert med 6 prosent eller 643 personer, Dette fordeler seg på 80 av helt ledige og 443 delvis ledige og en økning på 43 yrkeshemmede. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig ledighet på,1 prosent i år. Tilsvarende tall i fjor var på,3 prosent. Vi forventer at antallet på tiltak vil øke en god del neste år. Fylket har trappet opp antallet tiltaksplasser siden sommeren og vi forventer en høyere aktivitet neste år. Dette er bevisst for å stå bedre rustet til å møte den forventede nedgangskonjunkturen og gi utsatte arbeidstakergrupper et fotfeste i arbeidslivet. Beholdningen av helt ledige yrkeshemmede har økt ca 1 prosent, noe som kan skyldes et svakere arbeidsmarked den seneste perioden. Det er knapt rehabiliteringspengemottakere og nesten uføre fylket. Med et sykefravær på 6 prosent er ca som mottar sykepenger til enhver tid. Dette tilsvarer over personer i arbeidsdyktig alder som er utenfor arbeidslivet. Det er ikke realistisk å tro at alle disse kan få en tilknytning til arbeidslivet. Mange av denne gruppen er ikke tilgjengelig for arbeidsmarkedet, men det er et stort ubrukt potensial i å få utnyttet en så stor del av denne reserven som mulig. En av NAVs store oppgaver framover vil være å kunne få så mange av denne gruppen tilbake til arbeidslivet. I våre videre analyser av arbeidsstyrkens størrelse og tilpasning på arbeidsmarkedet har vi likevel valgt å se bort i fra denne gruppen, da vi ikke i dag har informasjon om effekten av etatens tiltak for å få reaktivisert disse gruppene. 5. Kjennetegn ved ledigheten Ledigheten har gått ned for alle aldersgrupper i 008 unntatt for aldersgruppen under 19 år. Nedgangen så langt i år har vært på syv prosent. De siste to månedene er det registrert en økning i ledigheten, siste måned økte ledigheten med ni prosent sammenlignet med i fjor. Det skal likevel legges til at ledigheten for denne gruppen er lav. Spesielt kraftig har nedgangen vært blant gruppene fra år og de over 60 år. Kvinner har hatt en sterkere nedgang i ledigheten enn menn. Dette kan skyldes at en stor del veksten i sysselsettingen og etterspørselen etter arbeidskraft har kommet innen tradisjonelle kvinneyrker, mens menn tradisjonelt arbeider i mer konkurranseutsatte næringer. NAV Sør-Trøndelag 15

16 Ved utgangen av november 007 var det så langt i året gjennomsnittlig 3 31 helt ledige i fylket, i år var det 3 08 helt ledige, en nedgang på syv prosent. Nedgangen har vært generell innen alle yrker, men størst nedgang har det vært innen helse- pleie og omsorg samt serviceyrker. For bygg og anlegg, meglere og konsulenter samt serviceyrker er det derimot registrert en betydelig økning i ledigheten. Ledigheten har gått ned for alle utdanningsgrupper, mest for de med lang høyere utdanning. Innvandrere har også hatt ikke hatt nedgang i ledighet gjennom 008. Det har vært en økning i ledighet for innvandrere fra OECD-land, mens ledigheten for personer utenfor OECD er helt stabil. Dette viser at denne gruppen ikke har hatt den samme fordelen av det gode arbeidsmarkedet. 5.3 Kjennetegn ved sykefraværet Sykefraværet er en faktor som påvirker arbeidstilbudet. Et høyt sykefravær tilsier at den tilgjengelige arbeidskraften blir redusert og samtidig medfører den ekstra kostnader både for samfunnet og den enkelte sykmeldte. Sykefraværet i Sør-Trøndelag viser en økende tendens og er på 6,0 prosent i andre kvartal, en økning fra 5,6 prosent i fjor. Sykefraværet i begge kvartaler i år ligger over tallene for 007. I andre kvartal ligger vi på landsgjennomsnittet etter i lengre tid å ha ligget under. Sykefravær over åtte uker utgjør omtrent to tredjedeler av det totale fraværet regnet i tapte dagsverk og fravær ut over 0 uker utgjør nesten 37 prosent av det samlede fravær i fylket. NAV har en særlig utfordring kommende år i å få redusert langtidsfraværet. 6. Bedriftsundersøkelsen Siden vi gjennomførte bedriftsundersøkelsen i februar og mars i år er den økonomiske situasjonen kraftig endret. Som gjengitt i sammendraget innledningsvis var optimismen sterk og langt høyere enn i 007. Bedriftenes anslag fra årets utgave velger vi å se bort i fra og vil ikke kommentere dette spesielt. Det er likevel en viss etterspørsel etter faglært arbeidskraft, så som elektrikere, mekanikere og sveisere, spesielt til industrien. Videre er det fortsatt etterspørsel etter sjåfører, både buss og varetransport. Kommunene etterspør personell til helse- og omsorgsyrker samt til barne- og ungdomsarbeid. 6.1 Driftsinnskrenkninger og permitteringer Ved utgangen av november er det registrert 86 permitterte arbeidere i fylket. Gjennom året har tallet ligget stabilt på permitterte. I fiskeindustrien har tallet på permitterte ligget mellom null og fem i samme periode. Vi har i den seneste tiden fått melding om en del nye permitteringer spesielt innen bygg og anlegg og relaterte bransjer, men ennå er det ikke registrert noen spesiell pågang i NAV-kontorene. Antallet konkurser har holdt seg stabilt. I de tre første kvartalene var det registrert 166 konkurser i Sør-Trøndelag. I samme periode i fjor var det 13 konkurser. Det er et markant skifte i antallet konkurser i år, og vi forventer at antallet vil øke i det neste året. Den store NAV Sør-Trøndelag 16

17 økningen i konkurser har hovedsakelig vært innen bygg og anlegg, forretningsmessig tjenesteyting, transport og detaljhandel. 7. Forventet ledighetsutvikling I tabell 6 er det en prognose for beregnet ledighetsutvikling neste år. Ledighetsutviklingen er beregnet på bakgrunn av forventningene om utvikling av arbeidsstyrken og sysselsettingsfrekvensene samt utviklingen i de makroøkonomiske størrelsene som påvirker sysselsetting og næringsutvikling generelt. Markedsanalysene fra de lokale NAV-kontorene i Sør-Trøndelag indikerer at vi får en økning i ledigheten i 009. Det samsvarer med bergningene i tabellen under. Tabell 6, Registrerte helt ledige 008 og prognose for 009 Helt ledige 008 Prognose 009 Endring Endring i prosent Prosent Januar %,9 % Februar %,8 % Mars %,8 % April %,8 % Mai %,9 % Juni % 3,1 % Juli % 3,3 % August % 3, % September % 3,1 % Oktober % 3,3 % November % 3,5 % Desember % 3,7 % Gjennomsnitt % 3,1 % Kilde: Registrerte ledige NAV Sør-Trøndelag. * Desember 008 er beregnet Vi forventer en økning i ledigheten gjennom hele 009. Ledigheten vil øke i alle måneder, sammenlignet med samme måned året før, med de normale sesongsvingninger. Det forventes en moderat økning i ledigheten de første månedene i året fordi det fortsatt er en god del ordrereserver i industrien og byggenæringen. Disse reservene antas for en stor del å være oppbrukt i løpet av første kvartal neste år og det legges opp til en sterkere økning i ledigheten etter dette. En del usikkerhet knytter seg selvsagt til disse tallene, og vi har prøvd å legge an et nøkternt anslag på ledighetsutviklingen da det som tidligere nevnt er en del indikasjoner på at den store veksten vi har sett de siste årene vil avta noe. Figur, Ledighetsutvikling 008 og prognose 009 Ledighetsutvikling Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember NAV Sør-Trøndelag 17

18 Litteratur og kilder Byggenæringens Landsforbund (008), Prognose for aktivitetsutviklingen i byggenæringen NAV lokal i Sør-Trøndelag (008), Lokale markedsanalyser for 009 NAV Sør-Trøndelag (008), Kartlegging av arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag. Bedriftsundersøkelsen i Sør-Trøndelag 007, Fylkesvise sider på: Norges Bank (008), Pengepolitisk rapport, 3/08. Næringslivets Hovedorganisasjon (008), NHOs halvårsrapport, høsten 008 Statistisk sentralbyrå (008), NAV Sør-Trøndelag 18

19 Vedlegg 1: Skjema for avdekking av eventuelle rekrutteringsproblemer 1 STYRK- Kode Grad av Endring fra i fjor rekrutteringsprobl (1- lettere, - emer (rang 1-4 hvor uendret, 3-1 er ingen rekr.probl. vanskeligere) og 4 er stor grad av rekr.probl.) 1 Leger Sykepleiere, /30 spesialsykepleiere og jordmødre Omsorgsarbeidere og hjemmehjelpere 5133 Hjemmehjelpere 3 33 Vernepleiere Sosionomer, barneverspedagoger og lignende 711 Murere Anleggsmaskinførere Tømrere Snekkere Platearbeidere 3 71 Sveisere Rørleggere og VVSmontører Elektrikere, elektronikere og lignende Frisører, kosmetologer og 3 lignende Slaktere, fiskehandlere og lignende Industrimekanikere Hjelpearbeidere innen bygg, anlegg, vedlikehold og lignende 930 Hjelpearbeidere innen 1 industri 310 Dataingeniører- og teknikere Systemutviklere og programmerere 3 Forts. 1 Gjennomsnitt av kommunene, men justert/ vektet for Trondheim NAV Sør-Trøndelag 19

20 forts. STYRKkode Grad av rekrutteringsprobl emer (rang 1-4 hvor 1 er ingen rekr.probl. og 4 er stor grad av rekr.probl.) 3111 Bygningsingeniører og teknikere 3 Endring fra i fjor (1- lettere, - uendret, 3- vanskeligere) 311 Andre ingeniører og (unntatt teknikere 3111) 3 14 Sivilingeniører (bygg og anlegg) 3 14 Andre sivilingeniører (unntatt 14) Grunnskolelærere 3341 Yrkesfaglærere og faglærere i videregående skole 330 Førskolelærere 831 Bil-, drosje- og varebilførere Rengjøringspersonale i bedrifter o.l 3 51 Butikkmedarbeidere og lignende 3 53 Selger(detalj) (telefonselger, blomsterbud, dørselgere etc. 51 Kokker Hovmestre, servitører og barkeepere Saksbehandlere innen 1 offentlig administrasjon 4113 Sekretærer 1 54 Samfunnsfaglige, humanistiske og økonomiske yrker 871 Fagarbeidere innen bearbeiding av fisk- og fiskeprodukter 3 Andre Skiheisarbeidere 1 Gårdarbeidere 1 Støttekontakter I alt NAV Sør-Trøndelag 0