Vedlegg 1. Styringsdokument 2013 for Helse Møre og Romsdal HF

Transkript

1 Vedlegg 1 Styringsdokument 2013 for Helse Møre og Romsdal HF

2 Innhald 1. Overordna føringar 3 2. Tildeling av midlar 7 3. Aktivitet Satsingsområde Tilgjenge og brukarorientering Kvalitetsforbetring Pasientsikkerheit System for innføring av nye metodar og ny teknologi Samhandlingsreforma Kreftbehandling Behandling av hjerneslag Tverrfagleg spesialisert behandling for rusmiddelavhengige og anna avhengigheitsbehandling Psykisk helsevern Habilitering og rehabilitering Behandling av kronisk utmattingssyndrom/ myalgisk encefalopati Fødselsomsorg Barn som har vore utsette for seksuelle overgrep og anna mishandling Kjeveleddsdysfunksjon Livsstilsrelaterte tilstandar Helseberedskap Utdanning av helsepersonell Forsking og innovasjon Forsking Innovasjon Forholdet til Helsedirektoratet Oppfølging og rapportering 23

3 1. Overordna føringar Gjennom styringsdokumentet stiller Helse Midt Norge RHF (HMN) til disposisjon dei midlane som er løyvd til Helse Møre og Romsdal HF for Helse Møre og Romsdal HF skal utføre pålagde oppgåver og gjennomføre styringskrava innanfor dei rammene og ressursane som blir stilte til disposisjon i dokumentet. Vidare skal oppgåvene utføres i tråd med våre grunnleggande verdiar: Tryggleik, respekt og kvalitet. HMN er gitt eit samla ansvar for at befolkninga i regionen får tilgang til spesialisthelsetenester slik det er fastsett i lover og forskrifter. Helse Møre og Romsdal HF skal levere slike helsetenester til befolkninga i tråd med rammer og krav som blir stilt i lover og forskrifter av myndigheitsorgan og HMN. Helse Møre og Romsdal HF skal sørgje for at forsking, utdanning og opplæring av pasientar og pårørande blir gjennomført på ein god måte, og at desse oppgåvene gir grunnlag for ei god og forsvarleg pasientbehandling. Vidare skal ein sikre tilstrekkeleg kompetanse i alle delar av spesialisthelsetenesta. Det skal leggjast vekt på likeverdige helsetenester og arbeid for å redusere sosiale helseforskjellar i aktuelle befolkningsgrupper, mellom anna innvandrargrupper. Pasientar og brukarar må kunne vere trygge på at tenestene er tilgjengelege, og at dei blir møtte med omsorg og respekt. Helsestellet må undersøkje og synleggjere kva for rett og behov samiske pasientar har når det gjeld tilrettelagde tenester, frå planleggingsfasen, gjennom utgreiingsfasen, og når det blir teke avgjerder. Lover, forskrifter og andre myndigheitsvedtak utgjer rammene for helsetenesta. Helse Møre og Romsdal HF skal ha dokumenterte system som sikrar at aktiviteten blir planlagd, organisert og utført i samsvar med fastsette krav i lovgivinga. Stortingsmeldingane om kvalitet og pasientsikkerheit og e helse legg føringar for utviklinga av spesialisthelsetenesta. Stortinget behandlar meldingane våren Styring og kontroll med kvalitet og pasientsikkerheit må ikkje stå i motsetning til styring og kontroll med ressursbruken. Det er ein føresetnad at Helse Møre og Romsdal HF i 2012 leverer eit økonomisk resultat som vist i kapittel 2 og aktivitetsforventning som angitt i kapittel 3 i dette dokumentet. For å sikre ein kontinuerleg kvalitetsbetring i Helse Møre og Romsdal HF, skal det etablerast ei avviksmeldingar og funn frå tilsynsmyndigheiter og internrevisjonar systematisk følgjas opp slik at heile organisasjonen og føretaksgruppa lærer kollektivt av feil og systemsvikt. Ein desentralisert sjukehusstruktur skal framleis liggje til grunn, og lokalsjukehusa skal vidareutviklast for å ha ein viktig funksjon i den heilskaplege helsetenesta. Ingen lokalsjukehus skal leggjast ned. Samtidig må ein framtidig sjukehusstruktur byggje på betre samarbeid og arbeidsdeling mellom sjukehus. Samarbeidet mellom helseføretak og kommunar skal sikre gode og heilskaplege pasientforløp. Dei regionale helseføretaka og helseføretaka skal øve på tiltaka i beredskapsplanane jamleg, og oppdatere planane i samsvar med erfaringar frå bl.a. gjennomføring av

4 beredskapsøvingar. Beredskapsplanane skal omfatte samhandling med blant andre fylkesmenn, kommunar, andre nødetatar, frivillige organisasjonar og andre land. Sjå samarbeidsavtalen som er inngått mellom regjeringa og ideelle organisasjonar 3. oktober Lokalt utviklings og omstillingsarbeid skal sikre kravet om gode og breitt involverande prosessar. Samarbeid mellom helseføretak og kommunar, og mellom leiing, tillitsvalde, tilsette og brukarar, skal leggjast til grunn i slike prosessar. Omstilling av tenestetilbod som vedkjem kommunar, skal ikkje gjennomførast før kommunane er i stand til å handtere dei nye oppgåvene. Dette er særleg viktig innanfor psykisk helsevern og rus der økonomiske verkemeddel ikkje er etablert. Ved omstillingar skal ein særleg leggje vekt på kvaliteten i det samla helsetilbodet til eldre. Omstilling skal skje innanfor ramma av Helse Midt Norge sin Strategi 2020, som inneber at utvikling av gode, kunnskapsbaserte og ressurseffektive pasientforløp skal ligge til grunn for dei endringar som blir gjort i tenestetilbodet. Betre samarbeid og arbeidsdeling både mellom sjukehus og mellom helseføretak og kommunar skal bidra til meir heilskapelege pasientforløp. Arbeidet med implementering av føretaksgruppa sin kvalitetsstrategi Litt betre i dag enn i går skal førast vidare. Vidare føreset Strategi 2020 at omstilling frå behandling ved innleggingar til behandling ved tilbod på dag, poliklinikk og i samarbeidstiltak med primærhelsetenesta blir vidareutvikla. HMN har i 2012 arbeidet med revidering av den regionale IKT strategien og er i startgropen for ein ny IKT satsing. Auka pasientsikkerheit er et fundament for arbeidet og dei vedtekne målsettingane for den reviderte strategien er bygd på ytterligare styrking av pasientsikkerheita. Dei fem hovudmålsettingane er: Standardisering Informasjonsdeling gjennom hele pasientforløp Journalsystem i strukturert form og med aktiv støtte til vedtak til klinisk aktivitet Betre ressursutnytting og pasientlogistikk, samt redusert pasienttransport Betre prioriterings og gjennomføringsevne. Arbeidet med strategien fortsetter i 2013 kor handlingsplanar med tilhørande tiltak skal leggast. Målsettinga er å gå i retning av felles, strukturerte journalløysingar for sjukehus, kommunar og fastlegar der informasjonen følgjer pasienten. IKT strategien skal understøtte Strategi 2020 som beskriver et framtidsbilde som stiller store krav til kvalitet i alle ledd i helsetenesta. Gode pasientforløp kor sanntids informasjon følgjer pasienten blir ein føresetnad. Ventetidene skal reduserast. Aktuelle tiltak kan vere meir effektiv utgreiing og bruk av private aktørar der det er med på å redusere ventetidene på ein kostnadseffektiv måte. Private røntgen og laboratorieverksemder skal brukast på ein måte som gir god geografisk fordeling av tenester, og som frigjer kapasitet for pasientar som treng rask utgreiing og behandling, for eksempel kreftpasientar.

5 Heimlane for avtalespesialistar skal bidra til god geografisk fordeling av tenester. Helse Midt Norge RHF føreset at Helse Møre og Romsdal HF set seg inn i Prop. 1 S ( ) og budsjettvedtak i Stortinget som heng saman med proposisjonen. Samhandlingsreforma, Nasjonal helse og omsorgsplan og Stortinget si behandling (Innst. 422 S ( )) utgjer eit overordna rammeverk og gir føringar for den vidare utviklinga av den samla helse og omsorgstenesta. Strategiar og planer vedtatt av HMN skal følgjes opp. Helseføretaka skal ta initiativ til økt samarbeid med avtalespesialistane i føretakets område. Det er eit felles ansvar for helseføretaka å samarbeide på tvers av føretaksgrensene om pasientbehandling og utdanning. Strategi 2020 Strategi 2020 er strategiplanen for Helse Midt Norge og legg føringar for utvikling av pasienttilbodet innan spesialisthelsetenesten for regionen. Strategi 2020 er Helse Midt Norge sitt strategiske fundament for utvikling av likeverdige og framtidsretta helsetenester for befolkninga frem mot Strategi 2020 legger til grunn følgjande strategiske mål som skal være retningsgivande i alle prioriteringsspørsmål i strategiperioden; Styrka innsats for dei store pasientgruppene Kunnskapsbasert pasientbehandling Ei organisering som underbygger trygge pasientforløp Rett kompetanse på rett sted til rett tid Økonomisk bærekraft I grunnlagsarbeidet med Strategien ble det konkludert med at den viktigaste endringsdrivaren er ei forventa mangel på kompetanse. Denne utfordringa har blitt forsterka gjennom den innhentinga av kunnskap som er gjort både nasjonalt og regionalt. Etterspørselen etter tenester forventes å auke i same periode, bl.a. grunna aukande tal av eldre. Vidare er investeringsbehova i strategiperioden store. Det betyr at føretaksgruppa må løyse eit aukande tal oppgåver betydelig smartare, for å sikre god pasientbehandling og samtidig eit nødvendig økonomisk handlingsrom. Dette krev god planlegging og styring av personellressursen og systematisk utvikling av kompetansen til medarbeidarane. Dei strategiske måla ligg fast for hele helseføretaksgruppa og skal danne grunnlag for dei vidare prosessane i kvart helseføretak. Strategien vil rulleras i Fokus 2013 Det har over tid vært et klart styringsmål å redusere ventetider og unngå fristbrot. Sjølv om Helse Midt Norge RHF har registrert ei positiv utvikling i forhold til disse måla er det eit

6 stykke igjen før måla er nådde. Helse Midt Norge oppfyller ikkje myndigheitskrava før ein unngår fristbrot. Vidare har det i 2012 vært høgt fokus på arbeidet med å redusere avvik frå reglane om arbeidstid. Etterleving av arbeidslivet sine reglar er ein viktig føresetnad for å sikre bærekraftige fagmiljø nå og i framtida. Det er innført systematisk registrering og rapportering på brot på reglane, som grunnlag for å sette i verk nødvendige tiltak. Helse Midt Norge RHF føresett at helseføretaka også i 2013 fortsetter arbeidet med å betre praksisen med å halde reglane for arbeidstid. Utfordringar og mål i Strategi 2020 føresett endringar i måten Helse Midt Norge organiserer spesialisthelsetenesten på. Tilbodet til pasientgruppene med størst behov skal styrkes. Utbygging av ulike desentraliserte tenester skal prioriterast slik at pasientane får hjelp nær bustad i større deler av behandlinga. Desentralisering skal understøtte pasientens meistringsressursar, og støtte det lokale tenestetilbodet. Desentralisering skal omfatte hele eller deler av pasientforløpet. Helseføretaka føresettes å fortsette arbeidet med å desentralisere tenester både mellom HF og inne i HF. Desentraliserte spesialisthelsetenester kan bestå av etablering av spesialistpoliklinikkar i kommune(r), ambulante team, samarbeid med kommunar om for å etablere alternativ til behandling i sjukehus. Effekten av slike tiltak er å tilby spesialisthelsetenester nærare der kor pasientane bor, utvikle pasienthandsaminga saman med kommunen for pasientar med kroniske lidingar og å overføre kompetanse til kommunane. Arbeidet med IKT strategien har så langt vært kjenneteikna av ein prosess med bred involvering av ulike interne og eksterne fagmiljø. Dette vil bli ytterligare forsterka i 2013 kor god involvering av kommunane er ein føresetnad dersom HMN skal oppfylle eigar sitt ønske om ein regional utprøving av felles journal i vår helseregion. Ein viser til Stortingsmelding nr 9 ( ) Én innbygger én journal. Helse Møre og Romsdal HF har gjeve gode bidrag i arbeidet med IKT strategien i 2012 og det føresettes vidareført i Strategi 2020, langtidsplan og langtidsbudsjett viser at det er behov for betydelige omstillingar i føretaksgruppa for å frigjøre kapital frå drift til investeringar, utvikle meir robuste fagmiljø og utvikle kapasitet i retning frå døgn til dag og poliklinikk. Helseføretaksgruppa står overfor store økonomiske utfordringar. Reduksjon av kapital som går til drift er nødvendig for å vedlikehalde og utvikle bygg og anlegg, men også for å ta i bruk ny medisinsk teknologi, samt utnytte muligheitene som IKT gir. De store investeringane vi står framfor i regionen krev at eigenkapital opparbeidast før investeringane settes i verk. Midlar til investeringar må frigjørast gjennom ein varig kostnadsreduksjon på drift.

7 Fokus 2013 Summert opp er det fem områder som Helse Midt vil følgje særskilt i 2013 (fokus 2013) og som vil krevje et særskilt fokus frå leiinga på alle nivå i tenesta; Ingen pasientar skal oppleve fristbrot og ventetida skal ned Reduksjon i avvik på reglane om arbeidstid. Desentralisere spesialisthelsetenestetilbodet for innbyggjarane Riktig bruk av IKT Varig kostnadsreduksjon på drift Helse Midt Norge RHF vil ha ein tett dialog med helseføretaka om utviklinga i disse fokusområda gjennom året. I tillegg til rapportering gjennom statusrapportane (jf. kap 8 oppfølging og rapportering) vil oppfølginga være et fast tema på dialogmøte og direktørmøte. Relevante mål som er gitt i tidlegare oppdragsdokument, gjeld framleis. 2. Tildeling av midlar Resultatkrav Styret i Helse Midt Norge RHF har vedteke eit budsjett (sak 79/12) med krav om resultatmessig overskot for å få midlar til framtidige investeringar i bygg, MTU og IKT. Kravet om overskot er på 371 mill kroner i 2013 for regionen. Det er fortsett behov for at prosessar knytt til omstilling og tiltak for å kunne omfordele midlar frå drift til investeringar fortsetter. Regionen har betydelige utfordringar knytt til kapitalkostnader og likviditeten er presset som følgje av tidlegare års underskot. Helse Møre og Romsdal HF må ha kontinuerlig fokus på styring av eigen likviditet og sørgje for at behovet for kassekreditt til kvar tid blir så lite som mogeleg. Helse Møre og Romsdal HF skal i 2013 gå med 83 millionar kroner overskot. Fordeling av inntekter 2013: Tildelinga som er angitt nedanfor gir rammer for den verksemda føretaket skal gjennomføre i Ein føreset at beløpet skal ta høgde for samla lønns og prisvekst i Tabell 1 Inntektsramme budsjett 2013:

8 (Tall i tusen) HMR Basisramme Særfinansiering Sum basisramme ISF-inntekt Polikliniske refusjoner Sum bevilgning Gjestepasientinntekt Aure rehabiliteringssenter Helse Møre og Romsdal HF får i ,586 mill kroner øyremerka til Aure rehabiliteringssenter utanom ordinær basisramme. Fusjonsstøtte 2013 Helse Møre og Romsdal får 50,66 mill kroner i øyremerka midlar utanom ordinær basisramme til dekning av meirkostnadar knytt til utviklingsplan og samanslåinga av Helse Sunnmøre og Helse Nordmøre og Romsdal til eit felles helseføretak. Nukleærmedisin Nukleærmedisin organiserast og bemannast som ei regional eining/funksjon ved St. Olavs Hospital HF. Eininga skal gjennom ambulant teneste og IKT ivareta den nukleærmedisinske spesialisttenesta ved de andre føretaka i regionen på ein forsvarlig måte. Eininga vidarefører arbeidet for dette i samarbeid med dei respektive ansvarlige avdelingar i dei andre føretaka. St. Olavs Hospital HF vil ha det medisinske ansvaret for nukleærmedisin ved sjukehusa i Ålesund og Levanger, ved sida av eige sjukehus. Helse Møre og Romsdal HF har fråtrekk grunna eigen legedekning. St. Olavs Hospital HF fakturerer faktiske utgifter basert på fordelingsnøkkel til kvar av dei 2 andre helseføretaka. St. Olavs Hospital HF fakturerer halvårlig pr og Tabell 2 Fordelingsnøkkel til kostnadsfordeling for 2013 (oppdatert indeks og prisjustert med 3,3 %): Behovsindeks 2013 somatikk 2 ass.leger 3. overleger Ind. Kostn Totalt pr HF Fratrekk pga egen legedekning Helse Møre og Romsdal 37,50 % St. Olavs Hospital 41,70 % Helse Nord-Trøndelag 20,80 % Sum kostnad 100,00 % Psykisk helsevern Det er på regionnivå satt av 20 mill kroner til psykisk helsevern til seinare fordeling. Disse midlane kan utløysast ved økt produktivitet i poliklinisk verksemd. Informasjon om prosedyre og kriterium for utbetaling vil bli gitt i eige brev.

9 Kommunale augeblikleg hjelp tilbod Helse Møre og Romsdal HF skal sette av minst 14,7 mill kroner av basisramma til finansiering av etablering og drift av kommunale augeblikleg hjelp tilbod. Dersom behovet for finansiering i 2013 blir mindre kan ubrukte midlar disponerast til annen basisverksemd. Helse Møre og Romsdal HF har fått følgjande finansiert særskilt over basisramma for 2012: Tabell 3 Særfinansiering 2013 Særfinansiering 2013 (1 000 kr) HMR Rentekostnader langsiktige lån 904 Rentekostnader langsiktige lån - trekk/omfordeling Trekk jf sak 37/11 - endret profil eff.krav Tilskudd differensiert arbeidsgiveravgift FOU HMN satsning Pasienttransport Pasientreiser Luftambulanse Fusjonsstøtte HMR SUM Frå 2013 er særfinansiering av kreftbehandling tatt bort. Forsking og utdanning Helse Midt Norge sin vedtekne regionale forskingsstrategi styrer mot 3,0 % av ramma avsett til forsking. For å nå denne ramma har Helse Midt Norge byrja på ei opptrapping som blir gjort greie for i særfinansieringa. Midlane stilles til disposisjon gjennom årleg opptrapping og det forventes at føretaka innrettar seg slik at forskingsaktiviteten er på venta nivå. Helse Møre og Romsdal HF har fått tildelt følgjande til forsking og utdanning: 17,748 mill kroner Helse Møre og Romsdal HF skal innanfor auking av FoU midlar ta i vare forskingsprosjekt som speglar prioriteringane i Strategi Ev inntekter frå andre finansieringskjelder som skal brukast til FoU skal komme i tillegg til dette. Det er vidare satt av forskingsmidlar under Helse Midt Norge RHF, som vil bli fordelt av Samarbeidsorganet mellom Helse Midt Norge og universitetet etter søknad. Pasienttransport Gjennom særfinansiering er helseføretaket tildelt midlar for utbetaling til transportørar og pasientar i tråd med forskrift og gjeldande kontraktar Drift av pasientreisekontor Helseføretaket er for 2013 tildelt særfinansiering for aktivitet knytt til drift av pasientreisekontoret

10 Regional koordinerande eining for habilitering og rehabilitering Tidligare Helse Sunnmøre HF og Helse Midt Norge RHF har inngått avtale fram til 2013 om at Helse Sunnmøre HF har leiarvervet og driftar eininga. Tidligere særfinansiering til HMR er tatt bort for 2013 og kostnaden skal dekkast av HMN med inntil 0,7 millioner. Pasientopplæring Den regionale funksjonen knytt til lærings og meistringssenteret i Helse Møre og Romsdal HF skal støtte opp under arbeidet i regionalt fagnettverk for opplæring av pasientar og pårørande. Tidligere særfinansiering til HMR er tatt bort for 2013 og kostnaden skal dekkast av HMN med inntil 1,065 mill kroner i Trekk jf sak 37/11 Det er gjort eit trekk i ramma på 5 mill kroner i forbindelse med at tidlegare Helse Nordmøre og Romsdal, nå Helse Møre og Romsdal, i 2011 fekk økonomisk støtte på 10 mill kroner mot tilsvarande auka krav til effektivisering i 2012 og 2013, jf styresak 37/11 i Helse Midt Norge RHF. Omfordeling rentekostnader langsiktig lån Det er lagt til grunn ei omfordeling av 30 % av budsjettert rentekostnad på langsiktige lån, totalt 116 mill kroner. Dette medfører ein reduksjon av ramma til Helse Møre og Romsdal HF på totalt 10,466 mill kroner. Raskare tilbake Helse Midt Norge har i 2013 fått tildelt 110,875 mill kroner knytt til ordninga Raskare tilbake. Aktivitet som kommer inn under ordninga dekkes særskilt og skal ikkje finansierast av inntektsfordelinga. Tildelinga av ramme for Raskare Tilbake blir kommunisert i eige brev. Investeringsramme 2013 For tildeling av investeringsramme for 2013 vises det til sak 03/2013 Helse Midt Norge Resultat og investeringsbudsjett Tabell 4 Planlagte investeringer 2013 (tall i tusen) HMR Bygg/HMS MTU EK-innskudd KLP Oppgradering Ålesund Sjukehus Tiltak ved Molde Sjukehus Helikopterlandingsplasser Sum investeringsplaner I tillegg kan helseføretaket få tildelt investeringsmidlar til særskilte ENØK tiltak.

11 3. Aktivitet Ressursramma som samla vert stilt til rådvelde i dette dokumentet legg til rette for den aktiviteten i pasientbehandlinga i Møre og Romsdal HF som er forventa, jf. Tabell 5 og 6. Aktiviteten ved Helse Møre og Romsdal HF består av tenester til Helse Midt Norge sin befolkning samt tenester til pasientar busett i dei andre helseregionane. I 2013 skal denne aktiviteten utgjere totalt DRG poeng. I tillegg vil befolkninga i Helse Midt Norge delvis få dekket sine tenester ved helseføretak i andre RHF. For pasientar busett i Helse Møre og Romsdal HF sitt opptaksområde er tenester som vert tilbydd frå andre RHF estimert til DRG poeng i Tabell 5 Aktivitetsforventning for Helse Møre og Romsdal HF i Behandlet ved Helse Møre St. Olavs Helse Nord- Totalt og Romsdal Hospital HF Trøndelag HF Pasienten kommer fra HF Møre og Romsdal HF-omr St. Olavs Hospitals HF-område Nord-Trøndelag HF-omr Innfasing 2013, finansieringsmodell Pasienter tilhørende andre regioner Sum produksjonsperspektiv Prosentvis endring ,7 % 4,1 % 0,8 % 3,1 % Sum produksjonsperspektiv Helse Møre og Romsdal HF skal ha ei drift som sikrar at fristbrot ikkje førekjem og at ventetida til behandling ikkje er lengre enn 65 dagar etter nasjonale retningslinjer. I 2013 blir det ikkje halde tilbake midlar på RHF nivå, men dersom krava ikkje nås ved HF et har føretaket sjølv ansvar for å sørgje for kjøp av kapasitet gjennom andre aktørar. HF et er også ansvarlig for å finansiere denne aktiviteten gjennom sitt budsjett. Budsjettert aktivitet er i tråd med bestillinga. Det øyremerkte tilskottet til Raskare tilbake skal kome i tillegg til, og ikkje i staden for, dei kostnadene som blir finansierte gjennom basisløyvinga. Styringsparametrar: Talet på produserte DRG poeng. Refunderte polikliniske inntekter. Psykisk helsevern For psykisk helsevern bruker ein samlemålet PH aktivitet (jfr. ØBAK) for å uttrykke aktivitetsforventingen for Vektinga mellom utskrivingar, opphaldsdøgn og polikliniske v konsultasjonar går fram av ØBAK. I tabellen nedanfor går det fram forventa aktivitetsnivå for helseføretaket i Tabell 6 1 DRG poeng produsert av private institusjonar er fordelt i høve til fordelinga mellom HF bustadsområda i Interne pasientstraumar mellom HF ane er basert på faktiske pasientstraumar (målt i prosent av HF anes produksjon for befolkninga i dei ulike HF bustadsområda i Helse Midt Noreg) i 2011.

12 Psykisk helsevern: Forventet PH-aktivitet nivå 2013 Helse Møre og Romdsal HF St Olav HF Helse Nord-Trøndelag HF Sum Helse Midt-Norge Til grunn for dette aktivitetsnivået ligger følgjande forventing: Samla sett ein auke på minst 3 prosent Auken i aktiviteten er primært knytt til poliklinisk aktivitet Styringsparametre: Refunderte polikliniske inntekter Talet på PH aktivitetar 4. Satsingsområde Tilgjenge og brukarorientering Pasientar, brukarar og pårørande opplever at dei blir ivaretekne, sett og høyrde. Pasientar og brukarar opplever god kvalitet og service. Pasientar, brukarar og pårørande kan delta aktivt i utforminga av eige behandlingstilbod og tenestetilbodet i verksemdene. Tenestene er innretta etter brukarane sine behov, både når det gjeld fysisk, kulturelt og språkleg tilgjenge. Større merksemd på pasient og brukaropplæring, blant anna ved likemannsarbeid og bruk av elektroniske verktøy. Pasientar og pårørande sine erfaringar blir brukte systematisk i kvalitetsforbetringsarbeid, forsking og innovasjon. Helsepersonell har god kompetanse på kommunikasjon. Reduserte ventetider. Ingen fristbrot. God og forståeleg informasjon om fritt sjukehusval. Gjennomsnittleg ventetid i spesialisthelsetenesta er under 65 dagar. Resultat frå pasienterfaringsundersøkingar er offentleggjorde på nettsidene til helseføretaka og aktivt følgde opp.

13 Pasientar som skal gjennom omfattande utgreiing og behandling i spesialisthelsetenesta, har fått utarbeidd ein behandlingsplan som blir dokumentert i journal. Planen skal beskrive planlagt pasientforløp med tentative tidspunkt for dei ulike delane av forløpet. Planen skal vere eit arbeidsdokument for pasient og behandlar som blir revidert ved behov. Tiltak i Regional handlingsplan for opplæring av pasientar og pårørande følgjes opp. Styringsparametrar: Gjennomsnittleg ventetid for avvikla pasientar i spesialisthelsetenesta. Prosentdel ventetider på nettsida fritt sjukehusval som er oppdaterte siste fire veker. Prosentdel fristbrot for rettigheitspasientar. Brukarerfaringar for inneliggjande pasientar som får behandling i somatiske sjukehus. Brukarerfaringar svangerskap/føde/barsel. For brukarundersøkingar innafor tverrfagleg spesialisert rusbehandling, sjå kap Kvalitetsforbetring Kvalitetsstrategien til Helse Midt Norge Litt bedre i dag enn i går leggjast til grunn for kvalitetsforbetringsarbeidet. Betre behandlingsresultat og auka overleving. Mindre variasjon i praksis mellom sjukehus. Leiinga på alle nivå har oversikt over kvalitet og pasientsikkerheit i tenesta innanfor sitt ansvarsområde. Leiinga på alle nivå følgjer opp eigne resultat på nasjonale kvalitetsindikatorar og arbeider aktivt for å forbetre desse. Sterke anbefalingar 2 i nasjonale faglege retningslinjer er implementerte. Nasjonale medisinske kvalitetsregister er etablerte og tekne i bruk innanfor viktige fagområde. Data frå nasjonale medisinske kvalitetsregister blir brukte til regelmessig evaluering av klinisk praksis og til systematisk forbetringsarbeid, inkludert utarbeiding av nasjonale kvalitetsindikatorar og oppfølging av sentrale anbefalingar i nasjonale faglege retningslinjer. Nasjonale kvalitetsindikatorar har tilfredsstillande datakvalitet. 2 Tilrådingar i nasjonale faglige retningslinjer er graderte etter styrken på kunnskapsgrunnlaget. Når tilrådingane er svake, er ønska til pasienten i større grad bestemmande for kva tiltak ein vel.

14 Helseføretaket har utarbeidd planar for implementering av sentrale anbefalingar i relevante nasjonale faglege retningslinjer. Betre kvalitet i rapporteringa frå psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling til Norsk pasientregister. MyWayToPas 3 skal implementerast. 100 % av epikrisar er sende ut innan sju dagar. Ingen korridorpasientar. Styringsparametrar: 30 dagars overleving etter innlegging for lårhalsbrot. 30 dagars overleving etter innlegging for hjarteinfarkt. 30 dagars overleving etter innlegging for hjerneslag. 30 dagars risikojustert totaloverleving. Prosentdel epikrisar som er sende ut innan sju dagar. Prosentdel korridorpasientar ved somatiske sjukehus. Registrering av lovgrunnlag for psykisk helsevern for vaksne. 4.3 Pasientsikkerheit Færre infeksjonar påførte i samband med sjukehusopphald. Tryggare legemiddelbruk. Færre fall og trykksår. Openheit om uønskte hendingar, men slik at personvernet tas i vare. Auka prosentandel uønskte hendingar blir melde. Uønskte hendingar blir brukte aktivt til læring og forbetring. Leiinga på alle nivå sikrar velfungerande system for melding og handtering av uønskte hendingar. Tilsette opplever det trygt å melde, og meldingane blir følgde opp med årsaksanalysar og tiltak ut frå eit system og læringsperspektiv. Pasientar og pårørande blir involverte i pasientsikkerheitsarbeid, og det er etablert gode rutinar for oppfølging av pasientar og pårørande som opplever skade. Alle sjukehus og helseføretak implementerer aktuelle tiltakspakker i den nasjonale pasientsikkerheitskampanjen I trygge hender og rapporterer eigne resultat. 3 MyWayToPas: IT løysing for å kunne registrere psykiatridata som skal rapporterast til NPR

15 Leiinga i helseføretaket set i verk tiltak for å følgje opp eigne resultat i kampanjen, kartlegginga av pasientsikkerheitskultur, meldingar til Kunnskapssenteret og tilsynsrapportar. Helseføretaket har utarbeidd planar for løypande opplæring i bruk av pasientadministrative system. Helseføretaket legg på egna måte ut informasjon om melde 3 3 hendingar, og eigne resultat frå journalundersøkinga. Helse Møre og Romsdal HF skal utføre samstemming av legemiddellister i samarbeid med Sykehusapotekene i Midt Norge HF. Styringsparametrar: Talet på gjennomførte journalundersøkingar etter GTT metoden, i tråd med føringane i pasientsikkerheitskampanjen, per sjukehus. Prevalens av sjukehusinfeksjonar. 4.4 System for innføring av nye metodar og ny teknologi For å betre grunnlaget for åtgjerder om innføring av ny teknologi i sjukehus har Helsedirektoratet etablert eit nytt nasjonalt system for metodevurderingar. Eit viktig formål er å sikre at pasientar så raskt som mogeleg skal få likeverdig tilgang til nye metodar som er dokumentert verksame og oppfyller krav til sikkerheit og er kostnadseffektive. Etablere ein einskapleg og kunnskapsbasert praksis for innføring av nye metodar og ny teknologi, i tråd med nasjonalt system for innføring av nye metodar i spesialisthelsetenesta. Det er etablert nødvendig kompetanse og metodestøtte for utføring av minimetodevurderingar i samarbeid med HMN og dei andre helseføretaka. Styringsparameter: Talet på gjennomførte mini metodevurderingar som er sendt til databasen i Kunnskapssenteret. 4.5 Samhandlingsreforma Det er etablert og vidareutvikla effektive og lokale behandlingstilbod i samarbeid med kommunane, mellom anna lokalmedisinske senter. Med bakgrunn i dei lovpålagde avtalane mellom kommunar og helseføretak er det etablert heilskaplege pasientforløp og avklart arbeidsdeling mellom helseføretak og kommunar.

16 Det er etablert funksjonar og tenester som støtter opp om kommunane sine behov for støtte og rettleiing slik at dei kan yte primærhelsetenester i samsvar med lov, forskrifter og inngåtte avtalar. Det er utarbeidd planar for desentralisering av spesialisthelsetenester i dialog med kommunane. Helseføretaket samarbeider med kommunane om etableringa av døgntilbod om augeblikkleg hjelp i kommunane som eit alternativ til sjukehusinnlegging. Dei regionale helseføretaka har gjort sitt til at nye døgntilbod om augeblikkleg hjelp i kommunane har ein kvalitet som reelt sett avlastar sjukehus. Sjå Helsedirektoratet sin rettleiar om kommunane si plikt til døgntilbod om augeblikkleg hjelp. Det er vurdert om desentraliserte spesialisthelsetenester bør lokaliserast saman med det kommunale tilbodet. Det er sikra at ordninga med betaling for utskrivingsklare pasientar ikkje har endra vurderinga av når ein pasient er utskrivingsklar. 4.6 Kreftbehandling Helsetilsynet sin rapport 4/2010 Risikobildet av norsk kreftbehandling leggjast til grunn i utforminga av tenestetilbodet. Nasjonal kreftstrategi ( ) er lagd til grunn for utvikling av tenestetilbodet til kreftpasientar. Høg kvalitet og kompetanse i utgreiing, behandling og rehabilitering av pasientar med kreft i tråd med nasjonale handlingsprogram for kreftsjukdommar. Formålstenleg organisering av tilbodet til kreftpasientar med vekt på samling av funksjonar som av kvalitetsmessige årsaker bør skje på færre einingar (for eksempel spesialisert kreftkirurgi) og desentralisering av tilbod som kan gis nær pasienten med god kvalitet. Gode og effektive pasientforløp for kreftpasientar. Det er gjennomført tiltak for å effektivisere utgreiing og redusere flaskehalsar i forløpa for kreftpasientar. 80 % av kreftpasientar har forløp innafor anbefalte forløpstider: o 5 arbeidsdagar frå motteken tilvising til tilvisinga er vurdert. o 10 arbeidsdagar frå motteken tilvising til utgreiing er påbegynt. o 20 arbeidsdagar frå motteken tilvising til behandling er starta. Det er sett i verk tiltak for å betre informasjon til kreftpasientar og koordinere pasientforløp, for eksempel ved bruk av kreftkoordinatorar. Det er bygd opp robuste fagmiljø med auka kapasitet for rekonstruksjon av bryst etter brystkreft.

17 Det er etablert fleire tilbod for pasientopplæring, likemannsarbeid og meistring, mellom anna pusterom og vardesenter. I løpet av 2012 er det i alle helseføretaka i regionen arbeidet for å etablere gode rutinar som skal sikre at HMN oppfyller nye krav til forløpstider for kreftpasientar. Ein føresett at dette arbeidet vidareførast i 2013 og at det er etablert dokumenterte rutinar i alle einingar som sikrar korrekt måling av forløpstid i den aktuelle eininga og for pasientens totale forløpstid. Ein skal særskilt leggja vekt på at dokumenterte rutinar følgjes ved overføring av pasientar inne i sjukehusa, mellom sjukehusa og mellom helseføretaka i regionen. Dette ansvaret ligg både hos avgjevande og mottakande eining. Styringsparametrar: Prosentdel pasientar med tjukktarmskreft som får behandling innan 20 arbeidsdagar. Prosentdel pasientar med brystkreft som får behandling innan 20 arbeidsdagar. Prosentdel pasientar med lungekreft som får behandling innan 20 arbeidsdagar. 4.7 Behandling av hjerneslag Høg kvalitet og kompetanse i utgreiing, behandling og rehabilitering av pasientar med hjerneslag i tråd med nasjonale faglege retningslinjer. Alle pasientar med akutt hjerneslag blir behandla i slageining. Fleire pasientar med akutt hjerneinfarkt får trombolyse. Auka kunnskap blant helsepersonell, pasientar og pårørande om symptoma ved akutt hjerneslag. 20 % av pasientar med hjerneinfarkt under 80 år har fått trombolyse. Styringsparametrar: Prosentdel på pasientar under 80 år med akutt hjerneinfarkt som får intravenøs trombolysebehandling. 30 dagar overleving etter innlegging for hjerneslag. (Rapporterast under 4.2) 4.8 Tverrfagleg spesialisert behandling for rusmiddelavhengige og anna avhengigheitsbehandling Helseføretaka skal bidra til gode løysingar for ruspasientane og dei tilsette i Rusbehandling Midt Norge i den oppstarta integrasjonsprosessen. Høg kvalitet og kompetanse i utgreiing, behandling og rehabilitering til pasientar/brukarar med rus og andre avhengigheitslidingar. Vi viser til Helsedirektoratet sitt oppdrag om å samanlikne kvalitet og kostnader for offentlege og private rusinstitusjonar.

18 Distriktspsykiatriske senter er lagde til grunn som nøkkelstruktur for vidare utvikling av spesialisthelsetenester ved rus og avhengigheitslidingar der lokale forhold tilseier det. Fleire pasientar fullfører tverrfagleg spesialisert rusbehandling. Det er etablert gode rutinar for samarbeid med kommunen for pasientar i tverrfagleg spesialisert rusbehandling, ved behandlingsavbrot og etter utskriving, og dessutan rutinar for raskt reinntak i tverrfagleg spesialisert rusbehandling ved behandlingsavbrot dersom pasienten ønskjer det. Auka merksemd på og kompetanse i behandling av pasientar med skadar og avhengigheit av anabole androgene steroid. Det sosialfaglege aspektet innan tverrfagleg spesialisert rusbehandling er ivareteke. Det er sikra eit godt tilbod på institusjonar til rusavhengige som har rusfridom som mål. Det er behov for ein gjennomgang av den samle kapasiteten innanfor tverrfagleg spesialisert rusbehandling, og det bør vurderast om det er behov for å auke kapasiteten på feltet ytterlegare, særleg når det gjeld langtidsplassar drivne av ideelle organisasjonar. Det er etablert tilbod om brukarstyrte plassar innanfor tverrfagleg spesialisert rusbehandling. Det er etablert system ved somatiske avdelingar for å fange opp pasientar med underliggjande rusproblem og eventuelt vise desse vidare til tverrfagleg spesialisert rusbehandling. Det er gjennomført brukarundersøkingar innafor tverrfagleg spesialisert rusbehandling. 4.9 Psykisk helsevern Omstillinga innafor psykisk helsevern blir fullført, slik at DPS blir sette i stand til å ta seg av alle allmennpsykiatriske funksjonar, mellom anna akuttfunksjonar gjennom døgnet. Det er vurdert å lokalisere akuttavdelingar og spesialfunksjonar som for eksempel alderspsykiatri og eteforstyrringar saman med somatiske sjukehus. Pasientar/brukarar får eit heilskapleg tilbod på eit nivå som best mogleg kan leggje til rette for meistring og eit normalt liv, dvs. at tilbodet som hovudregel skal gis på kommune og DPS nivå. Sjukehusa tek seg av oppgåver som berre kan utførast på sjukehusnivå, dvs. sikkerheitsavdelingar, lukka akuttavdelingar og enkelte avgrensa spesialfunksjonar.

19 Psykisk helsevern er i størst mogleg grad basert på frivilligheit. Det blir lagt til rette for frivillige og brukarstyrte tilbod, mellom anna lækjemiddelfrie behandlingstilbod for pasientar som ønskjer det. Det er utarbeidd ein plan for omstillinga av psykisk helsevern i tråd med dei gitte signala. Planen skal vise framdrift for utviklinga av DPS, utvikling og spissing av sjukehusfunksjonane og overføring av ressursar frå sjukehus til DPS. Akuttberedskap ved DPS er etablert på døgnbasis, eventuelt i samarbeid med andre institusjonar der lokale forhold gjer det nødvendig. Alle DPS har etablert ambulante funksjonar der legar og psykologar deltek. Prosentdel tvangsinnleggingar er redusert med 5 % i samarbeid med dei kommunale tenestene. Prosentdel tvangsbehandlingstiltak (tvangsmedisinering) er redusert med 5 %. Styringsparametrar: Prosentdel årsverk i psykisk helsevern for vaksne fordelt på DPS og sjukehus. Prosentdel DPS som dekkjer akuttberedskap utover normal arbeidstid. Registrering av lovgrunnlag om psykisk helsevern for vaksne. Prosentdel tvangsinnleggingar (Talet per 1000 innbyggjarar i opptaksområdet). Prosentdel tvangsbehandlingstiltak (Talet per innbyggjarar > 18 år). Prosentdel reinnleggingar innan 30 dagar for pasientar med schizofreni Habilitering og rehabilitering Tilboda til barn, unge og vaksne som har behov for habiliterings /rehabiliteringsretta tiltak, er tilstrekkelege og relevante. Det er sikra nødvendig kompetanse i tenestene, inkludert legetenester. Habiliterings /rehabiliteringstilboda til kvar enkelt brukar/pasient er heilskaplege og koordinerte. Det er etablert godt samarbeid og rettleiing mellom spesialisthelsetenesta og kommunehelsetenesta på habiliterings /rehabiliteringsområdet. Helseføretaket har lagt Helsedirektoratet sin modell, jf. Rapport IS 1947, til grunn i det vidare arbeidet på rehabiliteringsfeltet. Det er under etablering eit regionalt prosjekt som har til hensikt å avklare helseføretak og kommunar sitt behov for rehabilitering og samarbeid mellom private rehabiliteringsinstitusjonar og HF/kommunar om pasientforløp. Helseføretaka skal

20 bidra til at anbefalingar og vedtak som fattes som følgje av dette prosjektet realiserast Behandling av kronisk utmattingssyndrom/ myalgisk encefalopati Tilbodet til pasientar med kronisk utmattingssyndrom/ myalgisk encefalopati (CFS/ME) er adekvat med tanke på diagnostikk, behandling og rehabilitering. Det er sett i verk tiltak for å styrkje kunnskapsgrunnlaget om CFS/ME Fødselsomsorg Fødselsomsorg av høg kvalitet. Redusert prosentdel fødselsrifter. Styringsparametrar: Prosentdel pasientar med fødselsrifter (sfinkterruptur) grad 3 og 4. Prosentdel forløysingar utførte ved keisarsnitt totalt, og prosentdel keisarsnitt utførte som augneblikkleg hjelp og planlagt (elektivt) Barn som har vore utsette for seksuelle overgrep og anna mishandling Det er tilstrekkeleg kompetanse i helseføretaka og gode rutinar for å ta vare på barn som kan ha vore utsette for seksuelle overgrep og anna mishandling Kjeveleddsdysfunksjon Overordna mål Det skal gis eit tilstrekkeleg tilbod av god kvalitet til pasientar med alvorleg kjeveleddsdysfunksjon (TMD). Mål 2013 Det er gitt behandlingstilbod til pasientar med alvorleg kjeveleddsdysfunksjon som er vurderte og utgreidde ved det tverrfaglege tilbodet etablert i Helse Bergen HF Livsstilsrelaterte tilstandar Betre ernæringsstatus hos pasientar i ernæringsmessig risiko. Tilstrekkeleg kapasitet for kirurgisk behandling av sjukeleg overvekt.

21 Meir kunnskap om skadar og ulykker som kan førebyggjast. Helseføretaket rapporterer data om skadar og ulykker til NPR. Helseføretaket har etablert ein overordna ernæringsstrategi i tråd med anbefalingar i faglege retningslinjer frå Helsedirektoratet og Kosthåndboken veileder i ernæringsarbeid i helse og omsorgstjenesten (Helsedirektoratet 2012). Auka effektivitet i kirurgi mot sjukleg overvekt for å gi høgare kapasitet. Styringsparametrar: Prosentdel helseføretak som rapporterer data om skadar og ulykker til NPR. Prosentdel helseføretak som har utarbeidd ernæringsstrategi Helseberedskap Helseføretaket har oppdaterte og innøvde beredskapsplanar med system for å førebyggje hendingar, oppdage og varsle hendingar, og system for effektiv, koordinert ressursdisponering ved kriser. Systema skal vere koordinerte mellom partane dei gis. Med utgangspunkt i evalueringsrapportane etter terrorangrepet 22. juli 2011 og erfaringar frå øvingar og hendingar har helseføretaket oppdatert og gjort nødvendige tilpassingar i beredskapsplanane sine. Det er teke initiativ til felles trening og øvingar med andre nødetatar og frivillige organisasjonar. 5. Utdanning av helsepersonell Riktig kompetanse på rett plass, tilstrekkeleg helsepersonell og god utnytting av personellressursane. Utdanning, kompetanseutvikling og kompetanseoverføring støttar opp under samhandlingsreforma. Etter og vidareutdanning av helsepersonell i helseføretaka sikrar kvalitet og pasientsikkerheit i tenestene. Praksis og turnusordningar bidreg til at helseføretaka står fram som gode og attraktive læringsarenaer og arbeidsplassar. Etablerte samarbeidsorgan med utdanningsinstitusjonar er utnytta på ein god og kraftfull måte og i samsvar med utviklinga av tenestetilbodet.

22 Føretaksgruppa skal lage ei Strategisk handlingsplan for utdanning i samarbeid med utdanningsinstitusjonane og primærhelsetenesta. Plana skal beskrive mål, organisering, ansvar og tiltak. Helse Møre og Romsdal HF skal bidra i utviklinga av handlingsplana og implementere vedtekne tiltak. Rask og effektiv tilsetjingsprosess for turnuslegar i samarbeid med aktuelle kommunar. Talet på turnusplassar til fysioterapeutar er auka. Helseføretaket har bidrege til kompetanseutveksling og kompetanseoppbygging i ei forsterka kommunehelse og omsorgsteneste, spesielt innanfor geriatri, nevrologi, habilitering/rehabilitering, psykisk helse og rusmiddelavhengigheit. Dette som ei oppfølging av lovpålagte samarbeidsavtaler mellom helseføretak og kommune. 6. Forsking og innovasjon Regional strategiplan for forsking og utvikling i Helse Midt Norge RHF ( ) og Sak 48/12 om framtidig universitetsjukehusfunksjon skal ligge til grunn for den forsking som skjer i helseføretaket. 6.1 Forsking Auka omfang av klinisk pasientretta forsking og helsetenesteforsking av høg relevans og kvalitet, mellom anna kartlegging og oppfølging av kunnskapssvake område. Alle helseføretak og private institusjonar som inngår i det nasjonale systemet for måling av forskingsresultat i helseføretaka, har eigen forskingsaktivitet. Auka synleggjering og bruk av resultat oppnådde gjennom forsking og innovasjon. God forskingsinfrastruktur for kliniske multisenterstudium, translasjonsforsking og biobankar, mellom anna IKT løysingar. Auka bruk av kvalitetsregister i forsking. Utprøvande behandling er som hovudregel gitt gjennom kliniske forskingsstudium og i samsvar med nasjonale prinsipp for dette, jf. kap. 8 i St.meld. om kvalitet og pasientsikkerheit. Auka nasjonalt og internasjonalt forskings og innovasjonssamarbeid. Auka deltaking i det europeiske forskingsområdet, mellom anna EUs 7. rammeprogram, felles europeiske forskingsprogram og europeiske forskingsinfrastrukturtiltak. Tilrettelegging for gode karrierevegar i helseforsking. Det er sett i verk tiltak for å få meir forsking på pasientsikkerheit. Minst 40 prosent av publikasjonane frå 2013 i Helse Møre og Romsdal HF har internasjonalt samarbeid (ein eller fleire utanlandske medforfattarar).

23 Minst 20 prosent av artiklane frå 2013 i Helse Møre og Romsdal HF var på nivå 2 eller 2a (publisert i tidsskrift som er vurderte til å ha høg kvalitet og relevans). 6.2 Innovasjon Helse Midt Norge har inngått avtale med NTNU Technology Transfer (TTO) for å stimulere til økt innovasjonsaktivitet i helseføretaka. TTO gir råd og støtte i forhold til innovasjonar og er eit tilbod med lav terskel for nye idear og forslag. Ei lenke til kontaktinformasjon og idépostkasse skal være tilgjengelig på intranett for alle helseføretak. Auka forskingsbasert og behovsdriven innovasjon i helseføretaka. Auka omfang av innovasjonar som støttar opp om heilskaplege pasientforløp og betre samhandling mellom den kommunale helse og omsorgstenesta og spesialisthelsetenesta. Auka implementering av nye produkt, tenester, diagnostikk og behandlingsmetodar, organisatoriske prosessar og løysingar som bidreg til auka kvalitet, effektivitet, kostnadseffektivitet, samhandling og meir heilskaplege pasientforløp. Auka innovasjonseffekt gjennom bruk av offentlege innkjøp, før kommersielle avtalar og prosjekt med leverandørindustrien. Helseføretaket skal legge til rette for innovasjon 7. Forholdet til Helsedirektoratet I tildelingsbrevet har departementet gitt Helsedirektoratet i oppdrag å hjelpe til med å handtere sentrale innsatsområde i spesialisthelsetenesta. Dette kan vere innspel som blir brukte som underlag for politikkutforminga i departementet eller tiltak som rettar seg mot dei regionale helseføretaka. 8. Oppfølging og rapportering Oppfølging gjennom plan og meldingssystemet skal gi informasjon om måloppnåing på helsepolitiske mål. Rapportering på aktivitet Helseføretaket skal rapportere talet på DRG poeng i årleg melding og ikkje vekst i talet på DRG poeng frå Veksten i ISF aktivitet i 2013 kan avvike frå det som er lagt til grunn i styringsparameteren, avhengig av aktivitetsutviklinga i 2. og 3. tertial Rapportering på mål 2013

24 Oppfølging av at tiltak skal utarbeidast og grad av måloppnåing gjerast gjennom året via eigen matrise i verksemdportalen. Pr 1. tertial skal tiltak knytt til oppgåvene vere registrert i matrisa og risiko vere vurdert og styrebehandla. Pr 2. tertial skal ein rapportere om tiltaka fører til måloppnåing og ev. kva for nye tiltak som skal settast i verk for å sikre måloppnåing. Rapportering på styringsparametrar Det går fram av vedlegg 2 kva for styringsparametrar det skal rapporterast på i 2013, og rapporteringsfrekvens. Alle styringsparametrar skal rapporterast i samsvar med mal for rapportering (ØBAK) og mal for årleg melding. Departementet legg til grunn at helseføretaka bruker dei datakjeldene som er oppgitt i vedlegg 2 som grunnlag for rapporteringa. For brukarerfaringar skal det brukast data frå dei nasjonale brukarerfaringsundersøkingane som blir publiserte i Helseføretaket skal rapportere dei publiserte indikatorane ved første moglege rapporteringstidspunkt etter at tala er publiserte. Helse Midt Norge kan be om ytterlegare informasjon dersom noko er uklart om enkelte styringsparametrar. Særskild rapportering Helseføretaket har fått løyvd x mill. kroner til ein ekstra innsats for pasientar som ventar på brystkonstruksjon med eige vev og protese. Det blir bedt om særskild rapportering per 1. mai 2013 etter mal for rapporteringi Oppdragsdokument 2012 tilleggsdokument etter Stortinget si behandling av Prop. 111 S ( ) innan 20.mai Rapportering i årleg melding I årleg melding skal det rapporterast på korleis helseføretaket har følgt opp mål for 2013 og styringsparametrar i styringsdokumentet for Vidare er det i vedlegg 3 ein tabell som skal brukast som grunnlag for rapportering på spesifiserte område, mellom anna forsking og innovasjon. Frist for innsending av den årlege meldinga frå styret er 31.januar 2014 Helseføretaket har ansvar for at avvik frå gitte oppgåver og styringsparametrar blir melde til departementet når slike avvik blir kjende.

25 Vedlegg 1 Utdanning av helsepersonell dimensjonering GRUNNUTDANNING omfattar studium ved vidaregåande skular, høgskular og universitet der elevane/lærlingane/studentane har helseføretaka som praksisarena. Fylkeskommunane har ansvar for dei vidaregåande skulane og for å sikre retten kvar enkelt har til slik utdanning. I dei fleste fylke er det eit opplæringskontor som i samarbeid med praksisarenaene skal sikre læreplassar i dei yrkesfaglege utdanningane. VIDAREUTDANNING omfattar legespesialistutdanninga og studium ved fagskular, høgskular og universitet der studentane har helseføretaka som praksisarena (og arbeidsplass). Høgskular som tilbyr vidareutdanning, skal i forkant inngå avtalar med helseføretaka om praksisplassar. Eventuell usemje skal ein prøve å løyse i samarbeidsorganet. Kunnskapsdepartementet fastset årlege aktivitetskrav for enkelte studium ved utdanningsinstitusjonane (jf. Helsemod/ Følgjande aktivitetskrav er fastsette for 2012/2013: Helseregion Helse Midt Norge Høgskule Obligatorisk praksis Ikkje obligatorisk praksis Universitet Sjuke Radio Bio Fysio Ergo Vernepleie grafi ingeniør terapi terapi pleie Molde Nord Trøndelag ABIOKsjukepleie Jordmor ** Sør Trøndelag Ålesund Dei fleste ABIOK utdanningane har ikkje årlege opptak, og aktivitetskrava for desse gjeld gjennomsnittleg studiepoengproduksjon. Audiografutdanninga ved Høgskolen i Sør Trøndelag har aktivitetskrav 31. Høgskolen i Sør Trøndelag har opptak annakvart år på jordmorutdanninga. For denne var aktivitetskravet lik 21 for jordmorutdanninga ved Høgskolen i Sør Trøndelag. For 2013/2014 blir aktivitetskravet lik 0. Merk at frå og med 2012/2013 er aktivitetskravet for sjukepleiarutdanninga ved Høgskolen i Sør Trøndelag redusert til 187. Frå og med 2015/2016 kjem aktivitetskravet igjen til å vere 217. Behovet for praksisplassar er høgare enn aktivitetskravet fordi utdanningsinstitusjonane som følgje av forventa fråfall må ta opp fleire personar enn det aktivitetskravet viser. Samarbeidsorgana må kome fram til kor mange praksisplassar det skal leggjast til rette for. Følgjande aktivitetskrav er fastsette for medisin, psykologi og farmasi ved universiteta: Universitet Medisin Psykologi Farmasi Universitetet i Oslo Universitetet i Bergen NTNU Universitet i Tromsø TURNUSTENESTE kompletterer grunnutdanninga og er for nokre yrkesgrupper eit vilkår for å få autorisasjon. Helsedirektoratet (SAFH) fastset kor mange turnusplassar for legar og fysioterapeutar det skal leggjast til rette for, og formidlar dette i brev til kvart av RHF a. Turnustenesta for legar blir lagd om frå Talet på turnusplassar for legar skal vidareførast i Talet på turnusplassar for fysioterapeutar blir auka frå og med våren 2013, jf. auke i kap. 732 post 70 Særskilde tilskott, Tilskott til turnusteneste. FORDELING AV NYE LEGESTILLINGAR Departementet har tildelt Helse Midt Norge RHF 100 nye legehjemler for 2013 i samsvar med spesialisthelsetenestelova 4 2. Innafor denne ramma har Helse Midt Norge RHF et ansvar for å bidra til at det utdannes et tilstrekkelig tal legespesialistar innan dei ulike spesialitetane. I samarbeid med føretaka i regionen, vil Helse Midt Norge RHF disponere legehjemlane ut frå departementets føringar, regionale strategiar og handlingsplanar, aktivitetskrav og økonomi. Gode lokale, regionale og nasjonale analyser av kompetansebehov framover skal leggast til grunn for fordeling av leger til helseføretaka og mellom spesialitetar. Prioriteringane skal gjørast basert på eit felles grunnlag for føretaka sine behov for nye hjemler og i forhold til det samla spesialisthelsetenestetilbodet i regionen. Følgjande vurderingar skal leggast til grunn i 2013: