NAFO-rapport 2014: Kompetansetiltak for barnehagemyndigheter. NAFO-rapport 2014: Kompetansetiltak for barnehagemyndigheter MARIT GJERVAN

Transkript

1 2014 NAFO-rapport 2014: Kompetansetiltak for barnehagemyndigheter MARIT GJERVAN

2 NAFO-rapport Kompetansetiltak for barnehagemyndigheter Bakgrunn for tiltaket Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet gjennomført kompetansetiltak for barnehagemyndigheter. Utgangspunktet for kompetansetiltaket er behov for å styrke barnehagemyndighetens kompetanse innenfor flerspråklighet og flerkulturell pedagogikk (Rambøll Management 2006: Kartlegging av språkstimulering og språkkartlegging i kommunene 1 og Østrem m.fl. 2009: Alle teller mer 2 ). Myndighetenes kompetanse vil ha innvirkning på hvordan kommunene arbeider med veiledning og kompetanseutvikling i barnehagene på dette fagområdet, hvordan rammeplanen implementeres i lys av flerspråklige og flerkulturelle perspektiver og hvordan den statlige øremerkede tilskuddsordningen for å bedre språkforståelsen hos minoritetsspråklige barn (F-01-11) forvaltes. NAFO har siden 2005 ledet kompetansetiltak for barnehageansatte som har hatt til hensikt å øke flerkulturell kompetanse blant barnehageansatte. Kommunen som barnehagemyndighet har ikke vært en primær målgruppe for våre tiltak tidligere. Rambøll Management (2010) 3 evaluerte barnehagemyndighetens deltakelse i NAFOs kompetansetiltak for barnehageansatte. I evalueringen kommer det fram at kommunene som barnehagemyndighet i relativt liten grad var involvert i kompetansetiltaket. Dette forklares både med kommunenes manglende kompetanse og prioriteringer av dette fagområdet, men også det at NAFO ikke lyktes med å gjøre det tydelig hva kommunens rolle i kompetanseutviklingen skulle være. Kompetanse hos barnehagemyndigheten har også betydning for forvaltning av den øremerkede tilskuddsordningen og når det gjelder faglige prioriteringer (Rambøll 2014, 2010). Kommuner som selv vurderer at de har god kompetanse om flerspråklighet og flerkulturell pedagogikk jobber mer systematisk med forvaltningen av tilskuddsordningen enn andre kommuner (Rambøll 2010). 1 C3%A5kstimulering%20og%20spr%C3%A5kkartlegging.pdf

3 St.Meld. 41 (2009) omtaler kompetanse i forvaltningen som «en nøkkelfaktor for å nå og opprettholde de nasjonale målene. Departementet vil vurdere om kompetansen hos lokale barnehagemyndigheter er tilfredsstillende». NAFO har sett behovet for å utvikle og synliggjøre kommunenes kunnskaper og erfaringer, og samtidig imøtekomme behov for kompetanseutvikling i sektoren. Rambøll Management (2014) har gjennomført en evaluering av tilskuddsordningen Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder 4, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. I Rapporten sier de fleste kommunene at de har barnehagefaglig kompetanse, men at de ikke har spesiell kompetanse innen flerspråklighet og flerkulturell pedagogikk. 92 prosent av kommunene oppgir at de er helt eller delvis enig i at de har behov for å styrke sin kompetanse innenfor arbeid med minoritetsspråklige barns språktilegnelse og flerkulturelt arbeid i barnehagen. Dette gjelder alle kommunestørrelser. Samme andel vurderer at de ansatte har behov for mer veiledning på dette området. Behovet ser ut til å vurderes som noe større i de små og mellomstore kommunene. (Rambøll 2014:6) Som barnehagemyndighet har kommunene som oppgave å veilede barnehagene i henhold til loven og rammeplanen, føre tilsyn og forvalte det statlige øremerkede tilskuddet til minoritetsspråklige barn 5. Det er derfor viktig at kommunen har kompetanse når det gjelder å tilrettelegge for et kvalitativt godt barnehagetilbud for minoritetsspråklige barn og foreldre. Kompetansetiltaket kan sees i sammenheng med Kunnskapsdepartementets kompetansestrategi Kompetanse for framtidens barnehage Barnehagemyndigheten har et overordnet ansvar for å sikre at barna får et godt pedagogisk og trygt barnehagetilbud. Kommunen skal gjennom aktiv veiledning, godkjenning og tilsyn påse at barnehagene i kommunen drives i tråd med de krav som stilles i barnehageloven med tilhørende forskrifter. (Kunnskapsdepartementet 2014:16) To av de fire tematiske satsningsområdene i kompetansestrategien er Et godt språkmiljø for alle og Danning og kulturelt mangfold Kunnskapsdepartementet 2014:12). Innholdet NAFOs kompetansetiltak handler nettopp om disse temaene. NAFO har sett dette kompetansetiltaket i sammenheng med tidligere tiltak i barnehagesektoren som vi har ledet. Dette innebærer at vi har tatt utgangspunkt i 4 uage=no 5 myndighet.pdf?epslanguage=no 6 2

4 kompetansestrategier og samarbeidsmodeller som vi har hatt gode erfaringer med tidligere 7. Mål og målgruppe for tiltaket Målet med kompetansetiltaket var å styrke barnehagemyndighetens kompetanse om flerspråklig og flerkulturelt pedagogisk arbeid i barnehagen, knyttet til kommunens roller og ansvar som barnehagemyndighet. Dette innebærer: å styrke kommunens arbeid med å implementere flerspråklige og flerkulturelle perspektiver i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2011) å styrke kommunens rolle som veileder og tilsynsmyndighet knyttet til flerkulturelle og flerspråklige perspektiver å styrke forvaltningen av den statlige tilskuddordningen Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder (Rundskriv F-01-11) Kommunen som barnehagemyndighet har vært målgruppe for kompetansetiltaket. Dette er en ny hovedmålgruppe for NAFO når det gjelder kompetansetiltak. Høgskolene som har samarbeidet med NAFO har også hatt lite erfaring med å tilby kompetanseheving for denne målgruppen. Gjennom dette tiltaket ønsket vi blant annet å få mer kunnskap om kompetansebehovene for denne målgruppen, og å få mer innsikt i ulike kunnskaper og erfaringer som kommunene har. Slik kan dette kompetansetiltaket bidra til å spre erfaringer og kunnskaper i NAFOs regionale og nasjonale nettverk, og bidra til å utvikle våre nettressurser for denne målgruppen. Kommunene har fått dekket sine reiseutgifter til deltakelse på nettverkssamlinger og felles fagdager fra NAFO. Deltakere Totalt har 6 fylker og 36 kommuner eller bydeler deltatt i kompetansetiltaket (videre benyttes kommuner som en betegnelse på både kommuner og bydeler). NAFO har invitert 2 representanter fra barnehagemyndigheten i hver kommune til å delta, og det har vært til sammen 70 deltakere. Noen få av de minste kommunene har stilt med en deltaker, og noen av de små kommunene har hatt med en styrer i tillegg til barnehagemyndigheten. Telemark, 7 kommuner: Kragerø, Siljan, Porsgrunn, Bø, Bamble (trakk seg underveis), Tinn, Nome Buskerud, 5 kommuner: Lier, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Røyken, Hurum, 7 Kompetansetiltak om språklig og kulturelt mangfold i barnehagen: 3

5 Vestfold, 7 kommuner: Re, Sande, Holmestrand, Tønsberg, Stokke, Nøtterøy, Horten Oslo, 7 bydeler: Stovner, Alna, Bjerke, Gamle Oslo, Nordre Aker, Østensjø Akershus, 5 kommuner: Asker, Bærum, Skedsmo, Ullensaker, Vestby Østfold, 5 kommuner: Sarpsborg, Halden, Fredrikstad, Råde, Askim Samarbeid med flere aktører NAFO HiT Nettverkslede r Porsgrunn Fm Telemark og Buskerud HiOA Nettverkslede r Gamle Oslo Fm Oslo og Akershus HiØ Nettverkslede r Sarpsborg Fm Østfold Vestfold - kommuner Telemark - kommuner Buskerud - kommuner Oslo- bydeler Akershus - kommuner Østfold - kommuner NAFO har samarbeidet med ulike aktører i dette kompetansetiltaket. Vi har videreført samarbeidsmodeller fra tidligere kompetansetiltak der vi tar utgangspunkt i NAFOs fylkesvise nettverk (NAFO-hjulene). NAFO opprettet en styringsgruppe for kompetansetiltaket. Denne styringsgruppen har bestått av representanter fra høgskolene, fylkesmennene og kommunene. Styringsgruppen møttes ved oppstart av tiltaket og halvveis i perioden. Hensikten med styringsgruppen var å sørge for at innholdet og formen på kompetansetiltaket ble tilpasset målgruppen, og samtidig komme fram til gode praktiske og organisatoriske løsninger for gjennomføringen. Høgskolene har hatt en svært sentral rolle som kompetansetilbyder overfor kommunene i dette tiltaket. Vi har samarbeidet med faglærere og etterutdanningsenhetene ved barnehagelærerutdanningene ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Høgskolen i Telemark (HiT) og Høgskolen i Østfold (HiØ). Disse har hatt ansvar for faglig ledelse av tre regionale nettverk (se modell over). Høgskolenes representanter har deltatt i styringsgruppen. Høgskolene har fått tildelt midler fra NAFO for å gjennomføre dette kompetansetiltaket. 4

6 Fylkesmennene fra de seks involverte fylkene har også vært en del av samarbeidet rundt kompetansetiltaket. Fylkesmennene har deltatt i styringsgruppen og har bistått NAFO og høgskolene med å informere og rekruttere kommuner i sine fylker. De har også bidratt med nyttige innspill rundt innhold og organisering av kompetansetiltaket i de tre ulike regionene. Dette har vært svært nyttig for NAFO og høgskolene da vi har lite erfaring med å tilpasse kompetanseutvikling for å imøtekomme behovene for denne målgruppen. Representantene fra fylkesmennene har også deltatt på felles fagdager, og har vært behjelpelig med praktisk tilrettelegging av lokaler på regionale nettverkssamlinger. Nettverkslederne har vært representanter fra kommuner som har fokusbarnehager for NAFO i sine fylker Porsgrunn, Sarpsborg og Bydel Gamle Oslo. De har deltatt i kompetansetiltaket på lik linje med de andre kommunene, og de har representert kommunene i styringsgruppen for kompetansetiltaket. I tillegg har deres rolle har vært å bistå høgskolene praktisk med å arrangere nettverkssamlinger i sine regioner. I forbindelse med dette arbeidet har disse tre kommunene blitt tildelt midler fra NAFO. Kompetansestrategi og innhold Kompetansetiltaket har inneholdt tre komponenter: Regionale nettverkssamlinger, endringsarbeid i kommunen (med veiledning fra høgskolene) og felles fagdager for alle fylkene samlet. I tillegg har en del av kommune møttes i egne interkommunale nettverk underveis. Oversikt over aktivitet for deltakerne Regional nettverkssamling x 4 Endringsarbeid m/veiledning Felles fagdager x 3 Regionale nettverkssamlinger De regionale nettverkssamlingene har vært ledet av høgskolene, og det har vært fire regionale nettverk. HiT, ved faglig ansvarlig Anna Moxnes og Jorun Mo, har ledet nettverk for kommuner fra Telemark og Buskerud. HiOA, ved faglig ansvarlig Katrine Giæver, har ledet nettverk for kommuner og bydeler fra Oslo, Akershus og Vestfold. HiØ, ved faglig ansvarlig 5

7 Marianne Hatlem og Merete Ellen Braathen, har ledet nettverk for kommuner i Østfold og Vestfold. Det har vært 4 regionale samlinger i hvert nettverk fra våren 2013 til og med våren Høgskolene har hatt det faglige ansvaret for disse samlingene i samarbeid med NAFO. NAFO har deltatt på minst to samlinger i hvert nettverk. Nettverkslederne har bistått høgskolene med praktisk tilrettelegging med lokaler, bevertning, innkallinger o.l. Innhold Innholdet i nettverkssamlingene har vært knyttet opp til målene og prosjektbeskrivelsen for kompetansetiltaket. Høgskolene har hatt ansvaret for det faglige innholdet på de regionale nettverkssamlingen, og NAFO har hatt ansvaret for de felles fagdagene. Temaene har hatt fokus på sentrale, statlige føringer og rammer for barnehagens arbeid med flerspråklighet, kulturelt mangfold og likeverdig opplæring kunnskap og forskning om flerspråklighet og flerkulturell pedagogikk. barnehagemyndighetens oppgaver med tilsyn og veiledning knyttet til rammeplanen og forvaltning av den statlige tilskuddsordningen ulike modeller for og organiseringer av tospråklig assistanse og andrespråkslæring i barnehagene samarbeid om overgang mellom barnehage og skole Fagansvarlige fra høgskolene har bidratt med kunnskap knyttet til de ulike temaene, men NAFO har også hatt faglige innlegg på disse nettverkssamlingene. Det har også i stor grad vært lagt opp til at kommunene skulle dele kunnskaper og erfaringer. Gjennomføring og vurdering NAFO baserer sin vurdering av gjennomføringen av kompetansetiltaket på rapporter fra barnehagemyndighetene og høgskolene. Vi har gjort en samlet og kortfattet oppsummering utfra kommunenes rapporter og viser også til noen eksempler på hvilke endringsarbeider kommunene har gjort. Noen av disse eksemplene vil også bli lagt ut som ressurser for kommunen som barnehagemyndighet på våre nettsider. Regionale nettverkssamlinger Barnehagemyndighetene rapporterer i all hovedsak at de har hatt stort utbytte av de regionale nettverkssamlingene. Spesielt trekkes det frem at det er svært verdifullt å være i et nettverk sammen med andre kommuner der de kan dele kunnskaper og erfaringer. De har hentet inspirasjon fra hverandre til eget endringsarbeid. Deltakelse på nettverkssamlinger i regi av høgskolen har vært nyttig. Det fagstoffet som er blitt presentert, har gitt barnehagemyndigheten et kompetanseløft, noe som 6

8 også kan bringes til de barnehagene som ikke har vært på nettverkssamlingene. Det samme gjelder NAFOs fagdager. (Råde kommunes rapport). Deltakerne har representert ulike typer kommuner. Det har vært deltakere fra Sande med til sammen 9 barnehager og Bærum med totalt 137 barnehager. I Råde kommune er 7 % av barna minoritetsspråklige, mens bydel Stovner har ca. 70 % barn med minoritetsspråklig bakgrunn i barnehagene. Noen av barnehagemyndighetene har formell kompetanse innen dette fagområdet og har lang erfaring med å tilrettelegge for flerspråklig og flerkulturell barnehage. Andre kommuner har hatt lite kompetanse når det gjelder dette fagområdet, og har også lite erfaring. Det har derfor vært en utfordring for høgskolene og for NAFO å tilpasse et kompetansetiltak for en så sammensatt målgruppe. Rapportene fra kommunene viser også at det er litt ulikt i hvor stor grad deltakerne opplever at de har fått godt utbytte av å delta i kompetansetiltaket. Hovedsakelig rapporterer kommunene at de har hatt nytte av tiltaket. For de barnehagemyndighetene som hadde lite kompetanse i utgangspunktet, har tiltaket ført til økt kompetanse og bidratt til endring i kommunens planer eller organisering. Noen av barnehagemyndighetene med mye kompetanse i utgangspunktet rapporterer at de har hatt mindre utbytte av det faglige innholdet på de regionale nettverkssamlingene, men at de har hatt større faglig utbytte av de felles fagdagene. Likevel rapporterer også disse deltakerne at det har vært nyttig å dele kunnskap og erfaringer med andre barnehagemyndigheter, og at deltakelsen har bidratt til at de holder oppe fokuset på tilrettelegging og kvalitet for minoritetsspråklige barn i barnehagene. Det har vært nyttig for oss å delta i dette kompetansetiltaket. I begynnelsen var det litt uklart for oss hva som var tenkt rundt det arbeidet vi skulle gjøre, men dette falt mer på plass etter hvert. Og for vår del har det endt opp i viktig og nødvendig arbeid. Det er alltid nyttig å møtes på tvers av bydeler og kommuner da vi jobber med mange av de samme utfordringene. (Bydel Stovners rapport). Noen av kommunenes rapporter peker på at innholdet på noen av nettverkssamlingene ikke helt har truffet behovene de har som barnehagemyndighet. Det nevnes blant annet at noe av innholdet har vært mer tilpasset pedagoger som jobber i barnehagene, mer enn deres rolle som barnehagemyndighet. Dette er en viktig erfaring å ta med seg både for NAFO og for høgskolene som skal bistå barnehagesektoren med kompetanseutvikling rettet mot ulike målgrupper og nivåer. I rapportene fra høgskolene kommer det også fram at det har vært utfordringer knyttet til målgruppen og det å kunne tilpasse innholdet i kompetansetiltaket til målgruppens behov og forventninger. Dette handler blant annet om kunnskap om kommunens rolle og ansvar som barnehagemyndighet. Det har også vært litt ulikt hvordan de ulike barnehagemyndighetene tolker sine roller og ansvarsoppgaver. Både høgskolene og NAFO har lang erfaring med å tilby kompetansetiltak for pedagoger og ansatte i barnehagene. Dette er første gang vi tilbyr et slikt kompetansetiltak for barnehagemyndighetene som primær målgruppe og det har gitt svært nyttige erfaringer som vi tar med oss videre. 7

9 Felles fagdager Det har vært gjennomført tre felles fagdager i løpet av tiltaksperioden. NAFO har hatt ansvaret for faglig og praktisk gjennomføring av disse. Hensikten med disse fagdagene har vært å gi de tre regionale nettverkene mulighet for å møtes til felles faglig utveksling og utvikling. Fagdagene har inneholdt nyere forskning om flerspråklighet og kulturelt mangfold, erfaringer fra kommuner, og statlige føringer. Den siste felles fagdagen 21.mai 2014 ble arrangert som en åpen konferanse for barnehagemyndigheter fra hele landet. Det var ca. 100 deltakere, med hovedvekt av deltakere fra kompetansetiltaket. Hensikten med å avslutte tiltaksperioden med en åpen konferanse var å spre erfaringer og kunnskaper fra kompetansetiltaket. Både kommunene og høgskolene skriver i sine rapporter at de har hatt utbytte av disse felles fagdagene. Kommunene rapporterer at de har fått kunnskap om nyere teori og forskning og de har fått faglig innspill til endringsarbeid i kommunene. Også høgskolene ser på de felles fagdagene som kompetanseutviklende fordi det ble presentert ny forskning. Endringsarbeid En av komponentene i kompetansetiltaket har vært å gjennomføre et endringsarbeid i kommunene. NAFO har fra tidligere kompetansetiltak i barnehagesektoren god erfaring med at deltakerne gjøre eget endringsarbeid mellom nettverkssamlinger og felles fagdager. Dette bidrar til å holde fokuset i kompetanseutviklingen oppe hos den enkelte deltaker, og gir økt engasjement og faglig deltakelse i de regionale nettverkene. Samtidig gir endringsarbeidet deltakerne en anledning til å utvikle tiltak eller sette i gang prosesser tilpasset den enkelte kommune sine behov. En del av kommunene har også samarbeidet om endringsarbeid ved å utvikle felles planer og modeller for organisering. Utvikling av kommunale planer og tiltak Flere kommuner har gjennom endringsarbeidet utviklet egne planer i form av veiledninger, ressurshefter eller strategiplaner for flerspråklig og flerkulturelt arbeid i barnehagene. Kommunene rapporterer at de har blitt inspirert av andre kommuner på regionale samlinger eller på felles fagdager til å utforme innhold i disse planene. I Buskerud har Røyken kommune hatt som mål for endringsarbeidet å utvikle en kompetanseplan for flerspråklig og flerkulturelt arbeid for barnehagene. Barnehagemyndigheten har kartlagt kompetansebehov i barnehagene og har iverksatt tiltak for å styrke barnehagepersonalets arbeid med flerspråklige barn. Som ett tiltak har kommunen laget et eget ressurshefte, Flerspråklige barn i barnehagen, for barnehageansatte i kommunen. I forbindelse med implementering av ressursheftet vil kommunen nå starte et språknettverk for pedagoger i barnehagene, med et særlig fokus på arbeid med flerspråklige barn. NAFO har lagt ut ressursheftet fra Røyken som ressurs for kommuner på våre: Ressurshefte-for-flerkulturelt-og-flerspråklig-arbeid-i-barnehagene.-Mai-2014.pdf I Telemark har Porsgrunn kommune har målet for endringsarbeidet vært å implementere egne tiltak og planer. Porsgrunn har vært nettverksleder i det regionale nettverket rundt HiT, 8

10 og har lang erfaring med flerspråklig arbeid i barnehagene. De deltok blant annet i NAFOs pilotprosjekt om tospråklig assistanse i barnehagene i Samarbeid mellom kommuner Kommunene rapporterer at de har hatt stort utbytte av å være i et faglig nettverk med andre kommuner. Flere kommuner i de tre nettverkene har hatt møtepunkter utenom de regionale nettverkssamlingene, noen har utvekslet planer, skjemaer og prosedyrer, og noen har vært på studiebesøk hos hverandre. I Vestfold har Tønsberg, Stokke, Horten og Nøtterøy samarbeidet om å utarbeide retningslinjer for at barnehagemyndigheten skal bidra til å ivareta et godt språklig og kulturelt mangfold i kommunale og private barnehager. Disse fire kommunene har utarbeidet et felles strategidokument for utviklingen av et godt flerkulturelt barnehagetilbud. NAFO har lagt ut strategidokumentet som ressurs på nettsidene: I Telemark har barnehagemyndighetene i Bø og Nome samarbeidet om en plan for arbeid med flerspråklige barn i barnehagene. Disse to kommunene har gjennom tiltaksperioden hatt en egen arbeidsgruppe med jevnlige møter mellom de regionale nettverkssamlingene. Forvalting av tilskuddsordningen I de tre regionale nettverkene har det statlige tilskuddet til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder vært et sentralt tema. Barnehagemyndighetene har delt erfaringer rundt ulike aspekter ved denne tilskuddsordningen: rutiner for søknader, kriterier for tildeling, valg av tiltak og ressursbruk (herunder organisering av tospråklig assistanse eller språkpedagog) og rutiner for rapportering fra barnehagene. I Oslo har bydel Stovner i sitt endringsarbeid hatt en gjennomgang og kartlegging av hvordan de benytter den statlige tilskuddsordningen. Målet har vært å etablere en organisering av ansatte og en styring av ressursene slik at hensikten med tilskuddet blir ivaretatt på best mulig måte. Stovner benytter mye av tilskuddet til tospråklig assistanse, men har siden 2009 ikke hatt en egen koordinator for dette arbeidet. Gjennom sitt endringsarbeid har Stovner blant annet kartlagt hvordan tospråklig assistanse fungerer i de ulike barnehagene, behov for kompetanseutvikling og felles organisering. Samtidig ser bydelen at det er behov for å kunne benytte tilskuddsmidlene til å ansette språkpedagog i tillegg til tospråklige assistenter. I Vestfold har Holmestrand kommune utarbeidet en egen prosedyre og søknadsskjema ved tildeling av det statlige øremerkede tilskuddet. Gjennom endringsarbeidet har disse prosedyrene blitt implementert i alle kommunale og private barnehager, og har bidratt til at tildelingene har blitt mer forutsigbare, rettferdige, forpliktende og faglig forankret (fra kommunens egen rapport). I Telemark har Tinn kommune blant annet hatt fokus å bruke tilskuddsmidler til tospråklig assistanse. Kommunen har i liten grad brukt disse midlene til tospråklig assistanse tidligere. Et av målene har vært å prøve ut en ordning med tospråklig assistanse i samarbeid med 9

11 andre kommunale tjenester. Gjennom samarbeid med NAV og voksenopplæringen har de fått i gang en ordning med språkpraksis i barnehagene som kan gi tospråklig assistanse til noen av de flerspråklige barna. Veiledning I forbindelse med endringsarbeidet har høgskolene bistått kommunene med veiledning. Dette er blitt gjort på ulike måter. I Telemark/ Buskerud ble det fra HiT gitt tilbud om veiledning knyttet til de regionale nettverkssamlingene. Det var imidlertid relativt få kommuner som benyttet seg av veiledning fra høgskolen. I Østfold/Vestfold reiste de fagansvarlige fra HiØ ut til kommunene og ga tilbud om veiledning i interkommunale nettverk. Det ble også gitt veiledning i tilknytning til de regionale nettverkssamlingene. Her har alle kommunene benyttet seg av veiledning. I Oslo/Akershus/Vestfold ble det gitt tilbud om veiledning fra HiOA i tilknytning til de regionale nettverkssamlingene. Det var få av kommunene som benyttet seg av dette. NAFO ser at veiledningene har fungert litt ulikt og at dette kunne vært lagt bedre til rette. Det ser ut til at det har fungert best der høgskolen har reist ut og gitt gruppeveiledning i mindre interkommunale nettverk, framfor å tilby veiledning som en del av de regionale nettverkssamlingene. Dette krever imidlertid mer tid og ressurser på høgskolene. Vurdering av måloppnåelse Målet for kompetansetiltaket har vært å styrke barnehagemyndighetens kompetanse om flerspråklig og flerkulturelt pedagogisk arbeid i barnehagen. Spesielt har fokuset vært barnehagemyndighetens rolle som veileder, tilsynsmyndighet og forvalter av det øremerkede tilskuddet for å bedre språkforståelsen til minoritetsspråklige barn. Det har også vært et mål å bidra til spredning av kompetanse og erfaringsdeling. Jevnt over rapporterer kommunene at de har økt sin kompetanse innen flerspråklig og flerkulturelt arbeid gjennom deltakelse i dette kompetansetiltaket. Spesielt trekkes det fram at de har hatt utbytte av å dele erfaringer og lære av hverandre i nettverkene. Noen av kommune har også etablert små nettverk underveis i tiltaksperioden i forbindelse med egne endringsarbeid. NAFO og høgskolene vurdere at kompetansetiltaket har bidratt til å styrke barnehagemyndighetenes kompetanse i henhold til målene for tiltaket. Det har vært en god balanse mellom utvikling av faglig kompetanse og deling av erfaringer i de regionale nettverkene. Høgskolene har i all hovedsak bidratt med kompetanse på de regionale nettverkssamlingene, mens NAFO har hatt ansvar for å arrangere felles fagdager for alle deltakerne. Kommunene har selv også bidratt med å utvikle hverandres kompetanse gjennom innlegg og faglige diskusjoner i nettverkene. Slik har nettverkene fungert som kompetanseutviklende også for høgskolene og NAFO. Som kompetansetilbydere har vi fått økt forståelse for kommunenes ansvar og oppgaver som barnehagemyndighet, og vi har fått innsikt i ulike former for organisering og forvaltning. 10

12 I sin evaluering av tilskuddsordningen finner Rambøll Management at NAFO i større grad når ut med veiledning til store kommuner med mange minoritetsspråklige barn (Rambøll 2014:27). Gjennom å lede dette kompetansetiltaket har NAFO fått et bedre innblikk i utfordringene hos de små kommunene som har få minoritetsspråklige barn. En av utfordringene har vært at målgruppen er svært mangfoldig, både når det kompetanse innen dette fagområdet, kommunestørrelse og organisering. Dette gjør at de møter kompetansetiltaket med ulike behov. En annen utfordring har vært å treffe målgruppen og deres behov for kompetanse. NAFO og høgskolene har hatt lite erfaring med å tilby kompetanse for akkurat denne målgruppen. VI har gjennom dette tiltaket lært denne gruppen bedre å kjenne og fått større innsikt i deres roller, oppgaver og ansvar. Her har representanter fra fylkesmennene vært viktige støttespillere for NAFO og høgskolene gjennom deltakelse i styringsgruppen. NAFO mener at det er behov for flere kompetansetiltak rettet mot kommunen som barnehagemyndighet når det gjelder flerspråklige og flerkulturelle perspektiver. Det er av stor betydning for det pedagogiske arbeidet i barnehagene at kommunen har kompetanse til å veilede styrere, tilrettelegge for kompetanseutvikling, føre tilsyn og forvalte tilskuddsordningen med en faglig og forskningsbasert forankring. Rambøll Management (2014) anbefaler også kompetanseutvikling for denne målgruppen i sin evaluering av tilskuddsordningen. Evalueringen har vist at det fortsatt er behov for heving av kompetansen innenfor språktilegnelse generelt og andrespråkstilegnelse spesielt, i kommunene. Vi vil derfor anbefale at det fortsatt satses på å øke kompetansen på dette feltet. NAFO har hatt en sentral rolle i dette arbeidet tidligere, og våre kvalitative studier viser at deres innsats blir sterkt verdsatt av de kommunene og barnehagene som mottar veiledning derfra. Vår vurdering er at en satsing på kompetanseutvikling og veiledning både bør videreføres og økes i omfang. (Rambøll 2014:68-69). 11

13 12