INNHOLDSFORTEGNELSE. Forvaltningsrevisjonsprosjekt i Skaun kommune økonomisk sosialhjelp 2000

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHOLDSFORTEGNELSE. Forvaltningsrevisjonsprosjekt i Skaun kommune økonomisk sosialhjelp 2000"

Transkript

1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG FORMÅL FOR PROSJEKTET OMFANG OG BEGRENSNINGER REVISORS VURDERINGER OG KONKLUSJONER REVISORS ANBEFALINGER INNLEDNING BAKGRUNN FOR PROSJEKTET FORMÅL FORMÅL FORMÅL FAKTADEL ØKONOMISK SOSIALHJELP POLITISK OG ADMINISTRATIV ORGANISERING DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I SKAUN KOMMUNE LOVER OG REGELVERK PÅ OMRÅDET REVISORS VURDERING REVISJONSKRITERIER Revisjonskriterier knyttet til formål Revisjonskriterier knyttet til formål ARBEIDSMETODE REVISORS VURDERING Formål Formål REVISORS KONKLUSJONER FORMÅL FORMÅL REVISORS ANBEFALINGER FORMÅL FORMÅL ADMINISTRASJONENS HØRINGSUTTALELSER REVISORS KILDER Nedre Gauldal kommunerevisjonsdistrikt Side 1 av 25

2 1. SAMMENDRAG 1.1. FORMÅL FOR PROSJEKTET I kontrollutvalgets møte ble det vedtatt at revisjonen skulle gjennomføre et forvaltningsrevisjonsprosjekt på området økonomisk sosialhjelp i Følgende formål ble valgt for prosjektet: 1. Kan økningen i antall langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp i Skaun kommune de siste årene i noen grad skyldes at oppfølgingen fra sosialkontoret ikke har vært tilstrekkelig? 2. Er livsoppholdsnormen i Skaun kommune på et nivå som oppmuntrer til å bli økonomisk selvhjulpen, dvs. at det ikke ligger på et høyere nivå enn SIFO s standardbudsjett for forbruksutgifter? (SIFO = Statens institutt for forbruksforskning) 1.2. OMFANG OG BEGRENSNINGER Revisjonen har ikke hatt ambisjoner om å kunne fastslå den reelle årsaken til økningen i antall langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp i Skaun kommune. Derfor har vi valgt å ha en forsiktig formulering av formålene. Vårt ønske er å vurdere om oppfølgingsrutinene ved sosialkontoret kan være en medvirkende årsak. Vår gjennomgang av Skaun kommunes livsoppholdsnorm i forhold til utgiftsnivået som SIFO-budsjettet legger til grunn er en enkel sammenlikning. Vi har ikke tatt hensyn til samtlige stønadsmuligheter som ligger utenfor sosialhjelpen REVISORS VURDERINGER OG KONKLUSJONER Vår gjennomgang på området viser at sosialkontoret generelt mangler formaliserte rutiner for oppfølgingsarbeid av klienter som mottar økonomisk sosialhjelp. Det mangler klare rutiner både for planlegging, fastsetting av målsettinger, tiltak for å oppfylle målene og evaluering av de iverksatte tiltakene. Rutiner knyttet til ansvarsgruppene ligger nærmest vår definisjon av anbefalt praksis. Etter vår mening mangler likevel klare rutiner for opprettelse av slike ansvarsgrupper, og en mer planmessig bruk av denne arbeidsformen. Vi mener sosialkontoret ikke har prioritert et samarbeid med trygdekontoret og arbeidskontoret høyt nok. Både sosialkontoret og klienten vil etter vår oppfatning være tjent med at det er etablert et godt samarbeid både med disse og øvrige interne hjelpeinstanser. Etter det vi kjenner til utnyttes de mulighetene som finnes til å stille vilkår i tilknytning til sosialhjelpen. Vi mener likevel at arbeid for sosialstønad burde vært tatt opp til politisk debatt, og vurdert som et alternativ til bare å utbetale økonomisk sosialhjelp. Generelt er det vår oppfatning at et mer målrettet og systematisk oppfølgingsarbeid, sammen med klare retningslinjer for arbeidet, vil kunne gi færre langtidsmottakere. Nedre Gauldal kommunerevisjonsdistrikt Side 2 av 25

3 Fylkesmannen anbefaler kommunene å vedta en livsoppholdsnorm ut i fra SIFO-modellen. Skaun kommunes norm er beregnet ut i fra andre kriterier, men ligger likevel på tilnærmet samme nivå som SIFO-modellen anbefaler. Dette forutsetter at bare korttidskostnadene i SIFO-modellen sammenliknes med normen. Forskjellen mellom de to satsene er små, til tross for at normen har vært uforandret siden Vår beregning av norm etter folketrygdens minsteytelser i 2000, viser at denne ville ligge vesentlig høyere enn SIFO-modellen anbefaler. Den største forskjellen mellom SIFO-budsjettet og livsoppholdsnormen er at normen ikke tar hensyn til forskjeller mellom mann og kvinne, og aldersforskjeller hos barn. I tillegg gir ikke normen i Skaun rom for større utgifter på tilsvarende måte som SIFO-budsjettet gjør. Etter vår vurdering burde kommunen vurdere å skille mellom en korttidsnorm og en langtidsnorm, både av hensyn til langtidsmottakerne og de muligheter som ligger i å redusere de totale utbetalinger av økonomisk sosialhjelp. Det er vår oppfatning at sosialkontoret i Skaun ikke har tilstrekkelige retningslinjer for tildeling av økonomisk sosialhjelp. Vi mener slike retningslinjer bør angi en øvre grense for hva som kan dekkes til husleie, strømutgifter, briller, tannbehandling osv. Vi savner også bestemmelser om hvilke inntekter som skal holdes utenfor ved utmåling av norm. De individuelle vurderinger som gjøres ved sosialkontoret i forbindelse med utmåling av økonomisk sosialhjelp, oppfyller etter vår oppfatning de krav som ligger til skjønnsmessig vurdering i rundskriv I-45/98. Det er vår oppfatning at livsoppholdsnormen som er gjeldende i dag er tilnærmet lik det som SIFO-budsjettet legger til grunn. Vi mener derfor dagens norm er på et nivå som bør oppmuntre til å bli økonomisk selvhjulpen REVISORS ANBEFALINGER Vi anbefaler kommunen å prioritere arbeidet med å utarbeide en intern rutinehåndbok, der alle rutiner er nedfelt skriftlig. Ved utarbeidelse av rutinehåndboka vil vi også anbefale at rutiner for bruk av ansvarsgrupper i forhold til klienter som mottar økonomisk sosialhjelp tas inn. Videre bør retningslinjene både si noe om utgiftsdekning utover norm, eventuelle beløpsgrenser og hvilke inntekter som skal holdes utenfor beregningen ved utmåling av norm. Det er vår klare oppfatning at slike retningslinjer bør være politisk vedtatt. I tillegg anbefaler vi sosialkontoret på selvstendig grunnlag å ta initiativ til fornyet samarbeid med interne og eksterne hjelpeinstanser. I denne sammenheng ser vi gjerne at man forsøker å formalisere dette samarbeidet slik at alle parter blir gjensidig forpliktet til å følge opp. Vi anbefaler at arbeid for sosialstønad blir tatt opp til politisk diskusjon, og at man foretar en utredning av hvilke muligheter Skaun kommune har til å tilby dette. Det er også vår anbefaling at kommunen vurderer å innføre et skille mellom korttidsnorm og langtidsnorm. Slik vi ser det bør også en slik vurdering legges fram for politisk drøfting og vedtak. Nedre Gauldal kommunerevisjonsdistrikt Side 3 av 25

4 2. INNLEDNING 2.1. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET På forespørsel fra kontrollutvalget foretok revisjonen en foranalyse av aktuelle problemstillinger knyttet til økonomisk sosialhjelp i Skaun kommune. Foranalysen viste at Skaun kommune hadde en økning i antall langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp i løpet av perioden , mens tendensene på landsbasis gikk den motsatte veien. I tillegg viste sammenlikningstall at livsoppholdsnormen i Skaun kommune lå relativt høyt sammenliknet med nabokommuner og andre kommuner i Sør-Trøndelag med tilsvarende folketall. I kontrollutvalgets møte ble det vedtatt at revisjonen skulle gjennomføre et forvaltningsrevisjonsprosjekt på området økonomisk sosialhjelp i Prosjektet skulle ha som utgangspunkt å belyse om oppfølgingsrutinene ved Skaun sosialkontor i noen grad kunne medvirke til at man fikk en økning i antall langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp. Videre var det ønskelig å vurdere stønadssatsene for livsopphold i Skaun kommune mot SIFO s tall (Statens institutt for forbruksforskning) for hva som er å betrakte som et normalt forbruk. 3. FORMÅL Ut i fra resultatet av foranalysen ble det formulert følgende to formål for prosjektet: 1. Kan økningen i antall langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp i Skaun kommune de siste årene i noen grad skyldes at oppfølgingen fra sosialkontoret ikke har vært tilstrekkelig? 2. Er livsoppholdsnormen i Skaun kommune på et nivå som oppmuntrer til å bli økonomisk selvhjulpen, dvs. at det ikke ligger på et høyere nivå enn SIFO s standardbudsjett for forbruksutgifter? 3.1. FORMÅL 1 For å belyse nærmere hva vi ønsket å undersøke i forhold til dette formålet, ble følgende problemstilling formulert: Er det etablert tilstrekkelige rutiner for oppfølging av klienter som mottar økonomisk sosialhjelp? Nedre Gauldal kommunerevisjonsdistrikt Side 4 av 25

5 3.2. FORMÅL 2 Følgende problemstillinger ble formulert for å belyse formål 2 nærmere: 1. Er beregningsmåten for de veiledende satsene i Skaun kommune i tråd med prinsippene som er lagt til grunn for SIFO s standardbudsjett? 2. Dekker livsoppholdsnormen i Skaun kommune de samme utgiftsarter som ligger i SIFO s standardbudsjett og rundskriv I-45/98 fra sosialdepartementet? 3. Benyttes den veiledende normen i Skaun kommune etter intensjonen i rundskriv I-45/98 og anbefalinger gitt av fylkesmannen? 4. FAKTADEL 4.1. ØKONOMISK SOSIALHJELP I hht. Lov om sosiale tjenester mv. (1993) har alle som ikke selv kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, krav på økonomisk stønad. Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen, jf. lovens POLITISK OG ADMINISTRATIV ORGANISERING Sosialtjenesten i Skaun er i dag underlagt avdeling helse og omsorg. Avdeling helse og omsorg ledes av kommuneleder Geir Evjen, som er direkte underlagt rådmannen. Politisk er Sosial- og barneverntjenesten underlagt Helse- og omsorgsutvalget. Sosialkontoret i Skaun disponerer 3 stillingshjemler i tillegg til sosialleder. Sosialleder er leder både for sosialtjenesten og barneverntjenesten. Stillingshjemlene i sosialtjenesten består av: Tove Egge sosialleder 100% still. Ella Willmann sosialkurator 100% still. Reidun Sletvold sosialkurator 100% still. Hedvig Myren sekretær 50% still. Paula Pettersen sekretær 50% still. Sosialleder har vært sykemeldt siden mars I sykemeldingsperioden har Hedvig Myren og Paula Pettersen fått utvidet sine stillingshjemler til 60% hver. Egge, Willmann og Sletvold har hovedansvaret for saksbehandling i forhold til sosialklientene, mens Myren og Pettersen har hovedansvar for bostøtte. I sosialleders fravær har Willmann og Sletvold overtatt klientsakene, mens kommuneleder Geir Evjen har det formelle sosiallederansvaret. Pettersen og Myren har fått noe mer enklere saksbehandlingsarbeid. Nedre Gauldal kommunerevisjonsdistrikt Side 5 av 25

6 4.3. DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I SKAUN KOMMUNE I løpet av de siste årene har driftsutgiftene i Skaun kommune økt betydelig. Dette har ført til at Skaun kommune har gått igjennom alle sider av sin virksomhet for å finne innsparingsmuligheter. Det det har vært mulig har kommunen redusert kostnadene. Budsjettposten for livsopphold har blitt overskredet i flere år, og har ført til at man også ønsker å undersøke om det finnes innsparingsmuligheter på dette området LOVER OG REGELVERK PÅ OMRÅDET De lover og regler som gjelder for dette området er: - Lov om sosiale tjenester av med tilhørende forskrifter. - Rundskriv I-45/98 vedrørende sosialtjenestelovens 5-1, om begrepet livsopphold (sosial- og helsedepartementet). - Rutinehåndbok for sosialtjenesten i kommunene (sosial- og helsedepartementet 1994). - Vedtatt norm for livsopphold i Skaun kommune, som sier at denne skal tilsvare 75% av folketrygdens minsteytelser. - I tillegg gjelder forvaltningsloven for deler av saksbehandlingen, jf. sosialtjenestelovens REVISORS VURDERING 5.1. REVISJONSKRITERIER Revisjonskriteriene er et uttrykk for krav eller forventninger til en funksjon, aktivitet, prosedyre, resultat e.l. Sammen med faktagrunnlaget danner de grunnlag for de konklusjonene som revisjonen trekker Revisjonskriterier knyttet til formål 1 Formål 1 innebar at revisor skulle vurdere om oppfølgingsrutinene ved Skaun sosialkontor i noen grad kunne medvirke til at Skaun kommune har fått en økning i antall langtidsmottakere de siste årene. Som revisjonskriterier til dette formålet har vi benyttet Rutinehåndbok for sosialtjenesten i kommunene som er utgitt av sosial- og helsedepartementet. Håndboken er utarbeidet på grunnlag av en rutinegjennomgang i 5 kommuner i Norge. Konsulentfirmaet Hartmark- IRAS/PA har bistått i dette arbeidet. I styringsgruppen for prosjektet har det vært representanter fra de berørte departementer, KS, NKF, Norges sosionomforbund, samt representanter fra kommunene. Nedre Gauldal kommunerevisjonsdistrikt Side 6 av 25

7 Rutinehåndboken er laget slik at den skal kunne benyttes både av små og store kommuner. Vi har derfor vurdert denne som tilstrekkelig som grunnlag for vurdering av Skaun sosialkontors oppfølgingsrutiner. I tillegg har vi brukt sosialtjenesteloven med tilhørende forskrifter som revisjonskriterie Revisjonskriterier knyttet til formål 2 For formål 2 skulle vi vurdere Skaun kommunes beregnede livsoppholdsnorm i forhold til de satser som SIFO har beregnet for et normalt forbruk. I arbeidet har vi brukt SIFO s standardbudsjett for 2000 med kommentarer som revisjonskriterie. Vi har også benyttet et brev i fra fylkesmannen i Sør-Trøndelag til kommunene (datert ), om fylkesmannens anbefalinger for beregning av livsoppholdsnormen. I tillegg har vi brukt rundskriv I-45/98 utgitt av sosial- og helsedepartementet. Rundskrivet er en nærmere presisering av departementets oppfatning av hva som ligger i begrepet livsopphold (sosialtjenestel. 5-1) ARBEIDSMETODE Opplysningene om Skaun sosialkontors oppfølgingsrutiner er innhentet ved samtaler med de ansatte ved sosialkontoret, sammen med de beskrevne rutiner som finnes på området. Øvrige opplysninger er innhentet ved dokumentanalyse av kommunens egne dokumenter, og eksternt produserte dokumenter og publikasjoner. Statistisk informasjon er delvis hentet fra SSB s (Statistisk sentralbyrå) internettsider og fra sosialkontorets saksbehandlingsprogram Sosial Opplysninger knyttet til SIFObudsjettet er hentet inn fra SIFO s internettsider REVISORS VURDERING FORMÅL 1 Formål 1: Kan økningen i antall langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp i Skaun kommune de siste årene i noen grad skyldes at oppfølgingen fra sosialkontoret ikke har vært tilstrekkelig? Revisor har ingen ambisjoner om å kunne fastslå den reelle årsaken til økningen i antall langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp i Skaun kommune. Derfor har vi valgt å ha en forsiktig formulering av formålet. Vi ønsker å vurdere om oppfølgingsrutinene ved sosialkontoret kan være en medvirkende årsak. Rutinehåndbok for sosialtjenesten i kommunene legger følgende hovedtrekk til grunn for oppfølgingsarbeidet ved sosialkontoret: Nedre Gauldal kommunerevisjonsdistrikt Side 7 av 25

8 - mål - tiltak - evaluering - vilkår Nedenfor har vi knyttet nærmere opplysninger og kommentarer om hver enkelt av disse punktene Mål Anbefalt i følge revisjonskriteriene I flg. Rutinehåndbok for sosialtjenesten i kommunene bør det alltid avholdes et møte mellom saksbehandler og klient, i tilknytning til behandlingen av søknad om økonomisk sosialhjelp. Møtets formål er å skaffe saksbehandler den nødvendige dokumentasjon på klientens inntekter og utgifter for å kunne vurdere søknaden. I tillegg er det viktig at klientens sak utredes med sikte på å identifisere hele klientens problemstilling, slik at klientens reelle hjelpebehov kommer fram. I mange tilfeller vil de økonomiske problemene være en følge av andre problemer. En slik utredning skal dermed bidra til at de riktige tiltakene blir satt i verk. Når klientens problemstilling er kjent, bør det fastsettes et mål for klienten. Målet danner utgangspunktet for oppfølgingsarbeidet som skal gjøres.det må derfor være realistisk, og fastsettes i samarbeid med klienten. Rutinehåndbok for sosialtjenesten i kommunene anbefaler at målene nedfelles i en handlingsplan for klienten. Planen skal bidra til å sikre at oppfølgingsarbeidet skjer i forhold til de fastsatte målene, og dokumenterer hva klient og saksbehandler har blitt enige om Faktisk praksis i følge sosialkontoret Sosialkontoret har ingen praksis med å utarbeide handlingsplaner for klientene. Man utarbeider heller ikke målsettinger for klientene - utover den overordnede målsettingen om at klienten skal bli økonomisk selvhjulpen. Dette skyldes først og fremst at dette er for ressurskrevende og ikke vil la seg gjennomføre innenfor de bemanningsrammer som sosialkontoret disponerer pr. i dag. Sosialkontoret har alltid et møte med klienten før søknad om økonomisk sosialhjelp behandles. I møtet klargjøres hvilke inntekter og utgifter klienten har, og hvilken dokumentasjon sosialkontoret krever for å kunne behandle søknaden. I tillegg forsøker saksbehandler å spørre ut klienten for å finne fram til hva som er årsaken til klientens økonomiske problemer. I mange tilfeller er årsaken til de økonomiske problemene en følge av rusproblemer, psykiske lidelser, samlivsbrudd osv. Andre ganger kan imidlertid problemet utelukkende være økonomisk. I flg. saksbehandlerne er det sjelden disse personene bare har midlertidige problemer. Det er ikke alltid like lett å få klienten til å fortelle om hva som ligger bak problemene. Dette arbeidet krever at det er etablert et tillitsforhold mellom saksbehandler og klient, som det kan ta lang tid å etablere. Nedre Gauldal kommunerevisjonsdistrikt Side 8 av 25

9 Saksbehandler opplever ofte at de ikke har kapasitet til å yte mer enn det absolutt nødvendige i forhold til klientene. I flg. sosialkontoret har de hele tiden vært relativt knapt bemannet, og i liten grad fått kompensert sykefravær med vikarer. Kapasiteten gjør at saksbehandler stort sett bare har mulighet til å behandle søknaden om økonomisk sosialhjelp, og gi noen generelle råd til klienten. Sosialkontoret har ingen generelle rutiner for hvordan oppfølging av klientene skal skje. Hver saksbehandler har sin egen praksis. En av saksbehandlerne opplyser at hun stort sett likebehandler klientene, og innvilger økonomisk sosialhjelp i tre måneder dersom klienten er berettiget dette. Når de tre månedene er gått må klienten ta ny kontakt med saksbehandler, og legge fram dokumentasjon på at vedkommende er berettiget stønad. En annen saksbehandler opplyser at hun både kan benytte vedtak for kortere og lengre tidsperioder i saker der dette synes mer riktig. Det er heller ingen rutine på å utarbeide en plan for det videre oppfølgingsarbeidet ved Skaun sosialkontor. I flg. saksbehandlerne vil det heller ikke alltid være hensiktsmessig å utarbeide planer for oppfølging av klientene. I enkelte tilfeller vil klientens sak være av en slik natur at all verdens planer ikke kan hjelpe klienten ut av situasjonen. Saksbehandler mener også det er liten hensikt i å utarbeide planer for oppfølging dersom man likevel ikke har kapasitet til å følge opp planen Revisors vurdering Etter vårt syn er det svært uheldig at oppfølgingsarbeid overfor klientene ikke prioriteres høyere enn det som er tilfelle. Vi mener det ligger en effektiviseringsgevinst i å ha konkrete rutiner for oppfølgingsarbeidet. Slike rutiner bør inneholde utarbeidelse av målsettinger som nedfelles i en plan for klienten. Vi mener også at en slik handlingsplan vil gjøre det lettere for klientene å føle en viss forpliktelse til å gjøre noe konkret med sin egen livssituasjon. Slik vi ser det kan manglende oppfølgingsrutiner bidra til at klientene kan få ulik behandling etter hvilken saksbehandler de har fått tildelt. I en situasjon der saksbehandler er presset på tid, ser vi også faren i at utilstrekkelig utredning av saken kan føre til at klienten innvilges sosialhjelp i lengre tid enn det som kunne vært nødvendig Tiltak Anbefalt i følge revisjonskriteriene Klienten bør involveres i planleggingen av de tiltak som iverksettes, og tiltakene bør ha sammenheng med målet. Både målsettinger og planlagte tiltak bør nedfelles i handlingsplanen. I planen bør det også fastsettes ansvar for at oppgavene blir utført og tidsfrister for når de skal være utført. I flg. sos.tj.loven har sosialtjenesten plikt til å gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer (sos.tj.l. 4-1). I samme paragraf heter det at sosialtjenesten er pliktig til å sørge for at andre hjelper klienten dersom sosialtjenesten selv ikke er i stand til å gjøre dette. Sosialkontoret bør derfor ha rutiner på dette. Nedre Gauldal kommunerevisjonsdistrikt Side 9 av 25

10 Rutinehåndboka anbefaler at man utarbeider en tiltaksliste som viser hvilke muligheter som finnes. Lista kan f.eks. grupperes etter klienttype slik at de tiltak som passer for arbeidsledige, tiltak for arbeidsledige eneforsørgere, tiltak for personer med yrkeshemning og/eller sykdom osv. er gruppert deretter. Aktuelle tiltak kan f.eks. være krav om at man skal melde seg arbeidsledig, søke om trygdeytelser, refinansiere boliglån, få oversikt over sin økonomiske situasjon osv. Flere av tiltakene innebærer at klienten må ha hjelp fra andre hjelpeinstanser, som f.eks. trygdekontoret, arbeidskontoret, voksenopplæringen og kommunehelsetjenesten. Sosialkontoret bør derfor ha formelle samarbeidsavtaler med disse både på generell basis og i enkeltsaker. Aktuelle problemstillinger kan være generelle arbeidsrutiner, endringer i praksis, tolkning av nytt lovverk osv. Betingelsen for at et slikt samarbeid skal fungere optimalt er bl.a. at det er fundamentert i faste, gjensidig forpliktende og skriftlige avtaler mellom hjelpeinstansene og sosialkontoret. Hensikten med avtalene bør være å sikre at alle parter er gjensidig forpliktet til å yte sitt beste for å gi klienten den bistand han/hun trenger Faktisk praksis i følge sosialkontoret Det er ikke utarbeidet tiltakslister tilsvarende det som er gjengitt i Rutinehåndboka for sosialtjenesten i kommunene. Hver enkelt saksbehandler må på selvstendig grunnlag vurdere hvilke tiltak som kan være aktuelle for klienten. Kommunen har ikke egen tiltaksavdeling/tiltakskoordinator til disposisjon. De tiltak som kan gjennomføres blir dermed begrenset til å henvise klienten til aktuelle hjelpeinstanser utenfor kommunen, i tillegg til den bistand som saksbehandler har kapasitet til å tilby. I praksis betyr dette at klienten stort sett blir henvist til andre hjelpeinstanser, da saksbehandler kun har kapasitet til å behandle søknaden om økonomisk sosialhjelp. Det eneste saksbehandler kan tilby i tillegg er generell rådgivning om husøkonomi, mens saker om gjeldssanering vil bli henvist til namsmannen. Utover dette kan ikke kommunen tilby økonomisk rådgivning. Pr i dag har sosialkontoret ingen faste forpliktende samarbeidsavtaler med trygdekontoret eller arbeidskontoret. Tidligere hadde man faste samarbeidsmøter med disse, men samarbeidet ble for lite forpliktende, og førte derfor sjelden til noe konkret. Etter hvert ble møtene kuttet ut. Sosialkontoret har ikke selv forsøkt å få i stand faste samarbeidsmøter med trygdekontor og arbeidskontor. I flg. sosialkontoret skyldes dette at de ikke har kapasitet til å følge opp disse møtene, og dessuten et inntrykk av at trygdekontor og arbeidskontor ikke ønsker å tilby det som i flg. sosialkontoret trengs for å løse klientens situasjon. I enkeltsaker kan man fortsatt initiere til møter med f.eks. trygdekontoret, om problemer som vedrører nettopp denne saken. I tillegg kan trygdekontoret selv kalle inn til et basisgruppemøte. Dette gjelder enkeltsaker og benyttes gjerne i forbindelse med søknader om attføringstiltak eller uføretrygd. Arbeidskontoret kan stort sett bare tilby ordinære stillinger, fordi omfanget av arbeidsmarkedstiltak har blitt begrenset. Sosialkontoret føler seg ofte hjelpeløse i tilfeller der klienten burde vært i jobb, eller klienten burde vært uføretrygdet, fordi sosialkontoret ikke har mulighet til å tilby jobb eller uføretrygd. Generelt oppleves trygdekontoret som firkantet, og har blitt mer restriktive med tildeling av uføretrygd. I enkelte saker oppretter sosialkontoret ansvarsgrupper for klientene. Det er utarbeidet egne retningslinjer for ansvarsgrupper i Skaun kommune, som i utgangspunktet gjelder for habilitering- og rehabiliteringstjenesten. I flg. saksbehandlerne ved sosialkontoret gjelder de Nedre Gauldal kommunerevisjonsdistrikt Side 10 av 25

11 likevel tilsvarende for sosialtjenesten. Retningslinjene sier ikke noe om hvilke kriterier som må være oppfylt for å opprette en slik ansvarsgruppe. Praksis er at ansvarsgruppene opprettes av saksbehandler, og gjerne på initiativ fra klientens pårørende. Dette er ad-hoc-grupper, og består gjerne av saksbehandler, klienten selv og/eller pårørende, evt. lege og andre som det er nødvendig å trekke inn i dette arbeidet. I flg. retningslinjene skal det utarbeides en plan for arbeidet, med fastsetting av mål og tiltak som skal settes i verk. Arbeidsoppgavene fordeles imellom gruppens medlemmer, og det fastsettes tidsfrister for når oppgavene skal være uført. Det er et krav at det skal avholdes jevnlige møter i ansvarsgruppen, og det skal skrives referat fra samtlige møter. Klient og evt. pårørende skal ha gjenpart av referatet, som oppbevares i klientens saksmappe. Planen evalueres kontinuerlig, og man skal også ha en løpende evaluering av det arbeidet som gjøres. I følge sosialkontoret bør det også fastsettes en dato for når arbeidet skal avsluttes, slik at man kan trekke en konklusjon. I flg. sosialkontoret opprettes ansvarsgrupper vanligvis for klienter som har vært lenge i systemet og som man ser en mulighet for å hjelpe ut av situasjonen. Slike ansvarsgrupper blir ikke brukt så ofte, og har vanligvis blitt opprettet for klienter med sammensatte problemer, som f.eks. rus- og/eller psykiske problemer Revisors vurdering Når det ikke blir utarbeidet en skikkelig plan for oppfølgingsarbeidet, risikerer man at de oppfølgingstiltak som blir gjennomført ikke er de riktige i forhold til den enkelte klient. Praksis omkring opprettelsen av ansvarsgrupper for klientene ligger nærmest anbefalt praksis. Opprettelsen av slike ansvarsgrupper virker tilfeldig. Når saksbehandler har så vide fullmakter til å fastsette i hvilke tilfeller det skal opprettes ansvarsgrupper, kan dette etter vårt syn - bidra til at klientene får ulik oppfølging etter hvem som er saksbehandler. Vi mener opprettelsen av ansvarsgruppene bør være en del av en rutine ved sosialkontoret, f.eks. at en slik oppfølgingsvariant vurderes for alle klienter som har vært i systemet en viss tid. Vi mener det ville vært klare fordeler ved å opprettholde faste generelle samarbeidsmøter med trygdekontoret og arbeidskontoret. Dersom man kunne ha utviklet enkelte kjøreregler for hvordan man i fellesskap kunne løse klientens problemstilling på en best mulig måte, vil dette - etter vårt skjønn - være lønnsomt både i form av effektiv tidsbruk og i forhold til klientens beste. Et slikt samarbeid må være fundamentert i gjensidig forpliktende samarbeidsavtaler. Etter vårt syn burde sosialkontoret selv ta initiativ til å få i gang nye samarbeidsmøter og få på plass samarbeidsavtaler med trygdekontor og arbeidskontor. Vi er kjent med at dette har vært mulig i andre kommuner. Etter vårt inntrykk har sosialkontoret i Skaun ikke prioritert dette høyt nok. Nedre Gauldal kommunerevisjonsdistrikt Side 11 av 25

12 Evaluering Anbefalt i følge revisjonskriteriene For å kunne si noe om de tiltakene som settes i verk virkelig har den effekten man ønsker, bør man foreta jevnlig og kontinuerlig evaluering av tiltakene. Det vil ikke alltid være enkelt å finne de riktige tiltakene umiddelbart, og det vil heller ikke alltid være mulig å finne tiltak som løser situasjonen. Ved kontinuerlig evaluering av de tiltak som er iverksatt, vil man kunne unngå å bruke mye tid på tiltak som ikke har den ønskede effekten. Dersom en slik evaluering viser at dette er tilfelle, er det viktig å konkludere med det, og vurdere om andre tiltak kan gi bedre nytteverdi Faktisk praksis i følge sosialkontoret Sosialkontoret innvilger vedtak om økonomisk sosialhjelp for en kortere periode. Hvis klienten har behov for ytterligere bistand må han komme tilbake til et nytt møte. I disse møtene forsøker man å snakke med klienten om hva som har skjedd siden forrige møte, om vedkommende har registrert seg på arbeidskontoret, fulgt meldingsreglene osv. Der man ser mulighetene til det, vil man sette inn eventuelle nye tiltak. I de tilfeller der det er opprettet ansvarsgrupper er det et krav at man kontinuerlig skal vurdere og evaluere de tiltak som er satt i verk. Dette er helt nødvendig både for å kunne vurdere om de tiltak som er satt i verk gir den ønskede effekten, men også for å kunne konstatere at de eventuelt ikke gjør det Revisors vurdering Etter vårt syn er sosialkontorets rutiner i forbindelse med ansvarsgruppene hovedsakelig i samsvar med de rutiner som er anbefalt i Rutinehåndbok for sosialtjenesten i kommunene. Ettersom man ikke utarbeider en handlingsplan for de øvrige klientene ved sosialkontoret, eller foretar en målrettet oppfølging tilsvarende det som en slik plan krever, vil disse etter vår vurdering heller ikke kunne få en tilstrekkelig evaluering av de tiltak som settes i verk for klientene Vilkår Anbefalt i følge revisjonskriteriene Bruk av vilkår er hjemlet i Lov om sosiale tjenester 5-3. Med vilkår forstås krav som stilles fra sosialkontoret for at klienten skal kunne få utbetalt økonomisk sosialhjelp. I flg. loven skal vilkåret ha nær sammenheng med vedtaket, og ikke urimelig begrense klientens handle- eller valgfrihet. I praksis vil vilkårene i mange tilfeller være at klienten skal følge opp de tiltak som saksbehandler legger opp til. Nedre Gauldal kommunerevisjonsdistrikt Side 12 av 25

13 I tillegg åpner sosialtjenestelovens 5-3 for bruk av såkalt arbeid for sosialstønad. Dette vilkåret kom inn i sosialtjenesteloven i Hensikten er å gi klientene arbeidstrening slik at klienten får en mer meningsfylt hverdag - og unngår å komme i en situasjon der passiviteten får overhånd. Arbeidet må være tilrettelagt for klientene, og f.eks. ha ansatt ledere som har god kjennskap til problematikken omkring sosialklientene. Klientene må følges opp kontinuerlig, og arbeidet må tilpasses den enkelte klients problemer Faktisk praksis i følge sosialkontoret Skaun sosialkontor opplyser at de vanligvis stiller som vilkår at alle som mottar økonomisk sosialhjelp skal være registrert som arbeidsledige og være aktive arbeidssøkere. I tillegg kreves at meldingsreglene tilsvarende de som gjelder for arbeidsledige som mottar dagpenger blir fulgt. Klienten pålegges å gjøre det som er mulig for å redusere sitt utgiftsnivå, og utnytte de muligheter man har for å øke inntektene. Sosialkontoret mener selv de har gått relativt langt på dette området, og har flere eksempler på vedtak de har fattet som har blitt innklaget til fylkesmannen. Dette gjelder f.eks. inntekter som har vært innregnet som klientens inntekt og dermed har redusert utbetalt norm. F.eks. har man avslått søknad om økonomisk sosialhjelp til eneforsørgere som har samboer med god inntekt. I flere av disse sakene har klienten fått medhold hos fylkesmannen, fordi lovverket gir klienten slike rettigheter. Slike avgjørelser skaper presedens i tilsvarende saker for sosialkontoret. Arbeid for sosialstønad har så vidt kjent ikke vært prøvd i Skaun kommune, og har heller ikke vært oppe til politisk diskusjon. I flg. sosialkontoret har flere klienter gitt uttrykk for at de faktisk ønsker et slikt tilbud. For klienter som blir gående over lengre tid uten noe konkret å holde på med, vil et slikt tilbud både gi verdifull arbeidstrening og ikke minst en mening med tilværelsen. Det er ingen tvil om at manglende sysselsetting ofte passiviserer klienten på en slik måte at man ikke klarer å gjøre noe med sin egen livssituasjon. En slik form for arbeidstrening kan gi en mykere overgang fra en passiv tilværelse til en ordinær arbeidssituasjon Revisors vurdering Etter vårt syn bør vilkår alltid vurderes i tilknytning til tildeling av økonomisk sosialhjelp. Vi mener klientenes selvstendige ansvar for å komme seg ut av denne situasjonen blir synliggjort når det stilles krav til klientene. Vårt inntrykk for øvrig er at saksbehandlerne benytter de muligheter som ligger i lovverket, innenfor de rammebetingelser som disponeres. Arbeid for sosialstønad har vært omstridt helt siden lovverket åpnet for dette. Mye av misnøyen skyldtes at man ikke i tilstrekkelig grad gjorde det klart at slik arbeidstrening ikke skulle erstatte ordinære arbeidsplasser. Når det gjelder vilkår som arbeid for sosialstønad, er dette et forhold som vi mener absolutt burde vurderes - særlig for langtidsmottakere. Selv om kommunen har svært stram økonomi, er det vår oppfatning at kostnadene knyttet til et slikt tiltak kan betale seg selv dersom dette på sikt fører til at flere langtidsmottakere kommer over i fast arbeid. Nedre Gauldal kommunerevisjonsdistrikt Side 13 av 25

14 FORMÅL 2 Er livsoppholdsnormen i Skaun kommune på et nivå som oppmuntrer til å bli økonomisk selvhjulpen, dvs. at det ikke ligger på et høyere nivå enn SIFO s standardbudsjett for forbruksutgifter? Til dette arbeidet ble det utarbeidet tre problemstillinger Problemstilling 1 Er beregningsmåten for de veiledende satsene i Skaun kommune i tråd med prinsippene som er lagt til grunn for SIFO s standardbudsjett? Anbefalt praksis i følge revisjonskriteriene Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har i brev av anbefalt kommunene å utarbeide veiledende satser for livsoppholdsnorm etter SIFO s standardbudsjett for forbruksutgifter. Fylkesmannen anbefaler at kommunene tar hensyn til de forutsetninger som ligger i standardbudsjettet. SIFO s standardbudsjett viser hvilke forbruksutgifter som er vurdert som normale i dagens samfunn. Budsjettet er satt opp etter visse forutsetninger, som må tas i betraktning ved vurdering av levekostnader etter SIFO-budsjettet. Følgende forhold må hensyntas: - budsjettet viser kostnader knyttet til et rimelig forbruksnivå som kan aksepteres av folk flest - det skal dekke løpende forbruksutgifter til et alminnelig ernæringsbehov og til å kunne delta i vanlige sosiale aktiviteter. - budsjettet er et langtidsbudsjett dvs. det forutsettes at et mindre beløp settes av hver måned og benyttes til innkjøp av større kapitalgjenstander (eks. møbler, hvitevarer etc). - budsjettet er et familiebudsjett, dvs. det er beregnet stordriftsfordeler som ikke vil være tilstede i en en-persons husholdning. - budsjettet forutsetter at man allerede har etablert et hushold, og passer dermed ikke for folk i etableringsfasen. - budsjettet differensierer mellom ulike aldersgrupper for barn og voksne, og skiller også mellom mann/kvinne Faktisk praksis i følge sosialkontoret og kommunens dokumentasjon Norm i Skaun kommune er beregnet ut i fra tidligere anbefalinger gitt av fylkesmannen, som sa at normen burde ligge på ca 80% av folketrygdens minsteytelser med tillegg av boutgifter. I Skaun ble satsen senere regulert ned til 75% av folketrygdens minsteytelser med tillegg av boutgifter. Dagens satser ble beregnet i 1997 og følgelig ut ifra satsene for folketrygdens minsteytelser i Nedre Gauldal kommunerevisjonsdistrikt Side 14 av 25

15 De veiledende satsene for livsopphold i Skaun kommune er forskjellige for enslige og personer i forsørgersituasjoner. I hovedsak er satser for personer med barn, tilsvarende satsen for enslig voksen (evt. for ektefeller/samboere) + folketrygdens minstebeløp pr. barn. Det differensieres ikke på hvor gamle barna er, eller om man er mann eller kvinne osv. Kommunen har også beregnet en norm tilsvarende 40% av folketrygdens minsteytelser, som skal benyttes for enslige i felleshusholdning. Normen ligger relativt høyt i forhold til andre nærliggende kommuner, men den er likevel så knapp at det er vanskelig å leve utelukkende av denne over lang tid. Den gir f.eks. ikke rom for å legge opp reserver til å foreta større anskaffelser Revisors vurdering Etter vår vurdering bygger SIFO-budsjettet på andre forutsetninger enn det som ligger i beregningsmåten for livsoppholdsnormen i Skaun kommune. Normen legger lista for hvor mye en klient skal ha disponibelt ut i fra folketrygdens minsteytelser uavhengig av utgiftsnivå. SIFO-budsjettet tar utgangspunkt i de reelle utgifter som man må forvente å ha i dagens samfunn. Vi mener at de største forskjellene er at normen ikke tar hensyn til forskjeller mellom kvinner og menn, og mellom ulike aldersgrupper hos barna. I tillegg er normen ikke ment å være stor nok til å leve av i lengre tid, og vil derfor ikke ha det langtidsperspektivet som SIFObudsjettet har. Beløpet som i dag benyttes som livsoppholdsnorm i Skaun kommune er ikke justert i takt med de økninger som har vært i folketrygdens grunnbeløp i perioden Etter vårt syn har kommunen handlet i strid med sitt eget vedtak ved ikke å oppjustere livsoppholdsnormen de siste 3-4 årene. En sammenlikning av livsoppholdsnorm i Skaun kommune med SIFO-budsjettet gir følgende sammenlikningsgrunnlag: Forutsetninger for sammenlikningene 1). SIFO-budsjett for 2000 benyttes. 2). Det er kun de daglige utgiftene som er medregnet, dvs. ikke møbler eller bilkostnader. 3). Det er ikke tatt hensyn til utgifter til kollektiv transport. 4). Ingen av mottakerne har inntekter som skal gå til fradrag i utmålt stønad. Nedre Gauldal kommunerevisjonsdistrikt Side 15 av 25

16 Eksempel 1 Livsoppholdskostnader for en enslig voksen - eks. mann mellom år Kostnadstyper SIFO Skaun Mat og drikke Klær og sko 560 Helse og hygiene 290 Lek og fritid 560 Husholdningsutgifter 280 Andre dagligvarer 180 Telefon og mediebruk 840 Sum Kommentar: Satsen for en voksen mann tilsvarer omtrent det som SIFO anbefaler. Eksempel 2 Livsoppholdskostnader for en voksen kvinne m/2 barn 4 og 7 år - ingen i barnehage. Kostnadstyper SIFO Skaun Mat og drikke Klær og sko Helse og hygiene 630 Lek og fritid Husholdningsutgifter 360 Andre dagligvarer 310 Telefon og mediebruk 950 Sum Barnetrygd Sum Kommentar: Livsoppholdsnormen i Skaun ligger i utgangspunktet vesentlig lavere enn SIFO-budsjettet. Ved sammenlikning må man legge til barnetrygden til livsoppholdsnormen for å få sammenlikningsgrunnlag. Enslige forsørgere får en ekstra barnetrygd. Vi må derfor legge til barnetrygd for tre barn. Likevel ser vi at SIFO ligger noe høyere (kr 197,-). Nedre Gauldal kommunerevisjonsdistrikt Side 16 av 25

17 Eksempel 3 Ektepar m/3 barn i alderen 2, 5 og 9 år. Ingen av barna går i barnehage eller SFO. Kostnadstyper SIFO Skaun Mat og drikke Klær og sko Helse og hygiene Lek og fritid Husholdningsutgifter 400 Andre dagligvarer 450 Telefon og mediebruk Sum Barnetrygd Sum Kommentar: Barnetrygd for tre barn + småbarnstillegg for ett barn, må tillegges normen. Differansen mellom SIFO og Skaun-norm blir da at SIFO ville gitt kr 103,- mer utbetalt pr. måned. Eksempel 4 Enslig far m/ 2 barn i alderen 14 (gutt) og 17 år (jente). Mat og drikke Klær og sko Helse og hygiene 750 Lek og fritid Husholdningsutgifter 360 Andre dagligvarer 310 Telefon og mediebruk 950 Sum Barnetrygd Sum Kommentar: I tillegg medregnes barnetrygd for to barn under 18 år + ett ekstra p.g.a. enslig forsørger. Differansen mellom SIFO og normen i Skaun blir da at normen faktisk ville ha gitt kr 198,- mer utbetalt pr. måned. Beregningene viser at det stort sett er små forskjeller mellom livsoppholdsnormen som benyttes i dag i Skaun kommune (beregnet i 1997) og de satser som anbefales av SIFO. Nedre Gauldal kommunerevisjonsdistrikt Side 17 av 25

18 Dersom livsoppholdsnormen skulle vært beregnet ut i fra folketrygdens minsteytelser siden siste justering ville normen vært følgende: 1G pr kr ,- Grunnpensjon pr. mnd. kr 4.091,- Særtillegg pr. mnd. kr 3.245,- Sum kr 7.336,- 75% av dette er kr 5.502,-. Kr ,- er det beløpet som tilsvarer livsoppholdsnormen for en enslig person i Skaun kommune (kr 4.335,-). Dvs. man ville fått en økning på 26,9%. Ut i fra de beregningseksempler ovenfor ville livsoppholdsnormen i 2000, etter den gamle beregningsmåten, ha gitt en mye høyere norm enn hva SIFO legger til grunn Problemstilling 2 Dekker livsoppholdsnormen i Skaun kommune de samme utgiftsarter som ligger i SIFO s standardbudsjett og rundskriv I-45/98 fra sosialdepartementet? Anbefalt i følge revisjonskriteriene SIFO s standardbudsjett har som utgangspunkt å presentere de alminnelige forbruksutgifter som en vanlig familie kan leve med. Budsjettet har beregnet utgifter til ulike forbruksutgifter tilpasset kjønn og alder, med utgangspunkt i alminnelige løpende forbruksutgifter som: - mat og drikke - lek og fritid - klær og sko - telefon, mediebruk etc. - helse og hygiene - transportkostnader - andre dagligvarer - bilkostnader - husholdsartikler - evt. spedbarnsutstyr - evt. barnehage Budsjettet dekker ikke husleie og strømkostnader, feriereiser, gaver og kostbare fritidsaktiviteter. Det er også forutsatt at budsjettet skal være et langtidsbudsjett, dvs. at det avsettes et mindre beløp hver måned til innkjøp av større kapitalgjenstander (f.eks. møbler, hvitevarer etc). Rundskriv I-45/98 legger til grunn at livsoppholdsnormen skal dekke utgifter til livsopphold. Begrepet er ikke entydig, og vil f.eks. både kunne betraktes som utgifter til mat, klær, bolig og oppvarming i tillegg til utgifter til fritid og sosiale behov. Rundskrivet skiller mellom utgifter innenfor kjerneområdet og spesielle utgifter. Innenfor kjerneområdet ligger utgifter til Nedre Gauldal kommunerevisjonsdistrikt Side 18 av 25

19 - mat - hus- og innboforsikring - klær og sko - TV-lisens, avis og telefon - boutgifter - fritidsaktiviteter - strøm og oppvarming - innbo og hvitevarer - husholdningsartikler - transportutgifter Spesielle utgifter skal i utgangspunktet ikke dekkes av normen, men det gis rom for at klienten kan søke spesifikt om slik stønad. Dette gjelder utgifter til spesielle begivenheter (jul, dåp, fødselsdag etc), spedbarnsutstyr, barnepass, skolestart, lege/psykolog, medisiner, tannbehandling, syn- og hørselshjelpemidler, flytteutgifter, bilholdsutgifter, vedlikehold av bolig osv Faktisk praksis i følge sosialkontoret og kommunens dokumentasjon Sosialkontoret dekker husleie innenfor visse grenser, strøm og eventuelle andre utgifter etter særskilt vurdering. Dette betyr at livsoppholdsnormen skal dekke alle andre kostnader. Sosialkontoret legger ingen særlige føringer på hva normen skal brukes til. En enslig klient vil kunne få dekket kr 3.000,- til husleie (evt. lavere dersom husleia er lavere) og de faktiske strømkostnader pr. måned. Taket på husleiedekning er ikke absolutt, dvs. saksbehandler kan gjøre unntak fra beløpet dersom man finner grunner til dette. F.eks. om det er barn med i bildet som krever en annen standard enn en enslig voksen person. Dersom vedkommende har høyere husleie, og sosialkontoret vurderer dette som unødvendig, må det overskytende dekkes av livsoppholdsnormen. I tilfeller der klienten har boliglån kan man søke om å få dekket rentekostnadene, mens avdrag ikke vil bli dekket. Prinsippet om at avdrag ikke dekkes skyldes at sosialkontoret ikke skal bidra til å øke klientens formue. I slike saker vil sosialkontoret normalt kreve at klienten kontakter banken for å få lettelser i låneavdragene. Spesielle kostnader kan dekkes etter særskilt vurdering fra saksbehandler. Saksbehandlerne gir uttrykk for at man forsøker å forholde seg til rundskriv I-45/98. F.eks. kan man få dekket kostnader til tannbehandling, syns- og hørselskorrigering som ikke dekkes av trygdekontoret, bilkostnader under visse forutsetninger osv. Sosialkontoret kan også dekke bidragsgjeld for første måned, men da skal det sendes melding til bidragsfogden for å få stoppet bidragskravene overfor klienten. Livsoppholdsnormen i Skaun er beregnet å være tilstrekkelig til å overleve på. Den gir derfor ingen rom for å legge av penger til innkjøp av f.eks. møbler eller hvitevarer. Saksbehandlerne mener at det regelverket som følges har som formål å forenkle saksbehandlingen. F.eks. dekkes ikke spesielle kostnader knyttet til funksjonshemmede. Samtidig vil heller ikke grunn og hjelpestønaden bli medregnet som inntekt for disse personene. På samme måte holdes barnetrygden utenfor beregningen ved utmåling av norm, mens man da heller ikke dekker spesielle kostnader knyttet til barn. I dette tilfellet forutsettes at barnetrygden dekker disse kostnadene. Nedre Gauldal kommunerevisjonsdistrikt Side 19 av 25

20 Revisors vurdering Vi mener det er positivt at rundskriv I-45/98 legges til grunn ved vurdering av utgifter som kan/bør dekkes utover livsoppholdsnormen. Så lenge sosialkontoret ikke legger klare føringer på hva normen skal brukes til, overlates klienten selv til å vurdere sine utgifter. Den etablerte praksisen peker likevel i retning av at man har satt noen kriterier for hva som dekkes etter særskilt vurdering og dermed underforstått at resten må dekkes av norm. De kostnader som vurderes som særskilte kostnader, samsvarer i stor grad med de utgifter som ligger utenfor SIFO - og som omtales som spesielle kostnader i I-45/98. Unntaket er kostnader knyttet til spedbarn, som SIFO har med i sin utgiftsoversikt men som ikke dekkes av sosialkontoret. Til slike kostnader har klienten rett til nedkomststønad fra trygdekontoret. Etter vår vurdering er det derfor riktig å ikke medregne spedbarnskostnader i livsoppholdsnormen. Tanken om lik behandling av like saker er en av grunnpilarene for saksbehandlingen innenfor det offentlige myndighetsområde. Selv om regelverk og lover på området legger opp til utstrakt bruk av skjønn, bør ikke dette være til hinder for at de politiske myndigheter kan legge noen føringer knyttet til den økonomiske sosialhjelpen. I 1993 utarbeidet revisjonen en rapport om økonomisk sosialhjelp. Rapporten ble lagt fram for kommunestyret i 1994 (K-sak 31/94), som fattet følgende vedtak: Kommunestyret ber rådmannen følge opp rutinene for økonomisk sosialhjelp jf. pkt. 1 i kontrollutvalgets konklusjon i saksframlegget. Kontrollutvalgets konklusjon var som følger: 1. Rådmannen har ansvar for å arbeide med - retningslinjer for området økonomisk sosialhjelp - delegasjonsreglement/instrukser for klientutvalget og sosialleder - intern kontroll 2. Til møte redigerer revisor rapporten slik at den kan videresendes til kommunestyret som sak ikke unntatt offentlighet. På vår forespørsel har ikke sosialkontoret kunnet fremskaffe retningslinjer i hht. vedtaket i K- sak 31/ Problemstilling 3 Benyttes den veiledende normen i Skaun kommune etter intensjonen i rundskriv I-45/98 og brev fra fylkesmannen i Sør-Trøndelag til kommunene datert ? Anbefalt i følge revisjonskriteriene Rundskriv I-45/98 anbefaler at det gjøres en helhetsvurdering av søkerens totale økonomiske, sosiale og helsemessige situasjon. Det påpekes også at sosialtjenesten har en rett og plikt til å Nedre Gauldal kommunerevisjonsdistrikt Side 20 av 25

21 utøve skjønn ved utmåling av stønaden. Rundskrivet fastholder at kommunenes egne fastsatte normer skal være veiledende, likevel presiseres det at søkere med tilnærmet like behov bør få samme ytelser. Rundskrivet er utarbeidet nettopp for å bidra til en mer ensartet praksis i kommunene. I brevet fra fylkesmannen i Sør-Trøndelag til kommunene er det anbefalt at normen beregnes etter SIFO s standardbudsjett. Både fylkesmannen og rundskriv I-45/98 anbefaler å skille mellom korttidsnorm og langtidsnorm. Det presiseres at en evt. korttidssats ikke kan brukes ukritisk, men at det må gjøres en skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle. Som klageinstans vil fylkesmannen forholde seg til satser beregnet på denne måten, selv om kommunene på selvstendig grunnlag kan vurdere hvilke satser de vil operere med Faktisk praksis i følge sosialkontoret og kommunens dokumentasjon Sosialkontoret opplyser at de beregnede normene følges relativt slavisk. Dvs. det gjøres sjelden individuelle tilpasninger ved utmåling av norm, utover å ta hensyn til eventuelle inntekter som skal gå til fradrag i norm. I oppsettet over normer som sosialkontoret har utarbeidet, er det også beregnet en norm tilsvarende 40% av folketrygdens minsteytelser ( normalnorm i Skaun er 75% av folketrygdens minsteytelser). Denne avkortede satsen benyttes overfor enslige i felleshusholdning. Dette kan f.eks. være myndige personer som fortsatt bor hjemme hos foreldre på gutte-/pikerommet, eller det kan være klienter som etter saksbehandlers oppfatning har opptrådt særlig uansvarlig i forhold til sin egen livssituasjon (f.eks. unnlatt å melde seg til arbeidskontoret, eller ikke har møtt opp til attføringstiltak osv). Saksbehandlerne opplyser at de også kan bruke 40%-satsen i tilfeller der klienten henvender seg til sosialkontoret fordi han/hun mangler penger i en akutt situasjon (engangstilfelle). I Skaun kommune regnes ikke barnetrygden med som inntekt når utmåling av økonomisk sosialhjelp skal gjøres. For husholdninger med barn kommer barnetrygden da i tillegg til den økonomiske sosialhjelpen. Ved en sammenlikning med SIFO-utgiftene må dette hensyntas. Kontantstøtte blir imidlertid medregnet som inntekt, og dermed føre til avkorting av sosialhjelpen. Det foreligger ingen vedtatte retningslinjer som sier noe om hvilke typer inntekter som skal holdes utenfor ved beregning av utmålt norm, og hvilke som skal føre til avkorting av stønaden, utover det som ligger i vedtaket i formannskapet fra Saksbehandlerne mener imidlertid at man bruker rundskriv I-45/98 som utgangspunkt for hvordan slike forhold skal håndteres. Det er ikke fastsatt skille mellom korttidsnorm og langtidsnorm i Skaun kommune. Sosialkontoret er ikke kjent med at dette har vært oppe til politisk diskusjon, men de ansatte har diskutert dette internt. Oppfatningen blant saksbehandlerne er at det vil være nyttig å skille mellom korttidsnorm og langtidsnorm, men det har ikke gjort noe forsøk på å legge dette fram for politisk diskusjon. Nedre Gauldal kommunerevisjonsdistrikt Side 21 av 25

Henvendelse til Sivilombudsmannen vedrørende statlige og kommunale veiledende satser for stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven

Henvendelse til Sivilombudsmannen vedrørende statlige og kommunale veiledende satser for stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven Henvendelse til Sivilombudsmannen vedrørende statlige og kommunale veiledende satser for stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven Fra Foreningen Fattignorge, Juss-Buss og Fagforbundet 9. mai 2007

Detaljer

NAV GULEN. Når har du rett til å få økonomisk sosialhjelp?

NAV GULEN. Når har du rett til å få økonomisk sosialhjelp? NAV GULEN Når har du rett til å få økonomisk sosialhjelp? Bestemmelsens primære mål er å sikre alle som oppholder seg i Norge forsvarlig livsopphold. Du har krav på økonomisk sosialhjelp når du ikke har

Detaljer

Saksframlegg. Enslige personer under 25 år uten barn Akseptert boutgift,

Saksframlegg. Enslige personer under 25 år uten barn Akseptert boutgift, Saksframlegg ØKONOMISK SOSIALHJELP - SATSER FOR 2008 Arkivsaksnr.: 08/6127 Forslag til innstilling: 1. Satser for økonomisk sosialhjelp per 1 april 2008. Sats per 01.04. 2008 Enslige kr 4 720 Ektepar /

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: NORM FOR SOSIALHJELP 2008 SAKSP APIR

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: NORM FOR SOSIALHJELP 2008 SAKSP APIR SAKSP APIR FAUSKE KOMMUNE 2007011304 I I Arkiv JouralpostID: sakid.: 2007003248 I Saksbehandler: Jan-Âke Storjord Sluttbehandlede vedtaksinnstans: Kommunestyre Sak nr. 033/08 DRIFTSUTV ALG Dato: 21.11.2007

Detaljer

NAV Rana. Oppsummering fra landsomfattende tilsyn med utgangspunkt i barns livssituasjon. Helse og omsorgsutvalget mai 2013

NAV Rana. Oppsummering fra landsomfattende tilsyn med utgangspunkt i barns livssituasjon. Helse og omsorgsutvalget mai 2013 NAV Rana Oppsummering fra landsomfattende tilsyn med utgangspunkt i barns livssituasjon Helse og omsorgsutvalget mai 2013 Tilsyn i NAV kontorene Tilsyn med sosiale tjenester i NAV og kommunens behandling

Detaljer

MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg

MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 05.03.2015 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post)

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Endring av veiledende satser for økonomisk sosialhjelp Saksbehandler: E-post: Tlf.: Joar Aksnes joar.aksnes@innherred-samkommune.no Arkivref: 2009/4483 - / Saksordfører: (Ingen)

Detaljer

Økonomisk sosialhjelp

Økonomisk sosialhjelp Økonomisk sosialhjelp Generelt Beskrivelse Lov om sosiale tjenester 5-1 De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Endring av veiledende satser for økonomisk sosialhjelp Saksbehandler: E-post: Tlf.: Joar Aksnes joar.aksnes@innherred-samkommune.no Arkivref: 2009/4483 - / Saksordfører: (Ingen)

Detaljer

Utv.saksnr Utvalg Møtedato 39/14 Helse- og omsorgskomitéen 13.11.2014 137/14 Bystyret 20.11.2014 144/14 Bystyret 04.12.2014

Utv.saksnr Utvalg Møtedato 39/14 Helse- og omsorgskomitéen 13.11.2014 137/14 Bystyret 20.11.2014 144/14 Bystyret 04.12.2014 RISØR KOMMUNE NAV Arkivsak: 2013/1867-2 Arkiv: F01 Saksbeh: Hege Kristin Kirkhusmo Dato: 05.11.2014 Økonomisk sosialhjelp Utv.saksnr Utvalg Møtedato 39/14 Helse- og omsorgskomitéen 13.11.2014 137/14 Bystyret

Detaljer

Sosialtjenesten - endring av delegasjonsreglement

Sosialtjenesten - endring av delegasjonsreglement Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 17.09.2009 51507/2009 2009/6045 Saksnummer Utvalg Møtedato 09/9 Ruspolitisk råd 29.09.2009 09/15 Komite for helse og sosial 01.10.2009

Detaljer

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Larvik kommune støtter innføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. Kommunen forutsetter at den tilføres tilstrekkelige

Detaljer

AUST-AGDER FYLKESREVISJON - for demokratisk innsyn og kontroll - Spillemidler 2008 En undersøkelse om hvorvidt regelverk rundt utbetaling er fulgt.

AUST-AGDER FYLKESREVISJON - for demokratisk innsyn og kontroll - Spillemidler 2008 En undersøkelse om hvorvidt regelverk rundt utbetaling er fulgt. AUST-AGDER FYLKESREVISJON - for demokratisk innsyn og kontroll - Spillemidler 2008 En undersøkelse om hvorvidt regelverk rundt utbetaling er fulgt. Forvaltningsrevisjonsrapport oktober 2009 1. INNLEDNING

Detaljer

RETNINGSLINJER OM TILDELING AV STARTLÅN I RINGSAKER KOMMUNE

RETNINGSLINJER OM TILDELING AV STARTLÅN I RINGSAKER KOMMUNE RETNINGSLINJER OM TILDELING AV STARTLÅN I RINGSAKER KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret den 20.10.13 i k.sak 075/13 samt justert av Rådmannen med virkning fra 15.05.14 i henhold til ny forskrift om startlån

Detaljer

Professor Kirsten Sandberg. FORELESNINGER I VELFERDSRETT: Retten til økonomisk sosialhjelp Høsten 2012

Professor Kirsten Sandberg. FORELESNINGER I VELFERDSRETT: Retten til økonomisk sosialhjelp Høsten 2012 Professor Kirsten Sandberg FORELESNINGER I VELFERDSRETT: Retten til økonomisk sosialhjelp Høsten 2012 Hvor står reglene Reglene om økonomisk sosialhjelp ble fra 01.01.2010 flyttet til lov nr. 131/2006

Detaljer

Professor Kirsten Sandberg. FORELESNINGER I VELFERDSRETT: Retten til økonomisk sosialhjelp Våren 2012

Professor Kirsten Sandberg. FORELESNINGER I VELFERDSRETT: Retten til økonomisk sosialhjelp Våren 2012 Professor Kirsten Sandberg FORELESNINGER I VELFERDSRETT: Retten til økonomisk sosialhjelp Våren 2012 Oversikt Reglene er fra 01.01.2010 flyttet til lov nr. 131/2006 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen

Detaljer

Samvær med barn 0-5 år 6-10 år 11-14 år 14-18 år

Samvær med barn 0-5 år 6-10 år 11-14 år 14-18 år Livsoppholdssatser som brukes av Innkrevingssentralen Satser Livsoppholdssatser som brukes av NAV Innkreving Livsoppholdssatsene som blir brukt av NAV Innkreving, inkluderer mat, klær, helse, media og

Detaljer

Saksfremlegg. 4. Administrasjonen gis fullmakt til å innføre veiledende stønadstak på dekning av husleie gradert etter familiestørrelse.

Saksfremlegg. 4. Administrasjonen gis fullmakt til å innføre veiledende stønadstak på dekning av husleie gradert etter familiestørrelse. Saksfremlegg Arkivsak: 07/741 Sakstittel: ØKONOMISK SOSIALHJELP - NORMER K-kode: F01 Saksbehandler: Bjørn Robert Groven Innstilling: 1. Sørum kommune innfører statens veiledende satser for utmåling av

Detaljer

KOMMUNE MØTEPROTOKOLL. Råd for mennesker med funksjonsnedsettelser

KOMMUNE MØTEPROTOKOLL. Råd for mennesker med funksjonsnedsettelser KOMMUNE DØNNA MØTEPROTOKOLL Råd for mennesker med funksjonsnedsettelser Møtested: Kommunehuset, møterom Dønnamannen Møtedato: 07.12.2012 Tid: kl 09.00 10.00 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer:

Detaljer

Nødhjelp. v/marianne Hovde, seniorrådgiver

Nødhjelp. v/marianne Hovde, seniorrådgiver Nødhjelp v/marianne Hovde, seniorrådgiver NØDHJELP Rett til midlertidig botilbud Rett til økonomisk stønad hjelp i en nødssituasjon «Nød» og nødhjelp 1. RETT TIL MIDLERTIDIG BOTILBUD 1. STL 27 27. Midlertidig

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE Saksfremlegg Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Rådmannens innstilling:

Detaljer

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud Sosial- og helseavdelingen Kommunene i Aust-Agder Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/378 / FMAAKRK 28.05.2014. Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no TILLEGGSLISTE 1 Utvalg: Formannskapet Møtedato: 27.11.2012 Møtested:

Detaljer

Eie/leie? http://www.youtube.com/watch?v=jxcwdzczmoa Utfordringer og muligheter i et økonomisk perspektiv

Eie/leie? http://www.youtube.com/watch?v=jxcwdzczmoa Utfordringer og muligheter i et økonomisk perspektiv Eie/leie? http://www.youtube.com/watch?v=jxcwdzczmoa Utfordringer og muligheter i et økonomisk perspektiv Nina er 38 år og har nettopp blitt alene med Janne 14 år og Petter 10 år. Hun har fast jobb innenfor

Detaljer

1. EIERFORHOLD Vedtektene gjelder for barnehager som eies og drives av Dønna kommune.

1. EIERFORHOLD Vedtektene gjelder for barnehager som eies og drives av Dønna kommune. Vedtekter for kommunale barnehager VEDTEKTER FOR BARNEHAGENE I DØNNA KOMMUNE. Vedtatt i Dønna kommunestyre sak 026/97 den 30.04.97 med revidering i sak 041/97 den 02.07.97, og sak 002/02 den 21.02.02 DEFINISJON:

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PLIKT TIL Å STILLE VILKÅR OM AKTIVITET VED TILDELING AV ØKONOMISK STØNAD

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PLIKT TIL Å STILLE VILKÅR OM AKTIVITET VED TILDELING AV ØKONOMISK STØNAD Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO BMO-14/12347-2 66790/14 10.07.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 02.09.2014 Stavanger

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet juni 2014. Høringsnotat

Arbeids- og sosialdepartementet juni 2014. Høringsnotat Arbeids- og sosialdepartementet juni 2014 Høringsnotat Forslag om innføring av plikt til å stille vilkår om deltakelse i aktivitet ved tildeling av økonomisk stønad til livsopphold med hjemmel i lov om

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO INES-14/17375-2 88931/14 26.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Kriterier for tildeling av bolig

Kriterier for tildeling av bolig Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål

Detaljer

Partnerskapsmøte P 1824. fredag 11. september 2009

Partnerskapsmøte P 1824. fredag 11. september 2009 Partnerskapsmøte P 1824 fredag 11. september 2009 P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen av 2007,

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Rapport fra oppfølgingstilsyn med sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen - økonomisk sosialhjelp ved Vestby kommune Virksomhetens adresse: Postboks 144, 1540

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011)

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) Lovvedtak 30 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) I Stortingets møte 12. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer

Detaljer

Ytelser til enslig mor eller far (ugift, skilt eller separert forsørger)

Ytelser til enslig mor eller far (ugift, skilt eller separert forsørger) Folketrygden Bokmål 2005 Ytelser til enslig mor eller far (ugift, skilt eller separert forsørger) Denne brosjyren forteller deg som er enslig mor eller far, om hvilke stønader du kan få fra folketrygden.

Detaljer

Regelverk for tilskudd til kommuner til foreldrestøttende tiltak (kap. 854 post 61 (2))

Regelverk for tilskudd til kommuner til foreldrestøttende tiltak (kap. 854 post 61 (2)) POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Rundskriv Sentralbord: 466 15 000 bufdir.no 13 / 2015 Regelverk for tilskudd til kommuner til foreldrestøttende tiltak (kap. 854 post 61 (2)) Innhold Innledning...

Detaljer

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre)

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) DATO: LOV-2011-12-16-59 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2011 hefte 13 s 1725 IKRAFTTREDELSE: Kongen bestemmer.

Detaljer

POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg. Sentralbord: 466 15 000. Rundskriv. bufdir.no 06 / 2015

POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg. Sentralbord: 466 15 000. Rundskriv. bufdir.no 06 / 2015 POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Rundskriv Sentralbord: 466 15 000 bufdir.no 06 / 2015 Regelverk for tilskudd til sommerleir for barn og unge med nedsatt funksjonsevne med særskilt store hjelpebehov

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 231 &16 Arkivsaksnr.: 09/602

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 231 &16 Arkivsaksnr.: 09/602 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 231 &16 Arkivsaksnr.: 09/602 RETNINGSLINJER FOR UTSETTELSE, NEDSETTELSE ELLER ETTERGIVELSE AV EIENDOMSSKATT Rådmannens innstilling: Herøy

Detaljer

Saksframlegg. Revidering av retningslinjer for startlån i Søgne kommune

Saksframlegg. Revidering av retningslinjer for startlån i Søgne kommune Søgne kommune Arkiv: 252 Saksmappe: 2012/932-9819/2015 Saksbehandler: Bente Hamre Dato: 06.03.2015 Saksframlegg Revidering av retningslinjer for startlån i Søgne kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 16/15

Detaljer

Kommunale retningslinjer for tildeling av startlån.

Kommunale retningslinjer for tildeling av startlån. RANDABERG KOMMUNE RETNINGSLINJER STARTLÅN REV. KST 20.06.2013 RETNINGSLINJER STARTLÅN Kommunale retningslinjer for tildeling av startlån. Randaberg kommune Biletet på forsida er frå bustadfeltet Sentrum

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE. Levekårsutvalget

VENNESLA KOMMUNE. Levekårsutvalget VENNESLA KOMMUNE Levekårsutvalget Dato: 13.09.2012 kl. 9:00 Sted: Sal 2 Arkivsak: 12/00010 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde Grundetjern tlf.

Detaljer

NOTAT uten oppfølging

NOTAT uten oppfølging Levanger kommune NOTAT uten oppfølging Deres ref: Vår ref: Dato: 31.03.2011 Vedlegg 5: FORSLAG RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER 1. Virkeområde Retningslinjene

Detaljer

Høringsuttalelse om endringer i gjeldsordningsloven mv.

Høringsuttalelse om endringer i gjeldsordningsloven mv. Arbeids- og velferdsdirektoratet Ved: Juridisk seksjon Postboks 5, St. Olavs plass 0130 OSLO Deres ref: Vår ref: Vår dato: 22.02.2012 Høringsuttalelse om endringer i gjeldsordningsloven mv. Viser til Barne-,

Detaljer

AVTALE. mellom barneverntjenesten og fosterforeldre etter vedtak om omsorgsovertakelse

AVTALE. mellom barneverntjenesten og fosterforeldre etter vedtak om omsorgsovertakelse 1 BARNE- OG FAMILIEDEPARTEMENTET 1999 AVTALE mellom barneverntjenesten og fosterforeldre etter vedtak om omsorgsovertakelse (jf lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 4-12 og 4-8 og forskrift av 21.

Detaljer

SAKSBEHANDLING. Lov om sosiale tjenester i NAV. Jannicke Evjen Olsen, jurist June Iversen, jurist Grethe Lindseth, sosionom

SAKSBEHANDLING. Lov om sosiale tjenester i NAV. Jannicke Evjen Olsen, jurist June Iversen, jurist Grethe Lindseth, sosionom SAKSBEHANDLING Lov om sosiale tjenester i NAV Jannicke Evjen Olsen, jurist June Iversen, jurist Grethe Lindseth, sosionom Helhetlig opplæring 2012-13 Trinn 1 høsten 2012 Generell innføring i lov, forskrift

Detaljer

SOSIALTJENESTEN PRAKSIS VED BRUK AV ØKONOMISK STØNAD OG VILKÅR

SOSIALTJENESTEN PRAKSIS VED BRUK AV ØKONOMISK STØNAD OG VILKÅR SOSIALTJENESTEN PRAKSIS VED BRUK AV ØKONOMISK STØNAD OG VILKÅR Solveig Flermoen Arbeidsrapport nr. 3 2006 TELEMARKSFORSKING-BØ Telemarksforsking-Bø 2006 Arbeidsrapport nr. 3 ISSN 0802-3662 Pris: kr. 260

Detaljer

Referanser i saken Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester med mer. Vedtatt 24.06.2011 Lov om folkehelsearbeid. Vedtatt 24.06.

Referanser i saken Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester med mer. Vedtatt 24.06.2011 Lov om folkehelsearbeid. Vedtatt 24.06. Arkivsak-dok. 12/00285-1 Saksbehandler Hilde Molberg Saksgang Kommunestyret Møtedato HANDLINGSPLAN MOT BARNEFATTIGDOM Rådmannens innstilling Kommunestyret går inn for at Handlingsplan mot barnefattigdom

Detaljer

Alle løpende utgifter anses dekket av det beløp som månedlig ytes i utgiftsdekning og av barnetrygden. (fra fosterhjemsavtalen)

Alle løpende utgifter anses dekket av det beløp som månedlig ytes i utgiftsdekning og av barnetrygden. (fra fosterhjemsavtalen) 1 Retningslinje for Trondheim kommunes presisering og håndtering av fosterhjemsavtalens pk. 6.3.2 og pk. 6.3.3., samt rammer for ytelser innenfor pk. 6.3.3. Tekst som er klippet direkte fra fosterhjemsavtalen

Detaljer

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er hjemlet i kommunelovens 77 med tilhørende forskrift om kontrollutvalg av 15.juni 2004. Kommunestyret har det overordnede

Detaljer

Forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften)

Forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften) Forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften) Fastsatt med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)

Detaljer

Regelverk for tilskudd til ferie- og velferdstiltak for personer med nedsatt funksjonsevne (kap 847 post 70)

Regelverk for tilskudd til ferie- og velferdstiltak for personer med nedsatt funksjonsevne (kap 847 post 70) POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Rundskriv Sentralbord: 466 15 000 bufdir.no 05 / 2015 Regelverk for tilskudd til ferie- og velferdstiltak for personer med nedsatt funksjonsevne (kap 847 post

Detaljer

Du er sikret en minste årlig uføretrygd hvis dette gir deg en høyere utbetaling enn

Du er sikret en minste årlig uføretrygd hvis dette gir deg en høyere utbetaling enn 1 En oversikt laget av ULO, kommentarer i forhold til bostøtte, fattigdom, inntekt, utgifter, blant de som har minste utbetaling i uføretrygd og alderspensjon. Fra NAV: Uføretrygd: Du er sikret en minsteytelse

Detaljer

Retningslinjer for startlån. Søgne kommune

Retningslinjer for startlån. Søgne kommune Retningslinjer for startlån Søgne kommune Gjeldende fra 1.3.2013 Innhold: 1. Om startlånordningen...2 2. Retningslinjer for startlån...2 3. Hvem kan få startlån...2 3.1 Hvem ordningen kan omfatte...2 4.

Detaljer

Verdal kommune SERVICE ERKLÆRING SOSIAL- TJENESTEN

Verdal kommune SERVICE ERKLÆRING SOSIAL- TJENESTEN Verdal kommune SERVICE ERKLÆRING SOSIAL- TJENESTEN ! VERDAL KOMMUNE SERVICE ERKLÆRING SOSIALTJENESTEN Denne serviceerklæringen beskriver hovedinnholdet i Sosialtjenestens tilbud. Ved å utgi en slik erklæring

Detaljer

SIFOs Referansebudsjett

SIFOs Referansebudsjett SIFOs Referansebudsjett Lenker > SIFOs Referansebudsjett > Om budsjettet Om budsjettet Referansebudsjett for forbruksutgifter Nynorsk Referansebudsjettet 2014 SIFOs Standardbudsjett for forbruksutgifter

Detaljer

Kommunal praksis i økonomisk sosialhjelp. Modeller i andre land og erfaringer fra Norge

Kommunal praksis i økonomisk sosialhjelp. Modeller i andre land og erfaringer fra Norge Kommunal praksis i økonomisk sosialhjelp Modeller i andre land og erfaringer fra Norge 1 Problemstillinger Det er for store variasjoner mellom kommunene i utbetaling av sosialhjelp I mange kommuner er

Detaljer

1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 3 3. FORMÅL 3 4. FAKTADEL 3 5. REVISORS VURDERING 5 6. REVISORS KONKLUSJONER 7 7. REVISORS ANBEFALINGER 8 8.

1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 3 3. FORMÅL 3 4. FAKTADEL 3 5. REVISORS VURDERING 5 6. REVISORS KONKLUSJONER 7 7. REVISORS ANBEFALINGER 8 8. Innholdsfortegnelse side 1. SAMMENDRAG 2 1.1 MÅLSETTING FOR PROSJEKTET 2 1.2 REVISORS VURDERINGER OG KONKLUSJONER 2 1.3 REVISORS ANBEFALINGER 2 2. INNLEDNING 3 2.1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET 3 2.2 HJEMMEL

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Historisk sett var arbeidsforhold et kontraktsforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, hvor arbeidstakers

Detaljer

POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg. Sentralbord: 466 15 000. Rundskriv. bufdir.no 14 / 2015

POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg. Sentralbord: 466 15 000. Rundskriv. bufdir.no 14 / 2015 POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Rundskriv Sentralbord: 466 15 000 bufdir.no 14 / 2015 Regelverk for tilskudd til aktiviteter og drift av frivillige organisasjoner og andre, som bidrar til bedre

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM STARTLÅN

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM STARTLÅN RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM STARTLÅN 1 Innledning Retningslinjene bygger på forskrift om startlån fra Husbanken, sist endret 1.april 2014 (FOR-2014-02-12-273.) 2 Virkeområde Retningslinjene

Detaljer

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Retningslinjer for utsettelse, nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Retningslinjer for utsettelse, nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2016/733-2 Saksbehandler: Erna Lervik Saksframlegg Retningslinjer for utsettelse, nedsettelse eller Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre Rådmannens

Detaljer

Forskrift om ytelser under yrkesrettet attføring.

Forskrift om ytelser under yrkesrettet attføring. Forskrift om ytelser under yrkesrettet attføring. DATO: FOR-2001-09-11-1079 DEPARTEMENT: AAD (Arbeids- og administrasjonsdepartementet) PUBLISERT: I 2001 hefte 11 IKRAFTTREDELSE: 2002-01-01 ENDRER: FOR-1993-09-30-916,

Detaljer

jkk FORVALTNINGSREVISJON TILTAK FOR PSYKISK UTVIKLINGSHEMMEDE Kvænangen kommune K O M R E V NORD Vi skaper trygghet Rapport 2008

jkk FORVALTNINGSREVISJON TILTAK FOR PSYKISK UTVIKLINGSHEMMEDE Kvænangen kommune K O M R E V NORD Vi skaper trygghet Rapport 2008 jkk FORVALTNINGSREVISJON TILTAK FOR PSYKISK UTVIKLINGSHEMMEDE Kvænangen kommune 18 Vi skaper trygghet K O M R E V NORD Rapport 2008 Forord Kontrollutvalget i Kvænangen kommune har gjennom en bestilling

Detaljer

RUTINEBESKRIVELSER Kapittel nr.: Rutine: Retningslinjer for ansvarsgrupper

RUTINEBESKRIVELSER Kapittel nr.: Rutine: Retningslinjer for ansvarsgrupper RUTINEBESKRIVELSER Kapittel nr.: Rutine: Retningslinjer for ansvarsgrupper Utarbeidet av: ReHabiliteringskoordinator, Elin D. W. Johannessen Sider: 3 Vedlegg: 3 Godkjent av: Koordineringsteam for rehabilitering

Detaljer

Forslag nye retningslinjer for startlån Vadsø kommune, april 2015

Forslag nye retningslinjer for startlån Vadsø kommune, april 2015 Forslag nye retningslinjer for startlån Vadsø kommune, april 2015 Retningslinjene skal til enhver tid følge Husbankens retningslinjer for startlån og gjeldende forskrift for startlån. 1: Formålet Startlån

Detaljer

INNSATTES SOSIALE RETTIGHETER

INNSATTES SOSIALE RETTIGHETER INNSATTES SOSIALE RETTIGHETER En brosjyre utarbeidet av Jusshjelpa i Nord-Norge Ved Stian Mæland Revidert av Aasta Pettersen Samkjørt med Fangehåndboka til Juss-Buss (2012) 1 INNLEDNING Formålet med denne

Detaljer

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan for Overhalla kommune 2008 2020 Foto: Nils Vestgøte Boligsosial handlingsplan

Detaljer

Økonomisk sosialhjelp Sosiale tjenester

Økonomisk sosialhjelp Sosiale tjenester Forvaltningsrevisjonsrapport November 2015 Økonomisk sosialhjelp Sosiale tjenester Drammen kommune Postadresse: Postboks 4197, 3005 DRAMMEN Besøksadresse: Øvre Eiker vei 14, 3048 Drammen Telefon: 32 20

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ole Folland Arkiv: A11 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/433-9

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ole Folland Arkiv: A11 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/433-9 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Folland Arkiv: A11 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/433-9 Kommunale retningslinjer for offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar

Detaljer

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Kari Hjellum & Mads Hagebø RAPPORT9 Utgitt av Stiftelsen Bergensklinikkene Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret DEL II Heftets tittel: Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret

Detaljer

Bostøtte 2008/09. En støtteordning for deg med høye boutgifter og lave inntekter

Bostøtte 2008/09. En støtteordning for deg med høye boutgifter og lave inntekter Bostøtte 2008/09 En støtteordning for deg med høye boutgifter og lave inntekter 2 Denne brosjyren gir en oversikt over bostøtteordningen. Brosjyren bygger på gjeldende regler pr. 1. januar 2008. Regelverket

Detaljer

Er du syk og ikke kan møte på jobb skal du:

Er du syk og ikke kan møte på jobb skal du: Seadrills verdiplattform underbygger et arbeidsmiljø med ansvarsfulle og aktive medarbeidere. Vi tar vare på oss selv, og vi bryr oss om hverandre. Blir du syk, vil arbeidsgiver bidra til at du får god

Detaljer

NAV Hjelpemiddelsentral Troms. Tromsø 13.11.2013. Brynja Gunnarsdóttir

NAV Hjelpemiddelsentral Troms. Tromsø 13.11.2013. Brynja Gunnarsdóttir NAV Hjelpemiddelsentral Troms Tromsø 13.11.2013 Brynja Gunnarsdóttir Oppdrag: Fysioterapeuters rolle og oppgaver i samarbeid mellom NAV hjelpemiddelsentral og kommunene NAV, 13.11.2013 Side 2 Kommunens

Detaljer

NAV Bodø - organisering av sosialhjelpsordningen i Bodø kommune

NAV Bodø - organisering av sosialhjelpsordningen i Bodø kommune Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 17.02.2012 11026/2012 2012/1442 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/4 Eldrerådet 05.03.2012 Ruspolitisk råd 06.03.2012 Råd for funksjonshemmede

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Tilleggsliste Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato:

Detaljer

Familieytelser. Familieytelser er de trygdeytelsene du kan få som følge av familiesituasjonen din. De gruppene som omfattes av dette, er:

Familieytelser. Familieytelser er de trygdeytelsene du kan få som følge av familiesituasjonen din. De gruppene som omfattes av dette, er: Folketrygden Bokmål 2004 1999 Familieytelser Familieytelser er de trygdeytelsene du kan få som følge av familiesituasjonen din. De gruppene som omfattes av dette, er: Barnefamilier Enslige forsørgere Tidligere

Detaljer

Regelverk for tilskudd til tiltak for voldsutsatte barn i 2015 (kap. 857 post 72)

Regelverk for tilskudd til tiltak for voldsutsatte barn i 2015 (kap. 857 post 72) POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Rundskriv Sentralbord: 466 15 000 bufdir.no 18 / 2015 Regelverk for tilskudd til tiltak for voldsutsatte barn i 2015 (kap. 857 post 72) Innhold 1. Formål... 3

Detaljer

Arbeidsdepartementet juli 2013 Høringsnotat

Arbeidsdepartementet juli 2013 Høringsnotat Arbeidsdepartementet juli 2013 Høringsnotat Forslag om at 4 andre ledd i forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge presiseres eller oppheves. 1 Forslag om at 4 andre ledd i forskrift

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 243 A1 Arkivsaksnr.: 11/2276

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 243 A1 Arkivsaksnr.: 11/2276 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 243 A1 Arkivsaksnr.: 11/2276 LOKAL RETNINGSLINJER FOR KOMMUNALT TILSKUDD TIL IKKE KOMMUNALE BARNEHAGER Rådmannens innstilling: Følgende lokale

Detaljer

Høringssvar forslag til endringer forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner

Høringssvar forslag til endringer forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner Kulturdepartementet (KUD) Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Att: ekspedisjonssjef Granly Lars Audun Oslo, 04.04. 2013 Høringssvar forslag til endringer forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner

Detaljer

Helse og omsorg Flatanger. Fastsettelse av egenbetaling for pleie- og omsorgstjenesten 2014

Helse og omsorg Flatanger. Fastsettelse av egenbetaling for pleie- og omsorgstjenesten 2014 Flatanger kommune Helse og omsorg Flatanger Saksmappe:2013/9359-1 Saksbehandler: Liv Ingeborg Brønstad Saksframlegg Fastsettelse av egenbetaling for pleie- og omsorgstjenesten 2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato

Detaljer

Råd og veiledningstjenesten Lov om sosiale tjenester i NAV 17

Råd og veiledningstjenesten Lov om sosiale tjenester i NAV 17 Fylkesmannen i Sør Trøndelag Råd og veiledningstjenesten Lov om sosiale tjenester i NAV 17 Quality Airport hotel Stjørdal, 5. Juni 2014 June Iversen, seniorrådgiver 17. Opplysning, råd og veiledning Vedtaksfatting

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Vedtatt i Skaun kommunestyre 21.03.07, sak 26/07 ESA: 07/135 Utleiebolig - retningslinjer Retningslinjer om søknadsbehandling ved tildeling av kommunale

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT "BRUKERBETALING INSTITUSJON" FRA INNLANDET REVISJON IKS

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT BRUKERBETALING INSTITUSJON FRA INNLANDET REVISJON IKS Ark.: Lnr.: 6737/13 Arkivsaksnr.: 13/1121-1 Saksbehandler: Øivind Nyhus FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT "BRUKERBETALING INSTITUSJON" FRA INNLANDET REVISJON IKS Vedlegg: Forvaltningsrevisjonsrapport 8-2013

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Endelig rapport fra tilsyn med Bergen kommune ved Nav Ytrebygda 2014

Endelig rapport fra tilsyn med Bergen kommune ved Nav Ytrebygda 2014 Endelig rapport fra tilsyn med Bergen kommune ved Nav Ytrebygda 2014 Adressen til virksomheten: Postboks 24 Sandsli 5861 Bergen Tidspunkt for tilsynet: 06. november 2014 Kontaktperson i virksomheten: Hilde

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 243 Arkivsaksnr: 2014/336-1 Saksbehandler: Kjell Nilssen

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 243 Arkivsaksnr: 2014/336-1 Saksbehandler: Kjell Nilssen Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 243 Arkivsaksnr: 2014/336-1 Saksbehandler: Kjell Nilssen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Helse- og omsorgsutvalget 10.02.2014 Overgang mellom gammelt institusjonstilbud

Detaljer

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager)

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I Stortingets møte 11. juni 2012 ble det gjort slikt Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager gjøres

Detaljer

HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20)

HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20) Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20) Utsendt: 18. desember 2014 Høringsfrist:

Detaljer

STATENSSIVILRETTSFORVAL-6\IINGFYLKEMANNLN 'u.o. I BUSKERUD. Deres dato Deres referanse Vår referanse Vår dato 2011/4821 VDA 12.12.

STATENSSIVILRETTSFORVAL-6\IINGFYLKEMANNLN 'u.o. I BUSKERUD. Deres dato Deres referanse Vår referanse Vår dato 2011/4821 VDA 12.12. Fylkesmennene STATENSSIVILRETTSFORVAL-6\IINGFYLKEMANNLN 'u.o. I BUSKERUD I I DES2017. l2/42?.,5'_ ARK 75(e Deres dato Deres referanse Vår referanse Vår dato 2011/4821 VDA 12.12.12 Advokatskifte i fritt

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Veiledning for KOSTRA skjema 11C (SSB11C)

Veiledning for KOSTRA skjema 11C (SSB11C) Veiledning for KOSTRA skjema 11C (SSB11C) Registreringsskjema for kvalifiseringsprogram 2014 Det skal fylles ut ett skjema for hver person som i løpet av rapporteringsåret har vært deltaker i kvalifiseringsprogram.

Detaljer

Velkommen til ny fagsamling i P 1824!

Velkommen til ny fagsamling i P 1824! Velkommen til ny fagsamling i P 1824! 09.00 09.30 Velkommen! status og resultater 09.30 09.50 Etablering av 50 arbeidstreningsplasser i kommunale virksomheter og foretak ikke bare enkelt! hva er gjort

Detaljer

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon.

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon. Gå til ajourført versjon >> Trenger du brukerveiledning? Lov om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning) Få svar på ofte stilte spørsmål her (FAQ) Fant

Detaljer