KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Transkript

1 Arendal kommune KOMMUNEPLANENS AREALDEL PLANBESKRIVELSE Dat. 10.april 2014 Revidert etter bystyrets vedtak: 22. mai

2 Innhold 1. Kommuneplanens arealdel plan- og bygningsloven s Arealpolitikken s Planprosessen s Private Innspill s Hovedpunkter ny arealbruk s Konsekvensvurderinger s Alternativ byggegrense langs sjøen 10 delområder s. 17 Kommuneplanutvalget med Tormod Vågsnes som leder har hatt ansvaret for arbeidet med ny arealdel kommuneplan I planbeskrivelsen her framgår hovedpunkter i fra revisjonsarbeidet og ny arealbruk. Sakens dokumenter ligger på kommunens web-side under Planer og utvikling Info: Bestemmelser og retningslinjer er i eget dokument 2

3 1. Kommuneplanens arealdel plan og bygningsloven Arealdelen består av et kart med bestemmelser for bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser i hele kommunen. Arealformål og hensynssoner er avmerket på kartet og bestemmelser sier noe om bruken av arealene. Arealdelen skal vise hvor i kommunen utbygging kan skje og hvilke arealer som skal brukes til landbruk, natur eller friluftsliv. Arealdelen skal være med på å sikre en langsiktig, bærekraftig utvikling og forvaltning av areal-, natur- og kulturmiljøressursene i kommunen. Planen skal vise hvordan viktige hensyn og forhold skal følges opp i detaljplanlegging, enkeltsaksbehandling og gjennom senere forvaltning av arealene. Bystyret vedtar kommuneplanen. Ønsker bystyret å gjøre endringer i planen som ikke har vært på høring/offentlig ettersyn, må disse tas opp til ny behandling. Etter vedtak skal planen kunngjøres. Det er ikke anledning til å klage på bystyrets vedtak om kommuneplanens arealdel. Her skiller arealdelen seg fra vedtak av reguleringsplaner, som det kan klages på. 2. Arealpolitikken Viktige føringer fra planstrategien var at samfunnsdelen fra ikke skulle revideres, politikken skulle ligge fast. Det var kun arealdelen fra som skulle revideres. I planprogrammet for revisjonsarbeidet ble planoppgavene avgrenset og i stor grad var det fokusert omkring alternativ byggegrense langs sjøen, samt innspill om nye boligområder. I siste del av planbeskrivelsen er det vist hvordan det er lagt inn alternative byggegrenser mot sjøen, i stedet for et generelt 100 m byggeforbud. Det er valgt ut 10 delområder. Regionale myndigheter har ikke hatt innsigelser til de foreslåtte grensene. 3

4 I samfunnsdelen er det fastsatt viktige arealpolitiske mål som nye innspill om boligområder har vært vurdert opp i mot: Lavutslippsamfunnet - Fortetting omkring knutepunkter- kollektivårer Arealplanlegging som bidrar til redusert transportbehov. Gang- sykkelavstand til viktige hverdagsfunksjoner Arealøkonomisering ; transformasjon av områder og fortetting framfor å ta i bruk ny jomfruelig mark. Dette ivaretar hensynet til større og sammenhengende natur, frilufts- og landbruksområder Arendal kommune vokser. I 2023 vil kommunen ha ca 6000 flere innbyggere, like mange som bor i Tvedestrand nå. Det viktigste arealpolitiske mål i kommuneplanen er å utvikle et bo - og tettstedsmønster som skal redusere transportbehovet og som kan bidra til helsegevinst gjennom at mange går eller sykler i sin hverdag. I Arendal bor vi svært spredt og det er ofte langt fra boligområdene til serviceområder og arbeidsplasser. Det medfører mye bilkjøring og skaper utfordringer i forhold til å kunne utvikle et godt kollektivtilbud. Hvis buss skal erstatte privatbilisme, må frekvensen være minimum 4 i timen. Da må hoveddelen av våre framtidige boligområder legges nært til kollektivakser og knutepunkter. Kartutsnittet viser den viktigste kollektivstrengen mellom Grimstad og Eydehavn med knutepunktene Nedenes, His, Sentrum, Krøgenes, Saltrød/Eydehavn. Kommuneplanen prioriterer fortetting langs kollektivårene Fv 420 (fra vest og Engene) og langs Fv 410 (til Eydehavn i øst) med sløyfer nordover til Myra og sørover på Tromøya. 4

5 I planprogrammet ble det oppfordret til at revisjonsarbeidet diskuterte stedsutvikling. Gjeldende samfunnsdel klarlegger ikke en politikk på hvordan kommunen skal tilrettelegge for knutepunktene utenom sentrum, hverken i forhold til funksjoner, arkitektur eller struktur. Hva med utviklingen av selve stedene bydelsentrene Nedenes, His, Krøgenes, Saltrød? Hvor skal Tromøya ha sitt tettsted? Vil Krøgenes i praksis utvikle seg til et handels -og møtested for Tromøya og kanskje få en tilsvarende funksjon for Saltrød-Eydehavn? Hva med lokalsentre som Kilsund og andre mindre service -handelssteder? Gjennom revisjonsarbeidet har det vært arbeidet parallelt med Byplan Dette har medført større oppmerksomhet omkring de ovennevnte knutepunktene. For Saltrød er det startet opp et arbeid med å se på senterutvikling og His står for tur. Det som har kommet fram er at Arendal kommune må ha mye større oppmerksomhet rundt lokalsentrene/bydelssentrene enn hva som har vært hittil. Stikkordsmessig nevnes: Sentrene må gi tilbud om både boliger/service og handel. De må ha sosiale møteplasser som kan gi trivsel og identitetsbygging. De må ikke bare tilby en forretningskasse med bilparkering omkring, men inneha gode uteromsanlegg, grønt og parkmessig opparbeidelse. Videre må det bygges ut gode gang/sykkelmuligheter til og fra boligområder omkring. Dette betyr i praksis at arealpolitikken må dreie noe mer vekk fra oppbygging av boliger bare langs kollektivårer. Nye boligprosjekt bør prioriteres omkring knutepunktene på kollektivårene: bydelsentre og lokalsentre. Dette har vært med i vurderingene og behandlingen av de nye innspillene i revisjonsarbeidet og vil komme fram i de byutviklingsstrategiene som Byplan 2023 foreslår. Arendals arealpolitikk vil i praksis innebære utbygging som styrker grunnlaget for å gå, sykle og ta buss, samt ivaretagelse av grønnstruktur/landbruks, natur- og friluftsområder: Fortetting innenfor en sone som ligger m fra hovedbusslinjene langs 410/420 og i sløyfen opp mot Myra Fortetting rund lokalsentre/bydelssentre Fortetting i eksisterende tettbebyggelse, balansert mot hensyn til grønnstruktur Ingen store feltutbygginger i spredtbygde strøk. Utbygging i spredtbygde strøk skal bygge på eksisterende infrastruktur /utbyggingsmønster. Prinsippet om arealøkonomisering/samling av inngrep og oppbygging omkring lokalsentre gjelder også her. Bydelsentrene og lokalsentrene må tilby flere funksjoner. Boliger må inn sammen med handel/service/næring. Like viktig er tilbud av sosiale møteplasser og at utomhusmiljøet får mindre karakter av ensidige parkeringsplasser. Møteplasser, grøntanlegg, sitte -og lekeplasser, gang/sykkelveier må planlegges inn i slike områder. 5

6 Tromøya spesielt: I planprogrammet og i diskusjoner med kommuneplanutvalget ble det tatt opp at gjeldende kommuneplan sier lite om utviklingsretninger, kollektivtraseer med mer på Tromøya. Det var derfor behov for å drøfte/foreslå en holdning til hvordan en bør tenke arealutvikling på Tromøya, som de ulike arealbruksinnspillene kunne vurderes opp imot. I illustrasjonen under er det vist hva som ble fastsatt som prinsipper for den framtidige arealutviklingen på Tromøya, vedlagt planprogrammet. 6

7 3. Planprosessen 1 Forslag til planprogram 6. juni Høring av planprogram og politisk behandling-siling av innspill fra 2011 juni-okt Vedtak planprogram i k-planutvalget 14.nov Politisk behandling Fase 1-silingsfase, inkl.befaringer * høst 2012/vår 2013 vår 2013/høst Poltitisk behandling Fase 2 Konsekvensvurderinger-beslutning ** 6 Offentlig ettersyn 6.nov jan.14 *** 7 Behandling av innspill og innsigelser-k-planutvalget Sluttbehandling i kommuneplanutvalget-innstilling til bystyret Endelig vedtak i bystyret *** (Forlenget frist til februar Fylkeskommunen ønsket utsatt frist for behandling i fylkesutvalget) *Fase 1 - Silingsfase 69 innspill ble vurdert og befart av kommuneplanutvalget. Av disse ble det silt vekk 31 innspill, som ikke bygde oppunder vedtatt arealpolitikk, nasjonale eller regionale føringer, eller var av dårlig kvalitet. Silingen ble foretatt av kommuneplanutvalget. Tidsperiode: Sommer-høst 2012 vår

8 **Fase 2 konsekvensutredningsfase - og beslutning Etter at 31 innspillspunkt private var silt vekk ble det gjort en konsekvensvurdering og behandling av de resterende 38. I tillegg kom det inn 6 nye innspillspunkt på tampen. (Offentlige prosesser.) Til sammen har 44 innspillspunkt blitt konsekvensvurdert og behandlet. Av disse er 30 innspill om ny arealbruk lagt inn i forslag til ny kommuneplan. Tidsperiode: Vår Høst 2013 I planprogrammet framgår detaljene i planprosessen. Av dette framgår at planlagt bystyrebehandling skulle være innen I stedet blir det mai Årsak: Utfordrende å få til heldagsmøter i kommuneplanutvalget ofte nok, ønske om tett politisk oppfølging med befaringer, stor saksmengde, behov for prinsippielle drøftinger, innspill som kommer etter tidsfrister, og til slutt ønsker om utsettelse av frister fra høringsinstanser, samt innsigelser til planforslaget. Kommuneplanens dokumenter ; Planprogram, saksframlegg og tilhørende vedlegg framgår på kommunens nettsider: Link: Medvirkning: Prosessen la ikke opp til stor grad av medvirkning. Det ble annonsert oppstart av revisjonsarbeidet og gitt oppfordring til å komme med innspill. Alle innspill som ble besluttet konsekvensutredet ble befart og innspillsparter ble tilskrevet og kunne møte opp. Alt av vedtak har blitt lagt ut på hjemmesiden og Agderposten har hatt flere omtaler av disse. Under offentlig ettersyn ble det avholdt et åpent informasjonsmøte, der representanter for kommuneplanutvalget stilte opp for spørsmål og innlegg. 8

9 4. Private Innspill Kartoversikt alle innspill i hele kommuneplanrulleringsfasen Antall innspillspunkt: 75 stkr. Grønne og orange punkter er innspill som er lagt inn i forslag til nytt arealplankart. På neste side er det en oversikt som lå ute til offentlig ettersyn. Her framgår hvilke innspill som har vært konsekvensutredet, dato for politisk behandling og befaring, samt fargekoding som viser om innspillet kom med på forslaget til offentlig ettersyn, herunder om det er samsvar eller ikke mellom politisk vedtak og administrativ innstilling. Hvordan den politiske stemmegivningen var framgår av saksframstilling til kommuneplanutvalget 7. mai 2014/ bystyret Endringer etter k-pl.utv. vedtak er at Trollnes, delområde 2 på Gimle bruk og skytebane i Skarvedalen er tatt ut. Flg. link gir tilgang til samtlige innspillspunkter på kart, med saksframstilling og vedtak: 9

10 10

11 5. Hovedpunkter - ny arealbruk Ny E-18 og tilførselsveier tegnet inn som framtidige samferdselslinjer i tråd med reguleringsplanforslaget. Vedtatt ny E-18 (k-delplanen) mot Totjenn og Saltrød legges inn som hensynssone båndlagt etter plan - og bygningsloven. Arealformål fra kommunedelplan for sykkel er innarbeidet Hovedløyper/turveier i bymarka øst er lagt inn som som hensynssone friluftsliv Nye byggegrenser langs sjø i 10 delområder (Se vedlegg bak). Ligger i kartet, men er illustrert her i større målestokk. Idrettsanlegg -skytebaner - Moen nord Hensynssoner: Fare- Ras (Kvikkleire, steinsprang, løsmasse/snøskred) Fare - Jerngruver Fare flom Fare høyspent (store overføringslinjer) Infrastruktursone (Sentrum- sør for Strømsbuveien) Nye Soner m/felles krav om planlegging for flere eiendommer : 1) Willumstad-Hisøya, Kirkeveien (305/578, 305/18,29), Lettmetallen-Bråtebukta (Moland Havn) Naturtyper Nye båndleggingsområder på : Willumstad/Agderparken Nord/Heftingsdalen/Krøgenesåsen (Båndlagt for framtidig regulering) Vedtatte gyldige reguleringsplaner vist som hvite områder med skravur (Hensynssone 910) Kapellkirkegårdsutvidelse på Stokken tatt ut (Det arealet som ligger inne i planen) Areal som lå inne i forslag til offentlig ettersyn, men tatt ut etter vedtak i kommuneplanutvalget : Boligområde nord for Hisøy skole (delområde 2) Idrettsanlegg Skytebane alt. Skarkedalen. (Alternativ Moen nord inne) Trollnes som båndlagt for regulering tatt ut. Opprettholdes som i k-plan Oversikt private innspill geografisk fordelt, som ligger inne i k-plan : Hisøya Innspillspunkt 14 Kirkeveien 137 (Boligformål) Innspillspunkt 65 Kirkeveien (Boligformål) Innspillspunkt 17- Delområde 1 Gimle bruk(boligformål) Innspillspkt 67 og 68- Kokkeplassen (bolig/næring/båthavn) Tromøya Innspillspunkt 9 Dybdal - Sandnes skole (Boligformål) Innspillspunkt 8 Dybdal Sandnes skole (Boligformål) Innspillspunkt 12- Skilsø (Boligformål) Innspillspunkt 55 Brattekleiv (Boligformål) Innspillspunkt 56- Sandå Brinch (Fritids-og turistformål) Innspillspunkt 75 - Sandå - Abusland (Fritids -og turistformål) Innspillspunkt 57 Færvik (Boligformål -bolig/tjenesteyting) Innspillspunkt 60 Gjerstad (næring) Innspillspunkt 61 Krøglevik (Valen) (Fritidsbebyggelse) 11

12 Innspillspunkt 62 Knubben (Kombinert bebyggelse og anlegg- land/sjø) Innspillspunkt 7 Torsåsen (Boligformål) Sentrum nord og Arendal vest Innspillspunkt 51- Solborgvann vest (bebyggelse og anlegg) Innspillspunkt 22- Nidelv båtbyggeri (Boligformål) Innspillspunkt 25 - Rykene (Boligformål) Innspillspunkt 3 - Nord for Harebakken (Bolig/Næring) Innspillspunkt 34 Romstølen Myra (Kombinert bebyggelse og anlegg) Arendal øst Innspillspunkt 35 Kilsund (Boligformål) Innspillspunkt 44 - Utvidelse Løvøya (Boligformål) Innspillspunkt 47 Bråtebukta /Lettmetallen (Bolig/næringsformål) Innspillspunkt 48 - Gartha (Brygger/Småbåtanlegg) Innspillspunkt 50 Vatnebu (Spredt boligbygging i LNF) Innspillspunkt 72 Skytebaneanlegg Moen nord Innspillspunkt 76 Holmen-Kilsund (Kombinert bebyggelse og anlegg) Konsekvensvurderingene/saksframstilling på alle innspillene ligger på kommunens hjemmeside under sakspapirer til offentlig ettersyn. Oversikt over arealreserver (avsatte framtidige) på bolig/næringsformål : Framtidige boligareal Framtidige næringsareal 5210 daa 1154 daa I tillegg ligger det også inne areal til bolig/næring i det vi har avsatt til kombiformål (679 daa.) Måltallet i eksisterende kommuneplan er på 275 boliger/år. Med grunnlag i den veksttakt Arendal har, er det i planprogrammet for dette revisjonsarbeidet vedtatt å heve måltallet i gjeldende kommuneplan på 275 boliger til Dette betyr i overkant av 3000 nye boliger i planperioden Med 5210 daa inne i planen vil dette gi ca 1.7 daa/bolig. I dette tallet ligger tomt med vei, grøntanlegg, naturmark med mer. Dette tallet er ikke større enn at det fordrer at vi bygger tettere/høyere, og dreier boligmassen fra eneboliger til mer leilighetsbygg/tettere utnyttingsgrad. Det skal imidlertid sies at det ligger et betydelig fortettingspotensiale i det som i kommuneplanen er lagt ut til eksisterende boligformål. Dette tallet er på daa, slik at det reelle tallet er adskillig mer enn 5210 daa. Næringsareal kunne med fordel vært mer. Men det legges opp til et stort areal ved Heftingsdalen, som kommer i tillegg. (Området er båndlagt for regulering. Eksakt arealmål vil først framkomme når planene utarbeides.) 12

13 FAREOMRÅDER SPESIELT Fare for Leirskred Kvikkleire- hensynssone: H310 er inntegnet Langs Nidelva, vest i kommunen. Utgangspunktet for opptegning av kvikkleireområdene nevnt over er løsmassekartet til NGU (WMS-tjeneste) og NGUs kvartærgeologiske kart 1: Vurdering er gjort etter NVE sine retningslinjer Fare for steinsprang/løsmasseskred - hensynssone: H310 er inntegnet både i LNFområder og i bebyggelsesområder. Kartdataene er tatt ut i fra Aktsomhetsområder for snøskred- - basert på nedlastede vektordata fra NVE sin WMS-tjeneste på følgende webside (I snøskreddataene ligger de potensielle farene for steinsprang/løsmasseskred) På NVE sin nettside gjøres det oppmerksom på at datasettene kan inneholde feil og mangler og at en fullstendig kartlegging ikke er utført. I Arendal er det for eksempel ikke gjort en overordnet kartlegging av kvikkleireskredfare i nasjonal regi. Store deler av kommunen ligger under marin grense, og i områder med løsmasser kan det potensielt finnes lommer med kvikkleire. Det er derfor viktig at det i enhver plan- og byggesak undersøkes nærmere omkring reell fare. Følgende bestemmelse skal knyttes til kommuneplankartet: BESTEMMELSER TIL HENSYNSSONER ETTER PBL 11-8 Faresoner er angitt for temaene flom (H320) ras (H310), skytebane (H360), høyspent (H370) og annen fare (H390-jerngruver) Innenfor disse sonene er det ikke tillatt med tiltak eller aktivitet uten at det aktuelle faremomentet er utredet og tiltaket/aktiviteten er dokumentert akseptabel og eventuelt avbøtende tiltak fastsatt. Hensynssoner viser kjent kunnskap, men er ikke uttømmende På samme måte som bygge- og anleggstiltak må det ved reguleringsplaner utredes reelle fareområder og eventuelt avbøtende tiltak fastsettes. I områder med marine avsettinger (kvikkleire) er det krav til uavhengig kontroll, jfr. byggesaksforskriftens 14-3 for geoteknisk prosjektering, før tiltak kan skje. For arealene innenfor flomsonen tillates det ikke nye bygninger med grunnflate lavere enn vannstand angitt på kartet (Kilde: Flomsonekart for Rygene fra NVE). Bebyggelse i andre flomutsatte områder må legges høyt nok for å unngå flomskader. (Må vurderes i hvert enkelt tilfelle ut fra kjent kunnskap. Jerngruver- Kode: H390 (Annen fare ) er tegnet inn ved at kartdata fra Rapport: Gunnar Molden og Jan Henrik Simonsen, Jerngruvedrift i Arendalsfeltet. Økomuseum Skagerak er digitalisert og det er gjort sammenføyninger av punkt til polygon. 13

14 6. Konsekvensvurderinger Alle enkeltinnspill som etter befaring ble vedtatt å skulle utredes nærmere ble sett på i forhold til disse temaene: Miljø Landskap Kulturminner/kulturmiljø Landbruk/jordvern Naturverdier/biologisk mangfold, strandsone, grønnstruktur Forurensning og støy Friluftsliv og rekreasjon Samfunn Transportbehov Teknisk infrastruktur Befolkningsutvikling og tjenestebehov Samfunnsikkerhet, risiko og sårbarhet Forholdet til strategisk arealbruk i kommunen Bomiljø/bokvalitet/UU/Folkehelse Barn og unge Trafikksikkerhet Metode - Konsekvensvurderinger av arealplaninnspill: Alle arealplaninnspill sjekkes av kommunen i forhold til temadata som vi har i kommunens kartinnsynsverktøy (Gemini). Dette er: Bevaringsområder med SEFRAK (66 områder i kommunedelplan for bevaring Hensynssoner i k- planen) Biologisk mangfold (Naturbasen- data fra fylkesmannen) Fyllplasser (Kommunal database over offentlige og noen private nedlagte avfallsfyllinger, Niva-rapporter, med mer.) Grønnstruktur 2004 (Kommunal database) Landbruk (Jordklassifisering, verdiklassifisering, jorbruk, kulturlandskap) ROS-temakart i vårt innsynsverktøy: NGU sitt løsmassekart, flomsone (nord for Rykene) fra NVE, steinsprang, jerngruver, høyspent, hovedvannledninger, aktsomhetskart snøskred, eksplosiver,med mer Sjekkliste for miljøverninteresser (Kilde: Fylkesmannens miljøvernavdeling) Sjekkliste Radon-Støy Trafikksikkerhetsplan (Kommunal database) Vann-og avløpdata (Kommunal database) Temadataene som er beskrevet ovenfor hentes fra ulike datakilder. Nasjonale temadata blir enten lest som WMS-tjeneste fra de ulike nasjonale forvalterne eller lastet som datasett (shape/sosi). Temadata som kommunen selv forvalter vedlikeholdes fortløpende i de enkelte fagsystem. 14

15 Rådmannens vurderinger av kommuneplanforslagets samlede virkninger: (Behandling i kommuneplanutvalget 16. oktober og 6. november 2013: Klipp derfra:) Etter rådmannens vurdering alt i alt et planforslag som er i tråd med vedtatt arealpolitikk. På noen områder er det nyanser og uenighet mellom administrasjon og politisk hold, men overveiende kan forslag til ny arealbruk sies å ta tilstrekkelig hensyn til de store linjene. Vekst og utvikling av bolig- og næringsområder er greit balansert mot vernehensyn. Jordvernet er ivaretatt, det er ingen matjord som tas. Kjerneområdene for landbruk har hatt stor betydning for avgjørelser i saker som har vært diskutert. Naturmiljøer og fareområder er ivaretatt bedre gjennom flere hensynssoner og det er ikke lokalisert byggeområder med de store konfliktene. Noen nyanser er det selvsagt også her. I forhold til sjø- og strandsoner i bebygde områder foreslås for 10 delområder en differensiert byggegrense som etter rådmannens vurdering vil gi en bedre og mer forståelig forvaltning av de interesser som ligger bak byggeforbudet. Der det er foreslått byggegrense i kystlinja er det vurdert at interessene som ligger bakom 100 m byggeforbud ikke blir skadelidende. Innspill om boligområder er prioritert der de bygger oppunder kollektivlinjer og knutepunkt/sentra, i tråd med det som er strategien til Byplan Arendal Lavutslippsamfunnet har vært et bærende prinsipp for å prioritere utbyggingsområder. Helseforebygging gjennom arealfastsettelser som gir grunnlag for å sykle og gå har vært styrende. Dette er et langsiktig arbeid, men målet er klart. Barn og unges interesser, kulturmiljø, beredskap, infrastruktur og flere sektorinteresser er tema som hvert nytt arealplaninnspill er vurdert opp i mot. For Tromøya er det trukket opp en arealpolitikk for ønskelig vekstretninger og innspill om ny arealbruk har for disse områdene blitt fulgt opp i forhold til denne politikken. Transformasjon av flere områder er også en god måloppnåelse. Til slutt skal nevnes at bestemmelser og retningslinjer stadig forbedres i forhold til å gi et godt forvaltningsregime for både innbyggere og administrasjon. For å se konsekvensvurderinger samlet med tanke på måloppnåelse i forhold til vedtatt arealpolitikk ble det lagt fram en tabell til kommuneplanutvalgets behandling den 6. november Se neste side. Med bakgrunn i denne ble kommuneplanutvalget gitt muligheten for å vurdere om den arealbruk som er behandlet i prosessen med revisjonsarbeidet er den som er ønskelig å legge ut til offentlig ettersyn. SV-representanten i kommuneplanutvalget ønsket på bakgrunn av tabellen å trekke ut 3 byggeområder. Flertallet ønsket imidlertid ikke dette, men det ble vedtatt at etterfølgende tabell skulle ligge ved til offentlig ettersyn. 15

16 Rådmannens vurdering av måloppnåelse på de ulike arealbruksinnspillene relatert til kommunens arealpolitikk: 16

17 7. Alternativ byggegrense mot sjø - 10 delområder 17

18 18

19 19

20 Ny byggegrense til sjø 20

21 21

22 22 Ny byggegrense til sjø

24 24

26 26

28 28

29 29

30 30