beskrive rapportere presentere

Transkript

1 beskrive rapportere presentere

2 Formål Vg1 Restaurant- og matfag - kunnskap om og respekt for eigne og andres kulturar og mattradisjonar - ta vare på og vidareutvikle norske mattradisjonar - teknologisk kunnige, kreative og skapande menneske i bransjane innanfor restaurantog matfaga - kunnskap om kor viktig kosthaldet er for ein helsefremjande livsstil

3 Grunnleggende ferdigheter i VG1 RM Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg i restaurantog matfag inneber å beskrive lukt, smak og utsjånad, bruke relevante faguttrykk i kommunikasjon med andre og arbeide med rapportar, loggføring og presentasjonar. Å kunne lese i restaurantog matfag inneber å granske og reflektere over faglitteratur og arbeidsbeskrivingar, og å samanlikne og systematisere reseptar og informasjonsmateriell. Det inneber òg å forstå manualar for maskinar og utstyr, og å forstå innhaldet i eit kvalitetsstyringssystem. Å kunne rekne i restaurantog matfag inneber å bruke mål, vekt og volum, tilpasse reseptar og gjere enkle kostnadsutrekningar. Å kunne bruke digitale verktøy i restaurantog matfag inneber å vurdere energi- og næringsinnhald og søkje, hente, samanlikne og oppsummere relevant informasjon.

4 Råstoff og produksjon Kosthald og livsstil Bransje, fag og miljø gjere greie for råvarer, mat og drikke som inngår i restaurantog matfaga, næringsinnhald, eigenskapar og bruksområde gjere greie for kva næringsmiddelhygienen har å seie for produksjon og omsetjing av trygg mat drøfte samanhengen mellom kosthald, helse og livsstil, og korleis desse faktorane kan påverke folkehelsa gjere greie for samanhengen mellom bransjane innanfor restaurantog matfaga, deira rammevilkår og konkurranseforhold gjere greie for etiske problemstillingar som er relevante for restaurantog matbransjane forstå og bruke relevante faguttrykk som blir nytta i restaurantog matbransjane drøfte og demonstrere kva det vil seie å yte service, og kvifor dette er viktig for yrkesutøvinga i restaurantog matfaga

5 Det ligger et krav i læreplanen om at RM-lærere skal drive med GRF

6 Norsklærerens rolle? SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON - skrive tekster med tema og fagterminologi som er tilpasset eget utdanningsprogram etter mønster fra ulike eksempeltekster - tilpasse språk og uttrykksmåter til ulike skrivesituasjoner i skole, samfunn og arbeidsliv - bruke ulike estetiske uttrykksformer i sammensatte tekster - vurdere og revidere egne tekster ut fra faglige kriterier - gjøre rede for argumentasjon i andres tekster og skrive egne argumenterende tekster - innhente, vurdere og bruke fagstoff fra ulike digitale kilder i arbeidet med egne tekster, og følge regler for personvern og opphavsrett

7 Norsklærerens rolle? MUNTLIG KOMMUNIKASJON - bruke fagkunnskaper og fagterminologi fra eget utdanningsprogram i samtaler, diskusjoner og presentasjoner om skole, samfunn og arbeidsliv - kombinere auditive, skriftlige og visuelle uttrykksformer og bruke ulike digitale verktøy i presentasjoner SPRÅK, LITTERATUR OG KULTUR - beskrive og vurdere hvordan språk og sjangere brukes av representanter for ulike yrkesgrupper og i ulike sosiale sammenhenger

8 Mål og møteplasser Hva tenker dere er gode møteplasser for restaurantog matfag og norsk? Hva tenker dere om norsklærerens og programfaglærerens roller i arbeidet med grunnleggende ferdigheter?

9 Møteplassene er der i læreplanene, men hva innebærer det i praksis? Hvilke timer? På hvilken måte? Norsklæreren som kokk? RM-læreren som norsklærer? Parallelle tema? Tverrfaglige prosjekt? Hvor ofte? Med hvilket formål? Når skal det planlegges? Hva hvis vi sitter på helt forskjellige campus?

10 Årshjul Hensikt: Aug - sept Få bedre oversikt over hva som skjer til enhver tid og gi forslag til mulig yrkesretting av teorifagene Jan - feb Mars - mai Des Nov Sept - okt Okt 1BAT - Charlottenlund videregående skole

11 Mars mai Mat til vårfester Aug sept Grl. råstoffog produksjons -lære Sept okt Praksis i bedrift Gruppe 1RM1 skal innom alle følgende fagområder. Mindre «gjøremål» kommer i tillegg. ÅRSHJUL - vg1 Jan - feb Skreien er kommet Tradisjonsmat Restaurantog matfag Des Okt Produksjonslære Nov Utplassering i prosjekt til fordypning

12 AUGUST-SEPTEMBER Tema : Grunnleggende råstoff- og produksjonslære UKE Norsk: Engelsk: Naturfag: Matematikk: Kroppsøving: Samfunnsfag:

13 SEPTEMBER-OKTOBER Tema : Praksis i bedrift UKE Norsk: Engelsk: Naturfag: Matematikk: Kroppsøving: Samfunnsfag:

14 Kantinemat s

15 Formålsteksten i norskfaget «Faget bygger på et tekstbegrep som inkluderer muntlige, skriftlige og sammensatte tekster, der skrift, lyd og bilder spiller sammen. Elevene skal lære å orientere seg i mangfoldet av tekster, og faget skal gi rom for både opplevelse og refleksjon.»

16 Kompetansemål norsk Vg2 YF kombinere auditive, skriftlige og visuelle uttrykksformer og bruke ulike digitale verktøy i presentasjoner bruke ulike estetiske uttrykksformer i sammensatte tekster tolke og vurdere sammenhengen mellom innhold, form og formål i sammensatte tekster

17 Et hefte om multimodalitet! Ideer og inspirasjon til å jobbe med multimodalitet Etablere et felles språk om samspillet i en sammensatt tekst Produksjon og persepsjon: formål, språk og innhold i andres tekster og i egen tekstproduksjon.

18 Et hefte og en nettressurs om multimodalitet!

19 Hva finner du i heftet? Innføringsforedrag om multimodalitet Tips om hvordan jobbe med multimodale tekster Eksempler på multimodale oppgaver som kan brukes både i programfaget, tverrfaglig og i norskfaget Modelltekster Og mye mer!

20 Meningsfylte skrivesituasjoner Hvorfor skriver eleven denne teksten? Hva skal den brukes til? Hvem skal lese den? Hvordan skal den vurderes?

21

22

23 Hvordan starte? Teksten må ha et formål Enkle oppgaver

24 Teksten som estetisk virkemiddel Gå sammen to og to, og finn riktig font og farge til ett av disse begrepene: klassisk frisk spennende gøy maskulin feminin varm fare munter sexy til å stole på avslappende naturlig myk fremtid fortid teknisk ekte økologisk varighet smakfull kraftig glemt helse

25 FARE avslappende glemt

26 Teknisk

27 Klassisk

28 AVSLAPPENDE glemt fare

29 Teknisk

30 Teksten som estetisk virkemiddel En videre oppfølging av forrige oppgave kan være å diskutere samspillet mellom font, farge og budskap Lag en «logo» ved å benytte en font og en farge som IKKE passer for: Tannlege Larsen Advokat Haugen Gartner Nilsen Leketøysbutikken Berits blomster Olsen revisjon Haralds havsafari Snekker Madsen Tannlege BERITS BLOMSTER Larsen

31 Teksten som estetisk virkemiddel En videre oppfølging av forrige oppgave kan være å diskutere samspillet mellom font, farge og budskap Lag en «logo» ved å benytte en font og en farge som IKKE passer for: Tannlege Larsen Advokat Haugen Gartner Nilsen Leketøysbutikken Berits blomster Olsen revisjon Haralds havsafari Snekker Madsen Tannlege BERITS BLOMSTER Larsen

32 Samspill mellom tekst og bilde

33 Samspill mellom tekst og bilde

34 Tegneserieformatet som rapport? Å FORTELLE MED TEKST OG

35 Oppgave: Bruk tegneseriemalen i Powerpoint Lag en presentasjon fra praksis som tegneserie der du enten: viser hvordan du utførte en arbeidsprosess (dokumentasjon) eller viser hvordan noe skal gjøres (instruksjon) 2-4 sider

36

37

38 Rulla ut deigen. Deigen Rulla pølse Tok mel på benken. Skrapte ut Skjærte pølsa

39 Vi tok plastfolie oppå deigen i bollen og den var ikke så stor først. Men så ble den sakte sakte større og større. Det kalles heving. Her ser du plastfolien! Bollen er laget av metall. Her veit æ da pokker ka vi gjorde. Sikkert viktig det også. Gjorde det i hvert fall med hendern. Viktig å ha reine hender. Mel på benken, så deigen ikke klistrer seg fast. Viktig å ha på forkle. Kan godt bruke Møllerens hvetemel eller annen hvetemel av et annet merke hvis du heller vil. Rulla og rulla deigen til den blei til ei lang pølse. Circa 1 meter lang og ca 7 cm tjukk. Så skrapet vi deigen ut av bollen som var laget av metall ned på benken. Den var litt klissete, men det gikk bra. Bruk skarp kniv. Sånn ser benken ut. Så delte vi opp deigpølsa først i to og så i mange mindre deler som kanskje var 5 centimeter breie og da ble det omtrent 12 stykker. Stykkene kan kalles emner.

40 Deigen fikk heve under plastfolie... Mel på benken, så deigen ikke klistrer seg fast lenge På benken bredte vi deigen ut og rullet den til ei laaang pølse som vi så delte i mange mindre emner

41

42 Digital fortelling for å beskrive Planlegg, skap og publiser en instruksjonsvideo på YouTube om hvordan tilberede et måltid. Jobb i par. Videoen skal være en digital fortelling. Formålet med presentasjonen er at en YouTubebruker skal kunne se videoen og lage måltidet basert på instruksjoner og bilder. Derfor må hvert skritt i prosessen være så tydelig at også nybegynnere skal kunne lage retten.

43 Modelltekst Digital fortelling RM

44 Førskriving Vise og diskutere modelltekst Presentere oppgave og vurderingskriterier La elevene tenkeskrive om hvordan de ønsker å løse oppgaven. Dele ut skriveramme. Eleven tenkeskriver i to-tre minutter - hvordan skal jeg bygge opp fortellinga. Elevene må planlegge når og hvor de skal ta bilder

45 Skrivefasen

46 Revisjon- og sluttføringsfasen Godkjenne skriverammen/manuset Legge inn bilder i Movie maker (eller annet program) Lydinnspilling av manuset, legge til lyd i Movie maker Legge til effekter og overganger, evt. musikk Redigere layout Elevrespons

47 Refleksjon 1. Gruppesamtale: Hvilke erfaringer har dere med digitale fortellinger? Er digitale fortellinger relevant å bruke i mine fag? 2. Plenum: Argumenter for og i mot digitale fortellinger Bedre med andre sammensatte/digitale teksttyper?

48 RM dokumentasjon på ulike måter Pleier å skrive logg eller la være å skrive logg Oppgave: Dokumentér prosessen din når du lager Aioli med bilder eller video og lag en av de foreslåtte logg-produktene Også feiltrinn skal dokumenteres og kommenteres

49 Tradisjonell logg

50 Logg med bilder

51 Plakat

52 Tegneserie

53 Powerpoint

54 AIOLI MED SKRIVESENTERET ØYSTEIN & PETTER - 2KSA - PRAKSIS - AIOLI - INDIVIDUELT - OPPSKRIFT

55 Aioli - Hvitløksmajones - Kommer opprinnelig fra Spania - En kald Emulsjonsaus - Sausen består hovedsakelig av egg, olje, salt, sitronsaft, pepper, hvitløk og eventuelt sennep (dijon) - Kan være vanskelig å lage, være nøye når du sper oljen, og at alle ingrediensene har lik temperatur

56 Eggeplomme med Hvitløk Piskes til en «kremet» konsistens

57 Første forsøk gikk skeis Slik ser en «skjært» Aioli ut. Det er mange måter og få en skjært emulsjonssaus på. Eks. Varme, tjukkelse og for mye olje

58 Diverse ingredienser

59 Veldig viktig og være fokusert på kjøkkenet

60 Ferdig produkt Min er øverst til Venstre

61 Videologg

62 Vurdering Hvilken respons ville dere gitt på disse loggproduktene hvis de var førsteutkast? Hvilken respons ville dere gitt hvis det er endelige leveringer? Har det noe for seg i norsk eller RM med slike oppgaver?

63 Oppsummering

64