Virksomhetsplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Virksomhetsplan 2004 1"

Transkript

1 Virksomhetsplan

2 Forord Virksomhetsplanene for 2003 er preget av at de ulike instituttene nå har fungert ett år med nye instituttledere. Instituttenes prioriteringer kommer derfor tydeligere fram. Det viktigste formålet med virksomhetsplanene er at de skal fungere som styringsdokumenter nettopp for institutt og avdelingsledelsene. Planene er også klart knyttet opp til Strategisk plan for AHO og tar utgangspunkt i sentrale utfordringer som for eksempel nødvendigheten av økt forskningsmeritering for institusjonen som helhet. Planene ble utarbeidet i løpet av november For to av enhetene foreligger ikke virksomhetsplaner. Dette gjelder Institutt for form, teknologi og historie der virksomhetsplanen gjøres avhengig av beslutninger om instituttoppdeling som styret vil ta på sitt første møte i For Forskerutdanningen gjennomføres for tiden en omfattende evaluering og virksomheten i 2004 vil ta farge av resultatene av denne. Oslo Karl Otto Ellefsen Rektor 2

3 3

4 INNHOLD Institutt for industridesign 5 Institutt for urbanisme 21 Institutt for bygg 31 IT avd 41 Biblioteket 47 Hovedadministrasjonen 49 Studieadministrasjonen (kommer) 53 4

5 Institutt for industridesign Visjon, ønsket profil og intern identitet Instituttet vil arbeide med å utvikle visjon, verdier og profilbeskrivelse for instituttet i Det er et mål at dette arbeidet også skal føre til en klarere identitet innad. I de siste årene har satsingsområdene vært definert som Estetikk og datafag. Det vil bli diskutert om dette skal dreies mot for eksempel: Teori, FoU, nyskaping og estetikk for både å harmonere mer med skolens mål som vitenskapelig høgskole og kontrastere mot andre utdanninger. Det vil også bli drøftet på instituttet om arbeidet skal kjennetegnes av vediene: Kreativitet - Relevanse Kommunikasjon. Det er et mål at åpenhet og samarbeid skal prege instituttet. TILTAK: Nedsette en gruppe som skal legge frem diskusjonsforslag for lærerne ved instituttet. Det vil kanskje bli brukt ekstern coaching i arbeidet. Arbeidet sees i sammenheng med punkt 4 nedenfor. Hovedfokus 2004 Foruten arbeidet med visjon og verdier er det instituttleders mening (har ikke vært tid til bred drøfting på instituttet) at følgende fire temaer skal ha hovedfokus: 1) Bygge opp studiet i interaksjonsdesign Dette er skolens og instituttets nyeste satsingsområde som trenger styrking ressursmessig i sin oppbyggingsfase. Se nærmere under avsnittet Fagene. 2) Teoriundervisningen MÅL: Styrke, forbedre og systematisere teoriundervisningen gjennom hele studiet TILTAK: Evaluere teoriundervisningen på IFID, sammenligne med de beste i utlandet og fremme konkrete forslag til forbedret struktur og innhold (Doktorkandidat Trygve Ask vil bli foreslått som ansvarlig) 3) Forskning og faglig utviklingsarbeid MÅL: Styrke og profesjonalisere FoU arbeidet ved instituttet for å nå internasjonale krav blant annet gjennom at flere av lærerne driver målrettet utviklingsarbeid. 5

6 TILTAK: Klargjøre/beskrive kriterier for hva som kan kjennetegne FoU og utviklingsarbeid innen produkt- og interaksjonsdesign på AHO. Utvikle mål og strategier for IFIDs FoU arbeid (Stipendiat Paul Benzce vil bli foreslått som ansvarlig. Jan Michl har forskningsfri.) 4) Faglig utvikling av medarbeiderstaben Dette tema henger sammen med de to foregående. MÅL: Oppgradere kompetansen til alle ansatte ved instituttet i henhold til kombinasjonen av egne ønsker og skolens behov. TILTAK: Gjennomføre medarbeidersamtaler og lage individuelle utviklingsplaner i samarbeid. Søke å få til fellessatsinger i kompetanseutvikling for alle på instituttet. (Ansvar for medarbeidersamtaler er rektor og instituttleder. Videre tiltak eventuelt i samarbeid med ny direktør/ekstern konsulent) Organisasjon Instituttet har en tilsatt instituttleder på åremål fra juli Driften er ellers organisert gjennom definert kurs/semester-ansvar. Det betyr at én ansatt har overordnet ansvar for gjennomføring av alle komponentene i et helt semester. Ansvaret innebær: Faglig og pedagogisk ansvar overfor studentene, engasjering av andre interne lærere og kontraktsinngåelse med eksterne og oppfølging av disse. Evaluering med ekstern sensor i henhold til regelverk. Delegert økonomisk ansvar innenfor tildelt budsjett. Hvem som har ansvar for hvilke semester fremgår av kurskatalogen for AHO I tillegg har instituttet definert et faglig matriseansvar som gjelder i forhold til alle semestre. Se avsnittet Fagene. Det er en målsetning å diskutere en klarere rollefordeling og prioriteringer av oppgaver i lærerstaben for eksempel hva fagansvaret betyr. Arbeidsbelastningen for den enkelte gjennomgås med mål å få en jevnere arbeidsbelastning og avklare innsatsmengden i forhold til målrettet FoU. Det er ønskelig å arbeide for en mer felles målforståelse og å skape vinn-vinn situasjoner. Det er behov for å utvide lærerstaben innen interaksjonsdesign med nye medarbeidere og også se på muligheten for at eksisterende kan supplere. Instituttet har et ønske om større økonomisk fleksibilitet for instituttet ved å kunne disponere lønnsmidler. Instituttet har en utfordring at et av våre lærere foreløpig ikke behersker norsk og mye må skje på engelsk både skriftlig og muntlig. Dessuten finnes det meste av administrativt materiale bare på norsk. Instituttet er av ledelsen i AHO forespeilet nye kontorlokaler ved utbygging av ny fløy. Det er en overordnet budsjettbeslutning på AHO om dette skal skje i

7 Bemanning Instituttet hadde pr november 2003 disse faste ansatte: Tron Andersen (verksted) *Nina Bjørnstad, førsteamanuensis (dedikert til felles første og annet sem.) *Jan Capjon, professor II (20 %) Simon Clatworthy, professor Jan Gauguin, førsteamanuensis (50 %) Steinar Killi, universitetslelektor *Martin Krafft, førsteamanuensis II (20 %) Carsten Loly, universitetslelektor (dedikert til felles første og annet sem.) Jan Michl, professor (innvilget forskningstermin, våren 2004) Ønske om Trygve Ask inn i hans stilling. Petter T Moshus, instituttleder *Kishor Munshi, professor *Birger Sevaldson, førsteamanuensis *Harald Skulberg, førsteamanuensis Tom Vavik, førsteamanuensis *Geir Øxseth, førsteamanuensis (50 %) Stipendiater: Paul Bencze Ivar Holm I tillegg benytter instituttet en rekke fagspesialister som timelærere. Trygve Ask og Cecilie Schjerven (begge arbeider med doktorgrader) er blant de mest sentrale. *) industridesignere Birger Sevaldson er dessuten prorektor, leder av AHOs forskningsutvalg, leder av profesjonsrådet for designutdanninger i Norge og kandidat til Norsk styremedlem i Cumulus TILTAK: Det er behov for å øke staben for interaksjonsdesign gjennom nyansettelser fra starten av Dessuten få formalisert at Trygve Ask kan gå inn i 100 % vikariat for Jan Michel i vårsemestret og i en prosjektstilling fra høsten 2004 (Teori og FoU) Undervisning Instituttet hadde 112 studenter av ca 450 på hele AHO pr oktober Studentene fordeler seg slik pr okt 2003: Første år: 25, annet år: 23, tredje år: 27, fjerde år: 19 (industridesign), 6 (interaksjonsdesign), femte år 8 (industridesign), 4 (interaksjonsdesign). Se mer om undervisningen i avsnittet Fagene. Våren 2004 avholdes de første diplomoppgavene i masterprogrammet. TILTAK: Instituttet skal drøfte om det skal gis mulighet til diplomoppgaver også i høstsemestret. 7

8 Første års undervisning For IFID er det ønskelig å videreføre det tverrfaglige samarbeidet rundt fagene tegning, teknologi samt design og arkitekturhistorie. Det samme gjelder felles studiereise. Det skal i 2004 gjennomføres et tverrfaglig prosjekt over 4 uker. TILTAK: Neste års forelesninger under tema kultur og samfunn skal sees nærmere på av en gruppe ledet av rektor KO. Ellefsen, med M. Hvattum og N. Bjørnstad. Målet for 2004 er å gi studentene teori tilsvarende en exfack gjennom denne forelesningsrekken. TILTAK: Det må jobbes imot en styrking av høy fagkompetansene i grunnutdannelsen i samarbeide mellom instituttene.i tillegg må nye undervisningsmodeller tas i bruk som timelærere i 20-50% stillinger. Bruk av studentassistenter i en mer forpliktende og organisert form enn i dagens modell. Analytisk frihåndstegning og beskrivende geometri Mer kontinuerlig tegneundervisning på ukentlig basis gjennom hele året fortsetter. Dessuten ivaretas tegneundervisningen gjennom oppgaver integrert i Basic Design og i prosjekter på vårsemesteret. En søker å etablere en web basert undervisningstilbud innen analytisk frihåndstegning, med forelesninger, oppgaver og chat sider. Tilbudet er ment å løpe parallelt med den tradisjonelle undervisningen. Visuell kommunikasjon MÅL: Industridesignoppgavene vi gir til våren skal i sterkere grad forberede studentene også på spesialiseringen innen interaksjonsdesign. TILTAK: Faget visuell kommunikasjon/grafisk design får en sterkere plass i undervisningen. Det er et ønske at annet semester skal inneholde mer konkrete grunnkunskaper i typografi og grafisk design på papir og skjem: Dessuten trening i skriftlig og muntlig presentasjon/dokumentasjon Modellteknikk, lakk- og fargelab. MÅL: Modellteknikk ønskes for 2004 å bli videreutviklet med erfaring fra inneværende høst. Ambisjonene som nevnt i Virksomhetsplan 2003 er fulgt, og en har fått fokus på formgiverens erfaring i materialer og prosesser. TILTAK: Det bør samles produkter, bilder eller modeller som eksemplifiserer modellteknikk. Det er et mål at studentene skal kunne redusere den kostnaden de nå har for verktøy og materialer. Etablering av og oppbygging av lakkverkstedet bør fortsette slik at dette kan bli en operativ enhet for alle studentene på AHO. En videre utvikling av verkstedet krever investeringer. Kursene etter første år I AHOs kurskatalog for 2004 tibyr IFID i alt 19 kurs: 8

9 Våren 2004 Grunnkursene med tema: -Teknologi, prosjektstyring, metode -Merkevare- og kulturforståelse Studiokursene: -Konkret bedrifts-/organisasjonssamarbeid (produktdesign) -Smarte produkter og lyd (interaksjonsdesign) Temakurs: -Formkritikk -Design av lystbåter -Design discourse -Conseptual design Høsten 2004 Grunnkursene med tema: -Ergonomi og estetikk -Konseptuell designutvikling Studiokursene: -Identitet og profesjonalitet (produktdesign) -Sentrale elementer i interaksjonsdesign (interaksjonsdesign) -Bedrift, samfunn og offentlig rom (produktdesign) -Historiefortelling og design management (interaksjonsdesign) Temakursene: -Virtuell styrkeberegning -Design og bærekraft -Emballasje -Nye former for interaksjonsdesign -Smarte produkter og miljø TILTAK: Det blir fra 2004 krevet at alle vårkursene skal avsluttes med at studentene lager en portefolio med egne arbeider. Instituttet skal utarbeide klare definisjoner av hva som kan være et temakurs. Lage temakurs som passer for studenter fra hele skolen. Videreutdanning Instituttet tilbyr videreutdanning på deltid over tre år med mulighet for mastergrad i IT-relatert design. Høsten 2003 har studiet 22 studenter fordelt på 12 innen spesialiseringen 3D design og 10 på interaksjonsdesign. Nye opptak skjer i januar og september Det kan bli aktuelt å vurdere en utvidelse av viderutdanningstilbudet. Fagene og fagansvar Industridesign/designintegrasjon Ansvar: Kishor Munshi 9

10 We should look at the our education program in its entirety in a holistic manner with an aim to raise the standards of design education to the highest levels for the students to take up positions of responsibility in industry and research institutions, being able to contribute at thinking and strategy level. We will of course discuss some of the issues in our big meeting and also how to start the implementation process. We have to look at entry level and also formative years for building up culture of enquiry, creativity and quality ie design attitude. We will have to see how the students can be prepared to enter the Masters level. What attidude building and additional knowledge inputs need to be given. How to introduce the design research culture so that some of the students opt for masters through research stream. To see how the AHO - industry interaction could be strengthened and work towards doing more such projects and complex projects which are not taken up by private design companies due to high research content. This will be an ongoing process which would improve as we go along. This is to be done in addition to normal education work. Interaksjonsdesign Ansvar: Simon Clatworthy Bakgrunn I 2003 har AHO satset på et nytt fagområde, interaksjonsdesign, ved IFID. Det er tilsatt en professor på området og det er utarbeidet kurstilbud på masternivå. Studiet kan gjennomføres enten som heltidsspesialisering i 4. og 5. år eller som deltidsutdannelse. Dette er foreløpig det eneste mastertilbud i Norge innenfor interaksjonsdesign, og det har vakt betydelig interesse i norsk industrimiljøe. Oppstarten har fått mye positiv oppmerksomhet både innenfor skolen og utenfra, og faget venter en større tilstrømming av studenter våren Interaksjonsdesign er avhengig av å ha en kritisk masse faglig for å kunne tilby et faglig forsvarlig kurstilbud på masternivå. Det er derfor et klart ønske fra IFID om å bygge opp et miljø på skolen på som omfatter kombinasjonen: utdannelse, forskning og industrisamarbeid. Visjon for interaksjonsdesign er å utvikle et kurstilbud og faggruppe på AHO som tiltrekker dyktige studenter, spennende prosjekter med nordisk industri og finansiering fra forskningsmiljøene. Nå-situasjonen (ved utgangen 2003) Ved utgangen av 2003 har interaksjonsdesign følgende posisjon: 1. Heltidsmasters spesialisering (2 år) med 11 studenter 2. Deltidsmasters spesialisering (3år) med 10 studenter Ressurser: 1 professor og 1 lærer (deltid) 10

11 Planer for 2004 Året 2004 markerer overgangen mellom de gamle studentkullene på 15 studenter og de nye på 25. Våren 2004 gir et undervisningsfokus knyttet til 4.årsstudenter, og diplomveiledning for en håndful 5. årsstudenter. I tillegg skal det planlegges og gjennomføres to moduler i etterutdanningsmaster i interaksjonsdesign. Våren 2004 gir anledning til å fokusere på oppbygging av forskningskompetanse i form av prosjekter med industri og med Norges forskningsråd. Høsten 2004 blir en krevende periode for interaksjonsdesign. Her vil det kjøres tre parallelle kurs samtidig, med to årskull på heltidsmaster og ett deltidskull. Til sammen skal det utarbeides og gjennomføres seks moduler, hvorav kun en er blitt gjennomført tidligere. Både våren og høsten ønskes en større dialog med arkitekturfagene på skolen. Det er planlagt et temakurs høsten 2004 om interaksjonsdesign i det offentlig rom. For å møte utfordringene i 2004 søkes om økt bemanning slik at : våren 2004 består av 1 professor, 2 x 50% prosjektstillinger høsten 2004 består av 1 professor, 3 x 50% prosjektstillinger Data Ansvar: Birger Sevaldson MÅL: Helhetlig plan for dataundervisningen gjennom hele studiet på IFID. TILTAK: Gjennomgang og evaluering av dataundervisningen, lage forslag til ny plan og innføring av eventuelle endringer fra høsten Design- og prosjekteringsmetodikk Ansvar: Harald Skulberg Første og annet år vi ha strukturerte metodikkforelesninger og felles teoretisk undervisning (store kull). Tredje og fjerde år vil ha individuell implementering og tolkning av tillært metodikk og individuell veiledning. Spesifikke temaer for de ulike årene er: Metodikkfaget introduseres med en begrepsintroduksjon i annet semester. Hovedtyngden av metodikkfaget går inn i fjerde semester med problembehandling og prosjektledelse knyttet til prosjekt. I tredje år blir det faglig påfyll av metodikk etter individuelle behov i prosjektsammenheng og avhengig av øvrige prosjekter. Aspekter fra integrert produktutvikling. I fjerde år er det individuell metodeimplementering og metodeøving i den fullstendige designprosessen i industridesignprosjekter. Designadministrasjon. TILTAK: Det vil bli lagt vekt på å videreutvikle arbeidet med digital dokumentasjon av resultater oppnådd i studentprosjekter relatert til metodikkfaget. Dette inkluderer også fokus på en økt systematisering av innhentet prosjektdokumentasjon satt sammen i beslektede kategorier. 11

12 Det blir lagt vekt på videreutvikling av et skriftlig fagkompendie med økt bruk av visuelle elementer som på enklest mulig måte synliggjør prosesser og metoder brukt i faget. Det ønskes at tid avsettes til utforsking av nye teknikker og verktøy for simulering av metodisk styrte prosesser; deriblant moduler i dataprogrammet Catia. Designhistorie og teorier Ansvar: Jan Michl Gjøre fagområdet mer synlig som et område som formidler og fremmer refleksjon om design. Det skal arbeides videre med grunnforskning, forskningsbasert undervisning innen designhistorie og designteori, veiledning av doktorstipendiater og, i forbindelse med masterstudium, med utvidet tilbud innenfor elementær forskningsforståelse og innsikt i vitenskapens verden. Estetiske fag Ansvar: Nina Bjørnstad Nina Bjørnstad er i 2003 og 2004 fullbeskjeftiget med første års undervisning, men formelt sett er hun ikke fritatt for fagansvaret for estetikkfaget på IFID. Utfra situasjonen hun er i skriver hun: Vi har svært lite rendyrket estetikkundervisning og kan ikke lenger si at dette er et satsningsområde for IFID! Dette gjelder praktisk og teoretisk undervisning. Jeg ønsker å påpeke at vi mangler oversikt over hva de semesteransvarlige legger av vekt på av estetisk problematisering. TILTAK: Diskutere estetikkundervisningens plass i studiet med lærerne og beslutte om det skal prioriteres eller ikke og ta konsekvensene av valget Ergonomi Ansvar:Tom Vavik Ergonomifaget undervises på høsten i 2.år (3.semester). For å knytte undervisning og forskning nærmere sammen er det høsten 2004 ønskelig å gi studentene kurs og oppgaver innen taktilitet og haptikk. Som for eksempel: Produktdesign i en sanselig verden. Semestret inneholder øvingsoppgaver som skal bestås for å kunne avlegge en skriftlig eksamen i begynnelsen av vårsemesteret. Det vil også undervises i ergonomi i 3. år (5. semester). Teknologi Ansvar:Steinar Killi/Geir Øxseth Teknologifaget ønsker sterkt å beholde den undervisningsstrukturen vi har i dag, med forelesninger fordelt gjennom hele semesteret. Vi opplever at denne formen passer godt for den mengden stoff som skal formidles, samt at det gir oss den nødvendige fleksibilitet til og utvikle stoffet og faget i henhold til våre ønsker. I tillegg til dette legges praktisk anvendelse av faget inn som forelesninger/ veiledning i prosjektene. 12

13 Vi ser gjerne avsatt mer tid til bedriftsbesøk. Med stadig yngre studenter rett fra videregående skole, og ikke minst med doblet studentantall har dette vist seg stadig vanskeligere å gjennomføre. Midler til dette formål ser vi gjerne prioritert, (egentlig trenger vi en buss). Videre er det ønskelig og få iverksatt videreutviklingen av verkstedene. Visuell kommunikasjon/grafisk design Ansvar: Jan Gauguin, Petter T Moshus MÅL: Hensikten med dette området er å gi studente tilstrekkelig trening i å formidle idéer, tanker, intensjoner og resultater til gitte målgrupper i forbindelse med industridesign. De ferdighetene som skal oppøves, kan tredeles: kommunikasjonsforståelse, presentasjonsevne og teknikk. TILTAK: I løpet av 2004 skal det utarbeides en helhetlig plan for denne undervisningen som er rettet både mot det tradisjonelle studiet i produktdesign og mot interaksjonsdesign. Fagansvar FoU Mangler persondefinert faglig ansvar for FoU TILTAK: Dedikere ansvar for FoU på instituttet til navngitt person Forsknings- og utviklingsarbeid Det er under avsnittet Hovedfokus i dette dokumentet beskrevet mål og tiltak for en av de prioriterte oppgavene, nemlig å definere og videreutvikle FoU feltet ved inststituttet. Også under bemanning og i fagbeskrivelsene er dette tatt opp. Det er vesentlig for instituttet å få etablert flere eksternt finansierte forskningsprosjekter. Jan Capjon, Paul Bencze og Simon Clatworthy arbeider med konkrete søknader. Det er totalt fem doktorgradskandidater tilknyttet instituttet, derav to ansatte ved instituttet og to stipendiater: -Trygve Ask -Paul Benzce -Jan Capjon -Ivar Holm -Birger Sevaldson Tre av kandidatene har som ambisjon å fullføre i løpet av Flere medarbeidere ved instituttet har meldt si interesse for doktorgradsprogrammet som åpner våren Det er sendt skriftlig invitasjon til informasjonsmøte om denne utdanningen til alle medlemmer av designorganisasjonene: Norske industridesignere, Norske grafiske designere og illustratører, Norske interiørarkitekter og møbeldesignere og Norske tekstil og konfeksjonsdesignere. 13

14 Planlagte FoU prosjekter på instituttet 2004 er: - Høydetaljerte geometrier (videreføring) -Innenfor Rapid prototyping/rt vil det fortsatt foregå forskning og utvikling. Nye stålmaterialer, aluminium og lostwax vil være prioritert. Videre vil bruken av sls modeller i hoftekirurgien implementert. Forskningsportalen er tidligere satt i gang. Tiltak: Det lages fremdriftsplan og ansvarsfordeling for dette. Alternativt legge ned arbeidet. Publisering Planlagt publisering i 2004 Jan Gauguin: -Fagbok: Diagrammer Jan Michl: - Form follows function , bokutgivelse - Syv essays om design utgis på tsjekisk forlag Birger Sevaldson: - Design computing, essaysamling på AHO forlag, vår D for formgivere som bok på eksternt forlag, høst 2004 Tom Vavik: - God i bruk. Design av grensesnitt, ergonomi og menneske - maskin interaksjon, fagbok på eksternt forlag (revidert utgave i samarbeid med Trond Are Øritsland, NTNU) - Artikkel om inkluderende design og kognisjon knyttet til IKT for IT Funk, et brukerforum knyttet til Norsk Forskningsråd Internasjonalt samarbeid Cumulus og Spark konferanser på AHO i mai Nettverket for europeiske designutdanninger, Cumulus, har etter initiativ fra AHO lagt sin vårkonferanse 2004 (6.-8. mai) til Oslo og AHO. Temaet er Design and entrepreneurship. Det ventes over 300 deltakere. To dager i forkant av konferansen er vi vertskap for en SPARK-konferanse som oppsummerer et europeisk samarbeidsprosjekt innen design. Cumulus og Cirrus Instituttet vil være pådriver for å få til økt student- og lærerutveksling, workshops og fagutviklingsprosjekt gjennom nettverkene Cumulus og Cirrus. TILTAK: Øke delaktigheten i utveksling gjennom å ha en ansvarlig for dette i samarbeid med studieadministrasjonen 14

15 Industridesignutdanningen på IFID 20 år Det planlegges et arrangement med foredrag, utstilling og eventuell publikasjon i forbindelse med at IFID fyller 20 år. Arrangementet legges i forbindelse med Cumuluskonferansen. Profilering og rekruttering IFID har som mål å øke andelen av gjesteforelesere på AHO som omhandler industridesign og interaksjonsdesign til 40% i Det er en oppgave for instituttleder i 2004 å være pådriver og bidra til å evaluere og videreutvikle AHOs visuelle profil og implementere resultatet på alle områder (flerårsplan). IFID vil ta initiativ til en diskusjon om mulige felles arrangementer/utstillinger ved semseterslutt på våren for å styrke helheten AHO IFID ønsker i 2004 å gjennomføre en prosess med å endre AHOs navn til å bli mer dekkende for den utdanning (Master i arkitektur og master i industridesign) og den virksomhet som drives på skolen. IFID ønsker å intensivere profilering av instituttet både overfor samfunnet, det politiske miljø, næringslivet og forskningsinstitusjoner. Profilering skal skje både overfor allment skoleverk, men prioritert overfor skoler med Bachelorutdanning i Norge (Høgskolen i Akershus, Østfold, Telemark og mot NTNU og KHiO og KHiB). Spesielle tiltak kan settes inn for å få norske studenter i utlandet til å avslutte sin masterutdanning på AHO/IFID. Det vil i 2004 arbeides med profilering av studentoppgaver (ikke bare diplom) og av arbeidet til tidligere studenter (eks. Lego og Philips). Det søkes å forbedre ID-WEB med presentasjon av gode prosjekter og utvikling. Antall designorienterte utstillinger i Galleri AHO bør økes. Disse kan også inneholde presentasjoner av eksterne designere. Utstillinger fra IFID kan også skje andre steder (eks regjeringskvartalets utstillingsarealer) TILTAK: IFID styrker sin stilling i utstillingskomiteen for galleri AHO i 2004 TILTAK: Lage informasjons- og mediestrategi. Bygge medierelasjoner. Andre aktiviteter Instituttet ønsker å få klarhet i den juridiske siden ved rettigheter til utviklinger skjedd på skolen i forholdet mellom studenter, lærere, skolen, bedrifter eller oppdragsgivere og lage klare retningslinjer for dette. I dag er det bare diplomarbeidene som er regulert. Det skal tas initiativ til å opprette pedagogisk samling av produktdesign-objekter. Søke investeringsbudsjett til å kjøpe/samle objekter. Ansvar Jan Michl. Skaffe 15

16 foreløpig oppbevaringsplass på skolen når en første samling er på plass med mål å få et eget rom i forbindelse med flytting av IFIDs kontorer til ny fløy. 16

17 Referanse til virksomhetsplanen for 2003 Pr. 20. oktober 2003 Omleggingen til et femårig gjennomgående Masterstudium har medført at Institutt for industridesign har gjennomgått en omfattende omstillingsprosess, både pedagogisk og organisatorisk. Instituttet tilbyr idag et bredere studietilbud enn tidligere, ved at produktdesign og interaksjonsdesign er sidestilt som to parallelle valgfrie studieforløp og f.o.m. høsten 2003 og tilbys studentene etter fullført grunnutdanning. Nyansettelser Det er tatt en strategisk beslutning om at IFIDs instituttleder skal være fast ansatt på heltid. Petter T Moshus er ansatt gjennom en ekstern utlysningsprosess og startet 1. juli i sin nye funksjon. Moshus er den første eksternt rekrutterte instituttleder ved IFID. Interaksjonsdesign er etablert som ny fordypningsretning ved IFID. Simon Clatworthy ble pr. 15. april ansatt som professor i interaksjondesign. Han har en sentral rolle i etableringen, driften og videreutviklingen av interaksjonsdesign som en ny fordypningsretning. Clatworthy har etablert et omfattende nettverk, og har bl.a. engasjert eksterne kontakter mot IKT-relaterte fagmiljøer. Av ressursmessige grunner er studenter fra kullene i 4. og 5. studieår slått sammen til en klasse. Kishor Munshi er pr. august ansatt som professor i industridesign, med faglig og pedagogisk ansvar for IFIDs masterstudiestudie i produktdesign. Munshi underviser studentene i produktdesign fra hhv. 4. og 5. studieår inneværende studieår. Det arbeides med at instituttet legger forholdene til rette for at den nye professoren på en hensiktsmessig måte blir integrerert i instituttets fagmiljø. 1. Ferdigstille studieplan for Masterstudie i hhv. interaksjonsdesign og produktdesign Basert på tilgjengelig budsjett, pedagogiske samt ressursmessige/personellmessige behov, er det gjort en revisjon av IFIDs studieplan for Master. Arbeidet bygger på opprinnelig skisse til nytt masterstudium fremlagt våren Videreutvikle studietilbudet for IT-/Etterutdannings-Master. Pr. okt hadde studiet 19 studenter. Sentralt for den videre prosessen i løpet av 2003 vil være videreutvikling, kvalitetssikring og oppfølging av studietilbudet. Studiet er selvfinansiert, med et lite, forventet overskudd for Pr. idag er Birger Sevaldson og Simon Clatworthy ansvarlige for videreutvikling av studietilbudet. 3. Økologisk design/bærekraft Industridesigner Martin Krafft er ansatt i 20% stilling i økologisk design ved IFID. Til nå har Krafft brukt sin tid på organisering og gjennomføring av temakurset Bærekraft/økodesign. Krafft har ambisjon om å bygge opp et pedagogisk orientert material-kartotek som vil være sentralt for IFIDs studenter og lærere, men det har foreløpig ikke skjedd innenfor hans deltidsstilling. 17

18 4. Grunnutdanningen Den nye strukturen i undervisningen i 1. år, der studentene er delt opp i tre ulike studioer, har skapt en forventning om større faglig kontakt og fleksibilitet i samarbeid mellom profesjons- utdanningene. I år har arkitekturhistorie og designkultur hvert sitt kurs, som løper parallelt i første semesterets fire siste uker. Nytt er at ID studentene er med på høstens studietur. Videre synes samarbeidsprosessen mellom lærerkreftene på ID og Ark å ha en flatere hierarkisk struktur der flere og nye aktører bidrar med positive innspill til undervisningen. 5. Forskning /utvikling av IFIDs forskningsstrategi Utviklingen av IFIDs forskningsstrategi har tatt lengere tid enn forventet i henhold til handlingsplanen. Dels fordi frist for utviklingen av en slik plan var noe urealistisk, dels pga interne diskusjoner i arbeidsgruppen som var nedsatt til å utføre dette arbeidet. Arbeidet pågikk frem til forsommeren, og er ikke avsluttet. Doktorgrads-stipendiater / forskningsprosjekter Ved IFID arbeider det fem ansatte med egne doktoravhandlinger, derav to ansatte. IPr 1. november 2003 hadd ingen avsluttet sitt arbeide. 6. Publisering Tom Vavik arbeider med ny versjon av egen fagbok. Jan Michl arbeider med bokutgivelse på tsjekkisk med 7 artikler om design, samt bokanmeldelse for Scand. Journal of Design History. 7. Navnesaken Foreløpig er det ikke tatt konkrete initiativ i denne saken som er i en slik form at det kan frontes eksternt utenfor instituttet. 8. Økt gjennomstrømning I forhold til å få økte overføringer av studenter fra andre undervisningsinstitusjoner, er det tatt initiativ overfor Høgskolen i Akershus, avd. Blaker. Eventuelle effekter av dette avventes. 9. Designsamling Det er pr. i dag ikke tatt konkrete initiativ i denne saken. 10. Utvikling av lys- og fargeverksted på AHO Prosessen med dette arbeidet har stått på stedet hvil. Det ble søkt om et budsjett på kr ,- til utvikling av et lys- og fargeverksted. Dette ble ikke innvilget, men søknad var viktig signal om et dette bør være en prioritert sak for skolen i fremtiden. 11. Profilering og eksponering av IFID/samspill med næringslivet IFID har hatt omvisninger for studentgrupper, eksterne designkontorer og øvrige fagmiljøer våren 2003 i regi av Harald Skulberg. Rapid prototyping ved AHO har fått medieoppmerksomhet i blant annet TV-programmene Schrødingers katt og Norge i Dag samt artikler blant annet i Aftenposten. Fagbladet Kampanje hadde en artikkel om merkevareprosjektet til 6. semester. 18

19 12. Rapid prototyping Det er gjennomført flere prosjekter; bl.a den første GIS-modell basert på Rapid Prototyping, utvikling av et 3D fotoalbum for blinde, samt en dokumentasjonsserie av sprøytestøpeverktøy. Det foregår en studie på stål sprøyteverktøy. Det er utviklet et teknisk utstyr Powerhandler for gjenvinning og gjenbruk av pulveret til rapid prototyping. 19

20 20

21 Institutt for urbanisme Plan for 2004 Generelt Institut for urbanisme kommer til at videreføre aktivitetsniveauet fra En væsentlig forskel er at der vil være et større antal faste undervisere til at ivaretage aktiviteter, noget der forhåbentligvis kan bidrage til en fornemmelse af kontinuitet ved instituttet. Eksternt finansierede aktiviteter og forskning udgør en væsentlig del af instiuttets aktiviteter og fungerer som de væsentligste kilder til udvikling og opbygning af nye fagligheder. Disse aktiviteter skal fasthildes og styrkes og integrationen af den vidensopbygning de repræsenterer, bør relateres så direkte som muligt til undervisningen. Omstrukturering og kvalitet i undervisningen er et andet indsatspunkt, dels baseret på nye kompetencer på instituttet, ny kursusstruktur, samt ønsket om kvalitetssikring af diplom og selvprogrammerede projekter ved instituttet. I virksomhedsplan 2004 vægtlægges følgende satsninger: 1. Fremtidig forskningsindsats og strategi Strategiske satsninger må diskuteres i seminarform med deltagelse af forskere ved instituttet. Der bør afsættes tid og ressourcer til netværksbygning og ansøgningsarbejde i forhold til bla. forskningsrådets nye planforskningsprogram, samt til mere omfattende EU-støttede netværksprojekter. Individuelle og mindre satsninger indgår også i denne vægtlægning. 2. Integration af landskabskompetance i instituttets aktiviteter Dette arbejde må foregå som konkrete diskussioner om arbejdsindsatsen for den nye landskabsprofessor 3. Kvalitet i kursusundervisning, selvprogrammering og diplom Der bør i plenum føres principielle diskussioner om diplomarbejdets rolle på instituttet. Dette må også foregå i relation til konkrete vejledningsforløb. Styrkelse af forskningsbaseret undervisning 21

22 Organisasjon Der vil blive lagt vægt på intern kommunikation mellem ansatte og aktiviteter på instituttet. Også instituttets kommunikation udadtil vil blive overvejet, blandt overvejes muligheden af en egen webside. Det er også væsentligt at diskutere forholdet mellem instituttet og diverse udvalg på skolen hvem bør sidde hvor, og hvilke interesser har instituttet i disse sammenhænge. Tiltak: Styrkelse af intern kommunikation på instituttet. o Der lægges her vægt på at udvikle mødeformer og seminarer der koncentrerer sig om enkelte faglige temaer. (ansv. Institutleder) Diskussion af ekstern kommunikation fra instituttet (website). o Der bør udarbejdes et oplæg. (ansv. Erling Dokk Holm) Strategi for instituttets repræsentation i udvalg. o Bør diskuteres i plenum (PH) Bemanning Faste ansatte Karl Otto Ellefsen, prof. pt. Rektor ved AHO, Lars Haukeland, f.aman, 50 % Gro Bonesmo, f.aman. Knut Eirik Dahl, prof. Jonny Aspen f. aman. Edward Robbins prof. II Landskabsprofessor Midlertidig ansatte/prosjektansatte Peter Hemmersam (instiuttleder) Aasne Haug, (GIS), vår: 0%, høst: 25% Gry Bjørkhaug (GIS), vår: 75% Ellen Hellsten, (1. år) Koordinator Masterkursus 50% Stipendiater/forskere Hilde Haslum, stipendiat Gro Lauvland, stipendiat Erling Dokk Holm, stipendiat Thomas McQuillan, stidpendiat Elin Børrud, Immigentri, 50% Stilling som professor i landskabsarkitektur fyldes i løbet af Der ansættes vikar våren En ny masterkoordinator ansættes i 50% stilling. Der er mulighed for tilknytning af yderligere doktorander i løbet af Gennem øget ansættelse af Gry Bjørkhaug videreføres satsningen på GIS i undervisning og potentielt forskning på instituttet. 22

23 Ressourcefordeling 2004 (ca. fulde stillinger) Administration 0,45 kursusundervisningen 3,50 (suppleres med midlertidige ansatte) forskning og forskerudd. 5,50 andre eksterne aktiviteter 0,25 (suppleres med midlertidige ansatte) Master i Urbanisme 0,80 (1. årskursus 1,50) (rektor 1,00) Der disponeres ca. 14 stillinger ved instituttet. Dette suppleres med timelærere og midlertidig ansatte. Det anslås at der er tale om ca. 6 still. i kursusundervisningen. Tiltak: Rekruttering af doktorander. o Dette relateres til strategidiskussion vdr. forskningssatsninger. Ansættelse af masterkoordinator o (ansv. Jonny Aspen, Karl Otto Ellefsen) Ansættelse af Landskabsprofessor Ansættelse af vikar for landskabsprofessor, vår o (ansv. Gro Bonesmo, institutleder) Undervisning Med udgangspunkt i den generelle udvikling i højskolesektoren og AHO generelt, og med det stigende antal ansatte med forskningskompetence, bør der fremover satses på udvikling af den forskningsbaserede undervisning. Det er væsentligt at finde en balance mellem forskningsbaseret og praksisbaseret undervisning, der tilgodeser de ansattes kompetencer. Der vil, som følge af ansættelse af en professor i landskabsarkitektur, fremover ligge et arbejde i integrationen af landskabskompetence i undervisningen ved instituttet. Der vil også fremover være brug for yderligere integration af GIS i undervisningen. Integration af landskabskompetence og introduktionen af 3.-årskurser vil også medføre en omstrukturering af indhold og fokusering af kursusstrukturen ved instituttet. Der er antydet en relativt stabil konfiguration af temakurser ved instiuttet. Der ligger et arbejde i at stabilisere denne og finde former under hvilken den kan af- og udvikles. Det virker nødvendigt at gøre tiltag i forhold til kvalitetssikring af diplomarbejderne. Der blev i 2003 formuleret et forløb der bør udvikles i Tiltak: Tiltag for integration af GIS i undervisning. o (Gry Bjørkhaug og institutleder) Revision af Grundkursus i lys af nyt 3. års kursus o Indhold på kurser diskuteres i plenum. (ansv. Peter Hemmersam) Udvikling af diplomforløb 23

24 o Diskuteres i plenum og konkret i forhold til aktuelle forløb (ansv. Gro Bonesmo, Lars Haukeland, Peter Hemmersam) Master Administration af masteruddannelsen bør udvikles, så den foregår mere effektivt. Dette kan evt. foregå i et samspil med centraladministrationen og andre masteruddannelser (bla. på IFID). Dette hænger sammen med opstarten af en ny master-klasse fra januar 2004, hvilket medfører at der kører to klasser parallelt. Arbejdet med undervisningsformen må videreføres. Efter de gode erfaringer med studio-undervisning i 2003, må der udvikles en mere projekt- og problem-baseret undervisning, som supplement til den mere traditionelle forelæsnings-undervisning. Der er stadig et efterslæb mht. færdiggørelse og aflevering af speciale efter afsluttet masterkursus. Der må satses på videre udvikling af rutiner for færdiggørelse af specialer (Procedurer og vejledning). Tiltak: Arbejde med udformningen af administrative procedurer for videreuddannelsesmasteren. o (ansv. Jonny Aspen, masterkoordinator, Karl Otto Ellefsen, instituttleder) Videre arbejde med vejledning og procedurer for at sikre aflevering af specialer. o (ansv. Jonny Aspen, masterkoordinator, Karl Otto Ellefsen) Udvikling af undervisningsformen i retning af projekt- og problem-baseret undervisning. o (ansv. Jonny Aspen, masterkoordinator, Karl Otto Ellefsen) Faglig nettverk Det er ønskeligt at AHO og instituttet foretager en kortlægning af eksisterende og ønskværdige samarbejdsrelationer. Disse bør bringes fra at bestå af rent private relationer til at være koblinger mellem fagmiljøer (som instituttet) eller institutioner som helhed (AHO). Dette kan også have betydning for benchmarking af instituttet i forhold til internationale miljøer. Tiltak: Udarbejdelse af oversigt over eksisterende og ønskværdige samarbejdspartnere. o Diskuteres i plenum. (ans. Institutleder) Forskning og utviklingsarbeid Eksterne aktiviteter Instituttet indgår i et antal eksterne aktiviteter. Der hersker ofte uklarhed om hvorledes dette skal foregå i praksis. Det anses derfor som væsentligt at udarbejde procedurer for eksternt finansierede aktiviteter. 24

25 U.Immigentri For 2004 skal datainnsamlingen avsluttes og noe av materialet skal inngå i en publikasjon forskningsrådet skal utgi på tvers av de prosjektene som inngår i Byforskningsprogrammet. Aspen er redaktør for denne. Skisse til hovedrapport må foreligge i løpet av Publisering I takt med stigende forskningsaktivitet og i relation til ønsket om et eksternt ansigt for instituttet, overvejes muligheden af en publiseringsstrategi. Denne ses i sammenhæng med en overordnet strategi for AHO s side. Faglig udvikling En politik i forhold til faglig udvikling ved instiuttet er nødvendigt. Dette gælder politik i forhold til dokumentation af aktiviteter knyttet til VIP-stillingers forskningselement, men også anden mindre typer af faglig udvikling (foredragsvirksomhed, publicering etc.) Nordnorske byer Et nætværk forsøges igangsat omkring byudvikling i mindre nordnorske byer. Dette baseres på netværksrelationer til institutioner og myndigheder. Arbejdet tager bla. udgangspunkt i kursus- og diplomaktivitet i Hammerfest i Tiltak: Udarbejdelse af en publiceringsstrategi o Diskuteres i plenum (ansv. Erling Dokk Holm, Lars Haukeland Formulering af strategi for integration af Landskabskompetence i forskningen ved instituttet. o (Landskabsprofessor, øvrige forskere) Formulering af strategi for integration af GIS i forskningen ved instituttet. o Dette må foregå i relation til konkrete projekter og medtages i strategidiskussion og udformningen af store netværksansøgninger (ansv. Gry Bjørkhaug, Aasne Haug, Jonny Aspen, Edward Robbins) Gennemgang af praksis og formulering af procedurer omkring eksterne aktiviteter ved instituttet. o (ansv. Institutleder) Udformning af politik for faglig udvikling o Diskuteres i plenum (ansv. Institutleder) Forskningsnetværk omkring nordnorske byer o (ansv. Gry Bjørkhaug, Christian Falch) Øvrigt Sponsorering Der bør foretages en diskussion og afklaring af forhold omkring og ønskværdighed af ekstern sponsorering af kurser. Dette er blandt andet aktualiseret af en begrænset budgetøkonomi på kurser. 25

26 Tiltak: Udarbejdelse af policy og procedurer for ekstern sponsorering af kursusundervisning o Dette bør diskuteres i plenum og afklares med økonomichef. (ansv. Instiuttleder) Instituttets aktiviteter i 2003 (reference til virksomhedsplan 2003) Generelt Der er i 2003 blevet gennemført undervisning, forskning, videreuddannelse og eksterne aktiviteter ved instituttet. Året har haft konsoliderende karakter med nye ansættelser og diskussioner om struktur og indhold i undervisning og andre aktiviteter. I virksomhedsplan 2003 blev der lagt på følgende satsninger: 1. Intern organisering 2. Organisering og gennemføring af instituttets forskningsprojekter 3. Indhold og struktur på projektundervisningen ad 1 Instituttets virksomhet i 2003 har vært preget av ansettelser med større kontinuitet i undervisning og aktiviteter som mål. Peter Hemmersam har siden marts 2003 været ansat som instiuttleder og har afløst Lars Haukeland, der midlertidig fyldte stillingen. Der har i årets løb været satset på koordinering af forskellige elementer af instituttets aktiviteter, ligesom der er blevet gennemført instiuttmøder og seminar med vægt på koordinering og informationsudveksling, samt på et antal strategiske diskussioner. ad 2 Instituttets primære forskningsaktivitet koncentreret rundt projektet U.Immigentri har haft fremdrift i årets løb. Dette har omfattet stipendiater, forskere samt studenter-registranter. Organisatorisk har projektet været i stand til at sikre fremdrift i ad 3 Der er blevet taget principielle diskussioner vedrørende indhold og struktur af projektundervisningen. Denne er blandt andet knyttet til ansættelse af Peter Hemmersam og vil blive videreført med ansættelsen af en professor i Landskabsarkitektur ved instituttet. Organisasjon Peter Hemmersam har siden marts 2003 været ansat som instiuttleder ved instituttet. Han afløste Lars Haukeland, der midlertidig har haft denne rolle. Peter Hemmersam møder i Instituttledermøtet 26

27 Gro Bonesmo og Lars Haukeland møder i Undervisningsutvalget. Der er pt. ingen representant for instituttet i IT-utvalget, men der arbejdes for at Gry Bjørkhaug (GIS) skal være medlem. Hilde Haslum møder i Opptakskomiteen Jonny Aspen møder i Forskningsutvalget. Gro Bonesmo møder i Evalueringsutvalget ad virksomhedsplan 2003 Med ansættelse af institutleder er intentionerne i Virksomhedsplan 2003 om organisering i nogen grad gennemført. Den aktuelle omstrukturering af institutstrukturen ved AHO har også bragt et perspektiv på spørgsmålet om at indføre fagområder ved instituttet. Dette forekommer ikke i relation til ovennævnte omstrukturering aktuelt. Bemanning Faste ansatte Karl Otto Ellefsen, prof. pt. Rektor ved AHO, Lars Haukeland, f.aman, 50 % Gro Bonesmo, f.aman. Knut Eirik Dahl, prof. 50% Jonny Aspen f. aman. (fra september) Edward Robbins prof. II Midlertidig ansatte/prosjektansatte Peter Hemmersam (instiuttleder) Aasne Haug, (GIS), 25% Gry Bjørkhaug (GIS), vår: 25%, høst: 50% Ellen Hellsten, (1. år), vår: timelærer, høst: projektansat Magnus Waage, timelærer, vår: 2 md.100%, 2 md. 50%, høst: 100 % Tai Grung, timelærer, høst: 100% (heraf 30% på 1. år) Christian Falch Kjellsen, timelærer, høst 60% Hanne Jonassen, kursusansvarlig, høst 80% (barsel fra 1. nov.) Randi Wøien, vikar for Hanne Jonassen fra 1. nov Sophia Älfvåg, timelærer, høst: 50% Stipendiater/forskere Hilde Haslum, stipendiat Gro Lauvland, stipendiat Erling Dokk Holm, stipendiat Thomas McQuillan, stidpendiat Elin Børrud, forsker Proces omkring ansættelse af en professor i landskabsarkitektur er i gang. Der er kommet 12 ansøgninger af generelt høj kvalitet. Ansættelsen forventes at ske i løbet af

28 Instiuttet har valgt at opprioitere GIS-undervisningen ved ansættelse af Gry Bjørkhaug. Undervisning Vår studiokurser: What If Scenarier for Oslo (v. Knut Eirik Dahl) Paris XL (v. Gro Bonesmo) 2 temakurser: Urban Theory and Urban Design Theory (v. Edward Robbins) GIS-introduksjon (v. Aasne Haug) Videreuddannelse: Master i urbanisme (v. Jonny Aspen) Tilmeldte studerende, vår 2003: Studiokurser: 21 Temakurser: 26 Diplom: 1 Selvprogrammerede: 2 Kurser blev gennemført med tilfredsstillende resultat. Selvprogrammerede studerende havde problemer og en bestod ikke. Høst studiokurser: Naturgrunnlag og Urbanisering (v. Hanne Jonassen) Urban Rupture Byudvikling i Hammerfest (v. Gro Bonesmo) Grunnkurs: Grunnkurs Urbanisme (v. Peter Hemmersam) 2 temakurser: GIS verktøy i tematiske studier (v. Aasne Haug) Current Theories (v. Peter Hemmersam). Videreuddannelse: Master i urbanisme (v. Jonny Aspen) Diplom: Der køres et vejledningsforløb v. Gro Bonesmo, Lars Haukeland og Peter Hemmersam Tilmeldte studerende, høst 2003 Studiokurser: 27 Grunnkurs: 48 Temakurser: 43 Diplom: 7 Selvprogrammerede: 0 Et temakursus blev ikke oprettet pga. manglende tilmelding. 4 diplomstuderende arbejder med temaet Hammerfest, relateret til studiokurset Urban Ruptures. Temaet udspringer fra diplomarbejde våren 2004 af Christian Falch Kjellsen. Der er i 2003 blevet gjort en indsats i forhold til at kvalitetssikre selvprogrammerede opgaver ved instiuttet. Dette omfatter indskærpelse af studentens eget ansvar i processen. 28

29 Pliktarbejde stipendiater Gro Lauvland har i hele 2003 stået som ansvarlig for den internationale gæsteforelæsningsrække ved AHO. Erling Dokk Holm er i høst 2003 ansvarlig for produktionen af AHOs årbog. Hilde Haslum har ydet diverse undervisning Thomas McQuillan underviser en uge ved Grunnkurs Urbanisme høsten 2003 ad virksomhedsplan 2003 Semestrets kurser er opsat ud fra overvejelser over kursusstrukturen ved insituttet. Der er foretaget principielle diskussioner om stipendiaters pliktarbejde. Denne proces er dog ikke afsluttet. Master Jonny Aspen har hatt et koordinerende ansvar for Masterutdanningen. Han blev fast ansatt fra september 2003 og fortsatte dette arbejde. Karl Otto Ellefsen er faglig ansvarlig for masterkurset. Etterutdanningskurset Urbanisme 2003 blev arrangert i samarbeid med Arkitektakademiet. Der blev gennemført 2 samlinger a 3 dage med aktuelle temaer og teoridannelser. Der var god tilmelding, høj afleveringsprocent til eksamen og høj kvalitet på arbejder. Der er for første gang blevet gennemført projektorienteret studio-undervisning v. Knut Eirik Dahl, Kjerstin Uhre, Lars Bendrup og Peter Hemmersam. Dette blev vurderet positivt og overvejes udvidet til næste år, ligesom undervisningen generelt forsøgt gøres mere projekt- og problemorienteret. Der er blevet foretaget en revision af undervisningsplanen for Master i Urbanisme og der er udlyst optag af ny klasse fra januar Dette indbefatter også ansættelse af yderligere en koordinator i deltidsstilling. Finansieringen af denne stilling foregår via kursusafgifter. ad virksomhedsplan 2003 De tiltak som var skissert i Virksomhetsplan 2003 vedrørende opfølgning af specialekandidater er delvis ført ud i livet. Der er dog stadig et vist efterslæb med hensyn til aflevering af opgaver. Faglig nettverk Instituttet er blevet junior-partner i et projektsamarbejde mellem danske et antal danske institutioner (Arkitektskolen i Aarhus, Kunstakademiets Arkitektskole, Aalborg Universitet, Den Kgl. Veterinær- og Landbohøjskole, Roskilde Univetsitet) omhandlende mobilitetsbyens nye landskaber. Dette vil omfatte seminarer og forskerundervisning indenfor urbanisme samt netværk for forskningsprojekter. Der er indgået samarbejde med NIBR i relation til Kulturopfølgningsprogram. (se nedenfor) Der er indgået relation med Oslo Kommune Fjordbykontoret og andre om ansøgning til EU s Interreg IIIb. (Se nedenfor) 29

30 Der er etableret kontakt med Hammerfest Kommune (og andre) omkring udvikling af strategier for by- og regional udvikling. Dette sker i relation til kurset Urban Ruptures, diplomarbejder vår og høst ad virksomhedsplan 2003 Instituttet har ikke ud over dette systematisk udviklet faglige netværk. Forskning og utviklingsarbeid Doktorgradskandidater Aspen forsvarede sin doktorgrad i juni Elin Børrud afleverer sin afhandling primo Øvrige kandidater har stort set gennemført forskeruddannelseskursus. U.ImmiGentri U.ImmiGentri prosjektet har i 2003 vært bemannet som tidligere, Edward Robbins (prosjektleder), Jonny Aspen og Elin Børrud (forskere), Hilde Haslum (stipendiat) og Aasne Haug (GIS- ansvarlig). I tillegg har Gry Bjørkhaug bidratt på GIS siden og studenter til innsamling av data. Hovedfokus for arbeidet i 2003 har vært innsamling av data og intervjuer av beboere og næringsdrivere. Det har vært gjennomført flere møter internt og eksternt. Robbins, Haslum og Aspen deltok på forskningsrådets oppfølgingskonferanse i Trondheim i juni. Det skal i løpet av 2003 produseres " Working Papers" som presenterer det materialet som er samlet inn og antyde hvilke analyser som er interessante. Kulturopfølgingsprogram Instituttet har sammen med NIBR indgået konsulentaftale med Statsbygg om at udarbejde en vejleder for kommuner og udbyggere i kulturopfølgning forbindelse med store udbygningsprojekter. Projektet er opstartet og vil løbe frem til sommeren Det vil blandt andet omfatte udfærdigelsen af en webside omhandlende kulturel planlægning, konferencer og andet. Projektansvarlig ved instituttet er Jonny Aspen. The Waterfront Community Project Instituttet indgår som akademisk partner i en ansøgning til EUs Interreg IIIb-program I samarbejde med Oslo Kommune, Fjordbykontoret og en række europæiske byer omkring Nordsøen. Øvrige satsninger i virksomhedsplan 2003 Afklaring af GIS-satsning Afklaringen af dette punkt foregår for tiden og har afventet ansættelse af ny IKT-chef ved AHO som en vigtig partner i arbejdet. Endelig afklaringen afventer også en principiel beslutning om IKT s integration på institutter i forbindelse med den aktuelle omstrukturering af institutter ved AHO. 30

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi. Anne Kari Botnmark prosjektleder

Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi. Anne Kari Botnmark prosjektleder 2010 Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi Anne Kari Botnmark prosjektleder Målsettinger- pilotprosjekt teknologi Oslofjorden teknologiutdanning vil bli Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 Vedrørende: PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor/førsteamanuensis

Detaljer

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG)

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) 1 Kommentarer til studieinformasjon Studieinformasjonen for programmet på web (http://www.uio.no/studier/program/dig/

Detaljer

kvalifikasjonsrammeverket UHR 16.11.2010 Program for kunstnerisk utviklingsarbeid

kvalifikasjonsrammeverket UHR 16.11.2010 Program for kunstnerisk utviklingsarbeid Stipendiatprogrammet og kvalifikasjonsrammeverket UHR 16.11.21 Program for kunstnerisk utviklingsarbeid Program for kunstnerisk utviklingsarbeid Stipendiatprogrammet (23 -) Treårige stipendiatstillinger

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Kvalitetsrapport fra Den norske filmskolen for året 2012 15. mars 2013

Kvalitetsrapport fra Den norske filmskolen for året 2012 15. mars 2013 Kvalitetsrapport fra Den norske filmskolen for året 2012 15. mars 2013 1. Nøkkeltall DNF tar inn 42 studenter hvert andre år, fordelt med 6 studenter på 7 linjer. Siden starten i 1997 har alle studenter

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram Styresak 39/14 Vedlegg 2 Søknad om akkreditering av institusjonsdeltakelse i stipendiatprogrammet Søknad om akkreditering som vitenskapelig høyskole Innholdsfortegnelse og korte sammendrag Lovgrunnlag

Detaljer

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor

Detaljer

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING STRATEGI FOR UTVIKLING AV BIBLIOTEKET 2011-2015 Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 er forankret i Strategisk plan

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

S T Y R E S A K # 17/15 STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR I GRAFISK DESIGN

S T Y R E S A K # 17/15 STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR I GRAFISK DESIGN S T Y R E S A K # 17/15 Vedrørende: STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR I GRAFISK DESIGN Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som høgskolelektor 50 % i grafisk design lyses ut. 2.

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Evaluering av studiokurs ved AHO høsten 2007

Evaluering av studiokurs ved AHO høsten 2007 Evaluering av studiokurs ved AHO høsten 2007 Vedlagt følger evaluering av studiokursene ved AHO høsten 2007. De skriftlige kommentarene gitt gjennom evalueringen er ikke tatt med i denne oppsummeringen,

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

EURAXESS. ved Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo. Dr. Martina Maria Keitsch, FoU seniorrådgiver, AHO

EURAXESS. ved Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo. Dr. Martina Maria Keitsch, FoU seniorrådgiver, AHO EURAXESS ved Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo Dr. Martina Maria Keitsch, FoU seniorrådgiver, AHO BAKGRUNN Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo har en vel femtiårig historie, først som del av Statens

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010. Det medisinsk-odontologiske fakultet

FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010. Det medisinsk-odontologiske fakultet FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010 Det medisinsk-odontologiske fakultet Godkjent av Programutvalg for forskerutdanning 16.03.2011 Vedtatt av Fakultetsstyret 28.03.2011 1) RAPPORTERING KVANTITATIVE INDIKATORER

Detaljer

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Presentasjon 112-dagen, København. 11.februar 2013 Kenneth Pettersen, senterleder SEROS Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet http://seros.uis.no

Detaljer

Oslofjordalliansen - Pilotprosjekt teknologi. Budsjettforslag 2010 UTKAST til styringsgruppen 13. okt

Oslofjordalliansen - Pilotprosjekt teknologi. Budsjettforslag 2010 UTKAST til styringsgruppen 13. okt Oslofjordalliansen - Pilotprosjekt teknologi Budsjettforslag 2010 UTKAST til styringsgruppen 13. okt 1. Bakgrunn Pilotprosjekt teknologi er opprettet august/september 08 etter styresak i Oslofjordalliansens

Detaljer

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011 Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Arbeidsplan for forskningsutvalg 2011 Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av styre 2. februar Mandat og reglement for faste utvalg,

Detaljer

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Fører til grad: Master

Detaljer

Prosjektet er skalerbart og vil kunne utvikles over tid med opp til 140 studieplasser i utdanningene avhengig av antall nye studier.

Prosjektet er skalerbart og vil kunne utvikles over tid med opp til 140 studieplasser i utdanningene avhengig av antall nye studier. Prosjektbeskrivelse SAK (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) som verktøy til utvikling av veien til Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder 1. Innledning Det er igangsatt mange initiativ med

Detaljer

S T Y R E S A K # 50/14 STYREMØTET DEN 28.10.14 PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ FOTOGRAFI

S T Y R E S A K # 50/14 STYREMØTET DEN 28.10.14 PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ FOTOGRAFI S T Y R E S A K # 50/14 STYREMØTET DEN 28.10.14 Vedrørende: PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ FOTOGRAFI Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor 100 % i kunst med hovedvekt

Detaljer

Hva lærer de? (Ref #1109)

Hva lærer de? (Ref #1109) Hva lærer de? (Ref #1109) Søknadssum: 370000 Varighet: Toårig Kategori: Fritt forsøk Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Høgskulen i Sogn og Fjordane, biblioteket / 974246724 Boks 133 6851 Sogndal

Detaljer

S T Y R E S A K # 32/14 STYREMØTET DEN 17.06.14 PROFESSOR I KUNST- OG DESIGNPEDAGOGIKK: BETENKNING

S T Y R E S A K # 32/14 STYREMØTET DEN 17.06.14 PROFESSOR I KUNST- OG DESIGNPEDAGOGIKK: BETENKNING S T Y R E S A K # 32/14 STYREMØTET DEN 17.06.14 Vedrørende: PROFESSOR I KUNST- OG DESIGNPEDAGOGIKK: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor 100 % i kunst- og designpedagogikk

Detaljer

Mål for Høgskolen i Narvik for 2006

Mål for Høgskolen i Narvik for 2006 SAK 08/06 DEL OG RESULTATMÅL FOR 2006 Nedenfor følger forslag til resultatmål knyttet til de enkelte hovedmål og delmål for høgskolen. Det vises til tildelingsbrevet som er vedlagt orienteringssak 02.6

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Strategisk plan 2010-2020

Strategisk plan 2010-2020 Strategisk plan 2010-2020 FOTO: JAN UNNEBERG Visjon: Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo skal utdanne kandidater til selvstendig klinisk yrkesutøvelse som sikrer at tannhelsetjenester av

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Høgskolen i Oslo og Akershus Fra høyskole til universitet økte krav til forskningsadministrativt ansatte 01.04.2014 Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Norges største statlige høyskole, med 18 000 studenter

Detaljer

Strategisk plan 2010-2015

Strategisk plan 2010-2015 Strategisk plan 2010-2015 STRATEGISK PLAN 2010-2015 Vedtatt av Høgskolestyret 17.06.09 I Visjon Framtidsrettet profesjonsutdanning. II Virksomhetsidé gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh.

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh. www.dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage Videreutdanning master nivå Kan inngå som emne i graden master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30 studiepoeng

Detaljer

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr.

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr. Tydeligere krav til pedagogisk basiskompetanse Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk basiskompetanse UNIPED Forskrift om

Detaljer

3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole

3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole 3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole Periode: 2014-2016 Vedtatt av høgskolestyret 18. mars 2014 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole... 1 1 Visjon og målsetting... 2 2 Forskningsstrategiske

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

Integrering av VITEN i lærerutdanningen Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Budsjettforslag 2015. Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design.

Budsjettforslag 2015. Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design. Budsjettforslag 2015 Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 2 2. Nytt bygg og brukerutstyr... 2

Detaljer

3. STUDIETS STRUKTUR Masterstudier ved Kunsthøgskolen i Bergen bygger på en gjensidig forpliktende studiekontrakt mellom studenten og institusjonen.

3. STUDIETS STRUKTUR Masterstudier ved Kunsthøgskolen i Bergen bygger på en gjensidig forpliktende studiekontrakt mellom studenten og institusjonen. 1 STUDIEPLAN MASTERGRADEN I DESIGN Fastsatt av styret ved KHiB med hjemmel i Uhl. 3.3(3), og i samsvar med Gradsforskrift ved KHiB jfr. Uhl. 3-3 (2). Revidert i samsvar med NOKUTs forutsetninger 28.09.04.

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,

Detaljer

Kvalitet i forskerutdanningen

Kvalitet i forskerutdanningen Kvalitet i forskerutdanningen Solveig Fossum-Raunehaug Forskningsavdelingen Seminar i Forskningsutvalget 9. september 2014 Kvalitet i forskerutdanningen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU 1 Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU Innlegg på UHR/NOKUT konferanse 02.12.09 Prorektor for forskning ved NTNU Kari Melby 2 Prosjektet Forskerrekruttering og ph.d.-utdanning

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

Politisk dokument Studiekvalitet

Politisk dokument Studiekvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet

Detaljer

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work Studieplan Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work 60 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus 17. januar

Detaljer

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse NOKUTs rolle NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med

Detaljer

REVISJON AV STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI (PMF) - 60 STUDIEPOENG

REVISJON AV STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI (PMF) - 60 STUDIEPOENG Til fakultetsstyret Dato: 13.10.2011 VEDTAKSSAK Saksnr.: FSHF11/2011 Journalnr.: 2006/1242 Saksbehandler: Hege Nedberg REVISJON AV STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI (PMF) - 60

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

D E S I G N S K O L E N

D E S I G N S K O L E N D E S I G N S K O L E N Studieplan for Grafiskdesign med prosjektledelse. (et studie utviklet av IGM og Høyskolen i Gjøvik) 30 studiepoeng 3.1 versjon 18. mai 2004 Navn på studieplan Studiet som beskrives

Detaljer

Nærings-ph.d. mars, 2011

Nærings-ph.d. mars, 2011 Nærings-ph.d. mars, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning - finansieres av NHD og KD

Detaljer

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG 17. januar 2011 IKT-strategien følger samme inndeling som Strategisk plan for HIST. 1. UTDANNING Undervisningen er i endring. Noen utfordringer man står ovenfor:

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011

Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011 Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning -

Detaljer

Politisk dokument om internasjonalisering.

Politisk dokument om internasjonalisering. Politisk dokument om internasjonalisering. Vedtatt: 27. januar 2015 Med dagens utvikling i samfunnet spiller det internasjonale perspektivet en større rolle for norsk høyere utdanning enn noen gang tidligere,

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 Revidert etter styremøtet 09.12.2015 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2016 Dette dokumentet

Detaljer

Vindu mot vest eller mot øst. Russisk-norsk samarbeid gjennom Det norske universitetssenteret i St. Petersburg

Vindu mot vest eller mot øst. Russisk-norsk samarbeid gjennom Det norske universitetssenteret i St. Petersburg Vindu mot vest eller mot øst Russisk-norsk samarbeid gjennom Det norske universitetssenteret i St. Petersburg Det norske universitetssenter i St. Petersburg - Grunnlagt i 1998 - Et tverrfaglig forsknings-

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

Forskningsbasert utdanning i BLU

Forskningsbasert utdanning i BLU Forskningsbasert utdanning i BLU Seminar om implementering av barnehagelærerutdanning SAS hotellet Oslo 17. januar 2013 Prorektor Ivar Selmer Olsen Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter

Detaljer

Musikk 1 Fordypningsstudium FU 2 semestre 30 studiepoeng Grunnutdanning

Musikk 1 Fordypningsstudium FU 2 semestre 30 studiepoeng Grunnutdanning Høgskolen i Østfold Musikk 1 Fordypningsstudium FU 2 semestre 30 studiepoeng Grunnutdanning Godkjent Av: Kjersti Berggraf Jacobsen for Dato: 29.06.04 avdelingsleder, LU Endret av Dato: Innholdsfortegnelse

Detaljer

S T Y R E S A K # 16/15 STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR KUNST MED HOVEDVEKT PÅ MALERI

S T Y R E S A K # 16/15 STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR KUNST MED HOVEDVEKT PÅ MALERI S T Y R E S A K # 16/15 Vedrørende: STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR KUNST MED HOVEDVEKT PÅ MALERI Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som høgskolelektor 50 % i kunst med hovedvekt

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

S T Y R E S A K # 55/13 STYREMØTET DEN 26.11.13 KU-LEDER INNENFOR VISUELL KOMMUNIKASJON: BETENKNING

S T Y R E S A K # 55/13 STYREMØTET DEN 26.11.13 KU-LEDER INNENFOR VISUELL KOMMUNIKASJON: BETENKNING S T Y R E S A K # 55/13 STYREMØTET DEN 26.11.13 Vedrørende: KU-LEDER INNENFOR VISUELL KOMMUNIKASJON: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en 100 % stilling som KU-leder innenfor møbel-

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Etterutdanningskurs jernbanetrafikk FORFATTER(E) Nils Olsson OPPDRAGSGIVER(E) PeMRO-prosjektet, Jernbaneverket

Etterutdanningskurs jernbanetrafikk FORFATTER(E) Nils Olsson OPPDRAGSGIVER(E) PeMRO-prosjektet, Jernbaneverket SINTEF NOTAT TITTEL SINTEF Teknologi og samfunn Etterutdanningskurs jernbanetrafikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg 5 Telefon: 73 59 36 13 Telefaks: 73 59 02 60 Foretaksregisteret:

Detaljer

Norsk forening for ergonomi og human factors NEHF Referat fra styremøte 25. sept. kl. 14.00 STAMI

Norsk forening for ergonomi og human factors NEHF Referat fra styremøte 25. sept. kl. 14.00 STAMI Norsk forening for ergonomi og human factors NEHF Referat fra styremøte 25. sept. kl. 14.00 STAMI Tilstede: Magdalena Eckersberg, Kai Olsen, Gaute Solberg, Astrid Stadheim, Bo Veiersted og Thor Husby (ref)

Detaljer

Bedre helse personen i sentrum. Better health personcentredness. Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020

Bedre helse personen i sentrum. Better health personcentredness. Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020 Bedre helse personen i sentrum Better health personcentredness Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020 Vedtatt i fakultetsledermøte 11.september 2014. INNHOLD 1. Bakgrunn... 3 1.1 Om fakultetet...

Detaljer

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU 1 Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU Møte NRT 7.juni 2012 Svein Remseth Fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi NTNU 2 Internasjonal evaluering av sivilingeniør-studiet

Detaljer

1.000 kroner Budsjetterte ubrukte midler/avsetninger (i hht budsjett) som overføres fra 2012 8 500

1.000 kroner Budsjetterte ubrukte midler/avsetninger (i hht budsjett) som overføres fra 2012 8 500 Innhold Del 1 Budsjett 1.1 Budsjett 2013 Fakultetets prioriteringer i 2013: 1.000 kroner Budsjetterte ubrukte midler/avsetninger (i hht budsjett) som overføres fra 2012 8 500 Samlet basis 2013 30 372

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Tre ved NTNU. En satsing på utdanning og forskning. Status og videre muligheter. Konferanse Gardermoen 2005-09-15

Tre ved NTNU. En satsing på utdanning og forskning. Status og videre muligheter. Konferanse Gardermoen 2005-09-15 1 Tre ved NTNU En satsing på utdanning og forskning. Status og videre muligheter. Konferanse Gardermoen 2005-09-15 Per Jostein Hovde Institutt for bygg, anlegg og transport 2 Forskning og utvikling Etter-

Detaljer

STUDIEPLAN. Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs. 30 studiepoeng

STUDIEPLAN. Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs. 30 studiepoeng STUDIEPLAN Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs 30 studiepoeng Godkjent av leder for Samisk høgskoles forsknings- og studiestyre med vedtaksnotat 18.01.2015. 1 1. Navn på faget Andrespråkspedagogikk-

Detaljer

STYRESAK. Styremøte 06.11.2013 Saksnr.:53/13. Søknad om akkreditering som vitenskapelig høgskole

STYRESAK. Styremøte 06.11.2013 Saksnr.:53/13. Søknad om akkreditering som vitenskapelig høgskole STYRESAK Styremøte 06.11.2013 Saksnr.:53/13 Søknad om akkreditering som vitenskapelig høgskole Adresse Fossveien 24 0551 Oslo Norge Telefon (+47) 22 99 55 00 Post Postboks 6583 St. Olavs plass N-0130 Oslo

Detaljer

Deres ref. 14/2592 Vår ref. 14/217 Fyllingsdalen, 11.11.14

Deres ref. 14/2592 Vår ref. 14/217 Fyllingsdalen, 11.11.14 Til Kunnskapsdepartementet Kirkegt. 18 0032 Oslo Deres ref. 14/2592 Vår ref. 14/217 Fyllingsdalen, 11.11.14 Høgskolen Betaniens strategiske posisjon og rolle i et framtidig UH-landskap: Innspill til Kunnskapsdepartementets

Detaljer

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing.

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-BYUTV, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Oversikt over KU organisasjon. 23.08.13 js & pc

Oversikt over KU organisasjon. 23.08.13 js & pc Oversikt over KU organisasjon js & pc KHiB legger til grunn en forståelse av kunstnerisk utviklingsarbeid som: inkluderer ansattes individuelle kunstneriske/designfaglige arbeid, tematiske fellesprosjekter

Detaljer