Striden om de små XXXXXXXXX XXXXX

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Striden om de små XXXXXXXXX XXXXX"

Transkript

1 Mitt tips 20 Blir bedre vernere for barn i fare Reportasje 22 Kravstore foreldre Reportasje 24 Blind med god oversikt Fotoreportasje 30 Rock i vuggegave NOVEMBER Kommunesammenslåing Striden om de små XXXXXXXXX XXXXX 1 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

2 Redaksjonen Knut Hovland Ansvarlig redaktør Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout NOVEMBER 2013 utdanningsnytt.no Innhold Paal M. Svendsen Nettredaktør Ylva Törngren Deskjournalist Sonja Holterman Journalist Jørgen Jelstad Journalist Lena Opseth Journalist Kirsten Ropeid Journalist Marianne Ruud Journalist Kari Oliv Vedvik Journalist Inger Stenvoll Grafisk formgiver Tore Magne Gundersen Grafisk formgiver 12 Hovedsaken: HET POTET Kommunesammenslåing er et brennhett tema i norsk politikk. Ifølge Utdanningsdirektoratets oppsummering av forskning på området må lokale forhold vurderes i hvert enkelt tilfelle for å avgjøre om sammenslåing gir grunnlag for mer kvalitet i skolen. Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser Synnøve Maaø Markedssjef Helga Kristin Johnsen Markedskonsulent Randi Skaugrud Markedskonsulent Berit Kristiansen Markedskonsulent Hilde Aalborg Markedskonsulent Carina Dyreng Markedskonsulent Gylne augeblikk Då biskop Tord Godal frå Nidaros preika i Valsøyfjord kyrkje, satt andreklassingane til lærar Bjørn Fjærli musestille. Ein av dei torde likevel å gje eit ektefølt og originalt svar på eit spørsmål frå biskopen. Innhold Aktuelt 4 Intervju 11 Hovedsaken 12 Kort og godt 18 Ut i verden 19 Mitt tips 20 Reportasje 22 Fotoreportasje 30 Friminutt 34 Gylne augeblikk 35 På tavla 36 Innspill 38 Debatt 42 Kronikk 48 Stilling ledig/ kunngjøringer 52 Lov og rett 55 Fra forbundet Mitt tips I Steinkjer kommune jobber pedagogene med å bli bedre til å se risikofaktorer i barns liv, og handle for å forebygge. Her ser vi Lise Halsen, Kristine Klæth, May Britt Ravlo, Monica Almlid og Trude Kaldahl i Beitstad barnehage. 2 UTDANNING nr. 18/1. november 2013

3 Utdanning på nettet På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør xx Fotoreportasje 30 Musikken valgte meg, men jeg vil også ha en vanlig jobb, sier rocker og førskolelærer Petter Selliseth, her med sin Fender Stratocaster, USAmodell. Det kryr av musikere med skole og barnehage som dagjobb. 24 Blind med god oversikt Terje Karlsrud ved Thora Storm videregående skole i Trondheim forteller om hvordan det er å være blind lærer. UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2012: issn: Design Itera Gazette Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO 2 -nøytralt og 100 % resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet Brandsfjord skole ligger i Roan kommune i Sør-Trøndelag og har kun 33 elever. Den nye regjeringen ønsker færre og større kommuner, og lille Roan med 993 innbyggere kan stå for fall. Kevin Harsvik Kverven går i 8. klasse på skolen. Foto: Ole Martin Wold Leder Ragnhild Lied 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Steffen Handal Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad Positive signaler fra den nye statsråden I midten av oktober kom regjeringsskiftet som innebærer at Erna Solbergs regjering med statsråder fra Høyre og Fremskrittspartiet overtok etter Jens Stoltenbergs rødgrønne regjering. Skiftet foregikk i hyggelige og ordentlige former, som det alltid gjør ved slike anledninger her i landet. Men allerede fra første dag ble den nye regjeringen konfrontert med løfter som ble gitt i valgkampen, om enkelte statsråders tidligere uttalelser og om hva som vil bli prioritert når den nye regjeringen skal sette sitt stempel på statsbudsjettet. Svaret på det siste spørsmålet får vi i første halvdel av november, det kommer sikkert til å bli flyttet på noen milliarder kroner. En av dem som ble konfrontert med noe han har sagt tidligere, var den nye kunnskapsministeren Torbjørn Røe Isaksen. Han har tidligere vært en forkjemper for at private skoleeiere skal kunne ta ut utbytte, men på spørsmål fra Utdanning sa han klart og tydelig at dette ikke lenger er aktuelt. Plattformen til regjeringen er helt soleklar. Det skal ikke være noen åpning for å ta ut utbytte fra friskoler i Norge, sa Røe Isaksen samme dag som han overtok kontoret til Kristin Halvorsen. På spørsmål om hva han vil gjøre med eiere som forsøker å omgå dette, svarte han at det er en problemstilling de må se nærmere på. Det har vært noen slike eksempler opp gjennom årene, og dette er det blitt slått hardt ned på. Vi synes det er positivt at Torbjørn Røe Isaksen er så tydelig på dette allerede nå. Erfaringene fra Sverige viser at private skoleeiere har tatt ut gode fortjenester, og store skolekonsern har flere ganger skiftet eiere. Populariteten til friskolene har vært synkende de senere årene, og i mai i år gikk den tidligere John Bauer-kjeden dundrende konkurs. Rundt elever mistet sitt skoletilbud, og flere hundre lærere og andre ansatte mistet sine jobber. Slik vil ikke den nye regjeringen ha det i Norge, men en økning av antall friskoler vil det høyst sannsynlig likevel bli. Da blir det ekstra viktig å passe på at de driver innenfor lovlige og trygge rammer. Høyre snakket aller mest om et løft for lærerne og en bedre skole i valgkampen. Det kommer den nye regjeringen og den nye statsråden til å bli minnet om nesten hver eneste dag i tiden som kommer. Det hviler et stort ansvar på Torbjørn Røe Isaksens skuldre, forventningene er store. Tidligere kunnskapsminister Kristin Halvorsen ga ham et godt råd med på veien: Du må ha dem som jobber i utdanningssektoren på lag. Røe Isaksen henter nok også noen råd fra sin partifelle Kristin Clemet i tiden som kommer. Lykke til! 3 UTDANNING nr. 18/1. november 2013

4 Aktuelt Folkestad vil fortsette som Unio-leder Anders Folkestad har sagt ja til å fortsette som leder i hovedorganisasjonen Unio i to år til. Han vil formelt bli valgt i desember. Folkestad sa tidligere i år til valgkomiteen at han ønsket avløsing etter å ha ledet organisasjonen siden den ble opprettet i Valgkomiteen har likevel klart å overtale Folkestad til å ta en periode til. Regjeringsskiftet Isaksen avviser omkamp om u Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen gjør det klart at han ikke vil åpne for at privatskoler skal kunne ta utbytte. TEKST Anne Grethe Norbeck og Harald F. Wollebæk FOTO Harald F. Wollebæk Den nye kunnskapsministeren forsikrer overfor Utdanning at han ikke vil åpne for at privatskoler kan ta utbytte, slik han har kjempet for tidligere, blant annet på Høyres landsmøte i Plattformen til regjeringen er helt soleklar. Det skal ikke være noen åpning for å kunne ta ut utbytte fra friskoler i Norge, sier Isaksen. I et intervju med Dagbladet i sommer ga professor Terje Hansen ved Norges Handelshøyskole uttrykk for at det ikke å tillate utbytte for friskoler er naivt av Høyre. Han mener at det vil føre til at skoleeierne vil forsøke å omgå forbudet mot å ta utbytte. Hvordan vil dere se til at skoleeierne ikke omgår utbyttebegrensningen? Vi er klar over denne problemstillingen, og dette er noe regjeringen må se nærmere på. Vi har ikke noen konkret plan ennå. Men vi er helt klar over at det har vært en del slike saker i den perioden som har gått, sier Isaksen. Humankapitalen Før nøkkelen til kunnskapsministerens kontor skiftet hånd ved tre-tiden den 16. oktober, minnet Kristin Halvorsen den påtroppende statsråden om at han tar over et departement som svært mange i Norge berøres av. Dette er det viktigste departementet fordi det forvalter humankapitalen i landet. Den er Norges viktigste formue, sa hun. Hun oppfordret Isaksen til å fortsette arbeidet blant annet for styrket kvalitet i barnehagen og mot frafall i videregående opplæring. Dessuten må du ha dem som jobber i utdanningssektoren på lag. Det er veldig viktig, var det siste rådet fra Kristin Halvorsen. Comeback for statssekretær Bjørn Haugstad (44) og Birgitte Jordahl (48) er utnevnt til statssekretærer. Haugstad var statssekretær i departementet i perioden Jordahl har til nå vært stabssjef hos byrådslederen i Oslo. Magnus Thue er dessuten utnevnt som politisk rådgiver. Han er 33 år og har bakgrunn blant annet fra det konservative tidsskriftet Minerva og rådgiverstilling i Høyres stortingsgruppe. Hele den politiske ledelsen tilhører Høyre. > Les mer om regjeringsskiftet på utdanningsnytt.no Venter på kvalitetsløft i barnehagen Ragnhild Lied. FOTO TOM-EGIL JENSEN Ragnhild Lied trekker frem barnehagene som en viktig sak hun håper den nye statsråden raskt tar tak i. Vi er utålmodige og venter på et kvalitetsløft i barnehagene. Flere barnehagelærere og styrket kompetanse er nøkkelen til bedre kvalitet. Det må på plass lenge før år 2020, slik planen fra avtroppende regjering er, uttaler Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied på forbundets nettsider. Hun håper at Torbjørn Røe Isaksen sørger for å gi lærerne både i barnehagen og skolen større armslag og bedre muligheter til å gjøre en god jobb for barn og elever. Lied håper den nye kunnskapsministeren har fått med seg at arbeidsmengden til lærerne har økt kraftig de siste årene. Mange lærere frykter nok at en blåblå regjering kan føre til en skole med flere tester, mer rangering, mer detaljstyring, mer kontroll og rapportering. Vi forstår denne bekymringen, for Norge trenger en kunnskapsskole ikke en konkurranseskole, sier Lied. 4 UTDANNING nr. 18/1. november 2013

5 Vågeng forlater KS Sigrun Vågeng slutter som administrerende direktør i kommuneorganisasjonen KS. Beslutningen om at Vågeng måtte gå skyldes uenighet om gjennomføringen av ledelsesprinsippene for KS, ifølge styreleder Gunn Marit Helgesen. Vågeng har vært i stillingen siden august Anniken Hauglie ny utdanningsbyråd Anniken Hauglie (H) ble utnevnt til ny byråd for kultur og utdanning i Oslo 15. oktober. I nesten fire år har hun vært byråd for helse og sosiale tjenester. Hauglie overtok stillingen etter partifellen Torger Ødegaard, som ble ny finansbyråd. tbytte Tenkepause for Elisabet Dahle Elisabet Dahle holder flere muligheter åpne etter at hun gikk av som statssekretær. TEKST Anne Grethe Norbeck Torbjørn Røe Isaksen Er født i Ålesund i 1978, men oppvokst i Porsgrunn. Har sittet på Stortinget siden 2009 som medlem av arbeids- og sosialkomiteen. Var leder av Unge Høyres Landsforbund Var redaktør for tidsskriftet Minerva Har en mastergrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Torbjørn Røe Isaksen (H) har tatt over som kunnskapsminister etter Kristin Halvorsen (SV). I forbindelse med regjeringsskiftet var det ikke bare regjeringen som måtte avgå. Også statssekretærer og politiske rådgivere måtte si takk for seg. Elisabet Dahle kom fra vervet som sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet da hun ble utnevnt i desember Det vært et stort privilegium å være statssekretær i Kunnskapsdepartementet. Jeg skulle gjerne fortsatt ha brukt all min tid på dette arbeidet. Når det ikke blir sånn, får jeg finne andre viktige oppgaver å bruke tiden min på, sier hun. Dahle mener regjeringen og SV har hatt mange utdanningspolitiske seire. Jeg gleder meg over det vi har fått til, sier hun. Noe av det hun er mest stolt over å ha medvirket til, er stortingsmeldingen om fremtidens barnehage, der det ble presentert om lag 40 konkrete forslag for å heve kvaliteten i barnehagesektoren, blant annet å lovfeste en bemanningsnorm. På skolens område er hun svært fornøyd med å ha medvirket til å styrke fag- og yrkesopplæringen, samt å ha bidratt til en økning av lærertettheten i skolen. Vi fikk til en tilskuddsordning for økt lærertetthet ved å opprette 600 øremerkede lærerstillinger i ungdomsskolen. For SV er dette en start på en ressursnorm for hele Elisabet Dahles tid som statssekretær i Kunnskapsdepartementet er over. ARKIVFOTO: ERIK M. SUNDT Elisabet Dahle Født i 1968 Grunnskolelærer Medlem av sentralstyret i Utdanningsforbundet Statssekretær i Kunnskapsdepartementet Bor i Bærum i Akershus, er fra Stord i Hordaland. grunnskolen. Å øke lærertettheten har vært, og er, en viktig sak for oss, sier hun. Hva har du tenkt å gjøre videre? Nå skal jeg ta en liten tenkepause. Jeg begynner gjerne i skolen igjen, men er også åpen for å vurdere andre oppgaver. 5 UTDANNING nr. 18/1. november 2013

6 Aktuelt Giske og Aasrud nye komitéledere Nylig avgått næringsminister Trond Giske (Ap) er valgt til ny leder i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Giske var utdanningsminister i Jens Stoltenbergs første regjering i Rigmor Aasrud (Ap), tidligere fornyings- og administrasjonsminister, overtar ledervervet i barne- og familiekomiteen. Regjeringserklæringen Lover statusløft for lærerne Kremen av norsk ungdom skal bli lærere. Det er målet for den nye regjeringen. Regjeringen vil øke forskningsinnsatsen vesentlig og etablere flere verdensledende universitetsmiljøer. Det skal bli bedre hjelp til voksne med lese- og skrivevansker for å styrke arbeidslinjen. Solberg fastslår at satsing på læreren skal gjøres til regjeringens hovedprioritet. Lærernes jobb er blant samfunnets aller viktigste. Visjonen er å gjøre yrket så attraktivt at det på sikt tiltrekker seg de aller beste ungdommene, sa Solberg. Mer forpliktende Regjeringserklæringen er en kortversjon av den regjeringsplattformen som Høyre og Frp forhandlet fram på Sundvollen. Forskjellen er at løftene og kursendringen på flere områder gjøres mer forpliktende ved at de framføres i Stortinget. Statsministeren sa at samfunnet i årene som kommer kan bli stilt overfor økonomiske utfordringer. Faresignalene er det allerede. Arbeidsledigheten har det siste året vært økende. Norske arbeidsplassers konkurransekraft er svekket. Todelingen av norsk økonomi er en viktig utfordring. Investeringene i fastlandsnæringen er kommet ned på et lavt nivå i forhold til størrelsen på norsk økonomi, advarte Solberg. Senke skattene Regjeringen vil derfor bygge ut infrastrukturen raskere og senke skatten. Vi vil basere den økonomiske politikken på handlingsregelen. Den økte bruken av oljepenger skal vris tilbake i retning av investeringer i kunnskap og infrastruktur, samt vekstfremmende skattelettelser. Den offentlige pengebruken skal, innenfor handlingsregelens rammer, tilpasses situasjonen i økonomien, sa statsministeren. Regjeringen vil bygge landet med særlig vekt på investeringer i en mer moderne infrastruktur. Nye virkemidler skal tas i bruk for å bygge ut veiene raskere og mer effektivt enn i dag, sa Solberg. ( NTB) Statsminister Erna Solberg varslet en rekke grep i utdanningssektoren da hun la fram regjeringserklæringen i Stortinget 19. oktober. FOTO ERLEND AAS/NTB SCANPIX Kjøpte vern av Lofoten for en K Venstre-leder Trine Skei Grande innrømmer at hun kjøpte vern av Lofoten og betalte KrF med livssynspolitikk. Det kom fram under Stortingets trontaleog erklæringsdebatt onsdag 23. oktober, skriver Vårt Land. Innrømmelsen kom da den nye SVrepresentanten fra Troms, Torgeir Knag Fylkesnes, lurte på hvordan det kunne ha seg at Venstres ja til livssynsnøytralitet kunne ende med et ja til innføring av K for kristendom i navnet på RLE-faget i grunnskolen, et fag som heretter skal hete KRLE (Kristendom, religion, livssyn og etikk) og inneholde minst 55 prosent undervisning om kristendommen. Jeg var villig til å gi en K i et fag for vern av Lofoten og Vesterålen. Den var et av mange småpunkter vi måtte gi. Jeg ga meg på en bokstav, men det var verdt det. Det er bare å kikke utover havet der, så er saken klar, sa Venstre-leder Skei Grande på Stortinget. Saken var omstridt internt i Venstre. Livssynstalskvinne Guri Melby sa nylig til Vårt Land at hun var lite glad for at kristendommen skal inn i navnet på grunnskolens livssynsfag. Også Human-Etisk Forbund har reagert på det nye faget. Kristendommen, både som religion og som kulturtradisjon, er allerede godt dekket i RLE-faget i dag, skriver generalsekretær Kristin Mile i HEF i et innlegg i Dagsavisen nylig. ( NTB) Trine Skei Grande gikk med på å styrke kristendommens plass i skolen for å verne Lofoten mot oljeutvinning. ARKIVFOTO ERIK M. SUNDT 6 UTDANNING nr. 18/1. november 2013

7 Dårlig helse gir frafall Dårlig psykisk og fysisk helse er den viktigste grunnen til at unge faller ut av skole og arbeidsliv, hevder forsker. I avisa Vårt Land skriver fastlege og førsteamanuensis Ole Rikard Haave at unge som faller ut av skolen, er opp til sju ganger så deprimerte som elever som gjennomfører. Arbeidsinnvandring svekker søkingen til byggfag I takt med at polakker og andre østeuropeere har strømmet inn i norsk byggenæring, ønsker stadig færre norske ungdommer å lære seg bygg- og anleggsfag, viser en studie fra Institutt for samfunnsforskning, skriver fagbladet Magasinet. ( NTB) Statsbudsjettet PBL ønsker en enkel finansieringsmodell Private barnehagers landsforbund (PBL) er fornøyd med at den nye regjeringen står ved løftet om full likebehandling av alle barn og barnehager. Regjeringens mål om økt kvalitet i barnehagene er en offensiv og positiv tilnærming til utviklingen i barnehagesektoren. PBL er glad for denne tilnærmingen og vil aktivt bidra til at regjeringen skal nå dette målet, heter det i en pressemelding. Regjeringserklæringens mål om å styrke etter- og videreutdanningen slik at flere ansatte får barnefaglig kompetanse, utdanne flere pedagoger, innføre en bemanningsnorm i barnehagene innen 2020 og gi nødvendig hjelp til barn med svake språkferdigheter, er gode tiltak for å nå disse målene, mener PBL. Hvis regjeringen sikrer full likebehandling av barn i alle barnehager innenfor et forutsigbart finansieringssystem, er PBL overbevist om at regjeringen raskt vil lykkes med sitt overordnede mål om økt kvalitet i barnehagene. Kombinasjonen full likebehandling og et forutsigbart finansieringssystem vil gi mulighet til å løfte kvaliteten i hele barnehagesektoren, uttaler PBL. Her er regjeringens kunnskapsløfter Karakterer i barneskolen er skrinlagt, men Høyre og Fremskrittspartiet kommer med en rekke løfter for skole og barnehage i regjeringsplattformen. Her er et utvalg: l Regjeringen vil gi flere barnehageansatte barnefaglig kompetanse og utdanne flere pedagoger. Få på plass en bemanningsnorm innen l Innføre uavhengig tilsyn med barnehagene. Likestille regnskapsforskriftene for offentlige og private barnehager. l Innføre rett og plikt til etter- og videreutdanning for lærere. Kreve karakteren 4 eller bedre i norsk, matematikk og engelsk for opptak til lærerutdanningen. l Etablere nye karriereveier i skolen ved å innføre nye stillingskategorier, som lærerspesialist. l Kartlegge læringsresultatene gjennom hele skoleløpet og sikre full åpenhet om resultater på skolenivå. Vurdere å innføre flere skriftlige avgangseksamener for elever på 10. trinn. l Sørge for at 90 prosent av elevene fullfører og består videregående opplæring. l La den enkelte skole fastsette regler for bruk av religiøse plagg og symboler der hvor skolen selv finner det nødvendig. l Åpne for flere offentlig finansierte privatskoler. l Øke lærlingtilskuddet. l Øke grunnfinansieringen av utdanningsinstitusjonene og høyne andelen av finansieringen som er resultatbasert. ( NTB) Styrking av yrkesfagene er et satsingsområde både for den avgåtte og den nye regjeringen. ILL.FOTO MARIANNE RUUD Yrkesfagene er satsingsområde I sitt siste forslag til statsbudsjett la Stoltenberg-regjeringa opp til en styrking av yrkesfagene. Det samsvarer også med prioriteringene til den nye regjeringen. Mandag 14. oktober la avtroppende finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) fram den rødgrønne regjeringas siste statsbudsjett. Samme dag leverte Jens Stoltenberg regjeringas avskjedssøknad. Nå skal Erna Solbergs nye regjering gjennomgå forslaget og levere forslag til endringer. Utvidet rett til barnehageplass og en satsing på yrkesfag er to av flere satsinger innen utdanningssektoren. Her er andre hovedpunkter: Regjeringa foreslår 400 nye studieplasser og totalt 1,3 milliarder kroner til bygg i universitets- og høgskolesektoren. Regjeringa vil innføre 11 måneders utdanningsstøtte. Det vil gjøre det enklare å studere på heltid. Regjeringa foreslår også å prisjustere utdanningsstøtten for å holde oppe kjøpekrafta til studentene. Prisjusteringa og utvidelsen til 11 måneder fører til at basisstøtten vil øke med over kroner til kroner i året i Regjeringa vil videreføre satsinga på studentboliger ved å øke finansieringa med 100 millioner kroner. Budsjettramma blir dermed på 359 millioner kroner. Det gir rom for 1300 nye studentboliger i Samtidig blir statstilskuddet per hybelenhet økt med 20 prosent og kostnadsramma med kroner per enhet. Regjeringa foreslår å øremerke 50 millioner kroner til talentfulle unge forskere gjennom ordninga «Fri prosjektstøtte» (FRIPRO). Regjeringa vil også opprette 60 nye stipendiatstillinger. 7 UTDANNING nr. 18/1. november 2013

8 Aktuelt Ny rektor ved HiST Helge Klungland (50) er tilbudt stillingen som rektor ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Han er i dag avdelingsdirektør i Miljødirektoratet. Det var 8 søkere til stillingen som rektor ved HiST, som har har 8000 studenter og 800 ansatte. Skolestruktur Leksvik foreslått nedlagt I ein rapport frå Norconsult er Leksvik vidaregåande skole i Nord-Trøndelag foreslått lagt ned. Rapporten er laga for Nord- Trøndelag fylkeskommune. TEKST Kirsten Ropeid UTDANNING I MIDT- NORGE LEKSVIK SØR-TRØNDELAG NORD-TRØNDELAG I rapporten blir det foreslått at talet på vidaregåande skolar i fylket blir redusert frå seks til fem ved at elevane frå Leksvik, som i dag er 116, blir flytta til Inderøy vidaregåande skole og Verdal vidaregåande skole. Tilrådinga i rapporten legg lite vekt på anna enn økonomi, ikkje på pedagogikk og samfunnskonsekvensar, ifølgje rektor ved Leksvik, Borghild Husdal Buhaug. Utan skolen vil kommunen miste heile ungdomsgruppa. Rapporten foreslår å busse elevane til andre skolar. Men dei elevane herfrå som går på programområde vi ikkje har, bur på hybel alle saman. Reisevegen blir for lang, seier ho, og held fram: 36 prosent av dei sysselsette i kommunen arbeider i høgteknologiske verksemder. Næringslivet her seier at utan vidaregåande skole får vi MØRE OG ROMSDAL ikkje rekruttert dei vi treng, seier ho. Nå set eg min lit til politikarane, seier Borghild Husdal Buhaug, som er klar for mobilisering. Fylkestinget skal ta stilling til rapporten 5. desember. Mål om robuste skolar Fylkesråd for utdanning og kultur i Nord-Trøndelag, May Britt Lagesen frå Arbeidarpartiet, konstaterer at det tilrådde framlegget i rapporten, å leggje ned Leksvik vidaregåande skole, gir innsparingar på 5,1 millionar i året. Er dette mye pengar for dei vidaregåande skolane i Nord-Trøndelag? Vi har studieprogram som kostar meir enn det. Men oppdraget frå Fylkestinget var ikkje berre å greie ut om økonomien. Det var og å gjere framlegg om tiltak som kunne sikre robuste skolar i fylket ut frå ei vurdering av både samfunnsliv og pedagogikk. Skolestruktur og tilbodsstruktur er ein del av ei heilskapleg vurdering. - Korleis kan ein argumentere lokalt for at skolane i Nord-Trøndelag blir meir robuste av å leggje ned ein liten skole i ein liten kommune? Eg har ikkje sett meg skikkeleg inn i argumentasjonen i rapporten ennå, men 19. november skal vi ha vår utgreiing klar, seier May Britt Lagesen. Håvard Jacobsen, Ylva Øyen Brandtsegg og Bård Terje Larsen tatoverte logoen til Inderøy vidaregåande skole på armane da skolen vart trua med nedlegging. Nå er det klart at Norconsult i staden tilrår å leggje ned Leksvik skole. FOTO: KIRSTEN ROPEID Tatoverte armane for skolen På Inderøy vidaregåande skole har både elevar og lærarar vore engstelege for at rapporten frå Norconsult skulle tilrå å leggje ned deira skole. Sju elevar har tatovert skolens logo på innsida av olbogen for å vise kor høgt dei verdset skolen sin. Færre elevar Rapporten viser til at det er forventa elevnedgang i dei vidaregåande skolane i Nord-Trøndelag fram til Så vil det stige igjen fram til 2035 til litt høgare enn i dag. I rapporten heiter det at utdanningsprogramma er fordelte på for mange skolar. Fleire skolar konkurrerer med naboskolen om dei same utdanningsprogramma. Både ut frå eit skolefagleg og eit økonomisk perspektiv er det ønskeleg med større fagmiljø ved utdanningsprogramma, heiter det. 8 UTDANNING nr. 18/1. november 2013

9 Ferske lærere best til å lære barn å lese Lærere som har vært i jobb imellom to og fem år, eller lærere med etterutdanning i lesing, lykkes bedre enn sine mer erfarne kolleger med å lære barn å lese. Det viser en stor undersøkelse fra Danmarks Evalueringsinstitut (EVA), skriver Politiken. Nye forhandlinger om arbeidstid 20. november starter arbeidstidsforhandlingene for lærere i KS-området. Den nåværende avtalen om arbeidstid mellom Utdanningsforbundet og KS utløper ved årsskiftet. Dersom partene ikke blir enige innen da, kan arbeidstid bli tema i tariffoppgjøret til våren. Etterutdanning Skolerer seg for valgfag Stadig flere lærere tar etterutdanning for å være skolert for de nye valgfagene i ungdomsskolen. Nylig var 32 lærere på kurs en hel uke på Stjørdal i Nord-Trøndelag. TEKST Kari Oliv Vedvik FOTO Jørgen Jelstad Ved trafikklærerutdanningen ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) merker man økt etterspørsel etter studiet som gir lærere godkjenning for å tilby «Trafikalt grunnkurs» i ungdomsskolen. Får studiepoeng Studentene, som alle må være godkjente lærere, er på en ukes samling på Stjørdal. I etterkant av samlingen må studentene, innen 30 dager, levere et undervisningsopplegg for trafikalt grunnkurs. Gjennomført studium og godkjent obligatorisk arbeid gir 6 studiepoeng. Tidligere år har HiNT gjennomført ett slikt studium i hvert semester. Etterspørselen er økende, og i vårsemestret 2014 er det satt opp tre studietilbud. Vi har to-tre søkere per plass. Tidligere, da mopedkjøring var et valgfag på ungdomsskolen, hadde vi bra etterspørsel. Så falt interessen da faget ble fjernet. Nå ser vi en stor økning igjen, sier studieleder Ståle Lødemel. Trygg trafikk sponser Utdanning snakker med tre av lærerne på samlingen. Alle får kursavgiften sponset av Trygg trafikk. De sponser kurset, men ikke skolens vikarutgifter. Planen med utdanningen er å bake det inn i et valgfag som vi tenker å tilby neste høst, sier Alexander Aursland, som er lærer ved Skåredalen skole i Haugesund kommune. I løpet av uken har studentene et tett program med blant annet trafikksystemet, lover og regler, førers ansvar, førstehjelp, og kurs i kjøring i mørket. Å få faglig påfyll er moro, men også hektisk. I kveld skal vi blant annet mørkekjøre, sier Audun Vestenfor, lærer ved Ål ungdomsskule. Oppfrisket og ny kunnskap som de kan ta med til skolene sine, er noe av det Audun Vestenfor (t.v.) og Jo Winquist sitter igjen med fra trafikklærerutdanningen på Stjørdal. < Studieansvarlig Ståle Lødemel merker en stor økning i antall lærere som søker etterutdanning. Det er bra at vi får flere praktiske valgfag. Utfordringene vil være om vi har penger på budsjettet til utstyr og undervisningsmateriell. Det håper jeg virkelig, sier Vestenfor. En som tidligere har hatt faget mopedkjøring på ungdomsskolen, er Jo Winquist. Det var en katastrofe at de praktiske valgfagene forsvant. Ofte fikk elever som kanskje ikke hevdet seg bra i andre fag anledning til å vise at det var noe de også mestret, sier Winquist som er lærer ved Hammartun ungdomsskole på Lillehammer. Lærerne vil etter endt studie kunne drive opplæring i grunnskolen, men ikke ha anledning til å tilby «Trafikalt grunnkurs» på det private markedet. Trafikklærerutdanningen l HiNT er eneste høyskole i Norge som tilbyr og er godkjent for å utdanne trafikklærere. l I tillegg til studiekompetanse eller realkompetanse kreves det at en har hatt førerkort klasse B i tre år. l Trafikklærerstudiet er et to års trafikkandidatstudie. l Etter endt studie kan en drive trafikkopplæring av elever til og med førerkort klasse B (personbil). l For å drive opplæring med tyngre kjøretøy kreves det videreutdanning. l Det stilles krav om vandel og skikkethet, og helsekrav for å bli godkjent som trafikklærer. UTDANNING I MIDT- NORGE MØRE OG ROMSDAL SØR-TRØNDELAG STJØRDAL NORD-TRØNDELAG 9 UTDANNING nr. 18/1. november 2013

10 Aktuelt Oslo og Bergen på bunn i bibliotekdekning Ingen storbyer i Norden har så få bibliotek per innbygger som Oslo og Bergen, viser en gjennomgang fra Klassekampen. Oslo og Helsingfors har om lag like mange innbyggere, men den finske hovedstaden har over dobbelt så mange offentlige biblioteker som Oslo. I Oslo må mennesker dele ett bibliotek. Bergen kommer dårligst ut, med per Tariffhøring Tariffhøring I oktober har medlemmene i Utdanningsforbundets sentralstyre reist land og strand rundt i Norge for å få innspill om hva medlemmene vil at organisasjonen skal prioritere i tariffoppgjøret i Karriereveier, pensjon, arbeidstid og ny hovedavtale med KS er viktige temaer foran tariffoppgjøret i 2014, sa Øyvind Sørreime fra Utdanningsforbundets sentralstyre. Krever tid til jobben Må vi prioritere mellom lønn og arbeidstid, er arbeidstid viktigst. TEKST OG FOTO Marianne Ruud Det var tilbakemeldingen fra medlemmene i Molde lokallag da de møtte opp til tariffhøring. Med så mye rapportering som det kreves av dagens førskolelærere, har vi altfor lite ubundet tid til administrativt arbeid. Fire timer ubundet tid er ikke nok. Skal vi gjøre alt som forlanges av oss, må vi jobbe langt utover vanlig arbeidstid, sa Mona Buskenes, som arbeider i Årølia barnehage i Molde. Årølia tilhører Espirakjeden, en av Norges største private barnehagekjeder med 74 barnehager og over 2000 ansatte. Mona Buskenes og Stein Yngve Mørk Andersen. Utdanningsforbundet arrangerer en bred høring i forbindelse med tariffoppgjøret, og rundt 50 medlemmer stilte på Alexandra hotell i Molde 15. oktober. Da jeg jobbet i skolen, merket jeg fort at vi lærere har altfor lite tid til å følge opp hver enkelt elev. Jeg hadde mange elever med individuell opplæringsplan. Det krever gjerne møter med pedagogisk-psykologisk tjeneste, barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, barnevernet og andre instanser. Slikt må vi ha tid til, sier Stein Yngve Mørk Andersen, som nå arbeider ved Molde voksenopplæring. Før jeg begynte å jobbe med voksenopplæring, var jeg lærer på ungdomstrinnet både i Oslo og her i Molde. Akkurat som Mona mener jeg at tid til å gjøre jobben er viktigst. Vi som har valgt utdanningssektoren, har ikke gjort det på grunn av lønnen. Vi ønsker å gjøre en best mulig jobb som pedagoger, sier han og får full støtte fra Buskenes: Jeg begynte å jobbe i barnehage fordi jeg ønsker å gjøre en best mulig jobb med de barna jeg har, sier hun og legger til: Lønn er selvsagt også viktig, men det hjelper lite hvis vi ikke har tid nok. Nok penger til vikarer og flere karriereveier for pedagoger er to andre tema deltakerne på møtet er opptatt av. Marianne Moen sa at Utdanningsforbundet må jobbe for flere faglige karriereveier. Hvis lønnen er på topp når du er 40 år, hva er UTDANNING I MIDT- NORGE MOLDE MØRE OG ROMSDAL SØR-TRØNDELAG NORD-TRØNDELAG da motivasjonen for å stå på videre? spurte Moen. På møtet ble også godtgjørelse for klassestyrere diskutert. Skal elevtallet ha betydning? Bør klassestyrere med mange krevende elever få ekstra betalt? Øyvind Sørreime, innleder fra sentralstyret, la vekt på fire temaer Utdanningsforbundet vil poengtere i tariffoppgjøret i 2014: flere faglige karriereveier, bedring av offentlige og private pensjonsordninger, arbeidstid i skole og barnehage og en fornyelse av hovedavtalen med KS. Sørreime sa at Utdanningsforbundet må forholde seg til at konkurranseutsatt industri forhandler først (frontfagsmodellen, red.anm.) når rammen for neste års oppgjør skal legges. I april vil organisasjonene i LO og NHO fastsette rammen for neste års lønnsoppgjør. Til stede på møtet var også fylkesleder i Møre og Romsdal, Borghild Moe. 10 UTDANNING nr. 18/1. november 2013

11 Intervju Sier de har god innflytelse Utdanning spurte lederne i Utdanningsforbundets tre fylkeslag i Midt-Norge om hvordan det er å være langt fra maktsentrum og hva som er deres utfordringer i hverdagen UTDANNING I MIDT- NORGE NORD-TRØNDELAG TEKST Paal M. Svendsen og Sonja Holterman SØR-TRØNDELAG MØRE OG ROMSDAL FOTO BERNT BIGTON FOTO INGUNN B. CHRISTIANSEN FOTO JOHN ROALD PETTERSEN Borghild Moe (58) Leder i Møre og Romsdal Lisbet Strickert (57) Leder i Sør-Trøndelag Inger Seem (51) Nestleder i Nord-Trøndelag Vi er synlige i media Jeg ser ikke på avstanden til Oslo som noe problem. Jeg føler ikke at avstanden til Utdanningsforbundet sentralt gjør at vi står utenfor prosessene som skjer der. Vi er jo bare en kort flytur unna. Vi har dessuten veldig mye med de lokale politikerne og politikerne på fylkesnivå å gjøre. Vår største utfordring er nok at det er store avstander i fylket og at det tar tid og energi å komme seg rundt til alle lokallagene. Vi har jobbet mye under valgkampen med bemanningsnorm i skole, pedagogtetthet i barnehage og etter- og videreutdanning for lærere. Vi har også fått med oss politikerne i arbeidet mot anonym retting, og fått dem til å gå mot det. Vi har et ønske om å bli mer synlige i media, og jeg har jobbet mye for å bli en synlig leder. Det har jeg fått til, og vi har fått god tilbakemelding på det fra medlemmene. Beslutninger flyttes nedover Det er ikke problematisk å ha avstand til maktsentrum. Vi er en svært demokratisk organisasjon, og til tross for at den sentrale ledelsen og et stort og dyktig sekretariat holder til i Oslo, er en av mine oppgaver å få hjertet i organisasjonen til å banke i klubber, lokallag og fylkeslag. På den måten gir vi innspill og får god innflytelse og god kommunikasjon gjennom hele organisasjonen. Jeg opplever store frustrasjoner fordi stadig flere beslutninger flyttes nedover i systemet. Den enkelte tillitsvalgte og klubb sitter med utfordringer som burde ha vært løst i fellesskap i organisasjonen. Tillitsvalgte på den enkelte arbeidsplass og i lokallagene har fått enorme oppgaver knyttet til medbestemmelse. Dette har skjedd uten at avtaleverket praktiseres slik at det sikrer tid til dette arbeidet. Organisasjonen vil på sikt få problemer med å kjempe fram kollektive sentrale avtaler og det er vel det som er grunntanken i alt fagforeningsarbeid? Kamp mot tidstyven Makt og innflytelse handler ikke om geografisk plassering, men snarere at de demokratiske arenaene fungerer slik de skal. Det vil si at beslutningene må tas i de valgte organene våre. Jeg ser et faresignal i at for eksempel representantskapet har få eksplisitte vedtak, men mange oversendelsesforslag og mange forslag der debatten tas til etterretning. Videre mener jeg det er en styrke for fylkesledelsene at fylkesstyrene har sterk faglig tyngde og politisk kraft, noe som betinger at det er tilstrekkelig med frikjøpte tillitsvalgte som har tid og kunnskap til å sette seg inn i alle sakene, både de faglige og politiske. Hvis man spør lærere og tillitsvalgte, er tid den største utfordringen. Tid til å ta etterutdanning og videreutdanning. Tid til å videreutvikle egen undervisning og dele det man lærer på korte kurs. Tid til planlegging av egen undervisning særlig for barnehagelærerne. Mange tillitsvalgte, spesielt på små skoler og barnehager, kvier seg for å ta seg tid til å dra på kurs for tillitsvalgte. 11 UTDANNING nr. 18/1. november 2013

12 Det store kom Hovedsaken KOMMUNEREFORM Mellom bakker og berg utmed havet leder rektor Herman Klok to skoler med til sammen 47 elever. Han har ikke lyst til å reise tjue mil hver gang han skal møte sjefen. 12 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

13 muneslaget Rektor Herman Klok rusler gjennom gymsalen på Brandsfjord skole, en gymsal som også fungerer som kapell for innbyggerne i den lille bygda. Tar du bort skolen, tar du bort lokalsamfunnet, sier Klok. 13 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

14 Hovedsaken KOMMUNEREFORM Mens noen frykter at hele samfunn står på spill, mener andre at en kommunereform er tvingende nødvendig. Ikke minst for å få bedre skoler. TEKST Jørgen Jelstad og Kari Oliv Vedvik FOTO Ole Martin Wold UTDANNING I MIDT- NORGE MØRE OG ROMSDAL FOSEN- HALVØYA SØR-TRØNDELAG NORD-TRØNDELAG Grenser og gru På kontoret står et stort bilde av Norges våpenskjold, og utenfor vinduene skimtes enorme vindmøller der de svirrer jevnt på toppen av fjellene over Brandsfjord i Sør-Trøndelag. Her sitter rektor Herman Klok og leder to skoler med til sammen 47 elever. Den røde Brandsfjord skole hvor kontoret ligger, huser 33 av elevene. Her kommer elevene fra 14 kilometer mot Åfjord og 14 kilometer mot Bessaker, sier Klok og peker ut vinduet på lærerværelset. Han flyttet fra Europas tettest befolkede område, Nederland, til den andre ytterkanten. Nå frykter han at småskolene i Roan kan forsvinne med en kommunesammenslåing. Denne skolen er limet i lokalsamfunnet. Vi har juletrefester som er helt utrolige. Her samles alle. Alle. Tar du bort skolen, tar du bort lokalsamfunnet, sier Klok. Nå er det ny regjering. Nye ambisjoner. I regjeringsplattformen til Høyre og Frp står det at de vil gjennomføre en kommunereform som skal gi «større og mer robuste kommuner». Roan kommune i Sør-Trøndelag med sine 993 innbyggere kan snart være historie. Fremskrittspartiet har allerede foreslått å slå sammen Roan med fem andre kommuner til Stor-Fosen kommune. Hvor blir kommunesenteret i Stor-Fosen, da? På Ørlandet? Det er ti mil unna, over fjellet, sier Klok. Roans 375 kvadratkilometer og under tusen innbyggere, eller Stor-Fosens kvadratkilometer og over innbyggere. Da kan i alle fall ikke jeg dra på alle møter i kommunen, sier Klok. 600 elever og én stemme Ti mil sørover ligger Ørland kommune som i det Frpske Stor- Fosen sannsynligvis vil bli kommunesentrum. Med én stemmes overvekt bestemte kommunestyret tidligere i år å gå videre med en mulig kommunesammenslåing med nabokommunen Bjugn, som også har stemt ja for en sammenslåing. Nå kan det være klart for folkeavstemning om saken i februar. Ørland kommune er Fosens minste i utstrekning med sine 73 kvadratkilometer, men tett befolket med 5147 innbyggere. Totalt er det over 600 grunnskoleelever i kommunen, i to barneskoler og en ungdomsskole. For sju år siden var skolene dobbelt så mange. Mye følelser er inne i bildet når en skole legges ned. For små lokalsamfunn er det tøft at skolen forsvinner, sier lærer Tove Raaken Hov på Hårberg skole, som selv opplevde at den forrige skolen hennes ble nedlagt. Nå jobber hun isteden ved kommunens største skole med over 200 elever. Dobbelt så mange som i hele Roan kommune. Små og store skoler har begge sine gode og dårlige sider, mener Raaken Hov. Vi jobbet så tett og kjente hvert eneste barn så godt. Etter at jeg kom hit, fikk jeg flere kollegaer å spille på og har nå et større faglig miljø. Ungene får også et større faglig mangfold og flere medelever. Selv om det var vemodig da skolen ble lagt ned, er større enheter å foretrekke, både for oss som lærere og elevene, sier Raaken Hov. Men skal vi tro forskerne Utdanning har snakket med, vil ikke kommunesammenslåinger først og fremst føre til skolenedleggelser. Hva handler det om da? Politikere og het potet Nødvendigheten av en kommunereform har det vært snakket om lenge, men det finnes knapt en hetere potet i norsk politikk enn dette. Den ferske kommunal- og moderniseringsministeren Jan Tore Sanner (H) har fått den besværlige oppgaven med å tegne et nytt kommunekart. Norges 428 kommuner skal bli færre. Langt færre. Endelig, sier noen. Skrekk og gru, sier andre. For hva skjer da med skolene og barnehagene? Stordrift eller nærhet? Mer lokal makt, eller de store avstanders avmakt? Vil de grisgrendte strøk dø nå, eller dør de uansett? Man må se om kommunene er store nok til å løse de oppgavene de får. Over halvparten av kommunene har under 5000 innbyggere, og små kommuner har større utfordringer på en del områder enn store, sier Bent Aslak Brandtzæg. Han er forsker ved Telemarksforsking og har jobbet mye med kommunestruktur. Han trekker fram små og sårbare fagmiljøer, og at små kommuner kan ha vanskeligheter med å få inn nok spesialkompetanse. De har også langt høyere administrasjonskostnader per innbygger. Samtidig er geografien en utfordring. Kommuner med lave innbyggertall er gjerne de største i areal, så innbyggertall kan ikke være et mål alene, sier Brandtzæg. En gulrot den nye regjeringen muligens vil friste med, er å gi 14 UTDANNING nr. 18/1. november 2013

15 Roan kommune sliter økonomisk og er på Robek-listen, men håper på fremtidig inntekt fra nye vindmøller på fjellet. Jeg tror ikke nabokommunene ivrer etter å slå seg sammen med Roan. To fattige kommuner blir ikke én rik, sier rektor Herman Klok. flere ansvarsområder til kommunene, noe som vil gi mer lokal makt og handlefrihet. Brandtzæg tror større kommuner kan gi en sterkere skolesektor, fordi det blir enklere å rekruttere spesialkompetanse og bruke denne fleksibelt. Kompetansemangel søkes i dag ofte løst gjennom interkommunale samarbeid. Enkelte kommuner har interkommunale samarbeid. Det går en grense for hvor mye interkommunalt samarbeid man kan ha, sier Brandtzæg. Hvordan vil kommunesammenslåing påvirke skole- og barnehagesektoren? Sju frivillige kommunesammenslåinger er gjennomført siden 1995, og i disse kommunene har sammenslåingene nok ikke hatt særlig betydning for skolestrukturen. Nedleggelse og sammenslåing av skoler er en trend uavhengig av kommunesammenslåinger. Samtidig er kommunene avhengige av å ha skoler og barnehager der folk bor. Det behovet vil ikke endre seg, sier Brandtzæg. Smått, trått og godt I 2011 ga Utdanningsdirektoratet ut temanotatet «Små kommuner og skoleeierrollen», hvor de oppsummerte forskningen på området. Kommuner med inntil 3000 innbyggere utgjør nesten 40 prosent av alle kommuner, men de har bare ansvar for seks prosent av elevene. Gjennomgangen viste at i små kommuner presterer elevene i gjennomsnitt lavere på nasjonale prøver på 5. trinn, men mye av dette kan forklares med at det er en større andel elever med lav sosioøkonomisk bakgrunn i de små kommunene. Og, blant disse er det også en gruppe småkommuner som presterer bedre enn gjennomsnittet. «I de små suksessrike kommunene er skolene betydelig større, bruken av spesialundervisning er langt lavere og andelen lærere uten godkjent utdanning er betydelig lavere», skriver Utdanningsdirektoratet. De konkluderer med at lokale forhold må vurderes i hvert enkelt tilfelle for å avgjøre om kommunesammenslåing kan gi grunnlag for mer kvalitet i skolen. Samtidig understreker de at det er «et faktum at små kommuner oftere enn større kommuner har svake skolefaglige resultater og at de skolefaglige utfordringene for de små skoleeiere derfor ofte er betydelige». I Kunnskapssenter for utdanning i Oslo, som har som oppgave å ha oversikt over nasjonal og internasjonal forskning om kvalitet i utdanningssystemet, sitter det en kvinne som er enig i akkurat det. I et innlegg under Høyres landsmøte i mai i år sa direktør ved kunnskapssenteret, Sølvi Lillejord, at norsk skole har et smådriftsproblem. Småkommuner er i klart flertall i Norge, og nå kommer > Bent Aslak Brandtzæg FOTO: TELEMARKFORSKING Sølvi Lillejord FOTO: JØRGEN JELSTAD Fosen-kommunene Innbyggere Areal km 2 Elever Gjennomsnittlig gruppestørrelse i skolen ØRLAND BJUGN RISSA ROAN ÅFJORD OSEN Andel elever med spesialundervisning (%) Barnehagedekning (%) Roan , Ørland ,6 9,7 90 Åfjord ,3 13,5 92 Osen ,1 14,3 100 Bjugn ,9 87 Rissa SUM Kilder: SSB, Kostra, GSI 15 UTDANNING nr. 18/1. november 2013

16 Hovedsaken KOMMUNEREFORM Niendeklassingen Anna Pettersen titter ut gjennom vinduet på Brandsfjord skole, mens de har et gruppearbeid i musikk. Kun 33 elever går på skolen, og dermed er det mye kontakt på tvers av alderstrinn. det utdanningsreformer som setter store krav til kompetanseutvikling som disse små kommunene vil slite med å få til, sier Lillejord. Hun sier det vil bli stadig større behov for avansert kompetanse i kommunene for å gjennomføre de varslede satsingene som skal gi et kvalitetsløft i norsk skole. Den formen for spesialkompetanse som trengs, gror bedre i større miljøer. I mange småkommuner er det vanskelig å rekruttere og bygge opp slik kompetanse, sier Lillejord. Hvor mye bør nærhet til skolen og skolens rolle i lokalsamfunnet telle? For enkelte lokalsamfunn er en skole omtrent som en nøkkelbedrift. Forsvinner den, blir noe av fundamentet i lokalsamfunnet borte. Så dette er vanskelige spørsmål som nok ikke kan løses med én og samme mal alle steder i landet, sier Lillejord. Hvor viktig er en reform med kommunesammenslåinger for å heve kvaliteten i skolen fremover? Jeg vil si at det er svært viktig, sier Lillejord. Penger og pedagoger I en fattig kommune nord i Sør-Trøndelag er det et kommunestyre som helst vil få være i fred. Roan kommune står på Robek-listen, det vil si at økonomien er under statlig administrasjon. På de regnvaskede fjelltoppene går kommunens håp rundt og rundt. De enorme vindmøllene skal generere pengene til fremtidens elever og lærere i Roan. Men vi vet jo ikke om de pengene tilfaller innbyggerne her i utkanten, hvis vi blir slått sammen med andre kommuner til én storkommune, sier varaordfører Randi B. Andersen (Sp). Kommunestyret har bestemt at de ikke skal jobbe for kommunesammenslåing. 16 mot 1 stemme. Vi har vedtatt at vi først skal ta det opp den dagen det blir aktuelt, og det kan bli raskere enn vi liker, sier Andersen. Hun frykter at de gjennom kommunesammenslåing blir en utkant i utkanten. I en storkommune blir vi kanskje enda mer utkant enn vi er nå, sier Andersen. Hva tenker dere om at Frp ønsker å slå sammen seks kommuner til Stor-Fosen kommune? Det scenariet frykter vi kanskje mest. Noen mener det ikke bør være kommuner med under ti tusen innbyggere. Da er ikke engang Nord-Fosen stort nok, sier Andersen. Utdanningsdirektoratets temanotat om skoler og småkommuner viser at det er dyrere å drive skole i små enn i store kommuner, men at dette er naturlig fordi økte kostnader kommer av «forhold de ikke kan påvirke, slik som elevtall og bosetningsmønster». Folkerike kommuner i sentrale strøk har betydelige stordriftsfordeler og bruker ifølge Utdanningsdirektoratet 29 prosent mindre enn landsgjennomsnittet på grunnskolen. Folkefattige kommuner med spredt bosetning bruker 57 prosent mer enn landsgjennomsnittet. Kommunesammenslåing handler jo om å spare penger. Det er det som er argumentet, sier rektor Herman Klok. Klok er 60 prosent av tiden rektor ved Brandsfjord skole, mens 40 prosent av tiden er avsatt til å lede Vik-Bessaker barneskole halvannen mil unna. Den siste skolen i Roan kommune er Sør- Roan barne- og ungdomsskole. Til sammen er det 100 grunnskoleelever i kommunen. På kontoret til Klok sitter også lærer Per Rødøy som nå jobber i globalskolen.no. Han jobbet tidligere på Skjervøy skole ute i havgapet. For ti år siden opplevde han og de sju elevene på Skjervøya at skolen ble nedlagt. Det var en opprivende historie, sier Rødøy. Den sindige mannen med det kraftige skjegget rister stillferdig på hodet. Mens det på 1980-tallet bodde over 80 personer på Skjervøya, er det nå kun tjue innbyggere igjen i det døende samfunnet. Når skolen forsvinner, forsvinner alt, sier Rødøy. Han etterlyser argumentene for de små skolene og lokalsamfunnene. Hvis vi ser på nasjonale prøver, ligger små kommuner i Sogn og Fjordane helt i toppen. Og Én minibuss er alt som trengs for å hente elevene etter endt skoledag. Rektor Mabel Slotterøy FOTO KARI OLIV VEDVIK 16 UTDANNING nr. 18/1. november 2013

17 - Her er det kort avstand til ledelsen, smiler Herman Klok idet oppvekstsjef i Roan kommune, Kari Helmersen, stikker innom pauserommet på Brandsfjord skole. Der sitter også lærerne Per Rødøy og Anette Berdal. forskning har også vist at små skoler gjør det bedre i ferdigheter som har med sosial kompetanse å gjøre, sier Rødøy, mens Klok nikker ivrig. Undersøkelser viser at elever på store skoler får bedre resultater på nasjonale prøver enn elever på små skoler? Den ene småskolen er ikke lik den andre. Det finnes også mange små skoler som har gode resultater, sier Klok. Men er det ikke vanskelig å få inn god nok kompetanse på små steder? Vi klarer å ha godt utdannet personale her. Vi underviser i spansk, fransk, engelsk og tysk i denne kommunen, alle lærerne er faglærte, og vi har spesialpedagoger, sier Klok. Samarbeid og kompetanse Ifølge Utdanningsdirektoratets temanotat er rekruttering et alvorlig problem for mange småkommuner, og andelen lærere uten godkjent utdanning er betydelig høyere. Når det kommer til kompetanseutvikling for lærerne i små kommuner, viser forskning fra 2009 at 60 prosent av kommuner med under 5000 innbyggere samarbeidet med andre kommuner om slike planer. I Ørland kommune ser de på muligheten for mer samarbeid for lettere å kunne få inn kompetanse. Skolene i kommunene samarbeider allerede mye på tvers. Vi rektorer møtes, men også lærerne har felles planleggingsdager i starten og slutten av skoleåret. Vi har en kvalitetsplan for alle de tre skolene, sier rektor Mabel Slotterøy som har sittet i lederstolen på Hårberg skole i to år. Hvis kommunene Ørland og Bjugn slår seg sammen, mener forfatterne bak en konsekvensanalyse fra Telemarksforsking at det vil styrke spesialkompetansen, gi et bredere tjenestetilbud og gi innbyggerne større valgfrihet. Samarbeider skolene i Bjugn og Ørland allerede? Nei, ikke spesifikt, men alle Fosen-kommunene samarbeider. Hvis kommunene slås sammen, håper jeg det blir et samarbeid med alle skolene i den nye kommunen. Fagligheten kan da bli enda større, sier Slotterøy. Fordeler og ulemper. For og imot. Bør det bare handle om objektive rasjonelle avveininger? Kommunene er også steder. Mange av dem små steder. Steder er tilhørighet. Trygghet. Det er følelser. Og frykt. Ordførere og foreldremøter Man vet hva man har, men ikke nødvendigvis hva man får. Og folk er nok stort sett fornøyde med de offentlige tjenestene i Norge når alt kommer til alt, sier forsker Svein Frisvoll ved Senter for bygdeforskning. Sammen med Reidar Almås publiserte han i 2004 rapporten «Kommunestruktur mellom fornuft og følelser. Betydningen av tilhørighet og identitet i spørsmål om kommunesammenslutning». Undersøkelser viser at rundt halvparten av befolkningen er positive til færre kommuner, men at den andelen synker med en gang folk blir spurt om de ønsker kommunesammenslåing for egen kommune. Hva er folk bekymret for? Følelsen av nærhet til beslutningstakerne er viktig, og innbyggerne frykter ofte økt sentralisering. Når ordføreren ikke har ungene sine på samme skole som deg, er det lettere å legge ned skolen, enn hvis ordføreren stadig møter foreldrene på foreldremøte, sier Frisvoll. Økonomiargumentet, at store kommuner er billigere å drifte, bryr innbyggerne seg lite om, ifølge Frisvoll. I en kronikk i Dagbladet i 2005 skrev han at daværende kommunalminister Erna Solberg «må spille på lag med innbyggernes følelser for å oppnå varige endringer i kommunestrukturen, ikke kjempe mot dem». Nå er Solberg statsminister. «At store kommuner er billigere å drifte, bryr innbyggerne seg lite om.» Svein Frisvoll, forsker Kommunenes innbyggere må føle at de får noe tilbake for sammenslåing, for eksempel mer lokalpolitisk makt, sier Frisvoll. Én retning Kommunevåpenet i Roan består av tre terner. Det er visstnok intet levende vesen som reiser over så store avstander som terner, men hekkingen skjer i tette kolonier. Brandsfjord skole skiller seg ut som et stort bygg i landskapet langs fylkesvei 715. En vei hvor man i perioder fullstendig mister signalene på mobiltelefonen. I morgen drar rektor Herman Klok på leirskole med elevene. Han mener det viktigste spørsmålet er hva vi vil med Norge. Vil vi beholde bosetting over hele dette langstrakte landet? Hvis folk må flytte fordi skoler og andre tilbud sentraliseres, tror jeg landet vil miste noe verdifullt som vil være vanskelig å få tilbake, sier Klok. Men det er opp til politikerne å bestemme. Min oppgave er å drive disse to skolene, og de ser jeg en verdi i å beholde. Han lener seg frem over bordet. For det kommer noe godt fra Roan og. Det er ikke slik at utkantstrøk holdes i live bare for å holdes i live. Hendene hans beveger seg i takt med argumentene og lager skygger på et rødt hefte om tenåringsfenomenet One Direction som ligger midt på bordet på lærerværelset. Her på skolen er det ingen alderssegregering, og generasjoner omgås på tvers av alderstrinn. Kirken har kapell her på skolen, folk er gift og døpt her. Må alt sentraliseres? Da skjærer man over livsnerven i lokalsamfunnene, sier Klok og hviler seg mot stolryggen igjen. Ser ut på den skinnende nye ballbingen Roan-foreldrene har bygget på dugnad. Den som ikke har kostet kommunen et rødt øre. Det kommer noe godt fra Roan og. 17 UTDANNING nr. 18/1. november 2013

18 Kort og godt «Høyere lønn er rett og slett nødvendig for å stoppe flukten over til bedre betalte jobber.» Nylig avgått justisminister Grete Faremo til Dagsavisen - om statsadvokatene Likestilling Fedre bruker mer tid hjemme Aksjon Lærerorganisasjon presses til å ekskludere medlemmer Fedre med barn under 15 år brukte i gjennomsnitt tre timer og femti minutter per dag til husholdsarbeid i For 40 år siden var tallet 2,5 timer. Fedre bruker med andre ord mer tid i hjemmet nå enn for 40 år siden. De bruker også mindre tid på jobb enn på 1970-tallet. For mødre er det motsatt, viser en ny rapport fra Statistisk sentralbyrå. Økningen i husarbeid har vært særlig markant det siste tiåret. Fedre bruker derimot klart mindre tid til inntektsgivende arbeid enn før, og nedgangen var særlig markant på 1970-tallet og på 2000-tallet. Mødre, på den andre siden, har redusert husholdsarbeidet betydelig siden 1970, og det er først og fremst det rutinemessige husarbeidet som har gått ned. Mødre bruker langt mer tid til inntektsgivende arbeid i dag enn i En rekke familiepolitiske reformer de siste tiåra har gjort det lettere for kvinner å kombinere jobb og barn. Det ILL.FOTO SXC har også vært et mål at menn skal engasjere seg mer i husog omsorgsarbeidet. Regjeringen i Sør-Korea krever at oppsagte lærere og pensjonister ikke lenger skal få være medlemmer i fagforeningen Koreanske læreres og utdanningsansattes forbund. Hvis ikke organisasjonen går med på kravet, vil ikke regjeringen lenger anerkjenne den som en legitim fagforening. ILO, FNs arbeidslivsorganisasjon, har flere ganger bedt myndighetene i Sør-Korea om å endre denne praksisen, som er i strid med internasjonal arbeidsrett, men i henhold til landets lovverk. Lærernes globale fagorganisasjon, Education International (EI), har nå sammen med flere andre globale og koreanske fagorganisasjoner oppfordret alle sine medlemmer til å sende en appell til Koreas president, Park Geun-hye. Dette kan gjøres fra denne nettsiden: labourstartcampaigns.net/ show_campaign.cgi?c=2005 Kryssordløsning Høstkryssordvinnere Krisehåndtering Ny veileder om alvorlige hendelser Et nytt veiledningshefte gir oversikt over ansvarsfordeling, hvem som skal gjøre hva under en eventuell krise, og hva en beredskapsplan bør inneholde. Politidirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Justisdepartementet og Kunnskapsdepartementet ønsker å styrke kunnskapen om beredskapsplaner ute i kommuner og fylkeskommuner. Veilederen sendes nå ut til alle barnehager, utdanningsinstitusjoner, kommuner og fylkeskommuner. Den er også tilgjengelig på Utdanningsdirektoratets nettsider, på adressen Ordensregler Norske skoler kan ikke totalforby mobiltelefoner Faren reagerte på at ungdomsskolen til sønnen i Levanger ikke tillot at elevene hadde med seg mobiltelefon på skolen. Faren klaget til Utdanningsdirektoratet, som konkluderte med at forbudet var ulovlig. Verken «mobiltelefon, mp3-spiller eller lignende» kunne medbringes til grunnskolen i Levanger, sto det svart på hvitt i skolens ordensreglement. Skolemyndighetene sender nå ut brev til alle fylkesmennene med beskjed om at skolene ikke har hjemmel til å innføre slike regler, skriver Teknisk Ukeblad. ( NTB) Vinnerne av høstkryssordet som sto på trykk i 15/2013 er: Astrid Rahn, Anna Cathrines v. 11, 1540 Vestby og Tore Rahn, Anna Cathrines v. 11, 1540 Vestby Begge vil motta boksjekk på kr. 500,-. Vi gratulerer! 18 UTDANNING nr. 18/1. november 2013

19 Ut i verden England Læraraksjonar mot regjeringa Den britiske regjeringa er i djup konflikt med dei to største lærarorganisasjonane i England. Israel Engelsklærarar manglar fagkunnskap Berre halvparten av engelsklærarane i Israel har høgare utdanning i faget, og eit stort fleirtal av lærarane tykkjer at nivået på undervisninga er midt på treet. Det går fram i ei undersøking som er utført av ein organisasjon som arbeider for å betre skuletilbodet på landsbygda, skriv avisa Israel Hayom. Ukraina Gamle lærarar skaper krise Kvar sjette ukrainske lærar som framleis er i skulen, er over pensjonsalderen, medan det blir færre lærarar under 35 år. No skal utdanningsministeren påleggje pedagogstudentar å undervise i skulen for å avhjelpe krisa, skriv avisa Kommentarii. Lærarar avisa har snakka med, meiner den låge statusen til yrket gjer det lite attraktivt for flinke ungdommar å ta lærarutdanning, og at mange av dei som vert lærarar, er både fagleg og moralsk veike. 17. oktober streika medlemmer av National Union of Teachers og NASUWT i protest mot ei rekkje framlegg frå den liberal-konservative regjeringa. Desse går mellom anna ut på at skular kan avgjere om dei skal ha fleire undervisningstimar i året, løn etter prestasjonar og ei omlegging av pensjonssystemet som etter organisasjonane sitt syn vil føre til at lærarane må arbeide lenger og betale inn meir, men få mindre att. Ei talskvinne for det britiske utdanningsdepartementet seier til avisa The Guardian at det er skuffande at lærarane protesterer mot at rektorar kan få betale flinke lærarar meir. Utdanningsminister Michael Gove vert kalla skulebølle av ein demonstrant i Bristol. FOTO NTB SCANPIX Hovedområdet Teknologi og design dreier seg om å planlegge, utvikle, framstille og vurdere funksjonelle produkter. Samspillet mellom naturvitenskap, teknologi og bærekraftig utvikling står sentralt. Læreplan i naturfag Er ditt prosjekt verdt kroner? Har klassen din en idé til emballasje som kan bidra til at vi kaster mindre mat? Hver nordmann kaster 50 kg mat hvert år, og Coop vil gjerne gjøre noe med det. 6. og 7. klasse ved Steigenskolen fikk i fjor Coop Miljøpris for sitt prosjekt for å øke folks bevissthet om matsvinn. Matkasting et enormt miljøproblem Nordmenn kaster tonn spiselig mat i året. 1/3 av verdens mat kastes eller går til spille. Samtidig sulter 870 millioner mennesker. Matkasting er sløsing med ressurser, og fører til forurensing og unødvendige klimagassutslipp. Les mer på coop.no/miljopris Frist for forslag: 1. mars UTDANNING nr. 18/1. november 2013

20 Mitt tips Har du et tips som du vil dele med andre? Send det til Merk e-posten «Mitt tips».. Blir bedre vernere fo Lise Halsen Hvem Styrer i Beitstad barnehage, Steinkjer i Nord-Trøndelag Aktuell «Du ser det ikke før du tror det». Prosjekt for å oppdage barn i fare Hva gjør dere om en beruset forelder står i garderoben og skal hente barnet sitt, med bil? Det blir taust rundt bordet på personalrommet i Beitstad barnehage i Steinkjer. TEKST OG FOTO Kirsten Ropeid Alt i trappa hadde jeg hørt latterbrølene fra det som raskt viste seg som en gjeng pedagogiske ledere som lett slo over i gapskratt. Men nå er de stille, lenge, før en mumler: Du ser det ikke før du tror det. Og akkurat det er grunnen til at Utdanning er i Steinkjer. «Steinkjerprosjektet. Du ser det ikke før du tror det» er navnet på utviklings- og forskningsprosjektet som omfatter alt pedagogisk personale i alle barnehagene i kommunen. Hensikten er å sette pedagogene bedre i stand til å se risikofaktorer i barns liv, og handle for å forebygge. Eksempelet med en beruset forelder er helt reelt. Søk på lokalavisers nettsider kan bringe fram historier om politi som har stoppa rusa foreldre med barn i bilen etter tips nettopp fra barnehagen. Hadde vi gjenkjent alkoholrus, hadde ikke barnet kommet inn i den bilen, sier Kristine Klæth. Det ville vært en utfordring å skjerme garderoben så ikke andre barn og foreldre blei dratt inn i et drama der. Med flere på jobb kunne vi foretatt en rask arbeidsfordeling, men jo færre vi hadde vært,jo vanskeligere hadde det blitt, sier Trude Kaldahl. - Hva hadde vi gjort etter det? Hvor fort får vi tak i barnevernet, sier May Britt Ravlo. Og hva om det var en type rus vi ikke hadde gjenkjent? Vi hadde kanskje opplevd at noe var rart med personen og vært oppmerksomme i tida som kom, men ikke agert der og da, sier Monica Almlid. Må få foreldrene med Spørsmålet om rusa foreldre er stilt for å få et inntrykk av hvordan arbeidet i prosjektet har prega tankegangen til deltakerne. I Beitstad barnehage er de enige: Den som vil hjelpe et barn, kommer ingen vei uten et godt samarbeid med foreldra. Målet er å få de voksne til å tro at de kan ta imot hjelp. Klarer vi det, er det ofte som å stikke hull på en ballong. Vi kan kvie oss og grue oss for samtalen, men svært ofte reagerer barnets foreldre med enorm lettelse. Noen har sett at de sliter, sier styrer Lise Halsen. Er dette nytt for erfarne førskolelærere? Det vi har fått gjennom steinkjerprosjektet er større tillit til å handle, ikke bare gå og bekymre oss, sier Kristine Klæth. Magefølelsen av at et barn ikke har det bra, suppleres med systematisk innsamling av risikofaktorer, som dårlig samspill mellom barn og foreldre, problematferd, dårlig matlyst og mange flere. Lista med problemer balanseres med ei like systematisk liste over hva som kan beskytte og styrke barnet. Listene blir diskutert med kolleger. Å være barnets stemme Så starter de. Vi forteller foreldrene hva vi ser. Vi tolker og mener ingenting i disse møtene, understreker May Britt Ravlo. Andre instanser kobles inn hvis det er behov. Da er det vår oppgave å være barnets stemme inn i prosessene, sier Monica Almlid. Men hvordan er vi det? Når vi snakker med barna om hvordan vi har det inni oss, er ofte barna i grupper, og da er det ikke alle som åpner seg. Vi har tid til å snakke med barna, men vi kan bli bedre til å snakke med dem om hvordan de egentlig har det, sier Kristine Klæth. Kanskje barnesamtalen bør være vårt neste prosjekt, undrer Monica Almlid. Blir det god barnehage av at barn og foreldre konstant blir mistenkt for skakkjørthet og mistrivsel? Hodene rundt bordet rister unisont. Før så vi også problemene, vi handla bare så mye mindre, sier May Britt Ravlo. Vi har hatt noen tunge, opprivende barne- De slår ofte latterdøra opp, også når temaet er så alvorlig som barn i fare. Fra venstre: Lise Halsen, Kristine Klæth, May Britt Ravlo, Monica Almlid og Trude Kaldahl. Les mer: 20 UTDANNING nr. 18/1. november 2013

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Medieplan Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger eller

Detaljer

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Medieplan August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

1. Hvilken kommune ligger bedriften du representerer i

1. Hvilken kommune ligger bedriften du representerer i Prosent Næringsliv i Verdal og Levanger, holdning til kommunereformen 1. Hvilken kommune ligger bedriften du representerer i 100% 100,0% 90% 80% 70% 66,7% 62,2% 60% 56,3% 55,6% 50% 43,8% 44,4% 51,0% 49,0%

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013 ANNONSEMULIGHETER Medieplan 2013 Utdanning inneholder faglig og politisk stoff med tilknytning til pedagogikk og skole Målgruppen er lærere, førskolelærere, skoleledere og pedagogstudenter Utgivelsesplan

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN STILLINGER OG KURS Januar - Juli Hvorfor annonsere i Utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere,

Detaljer

Fylkeslagets valgundersøkelse

Fylkeslagets valgundersøkelse Vår dato 04.09.2013 Buskerud Fylkeslagets valgundersøkelse I forbindelse med Stortingsvalget 2013 har Utdanningsforbundet Buskerud stilt de politiske partiene i Buskerud tre spørsmål om barnehagepolitikk:

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig Satsingsområde I: Profesjonsetikk Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar Løfte fram profesjonsetikk og Tema for kurs HT/LL Kursutvalg lærerprofesjonens etiske plattform Tema for kurs lokallagene arrangerer

Detaljer

Strategier mot økt privatisering av skoler

Strategier mot økt privatisering av skoler Strategier mot økt privatisering av skoler Innhold Innledning 3 Offentlig eller privat utdanningstilbud? 4 Kommersiell eller ideell aktør? 4 Situasjonen for skolene 5 Utdanningsforbundet mener at 5 Tiltak

Detaljer

Saksgang: Gjennomgang av Powerpoint kommunereformen, ordfører og rådmann Gruppearbeid med oppsummering. Innlevering av gruppeoppgave.

Saksgang: Gjennomgang av Powerpoint kommunereformen, ordfører og rådmann Gruppearbeid med oppsummering. Innlevering av gruppeoppgave. Referat fra Folkemøte 19.01.15 Haltdalen samfunnshus Kl. 19.00 21.15 Antall til stede: ca. 100 stk. inkl. andre politikere. Administrasjon representasjon: rådmann, ass.rådmann Politisk representasjon:

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren OM UTDANNINGSFORBUNDET landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren Det er mye som skal læres før skolen forlates Det er mye en femteklassing skal lære... Det er mye en treåring skal lære Vi er

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Velkommen! ATV-kurs 28. og 29.nov 2013 Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler

Velkommen! ATV-kurs 28. og 29.nov 2013 Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler Velkommen! Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler Tusen takk for flott jobb med Tariffhøringen! Den største tariffhøringen i Utdanningsforbundets historie I løpet av september og oktober har det vært

Detaljer

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD!

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! Å være medarbeider eller leder i en barnehage eller skole er en betydningsfull, men også krevende jobb. Det er de ansatte som utgjør kvaliteten i

Detaljer

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Introduksjon En kan spørre seg om det å lese eller høre om andres læring kan bidra på en gunstig måte til egen læring. Kan en lære om brøk ved å leke at en er en annen person

Detaljer

KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015

KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015 KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015 Marit Voll, fylkesleder KS Nord-Trøndelag og Marit Moe, spesialrådgiver, KS Nord-Trøndelag KS og kommunene,

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Kommunereformen. Drammen kommune

Kommunereformen. Drammen kommune Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

være med å bidra til at fylkeskommunen

være med å bidra til at fylkeskommunen Politisk paneldebatt 22. mars 2013 - Nordlys Hotell Alta Finnmárkku Finnmark Invitasjon til media Utdanningsforbundet er Norges nest største fagforening og har over 156.000 medlemmer. Vi har medlemmer

Detaljer

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 NR 10 - DESEMBER 2010 SIDE 4-7 Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 MORSMÅL Tøyen skole: skårer høyt «Best blant skoler i indre by!» melder Tøyen skole om elevenes resultater i lesing

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Høringsuttalelse forslag om endringer i privatskoleloven (ny friskolelov)

Høringsuttalelse forslag om endringer i privatskoleloven (ny friskolelov) Det Kongelige Kunnskapsdepartement Opplæringsavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres Ref Vår ref Dato 14/5053- Skolestyret 14.01.2015 Høringsuttalelse forslag om endringer i privatskoleloven (ny friskolelov)

Detaljer

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159 Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven

Detaljer

Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017. Møte med politikerne 25. november 2014

Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017. Møte med politikerne 25. november 2014 Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017 Møte med politikerne 25. november 2014 Forfattere: FAU lederne ved skolene i Elverum Dato: 18. november 2014 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Hensikt med

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Videreutdanning for lærere

Videreutdanning for lærere Videreutdanning for lærere Historikk 2009 i dag Kompetanse for kvalitet. Strategi for videreutdanning av lærere 2009-2012 Begrunnelse: Norsk, engelsk og matematikk som omfattes av endringer i kompetanseforskriften

Detaljer

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta 2015 Utdanningspolitiske satsingsområder Utdanningsforbundet Alta Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i barnehagen Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i gjennom å satse på systematisk

Detaljer

Obligatorisk kurs for ATV

Obligatorisk kurs for ATV Storgt.141 3915 Porsgrunn Telefon: 35 54 78 78 Mob: 90 72 00 25 Telefaks: 35 54 72 10 post@porsgrunn.utdanningsforbundet.no PORSGRUNN Obligatorisk kurs for ATV i barnehager og skoler Tid: torsdag 28.november

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

Obligatorisk kurs for ATV

Obligatorisk kurs for ATV Storgt.141 3915 Porsgrunn Telefon: 35 54 78 78 Mob: 90 72 00 25 Telefaks: 35 54 72 10 post@porsgrunn.utdanningsforbundet.no PORSGRUNN Obligatorisk kurs for ATV i barnehager og skoler Tid: torsdag 20.november

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE ENDRINGER I PRIVATSKOLELOVEN

HØRINGSUTTALELSE ENDRINGER I PRIVATSKOLELOVEN Styret i Berg montessoriforening. 9385 Skaland 13.01.2015 Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no HØRINGSUTTALELSE ENDRINGER I PRIVATSKOLELOVEN Berg montessoriforening eier skolebygget til Berg montessoriskole

Detaljer

NHOs arbeid med Samfunnskontrakten. Marit Heimdal, NHO Kompetanseavdeling

NHOs arbeid med Samfunnskontrakten. Marit Heimdal, NHO Kompetanseavdeling NHOs arbeid med Samfunnskontrakten Marit Heimdal, NHO Kompetanseavdeling Foto: Jo Michael Dette er NHO Norges største arbeidsgiverorganisasjon 21 500 medlemsbedrifter med 528 800 årsverk photo: Olav Heggø

Detaljer

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Y-nemdas ansvar og oppgaver etter Kunnskapsløftet. Tor Petlund, Egil Mongstad Oppgavene til yrkesopplæringsnemnda: Y-nemnda skal bidra til å sikre samarbeidet

Detaljer

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Re kommune 09.10.14 Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden

Detaljer

Stortingsmelding 20, 2013

Stortingsmelding 20, 2013 Stortingsmelding 20, 2013 Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående skole x 2/3/4. Fylkeskommunal prosjektleder

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren /1/ Ifølge liste Deresref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen

Detaljer

SØR-TRØNDELAG ÅRSMELDING 2006. Sammensetning av styret har i 2006 vært slik:

SØR-TRØNDELAG ÅRSMELDING 2006. Sammensetning av styret har i 2006 vært slik: SØR-TRØNDELAG ÅRSMELDING 2006 Sammensetning av styret har i 2006 vært slik: Leder Grethe Jøndahl rektor vgs Nestleder Svein Handå Ofstad studieleder vgs, infokontakt Styremedlem Harald Vada oppvekstsjef

Detaljer

Finansnæringens dag 19. mars 2013

Finansnæringens dag 19. mars 2013 Finansnæringens dag 19. mars 2013 Finansnæringens betydning i samfunnet Radisson Blu Plaza Hotel Sonja Henies plass 3 Konferansen starter kl. 09.00 Kaffe serveres fra kl. 08.15 Finansnæringens betydning

Detaljer

Saksfremlegg. HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym

Saksfremlegg. HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Arkivsak: 08/2729 Sakstittel: Saksfremlegg HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Innstilling: Sørum kommune gir høring

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

Dannelse i vår tid Statsråd Tora Aasland, Aftenposten 25. mai 2009

Dannelse i vår tid Statsråd Tora Aasland, Aftenposten 25. mai 2009 Samarbeid med arbeidslivet - Forutsetninger for utvikling og gjennomføring av bedriftsrelatert utdanning. Hva må ivaretas for å lykkes? Helge Halvorsen, seniorrådgiver NHO Avdeling Kompetanse Foto: Jo

Detaljer

Skiptvet Senterparti 2015-2019

Skiptvet Senterparti 2015-2019 Skiptvet Senterparti 2015-2019 Skiptvet Senterparti 2015-2019 Hei sambygdninger! Nå er det valg, og du skal ta et viktig valg for bygda vår. Programmet du nå holder i hånda skal vise hvordan Skiptvet Sp

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Balsfjordskolen kvalitet for framtida BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Detaljer

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN PRINTANNONSERING. Januar - Juli

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN PRINTANNONSERING. Januar - Juli MEDIEPLAN Utdanningsforbundets medier 2015 PRINTANNONSERING Januar - Juli Hvorfor annonsere i Utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere,

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

KS - kommunesektorens organisasjon. Konstituerende Fylkesmøte KS Møre og Romsdal 18. november 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS

KS - kommunesektorens organisasjon. Konstituerende Fylkesmøte KS Møre og Romsdal 18. november 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS KS - kommunesektorens organisasjon Konstituerende Fylkesmøte KS Møre og Romsdal 18. november 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS Visjonen: En selvstendig og nyskapende kommunesektor KS arbeider for at

Detaljer

Involvering av ungdom ifm. kommunereformen

Involvering av ungdom ifm. kommunereformen Involvering av ungdom ifm. kommunereformen Prosjektledersamling Sogn og Fjordane 27. oktober Seniorrådgiver Sigrid Hynne Involvering av ungdom i kommunereformen Prosjektledersamling Sogn og Fjordane 27.10.15

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

ÅRSMØTEPROTOKOLL UTDANNINGSFORBUNDET OPPDAL 2015

ÅRSMØTEPROTOKOLL UTDANNINGSFORBUNDET OPPDAL 2015 ÅRSMØTEPROTOKOLL UTDANNINGSFORBUNDET OPPDAL 2015 Møtested: Oppdal ungdomsskole Dato: 25.3.2015 Tilstede: 17 stemmeberettigede(6 barnehage, 9 grunnskole, 2 vgs.) Årsmøtet startet med sang og musikk fra

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Høringsnotat forslag til endringer i privatskoleloven

Høringsnotat forslag til endringer i privatskoleloven Høringsnotat forslag til endringer i privatskoleloven 1. Bakgrunn Kunnskapsdepartementet legger i dette høringsnotatet frem forslag til endringer i lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Kommunesammenslåing og konsekvenser

Kommunesammenslåing og konsekvenser Kommunesammenslåing og konsekvenser Foredrag Kommunekonferansen - Politikk og Plan 31.1.2014 B Bent Aslak Brandtzæg 1 Historikk Framtidas kommunestruktur Nasjonalt prosjekt i regi av KRD og KS fra 2003

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy.

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy. Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy. KS, Kommunenes Sentralforbund og Kunnskapsdepartementet skrev 5. februar 2009 under en avtale om veiledning av nytilsatte nyutdannede

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere

Detaljer

Stortingets spørretime 15.4.2015

Stortingets spørretime 15.4.2015 Stortingets spørretime 15.4.2015 Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:40:34]: Regjeringen har hatt ett svar på alle utfordringer i offentlig sektor. Det er sammenslåinger og sentralisering. Jan Tore Sanner

Detaljer

Innhold. Nummer 4 29.9.8. 1 Mobilisering mot rakettskjold bakgrunn og tips til aktiviteter. 2 Rød grønn kampanjeuke i uke 41

Innhold. Nummer 4 29.9.8. 1 Mobilisering mot rakettskjold bakgrunn og tips til aktiviteter. 2 Rød grønn kampanjeuke i uke 41 Nummer 4 29.9.8 Innhold 1 Mobilisering mot rakettskjold bakgrunn og tips til aktiviteter Se også vedlegget til denne saken. 2 Rød grønn kampanjeuke i uke 41 3 Distriktssekretærordning på høring i lokallag

Detaljer

KS - kommunesektorens organisasjon. Konstituerende Fylkesmøte KS Buskerud 1. desember 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS

KS - kommunesektorens organisasjon. Konstituerende Fylkesmøte KS Buskerud 1. desember 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS KS - kommunesektorens organisasjon Konstituerende Fylkesmøte KS Buskerud 1. desember 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS Visjonen: En selvstendig og nyskapende kommunesektor KS arbeider for at storting

Detaljer

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Prosjektleder Alf-Petter Tenfjord Konferanse «kultur i nye kommuner», Frøya 29-30. september Kultur Film Musikk Frivillighet Attraktivitet medier Litteratur Demokrati

Detaljer

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett

Detaljer

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Endring i opplæringsloven - 10-2 Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2014. Endringer i forskrift til opplæringsloven

Detaljer

Ti forventninger til regjeringen Solberg

Ti forventninger til regjeringen Solberg kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Vedtak om avslag - Midtpunktet Montessoriskole SA 999632491- Søknad etter privatskoleloven

Vedtak om avslag - Midtpunktet Montessoriskole SA 999632491- Søknad etter privatskoleloven Saksbehandler: Magne Hopland Engebretsen Vår dato: 18.03.2014 Deres dato: 22.03.2013 Vår referanse: 2013/2609 Deres referanse: Midtpunktet Montessoriskole SA v/styrets leder Kjesbu 7718 Steinkjer Vedtak

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

Næringsliv i skolen 20.06.2014. Merethe Storødegård, NHO Trøndelag

Næringsliv i skolen 20.06.2014. Merethe Storødegård, NHO Trøndelag Næringsliv i skolen 20.06.2014 Merethe Storødegård, NHO Trøndelag Våre landsforeninger NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er viktigst at NHO prioriterer? -Lavere

Detaljer

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule)

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV Gjennomføringsbarometeret Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet Informasjon Ny GIV-heimesida Gjennomføringsbarometeret 2010-kullet frå ungdomsskulen

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport 2015001386 Høringsuttalelse Høringssvar Produktivitetskommisjonens

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

Hobøl i Fremtiden Tingvoll 26.05.15

Hobøl i Fremtiden Tingvoll 26.05.15 Hobøl i Fremtiden Tingvoll 26.05.15 Hobøl kommune Samlet areal: 140,4 km 2 Jordbruksareal : 30,0 km 2 Produktivt skogareal: 93,3 km 2 2014: 5187 innbyggere 2020: 6064 innbyggere 2040: 9127 innbyggere 3

Detaljer

REFERAT P 3/13 s. 1 av 8 Saksbehandler: Per Sætre Vår dato: Referanse: Tlf: 28.06.2013 13/00082 +47 24142120

REFERAT P 3/13 s. 1 av 8 Saksbehandler: Per Sætre Vår dato: Referanse: Tlf: 28.06.2013 13/00082 +47 24142120 REFERAT P 3/13 s. 1 av Saksbehandler: Per Sætre Vår dato: Referanse: Tlf: 2.06.2013 13/0002 +47 24142120 - Møtedato/tidspunkt: mandag 17. juni 2013 kl. 11:00 mandag 17. juni 2013 kl. 16:00 Sted: Til stede:

Detaljer

Ordførertilfredshet Norge 2014

Ordførertilfredshet Norge 2014 Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)

Detaljer

REFERAT 1 KOMMUNEREFORMEN gruppebesvarelse fra åpent møte den 26. mai 2015

REFERAT 1 KOMMUNEREFORMEN gruppebesvarelse fra åpent møte den 26. mai 2015 I dette dokumentet ligger fem referater etter folkemøtet som ble holdt i Kulturhuset 26. mai 2015. De oppmøtte møtedeltakerne ble delt inn i 5 grupper, hvor hver av gruppene hadde en sekretær og en møteleder

Detaljer

Skole og utdanning PP 4

Skole og utdanning PP 4 Skole og utdanning PP 4 Skole for alle Alle har rett og plikt til å gå på skole. Det betyr at alle skal få undervisning, og at alle må gå på skole. Grunnskole Barna begynner på skolen når de er 6 år. Elevene

Detaljer