Klebing mellom asfaltlag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klebing mellom asfaltlag"

Transkript

1 Wenche Hovin Statens vegvesen Sentrallaboratoriet Trondheim Klebing mellom asfaltlag Innledning Arbeidet som vil bli presentert her hører inn under Statens vegvesens forsknings- og utviklingsprogram Varige Veger som pågikk i perioden Det overorda målet for programmet var «lengre levetid på veger og vegdekker». En av mange faktorer som påvirker levetiden er klebing og heften mellom asfaltlagene. Skader som glidning, avflaking, tidlig krakelering og slaghull kan komme som følge av dårlig heft. Målet for aktiviteten innenfor temaet klebing var å skaffe informasjon som kan benyttes til optimalisering av krav og forbedring av byggherrekontrollen. Arbeidet som ble gjennomført i Varige Veger omfattet følgende: 1: En litteraturstudie for klebing og heft mellom asfaltdekker 2: Undersøkelse av forholdene rundt klebingen, slik den er i Norge i dag 3: Utprøving av en funksjonsrelatert testmetoden for bindingsstyrke mellom to asfaltlag Arbeidet som ble gjennomført i regi av Varige Veger er publisert i serien Statens vegvesens rapporter. Det som vil bli presentert på NVF-konferansen er knyttet til punkt 3, utprøving av en testmetode for skjærbindingsstyrke som er på veg inn i europeisk standard, Shear Bond Test i pren Materialer og metoder Emulsjonstyper Kationisk bitumenemulsjon med inngående bitumen av typen 160/220 og % bindemiddelinnhold viste seg å være mest brukt ved klebing mellom asfaltlag i Norge. Det ble ikke registrert bruk av emulsjoner med polymermodifisert bitumen på veg, men lateksmodifiserte emulsjoner forekommer. Emulsjonene er enten raskt eller medium brytende, betegnet etter norske definisjoner for brytningshastighet. Disse betegnelsene samsvarer ikke nødvendigvis med det som angis som brytningshastigheter i andre land. I det

2 amerikanske systemet, ASTM, har de for eksempel helt andre testemetoder og definisjoner som skiller raskt-, medium- og saktebrytende emulsjoner. Teststrekninger Totalt ble 71 prøver (270 borkjerner) fra norske veger testet for bindingsstyrke i løpet av prosjektperioden. Det som omtales som en prøve er i utgangspunktet gjennomsnittsverdien av 3 borkjerner tatt ut langs en linje parallelt med kjøreretningen og ikke mer enn en meter fra hverandre. En prøve er tatt ut enten i hjulspor eller mellom hjulspor. Det ble gjennomført et planlagt forsøk, hvor 5 strekninger ble klebet med 3 nivåer av mengde klebemiddel på gammelt underlag med variert teksturdybde. Tiltenkt mengde var 50, 100 og 150 % av gjeldende krav, som tilsvarte henholdsvis 0,075, 0,150 og 0,225 kg bitumenrest per kvadratmeter. To emulsjoner ble benyttet til å klebe på to strekninger hver, en med glatt tekstur og en med grov tekstur. Et frest dekke ble klebet med en tredje emulsjon. Alle emulsjonene var basert på bitumen 160/220. I tillegg til prøvene fra det planlagt forsøket, ble det innhentet prøver fra asfaltkontrakter rundt omkring i landet. På noen av strekningene var det målt mengde klebemiddel påført, men ikke på alle. Bindingsstyrke målt i henhold til metoden for skjærtesting i pren Det finnes mange ulike metoder for å bestemme bindingsstyrke mellom asfaltlag. Skjærstyrketesten ble valgt fordi den er mest benyttet, den ansees som den metoden som gir mest realistisk påkjenning på prøven, og den er praktisk sett den enkleste å utføre. Den er dessuten på vei inn som en europeisk teststandard. Kort forklart: Borkjerner med diameter 100 ± 2 mm ble temperert til 20 ± 1 C natten over, for deretter å bli testet i en giljotin-lignende presse med en deformasjonshastighet på 50 mm/min. Kraften ble registrert kontinuerlig og resultatet, maksimal skjærspenning, τmaks, beregnes som maksimal kraften (i topp-punktet) dividert med limflatens areal. Forutsatt at bruddet går i lagskillet, så kan den målte verdien for τmaks omtales som bindingsstyrken. Resultater Resultatene for de 4 strekningene med gammelt underlag klebet med variert mengde klebemiddel er vist i Figur 1. De to strekningene med minst teksturdybde (P og S) har negativ korrelasjon mellom bindingsstyrke og mengde klebemiddel påført. Strekningen med størst teksturdybde (Q) var uheldig plassert med tanke på ulik trafikkbelastning. Samtidig varierte teksturen langt mer på denne strekningen enn på de andre. Resultatene ble noe sprikende, og bør vurderes med visse forbehold. Dette var den eneste strekningen hvor bindingsstyrken økte med økende mengde klebemiddel. Det var ingen tegn til svikt i adhesjonen til underlaget for noen av kjernene. Alle bruddflater var dekket av bindemiddel.

3 Figur 1 Bindingsstyrke som funksjon av påført mengde klebemiddel for 4 strekninger med forskjellig teksturdybde og to ulike klebeemulsjoner. I Figur 2 er alle resultatene for en strekning slått sammen til en gjennomsnittsverdi med høyeste og laveste verdi markert som feilfelt. Figuren viser sterk positiv korrelasjon mellom bindingsstyrke og teksturdybde. Figur 2 Gjennomsnittsverdier for bindingsstyrke for alle prøvefeltene (mengdenivåene) for hver av strekningene P, S, R og Q som funksjon av tekstur. Feilfeltet angir høyeste og laveste prøve-resultat på strekningen. Figur 3 viser resultatene for strekningen med frest underlag og variert mengde klebemiddel påført. Prøven fra feltet uten påføring av klebemiddel oppnådde høyest bindingsstyrke av alle i hele prosjektet. Disse borkjernene hadde delvis slipp fra underlaget og mest brudd i massen over. For de øvrige prøvene var nedre bruddflate dekket av svart bindemiddel. Dette, sammen med resultatene i Figur 2, viser at skjærstyrken blir høy som følge av den gjensidige sperringen mellom lagene ved ingen eller lav mengde klebemiddel. Bindingsstyrken avtar når det påføres klebemiddel og når mengden økes. Kurven flater ut, hvilket tyder på at effekten av den gjensidige sperringen avtar når mengden klebemiddel økes.

4 Figur 3 Bindingsstyrke som funksjon av påført mengde restbindemiddel. Strekning U; Frest underlag; Bitumenemulsjon B (BE-B). I Figur 4 inngår alle prøver som er testet i løpet av prosjektperioden. Fremstillingen er sortert etter type underlag. Figur 4 Bindingsstyrke og standardavvik for alle prøver som inngår i prosjektet. Sveits er det eneste landet i Europa som har innført krav til skjærbindingsstyrke. Det er så mange som 30 prøver fra 10 strekninger som ligger under det sveitsiske kravet på 0,85 MPa. 4 av disse strekningene (P, Q, R og S) var lagt under gode værforhold, og underlagene var helt eller rimelig rene. Bindingsstyrken for strekninger som var klebet ved ugunstige forhold (B, G, N, T og X) ligger hovedsakelig under 0,66 MPa. Mens prøvene fra strekningene som var klebet ved gunstige forhold ((P, Q, R og S), ligger hovedsakelig over 0,64 MPa. Med ugunstige forhold menes det enten at det forekom nedbør under klebing og asfaltering eller at det ble observert urenheter på bruddflatene etter testing. Standardavviket for en prøve bestående av 3 borkjerner ligger under 0,14 MPa, med både median og gjennomsnittsverdi på 0,05 MPa. Median og gjennomsnitt for variasjonskoeffisienten (= standardavvik i prosent av gjennomsnittsverdi) var henholdsvis 5 % og 7 %, og 95 % av prøvene lå innenfor 15%.

5 Diskusjon Det er bekymringsfullt at prøven fra frest underlag uten påført klebemiddel oppnådde absolutt høyest bindingsstyrke. At prøver som med god grunn antas å være utsatt for dekkeskader relater til slipp mellom lagene oppnådde høy bindingsstyrke, skyldes friksjonen fra den gjensidige sperringen mellom steinene i grenseflatene og dens betydning for resultatet for denne testmetoden. Fysisk sperring mellom lagene er en fordel med tanke på å hindre glidninger. Men en testmetode må samtidig kunne avdekke svakheter i forhold til adhesjon og binding mellom lagene, da dette kan føre til andre typer skader, som for eksempel avflaking, tidlig krakelering og slaghull. At bindingsstyrken går ned når mengden klebemiddel økes innenfor relativt lave mengder, samt at strekninger med glatt tekstur oppnår like lav bindingsstyrke som strekninger klebet i regnvær eller har urent underlag, kan være et tegn på at emulsjoner av bitumen 160/220, er for myke til å gi god binding mellom lagene. Det finnes flere andre artikler som også viser at bindingsstyrken kan bli størst for prøver uten påføring av klebemidler ved skjærtesting, referert til Magnusson (2013), Jaskuła (2014) og West et al (2005). Jaskuła (2014) fant at skjærbindingsstyrken var lavest for prøver klebet med emulsjon av bitumen 160/220, dernest prøver uten påført klebemiddel og høyest for emulsjon av bitumen 70/100. Magnusson (2013) målte bindingsstyrke både ved skjær- og strekktesting, både på felt- og laboratorietilvirkede prøver. Feltprøver uten påføring av klebemiddel fikk i snitt lavest bindingsstyrke, mens ved strekktesting av laboratorietilvirkede prøver (med sagde flater), ble bindingsstyrken lavest for prøver klebet med bitumenemulsjon, dernest prøver uten påføring av klebemiddel og høyest bindingsstyrke for prøver klebet med polymermodifisert emulsjon. Det er ikke opplyst hvilken bitumengrad som ble benyttet, men det er vanlig å benytte 160/220 i Sverige, som i Norge. Mohammad et al (2012) testet skjærstyrke ved betydelig lavere skjærhastighet, og fant at bindingsstyrken økte når mengden påført økte. Men da var emulsjonene basert på betydelig stivere bindemidler enn 160/220. Konklusjon En testmetode bør gi en rangering av prøvene som stemmer godt overens med materialenes evne til å motstå slipp-relaterte dekkeskader. Resultatene kan tyde på at den gjensidige sperringen mellom lagene gir for høy målt bindingsstyrke ved skjærtesting, og at manglende adhesjon og binding mellom lagene ikke avdekkes. Det kan være aktuelt å undersøke om endringer knyttet til metoden for skjærtesting kan endre på rangeringen av prøvene, samt å prøve ut andre testmetoder, da fortrinnsvis strekktesting. Det bør også undersøkes om det er hensiktsmessig å ta i bruk stivere bindemiddel i klebeemulsjoner i Norge. Fortrinnsvis for å øke bindingsstyrken generelt, men dette kan samtidig også sørge for en mer reell rangering av prøvene (også ved skjærtesting). Dette får imidlertid ikke gå på bekostning av andre viktige funksjonsegenskaper knyttet til for eksempel lavtemperaturegenskapene, utmatting og adhesjon.

6 Referanser Jaskuła, P. (2014), Influence of compaction effectiveness on interlayer bonding of asphalt layers, The 9 th International Conference Enviromental Engineering Section: Roads and Railways Magnusson, R. (2013), Vidhäftning mellan beläggningslager: utvärdering av dragtest och jämförelse med skjuvtest, Prosjekt liming del 2 sluttrapport, SBUF prosjekt Mohammad, L.N., Elseifi, M.A., Bae, A., Patel, N., Btton, J., & Scherocman, J. A. (2012), Optimization of tack coat for HMA placement, NCHRP report 712, Transportation Research Board, Washington, D. C West, R. C., Zhang, J. & Moore, J. (2005), Evaluation of bond strength between pavement layers, NCAT report 05-08, National Center for Asphalt Technology (NCAT), Auburn University, Alabama, USA.

Klebing mellom asfaltlag

Klebing mellom asfaltlag Via Nordica 2016 FoU innen belegningsbransjen Norsk bidrag Klebing mellom asfaltlag Wenche Hovin Sentrallaboratoriet Trondheim Statens vegvesen Bakgrunn Prosjektet ble gjennomført i forbindelse med Statens

Detaljer

Klebing mellom asfaltlag

Klebing mellom asfaltlag Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologi Juni 2016 Klebing mellom asfaltlag Feltmåling av mengde klebeemulsjon påført og laboratorietesting av skjærbindingsstyrke. STATENS

Detaljer

Arbeidspakke 1 Asfaltdekker

Arbeidspakke 1 Asfaltdekker Etatsprogram Varige veger Arbeidspakke 1 Asfaltdekker Nils Uthus Hva har vi jobbet med Effektmålet til etatsprogrammet er: Økt dekkelevetid og reduserte årskostnader for vegdekker og dekkekonstruksjoner

Detaljer

Arbeidspakke 1 Asfaltdekker

Arbeidspakke 1 Asfaltdekker Etatsprogram Varige veger Arbeidspakke 1 Asfaltdekker Nils Uthus Effektmålet til etatsprogrammet er: Økt dekkelevetid og reduserte årskostnader for vegdekker og dekkekonstruksjoner på det norske vegnettet

Detaljer

Funksjonsegenskaper asfaltdekker. Nils Uthus

Funksjonsegenskaper asfaltdekker. Nils Uthus Funksjonsegenskaper asfaltdekker Nils Uthus 23.09.2015 23.09.2015 I Varige veger har målsettingen vært å utvikle nye kravspesifikasjoner som setter krav til dekkets egenskaper og som kan danne grunnlag

Detaljer

NABin seminar

NABin seminar NABin seminar 31.10.2017 KFA-forsøk 2016: Gjenbruk av asfalt med PMB i ny PMB-masse Wenche Hovin Sentrallaboratoriet Trondheim Lab og vegteknologiseksjonen Region midt Gjenbruk av asfalt med PMB i ny PMB-masse

Detaljer

ENDREDE FUNKSJONSKRAV KREVER BRUK AV PMB? Erfaringer med bruk av PmB på flyplasser Geir Lange, Avinor

ENDREDE FUNKSJONSKRAV KREVER BRUK AV PMB? Erfaringer med bruk av PmB på flyplasser Geir Lange, Avinor ENDREDE FUNKSJONSKRAV KREVER BRUK AV PMB? Vil denne utviklingen kreve at man i større grad må benytte polymermodifiserte bindemidler? Hva kan vi oppnå ved å bruke PmB? Hvilke erfaringer har vi så langt

Detaljer

NorBit 2012 Grand Hotell Oslo

NorBit 2012 Grand Hotell Oslo NorBit 2012 Grand Hotell Oslo Hvordan dekkes bindemiddelkvalitet i etatsprogrammet Varige Veger Wenche Hovin Statens vegvesen Sentrallaboratoriet Trondheim Kontakpersoner for spesialistfunksjonen ved Sentrallaboratoriet

Detaljer

Egenskaper og krav for PMB

Egenskaper og krav for PMB Teknologidagene 22.9.2014 Varige Veger - Sluttseminar Egenskaper og krav for PMB Torbjørn Jørgensen TMT, Vegdirektoratet Arbeidspakke 1.3 Asfaltdekker / Bindemidler Mål: bedre prøvingsmetoder og spesifikasjoner

Detaljer

Status bindemidler i Norge. Nye spesifikasjoner i Håndbok N200

Status bindemidler i Norge. Nye spesifikasjoner i Håndbok N200 NABin 2018 Grand Hotel Oslo 25.10.2018 T. Jørgensen NABin 2018 Status bindemidler i Norge. Nye spesifikasjoner i Håndbok N200 Torbjørn Jørgensen Statens vegvesen Vegdirektoratet Håndbok N200 Vegbygging

Detaljer

Wheel Track Ringanalyse2016

Wheel Track Ringanalyse2016 Wheel Track Ringanalyse2016 Einar Aasprong Statens vegvesen Sentrallaboratoriet Trondheim Oslo 25.10.2016 Materialer Fire varianter (2 masser x 2 utførelser) Asfaltmasse Ab 11 70/100 Ab 11 PMB Utførelse

Detaljer

Paddehatter. Wenche Hovin Lab- og vegteknologiseksjonen Region midt

Paddehatter. Wenche Hovin Lab- og vegteknologiseksjonen Region midt Paddehatter Wenche Hovin Lab- og vegteknologiseksjonen Region midt Paddehatter Teorier/forklaringsmodeller Gjennomførte undersøkelser Noen slutninger Paddehatter Et fenomen som er kjent fra bruer, i forbindelse

Detaljer

Rullemotstand og tekstur. Jostein Aksnes Statens vegvesen

Rullemotstand og tekstur. Jostein Aksnes Statens vegvesen Rullemotstand og tekstur Jostein Aksnes Statens vegvesen Bakgrunn Vegtransport er en av hovedkildene til klimagassutslipp, og utslippene er stadig økende I Europa står biltrafikk for 12% av de totale utslipp

Detaljer

Teknologidagene 2013

Teknologidagene 2013 Varige veger Teknologidagene 2013 Erfaringer med PmB Wenche Hovin Sentrallaboratoriet Trondheim Lab og vegteknologiseksjonen Region midt Regler for spesifisering av PmB i Norge i dag Performance Related

Detaljer

NABin2016 MSCRT en innføring i metoden

NABin2016 MSCRT en innføring i metoden NABin2016 MSCRT en innføring i metoden Wenche Hovin Sentrallaboratoriet Trondheim Lab og vegteknologiseksjonen Region midt Hvorfor MSCRT? Måling og resultater Vise eksempler og sammenligne med andre metoder

Detaljer

Tilstandsregistrering

Tilstandsregistrering Tilstandsregistrering Bruk av skadekatalogen Tilstand og nedbrytning Alle veger brytes ned av trafikkbelastning og klimatiske påkjenninger Nedbrytningen redusert tilstand på vegnettet Registrering av tilstanden

Detaljer

Materialer i vegbygging

Materialer i vegbygging Asfaltdekker; materialer, produksjon, utførelse, krav, kvalitetskontroll Materialer i vegbygging Vegnettet Veger i Norge 10 500 km Riksveger, hvor 100 % er asfaltdekker 44 000 km Fylkesveger, hvor 90 %

Detaljer

Asfaltdagen 2016 FoU-programmet Varige veger

Asfaltdagen 2016 FoU-programmet Varige veger Asfaltdagen 2016 FoU-programmet Varige veger Leif Bakløkk og Nils Uthus Vegdirektoratet Vegteknologiseksjonen Innhold 1. Bakgrunn og målsettinger 2. Resultater 3. Nytteverdi 4. Implementering 5. Videre

Detaljer

Plast produksjon i små serier. En kombinasjon av framtidens produksjonsmetode DDM og sprøytestøping. Og formeverktøy for små serier.

Plast produksjon i små serier. En kombinasjon av framtidens produksjonsmetode DDM og sprøytestøping. Og formeverktøy for små serier. Plast produksjon i små serier En kombinasjon av framtidens produksjonsmetode DDM og sprøytestøping. Og formeverktøy for små serier. Bakgrunnen Økende antall forespørsler med lave produksjonsvolumer. Framtid

Detaljer

Materialer i vegbygging

Materialer i vegbygging Asfaltdekker; materialer, produksjon, utførelse, krav, kvalitetskontroll Materialer i vegbygging 04.11.2016 Vegnettet Veger i Norge 10 500 km Riksveger, hvor 100% er asfaltdekker 44 000 km Fylkesveger,

Detaljer

Vedlikehold av asfaltdekker (II)

Vedlikehold av asfaltdekker (II) Vedlikehold av asfaltdekker (II) EVU Drift og vedlikehold av veger og gater HiN oktober 2014 Joralf Aurstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Grunnleggende prinsipper for dekkevedlikehold 1 2 3 4 Tilstandsregistrering

Detaljer

Asfalt består av. Bituminøse dekker og bærelag. Oppdatering av HB 018. Foreleser: Geir Berntsen, Vegdirektoratet/HiN. Lastes ned på følgende link:

Asfalt består av. Bituminøse dekker og bærelag. Oppdatering av HB 018. Foreleser: Geir Berntsen, Vegdirektoratet/HiN. Lastes ned på følgende link: Bituminøse dekker og bærelag Kilde:www.ncc.no Foreleser: Geir Berntsen, Vegdirektoratet/HiN Oppdatering av HB 018 Lastes ned på følgende link: http://svvgw.vegvesen.no/http://svvbibsys01.ve gvesen.no/epublisher/document.asp?func=sho

Detaljer

TEKNAKURS VEGTEKNOLOGI - ASFALT. Trondheim, 11. mars 2015. Bjørn Ove Lerfald

TEKNAKURS VEGTEKNOLOGI - ASFALT. Trondheim, 11. mars 2015. Bjørn Ove Lerfald TEKNAKURS VEGTEKNOLOGI - ASFALT Trondheim, 11. mars 2015. Bjørn Ove Lerfald AGENDA Innledning Dekketyper Bindemiddel Egenskaper Spesifikasjoner Testmetoder Tilsetningsstoffer Valg av bindemiddel mht klima

Detaljer

Spesialdekker. Rabbira Garba Saba. Teknologiavdelingen, Seksjon for Vegteknologi

Spesialdekker. Rabbira Garba Saba. Teknologiavdelingen, Seksjon for Vegteknologi Spesialdekker Rabbira Garba Saba Teknologiavdelingen, Seksjon for Vegteknologi Arbeidspakken spesialdekker Samle erfaringer og kunnskap om spesielle dekker Poroelastiske dekker Tynne dekker spesielle dekker

Detaljer

GJELDER. Jostein Aksnes, VOTT Ingunn Milford, Vegdirektoratet Roger Nilsson, Skanska Odd Durban Hansen, VOTT

GJELDER. Jostein Aksnes, VOTT Ingunn Milford, Vegdirektoratet Roger Nilsson, Skanska Odd Durban Hansen, VOTT NOTAT SINTEF IKT Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: O S Bragstads plass 2C 7034 Trondheim Telefon: 73 59 30 00 Telefaks: 73 59 10 39 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA GJELDER Foreløpige resultater

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE Bakgrunn... 5 Strekningsdata... 6 Laboratorieundersøkelser... 7 Prøvedata... 9 Resultater Vurderinger...

INNHOLDSFORTEGNELSE Bakgrunn... 5 Strekningsdata... 6 Laboratorieundersøkelser... 7 Prøvedata... 9 Resultater Vurderinger... 2 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn...5 2 Strekningsdata...6 3 Laboratorieundersøkelser...7 3.1 Beskrivelse av metoder...7 4 Prøvedata...9 4.1 Generelle massedata...9 4.2 Borprøver...9 4.2.1 Prøver med

Detaljer

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Sammendrag: TØI-rapport 701/2004 Forfatter(e): Per G Karlsen Oslo 2004, 52 sider Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Med hensyn på trafikksikkerhet er det viktig at kjøretøy

Detaljer

-Vi bryr oss

-Vi bryr oss 1 -Vi bryr oss Asfaltverk Utlegging Asfaltfresing Velde Asfalt Haugalandet AS Røyksund Asfalt ble kjøpt i start 2017 Største private asfaltlegger på Haugalandet Asfaltfabrikk Gismarvik Havn Haugaland Næringspark

Detaljer

NVF seminar Forsterkningsmetoder

NVF seminar Forsterkningsmetoder NVF seminar Forsterkningsmetoder Norske erfaringer med In situ stabilisering med bitumen Leif Jørgen Bakløkk SINTEF Bygg og Miljø 1 Norske erfaringer med In situ stabilisering med bitumen Innledning -

Detaljer

Ved bruk av Leca Lettklinker for økt stabilitet, skal følgende parametre vurderes:

Ved bruk av Leca Lettklinker for økt stabilitet, skal følgende parametre vurderes: 30/01/2019 Stabilitet Print PDF Leca Lettklinker egner seg utmerket til løsning av stabilitetsproblemer. Stabiliteten er et problem som forekommer ofte i områder med vanskelige grunnforhold. Disse utfordringene

Detaljer

Miljøvennlige vegdekker Vegdekkers støv- og støyegenskaper. Jostein Aksnes Statens vegvesen, Vegdirektoratet Teknologiavdelingen i Trondheim

Miljøvennlige vegdekker Vegdekkers støv- og støyegenskaper. Jostein Aksnes Statens vegvesen, Vegdirektoratet Teknologiavdelingen i Trondheim Miljøvennlige vegdekker Vegdekkers støv- og støyegenskaper Jostein Aksnes Statens vegvesen, Vegdirektoratet Teknologiavdelingen i Trondheim Om prosjektet Prosjektperiode: 2004-2008 Budsjett: 12,6 mill

Detaljer

Statens vegvesen. 14.713 Trykkstyrke av skumplast. Utstyr. Omfang. Fremgangsmåte. Referanser. Prinsipp. Vedlikehold. Tillaging av prøvestykker

Statens vegvesen. 14.713 Trykkstyrke av skumplast. Utstyr. Omfang. Fremgangsmåte. Referanser. Prinsipp. Vedlikehold. Tillaging av prøvestykker Statens vegvesen 14.4 Andre materialer 14.71 Lette masser/frostisloasjon 14.713 - side 1 av 5 14.713 Trykkstyrke av skumplast Gjeldende prosess (nov. 1996): NY Omfang Prinsipp Metode for bestemmelse av

Detaljer

Teknologidagene 2013, Varige veger Funksjonsrelaterte krav til asfalt

Teknologidagene 2013, Varige veger Funksjonsrelaterte krav til asfalt Teknologidagene 2013, Varige veger Funksjonsrelaterte krav til asfalt 24.10.2013 Trondheim v/ Einar Aasprong Sentrallaboratoriet Trondheim Statens vegvesen Innhold 2 Metoder Wheel Track Prall 4 Utvalgte

Detaljer

TEKNISK RAPPORT PETROLEUMSTILSYNET HVA SKJER MED KJETTINGER ETTER LOKALE BRUDD RAPPORT NR.2006-0898 DET NORSKE VERITAS I ANKERLØKKER? REVISJON NR.

TEKNISK RAPPORT PETROLEUMSTILSYNET HVA SKJER MED KJETTINGER ETTER LOKALE BRUDD RAPPORT NR.2006-0898 DET NORSKE VERITAS I ANKERLØKKER? REVISJON NR. PETROLEUMSTILSYNET HVA SKJER MED KJETTINGER ETTER LOKALE BRUDD I ANKERLØKKER? RAPPORT NR.2006-0898 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS Innholdsfortegnelse Side 1 SAMMENDRAG... 1 2 INNLEDNING... 1 3 KJETTING

Detaljer

Testing av epoksyasfalt

Testing av epoksyasfalt Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologi 29.08.2013 Testing av epoksyasfalt Varige veger 2011-2014 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 241 Statens vegvesens rapporter NPRA

Detaljer

Feltforsøk med polymermodifisert

Feltforsøk med polymermodifisert Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologi Feltforsøk med polymermodifisert bindemiddel Varige veger 2011-2014 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 103 Statens vegvesens rapporter

Detaljer

Status forskning på gjenbruksasfalt

Status forskning på gjenbruksasfalt Status forskning på gjenbruksasfalt «Veien mot et grønnere 2030 sirkulær økonomi og gjenbruksasfalt» GRØNT SEMINAR 6. JUNI 2019 på KRONEN GAARD Roar Telle 06.06.2019 INNHOLD Kort om KFA og returasfalt

Detaljer

DATO SINTEF er enig i vurderingen av konsekvensklasser for den nye vegstrekningen for Fv.714.

DATO SINTEF er enig i vurderingen av konsekvensklasser for den nye vegstrekningen for Fv.714. Notat Fv.714 Bjørnli Bergkrysset 3.parts kontroll SINTEF Byggforsk Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 73593000 Telefaks: 73595340 byggforsk@sintef.no http://www.sintef.no/byggforsk/

Detaljer

Performance Related Specification

Performance Related Specification Grand Hotel Oslo Performance Related Specification Torbjørn Jørgensen Statens vegvesen Vegdirektoratet Spesifikasjoner er grunnlag for avtale Velger produkt på grunnlag av pris og antatt ytelse og kvalitet

Detaljer

LTA i Norge Status, målsetning, arbeidsmiljø. Arne Aakre

LTA i Norge Status, målsetning, arbeidsmiljø. Arne Aakre LTA i Norge Status, målsetning, arbeidsmiljø Arne Aakre 25.10.2018 En bransjeforening for entreprenører 250 medlemsbedrifter 10 Lokalavdelinger Hedmark og Oppland 26 000 ansatte 100mrd. i omsetning Oslo,AkershusogØstfold

Detaljer

SIV - Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker

SIV - Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker SIV - Steinkvalitet og sporutvikling i 5 SIV Feltforsøk k og ringbaneforsøk, bergartskarakteriastika SIV Spor i veg Feltforsøk k E6 Klett Spesielt felt og 6 ligger i kurve. SIV - Steinkvalitet og sporutvikling

Detaljer

Bruk av bitumen for å redusere påhengslaster. Dr. Philos Kjell Karlsrud Teknisk ekspert, NGI

Bruk av bitumen for å redusere påhengslaster. Dr. Philos Kjell Karlsrud Teknisk ekspert, NGI Bruk av bitumen for å redusere påhengslaster Dr. Philos Kjell Karlsrud Teknisk ekspert, NGI Innhold Hva blir påhengslast (sidefriksjon) uten Bitumen Grunnleggende bitumen egenskaper (viskositet og temperatur

Detaljer

Bindemiddeltester fra LTA Test av rejuvenatorer til gjenbruksasfalt

Bindemiddeltester fra LTA Test av rejuvenatorer til gjenbruksasfalt Bindemiddeltester fra LTA2011 + Test av rejuvenatorer til gjenbruksasfalt Thomas Haukli Fiske, Statens Vegvesen Fagspesialist bituminøse bindemidler NABin-seminar 1 Agenda Litt om meg og sentrallaboratoriet

Detaljer

NB7 Sprøytebetong til bergsikring

NB7 Sprøytebetong til bergsikring NB7 Sprøytebetong til bergsikring Teknologidagene 2009 Synnøve A. Myren Tunnel- og betongseksjonen Innhold Generelt om revisjonen Nytt i NB7 Energiabsorpsjonskapasitet metodestudie Nytt arrangement i regi

Detaljer

UNDERSØKELSE AV TEKSTUR I VEGDEKKER

UNDERSØKELSE AV TEKSTUR I VEGDEKKER UNDERSØKELSE AV TEKSTUR I VEGDEKKER I PROSJEKTET MILJØVENNLIGE VEGDEKKER STATENS VEGVESEN, VEGDIREKTORATET, TEK-T Av Svein Å. Storeheier SINTEF IKT Teknologidagene 2008, 10-11 september 2008 IKT 1 Gjennomføring

Detaljer

Molde lufthavn Årø Oppfølging av rullebanens langtidsegenskaper. SINTEF Teknologi og samfunn. Joralf Aurstad. STF50 A05064 Åpen RAPPORT

Molde lufthavn Årø Oppfølging av rullebanens langtidsegenskaper. SINTEF Teknologi og samfunn. Joralf Aurstad. STF50 A05064 Åpen RAPPORT STF50 A05064 Åpen RAPPORT Molde lufthavn Årø Oppfølging av rullebanens langtidsegenskaper Joralf Aurstad SINTEF Teknologi og samfunn Veg og jernbaneteknikk April 2005 2 English summary Since early 1990s

Detaljer

FORFATTER(E) Bjørn Ove Lerfald OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Bjørn Ove Lerfald OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Byggforsk Veg- og jernbaneteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøk: Høgskoleringen 7A Telefon: 73 59 46 10 Telefaks: 73 59 14 78 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA Analyse

Detaljer

Miljøvennlige vegdekker resultater fra støymålinger

Miljøvennlige vegdekker resultater fra støymålinger Miljøvennlige vegdekker resultater fra støymålinger 2005-2008 Av Forsker Truls Berge SINTEF IKT, avd. akustikk 7465 Trondheim truls.berge@sintef.no Sluttseminar Miljøvennlige vegdekker, Teknologidagene

Detaljer

Proporsjonering av asfalt NAMet 23. januar 2019

Proporsjonering av asfalt NAMet 23. januar 2019 Proporsjonering av asfalt NAMet 23. januar 2019 Ragnar Evensen Proprosjonering for bestemmelse av optimal sammensetning Krav til proporsjonering har vært sentralt ved alle asfaltarbeider i mer enn 100

Detaljer

Nytt etatsprogram: Varige veger. Rabbira Garba Saba Vegdirektoratet

Nytt etatsprogram: Varige veger. Rabbira Garba Saba Vegdirektoratet Nytt etatsprogram: Varige veger Rabbira Garba Saba Vegdirektoratet Forprosjekt Utført i 2010 Samlet innspill fra flere: regioner, entreprenører, og forskningsmiljøet Utredning av kompetansebehov av ViaNova

Detaljer

Etatsprogrammet Varige veger

Etatsprogrammet Varige veger Etatsprogrammet Varige veger Teknologidagene 2011 Leif Bakløkk Bakgrunn/behovet for nytt etatsprogram Skader/mangler på en stor del av vegnettet Mange gamle veger trenger forsterking Tidlige skader også

Detaljer

Asfaltdagen 2016 Joralf Aurstad

Asfaltdagen 2016 Joralf Aurstad Asfaltbelegninger «Best practice» i Norge Asfaltdagarna 23.-24. november 2016 Varige veger var et 5-årig FoU-program 2011-2015. Prosjektet har framskaffet en rekke publikasjoner av praktisk, informativ

Detaljer

Kontroll av asfaltarbeider

Kontroll av asfaltarbeider Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologi april 2015 Asfaltsesongen 2015 Kontroll av asfaltarbeider Varige veger 2011-2014 Foto: Statens vegvesen KONTROLL AV ASFALTARBEIDER

Detaljer

Teknakurs Vegteknologi - Asfalt. Bjørn Ove Lerfald Leder av kompetansesenter, Veidekke Industri

Teknakurs Vegteknologi - Asfalt. Bjørn Ove Lerfald Leder av kompetansesenter, Veidekke Industri Teknakurs Vegteknologi - Asfalt Bjørn Ove Lerfald Leder av kompetansesenter, Veidekke Industri Agenda Innledning Dekketyper Bindemiddel Egenskaper Spesifikasjoner Testmetoder Tilsetningsstoffer Valg av

Detaljer

Beregning av trafikkvolum ved hjelp av basiskurvemetoden - En innføring

Beregning av trafikkvolum ved hjelp av basiskurvemetoden - En innføring Beregning av trafikkvolum ved hjelp av basiskurvemetoden - En innføring SAMBA/5/ Magne Aldrin Ola Haug Januar 2 NR Norsk Regnesentral ANVENDT DATAFORSKNING NR-notat/NR-Note Tittel/Title: Beregning av trafikkvolum

Detaljer

NGU Rapport Kulemøllemetoden Erfaringer fra ringanalyser for bedømmelse av kravspesifikkasjoner til metoden.

NGU Rapport Kulemøllemetoden Erfaringer fra ringanalyser for bedømmelse av kravspesifikkasjoner til metoden. NGU Rapport 2011.036 Kulemøllemetoden Erfaringer fra ringanalyser for bedømmelse av kravspesifikkasjoner til metoden. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20

Detaljer

Gjenbruk utfordringer og muligheter. Roar Telle Veiteknisk Institutt

Gjenbruk utfordringer og muligheter. Roar Telle Veiteknisk Institutt Gjenbruk utfordringer og muligheter Roar Telle Veiteknisk Institutt KFA 15 år 1.1.2001 1.1.2016 KFA ble opprettet av NA (faggruppen NAGja) Asfaltbransjen tok ansvar for eget produkt KFA driftes av Veiteknisk

Detaljer

Hovedresultater fra PISA 2015

Hovedresultater fra PISA 2015 Hovedresultater fra PISA 21 Pressekonferanse 6. desember 216 Hva er PISA? PISA (Programme for International Student Assessment) måler 1-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen

Detaljer

Oppnådd friksjon med ulike dekk

Oppnådd friksjon med ulike dekk Vegdirektoratet Vegavdelingen Drift, vedlikehold og vegteknologi 19.10.2017 Oppnådd friksjon med ulike dekk Etatsprogram vinterdrift Bård Nonstad Sammendrag Hensikten med testene var å se på forskjeller

Detaljer

Nordisk vegforum Utvalg for Belegninger. Referat 1 (5) Brynhild Snilsberg 01.10.2012. NVF utvalg for Belegninger. Møtereferat 1/2012

Nordisk vegforum Utvalg for Belegninger. Referat 1 (5) Brynhild Snilsberg 01.10.2012. NVF utvalg for Belegninger. Møtereferat 1/2012 Nordisk vegforum Utvalg for Belegninger Referat 1 (5) Brynhild Snilsberg 01.10.2012 NVF utvalg for Belegninger Møtereferat 1/2012 Agenda 1. Presentasjon av utvalget og hvordan vi arbeider i NVF Utvalgets

Detaljer

Svein Å.Storeheier, SINTEF IKT Frode Haukland, SINTEF IKT Asbjørn Ustad, SINTEF IKT. Document1 PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER

Svein Å.Storeheier, SINTEF IKT Frode Haukland, SINTEF IKT Asbjørn Ustad, SINTEF IKT. Document1 PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER NOTAT SINTEF IKT Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: O S Bragstads plass 2C 7034 Trondheim Telefon: 73 59 30 00 Telefaks: 73 59 10 39 Foretaksregisteret: NO 8 007 029 MVA GJELDER Miljøvennnlige

Detaljer

Piggdekkens betydning for slitasjeog

Piggdekkens betydning for slitasjeog Piggdekkens betydning for slitasjeog støv Nils Uthus Vegdirektoratet, Teknologiavdelingen www.vegvesen.no/miljovegdekke Bruk av piggdekk i Norge Bruk av piggdekk i Norge startet allerede i slutten av 60

Detaljer

Densitetsmålinger. - utførelse og erfaring med ulikt utstyr. Einar Aasprong Statens vegvesen Sentrallaboratoriet Trondheim Oslo

Densitetsmålinger. - utførelse og erfaring med ulikt utstyr. Einar Aasprong Statens vegvesen Sentrallaboratoriet Trondheim Oslo Densitetsmålinger - utførelse og erfaring med ulikt utstyr Einar Aasprong Statens vegvesen Sentrallaboratoriet Trondheim Oslo 21.01.2016 08.02.2016 Einar Aasprong: Asfaltdagen 2016 Introduksjon Sentrallaboratoriet

Detaljer

Lasermåling - Homogenitet

Lasermåling - Homogenitet Lasermåling - Homogenitet 07.10.2014 Erik Espe, erik@viatech.no Lasermåling - Homogenitet Varige Veger 03.11.2014 Erik Espe, erik@viatech.no Viatech har laget lasermåleutstyr for veg siden 2005 Statens

Detaljer

Ingunn Milford Miljøseksjonen

Ingunn Milford Miljøseksjonen Støysvake dekk eller dekker? Ingunn Milford Miljøseksjonen Bakgrunn Hva vet vi om dekk og vegdekker? Miljøvennlige vegdekker 2004-2008 NordTyre nordisk FoU-prosjekt 2011-2014 Oppdatering status støysvake

Detaljer

Sluttrapport for prosjektet. Automatisert måling av blodsukker. ved prosjektleder Eirik Årsand

Sluttrapport for prosjektet. Automatisert måling av blodsukker. ved prosjektleder Eirik Årsand Sluttrapport for prosjektet Automatisert måling av blodsukker ved prosjektleder Eirik Årsand Tromsø / oktober 2004 1. Sammendrag Prosjektet Automatisert måling av blodsukker ble startet opp høsten 2002.

Detaljer

Konsekvenser av en jernbane som ikke er klimatilpasset. Johanna Ludvigsen og Ronny Klæboe Transportøkonomisk institutt, Oslo, Norge

Konsekvenser av en jernbane som ikke er klimatilpasset. Johanna Ludvigsen og Ronny Klæboe Transportøkonomisk institutt, Oslo, Norge Konsekvenser av en jernbane som ikke er klimatilpasset Johanna Ludvigsen og Ronny Klæboe Transportøkonomisk institutt, Oslo, Norge Konsekvensen av ekstremvær for jernbaneoperatører Resultater fra EU s

Detaljer

Juni En kort innføring i ECOSE Technology TH AT IN SUL ATIO N

Juni En kort innføring i ECOSE Technology TH AT IN SUL ATIO N Juni 2009 En kort innføring i ECOSE Technology IN SUL ATIO N TH AT GIV ES YO U... www.feelgoodinsulation.com Hva er ECOSE Technology?...en revolusjonerende, ny, naturlig og formaldehydfri teknologi for

Detaljer

Status for vegnettet og skademekanismer Nils Sigurd Uthus

Status for vegnettet og skademekanismer Nils Sigurd Uthus Status for vegnettet og skademekanismer Nils Sigurd Uthus Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologiavdelingen Vegteknologisksjonen Veger i Norge 10 500 km Riksveger Før 2010

Detaljer

Konvertering fra døgn- til timemiddelbaserte varslingsklasser for svevestøv i Bedre byluft Sam-Erik Walker

Konvertering fra døgn- til timemiddelbaserte varslingsklasser for svevestøv i Bedre byluft Sam-Erik Walker NILU: OR 60/2003 NILU: OR 60/2003 REFERANSE: O-2205 DATO: AUGUST 2003 ISBN: 82-425-1490-9 Konvertering fra døgn- til timemiddelbaserte varslingsklasser for svevestøv i Bedre byluft Sam-Erik Walker 1 Innhold

Detaljer

Rapportskriving. En rettledning.

Rapportskriving. En rettledning. Rapportskriving En rettledning http://www.mal.hist.no/hovedprosjekt Rapportens innhold Forord Sammendrag Innholdsfortegnelse Innledning Hoveddeler Teori Metode Resultater Avslutning Referanser/Litteratur

Detaljer

Specialistseminarium: PMB i Asfaltbeläggningar. Erfaringer fra Norge. Solna, 29. januar 2009 Joralf Aurstad, Vegdirektoratet Tek-T

Specialistseminarium: PMB i Asfaltbeläggningar. Erfaringer fra Norge. Solna, 29. januar 2009 Joralf Aurstad, Vegdirektoratet Tek-T Specialistseminarium: PMB i Asfaltbeläggningar Erfaringer fra Norge Solna, 29. januar 2009 Joralf Aurstad, Vegdirektoratet Tek-T Andel PMB av total mengde bitumen til vegformål (Asphalt in figures, EAPA

Detaljer

Evenes lufthavn Oppfølging av rullebanens langtidsegenskaper. SINTEF Teknologi og samfunn. Joralf Aurstad. STF50 A05065 Åpen RAPPORT

Evenes lufthavn Oppfølging av rullebanens langtidsegenskaper. SINTEF Teknologi og samfunn. Joralf Aurstad. STF50 A05065 Åpen RAPPORT STF50 A05065 Åpen RAPPORT Evenes lufthavn Oppfølging av rullebanens langtidsegenskaper Joralf Aurstad SINTEF Teknologi og samfunn Veg og jernbaneteknikk April 2005 2 English summary Since early 1990s

Detaljer

Brother original fargekassett Testmetode for å fastslå oppgitt sideytelse basert på ISO/IEC24711-standarden

Brother original fargekassett Testmetode for å fastslå oppgitt sideytelse basert på ISO/IEC24711-standarden Brother original fargekassett Testmetode for å fastslå oppgitt sideytelse basert på ISO/IEC24711-standarden Innholdsfortegnelse 1. Forord 2. ISO/IEC-standarden, generelt 3. ISO/IEC24711-standarden for

Detaljer

Analyse av overflateegenskapene for porøse dekker på prøvefelt RV170 v/bjørkelangen

Analyse av overflateegenskapene for porøse dekker på prøvefelt RV170 v/bjørkelangen Analyse av overflateegenskapene for porøse dekker på prøvefelt RV7 v/bjørkelangen Hensikten med analysen er å se om det er forskjeller i friksjon, dekketemperatur og utvikling av spor/jevnhet mellom de

Detaljer

Statens vegvesen. Vurdering av eksisterende vegoverbygning ifbm. reguleringsplan for fv. 834 Nordstrandveien, Bodø kommune.

Statens vegvesen. Vurdering av eksisterende vegoverbygning ifbm. reguleringsplan for fv. 834 Nordstrandveien, Bodø kommune. Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi til: Prosjektgruppa fv. 834 Nordstrandveien Per Otto Aursand Leif Jenssen, vegteknologene Saksbehandler/telefon: Per Otto Aursand / 99251307 Vår dato: 09.12.2016 Vår

Detaljer

Prøvetaking - fra valg av utstyr til vurdering av prøvekvalitet. Prøving i laboratoriet spesialforsøk 21 Mai

Prøvetaking - fra valg av utstyr til vurdering av prøvekvalitet. Prøving i laboratoriet spesialforsøk 21 Mai Prøvetaking - fra valg av utstyr til vurdering av prøvekvalitet Prøving i laboratoriet spesialforsøk 21 Mai Prøving i Laboratoriet - spesialforsøk 1. Innledning 2. Ødometerforsøk 3. Treaksialforsøk 4.

Detaljer

OPPDRAGSRAPPORT TITTEL VURDERING AV BERGARTSKVALITET I OG RUNDT ROMSDALSFJORDEN

OPPDRAGSRAPPORT TITTEL VURDERING AV BERGARTSKVALITET I OG RUNDT ROMSDALSFJORDEN Oppdragsgiver Statens vegvesen v/ Harald Inge Johnsen og Asta Krattebøl Lab og Vegteknologiseksjon Postadresse Statens vegvesen Vestre Rosten 78, 707 Tiller Telefon 81 44040 Sentrallaboratoriet Trondheim

Detaljer

Benevning Forklaring. Vedlegg A: Vanlige støyuttrykk og betegnelser

Benevning Forklaring. Vedlegg A: Vanlige støyuttrykk og betegnelser Vedlegg A: Vanlige støyuttrykk og betegnelser Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå dba Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (LA, angitt i dba). Lydtrykknivå er den

Detaljer

TIMSS 2003 med få ord

TIMSS 2003 med få ord Trends in International Mathematics and Science Study TIMSS 2003 med få ord En kortversjon av den nasjonale rapporten: Hva i all verden har skjedd i realfagene? Distribueres gjennom http://www.akademika.no

Detaljer

OPS Prosjekt E18 Grimstad - Kristiansand ASFALT KONTRAKT - TEKNOLOGIDAGENE

OPS Prosjekt E18 Grimstad - Kristiansand ASFALT KONTRAKT - TEKNOLOGIDAGENE OPS Prosjekt E18 Grimstad - Kristiansand ASFALT KONTRAKT - TEKNOLOGIDAGENE Jan Walle 31.10.2018 Norske OPS Prosjekter 3 norske OPS veg prosjekter i drift Fullt ansvar for : Design Konstruksjon Finansiering

Detaljer

Presentasjon av utprøving av kontraktstyper i 2019

Presentasjon av utprøving av kontraktstyper i 2019 Presentasjon av utprøving av kontraktstyper i 2019 Geir Berntsen Dekkeprosjektet Statens vegvesen, Region øst 23.01.2019 NAMet-seminar Om å stryke lista.. Å stryke lista er godt nok! Ingen ekstra premie

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt 46 Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll bernthoel@bioforskno Innledning Kornartene

Detaljer

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Epost: Ratib.Lekhal@hihm.no

Detaljer

Veiledning for utarbeidelsen av økonomiske analyser som fremlegges for Konkurransetilsynet

Veiledning for utarbeidelsen av økonomiske analyser som fremlegges for Konkurransetilsynet Rev.dato: 16.12.2009 Utarbeidet av: Konkurransetilsynet Side: 1 av 5 Innhold 1 BAKGRUNN OG FORMÅL... 2 2 GENERELLE PRINSIPPER... 2 2.1 KLARHET OG TRANSPARENS... 2 2.2 KOMPLETTHET... 2 2.3 ETTERPRØVING

Detaljer

Produkt bygget opp av et sett av strenger og et dekke forbundet til strengene ved hjelp av en festeanordning

Produkt bygget opp av et sett av strenger og et dekke forbundet til strengene ved hjelp av en festeanordning 1 Produkt bygget opp av et sett av strenger og et dekke forbundet til strengene ved hjelp av en festeanordning 0001 Oppfinnelsen omhandler et produkt bestående av et sett med tråder, holdt sammen av minst

Detaljer

Sannsynlighetsregning og Statistikk.

Sannsynlighetsregning og Statistikk. Sannsynlighetsregning og Statistikk. Leksjon Velkommen til dette kurset i sannsynlighetsregning og statistikk! Vi vil som lærebok benytte Gunnar G. Løvås:Statistikk for universiteter og høyskoler. I den

Detaljer

PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER. 80402684 2010-04-12 Svein Ramstad 8

PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER. 80402684 2010-04-12 Svein Ramstad 8 NOTAT GJELDER Testing av egenskaper til sorbenten SpillSorb SA SINTEF Materialer og kjemi Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Brattørkaia 17C, 4. etg. Telefon: 4 373 Telefaks: 93 773 GÅR TIL Ole

Detaljer

Nomenklatur for mer detaljert inndeling: S=høy slitestyrke, s=liten slitestyrke, ss=middels slitestyrke, P=høy PSV, p lav PSV, pp=middels PSV

Nomenklatur for mer detaljert inndeling: S=høy slitestyrke, s=liten slitestyrke, ss=middels slitestyrke, P=høy PSV, p lav PSV, pp=middels PSV 1 NTNU 2003-03-14/IvH Rev 2004-10-14/EV Rev 2005-02-02/EV SIV STEINKVALITET OG SPORUTVIKLING I VEGDEKKER - Ringbaneforsøk 1. Problembeskrivelse og målsetting I den reviderte handbok 018 Vegbygging er tidligere

Detaljer

PrEN 1634-2 Date: 2003-09

PrEN 1634-2 Date: 2003-09 PrEN 1634-2 Date: 2003-09 Fire resistance tests for door and shutter assemblies Part 2: Fire door hardware Building hardware for fire resisting doorsets and openable windows Standard for testing av beslag

Detaljer

NOTAT. Sammendrag. Leif Jørgen Bakløkk, Statens vegvesen Rabbira Garba Saba, Statens vegvesen X X. 3C Bjørn Ove Lerfald 20

NOTAT. Sammendrag. Leif Jørgen Bakløkk, Statens vegvesen Rabbira Garba Saba, Statens vegvesen X X. 3C Bjørn Ove Lerfald 20 GJELDER NOTAT SINTEF Byggforsk Veg- og jernbaneteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøk: Høgskoleringen 7A Telefon: 73 59 46 10 Telefaks: 73 59 14 78 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA Utvikling av

Detaljer

Bakgrunn og metode. 1. Før- og etteranalyse på strekninger med ATK basert på automatiske målinger 2. Måling av fart ved ATK punkt med lasterpistol

Bakgrunn og metode. 1. Før- og etteranalyse på strekninger med ATK basert på automatiske målinger 2. Måling av fart ved ATK punkt med lasterpistol TØI rapport Forfatter: Arild Ragnøy Oslo 2002, 58 sider Sammendrag: Automatisk trafikkontroll () Bakgrunn og metode Mangelfull kunnskap om effekten av på fart Automatisk trafikkontroll () er benyttet til

Detaljer

Leif Jørgen Bakløkk Vegteknologiseksjonen, Vegdirektoratet. 02.02.2015 Asfaltdagen 2015

Leif Jørgen Bakløkk Vegteknologiseksjonen, Vegdirektoratet. 02.02.2015 Asfaltdagen 2015 Klimaeffekten av Varige veger Leif Jørgen Bakløkk Vegteknologiseksjonen, Vegdirektoratet Status Varige veger (2011 2014) Arbeidet er inne i sluttfasen der 2015 vil benyttes til rapportering og implementering

Detaljer

NGU Rapport 2009.048. Kalibrering for densitet innvirkning for mekaniske testmetoder.

NGU Rapport 2009.048. Kalibrering for densitet innvirkning for mekaniske testmetoder. NGU Rapport 2009.048 Kalibrering for densitet innvirkning for mekaniske testmetoder. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2009.048 ISSN

Detaljer

STATENS VEGVESENS RAPPORTER

STATENS VEGVESENS RAPPORTER Region øst Strategi-, veg og transportavdelingen Byggherre, Dekkeprosjektet 04.11.2013 Dekkevalg 2013 Beste praksis i Region øst STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 255 Foto: Statens vegvesen Statens vegvesens

Detaljer

Funksjonskontrakter asfalt Status og fortsettelsen

Funksjonskontrakter asfalt Status og fortsettelsen 30. september 2010 Funksjonskontrakter asfalt Status og fortsettelsen Torgrim Dahl /Rolf Johansen Dekkeprosjektet, Rø Norsk asfaltforenings studietur, Krakow 2010. Torgrim: Hva sier Vegdirektoratets Byggherrestrategi

Detaljer

/1 Vegskjæring FV 715 Arnhild Ulvik Håndstykker Ola Hovin

/1 Vegskjæring FV 715 Arnhild Ulvik Håndstykker Ola Hovin OPPDRAGSGIVER/KUNDE NAVN: Statens vegvesen- prosjektavdelingen ADRESSE: Lab og Vegteknologiseksjon Postadresse: Statens vegvesen Region midt Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse laboratorier: Sentrallaboratoriet

Detaljer

Nasjonalt støymål og handlingsplaner mot støy

Nasjonalt støymål og handlingsplaner mot støy Nasjonalt støymål og handlingsplaner mot støy Ingunn Milford Miljøseksjonen Statens vegvesen Vegdirektoratet Oppdrag: Nasjonalt støymål og handlingsplaner Miljøverndepartementet, Samferdselsdepartementet

Detaljer

MILJØVENNLIGE VEGDEKKER Spesialdekker - Poroelastiske dekker

MILJØVENNLIGE VEGDEKKER Spesialdekker - Poroelastiske dekker MILJØVENNLIGE VEGDEKKER Spesialdekker - Poroelastiske dekker RAPPORTA P P O R T Teknologiavdelingenk n o l o g i a v d e l i n g e n Nr. 2478 Veg- og trafikkfaglig senter Dato: 2006-12-19 TEKNOLOGIRAPPORT

Detaljer

UTMATTINGSPÅKJENTE SVEISTE KONSTRUKSJONER

UTMATTINGSPÅKJENTE SVEISTE KONSTRUKSJONER UTMATTINGSPÅKJENTE SVEISTE KONSTRUKSJONER konstruksjons Levetid, N = antall lastvekslinger Eksempel: Roterende aksel med svinghjul Akselen roterer med 250 o/min, 8 timer/dag, 300 dager i året. Hvis akselen

Detaljer