Årsrapport for. Senter for atferdsforskning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsrapport 2003. for. Senter for atferdsforskning"

Transkript

1 Årsrapport 2003 for Senter for atferdsforskning

2 1 VISJON OG MÅL Visjon Mål Senterets mål og satsingsområder Oversikt over formålskodene PRESENTASJON AV SENTERET OG KORT OM ÅRET SOM ER GÅTT Kort presentasjon av senteret Senterets organisasjon og tjenesteprofil Organisasjonskart Avdelingsvis personellstatus pr Fordeling av senterets årsverksforbruk Geografisk fordeling av årsverksforbruk Arbeidsprofil, arbeidsmåter, organisering m.m Spesielle forhold i RESULTATRAPPORTERING Spesialpedagogisk bistand (målområde 1) Innhenting, systematisering og videreutvikling av spesialpedagogisk kompetanse (målområde 2) Kompetanseutvikling (21) Samarbeid med andre fagmiljø (22) Læremiddelutvikling (23) Kompetansespredning (målområde 3) Kurs for fagfolk, brukere, foresatte m.m. (31) Kompetanse- og informasjonsspredning (32) ØKONOMI Senterets regnskap ANDRE FORHOLD Sykefravær Arbeid med helse-, miljø og sikkerhet og internkontroll HMS-arbeid (inkl. AMU-arbeidet) Data- og personvernsikkerhet OPPSUMMERING 17

3 1 Visjon og mål 1.1 Visjon Det statlege spesialpedagogiske støttesystemet sikrar eit likeverdig, lokalt basert opplæringstilbod for alle, på brukarane sine premissar, gjennom høg spesialpedagogisk kompetanse i eit nasjonalt nettverk. 1.2 Mål OVERORDNET MÅL Det statlege spesialpedagogiske støttesystemet skal gje rettleiing og støtte til dei opplæringsansvarlege instansane i kommunar og fylkeskommunar, slik at barn, unge og vaksne med store og særskilde opplæringsbehov vert sikra eit forsvarleg opplærings- og utviklingstilbod. HOVEDMÅL 1. Det statlege spesialpedagogiske støttesystemet skal gje fagleg spesialpedagogisk bistand på høgt nivå i eit nært og forpliktande samarbeid med oppdragsgjevarar på det kommunale nivået. 2. Det statlege spesialpedagogiske støttesystemet skal, i nær tilknyting til praksisfeltet, innhente, systematisere og vidareutvikle spesialpedagogisk kompetanse gjennom eit målretta forsøks-, forskings- og utviklingsarbeid i eit organisert samarbeid med universitet, høgskolar og andre samarbeidspartnarar. 3. Det statlege spesialpedagogiske støttesystemet skal formidle spesialpedagogisk kompetanse som kjem brukarar med store og særskilde behov, pårørande, lærarar og andre fagfolk i lokalmiljøet og utdanningssystemet, samt samarbeidspartnarar til nytte. I tillegg til desse måla vil dei statlege spesialpedagogiske sentra for hørselshemma ha som mål å sikre skole- og miljøtilbod for teiknspråklege elevar i grunnskole og vidaregåande opplæring, etter avtale med oppdragsgjevar, samt å leggje til rette for sosiale møteplassar. Det nasjonale kompetansesystemet for døvblindfødde og døvblindblitte har som mål å vidareutvikle eit samordna og brukarretta heilskapleg tilbod på helse-, sosial- og opplæringssektoren sine områder. Alle dei statlege sentra har eit ansvar for å ivareta oppgåvene under overordna mål i høve til barn, unge og vaksne med samisk språk- og kulturbakgrunn Senterets mål og satsingsområder Med utgangspunkt i visjon, overordnet mål, hovedmål og strategi for det statlige spesialpedagogiske støttesystemet har Senter for atferdsforskning (SAF) hatt følgende mål for 2003: MÅL A SAF skal bidra til generering av kunnskap og konsepter som vil være til nytte for praksisfeltet og som på sikt kan bidra til å redusere omfanget av sosiale og emosjonelle vansker i barnehage og skole. 1

4 MÅL B SAF skal formidle forskningsbasert kompetanse på ulike måter slik at dette kommer våre forskjellige målgrupper til nytte. 1.3 Oversikt over formålskodene Statlig spesialpedagogisk støttesystem har utviklet et system med formålskoder som bygger på støttesystemets tre hovedmål (fire for hørselsentrene). Disse formålskodene brukes gjennomgående i sentrenes planarbeid, ved tjenesteregistrering og i årsmeldingens resultatrapportering (kap. 3). Under gjengis en oversikt over formålskodene. Målområde 1 Spesialpedagogisk bistand 11 Utredning, rådgivning og konsultasjon 111 Utredninger 112 Rådgivning 113 Konsultasjon Målområde 2 Kompetanseutvikling Målområde 3 Kompetansespredning 21 Kompetanseutvikling 31 Kurs for fagfolk, brukere, foresatte og pårørende 211 Forskning 311 Kurs / konferanser for samarbeidspartnere 212 Forsøks- og utviklingsarbeid 213 Utdanningsprosjekter 312 Undervisning / foredrag 214 Kompetanseutvikling av eget 313 Individuell opplæring / kurs for personale brukere 215 Evaluering av tjenester 314 Kurs for grupper av brukere 315 Kurs for foresatte/pårørende 316 Tegnspråkopplæring for foreldre 12 Nettverksarbeid 22 Samarbeid med andre fagmiljø 32 Kompetanse- og informasjonsspredning 121 Samarbeid med barnehager, skoler, PPT m.m. 221 Samarbeid med universitet og høgskoler 321 Studieveiledning / studenter i praksis 122 Samarbeid med helsevesen og sosialmedisinske institusjoner 222 Samarbeid med internasjonale fagmiljø 322 Ekskursjoner og studiebesøk til senteret 123 Samarbeid innen egen virksomhet 323 Fagbibliotek 124 Samarbeid med 324 Faglige publikasjoner brukerorganisasjoner 325 Informasjonsarbeid 19 Annen spesialpedagogisk 23 Læremiddelutvikling 33 Læremiddelformidling bistand 191 Internasjonalt bistandsarbeid 192 Brukernettverk 193 Sakkyndighetsarbeid 194 Miljøtilbud 231 Tilpassing av læremidler 232 Utvikling av læremidler 331 Produksjon av læremidler 332 Formidling av læremidler 333 Læremiddelsamling Målområde 4 (for hørselsentrene) Skole og miljøtilbud (opplæring) 41 Opplæring 42 Skolefritidsordning og fritidsaktiviteter 411 Helårsopplæring 421 Skolefritidsordning - av førskolebarn (4111) - for førskolebarn (4211) - av grunnskoleelever (4112) - for grunnskoleelever (4212) - av elever i vg. skoler (4113) 422 Fritidsaktiviteter - av voksne (4114) - for førskolebarn (4221) 412 Deltidsopplæring - for grunnskoleelever (4222) - av førskolebarn (4121) - for elever i vg. skoler (4223) - av grunnskoleelever (4122) - av elever i vg. skoler (4123) - av voksne (4124) 43 Elevhjem 431 Elevhjem på helårsbasis - for førskolebarn (4311) - for grunnskoleelever (4312) - for elever i vg. skoler (4313) 432 Elevhjem på deltidsbasis - for førskolebarn (4321) - for grunnskoleelever (4322) - for elever i vg. skoler (4323) 2

5 2 Presentasjon av senteret og kort om året som er gått 2.1 Kort presentasjon av senteret Senter for atferdsforskning (SAF) er et statlig spesialpedagogisk kompetansesenter innen temaområdet sosiale og emosjonelle vansker. Det er organisert som en enhet på avdelingsnivå i Høgskolen i Stavanger (HiS), underlagt høgskolens styre. Senteret har inntil utgangen av 2003 hatt eget senterstyre. SAF rapporterer til Styret for statlig spesialpedagogisk støttesystem om kompetansesenterformål. Senteret ledes av senterleder som har både faglig og administrativt ansvar. De faglig ansatte er fordelt på to seksjoner med hver sin seksjonsleder. Fra er HiS omorganisert til tre fakultet. SAF tilhører Det humanistiske fakultet. Senterstyret, som nå er avviklet, vil bli erstattet av et rådgivende organ. SAF får årlige budsjettmidler over høgskolekapitlet. I tillegg utgjør eksterne midler en stor del av senterets budsjett. Arbeidsformer SAF skiller mellom oppgaver som skal ivareta senterets nasjonale kompetansesenterfunksjon og høgskolerelaterte oppgaver. Kompetansesenterarbeidet dekkes av de faste økonomiske tildelingene mens undervisnings- og veiledningsoppdrag for ulike avdelinger i høgskolen medfører en overføring av økonomiske midler fra de aktuelle avdelingene. Senteret har i stor grad fortsatt med samme arbeidsformer som før: Vektlegging på forskning, formidling og kompetansehevende prosjekter med utgangspunkt i en systemisk tilnærming. Innsatsen har vært rettet mot skoler og barnehager, PPT, barnevern og i noen grad fritidssektoren. Spesielt har skolen og PP-tjenesten stått i fokus. Senteret har siden 1999 hatt landsdekkende funksjon som kompetansesenter og har deltatt i landsomfattende oppgaver i samarbeid med Læringssenteret. I 2003 har antimobbeprogrammet Zero vært et slikt prosjekt. Det startet opp våren 2003 og gjennomføres skoleåret ved 183 skoler. SAF har et spesielt ansvar for forskning og formidling innenfor fagfeltet. Kapasitet Senteret har fått tildelt totalt 17 stillinger til kompetansesentervirksomhet, hvorav 2 er merkantile. Pr. desember 2003 var det fast tilsetting i 15 av disse stillingene. Tar en med også de som er tilsatt for andre midler, var det pr tilsatt 27 personer, tilsvarende 23,8 heltidsstillinger. I tillegg kommer ca. 40 ressurspersoner som er deltidsengasjert for å arbeide med prosjektet Zero. Totalt har det blitt utført 25,9 årsverk ved senteret i I tillegg til dette kommer tjenester på høgskolen som blir utført av fellesadministrasjonen, bibliotekstjenesten, drifts- og IT-avdelingen. Renholdsarbeidet er ikke tatt med. SAF leier meget gode kontorlokaler på Åsen i Stavanger, ca 3 km fra høgskoleområdet. Alle kontorene er i bruk, og det kan bli trangt om plassen dersom aktiviteten ved senteret skal økes ytterligere. I 2005 er det planlagt at SAF skal flytte inn i høgskolens lokaler. 3

6 2.2 Senterets organisasjon og tjenesteprofil Organisasjonskart SAF s organisasjonskart Styret HiS Styret statped Styret SAF Senterleder SAF Adm. seksjon Seksjonsleder Informasjons konsulent Lederteam Senter- og seksjonsledere Seksjon A Seksjonsleder Seksjon B Seksjonsleder Avdelingsvis personellstatus pr Oversikten under omfatter personale tilsatt pr Avdeling Antall årsverk Hjelpe- og støttefunksjoner Fagstillinger Sum årsverk Avdeling 1 Nettverk og læring 9,3 9,3 Avdeling 2 - Intervensjonsseksjonen 10,9 10,9 Fellestjenester / 3,8 3,8 administrasjonsavdeling Sum 20,2 3,8 24,0 Kommentar: Tabellen viser situasjonen pr og omfatter alle tilsatte uavhengig av tilsettingsforhold. I tillegg har senteret en lærling. Lønnede permisjoner er tatt med, permisjon uten lønn er ikke tatt med. 4

7 2.2.3 Fordeling av senterets årsverksforbruk Oversikten viser det samlede forbruk av totale personalressurser i løpet av året og fordeling på senterets tjenesteområder og sykefravær/permisjoner. Tjenesteområde m.m. Årsverk %- andel 11 Utredning, rådgivning og konsultasjon Nettverksarbeid Annen spesialpedagogisk bistand Kompetanseutvikling 11, Samarbeid med andre fagmiljø Læremiddelutvikling 1, Annen kompetanseutvikling Kurs for fagfolk og brukere 5, Kompetanse- og informasjonsspredning 8, Læremiddelformidling Annen kompetansespredning 0 0 Sykefravær og permisjoner 0 0 SUM 25,9 100% Kommentar: Sykefravær og permisjoner omfatter sykefravær over 14 dager hvor det ikke er satt inn vikar samt permisjoner med lønn Geografisk fordeling av årsverksforbruk Gjennom landsdekkende oppdrag og formidling yter senteret tjenester til alle fylker. Antimobbeprogrammet Zero er et godt eksempel på et slikt arbeid. Dette er et program som er utviklet med støtte fra Læringssenteret. Programmet er tilbudt til alle grunnskoler i landet gjennom Læringssenteret. 183 skoler deltar i opplegget skoleåret Gjennom nettstedene www. spespedtorget.no og publiserer SAF fagstoff med et bredt nedslagsfelt, likeså i nasjonale og internasjonale tidsskrifter. Senteret gir også tjenesteyting i form av kurs og veiledning i prosjekter til alle fylker. Det er ikke mulig å gi like mye hvert år til alle, men over tid forsøker vi å få dette til. 2.3 Arbeidsprofil, arbeidsmåter, organisering m.m. Senterets arbeidsområde er sosiale og emosjonelle vansker spesielt med tanke på barn og unge. Innenfor dette området skal det ytes tjenester over hele landet. Dette gjøres etter avtaler med r og fylkesr, gjennom informasjons- og forskningsopplegg som kan komme alle til gode, og i form av nasjonale utviklingsoppgaver etter avtale med Læringssenteret og UFD. Zero - SAF s program mot mobbing, som gjennomføres på oppdrag fra Læringssenteret, har preget arbeidet ved senteret sterkt i Gjennom Zero har det vært samarbeid med flere fagmiljøer og fagpersoner, deriblant andre kompetansesentre innen støttesystemet. I tillegg til arbeidet innen det spesialpedagogiske støttesystemet, arbeider senteret med oppgaver som undervisning og veiledning ved Høgskolen i Stavanger (HiS). Senteret har en viktig oppgave i utviklingen av det spesialpedagogiske feltet på HiS. Høgskolen har i 2003 fått 5

8 rett til å tildele doktorgrad innen spesialpedagogikk, og det første kullet med doktorgradsstudenter startet opp høsten 03. Senteret er med i arbeidet med å gjennomføre doktorgradsprogrammet. Senteret drar nytte av et godt internasjonalt faglig nettverk og har ansatt to personer fra utenlandske universiteter i professor II-stillinger. Senterets ansvarsområde er omfattende og sammensatt, men alle oppgavene tar utgangspunkt i temaområdet sosiale og emosjonelle vansker blant barn og unge. Ved å se på oppgavene i sammenheng mener vi at kontakten med praksisfeltet og arbeidet i høgskolen kan støtte og forsterke hverandre. SAF har et vesentlig ansvar for forskning om sosiale og emosjonelle vansker. Tematisk er forskningen knyttet til senterets tjenesteprofil, og det legges vekt på praktisk anvendelse av forskningen. Samarbeidsrelasjoner til kolleger i inn- og utland er i stor grad motivert av praktisk nytte i et forsker til forsker - perspektiv. Det arbeides i et godt faglig nettverk både nasjonalt og internasjonalt. Et viktig perspektiv er å knytte tettere bånd mellom arbeidet i skoler, barnehager og forskning. SAF legger stor vekt på å arbeide for samarbeid om FoU-virksomhet mellom praksisfeltet, høgskoler og universitet. Publiseringskanaler er norskspråklige bøker og artikler, bruk av web, forelesninger og kurs. I tillegg er internasjonal publisering en del av den faglige strategien ved senteret, både i form av artikler i faglige tidsskrift, i deltakelse på konferanser og ved nettverksarbeid med samarbeidsparter. 2.4 Spesielle forhold i 2003 I 2002 implementerte senteret ny organisasjonsplan. Tre av de faglig ansatte har fått oppgaver som mellomledere; en administrasjonsleder og to faglige mellomledere med ansvar for hver sin seksjon. Fagpersonalet er fordelt på de to seksjonene. Senterleder har det overordnede faglige og administrative ansvaret for senterdriften. Det er oppnevnt assisterende senterleder. Senteret har i 2003 gjennomført en intern evaluering av omorganiseringen. Denne ga grunnlag for videreføring. Høgskolen i Stavanger har i løpet av 2003 vedtatt ny organisering, som innebærer at de 7 gamle avdelingene blir omorganisert til 3 nye fakultet. SAF er vedtatt plassert i Det humanistiske fakultet, på linje med instituttene og Senter for leseforsking. Faglig arbeid av særlig strategisk betydning: -Oppstart av doktorgradsutdanning i spesialpedagogikk ved HIS, i samarbeid med Senter for leseforskning og Avdeling for lærerutdanning. -Zero, nasjonalt program mot mobbing som ble startet opp med 183 skoler. For gjennomføring av Zero, er det etablert et nettverk med ca 40 faglige ressurspersoner som bistår SAF i arbeidet med skolene. Programmet følges opp forskningsmessig for vurdering av effekt. -ConnectOSLO startet opp med hovedprosjektet, der 12 skoler deltar. Utviklingsarbeidet i skolene følges opp av et omfattende forskningsdesign for å vurdere effekter. -Forskningsrådet har vedtatt å gi støtte til Precon-prosjektet som startes opp i 04. 6

9 -OECD har startet opp et arbeid for å redusere mobbing og vold i skolen. SAF har bistått OECD i forarbeidet, og OECD har besluttet å gi SAF og norske myndigheter ansvar for oppstartkonferansen for programmet. Denne legges til Stavanger høsten 04. 7

10 3 Resultatrapportering 3.1 Spesialpedagogisk bistand (målområde 1) Senteret tar ikke imot elever til utredning og undervisning. I noen saker har en deltatt i drøftinger på mer generell basis, og ved en del samtaler med foreldre og fagpersoner som har tatt kontakt. Senteret deltar i mange prosjekter der målet er utvikling av kompetanse i skoler og barnehager, men dette er tatt med under punkt 3.2 nedenfor. 3.2 Innhenting, systematisering og videreutvikling av spesialpedagogisk kompetanse (målområde 2) Kompetanseutvikling (21) Beskrivelse av forskningsprosjekt (211) (tittel, problemstilling, samarbeidspart, rolle i prosjektet etc.) Oppstart av prosjekt Beregnet avsluttet Tittel Problemstilling Prosjektansvarlig Læringsmiljø, mestring og sosiale og emosjonelle vansker Doktorgradsarbeid som belyser sammenhengene mellom ungdomsskoleelevers opplevelse av læringsmiljøet, deres mestringsstiler og sosiale og emosjonelle vansker SAF 2004 Opplevd lærersikkerhet Teacher Certainty Marginalisering Språk og atferd Idrett og sosialmoralsk atferd Jobbatferd og endring Vanskelige klasser Skalautvikling og studie av forhold som påvirker læreres opplevelse av egen sikkerhet i forhold til yrkesutøvelse Studie av faktorer i skolehverdagen som har sammenheng med marginalisering av elever. Vurdere sammenhengen mellom språk og atferd, og hvordan denne kommer til uttrykk hos førskolebarn i alder 3-5 år. I pilotprosjektet vil vi finne fram til kartleggings instrument som kan belyse dette. Doktorgr.arbeid; Studie av forhold som påvirker unge idrettsutøveres sosial moralske atferd på idrettsbanen Doktorgr.arbeid; Studie av forhold som har sammenheng med endring i forbindelse med et nasjonalt innovasjonsprogram. Doktorgr.arbeid; Studere betingelser på klassenivå og på individnivå i sammenheng med disiplinproblemer/ vanskelige klasser SAF SAF 2005 SAF 2004, evt 2005 SAF 2004 SAF 2004 SAF

11 Utvikling av profesjonell sikkerhet /usikkerhet i relasjon til elever med sosiale og/eller emosjonelle vansker Barnevernboka 2006 Nettverk og psykisk helse Oppvekstprosjektet Det tause barnet Emosjonell utvikling blant nyutdannede lærere Depressive symptomer hos ungdom med flerkulturell tilhørighet (foreløpig tittel) Parental disillusionment with schools (arbeidstittel). Inkludering i skolen Tackling Violence in Schools: A question of effort an commitment? Longitudinell studie som følger høgskole studenter fra å være lærerstudent til å bli kvalifisert lærer. Studerer utvikling av profesjonalitet i relasjoner med elever som oppleves å ha sosiale/emosjonelle vansker samtidig som relevansen av utdanningen for yrkesutøvelsen blir studert. Utvikling i norsk barnevern og aktuelle tema Forskningsprosjekt om forbindelser mellom ungdoms opplevelse av foreldres oppdragelseskvaliteter og sosialt støttenettverk og psykososiale problemer. Tverretatlig oppvekstsprosjekt som involverer hele oppvekstsektoren i Eigersund Doktorgr.arbeid; Det tause barnet i barnehage/skole og hjem. Case-studie av barn og unge med selektiv mutisme Doktorgr.arbeid; Et multimetodisk longitudinelt studie av hvordan følelser påvirker den nyutdannede lærerens yrkesutøvelse. Doktorgr.arbeid; Hvordan spiller den etniske komponenten med i identitetsutviklingen og påvirker depressive symptomer? Doktorgr.arbeid; Forskningsprosjekt som omhandler skole hjem samarbeid med særlig vekt på foreldre som ikke opplever at deres interesser blir ivaretatt av skolen. Doktorgr.arbeid; Foreldrenes sosio økonomiske status og Barnets inkludering i skolen (foreløpig tittel) Hovedfagsoppgave basert på erfaringer fra deltakelse I EU-programmet Connect: Tackling Violence in Schools. ConnectOslo Pilot Pilotprosjekt med 4 skoler i Oslo for å utvikle nytt, bredt program for redusere problematferd i skolen. ConnectOslo Hovedprosjekt med 14 skoler +kontrollgruppe og SAF/LU SAF SAF 2003 Eigersund/SAF 2003 SAF 2005 SAF 2005 SAF 2008 SAF 2005 SAF med mulighet for forlengelse (longitudinell e studier) 9

12 Tverrfaglig samarbeid rundt skolestart,- evalueringsoppdrag ZERO SAF s program mot mobbing Preconditions for learning in a school for all (PRECON-prosjektet) Teacher Priorities and Beliefs Programimplementering VISTA Violence in Schools Training Activity (Videreføring av Connect EU) Kartlegging og evaluering av tiltak og erfaringer som gjøres av ulike personalgrupper i forb. ved skolestart ved tre grunnskoler (overgang barnehage skole) Studie av programeffekt og studie av sammenhenger mellom mobbing og individ/miljøforhold En flermetodisk studie av inkludering og atferdsvansker i 8. klasse. Studien omfatter spørreundersøkelse våren 04 samt intervensjonstiltak med effektstudier. Doktorgr.arbeid: En komparativ dr.grads studie med fokus på førskolelærere og lærere sin forståelse av barn/elever, håndtering av atferd, praksis og selvvurdering av utført arbeid En studie av implementeringsarbeidet i seks skoler i forbindelse med Zero-programmet Utvikle et kurskonsept av en ukes varighet for beslutningstakere I skolesektoren vedr arbeid mot vold, mobbing og annen antisocial atferd I skolen SAF / Oslo SAF / Læringssenteret med mulighet for forlengelse SAF SAF SAF SAF (EU-nettverket koordinert av University of Surrey, UK) Deltakende personer i eu fra Irland, UK, Bulgaria, Belgia, Spania, Finland, Norge Kommentar: Prosjekter med klar forskningstilknytning Beskrivelse av Utviklingsprosjekt (212) (tittel, problemstilling, samarbeidspart, rolle i prosjektet etc.) Prosjekttittel Problemstilling Prosjektansva rlig Kompetanseutvikling og Kompetanseutvikling og SAF / Eigersund veiledning veiledning for personale i barnehage og pp-tjenesten i Eigersund Kompetanseoppbygging og veiledning Tilpasset opplæring for barnehage og barnetrinnet i Hå Kompetanseoppbygging og veiledning for ressursteam i Ullensaker Kompetanse og veiledning til styringsgruppen og opplæring SAF / Ullensaker SAF / Hå Oppstart av prosjekt Beregnet avsluttet med mulighet for forlengelse God start God start God start Håndbok I klasseledelse Klasseledelse og klassemljø Klasseledelse og kollegaveiledning Klasseledelse og kollegaveiledning Utvikling og implementering av håndbok i klasseledelse SAF/ Aurdal, Lærdal og Årdal r SAF / Mandal regionen SAF / Rygge SAF/Fræna

13 Nettverksarbeid Språkvansker TRAS Nettverksarbeid i Nord- Norge Leseutvikling og sosial mestring. Case-studie Tidlig registrering av språkutvikling SAF og tyngdepunktkontorer (Statped) i Nord- Norge SAF/SLF SAF /SLF/ Bredtvedt- og Eikelund kompetansesentre / ISP-UiO Saf fast medlem i nettverket 2003 med mulighet for forlengelse 2003 med mulighet for forlengelse Mobbing Utvikling av tiltaksprogram mot mobing for videregående skole SAF / Læringssenteret og Lillegården kompetansesenter Skal skal ikke Utvikl. Kompetanse i undervisning i tema hverdagsmoral SAF/Kristent Pedagogisk forbund Prosjekt vid skoler Skal skal ikke Faglig evaluering av samarbeidsprosjekt. Kompetanseheving innen fagområdet sosiale og emosjonelle vansker i vid. Skoler i Nord-Trøndelag fylkes Utvikle kompetanse i forhold til voksne som rollemodeller SAF / Trøndelag kompetansesener SAF/Kristent Pedagogisk forbund Kompetanseoppbygging og veiledning Kompetanseoppbygging og veiledning Kompetanseoppbygging og veiledning for Fræna Kompetanseoppbygging og veiledning for Flekkefjord SAF / Fræna SAF / Flekkefjord Kommentar: KURS- OG UTVIKLINGSTILTAK FOR SENTERETS ANSATTE Antall ansatte Sum antall Ressursbruk ÅR 2003 som har deltatt dagsverk totalt i kr Interne tiltak Virksomhetsinterne tiltak (Forskerforum, IT-kurs) Eksterne nasjonale kurs og studieturer Internasjonale kurs / konferanser og studieturer SUM Kommentar: (Ved beregning av kostnader i 2003 er det lagt til grunn daglønn i l.tr. 50 (om lag kr), inkl. feriepenger, pensjonskostnader og arbeidsgiveravgift, uavhengig av finansieringskilde) KOMPETANSEGIVENDE UTDANNING FOR SENTERETS ANSATTE ÅR Antall ansatte som har deltatt Sum antall dagsverk Ressursbruk totalt i kr Studiemoduler opp til 20 vekttall 0 Hovedfag og doktorgradsstudier Hovedfag Doktorgrad 12 SUM Kommentar: (Ved beregning av kostnader i 2003 er det lagt til grunn daglønn i l.tr. 50 (om lag 1349 kr), inkl. feriepenger, pensisonskostnader og arbeidsgiveravgift, uavhengig av finansieringskild.) 11

14 Kvalitativ vurdering Senteret er engasjert i mange forskning- og utviklingsprosjekter. På grunn av ekstra midler som er tilført senteret er aktiviteten langt høyere enn det de ordinære midlene ville gitt rom for. Forskningen hører tematisk inn under senterets ansvarsområde og vil styrke den hjelpen vi kan yte til barnehager og skoler. Kvaliteten på arbeidet sikres bl. a. gjennom interne kompetanseutviklingsopplegg som faste Forskerforum-uker og ved å gjøre nytte av 3 professor II-stillinger til veilederoppgaver. Medgått tidsressurs 11,9 årsverk SAF har en omfattende utadrettet virksomhet. I 2003 har mye av dette arbeidet blitt knyttet opp mot to prosjekter i arbeidet mot vold og mobbing i skolen: ConnectOSLO og Zero. ConnectOSLO har rettet seg mot skoler i Oslo, mens Zero er landsomfattende. Det har vært god framdrift i arbeidet. I Zero deltar 183 skoler. For å betjene så mange skoler har senteret gjort avtale med omtrent 40 ressurspersoner som har kurs og veiledning overfor skolene. Disse ressurspersonene samles i Stavanger til kurs og erfaringsutveksling. Dette er med på å bygge opp et nettverk av ressurspersoner i arbeidet mot mobbing. Faglige nettverk er etablert ellers også og fungerer bra f. eks. i Nord-Norge. Vi må dessverre si nei til mange forespørsler om hjelp. Det er ikke ressurser nok til å si ja til alle henvendelser. Enkeltstående kurs blir ikke prioritert. Det nasjonale Samtakprogrammet var omfattende og ressurskrevende for SAF i perioden I 2003 ble det utarbeidet en rapport om arbeidet fra SAF og andre miljøer. Læringssenteret samordnet rapportene og gjennomførte en drøfting av erfaringer fra arbeidet i Samtak med tanke på arbeidet videre i skolen. I tråd med Høgskolen i Stavanger sin Universitetsstrategi, har senteret arbeidet målbevisst for å øke den formelle kompetansen hos de ansatte. Dette har vært mulig ved hjelp av midler fra Universitetsfondet. Det er god framdrift i arbeidet. To av de ansatte leverte inn sine doktorgradsarbeid i De vil trolig disputere tidlig på året i Det spesialpedagogiske arbeidet innen høgskolen har økt, og det har blitt etablert fastere administrative rutiner for dette arbeidet i Høsten 2003 startet det første mastergradstudiet i spesialpedagogikk opp ved HiS. Høgskolen fikk i 2003 rett til tildeling av doktorgraden i spesialpedagogikk, og det første kullet doktorgradsstudenter ble tatt opp høsten Studiene i spesialpedagogikk drives av Avdeling for Lærerutdanning, Senter for leseforsking og SAF. Senteret er opptatt av å fordele arbeidet rettferdig mellom de ulike oppgavene, og mener at det har lykkes. Vi mener at senterets arbeid mot praksisfeltet i r og fylkesr virker positivt inn på det arbeidet som gjøres innad i høgskolen. Arbeidet med forskningundervisning og veiledning i høgskolen gir også positive bidrag til arbeidet som rettes mot skoler og barnehager. 12

15 3.2.2 Samarbeid med andre fagmiljø (22) Kvalitativ SAF har et omfattende samarbeid med andre fagmiljø. Samarbeidet er knyttet opp mot forskning- og utviklingsarbeid. Ressursene som er brukt på dette området er derfor ført opp under kategorien Kompetanseutvikling. Kompetansesentervirksomheten innebærer at SAF har samarbeid med andre kompetansesentre og ulike fagmiljøer innen skoler, barnehager og PP-tjenesten. Det er viktig at SAF også har et samarbeid med fagpersoner ved andre høgskoler og universiteter og ved vår egen høgskole. I 2003 har SAF hatt samarbeid med departementet og Læringssenteret om faglige drøftinger når det gjelder tiltak i arbeidet mot atferdsvansker, og spesielt mobbing i skolen. samarbeid med fagpersoner fra kompetansesentre, PP-tjenesten og skoler i et landsomfattende utviklingsprogram mot mobbing, Zero. samarbeid med Lillegården kompetansesenter og andre i en arbeidsgruppe som utarbeider et tiltaksprogram mot mobbing i videregående opplæring på oppdrag fra Læringssenteret. samarbeid med Trøndelag kompetansesenter om forskning. samarbeid om spesialpedagogisk undervisning, veiledning og formidling med avdelinger/sentre ved HiS: avdeling for Lærerutdanning, avdeling for Helse & Sosialfag, avd HUM og Senter for leseforsking. samarbeid med mange fagmiljøer innen barnevernet og Statistisk sentralbyrå i arbeidet med Barnevernets Årbok. En ny utgave av boka ble gitt ut i samarbeid med idrettspedagogisk og idrettspsykologisk forskningsgruppe ved Norges Idrettshøgskole når det gjelder idrettens betydning med hensyn til å fremme prososial atferd blant barn og ungdom samarbeid med Bredtvet og Eikelund kompetansesentre, Institutt for spesialpedagogikk, UiO og Senter for leseforsking, HiS om utvikling av TRAS-materialet, et diagnostiseringsverktøy for førskolesektoren. Materialet er ferdig utarbeidet. SAF har lagt vekt på å knytte kontakt med både nasjonale og internasjonale fagmiljø for å styrke det faglige arbeidet omkring sosio-emosjonelle vansker og de tema innen dette fagområdet som senteret er spesielt opptatt av. SAF har i 2003 gitt ansatte mulighet og støtte til å delta på konferanser og å besøke utenlandske universiteter / arbeidssteder for å kunne stimulere til samarbeid om forskning og videreutvikling av fagfeltet. Senteret har tilsatt en professor II fra University of Durham, England, og en fra University of Virginia, USA. I kjølvannet av Connect, et EU-prosjekt om arbeid mot mobbing og vold i skolen, deltar senteret i et faglig nettverk med partnere ved universitet i England, Finland, Belgia, Spania, Irland og Bulgaria. Nettverket har fått tildelt midler til et utviklingsprosjekt over 3 år under Comenius 2.1.-programmet, for å utvikle et kurskonsept for beslutningstakere i skolesektoren vedr. strategier for arbeid mot vold og antisosial atferd i skolen. Arbeidet har klare paralleller og tilknytninger tematisk og mht fagpersoner til SAFs OECDengasjementet. SAF har i 2003 deltatt i OECD-samlinger der vold og mobbing har vært drøftet. Norske myndigheter og SAF har blitt bedt om å arrangere en konferanse om mobbing og vold i skolen høsten Konferansen er en startkonferanse på en omfattende innsats mot mobbing og vold i skolen i OECD-landene. Samarbeidet oppleves som nødvendig og nyttig. SAF har fått styrket det faglige samarbeidet med andre fagmiljøer sterkt de siste årene Læremiddelutvikling (23) Kvalitativ vurdering Senteret har utarbeidet materiell til antimobbeprogrammet Zero. Det inneholder et lærerveiledninghefte, idéhefter for elevrådet, barne- og ungdomstrinnet, mal til utarbeidelse av handlingsplan, plakater, informasjonsfolder og DVD-film. Deler av materiellet er en videreutvikling av materiell som ble utviklet i Materiellet har fått meget positiv omtale av de som har brukt det. Det har også fått diplom for grafisk design. Senteret har også deltatt i utarbeidelse av mobbemateriell til bruk i videregående opplæring. 13

16 3.3 Kompetansespredning (målområde 3) Kurs for fagfolk, brukere, foresatte m.m. (31) Utadrettet virksomhet Utadrettet Zero Sum 2003 virksomhet Antall hele kursdager Antall halve kursdager Antall kursdeltakere SAMLET OVERSIKT OVER HELE / HALVE KURSDAGER Sum antall Hele kursdager Halve kursdager Kvalitativ vurdering Etterspørselen etter kurs fra SAF forteller om et stort behov for mer kompetanse innenfor senterets fagområde. Mer konkret gjelder dette temaene skole hjem samarbeid, tverretatlig samarbeid, klasse/gruppe-miljøutvikling, klasse/gruppe-ledelse, kollegaveiledning, samt forebygging, avhjelping og avdekking av atferdsvansker, deriblant mobbing. Medgått tidsressurs 5,0 årsverk Kurs- og etterutdanningsvirksomheten har primært vært rettet mot PP-tjenesten og personalet i skole og barnehage, og en har prioritert forespørsler der skoler eller r har gått inn for å satse over tid for å få til en ønsket endring. I tillegg har studenter vært målgrupper for senterets formidlingsaktivitet. Undervisning- og veilednings-arbeidet i høgskolen er ikke ført opp i tabellen ovenfor. Mye av virksomheten i 2003 har vært rettet mot de 183 skolene som deltar i Zeroprogrammet. I det arbeidet har senteret gjort avtale med om lag 40 ressurspersoner utenom senteret. Disse deltar i kurs- og oppfølgingsarbeidet. Det ble arrangert to samlinger i Stavanger for å skolere og samordne ressurspersonene. Det kommer et opplegg for nye skoler våren 2004, og en jobber med å nyttiggjøre seg de erfaringer en har gjort det første året. Senteret forsøker å yte hjelp likt til alle fylker. Ett av virkemidlene er å kreve lik egenandel av de som får hjelp, enten reise- og oppholdsutgiftene er store eller små. Det er imidlertid ikke mulig å ha en matematisk lik fordeling mellom fylkene hvert år et slikt regnestykke må gjøres opp over en lengre periode Kompetanse- og informasjonsspredning (32) Kvalitativ vurdering Kursvirksomheten står for litt over en tredjedel av den informasjonsvirksomheten som har blitt utført ved senteret. Arbeid med faglige publikasjoner, faglige drøftinger og veiledning står for de andre to tredjedelene. Senteret har et eget fagbibliotek og benytter ellers forskningsbiblioteket ved HiS. Eventuelle utlån foretas av forskningsbiblioteket. Medgått tidsressurs 8,0 årsverk En viktig del av FoU-virksomheten består i å publisere og spre informasjon om arbeidet som utføres. Dette har blitt gjort på flere måter ved SAF i 2003: - Resultater fra forskningsarbeid publiseres i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. Dette gir en god kvalitetssikring og gir innpass i et internasjonalt forskermiljø. Mange bruker denne kanalen i doktorgradsarbeid. - Det utarbeides rapporter og artikler om prosjekter som utføres. I 2003 gjelder dette spesielt prosjektene ConnectOSLO, Transition og Zero. - Senteret har redaktøransvar for sitt fagområde på nettstedet www. spespedtorget.no. - Senterets ansatte deltar i faglige drøftinger og gir råd og veiledning overfor studenter og fagfolk i r og fylkesr. - Senterets ansatte deltar i TV, radio, aviser og fagtidsskrift om faglige spørsmål. 14

17 4 Økonomi 4.1 Senterets regnskap Inntekter Tildelt bevilgning (inkl. lønnskompensasjon) Kr Overført fra 2002 kr Andre inntekter oppdrag kr Inntekter egenandel Zero kr Salgsinntekter og andre div. inntekter kr Andre inntekter kr Sum inntekter kr Utgifter Lønns- og personalutgifter* kr Varer og tjenester* kr (* inkluderer også utgifter til Zero-programmet) Sum utgifter kr Sum kr Avsetning til forpliktelser Zero våren 2004 kr Avsetning forpliktelser connect kr Årbok 2004 kr Skolemiljø 2004 kr Optisk lesing maskinvare kr Skyldig lønnsforpliktelser kr Kr Kommentar: Senteret har ikke utgiftsført kostnader til lokaler (husleie) og drift av disse, samt it og telefoni. Dette dekkes over fellesutgiftene ved høgskolen. Regnskapet er foreløpig og er ikke endelig godkjent før dette er behandlet av Styret for Høgskolen i Stavanger. I tillegg har senteret prosjektmidler fra høgskolens universitetsfond og Norges forskningsråd. Dette tilsvarer ca 3.5 mil kroner i Midlene er i hovedsak brukt til lønn. Prosjektmidlene går over flere år og er budsjettmessig nullstilt, slik at det ikke gir utslag på resultatet. 15

18 5 Andre forhold 5.1 Sykefravær 1-3 dager 4-14 dager > 14 dager SUM Kommentar: Tall er oppgitt i dagsverk. 5.2 Arbeid med helse-, miljø og sikkerhet og internkontroll HMS-arbeid (inkl. AMU-arbeidet) Senteret går inn under høgskolens internkontrollsystem. Det er egen HMS-koordinator ved senteret som er bindeledd mellom senteret og høgskolens HMS-koordinator. Hvert år er senteret igjennom en kartleggingsundersøkelse av det fysiske og det psykososiale arbeidsmiljøet. Ut i fra dette blir det utarbeidet handlingsplan og statusrapport for hms-arbeidet ved senteret, samt en risikovurdering. Disse blir videresendt til høgskolens AMU-utvalg. I 2003 ble det foretatt en intern revisjon av internkontrollsystemet ved senteret. Denne ble gjennomført av høgskolens arbeidsmiljøutvalg, og senteret kom ut med et svært godt resultat. Arbeidsmiljøet ved senteret er godt Data- og personvernsikkerhet Senteret er tilknyttet høgskolens datanettverk, og omfattes av den sikkerhet som gis av høgskolens it-avdeling, og retningslinjer for dette. Senteret har ikke klientregister el. lign. Datamateriell fra forskningsundersøkelser oppbevares i henhold til konsesjon fra Datatilsynet. 16

19 6 Oppsummering 2003 har vært nok et år med høyt aktivitetsnivå ved senteret. Vi vurderer årets resultat som godt både når det gjelder volum og kvalitet. Høy formell og reell kompetanse i personalet, godt arbeidsmiljø, faglig nysgjerrighet og strategisk satsingsvilje i personalgruppen har gitt gode betingelser for videre utvikling og god produksjon. Parallelt med stor satsing på sentralt gitte oppgaver som Zero og ConnectOSLO, har det lyktes å opprettholde tilfredsstillende volum på andre typer utadrettet virksomhet. Antall kursdager totalt viser en økning på over 150 % fra året før. Holder en Zero-kurs utenom, er omfanget av andre kursdager redusert med 16 %. Selv om senteret i Zero har engasjert eksterne ressurspersoner, har også en stor del av senterets ansatte (14) vært involvert i utvikling og gjennomføring av programmet. Senteret har derfor gjennom egne ansatte realisert en betydelig vekst i den utadrettede virksomheten i Forskningsproduksjonen har også vært god. To doktoravhandlinger er levert, og flere har hatt god framdrift. Intern veiledningskompetanse, blant annet knyttet til professor II stillinger, har bidratt til dette. Det har vært satset betydelige ressurser på forskning knyttet til Zero og ConnectOSLO. Programforskning/effektevaluering er et satsingsområde på senteret for å kunne gi forskningsbaserte råd om tiltak i forhold til problematferd. Transition-prosjektet er også et eksempel på effektevaluering av lokalt utviklingsarbeid har krevd stor innsats i forhold til HIS. Omorganiseringsprosess, universitetsstrategi, søknad om rett til tildeling av doktorgrad i spesialpedagogikk, oppstart av doktorgradsutdanning, kvalitetsreform og nytt masterstudium i spesialpedagogikk representerer alle krevende oppgaver for SAF. Nybrottsarbeidet i høgskolen har vært omfattende, og det er med glede vi konstaterer at innsatsen her ikke har gått på bekostning av kompetansesentervirksomhet. Uten de midlene senteret har fått tilført fra Universitetsfondet, hadde dette neppe vært mulig. Temamessig er det fullt samsvar mellom senterets arbeidsfelt som kompetansesenter og i høgskolen, og vi opplever at de gjensidig befrukter hverandre. Senterets kompetanse og kapasitet er resultat av dette samvirket. Behovet for arbeid er stort på begge områdene, og det er ikke mulig å dekke alt. Det er viktig for SAF å fordele innsats og oppgaver rettferdig mellom disse to arbeidsfeltene. Arbeidsinnsatsen har vært stor, og det gjenspeiler også et arbeidspress som det vil være vanskelig å følge opp over tid uten økning i bemanningen. 17

Strategiplan 2005-2008. Lesesenteret

Strategiplan 2005-2008. Lesesenteret Strategiplan 2005-2008 Lesesenteret Innhold 1. Innledning 2. Fagområde 3. Organisering 4. Strategi a. Formål b. Visjon c. Verdier 5. Forhold til Universitetsstrategien 6. Hovedmål og strategiske føringer

Detaljer

1. Innledning Språkutvikling og språkvansker Tilpasset opplæring for barn og unge med særskilte behov.

1. Innledning Språkutvikling og språkvansker Tilpasset opplæring for barn og unge med særskilte behov. Gjennomføringsplan for de faglige prioriteringene ved Institutt for spesialpedagogikk 2009 1 Innhold: 1. Innledning... 3 2. Gjennomføring og oppfølging av de faglige prioriteringene ved ISP... 5 2.1 Instituttets

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Thomas Nordahl f. 06.05.58 Høiensalgt. 52, 2317 HAMAR E-post: thomas.nordahl@hihm.no Tlf.: 62 52 60 72 (p) 62517723 (a) 95 24 47 17 (m)

Thomas Nordahl f. 06.05.58 Høiensalgt. 52, 2317 HAMAR E-post: thomas.nordahl@hihm.no Tlf.: 62 52 60 72 (p) 62517723 (a) 95 24 47 17 (m) CV Thomas Nordahl f. 06.05.58 Høiensalgt. 52, 2317 HAMAR E-post: thomas.nordahl@hihm.no Tlf.: 62 52 60 72 (p) 62517723 (a) 95 24 47 17 (m) UTDANNING 1979 Examen Philosophicum 1980-83 Allmennlærerutdanning,

Detaljer

Verksemdsplan 2012 for Vest-Telemark PP-teneste

Verksemdsplan 2012 for Vest-Telemark PP-teneste Vest-Telemark PPT IKS Org.nr. 987 570 806 Pedagogisk-psykologisk tenestekontor Verksemdsplan 2012 for Vest-Telemark PP-teneste PPT for Telemark fylkeskommune og kommunane Seljord, Kviteseid, Nissedal,

Detaljer

Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell. www.aldringoghelse.no

Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell. www.aldringoghelse.no Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Fagområder Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse ble etablert i 1997, da med fokus på fagområdet

Detaljer

Lillegården kompetansesenter Bergsbygdaveien 8 3949 Porsgrunn www.lp-modellen.no

Lillegården kompetansesenter Bergsbygdaveien 8 3949 Porsgrunn www.lp-modellen.no Forutsetninger for deltagelse: Arbeidet organiseres og følger retningslinjene slik det er beskrevet i avtalen med Lillegården kompetansesenter i minimum to år Det legges praktisk til rette for lokal skolering

Detaljer

Kompetanse i barnehagen

Kompetanse i barnehagen Kompetanse i barnehagen Strategisk plan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren for Lyngen kommune 2014-2017 INNHOLD INNHOLD... 2 Forord... 3 Innledning... 4 Visjon for barnehagene i Lyngen kommune...

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Verksemdsplan 2014 for Vest-Telemark PP-teneste

Verksemdsplan 2014 for Vest-Telemark PP-teneste Verksemdsplan 2014 for Vest-Telemark PP-teneste PPT for Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje og Telemark fylkeskommune Visjon: Ei tilpassa opplæring for alle Hovudmål : Vest-Telemark PP-teneste

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 I tiltaksplanen presenteres statlig initierte tiltak for å bedre rekrutteringen av førskolelærere til barnehagene. Planen bygger på Strategi

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Samhandling gir resultater Hvordan kan ledere jobbe sammen for en mer inkluderende opplæring?

Samhandling gir resultater Hvordan kan ledere jobbe sammen for en mer inkluderende opplæring? Avdeling for PPT og spesialskoler Samhandling gir resultater Hvordan kan ledere jobbe sammen for en mer inkluderende opplæring? Walter Frøyen, Avdelingsdirektør for PPT og spesialskoler i Oslo Oslo Oslo

Detaljer

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE GJELDER FOR KOMMUNALE OG PRIVATE SKOLEFRITIDSORDNINGER I ÅLESUND KOMMUNE 1 FORMELLE KRAV TIL KVALITET OG INNHOLD LOV OM GRUNNSKOLEN OG DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGA

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et videreutdanningstilbud for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring

Detaljer

VIRKSOMHE. SOMHETSPLAN HIPPT 2012 oppdatert 02.03.12 .12

VIRKSOMHE. SOMHETSPLAN HIPPT 2012 oppdatert 02.03.12 .12 VIRKSOMHE SOMHETSPLAN HIPPT 2012 oppdatert 02.03.12.12 PPT er en lovpålagt kommunal og fylkeskommunal tjeneste som reguleres av opplæringslova 5-6. PPT skal hjelpe skolene med kompetanseheving og organisasjonsutvikling

Detaljer

En orientering om virksomheten for 2010.

En orientering om virksomheten for 2010. BJUGN og ØRLAND PPT En orientering om virksomheten for 2010. Bjugn og Ørland PPT har i 2010 videreført arbeidsoppgaver som det er beskrevet for tidligere år. Kontoret har i gjennom styremøtene en dialog

Detaljer

Verksemdsplan 2015 for Vest-Telemark PP-teneste

Verksemdsplan 2015 for Vest-Telemark PP-teneste Verksemdsplan 2015 for Vest-Telemark PP-teneste PPT for Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje og Telemark fylkeskommune Vest-Telemark PPT IKS Pedagogisk-psykologisk tenestekontor Besøksadresse:

Detaljer

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring 2 Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Førebygging på tre nivå OT/PPT sin førebyggjande

Detaljer

Konkretisering av samarbeidet mellom Statped og Signo kompetansesenter 2014 2017

Konkretisering av samarbeidet mellom Statped og Signo kompetansesenter 2014 2017 Konkretisering av samarbeidet mellom Statped og Signo kompetansesenter 2014 2017 I avtalen mellom Stiftelsen Signo og Utdanningsdirektoratet, inngått 7.2. 2014, slås det fast at det skal etableres et samarbeid

Detaljer

ÅRET 2013 VED ATFERDSSENTERET: UTVIKLINGSAVDELING BARN

ÅRET 2013 VED ATFERDSSENTERET: UTVIKLINGSAVDELING BARN ÅRET 2013 VED ATFERDSSENTERET: UTVIKLINGSAVDELING BARN Atferdssenterets strategiske plan og tilhørende virksomhetsplaner legger grunnlag for implementeringsarbeidet i avdelingen. Implementeringsarbeidet

Detaljer

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 24.03.2009 2008/2332-5900/2009 / B13 Saksframlegg Saksbehandler: Stein Kristiansen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Hovedsamarbeidsutvalget DIGITALE LÆREMIDLER

Detaljer

Skoleutviklingsprogrammet

Skoleutviklingsprogrammet Skoleutviklingsprogrammet Respekt er å finne i ord vi sier og i blikk vi sender. Den som merker respekt fra andre får næring til trivsel, vekst og omsorg. Gjensidig respekt er et grunnleggende prinsipp

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et høgskolekurs for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring til mestring

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Kompetanseutvikling i utdanningene.

Kompetanseutvikling i utdanningene. Kompetanseutvikling i utdanningene. Utfordringer knytta til kompetansebygging og involvering I flerkulturelle problemstillinger. Høgskolen i Bergen 25.11 2014 Elisabeth Egeli Universitetet i Stavanger

Detaljer

Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi:

Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Hege Mørk/Rådmannen; Arne Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi: Årsmelding Gol skule med avd. storskulen, Glitrehaug,

Detaljer

på vegne av barn og unge

på vegne av barn og unge HAUGALANDSLØFTET på vegne av barn og unge HAUGALANDSLØFTET SKAL BIDRA TIL AT BARN OG UNGE FÅR UTNYTTE SINE RESSURSER OG BLI GODT INKLUDERT I DET ORDINÆRE OPPLEGGET I BARNEHAGE OG SKOLE 4 hovedområder for

Detaljer

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE PROSEDYRER SPESIALPEDAGOGISK HJELP/SPESIALUNDERVISNING HOLTÅLEN OG RØROS 2008 2 INNHOLD 1 Tilpassa opplæring i barnehage og skole s 3 1.1 Barnehagen s 3 1.2 Skolen

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole

3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole 3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole Periode: 2014-2016 Vedtatt av høgskolestyret 18. mars 2014 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole... 1 1 Visjon og målsetting... 2 2 Forskningsstrategiske

Detaljer

Drammensskolen Norges beste skole. En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske

Drammensskolen Norges beste skole. En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske Drammensskolen Norges beste skole En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske Forankring Juni 2007 Bystyret : Ny visjon for skolene med

Detaljer

på vegne av barn og unge

på vegne av barn og unge HAUGALANDSLØFTET på vegne av barn og unge HAUGALANDSLØFTET SKAL FØRE TIL AT BARN OG UNGE FÅR UTNYTTA RESSURSANE SINE OG BLI GODT INKLUDERT I DET ORDINÆRE OPPLEGGET I BARNEHAGE OG SKULE 4 hovudområde for

Detaljer

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Nordområdene Strategiplan 2011-2015 1 Visjon: SAMMEN BERIKER VI NORDOMRÅDENE - Gjennom grenseoverskridende samarbeid innen barnehage og grunnopplæringen vil vi i nordområdene få til mer samhandling tilpasset

Detaljer

Bakgrunn for omstillingen i Statped

Bakgrunn for omstillingen i Statped Bakgrunn for omstillingen i Statped NOU 2009: 18 Rett til læring (Midtlyngutvalget) Meld. St. 18 (2010/2011) Læring og fellesskap Målbilde for Statped (som viser vei fram til 2016) 2 Organisering Statped

Detaljer

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål:

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål: Studietur til Canada/ Ontario 6. 10.juni Improving Lower Secondary Schools in Norway OECD-rapport i forbindelse med Stortingsmelding om ungdomsskoletrinnet Hvem var med? Kunnskapsdepartementet med statsråden

Detaljer

Strategi. for lavenergiprogrammet

Strategi. for lavenergiprogrammet 2013 2015 Strategi for lavenergiprogrammet Papirbredden 2. Foto: FutureBuilt strategi 2013-2015 Bakgrunn Lavenergiprogrammet ble etablert i 2007 og har siden starten jobbet med mange ulike prosjekter som

Detaljer

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn I kommune delplan for undervisning har NLK følgende målsettinger : Øke læringsutbytte hos elevene med fokus på de 5 grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

Mål. Nasjonale indikatorer

Mål. Nasjonale indikatorer Mål Hovedmålet med satsingen ungdomstrinn i utvikling er å gi elevene økt motivasjon og mestring for bedre læring gjennom mer praktisk, variert, relevant og utfordrende undervisning. For hver deltakergruppe

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015

STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015 STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015 Vedtatt i avdelingsstyret 10. desember 2010 1 Misjon, visjon og satsingsområder AITeL skal tilby de beste kandidater innenfor IKT til privat og offentlig virksomhet.

Detaljer

PPT. Visjon. Presentasjon. Hvem er vi?

PPT. Visjon. Presentasjon. Hvem er vi? PPT Visjon PPT skal medvirke til at alle får mulighet til å utvikle sitt læringspotensiale gjennom et tilrettelagt barnehage- og skoletilbud. PPT jobber for mangfold og for å sikre likeverdige tjenester

Detaljer

Virksomhetsplanlegging

Virksomhetsplanlegging Virksomhetsplanlegging Hva skal hver og en iverksette for å lukke gapene mellom der vi er og dit vi vil? Hva skal vi begynne med og hva skal vi slutte med? Vi skal gå i samme retning, men kan velge ulike

Detaljer

Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten

Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten (Sist revidert 24.09.10) Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten 1. Kontakt skole/ barnehage og PPT. Ordningen med fast PPT-kontakt

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere

Detaljer

Bakgrunn for omstilling av Statped

Bakgrunn for omstilling av Statped Bakgrunn for omstilling av Statped likeverdig tilgang til Statpeds tjenester for kommuner og fylkeskommuner («tettere på») mer enhetlig oppfatning av hvem som er brukere av Statped mer enhetlig strategi

Detaljer

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 SAMFUNNSOPPDRAGET gh UTDANNING FORSKING FORMIDLING De statlige høgskolene skal medvirke til forskning, utviklingsarbeid,

Detaljer

Visjon, hovedmål og strategiske satsingsområder for

Visjon, hovedmål og strategiske satsingsområder for Visjon, hovedmål og strategiske satsingsområder for Ungt Entreprenørskap Finnmark 2011-2014 Ungt Entreprenørskaps visjon Ungt Entreprenørskap skal inspirere unge til å tenke nytt og til å skape verdier.

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN Saksfremlegg Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Oppdragsbrev for 2006. til. Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa v/høgskolen i Volda. Statsbudsjettet 2006, kapittel 0226

Oppdragsbrev for 2006. til. Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa v/høgskolen i Volda. Statsbudsjettet 2006, kapittel 0226 Oppdragsbrev for 2006 til Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa v/høgskolen i Volda Statsbudsjettet 2006, kapittel 0226 Januar 2006 INNHOLD... 1 1. INNLEDNING... 3 2. STYRING AV SENTRENE... 3 3. OPPDRAG

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Politisk dokument om internasjonalisering.

Politisk dokument om internasjonalisering. Politisk dokument om internasjonalisering. Vedtatt: 27. januar 2015 Med dagens utvikling i samfunnet spiller det internasjonale perspektivet en større rolle for norsk høyere utdanning enn noen gang tidligere,

Detaljer

Lær å lytte på ipad. Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn

Lær å lytte på ipad. Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn 1 Lær å lytte på ipad Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn 1. Bakgrunn for prosjektet Møller Trøndelag kompetansesenter (MTK) har utviklet et lytteprogram på PC for små hørselshemmede barn.

Detaljer

Årsplan for Lesesenteret, 2014

Årsplan for Lesesenteret, 2014 Årsplan for Lesesenteret, 2014 Felles oppgaver 1. Rammeplan- og læreplanrelatert virksomhet Oppgave Barnehage Gi innspill i prosessen med revidering av rammeplanen. Bistå direktoratet i å forberede implementering

Detaljer

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy.

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy. Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy. KS, Kommunenes Sentralforbund og Kunnskapsdepartementet skrev 5. februar 2009 under en avtale om veiledning av nytilsatte nyutdannede

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid 1 I piloten deltar: - 22 kommuner - 36 ungdomsskoler 2 Arbeidet for koordineringsgruppen i piloten Bidra

Detaljer

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

Integrering av VITEN i lærerutdanningen Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud

Detaljer

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Et samarbeid mellom Kompetansesenter - Rus Midt-Norge og Møre og Romsdal fylkeskommune ved utdanningsavdelinga. Registrering av rusproblem 11 skoler har

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

Strategisk plan 2010-2020

Strategisk plan 2010-2020 Strategisk plan 2010-2020 FOTO: JAN UNNEBERG Visjon: Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo skal utdanne kandidater til selvstendig klinisk yrkesutøvelse som sikrer at tannhelsetjenester av

Detaljer

Vedlegg 37. Plan for fleksibel opplæring

Vedlegg 37. Plan for fleksibel opplæring Vedlegg 37 Plan for fleksibel opplæring Endringshistorikk Definisjon for bruk av versjonsnumre Versjon 0.7.0: Versjon klar for godkjenning i prosjektgruppen Versjon 0.8.0: Versjon klar for godkjenning

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole Virksomhetsplan 015 Hovinhøgda skole Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål... Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...4 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte

Detaljer

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere?

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? 1 Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? Hva er begrunnelsene for tilbud om veiledning av nyutdannede lærere? Utfordringer for skoleeier/-leder? En mentor hva er det? Mentorutdanning for

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Psykisk helse i Osloskolene

Psykisk helse i Osloskolene Psykisk helse i Osloskolene Oppdage Ta aksjon Ikke miste av syne Et prosjekt i regi av i Oslo i samarbeid med Helse og velferdsetaten. Tverrfaglig og tverretatlig i Oslo kommune: Skole, PPT, barnevern,

Detaljer

SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN

SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN Nordland Grane Vefsn Hattfjelldal fylke kommune kommune kommune SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN Innhold Generelt Førtilmeldingsfasen Tilmeldingsfasen Utrednings- og tilrådningsfasen Søknad

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP/NTNU

May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP/NTNU May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP/NTNU I 2008 fikk 3,3 % av barn i barnehage ekstra ressurser 1,7% etter opplæringsloven 5-7 (ofte spesialpedagog) 1,6% via statstilskuddet (ofte assistentressurs)

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2016. 210 Sakshaug skole. pr. 15.10.2015

VIRKSOMHETSPLAN 2016. 210 Sakshaug skole. pr. 15.10.2015 VIRKSOMHETSPLAN 2016 210 Sakshaug skole pr. 15.10.2015 1. Om resultatenheten 210 Sakshaug skole Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug skole Ingrid

Detaljer

Årsmelding 2011 Mars 2012

Årsmelding 2011 Mars 2012 Årsmelding 2011 Mars 2012 Personalområdet Kjønn Antall Gj.snitts- alder Ant kvinner 46 stk 49 år Antall menn 48 stk 47 år Sum ansatte 94 stk 48 år Sum årsverk 74,19 HMS arbeid Skolen er tilknyttet bedriftshelsetjeneste,

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre

Detaljer

Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder

Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder Barn med særskilte behov. Om retten til spesialpedagogiske tiltak Funksjonshemmede førskolebarn, funksjonshemmede grunnskoleelever,

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Vårres unga vårres framtid ny kommunekartlegging 2015. Velkommen til kickoff-samling

Vårres unga vårres framtid ny kommunekartlegging 2015. Velkommen til kickoff-samling Vårres unga vårres framtid ny kommunekartlegging 2015 Velkommen til kickoff-samling Mål med samlingen: Samlingen skal inspirere, informere og gi rom for refleksjon og diskusjon samt synliggjøre sammenheng

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

Høringsuttalelse til NOU 2015:2 «Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø.»

Høringsuttalelse til NOU 2015:2 «Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø.» Høringsuttalelse til NOU 2015:2 «Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø.» Til Kunnskapsdepartementet Fra brukerrepresentantene i Statpeds faglige samarbeidsråd for syn 22.06.15 Statpeds

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Fra ung ufør til føre var Haugesund 3.10.13

Fra ung ufør til føre var Haugesund 3.10.13 Fra ung ufør til føre var Haugesund 3.10.13 Ideen bak Haugalandsløftet Antallet barn som mottar spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning i barnehage og skole er høyt på Haugalandet. Haugalandsløftet

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

NOU 2015:8 om Fremtidens skole (Ludvigsenutvalget) poengterer samarbeid, trygghet og gode relasjoner i læringsmiljøet.

NOU 2015:8 om Fremtidens skole (Ludvigsenutvalget) poengterer samarbeid, trygghet og gode relasjoner i læringsmiljøet. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes i barnehager og skoler opp til videregående. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlag for å ta gode valg. Hensikten er å

Detaljer

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet Ny GIV Buskerud FYR-prosjektet Innholdsfortegnelse 1 Mål og delmål... 2 1.1 Hovedmål:... 2 1.2 Delmål... 2 2 Valgt organisasjonsmodell, inkl. roller og ansvar... 2 2.1 Lærere knutepunktskolen... 2 2.2

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

STRATEGIPLAN. Senter for profesjonsstudier. overordnet mål. grunnlag og mål. forskning. forskerutdanning. formidling og samfunnskontakt

STRATEGIPLAN. Senter for profesjonsstudier. overordnet mål. grunnlag og mål. forskning. forskerutdanning. formidling og samfunnskontakt STRATEGIPLAN Senter for profesjonsstudier 2011 2014 overordnet mål grunnlag og mål forskning forskerutdanning formidling og samfunnskontakt internasjonalisering personal- og organisasjonsutvikling Overordnet

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

Pilotprosjekt Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal. Språkutvikling og sosial utvikling hos førskolebarn og skolebarn

Pilotprosjekt Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal. Språkutvikling og sosial utvikling hos førskolebarn og skolebarn Pilotprosjekt Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal Språkutvikling og sosial utvikling hos førskolebarn og skolebarn OVERORDNA PROSJEKTPLAN 2010-2014 Innledning Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal

Detaljer

Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post 61)

Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post 61) POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Rundskriv Sentralbord: 466 15 000 bufdir.no 15 / 2015 Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post

Detaljer

Årsmelding for PPT NG 2013

Årsmelding for PPT NG 2013 Årsmelding for PPT NG 2013 Innhold: Innhold s 1 Innledning s 1 Aktiviteter og hendelser i 2013 s 1 Statistikk s 2 Oversikt antall saker pr kommune s 2 Henvisningsgrunn s 2 Henvisningsgrunn pr kommune s

Detaljer

FYLKESKOMMUNAL PP-TJENESTE. Strategisk plan

FYLKESKOMMUNAL PP-TJENESTE. Strategisk plan FYLKESKOMMUNAL PP-TJENESTE Strategisk plan FORORD Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) har i opplæringsloven fått et todelt mandat som innebærer at de i tillegg til å være sakkyndig instans i forhold

Detaljer