Plan- og bygningsloven i praksis TEK Februar 2015

Transkript

1 Plan- og bygningsloven i praksis TEK Februar februar 2016

2 Hvorfor byggesaksbehandling? Avklare lovligheten Sikre ansvarsforhold Koordinere andre myndigheter Sikre medvirkning fra naboer 2

3 Nærmere om selve Plan- og bygningsloven Formål pbl. 1-1 ( andre og tredje ledd) Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig. Sikre gjennomføring av offentlige interesser Gode (bedre) byggverk Sikre riktige avgjørelser/interesseavveiinger Resultat av krysspress Det offentliges interesser Tiltakshavers interesser Andre tredjeparts interesser 3

4 Regelverkets oppbygning Plan- og bygningslovgivningen Plan- og bygningsloven Arealplaner Forskrifter Veiledere til forskriftene Grad av utnytting Kommunale vedtekter (vedtatt opphevet) Normer Parkeringsnormer Estetikk 4

5 Søknad Prosess Ppl kap.20-26, SAK Tek 10 Ansvar Vedtak Ramme Byggetillatelse 5

6 PLAN- OG BYGNINGSLOVGIVNINGEN Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven 2008) - SAK 10 - TEK 10 - Forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk (2013) - KU-forskrifter av Kart- og planforskriften av 2009 AREALPLANER - Kommuneplan - Reguleringsplan 6

7 PLAN- OG BYGNINGSLOVGIVNINGEN Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven 2008) - Kommuneplanens arealdel - Reguleringsplan Områdeplan Detaljplan - SAK 10 - TEK 10 - Forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk (2013) - KU-forskrifter av Kart- og planforskriften av

8 Nødvendige vedtak Tillatelse til tiltak Rammetillatelse Igangsettingstillatelser Endringstillatelse Brukstillatelse Ferdigattest Bruksendringstillatelse Dispensasjon Bygningsmyndighetenes ansvar er i hovedsak: å kontrollere at tiltaket ikke strider mot de ytre rammer som plan- og bygningslovgivningen oppstiller for tiltaket å kontrollere at riktige forutsetninger for prosjekteringen er lagt til grunn 8

9 Hensynssoner Hensynssoner: Et område med naturgitte eller andre egenskaper som vi må ta hensyn til når vi bestemmer arealbruken. Bare rettslig bindende dersom det er vedtatt bestemmelser til hensynssonen Arealformål: Angir framtidig bruk av et område 9

10 Områderegulering Nærmere om reguleringsplan brukes av kommunen der det er krav om slik plan i kommuneplanens arealdel, eller kommunen finner at det er behov for å gi mer detaljerte områdevise avklaringer av arealbruken. Detaljregulering brukes for å følge opp kommuneplanens arealdel og eventuelt etter krav fastsatt i en vedtatt områderegulering. Private tiltakshavere og organisasjoner m.v. og andre myndigheter har rett til å utarbeide utkast til detaljregulering 10

11 Arealformål i reguleringsplan Bebyggelse og anlegg 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 3. Grønnstruktur 4. Forsvaret 5. Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift, samlet eller hver for seg 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone 11

12 Bestemmelser til reguleringsplan, jf omfatter en oppregning i 14 punkter over hvilke forhold det kan gis bestemmelser om Innskrenker ikke adgangen i tidligere lov for muligheten til å gi bestemmelser Merk særlig: Nr. 3 Krav til miljøkvalitet for nye og eksisterende virksomheter Nr. 6 Bestemmelser for verneverdige bygninger, krav til interiør Nr. 8 Krav om tilrettelegging for vannbåren varme Nr. 12 Krav om nærmere utredning før byggetiltak Nr. 13 Krav om fordeling av arealverdier og kostnader etter Jordskiftelovens 2. 12

13 Søknadssystemet 19. februar februar 2016

14 Endringer i lovens kapittel 20 Opprinnelig lov 20-1.Tiltak som krever søknad og tillatelse 20-2.Tiltak som krever søknad og tillatelse og som kan forestås av tiltakshaver Tiltak som ikke krever søknad og tillatelse 20-4.Unntak fra krav i loven for visse tiltak som behandles etter andre lover og hemmelige militære anlegg. Ny lov Tiltak som omfattes av byggesaksbestemmelsene Søknadsplikt Søknadspliktige tiltak med krav om ansvarlige foretak Søknadspliktige tiltak som kan forestås av tiltakshaver Tiltak som er unntatt fra søknadsplikt Unntak fra søknadsplikt for visse tiltak som behandles etter andre lover 20-7.Unntak for krav i loven for Forsvaret 20-8.Unntak fra krav i loven for visse skjermingsverdige objekter 14

15 Nærmere om nytt oppsett i kapittel 2 15 Ny oppdeling 20-1 omtaler ikke lenger hva som er søknadspliktig, men hvilke tiltak som omfattes av byggesaksbestemmelsene Ny tekst: Tiltak som omfattes av byggesaksbestemmelsene Følgende tiltak omfattes av byggesaksbestemmelsene i denne lov: a) oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging eller plassering av bygning, konstruksjon eller anlegg

16 Forarbeidene: 16 Bestemmelsens første ledd lister opp alle de tiltak som omfattes av byggesaksbestemmelsene. Listen er likelydende med opplistingen i nåværende 20-1 første ledd. I gjeldende lov er det imidlertid flere regler i Bestemmelsen angir hvilke tiltak som omfattes av byggesaksbestemmelsene, etablerer søknadsplikt og angir krav om ansvarlige foretak. Bestemmelsen har derfor blitt ansett som uklar. Etter forslaget skilles derfor disse elementene fra hverandre, slik at 20-1 kun lister opp tiltak etter byggesaksbestemmelsene. Begrepet byggesaksbestemmelsene brukes i stedet for å henvise til byggesaksdelen i loven for å gjøre det klart at tiltakene som listes opp i 20-1 også omfattes av lovens fellesbestemmelser. I andre ledd er det foreslått videreført en hjemmel for å definere tiltak etter første ledd i forskrift.

17 Ny Bestemmelsen: «Tiltak som nevnt i 20-1, kan ikke utføres uten at søknad på forhånd er sendt kommunen og den deretter har gitt tillatelse, med mindre unntak følger av 20-5, 20-6, 20-7 eller Der det kreves dispensasjon, kan ikke tiltaket utføres før dette er søkt om og gitt. Tiltak etter 20-1 inndeles i følgende kategorier: a) søknadspliktige tiltak med krav om ansvarlige foretak, jf b) søknadspliktige tiltak som kan forestås av tiltakshaver, jf c) tiltak som er unntatt fra søknadsplikt, jf til 20-8 Reglene i kapittel 24 om kontroll gjelder uavhengig av søknadsplikt, med unntak av 20-7 og Departementet kan gi forskrifter om søknadsplikt og tillatelse etter denne bestemmelsen.»

18 Forarbeidene 18 Søknadsplikten plassert i en egen bestemmelse i 20-2 første ledd. Flyttingen er redaksjonell, og innebærer ingen faktiske endringer. Ny tekst andre ledd er tenkt som informasjon til brukerne av loven, og skal ikke ha noen selvstendig betydning. Selv om et tiltak er unntatt fra søknadsplikt, eller kan forestås av tiltakshaver uten bruk av ansvarlige foretak, kan det være aktuelt å kreve uavhengig kontroll av tiltaket. I tredje ledd videreføres prinsippet om at krav om uavhengig kontroll også gjelder for tiltak som ikke er søknadspliktige. For at krav om kontroll skal slå inn for et tiltak, må dette følge av reglene om kontroll i lovens kapittel 24 med tilhørende bestemmelser i byggesaksforskriften. (Kontroll etter kommunens skjønn)

19 Unntak for fra søknadsplikt for mindre bygninger Tiltak som er unntatt fra søknadsplikt: «For følgende tiltak som nevnt i 20-1, er søknad og tillatelse ikke nødvendig dersom disse er i samsvar med plan: a) mindre frittliggende bygning som oppføres på bebygd eiendom, og som ikke kan brukes til beboelse b) frittliggende bygning som er større enn bygninger som nevnt i bokstav a, som oppføres på bebygd eiendom, og som verken skal brukes til beboelse eller annet varig opphold, og som ikke underbygges med kjeller

20 Forarbeidene: 20 «Første ledd bokstav b er ny, og omfatter blant annet frittliggende garasjer, uthus med videre. Bestemmelsen utvider unntaket i bokstav a, som i forskrift er angitt til bygninger med grunnflate på inntil 15 m². Grunnen til at garasjer, uthus over en viss størrelse med videre er regulert i egen bokstav i bestemmelsen, er at disse verken kan brukes til «beboelse» eller annet «varig opphold». Med «varig opphold» menes verksted, kontor, atelier, øvingslokale med videre. Bygninger etter bokstav a kan derimot brukes til slik virksomhet, men avgrenses mot «beboelse», som for eksempel innebærer overnatting. Tiltaket må være i samsvar med gjeldende plangrunnlag og lovens materielle krav.»

21 Endring i SAK10 21 a. Frittliggende bygning på bebygd eiendom som ikke skal brukes til beboelse, og hvor verken samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 50 m². Mønehøyde skal ikke være over 4,0 m og gesimshøyde ikke over 3,0 m. Høyde måles i forhold til ferdig planert terrrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. Bygningen kan oppføres i en etasje og kan ikke underbygges med kjeller. Tiltaket kan plasseres inntil 1,0 m fra nabogrense og annen bygning på eiendommen. Bygningen må ikke plasseres over ledninger i grunnen.

22 Merk: Ikke begrensning i antall bygninger som kan bygges 22 Kravene pbl om plassering får ikke anvendelse Tiltakshaver vil selv få ansvaret for å gjøre nødvendige avklaringer med andre myndigheter og må selv sørge for at tiltaket er i samsvar med relevante regler i plan- og bygningslovgivningen og annet regelverk. F.eks. i forhold til Vegloven og Jernbanelovens byggegrenser mv.

23 SAK 4-1 c) Mindre tilbygg Forslag til forskrift 4-1 første ledd bokstav c skal lyde: Mindre tilbygg som ikke inneholder rom for varig opphold eller beboelse, og hvor verken samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 15 m2 Høringsnotatet: «Unntaket er ment å omfatte tiltak som ikke er ment for varig opphold og beboelse. Dette vil kunne være balkong, veranda og lignende, åpent overbygget inngangsparti, ved- og sykkelbod.» «Tilbygget kan maksimalt ha 15 m2 bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA). Plan- og bygningslovens regler om avstand får anvendelse på unntaket. Dette innebærer at avstand til nabogrense må være i samsvar med avstandsbestemmelsen i plan- og bygningsloven 29-4, det vil si minst 4,0 m dersom ikke annet fremgår av plan. Avstand til annen bygning på egen eiendom må være minimum 1,0 m.» 23

24 Ansvarssystemet - roller og krav til ansvarlige foretak februar 2016

25 Kvalitetssikringssystemet SØK Kommunens tilsyn KSsystem Pro KSsystem Utf Kontroll Kommunens saksbehandling Tiltaket 25

26 Krav til alle ansvarlige, jf kap. 23 i ny lov: 23-1: Skal være ansvarlige for søknad, prosjektering, utførelse og kontroll 23-2: Tiltakshaver 23-3: Ansvarets varighet 23-4: Ansvarlig søker 23-5: Ansvarlig prosjekterende 23-6: Ansvarlig utførende 23-7: Ansvarlig kontrollerende 23-8: Forskrifter om ansvar (dagens GOF og SAK SAK10) 26

27 Krav til alle ansvarlige, jf kap. 23 i ny lov: 23-1: Skal være ansvarlige for søknad, prosjektering, utførelse og kontroll 23-2: Tiltakshaver 23-3: Ansvarets varighet 23-4: Ansvarlig søker 23-5: Ansvarlig prosjekterende 23-6: Ansvarlig utførende 23-7: Ansvarlig kontrollerende 23-8: Forskrifter om ansvar (dagens GOF og SAK SAK10) 27

28 III. Krav til alle ansvarlige: SAK10: 10-1 System for oppfyllelse av plan- og bygningsloven. Krav til rutiner e) Rutiner for kvalitetssikring av at krav gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven blir ivaretatt. f) Rutiner for å identifisere, behandle og forebygge avvik fra krav gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. 28

29 Krav til tiltakshaver 23-2 Tiltakshaver: Den person eller foretak tiltaket utføres på vegne av Samordne aktørene og påse fullstendig ansvarsdekning SAK : 1. ledd siste setning: Kommunen kan i alle saker rette pålegg direkte mot tiltakshaver Tiltakshaver har ansvar for å fremskaffe ansvarlige foretak, samt å melde fra om endringer til kommunen Tiltakshaver er ansvarlig for å betale byggesaksgebyr til kommunen 29

30 30

31 Krav til ansvarlig søker, jf pbl 23-4 Lov: Samordne aktørene og påse fullstendig ansvarsdekning I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven 23-4 har ansvarlig søker ansvar for: Konkretisert i SAK : c) --- utarbeiding av gjennomføringsplan og tilrettelegging for kontroll, --- f) Å påse at eventuelle sikringstiltak blir prosjektert og utført under byggeprosessen jf pbl

32 Krav til ansvarlig søker, jf pbl 23-4 jf SAK Konkretisert i SAK forts.: i) Å påse at nødvendig sluttkontroll blir gjennomført og innhente samsvarserklæringer fra ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende og kontrollerklæring fra kontrollerende for prosjektering og utførelse j) Søke om ferdigattest k) Å identifisere, og foreslå tidspunkt for ferdigstillelse av, gjenstående arbeider dersom det er aktuelt å søke om midlertidig brukstillatelse (sml 8-1) l) Å legge til rette for kommunalt tilsyn m) Å påse at dokumentasjon for forvaltning, drift og vedlikehold etter 8-2 overleveres til eier 32

33 SØKs samordningsoppgaver; som før med tillegg Koordinere hele byggesaken fra søknad til ferdigattest innebærer: Å være kommunens kontaktperson Å formidle henvendelser og pålegg fra kommunen Å koordinere de prosjekterende Å koordinere de utførende Å fordele ansvar for alle deler av tiltaket, og sørge for at denne fordelingen fremgår av søknaden Å se til at foretakene har nødvendige kvalifikasjoner Å sørge for nødvendig informasjonsflyt mellom prosjekterende og utførende 33

34 Krav til ansvarlig prosjekterende, jf 23-5 Konkretisert i SAK : I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven 23-5 har ansvarlig prosjekterende ansvar for: a) At prosjekteringen er dokumentert i henhold til TEK kap. II og er tilstrekkelig grunnlag for utførelsen, samt at det foreligger tilstrekkelig produktdokumentasjon dersom prosjekterende står for valg av produkt. d) At tiltakshaver og ansvarlig søker blir varslet dersom prosjektering utløser behov for særskilte sikringstiltak, jf. pbl 23-5 andre ledd, samt utarbeide slik prosjektering. e) Koordinering av grensesnitt mot andre ansvarlig prosjekterende slik at alle krav til tiltaket som følger av plan- og bygningslovgivningen blir ivaretatt. 34

35 Krav til ansvarlig prosjekterende, jf 23-5 f) Å levere grunnlag for gjennomføringsplan for sin del av tiltaket, og tilrettelegge for eventuell kontroll innenfor sitt ansvarsområde, herunder utarbeide samsvarserklæring ved avsluttet prosjektering g) Underleverandør uten egen ansvarsrett. h) Å melde fra til ansvarlig søker om endringer som kan medføre søknadsplikt. i) Å sørge for at det utarbeides og fremskaffes dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold i medhold av TEK kap.xiii, og at denne overleveres til ansvarlig søker 35

36 Forslag til ny TEK kap II Verifikasjon for oppfyllelse av krav TEK10 2-3Dokumentasjon av løsninger Prosjekterende skal utarbeide tilstrekkelig dokumentasjon som bekrefter at løsninger som er valgt oppfyller forskriftens krav Kommentar i høringsnotat: Med krav til dokumentasjon forstår vi det som skal utarbeides av tegninger, beskrivelser mv. i forbindelse med prosjektering av tiltaket og som er nødvendig for å bekrefte at det ferdige tiltaket tilfredsstiller krav som følger av kap. 28, 29, 30 og 31 i plan- og bygningsloven. 36

37 Krav til ansvarlig prosjekterende, jf SAK Konkretisert i SAK : I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven 23-5 har ansvarlig prosjekterende ansvar for a) At prosjekteringen er dokumentert i henhold til TEK kap. II og er tilstrekkelig grunnlag for utførelsen, samt at det foreligger tilstrekkelig produktdokumentasjon dersom prosjekterende står for valg av produkt. d) At tiltakshaver og ansvarlig søker blir varslet dersom prosjektering utløser behov for særskilte sikringstiltak, jf. pbl 23-5 andre ledd, samt utarbeide slik prosjektering. e) Koordinering av grensesnitt mot andre ansvarlig prosjekterende slik at alle krav til tiltaket som følger av plan- og bygningslovgivningen blir ivaretatt. 37

38 Krav til ansvarlig prosjekterende, jf SAK f) Å levere grunnlag for gjennomføringsplan for sin del av tiltaket, og tilrettelegge for eventuell kontroll innenfor sitt ansvarsområde, herunder utarbeide samsvarserklæring ved avsluttet prosjektering g) Underleverandør uten egen ansvarsrett. h) Å melde fra til ansvarlig søker om endringer som kan medføre søknadsplikt. i) Å sørge for at det utarbeides og fremskaffes dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold i medhold av TEK kap.xiii, og at denne overleveres til ansvarlig søker 38

39 SAK Ansvarlig utførendes ansvar I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven 23-6 har ansvarlig utførende ansvar for a. at utførelsen er kvalitetssikret og i samsvar med produksjonsunderlaget, og at eventuelle vilkår som følger av tillatelse eller særskilte krav til utførelsen gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven er oppfylt b. at tiltaket plasseres korrekt i henhold til situasjonsplanen c. at det foreligger produktdokumentasjon der utførende står for valg av produkt og at anvisninger for innbygging, montasje mv. for produkter foreligger og følges d. å bidra til og følge opp avfallsplan, gjennomføre miljøsanering, innhente og ta vare på dokumentasjon for faktisk disponering av avfall, og utarbeide sluttrapport for avfallshåndtering 39

40 Ansvarlig utførendes ansvar forts f) Koordinering av grensesnitt mot andre ansvarlig utførende g) Å melde fra til ansvarlig søker der utførende oppdager at prosjekteringen er mangelfull, motstridende eller feilaktig etter plan- og bygningsloven h) å levere grunnlag for gjennomføringsplan for sin del av tiltaket, samt å tilrettelegge for eventuell kontroll innenfor sitt ansvarsområde, herunder utarbeide samsvarserklæring ved avsluttet utførelse i) Underleverandør uten egen ansvarsrett j) Å melde fra til ansvarlig søker om endringer som kan medføre søknadsplikt. k) Å utarbeide eller sørge for at det fremskaffes dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold der utførende står for valg av produkt, og at dette overleveres til ansvarlig søker. 40

41 Kontroll og tilsyn februar 2016

42 Reglene om kontroll Pbl 23-7: Ansvarlig kontrollerende Pbl 24-1 og 24-2: Obligatorisk uavhengig kontroll SAK10 5-3: Gjennomføringsplan SAK (3) og 11-2 (4) Kvalifikasjonskrav kontrollerende SAK : Kontrollerendes ansvar (oppgaver) SAK : Sentral godkjenning områder ktr SAK til 14-8: Hvem, hva og hvordan Veilere: VSAK og Veileder om uavhengig kontroll 42

43 Lovens utgangspunkt 24-1 Kvalitetssikring og kontroll med prosjektering og utførelse Ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende skal ha system for å sikre og dokumentere at plan- og bygningslovgivningens krav er oppfylt. I tillegg skal det gjennomføres uavhengig kontroll av ansvarlige kontrollforetak når: a) det foreligger viktige og kritiske områder og oppgaver b) Kommunen krever det etter en konkret vurdering 43

44 Hvem engasjerer kontrollør? Veileder Tiltakshaver sørger for at det blir engasjert kontrollforetak for gjennomføring av uavhengig kontroll. Det kan benyttes ett kontrollforetak for å dekke flere kontrollområder eller ulike kontrollforetak for de ulike fagområdene som skal kontrolleres i tiltaket. For tiltak med flere kontrollforetak må søker sørge for at helheten i kontrollarbeidet blir ivaretatt av ett av kontrollforetakene. Alle kontrollforetakene har ansvar for å bidra til denne koordineringen. 44

45 Hvem kan være kontrollør? (Uavhengighet) Kriterier, jf SAK : Kontrollerende foretak skal være en annen juridisk enhet enn det foretaket som utfører arbeid som kontrolleres. Ikke ha personlig eller økonomisk tilknytning som kan påvirke. Veileder: Til første ledd Krav til uavhengighet: Kontrollforetaket må være en annen juridisk enhet enn det foretaket som utfører arbeidet som kontrolleres. Det er imidlertid ingenting i veien for at et foretak kan ha sentral godkjenning både for kontroll og for prosjektering eller utførelse. Foretaket kan ikke ha kontrollfunksjon i tiltak der det også har en av de øvrige funksjonene, og kontrollen omfatter arbeid som gjøres av foretaket under disse funksjonene. Dette følger av at egenkontroll ikke lenger eksisterer som selvstendig, alternativ kontrollform 45

46 SAK , ANDRE OG TREDJE LEDD Kontrollerende foretak skal ikke ha personlig eller økonomisk tilknytning som kan påvirke kontrollen. Dette skal bekreftes i ansvarsrettssøknaden, og gjelder både i forhold til tiltakshaver og foretak som utfører arbeid som skal kontrolleres. Der det er tvil om tilknytningen kan påvirke kontrollen, skal det beskrives i ansvarsrettssøknaden, og kommunen skal avgjøre om ansvarsrett kan gis. Kommunen skal avslå søknad om ansvarsrett dersom den finner at det er så sterk tilknytning at det kan påvirke kontrollen, eller at uavhengigheten på andre måter ikke er tilstrekkelig. 46

47 Når skal det være uavhengig kontroll? Tiltaksklasse 1 SAK Obligatorisk krav om kontroll fuktsikring ved bygging av våtrom i boliger (nybygg og søkn.pl. ombygging) lufttetthet i nye boliger Det samme gjelder for fritidsboliger med mer enn én boenhet Kontroll av tilstrekkelig prosjektering av fuktsikring, herunder utforming av viktige løsninger, og at det foreligger nødvendig produksjonsunderlag innenfor kontrollområdet og at utførelsen er gjennomført i samsvar med produksjonsunderlaget. 47

48 Ytterligere kontrollkrav - i tiltaksklasse 2 og 3 a) Bygningsfysikk - prosjektering - energieffektivitet og detaljprosjektering av lufttetthet og fuktsikring i yttervegger, tak og terrasser, - utførelse byggfukt, lufttetthet og ventilasjon - gjennomført og dokumentert som prosjektert b) Konstruksjonssikkerhet, - prosjektering - risiko for sammenbrudd i hovedbæresystem, herunder prosjekteringsgrunnlaget, lastantakelser, stabilitet og materialegenskaper. Utførelse; hovedbæresystem er gjennomført og dokumentert som prosjektert c) Geoteknikk, - prosjektering; gjort kvalifisert undersøkelse for geoteknisk kategori og fastsettelse av pålitelighetsklasse, og utførelse; geotekniske oppgaver er gjennomført og dokumentert som prosjektert d) Brannsikkerhet, - prosjektering av brannsikkerhetsstrategi/konsept 48

49 Hvordan skal kontrollen gjennomføres TTK1 SAK Ansvarlig kontrollerende skal a) kontrollere at utførendes styringssystem inneholder rutiner for kvalitetssikring av arbeidet som skal utføres innenfor kontrollområdet i henhold til relevante krav i eller i medhold av planog bygningsloven, og at disse er fulgt og dokumentert b) kontrollere at det er foretatt tilstrekkelig prosjektering, jf første ledd, og foreta en enkel kontroll av at utførelsen er gjennomført i samsvar med produksjonsunderlaget, at nødvendig produktdokumentasjon for byggevarer er tilgjengelig, og at produktene er brukt i samsvar med forutsetningene c) kontrollere at avvik lukkes, enten ved å etterkomme kontrollerendes merknad eller ved verifikasjon av samsvar med krav. Der avvik ikke lukkes, skal det gis melding om dette, jf bokstav d. 49

50 Gjennomføring av kontroll 50

51 Tilsyn 51

52 Tilsyn Kommunen kan føre tilsyn med hva som helst når som helst i byggesaken. Alle ansvarlige foretak har plikt til å delta Vanlig med fokus på avklarte myndighetskrav, dokumentasjon/sporbarhet ( rød tråd ). Venter som regel til etter at kontrollerklæringen er sendt inn bordet fanger. Ønske om å starte tilsyn så tidlig i byggesaken som mulig, men skjer ofte sent. 52

53 25-1. Tilsynsplikt Kommunen har plikt til å føre tilsyn i byggesaker med at tiltaket gjennomføres i samsvar med gitte tillatelser og bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov. Kommunen skal føre tilsyn i slikt omfang at den kan avdekke regelbrudd. Kommunen skal føre tilsyn ved allerede gitte pålegg og når den blir oppmerksom på ulovligheter utover bagatellmessige forhold. Kommunen skal føre tilsyn med særlige forhold etter nærmere forskrift fra departementet. Kommunen kan samarbeide med andre kommuner eller instanser om tilsyn. 53

54 25-2. Tilsynets innhold Utover tilsynsplikten i 25-1 avgjør kommunen i hvilke saker og på hvilke områder det skal føres tilsyn. Tilsynet gjennomføres på den måte, i det omfang og med den intensitet som kommunen finner hensiktsmessig. Kommunen kan føre tilsyn når som helst i løpet av byggesaken og inntil 5 år etter at ferdigattest er gitt, jf andre ledd. Hvis tilsynet viser vesentlig svikt som ikke er ivaretatt ved uavhengig kontroll, kan kommunen kreve sakkyndig bistand eller utføre tekniske prøver for tiltakshavers regning. Tilsynet skal avsluttes med en sluttrapport. Departementet kan gi forskrift om innhold, gjennomføring og rapportering av tilsyn. 54

55 15-2. Tilsynsrapporter Kommunen skal utarbeide tilsynsrapport ved utført tilsyn i den enkelte sak. Rapporten skal, i den grad det er relevant, gi opplysninger om(bl.a.: a) faktiske forhold, tid, sted, hvem som er til stede og andre opplysninger om tiltaket b) observasjoner under tilsynet c) bestemmelser, tillatelser mv. som er overtrådt d) fremlagt dokumentasjon e) kommunens vurdering av forholdet f) sanksjoner og andre reaksjoner fra kommunen g) frist for lukking av avvik. 55

56 Har tilsynet noen begrensning? Uttalelse fra KRD i vedtak av 31. januar 2012: I og med at funksjonsbasert forskrift åpner for flere måter å dokumentere løsninger på, vil det være særlig viktig at kommunen ikke opptrer på en slik måte at den i realiteten overtar kontrollansvaret formelt eller i praksis. Kommunen bør derfor utvise tilbakeholdenhet med å gå for dypt inn i vurderinger av om løsninger er gode nok, herunder overprøve disse, da det kan medføre at kommunen påtar seg et ansvar direkte eller indirekte. Departementet finner det derfor svært vanskelig å ikke legge vekt på at to foretak, [B], som fikk ansvarsrett som uavhengig kontrollerende, og [C], har støttet opp under [A]s prosjektering. 56

57 Hva er endret og hva skal endres? februar 2016

58 Erklæring om ansvarsrett

59 Bortfall av lokal godkjenning Lokal godkjenning er opphevet fra 1. januar 2016 og kommunene skal ikke lenger godkjenne foretak for ansvarsrett i byggesaken. I stedet skal kommunen registrere erklæringer om ansvarsrett som skal sendes til kommunen før byggearbeidene starter. I erklæringen om ansvarsrett erklærer foretaket at det oppfyller kvalifikasjonskrav og at arbeidet utføres i tråd med regelverket. Erklæringen om ansvarsrett kan enten sendes direkte til kommunen med kopi til ansvarlig søker, eller sendes til ansvarlig søker som videreformidler denne til kommunen. Ansvarsretten oppstår fra det tidspunktet erklæringen er sendt til kommunen.

60 Erklæring om ansvarsrett Erklæring om ansvarsrett skal definere og avgrense foretakets oppgaver og ansvar I erklæringen bekrefter foretaket at det er kvalifisert for de oppgavene de skal utføre i byggesaken. Erklæringen skal være underskrevet av foretaket. Blankett 5181 Erklæring om ansvarsrett kan brukes

61 Når skal den sendes? Ved ettrinnssøknad og søknad om igangsettingstillatelse må erklæringer fra ansvarlig prosjekterende og eventuelle kontrollerende være på plass før kommunen kan gi tillatelse. Ved søknad om rammetillatelse er det tilstrekkelig at erklæring fra prosjekterende er på plass for forhold som skal avklares i rammetillatelsen. Ved søknad om midlertidig brukstillatelse og ferdigattest må samtlige erklæringer for utførende og kontrollerende foreligge. Det må samtidig også foreligge oppdatert gjennomføringsplan som viser at samsvarserklæring for aktuelle ansvarsretter foreligger.

62 Kommunens oppgaver Når kommunen mottar erklæring om ansvarsrett skal denne journalføres i tilhørende byggesak. Kommunen må påse at erklæringene samsvarer med gjennomføringsplanen. Dersom beskrivelsen av ansvarsområde i erklæring og gjennomføringsplan er motstridende, går erklæringen foran. Hver gang et nytt foretak erklærer ansvar i byggesaken, skal kommunen motta oppdatert gjennomføringsplan fra ansvarlig søker. Kommunen skal påse at hele tiltaket er belagt med ansvar. Gjennomføringsplanen skal gi en fullstendig beskrivelse av fagområder, ansvarsområder og tiltaksklasser som tiltaket omfatter. Ettersom ansvarlige foretak ikke trenger å være på meddelt kommunen før de faktisk begynner å arbeide, vil kommunen ikke nødvendigvis til enhver tid ha oversikt over hvilke foretak som skal stå for prosjektering og utførelse ved rammetillatelse og igangsettingstillatelse.

63 Foretak som ikke oppfyller kvalifikasjonene Foretak kan i utgangspunktet ikke erklære ansvarsrett dersom de ikke oppfyller kvalifikasjonskravene. Dersom foretaket ikke har den formelle kompetansen på plass, kan de søke kommunen om ansvarsrett dersom de har lang og god relevant praksis. En slik søknad er et unntak som det ikke er laget noen blanketter for. Søknaden må derfor skrives som et brev hvor det redegjøres for kompetanse og erfaring som foretaket har.

64 Ansvar for å oppfylle kravene Foretakets oppfyllelse av kravene vil være underlagt tilsyn Fra 1. januar 2016 er tilsyn med kvalifikasjoner et prioritert tilsynsområde i en 2-årsperiode. Dette skal bidra til å kompensere for at kommunen ikke lenger vurderer foretakenes kvalifikasjoner ved søknad om byggetillatelse. Manglende oppfyllelse av kvalifikasjonskrav vil være grunnlag ofr tilbaketrekking av snavrsrett

65 Oppsummering Trenger ikke lenger å avvente behandling av søknad om ansvarsrett for IG Skal fortsatt være full ansvarsdekning av tiltaket, gjennomføringsplan skal sendes, tiltaksklasser skal bestemmes for det enkelte foretaket Foretaket må selv vurdere om det er kvalifisert Har SØK ansvar hvis foretaket ikke viser seg å være kvlifisert? Vil det nå lønne seg å sentral godkjenning?

66 JA

67 Styrking av ordningen med sentral godkjenning

68 Endring Fra 1. januar innføres nye seriøsitetskrav i den sentrale godkjenningsordningen. Foretak som søker sentral godkjenning må ikke ha forfalt eller ubetalt skatt, merverdiavgift, forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift. Godkjenningsregisteret skal vise antall ansatte innmeldt i Aa-registeret. Dette gir opplysninger om foretakets gjennomføringsevne. Disse nye, obligatoriske kravene kommer som tillegg til kvalifikasjonskrav og krav til kvalitetssikring. Det er også mulig å synliggjøre i det sentrale godkjenningsregisteret om foretaket er godkjent som opplæringsbedrift, og om foretaket har yrkesskadeforsikring og ansvarsforsikring.

69 SAK 13-1a. Seriøsitetsvilkår for sentral godkjenning for ansvarsrett Må: være registrert i merverdiavgiftsregisteret, jf. merverdiavgiftsloven 2-1. ha levert pliktig merverdiavgiftsoppgave de siste seks månedene. ikke ha forfalt og ubetalt: 1. skatt, 2. forskuddstrekk, 3. arbeidsgiveravgift eller 4. merverdiavgift. levere HMS-erklæring ved søknad om sentral godkjenning eller fornyelse av sentral godkjenning. innhentes og vise i det sentrale godkjenningsregisteret for foretak antall ansatte som foretaket har innmeldt i Aa-registeret

70 13-6a.Bortfall av sentral godkjenning for ansvarsrett ved forhold i strid med 13-1a (1) Når Direktoratet for byggkvalitet får opplysninger om at foretaket ikke oppfyller vilkår etter 13-1a, skal foretaket varsles om at sentral godkjenning faller bort hvis forholdet ikke er rettet innen 14 dager fra varselet er mottatt. (2) Dersom forholdet ikke er rettet ved fristens utløp, fatter Direktoratet for byggkvalitet vedtak om bortfall av sentral godkjenning ved fristens utløp. (3) Når foretaket igjen oppfyller vilkårene i 13-1a, gjenopprettes sentral godkjenning automatisk uten ytterligere vurdering.

71 Oppdeling av boenhet i eksisterende bygning

72 SAK 2-2 Ny 2-2 skal lyde: 2-2. Oppdeling av boenhet Søknadsplikt for oppdeling av boenhet i eksisterende bolig oppstår når enhetene a)har alle hovedfunksjoner for bolig, slik som stue, kjøkken, soveplass, bad og toalett, b)har egen inngang og c)er fysisk atskilt fra øvrige enheter. 3-1 første ledd bokstav c skal lyde: c)bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel eller omvendt innenfor en bruksenhet.

73 a)har alle hovedfunksjoner for bolig, slik som stue, kjøkken, soveplass, bad og toalett, Ikke krav om separate rom for hver enkelt funksjon. Oppholdsrom vil i de aller fleste tilfeller kunne utgjøre både soverom, stue og kjøkken. Vurderingen gjøres ut fra rent fysiske kriterier ved selve boenheten, ikke hvordan boenheten brukes. Vilkåret om hovedfunksjoner vil ikke være oppfylt hvis det forutsettes at brukerne av den ene delen også må bruke den andre. Et eksempel på dette kan være hvis den ene delen av en eksisterende boenhet ikke har bad.

74 b)har egen inngang De nye boenhetene må ha egen, separat inngang for at søknadsplikten blir utløst. Kravet må sees i sammenheng med kravet om at boenhetene skal være fysisk adskilt fra øvrige enheter i bokstav c. En inngang som går gjennom andre boenheter i bygget, er ikke en egen inngang.

75 c)er fysisk atskilt fra øvrige enheter. I kravet om fysisk adskilt ligger at det ikke skal være noen form for intern forbindelse mellom enhetene i form av dør, trappeforbindelse eller lignende. En låst dør mellom to deler i en boenhet vil derfor føre til at kravet om fysisk adskillelse ikke er oppfylt selv om dette innebærer at boenhetene i den daglige bruken oppleves som separate enheter. Det er bare der enhetene er adskilt rent bygningsmessig, at kravet er oppfylt.

76 Midlertidig forskrift om unntak fra plan- og bygningsloven 76

77 Forskrift Forskriften gjelder midlertidig etablering både ved å ta i bruk eksisterende bygg og ved å plassere nye bygg Unntaket fra krav om søknad og tillatelse gjelder kun byggesaksdelen av plan- og bygningsloven. Forskriften gir ikke unntak fra krav om dispensasjon fra plan. Tidsfristen for å behandle søknad om dispensasjon er derimot redusert fra 12 til 2 uker. Statlige og regionale myndigheter er gitt frist på 3 dager på å avgi uttalelse eller fatte vedtak. Dersom denne fristen oversittes, kan kommunen behandle og avgjøre saken etter plan- og bygningsloven. 77

78 Unntak for dispensasjon fra plan 4 - Kommunen kan unnta fra krav om nabovarsel etter plan- og bygningsloven Frister for å dispensere fra plan og å behandle klage Der midlertidig bruksendring av byggverk er avhengig av dispensasjon fra plan eller planbestemmelser, skal denne avgjøres av kommunen innen 2 uker fra søknaden er mottatt til vedtaket er sendt. Fristen kan ikke forlenges. Fristen løper i den tiden søknaden er til uttalelse hos statlige og regionale myndigheter, jf. plan- og bygningsloven

79 Disp fra plan Statlige og regionale myndigheter skal uttale seg eller fatte vedtak innen 3 dager fra de mottar søknaden elektronisk fra kommunen. Fristen kan ikke forlenges. Overskrides fristen, kan kommunen behandle og avgjøre saken etter plan- og bygningsloven. En klagesak skal forberedes av kommunen og oversendes klageinstansen innen 1 uke. Klageinstansen skal avgjøre saken innen 1 uke. Fristene kan ikke forlenges. Forskriften gjelder frem til 30. juni

80 Høring Plandelen 80

81 Etablering av en frivillig sentral godkjenningsordning for planforetak Det foreslås at foretak som utarbeider private reguleringsforslag skal kunne søke om sentral godkjenning i en frivillig godkjenningsordning. Ordningen skal gjøre det enkelt for dem som lager planforslag å dokumentere sine faglige kvalifikasjoner og enklere for en oppdragsgiver å velge en seriøs aktør. Strengere krav til dokumentasjon av kvalifikasjoner vil gjøre at kommunene får planforslag av bedre kvalitet enn i dag, noe som sparer tid og ekstraarbeid for alle parter. 81

82 Nye saksbehandlingsfrister som styrker rettssikkerheten for tiltakshaver i byggesaker Departementet foreslår endringer i loven som gjør at kommunen må behandle byggesaken på grunnlag av den planen som gjaldt da 12-ukersfristen for byggesaksbehandlingen utløp. Det betyr at kommunen ikke kan bruke et nytt plangrunnlag eller legge ned byggeforbud etter at fristen er utløpt. 82

83 Enklere å endre og oppheve arealplaner Departementet foreslår at større planendringer enn i dag skal kunne gjennomføres uten full planbehandling. Kommunen skal i større grad kunne bruke planfaglig skjønn ved vurderingen av saksbehandling Kommunen skal videre kunne oppheve eldre planer som ikke er i samsvar med overordnet plan uten å måtte følge krav til full planbehandling som i dag. 83

84 Enklere dispensasjonsregler Det foreslås endringer i loven som gir enklere og tydeligere kriterier for kommunens behandling av dispensasjonssaker. Endringene vil gi større lokalt handlingsrom for mindre tiltak som ikke har nasjonal eller viktig regional betydning, og vil innebære at færre saker skal innom sektormyndighetene. 84

85 Forslag til ny lovtekst kap Statlige og regionale myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg om nasjonale og viktige regionale interesser før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i , andre ledd skal lyde Dispensasjon kan gis der tiltaket eller avviket det søkes om i liten grad vil medføre at aktuelle hensyn bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir tilsidesatt. Det kan også gis dispensasjon hvis kommunen finner at andre viktige samfunnshensyn veier tyngre. Det må i tilfelle gå fram av vedtaket om dispensasjon hvilke hensyn det da er lagt avgjørende vekt på. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Tredje og fjerde ledd oppheves. 85