SAMMEN OM. menighet og diakoni. Prosjektkatalog 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SAMMEN OM. menighet og diakoni. Prosjektkatalog 2012"

Transkript

1 SAMMEN OM menighet og diakoni Prosjektkatalog 2012

2 INNHOLD Enhet menighet diakoni s 4 Nasjonalt Menighetsplanting og -utvikling s 6 Fakta om arbeidet i Norge s 8 Internasjonalt Kina Lang tids samarbeid s 10 Kongo Kirke i utvikling s 14 Misjonsarbeid på diakonal grunn s 18 Colombia Skjønnhet og konflikter s 22 Hjelpes til et bedre liv s 26 Sentral-Asia Å reise et håpets tegn s 30 Polen Støtter det eksisterende s 34 Romania Har du en misjonær i magen s 36 Hvordan bruke dette heftet? Brukerveiledning til menighetsledere s 38 Konkrete tips s 40 Innsamlingsmål 2012 s 42 Tekst og foto: Internasjonal avdeling/ Misjonsbladets arkiv Grafisk design: Morten Ravnbö Redaktør: Anne Margrethe Mandt-Anfindsen 2

3 Misjon i Norge og like til jordens ender Med Misjonsforbundets overordnede visjon Guds barns enhet og menneskers frelse som drivende kraft, ønsker vi som fellesskap av menigheter å se Guds rike gå fram både i vårt eget land og i alle de landene vi er engasjert i. I tilegg til fortsatt å være sterkt engasjert i Colombia, Kongo, Kina og Sentral-Asia, har vi de siste årene lagt en sterkere vekt på misjon i Norge. Økt fokus på menighetsplanting i vårt eget land er et eksempel på dette. Den store satsingen på Europa som vi har fra i år, innebærer også et nytt kapittel i vår misjonshistorie. Vi er forventingsfulle til hva arbeidet vi starter opp i Romania og Polen vil bety. Denne prosjektkatalogen ser litt annerledes ut enn den har gjort tidligere. Du vil fortsatt gjenfinne de enkelte prosjektene med sitt prosjektnummer i oversikten bakerst, men i selve katalogen har vi valgt å samle prosjektene i større bolker, med fokus på overordnet tematikk. I Misjonsforbundet holder vi sammen at misjon både er det vi gjør helt lokalt, ut fra den enkelte menighet, det vi gjør sammen når det gjelder å vinne mennesker og plante menigheter i Norge og det internasjonale arbeidet vi har. Det har imidlertid vist seg vanskeligst å samle inn økonomi til det som handler om misjon i Norge. Vi vil derfor utfordre både menigheter og enkeltmennesker å gi både til det internasjonale og det nasjonale arbeidet. Et eksempel på dette kan være: Hvis en menighet har kroner å sende videre til misjonen, så kan fortrinnsvis gå til det nasjonale arbeidet og gå til det internasjonale. I tillegg kommer dekning av kostnader for menighetsrådgivere og eventuelt gave til UNG og Ansgarskolen. Det er med glede og stolthet vi vil anbefale virksomheten som presenteres her, og vi håper at du og din menighet vil være en aktiv og engasjert partner i vårt felles misjonsarbeid. Torben Joswig leder nasjonalt Jarle Råmunddal generalsekretær Eilif Tveit leder internasjonalt 3

4 Enhet Menighet Diakoni Misjonsforbundet er en enhetsbevegelse. Åpenhet og fellesskap er kjennetegn på en slik enhet vi arbeider mot. 4 Strategien gjenspeiler denne tenkningen og gir retning for arbeidet som gjøres og som vi som fellesskap står sammen om. Fellesskapet er et uttrykk for at vi trenger hverandre på flere forskjellige plan. Vi trenger å støtte hverandre og heie på hverandre både i gode og vanskelige tider for oss som lokalmenigheter på ethvert sted. Tre områder. Tre områder er understreket i det valget vi har tatt sammen som fellesskap. 1) Enhet. Vi arbeider mot åpenhet og fellesskap mellom enkeltkristne, menigheter og kirker lokalt, nasjonalt og på verdensplan. Det har vært Misjonsforbundets identitet gjennom lange tider. 2) Menighet. Vi arbeider for sunne og misjonale menigheter der vi bor. For å nå nye mennesker i vår tid med evangeliet, må vår livsholdning være misjonal: Det ligger i vår identitet at evangeliet har sin naturlige bevegelse utover i lokalsamfunnet hele tiden. Vi skal ikke være oss selv nok innenfor kirkevegger og grupperom, men være formidlere av evangeliet i hverdagen der vi lever i ord og handling. Her er Jesus vårt tydelige forbilde på alle måter. 3) Diakoni. Vi arbeider for å gi en utstrakt hånd til mennesker som trenger vår hjelp, støtte og oppmuntring i livet på alle plan. I hele vår misjonshistorie internasjonalt har diakonien vært en helt naturlig og selvfølgelig del av vårt utadrettede arbeid. Diakonien har aldri satt grenser ved de som har kommet til tro på evangeliet, men rettet seg mot enhver som trenger vår utstrakte hånd. Dette har gjerne gitt seg utslag i helse- og skolearbeid, praktisk byggearbeid og utvikling av lokale samfunnsstrukturer til beste for alle. Ikke minst har vårt fokus vært og er fremdeles å nå de som er langt nede på den lokale rangstigen og som kjenner seg marginalisert og forbigått. Også nasjonalt bærer vår tanke om menigheten i samfunnet stadig større preg av diakoni. Den misjonale menigheten er opptatt av hele mennesket og er sendt av Kristus for å være formidler av Guds velsignelse til både ånd, sjel og kropp. Han som gjorde godt. Eksemplet i alt hva vi er og gjør, er Jesus selv. Han var en som gikk rundt og gjorde godt samtidig som han var tydelig på hva som var viktig å sette fokus på hos enkeltmennesker og i samfunnet som helhet. Det forarget noen og gledet andre. Men han vek ikke av fra sin visjon om å bringe Guds rike nær. Han tilbød allesom

5 som tok imot ham å bli et Guds barn. Denne kombinasjonen av evangeliet i ord og handling ønsker vi å forstsette med. Dette gjelder på lokalplanet, i og rundt enhver lokalmenighet. Dette gjelder på nasjonalt plan, der vi går sammen for å støtte og utvikle virkegrener som gjør at vi kan utbre evangeliet og plante nye menigheter i Norge. Dette gjelder internasjonalt, der vi ønsker å plante menigheter, hjelpe mennesker og lokalsamfunn i sine utfordringer og å utvikle selvstendige kirker som kan ta fullt ansvar i sitt område eller land slik at vi kan gå videre og gjøre det samme på nye steder. I denne katalogen vil vi konsentrere oss om de to områdene MENIGHET og DIAKONI. I alt som beskrives og satses på, vil ENHET ligge innbakt som en grunntone og en hensikt. Vi tror på lokalmenigheten som utgangspunkt for misjonal holdning og misjonalt engasjement i nærmiljøet og helt til jordens ender. Dette er Jesu egen befaling til oss, og denne tar vi på alvor i alt hva vi er og gjør. Eilif Tveit, misjonssekretær 5

6 Norge ASJONALT 6 Menighetsplanting og -utvikling Sammen med ledertrening, er utvikling og nyplanting av menigheter de tre viktigste satsingsområdene for nasjonal avdeling. Nasjonal avdeling i Misjonsforbundet jobber ut fra visjonen og strategien Vekst en fordobling av Misjonsforbundet innen En slik satsing krever innsats både i bønn og arbeid. Vekst 2020 er nå etablert som en fellesvisjon i Misjonsforbundet, og det nasjonale arbeidet er i en fase der man utvikler og konkretiserer strategi. Vi ønsker å mobilisere, rekruttere og fostre Misjonsforbundet for Vekst Vi har valgt ut tre strategiske satsingsområder: Menighetsutvikling, menighetsplanting og lederutvikling. Menighetsutvikling. Den største virksomheten Misjonsforbundet har i Norge, skjer gjennom selvstendige og lokale menigheter. Som nasjonal avdeling som er til for menighetene - jobber vi kontinuerlig med menighetsutvikling. Vi tror at sunne og misjonale menigheter gjør en stor forskjell i sine lokalsamfunn. Menighetsutvikling er viktig, samtidig som en lokalmenighet til enhver tid skal ta vare på sin egenart. Menighetsutvikling skjer på ulike måter og mange arenaer. Vi fokuserer på tre kjerneområder for å utvikle misjonale menighet: Det er utvikling av gudstjenester og møteplasser, smågruppe- og medarbeiderutvikling. Menighetsplanting. Menigheten er verdens håp derfor ønsker vi å plante flere menigheter. Norge vokser i antall mennesker, og vi ønsker å være der folk bor. De neste ti årene har vi som mål å plante 20 nye menigheter. Vi ønsker å starte nye menigheter ved å mobilisere etablerte menigheter som kan rekruttere menighetsplantere og plante nye menigheter. Menighetsplantingstenkningen i Misjonsforbundet har tatt form og skutt fart. Det finnes en solid gruppe mennesker som ønsker å danne nye menigheter, og vi er i dialog med dem. For nyplantinger som tilknyttes vårt nettverk, gis det coaching, kompetanseheving, funding og mulighet til å utvikle seg i et fellesskap/nettverk. Lederutvikling. Vekst 2020 er en satsing som skal inspirere den enkelte til å bevege seg. Misjonsforbundet ønsker å utvikle ledere slik at menighetene kan fullføre misjonsbefalingen med økt energi, delaktighet og skjerpet fokus. Vi ønsker å skape gode vekstvilkår for lederutvikling ved at vi bruker den nasjonale staben til å skape møteplasser i storfellesskapet, utvikler lokale ledergrupper og legger til rette for egenutvikling for den enkelte lederen.

7 Å være misjonal har med identitet å gjøre og hva vi er, før det er snakk om hva vi gjør. Jarle Råmunddal Misjonalt. I 2012 ønsker vi spesielt å løfte fram viktigheten av en misjonal livsstil og misjonale menigheter. I Misjonsforbundets strategidokument heter det at vi vil arbeide for at Misjonsforbundets menigheter er sunne og misjonale, slik at de best mulig kan gjøre et misjonerende, diakonalt og disippelbyggende arbeid. Videre heter det at vi vil arbeide for å etablere flere nye menigheter som når nye mennesker. Dette fordi vi mener at sunne og misjonale menigheter er den mest effektive og den beste måten å gjøre nye mennesker til Kristi etterfølgere på. Å være en misjonal kirke dreier seg om at kirken finner tilbake til sin identitet som sendt av Gud til verden, og ser alt den gjør i det lyset. Jarle Råmunddal Torben joswig, leder for nasjonal avdeling Jarle råmunddal, generalsekretær 7

8 Norge FAKTA OM norge Vekst 2020 Under Generalforsamlingen i 2010 vedtok Misjonsforbundsfellesskapet følgende: Å slutte seg til intensjonen i satsingen for Vekst 2020 og vil anbefale Misjonsforbundets medlemmer og menigheter og engasjere seg positivt og på en aktiv måte i forhold til satsingen Vekst Vekst 2020 jobber for en fordobling av Misjonsforbundet innen 2020 og vi har satt oss fem vekstmål: Doble gjennomsnittlig antall møtebesøkende i våre menigheter. Doble antall personer i menighetens smågrupper. Doble antall medarbeidere i våre menigheter. Doble antall registrerte barn og unge i våre menigheter. Plante 20 menigheter de neste ti årene Nasjonalt arbeid generelt Nasjonalt avdeling jobber spesielt med å virkeliggjøre intensjonen i satsingen for Vekst Dette arbeidet kan støttes hvis din menighet gir en gave til nasjonalt arbeid. Da blir midlene fristilt. (Prosjekt 4500) Vekst 2020 fondet Vekst 2020-fondet brukes til ekstraordinære satsinger i forbindelse med vår Vekst 2020-strategi. Det er etablert et eget fond i Misjonsforbundet - med atskilt økonomi. Fondet brukes særlig til lederutvikling, menighetsutvikling og menighetsplanting. (Prosjekt 9600) Menighetsutvikling I 2012 forsetter Misjonsforbundet nasjonalt arbeidet med å fremme utviklingen av sunne menigheter. Spesielt vil vi løfte fram utviklingen av menighetenes misjonale karakter. Vi ønsker at våre menigheter skal bestå av mennesker som lever ut en misjonal livsstil. Våre menigheter består av en mengde ulike ressurser og erfaringer. Sammen kan vi i Misjonsforbundet utruste hverandre og styrke våre ulike fellesskap. I vårt arbeid med menighetsutvikling ønsker vi å gjøre ressursene mer tilgjengelig. Ressursutvikling Misjonsforbundet nasjonalt har i år begynt et arbeid med å utvikle en ressursbank for fellesskapet. Menighetsrådgiverne utvikler og samler ulike ressurser for menighetsbyggende arbeid. Blant annet ønskes det å få på plass ressurser som kan være til hjelp for gudstjeneste-, smågruppe- og medarbeiderutvikling. (Prosjekt 4804) Menighetsplanting Misjonsforbundet har de siste årene rettet fokus mot viktigheten av å plante flere menigheter. Dette har resultert i flere nye menighetsplantingsprosjekter. For disse prosjektene har vi nå utviklet coaching, nettverk, kompetanseheving og funding. Det har de siste årene spirt fram nye prosjekter i Kristiansandsområdet. I tillegg ser vi en ny trend der langt flere menigheter og mennesker i hele landet snakker og drømmer om å plante nye menigheter. Mye tyder på at vi er inne i en tid der vi skal forberede oss på å plante langt flere menigheter i framtiden. (Prosjekt 4800) De fire første bildene er fra nyplantingen Justnes misjonskirke. Her er skolen hvor de har sine samlinger. Videre ser vi menigheten på tur en deilig høstsøndag. 8

9 Plantinger gjennom Stavanger misjonsmenighet Stavanger misjonsmenighet jobber aktivt med å plante menigheter. Regionen er i sterk vekst og har en meget stor internasjonal representasjon. Som satsingsområde med et bredere siktemål innen menighetsplanting er det derfor spennende. Stavanger misjonsmenighet jobber sammen med Misjonsforbundet om å videreutvikle menighetsplantingsarbeidet i regionen. Dette inkluderer blant annet de tidligere nasjonale prosjektene Jåsund og Jåttå. (Prosjekt 4840) Ytre Randesund Ytre Randesund er under etablering i en ny bydel i Kristiansand og er plantet ut fra Randesund misjonsmenighet. Det første som ble etablert i dette nyplantingsprosjektet, var et eget startteam og ulike smågrupper. Våren 2011 startet gudstjenestene opp, og det er allerede et godt antall mennesker på møtene. Veksten er betydelig! (Prosjekt 4872) Justnes Justnes misjonskirke er under etablering i en ny bydel i Kristiansand og er plantet ut fra Salem misjonskirke i byen. Det første som ble etablert i prosjektet, var et eget startteam og ulike smågrupper. Høsten 2011 startet gudstjenestene opp. Det er allerede et godt antall mennesker på møtene og veksten er god! Nærområdet skal bygges ut i minst ti år til, noe som vil gjøre lokalsamfunnet enda større enn i dag. (Prosjekt 4874) Torridal Torridal er ett av våre nyeste prosjekter i år. Menighetsplantingen finner sted i nok en bydel i Kristiansand og startet høsten Prosjektet består av en lokal gruppe mennesker som ønsker å plante en menighet i sitt nærmiljø i lys av Misjonsforbundets Vekst 2020-strategi. (Prosjekt 4876) Lederutvikling Godt lederskap er avgjørende for både nye og etablerte menigheter. I Misjonsforbundet ønsker vi derfor å ha fokus på lederutvikling - i vårt fellesskap og i våre menigheter. Den nasjonale lederkonferansen vi har hvert annet år er et av flere eksempler på dette. Nedenfor vil løfte frem to spennende prosjekter. Vekstakademiet Fire dager i juni 2012 vil mennesker møtes til Vekstakademiet på Ansgarskolen. Vekstakademiet er et unikt læringsmiljø for menighetsplantere og entreprenører i menighetsarbeidet. Vekstakademiet ønsker å dyktiggjøre motiverte ledere til å bygge sunne og misjonale menigheter, gjennom både teoretisk og praktisk undervisning. (Prosjekt 4805) Veien til Tjeneste Veien til Tjeneste er et tjenesterelatert kurs for elever ved Ansgarskolen som ønsker å finne ut mer om egen tjeneste og muligheter i menighet og misjonsarbeid. Kurset er et samarbeid mellom Misjonsforbundet, Ansgarskolen og lokale menigheter/ pastorer. Kurset er en kombinasjon av undervisning, samtaler/ refleksjon, praksis i menighet og oppfølging fra lokal veileder og egen kursleder. (Prosjekt 4803) Startteamet i Torridal misjonskirke. 9

10 Kina: menighet Lang tids samarbeid 10nterNASJONALT Kina er Misjonsforbundets eldste misjonsland. Etter mange års fravær har vi de siste årene igjen vært til stede i landet. Kontakten med de kristne lederne i landet styrkes stadig. Her får du innblikk i bakgrunnen for vårt engasjement i Kina. Misjonsforbundet startet sitt arbeid i Shaanxi-provinsen i Kina i 1899 og måtte sammen med mange andre misjonsorganisasjoner dra fra landet da kommunistene overtok makten i perioden Misjonsforbundet etablerte da misjonsarbeid i Hong Kong. På 1980-tallet begynte Kina forsiktig å åpne seg mot verden igjen. Undersøkelser viste da at kirken levde og hadde vokst mye under årene med forfølgelse. Mange menigheter var en del av Kinas Kristne Råd, de hadde nær kontakt med de kinesiske myndighetene og valgte å registrere seg. Andre ønsket ingen kontakt med myndighetene, de grupperte seg i undergrunnsmenigheter eller i uregistrerte menigheter. I Vesten var det ofte slik at de uregistrerte menighetene ble sett på som mer ekte og sanne enn de registrerte, og vi har fram til i dag levd med en polarisering: Enten undergrunn eller registrert. I Kina oppleves ikke denne spenningen så sterkt. Ny kontakt. Da en på begynnelsen av 1990-tallet fikk kontakt med de menighetene som Misjonsforbundet hadde vært med på å grunnlegge, viste det seg at de var en del av den registrerte menigheten. Mange der husket misjonærene våre, det fantes sterke tilknytningspunkter. Men hadde de nok frihet til å virke som en levende kirke? Slik vi opplevde, hadde de mer enn nok frihet fra myndighetenes side, en annen sak var om de hadde de ressursene som trengtes. Pastorutdannelsen lå nede, ingen menighetsledere hadde fått systematisk bibelundervisning og ledertrening på lenge, ungdomsarbeid eksisterte nesten ikke, ledere og pastorer manglet overalt. Hadde vi noe å bidra med? Ikke som sjefer og herskere som vi hadde vært tidligere, men i et konstruktivt og gjensidig fellesskap med de kristne i provinsen? Ledelsen i Misjonsforbundet valgte å gå inn i et slikt samarbeid med Shaanxi Kristne Råd midt på 90-tallet. Vi fant gode ordninger som gjorde at vi ble trygge på at ressursene vi tilførte ble brukt slik vi var blitt enige om. Vi ønsket ikke noe permanent norsk nærvær, men våre misjonærer i Hong Kong skulle følge opp samarbeidet regelmessig. Pastormangel. Medlemstallet i menighetene i den delen av provinsen der vi hadde hatt misjonærer, var vokst fra til medlemmer under forfølgelsestiden. Men ingen av menighetene hadde pastorer, og lederne var slitne og fikk lite input. Økonomien var elendig. Bibelskolen var nettopp startet igjen under kummerlige forhold. Visjonene var det mange av, men ressursene manglet. Hvor skulle en starte? Undervisning og ledertrening. De trengte en ny bibelskole for hele provinsen. De hadde ildsjeler og en ny tomt. Misjonsforbundet hadde midler i Hong

11 Studenter ved bibelskolen i Shaanxi. Kong, og vi støttet oppbyggingen av den nye skolen som ble åpnet i Biblioteket hadde et fåtall bøker, det måtte bygges opp, lærere skulle videreutdannes og elevene få levelige boforhold uten noen som helst form for luksus. Studenter står i kø for å få plass og tiden utnyttes maksimalt til studier, bibellesning og bønn. Dette er en enestående sjanse til å lære Gud å kjenne, den kommer aldri tilbake på samme måte. Men de lokale lederne kom aldri til Bibelskolen, derfor var desentraliserte lederkurs helt nødvendig. Disse er holdt jevnlig helt siden vi begynte å støtte arbeidet, fra tre til åtte pr år med massevis av deltakere over én til to uker. Det er mye praktisk undervisning, mye bibelundervisning, mye fellesskap og glede. Nå begynner det å hjelpe. Undervisning og ledertrening er helt i tråd med det Misjonsforbundet satser på både nasjonalt og internasjonalt, og ved å støtte dette arbeidet er vi helt i tråd med vår egen strategi. Støtte til menighetsbygging. Nesten alle menighetene hadde fått konfiskert eiendommene sine under kulturrevolusjonen. Det var derfor naturlig å gi en viss støtte slik at de fikk tilbake eiendommer og dessuten til gjenreising av kirkebygg de første årene. Mange eldste brukte hele uken på å arbeide i menigheten, de fikk en enkel godkjenning fra sentralt hold. Men menighetene hadde ikke råd til å lønne dem. Mange steder - særlig på landsbygda - risikerte arbeidet å stoppe helt opp. Etter forespørsel bestemte vi da å støtte heltidsarbeidere: Vi kunne dekke inntil halvparten av årslønnen på maks kroner, men bidraget vårt skulle aldri være høyere enn det menigheten selv kunne samle inn. Så dekket vi halvparten av lønnen til hundre heltidsarbeidere, for mye, mye mindre enn det ville koste å sende ut en person fra Norge til Kina. Kirken vurderer behov for støtte hvert år. Denne måten å støtte arbeidet på, styrker menighetene på lang sikt og skaper ingen avhengighet. Tvert imot setter det dem i stand til å ta ansvar selv etter hvert, og vi har bidratt til at Guds rike vokser i området, noe som er i tråd med vår målsetning. Ungdomsarbeid. De siste årene har vi oppmuntret til mer satsning på ungdomsarbeid, for vi ser, særlig på landsbygda, at det store flertallet er eldre mennesker. Få unge legges til menighetene. Det er viktig å finne måter å komme i kontakt med ungdommen på, det er vanskelig å følge med i svingene også i Kina, men fremdeles har de sin besøkelsestid! Vi ser for oss et samarbeid på lang sikt, og målsetningen om å bidra til Guds rikes vekst i Kina vil stå fast. Men virkemidlene og ressursene vil hele tiden kunne endres. Viggo Koch, spesialrådgiver for bistand og misjon/ landansvarlig ift Kina 11

12 Kina: menighet FAKTA OM kina og arbeidet der Kina Kina har omkring 1,3 milliarder innbyggere. Ingen har korrekte opplysninger om hvor mange kristne som finnes, det er antydet fra 30 til 100 millioner. Shaanxi-provinsen Shaanxi-provinsen, er en av Kinas 23 provinser, og har cirka 36 millioner innbyggere. Xian er provinshovedstad. Storkommunen har syv millioner innbyggere, mens bykjernen har cirka 3,5 millioner. Den registrerte kirken, Shaanxi Christian Council, med hovedkontor i Xian, har omkring medlemmer. Antall medlemmer vokser årlig. Bibelskolen i Shaanxi Den startet opp igjen på slutten av 80-tallet, og flyttet inn i nye lokaler i Skolen har nå 130 studenter fra hele provinsen. 80 av dem gjennomfører et fire års studium, mens resten går der i ett år. 900 elever har fullført studiene siden skolen gjenåpnet, og 200 av dem er blitt ordinert til menighetsledere. Omkring 300 har gjennomført den fireårige utdannelsen. De har ni fulltidsansatte lærere med enten bachelor eller master-nivå. Dessuten besøker mange dyktige timelærere skolen. Målet er at bibelskolen skal bli godkjent som teologisk seminar med rett til å utdanne pastorer innen Til det kreves bedre kvalifiserte lærere, bedre fasiliteter, større bibliotek etc. De er på god vei. Misjonsforbundets bidrag: Stipend til elever som ikke greier å dekke alle utgiftene selv Støtter videreutdanning av lærere Støtter utvidelse av biblioteket Støtter tilretteleggelse av praksisopplegg for studentene slik at de kan besøke menigheter ved jule- og påsketider og være med på å bringe evangeliet videre Bidrar med å gjøre forholdene for studentene litt mer levelig under studietiden: Tykkere sengetøy (det er kaldt i Xian om vinteren), dekker fyringsutgifter osv. Bibelskolen i Shaanxi er prosjekt 6530 Menighetsarbeidet i Shaanxi Staben ved hovedkontoret er liten, og de gjør en fantastisk jobb med begrensede ressurser. Kapasitet til Det gamle og det nye Kina (t.h.). Begge bildene er fra provinshovedstaden Xian. Pastor Wang Jun er leder i Shaanxi Kristne Råd. Her leser han Misjonsbladet. 12

13 nytenkning er likevel begrenset, det gjelder mer å hjelpe til med å holde hjulene i gang i menighetene i hele provinsen. Regionale ledertreningskurs er noe av det viktigste de arrangerer. Staben ved hovedkontoret omtrent alle er pastorer deltar overalt. I skoleferiene deltar også lærerne ved Bibelskolen i undervisningen. Verdien av disse kursene kan ikke undervurderes. De gir kristen kunnskap, innføring i praktisk menighetsledelse, ny kunnskap om menighet og den verden de lever i, de skaper et åndelig og praktisk fellesskap mellom menigheter og tilhørighet til kirken. Fellesskap gir styrke også i Kina. Omsorg for svake menigheter vises gjennom besøk og økonomisk støtte. Igjen er ressursene begrenset. Støtter de regionale lederkursene, men det meste dekker de selv Bidrar økonomisk til å gi de dårligst stilte heltidsarbeiderne i menighetene på landsbygda en liten lønn Støtter kirken i Shaanxi moralsk når den forsøker å få tilbake eiendommer den mistet under kulturrevolusjonen. Presset øker med internasjonal støtte. Når de oppnår målet, kan vi støtte selve kirkebyggingen også Er en viktig samarbeidspartner for kirken, det gir dem trygghet og vi påvirker hverandre gjensidig Har en plattform til å ta opp nye, viktige arbeids- områder som f eks ungdomsarbeid. De første ungdomsleirene ble arrangert for bare et par år siden med vår støtte, nå blir det en årlig foreteelse. Etter deres ønske har vi finansiert studietur om ungdomsarbeid til andre deler av Kina, der dette fungerer godt. Vi ønsker å støtte dette arbeidet permanent med lokalt personell, om de finner at de vil prioritere det Kan ved katastrofer støtte rent diakonale prosjekter, det har vi gjort de siste årene når oversvømmelser har rammet provinsen. Diakonal støtte i form av prosjektvirksomhet har likevel ikke vært prioritert fra vår side, men lokalmenighetene har en velfungerende diakoni Lokalmenighetene i Shangluo fylket den delen av Shaanxi provinsen Misjonsforbundets misjonærer arbeidet i frem til 1951 får litt ekstra støtte hvert år. Menighetsarbeidet i Shaanxi er prosjekt 6520 Gjennom de ressurser vi tilfører vår samarbeidspartner i Shaanxi bidrar vi til at menighetene og Guds rike vokser på alle måter både i kvalitet og kvantitet. Viggo Koch, spesialrådgiver med landansvar for Kina Engelskklassen på bibelskolen. 13

14 kongo: menighet Kirke i utvikling 14 Kongos Evangeliske Kirke EEC er i dag cirka 20 ganger større enn Misjonsforbundet i Norge når det gjelder antall medlemmer. EEC er utbred over hele landet og er en av få nasjonale enheter som er til stede over alt. Kirken har stor betydning hos folk flest og har stor påvirkning fra det lokale nivå helt opp til myndighetene sentralt. EEC ble født med utgangspunkt i misjonsvirksomhet fra Sverige. Femti år etter at kirken ble til - i kom Misjonsforbundet i Norge og andre med for å plante menigheter og utvikle skole- og helsearbeid over store deler av landet Kongo (Brazzaville). Kirken ble selvstendig først på 1960-tallet og har utviklet seg sterkt siden den gang. Den har gjennomlevd krig og kriser. EEC er den største evangeliske kirken i Kongo. Det plantes og bygges menigheter over alt der man kommer til og der nye grupper av evangeliske kristne dannes og utvikles. Her bidrar norsk og svensk misjon fortsatt. En dansende kirke. Kirkens undervisningsarbeid og sang- og musikkliv er framtredende. Det som virkelig berører en besøkende sterkt, er gleden og begeistringen for sang, dans og musikk. Sangen synges sjelden stillestående. Det er i så fall et utenlandsk fenomen. Bevegelsen og engasjementet hører med, enten det er ren fellessang, vekselsang eller sang under kollekt og annen aktivitet. Trommer og andre rene rytmeinstrumenter brukes flittig. Dette setter følelsene i sving og hele mennesket engasjeres. Det satses sterkt på kristen opplæring og undervisning. Alt fra barnegruppene i søndagskolen til ungdoms- og voksengrupper med bibelstudier er svært utbredt og godt organisert. I tillegg til dette kommer katekumen-undervisningen som en forberedelse til dåp og medlemskapsopptakelse i lokalmenigheten. En slik undervisningsperiode kan ofte strekke seg opp til ett år med jevnlige samlinger. Det arbeides målrettet fra sentralt hold i EEC med å utvikle materiell og legge til rette for lederopplæring for ledere på alle nivå når det gjelder kristen opplæring av menighetens medlemmer. Selvstendig økonomi. Menighetene driver ofte en form for inntektsbringene arbeid for å drifte lokalmenigheten. Her er kreativiteten stor. Ofte bidrar medlemmene med stor dugnadsinnsats som planting, kultivering og høsting av jordbruksprodukter som kan selges til fortjeneste for lokalmenigheten. Ikke sjelden selges bakverk på det lokale markedet for samme sak. Under byggeperioder er det en selvfølge at alle bidrar med det som er mulig ikke ulikt en norsk lokal virkelighet. Menighetens selvstendighet er viktig økonomisk og driftsmessig. Utfordringen er ofte at så få av medlemmene har fast inntekt som kan bidra til en solid givertjeneste. Derfor er det å lønne en pastor eller flere evangelister i området en stadig utfordring. Her har misjonsorganisasjonene bidratt gjennom lange tider for å støtte særlige fattige og lite utviklede områder. Denne fasen er nå tilbakelagt, og kirken lokalt og sentralt må i størst mulig grad klare seg selv med de inntekter den selv kan få inn.

15 Planting og utvikling. Misjonsforbundet bidrar til menighetsplanting og menighetsutvikling. Vi ønsker å delta i arbeid som kan komme alle til gode på lang sikt. Da vil vi hjelpe hele kirken til å vokse og utvikle seg videre som for eksempel med utvikling av lederkurs og materiell for lederutvikling sentralt og lokalt. Siden det er en utfordring å utvikle mange nok gode og erfarne ledere her, som andre steder, er det viktig å sette inn ressursene på dette området. Da vil vi oppnå å utvikle mange menigheter på sikt. En nylig signert samarbeidsavtale mellom EEC og misjonsforbundene/-kirkene i Norge og Sverige fokuserer på lederutvikling og bidrag til selvstendiggjøring på alle plan. Eilif Tveit, misjonssekretær 15

16 kongo: menighet FAKTA OM arbeidet i kongo Kongokirken Antall: EEC består i dag av cirka 130 menigheter spredt ut over hele landet (Kongo-Brazzaville). En menighet må ha 300 medlemmer for å kunne figurere som selvstendig menighet på landsbygda og 500 medlemmer i byområdene. Hver menighet har så sine utposter eller små undermenigheter i regionen. Dette kan variere fra tre til ti for hver menighet. Hovedtyngden av medlemmer er som landets befolkning ellers; de er bosatt i og rundt de større byene hovedsakelig mellom Brazzaville og Pointe Noire (kysten). Medlemstallet er noe usikkert siden de ikke har gjennomført en oppdatert nylig telling, men anslås å være mellom medlemmer. Teologisk utdannelse: Kirkens Teologiske Fakultet ligger i utkanten av hovedstaden Brazzaville og har et studieløp på opp til syv år. Her utdannes EECs pastorer og forkynnere. De har et nært samarbeid med det Teolo- giske Fakultet i Yaounde (Kamerun) der det tas doktorgrader på høyt nivå. Noen ganger samarbeides det også med læresteder i Europa. Kongokirken (EEC): EEC er inndelt i flere avdelinger eller departementer: Evangelisering Kristen opplæring Ungdom Protestantisk undervisning Helse Kvinne og familie Kommunikasjon CTPAD (koordinasjon av utviklingsprosjekter i EEC - lokale og sentrale) Kirken har en sentraladministrasjon med president og visepresident samt en økonomi- og administrasjonsavdeling. Flodmisjonen er en del av kirkens evangeliseringsarbeid. Illustrasjonsfoto. 16

17 Misjonsforbundet støtter følgende prosjekter: Menighetsbesøk og undervisning. Magnar Totland er for tiden eneste utsending fra Norge med ansvar for oppfølging av ledere og pastorer i nord, oppfølging av prosjektmenighet, representasjon for Misjonsforbundet, utvikle fadderprosjekt, reportasjevirksomhet med mer. (Prosjekt 5440) Menighetsplanting og ledertrening på tettstedet Oyo i Nord-Kongo. Dette utvikles til å bli en viktig menighet i EEC for den nordre landsdelen. (Prosjekt 5570) Støtte av evangelister og pastorer, som gjelder overføring av noe økonomi til kirken sentralt. Dette er i en nedtrappingsfase mot null og økonomisk selvstendighet innen (Prosjekt 5510) Trosopplæring og trening av ledere. Dette innbærer utvikling av materiell og ledertreningskurs for ledere som igjen skal trene andre lokalt. (Prosjekt 5590) Støtte til trykking av nye sangbøker for lokalmenighetene, spesielt på lingala for befolkningen i den nordre del av landet. (Prosjekt 5620) Deltakelse i nødhjelp og utvikling gjennom ASUdh som en fellesorganisasjon mellom misjonskirkene i Norge, Sverige og Kongo. Denne fellesorganisasjonen har bidratt til og bidrar fortsatt til å formidle kompetanse og hjelp til internflytninger og lokalsamfunn som sliter med ettervirkninger etter borgerkrigene på 1990-tallet. (Prosjekt 5270) Eilif Tveit, misjonssekretær Kirkens teologiske fakultet på Mansimou. 17

18 kongo: diakoni Misjonsarbeid på diakonal grunn 18 Diakoni har vært en integrert og viktig del av Misjonsforbundets arbeid i Kongo helt siden 1938 da våre første misjonærer kom dit. Undervisning var prioritert, og grunnskoler ble etablert alle de større stedene der misjonærene virket. Sammen med Svenska Missionskyrkan startet en også både yrkesskoler og ungdomsskoler. Dessuten var alfabetisering opplæring i å lese og skrive viktig. Helse var også et svært viktig område, men det krevde mer ressurser. Til sammen drev misjonene ni helsesenter, og to av dem var lagt til Nord-Kongo der de fleste av Misjonsforbundets misjonærer arbeidet. Det var som regel knyttet en fødestue til sentrene, noe som reduserte barnedødeligheten betraktelig. Forebyggende helseprogrammer ble også etter hvert en naturlig del av disse sentrenes aktivitet. Skolene ble nasjonalisert på 60-tallet, men fra 1990-tallet har kirken fått tilbake en god del av dem. Helsesentrene har helt siden starten vært drevet av misjonen og senere kirken. Advocacy. I de senere år er ord som talsmannsrolle (advocacy) og likeverd blitt viktige for internasjonal diakoni. Da er det interessant å legge merke til hvordan dette ble ivaretatt helt fra starten av både av misjonsorganisasjon og kirke uten at de kjente uttrykkene: Det var en selvfølge at både jenter og gutter skulle ha lik adgang til utdannelse Alfabetiseringen hadde spesielt kvinnene som målgruppe, det var flest av dem som ikke kunne lese og skrive. Både skoler og helsesenter var åpne for alle, og alle fikk samme tilbud og vilkår hva enten de tilhørte kirken eller ei. Pygmeene ble sett ned på av andre folkegrupper i Kongo. Men misjonen insisterte på og la til rette for at de skulle ha samme skole- og helsetilbud som alle andre på tross av stor motstand fra resten av befolkningen. Da kirken ble selvstendig i 1961, overtok den selvfølgelig ansvaret for alt det diakonale arbeidet også. Men mange misjonsarbeidere var engasjert i dette arbeidet frem til borgerkrigene for noen år siden. Helsesentrene drives fortsatt, men uten at misjonærer deltar aktivt. Skolene kirken har fått tilbake fra staten drives også helt av kirken selv. Menighetenes diakoni. I lokalmenighetene er diakonien viktig. Det kan være omsorg for hverandre innen menighetene: solidariske grupper som stiller opp når noen av dem har særlige problemer. Men en del ganger er diakonien utadrettet: Helsesenter i storbyene, private skoler, omsorg for foreldreløse barn, helsearbeid der åpenbart medisin er en viktig ingrediens: De gir tradisjonell medisin til dem som kommer samtidig som de ber for dem. Siden midten av 90-tallet har kirken sammen med norsk og svensk misjon spilt en svært viktig rolle i nødhjelpsarbeidet etter borgerkrigene. Først gjennom

19 organisasjonen La Kongo leve! der Misjonsforbundet i Norge var en av hovedaktørene, og senere gjennom Nødhjelps- og utviklingsaksjonen (ASUdh), som har kanalisert titalls millioner kroner fra norsk og svensk utenriksdepartement foruten innsamlede midler. Den siste organisasjonen fungerer fortsatt. Det har imidlertid vært en utfordring for kirken å organisere diakonien og prosjektvirksomheten sentralt, og det er på dette området Misjonsforbundet har gått inn med støtte de senere årene. viggo koch, spesialrådgiver for bistand og misjon 19

20 kongo: diakoni FAKTA OM diakoni i kongo Misjonsforbundet støtter for tiden følgende diakonale prosjekter i Kongo: Organisasjonsutvikling av Kongos Evangeliske Kirke Etter borgerkriger og samtidig stor vekst i kirken, var det en utfordring å få sentraladministrasjonen i kirken til å fungere på en god måte. Kirken ba søsterkirkene i Skandinavia om både økonomisk støtte og personellstøtte. Norad ser at kirkene i Afrika er viktige som en del av det sivile samfunnet, en motvekt mot staten, de ønsker at kirkene skal fungere så godt som mulig og støtter derfor prosjektet som et utviklingsprosjekt. Prosjektet er inne i sitt siste år. Vi ser allerede at menighetenes tillit til den sentrale administrasjon har økt mye i løpet av prosjektperioden, blant annet er inntektene fra lokalmenighetene til fellesarbeidet nesten tredoblet i løpet av prosjektperioden! Diakonien har også fått en ny administrasjon som fungerer ganske bra etter det første året. Den enheten har som oppgave både å ha ansvar for støtte utenfra til større prosjekter, men også å oppmuntre og undervise menighetene i å starte egne diakonale prosjekter. (Prosjekt 5530) Forprosjekt: Kvinners og barns rettigheter Misjonsforbundet støtter etter hvert mer og mer prosjekter som bidrar til at undertrykte og underpriviligerte grupper skal få både rettigheter og verdighet. Fundamentet for slike prosjekter skal bestandig være hva Bibelen sier om dette. I Kongo utgjør kvinner og barn slike underpriviligerte grupper, de er ofte utsatt for vold og overgrep. Samtidig er det viktig at kirken selv har eierskap til prosjektet, derfor gjennomføres et to års forprosjekt der de finner ut av hvor skoen virkelig trykker i kirke og samfunn i Kongo, og ut fra det prioriterer hvilke områder de skal satse på. Det er også viktig at hele kirken engasjerer seg. Kirkens ledelse ønsker å prioritere dette, det er nødvendig om en skal lykkes med holdningsendringer. Det tar tid, men har samtidlig svært lang holdbarhet. Målet er å få i stand en prosjektsøknad i løpet av (Prosjekt 5540) Viggo Koch, spesialrådgiver for bistand og misjon Magnar Totland er Misjonsforbundets eneste utsending i Kongo 20

21 Arbeidet for kvinners rettigheter er viktig i de fleste land. I Kongo jobber vi med et forprosjekt ift kvinners situasjon. 21

22 colombia: menighet Skjønnhet og konflikter 22 Colombia byr på vakker natur og vakre mennesker, enorm livsglede og kulturrikdom. Samtidig er samfunnet preget av mye fattigdom og dyp konflikt. Misjonsforbundet har arbeidet i Colombia siden 1981, og det er dette landet vi har flest utsendte arbeidere i. Starten. El Pacto-kirken kom til Colombia på siste del av 1960-tallet. Unge misjonsforbundsledere kom fra nabolandet Ecuador for å studere teologi i den colombianske byen Medellín. Dit kom også misjonærer fra Covenant Church i USA, og dette ble begynnelsen på Misjonsforbundet i Colombia. På åttitallet ankom norske misjonærer Medellín, og disse var viktige for ekspansjonen til hovedstaden Bogotá. Deretter ble det plantet misjonsforbundsmenigheter i kystbyene Montería, Barranquilla, Cartagena, samt i landsbyområdene utenfor Montería. I 2008 ble menigheten i grensebyen Ipiales en del av Det Colombianske Misjonsforbund etter å ha tilhørt Det Ecuadorianske Misjonsforbund i en årrekke. Storbysatsing. I Colombia har vi i Misjonsforbundet spesielt engasjert oss i hovedstaden Bogotá, kystbyen Barranquilla og i Cali. Her samarbeider colombianske menighets- og sosialarbeidere med norske misjonærer om blant annet menighetsplanting og utvikling av diakonale prosjekter. Menighetene i Det Colombianske Misjonsforbundet er ganske ulike både i alder, størrelse og beliggenhet. Generelt kan man likevel si at de fleste ligger i store byer og i områder med store sosiale og menneskelige behov. Den største menigheten ligger sentralt i Bogotá og samler over 1000 mennesker til gudstjeneste på søndager i et moderne menighetssenter. Stor blir kontrasten til landsbymenighetene i Cordoba og Sucre som samles utendørs eller i et stort skur dekket av palmegrener som skygger mot solen. Diakonale menigheter. Både i storbyen og på landsbygda har de colombianske misjonsforbundsmenighetene lang tradisjon for å engasjere seg diakonalt for å bety en forandring i lokalsamfunnet. Hånd i hånd med menighetsarbeidet drives det blant annet barneskoler og flere rehabiliteringsprogram for rusmisbrukere. Dette gir menighetene integritet i mange lokalsamfunn, og mange får sine liv forandret gjennom kontakten med menigheten. FIPEC. Selv om den første misjonsforbundsmenigheten ble startet allerede på sekstitallet, er Det Colombianske Misjonsforbund (FIPEC) en ung organisasjon som fikk offentlig godkjennelse først i FIPEC satser frisk fram mot femtiårsjubileet i De ønsker å plante flere menigheter, de ønsker vekst i eksisterende menigheter og de ønsker å sende misjonærer til andre land. Utfordringen er å ha mange nok sunne og gode ledere og pastorer til denne satsningen. Utviklingsønske. Misjonsforbundet ønsker å bidra til vekst, ledertrening og pastorutdanning i Colombia gjennom å støtte den nasjonale kirken FIPEC, bruke misjonærer strategisk i leder- og pastorutvikling samt gjennom å støtte bibelskolen FECEMPEC. Øyvind slåtta, prosjektmedarbeider

23 Dette bildet er fra bibelskolen FECEMPEC i Bogotá. 23

24 colombia: menighet FAKTA OM colombia Det Colombianske Misjonsforbund Antall: I 2011 teller Det Colombianske Misjonsforbund 38 menigheter. Menighetene er selvstendige enheter som samles i føderasjonen av misjonsforbundsmenigheter, FIPEC. FIPEC: Fikk sin offentlige godkjenning fra colombianske myndigheter i FIPEC ledes av et styre som velges på årsmøtet. I tillegg til valgte styremedlemmer, møter representanter for ungdomsarbeid, kvinnearbeid samt norsk og amerikansk misjon i styret. Samlingspunkt: I Bogotá ligger Casa Pacto (Misjonsforbundshuset) som rommer hovedkontoret til FIPEC og de andre organisasjonene i Det Colombianske Misjonsforbund. De norske misjonærene har også kontorer i Casa Pacto. Satsing: Siden 2008 har FIPEC hatt menighetsplanting som et av sine hovedsatsningsområder. Mange menighetsledere har gjennomført kursing for å bli menighetsplantere. Per dato plantes sju nye menigheter i Det Colombianske Misjonsforbund. FECEMPEC: Misjonsforbundets bibelskole i Colombia. Hovedsete er i bydelen Fontibon i Bogotá, men undervisningen foregår desentralisert i regionene. Misjonær Gordon Valen jobber i FECEMPEC. Han er med på å utvikle pensum, undervise samt følge opp lederen for Bibelskolen. Misjonsforbundet støtter følgende prosjekter: Bibelskole og ledertrening i Bogotá: Misjonær Svein Flaten jobber med trening av ledere i menighetene i Bogotá. Svein er også tilknyttet bibelskolen FECEMPEC. (Prosjekt 7050) Menighetsutvikling og ledertrening i Cali: Pastor Carlos Diaz reiser jevnlig til Cali for å plante menighet sammen med ledere der. (Prosjekt 7160) Bibelskole og menighet i Bogota: Misjonærparet Magni og Gordon Valen jobber med spesielt fokus på pastorene og deres familier. Gordon er sterkt involvert i bibelskolen FECEMPEC hvor han utvikler læreplaner og underviser. (Prosjekt 7200) Misjonærer fra Norge: Misjonsforbundet har tre norske misjonærer i Bogotá. Svein Flaten fra Vegårshei har siden 2008 jobbet med ledertrening, menighetsarbeid og ledelse. Magni og Gordon Valen har siden 2009 vært engasjert i oppfølging av pastorer og deres familier. De jobber spesielt med menighetsarbeid, og Gordon er engasjert i FECEMPEC. 24

25 Barnekirken samler mange barn og beriker deres hverdag. Svein Flaten jobber med menighetsarbeid, lederutvikling og ledelse. Familien Valen har nettopp fått en nykommer. Her er Magni med Sondre, Mari, Johannes og Gordon. 25

26 colombia: diakoni Hjelpes til et bedre liv 26 Helt fra Det Norske Misjonsforbunds oppstart i Colombia, har det diakonale aspektet vært en stor og viktig del av arbeidet. Arbeidet i Colombia har sterkt fokus på prosjekter der barn og voksne hjelpes til et liv fritt fra rusavhengighet. Dessuten ønsker vi å være med å påvirke vilkårene folk lever under. Kvinner og barns rettigheter. Statistikk fra september 2011 viser at i over 70 prosent av colombianske hjem, utøves det vold. Det Colombianske Misjonsforbund ønsker å være med å bidra til en holdningsendring i forhold til machokulturen som er utbredt i landet. Colombia har et relativt godt fungerende statsapparat, og staten jobber også for å bedre rettighetssituasjonen for kvinner og barn. I forhold til holdningsendringer i menigheter har Misjonsforbundet et fortrinn fordi man har integritet til å utfordre tolkningen av enkelte bibeltekster som er blitt brukt for å forsvare overgrep mot kvinner og barn. I 2008 ble det satt i gang et prosjekt på nasjonalt nivå for å skape bevissthet rundt og støtte opp om å bedre rettighetssituasjonen til kvinner og barn som er tilknyttet Misjonsforbundets institusjoner og menigheter. De første årene sto massiv kursing og opplysingsvirksomhet på agendaen, og flere pastorer, menighetsledere og institusjonsledere har engasjert seg i arbeidet. Holdningsendring. Etter fire år med kurs og opplysning begynner prosjektet å slå rot lokalt og få sitt ut- trykk ute i regionene. I store byer som Bogotá og Medellín har det i tilknytning til menighet og institusjon blitt åpnet ressurssentre hvor noen ofre får hjelp i sin situasjon. I Medellín reiser kvinner fra sentrumsmenigheten Shalom opp til innovasjonsbydelen Santo Domingo hvor de samler små grupper av kvinner og tar opp rettighetsrelaterte temaer. På landsbygda i Cordoba samles kvinner til samtalegrupper hvor de dekorerer sandaler for videresalg og snakker om deres opplevelse av hverdagen. I et mangfoldig Colombia får prosjektet ulike uttrykk, men retningen er en bedring av situasjonen for kvinner og barn. Rehabilitering av rusmisbrukere. Colombia har i flere tiår vært verdens mest kjente narkotikaprodusent og -eksportør. Landet preges også av narkotikamisbruk, og mange blir rusmisbrukere i svært ung alder. Misjonsforbundet startet på slutten av åttitallet et rehabiliteringssenter for narkomane menn i hovedstaden Bogotá. Mange leiemordere og kriminelle gjengmedlemmer ble satt fri fra sitt stoffmisbruk i Misjonsforbundets rehabiliteringssenter. Senteret ble startet med enkle midler, men økte krav til profesjonalitet i tilbudet gjorde at senteret styrket sin stab og flyttet til nye lokaliteter utenfor landsbyen Suesca i På 2000-tallet ble tilbudet til rusmisbrukere utvidet til å også å gjelde kvinner (Esthers hus) og barn. Jakobs hus er et rehabiliteringsprogram som retter seg mot gutter og jenter i alderen sju til tolv år. Programmet varer omtrent et år, og i denne perioden bor barna på institusjonen i vakre omgivelser utenfor landsbyen La Vega. Resultatene er svært gode for barna som gjennomfører hele programmet. Erfaringen viser derimot at arbeidet med barnas familier er viktig, så gjennom hele året jobb-

27 bes det med å forberede familiene på å få barnet sitt tilbake. Der hvor det ikke finnes noen fungerende familie, jobber man med alternative løsninger. Oppbyggingen av rehabiliteringssenterne har vært mulig mye takket være støtte fra Norad, mens driftsbudsjettene er det stiftelsene selv som står for, delvis med støtte fra Det Norske Misjonsforbund. Satsing på barn. Barn er en prioritert målgruppe for arbeidet Misjonsforbundet støtter i Colombia. Mens Jakobs hus er et behandlende program, støtter Misjonsforbundet også flere institusjoner som jobber med barn i deres hverdag. Colombia er et land hvor utdanning stadig blir viktigere. Mange barn i Bogotá lever under vanskelige forhold og sliter med å fullføre grunnskolen. Esperanza- prosjektet hjelper 250 barn i alderen 7-17 år med å fullføre skolen på en god måte. Esperanza er et skolefritidstilbud hvor barna får et enkelt, men næringsrikt måltid, de får leksehjelp, de får kristen undervisning og fellesskap samt positiv voksenkontakt. Rundt kystbyen Barranquilla vokser innovasjonsbydelene og forstedene fram. Før annen infrastruktur var på plass bygde Misjonsforbundet skoler i de nye bydelene. Nå finnes det store offentlige skoler i alle bydelene, men mange foreldre foretrekker den gode undervisningen og det kristne verdigrunnlaget som preger misjonskirkenes skole. I dag drives fire barneskoler for rundt 500 elever i og rundt Barranquilla av en stiftelse tilknyttet de lokale misjonskirkene. Øyvind Slåtta, prosjektmedarbeider 27

28 colombia: diakoni FAKTA OM diakoni i colombia Paraplyorganisasjon Asociacion Pacto Colombia (APC) er paraplyorganisasjonen som samler 13 diakonale organisasjonene i Det Colombianske Misjonsforbund. APC er med på å gi ledertrening samt sikre organisasjonsutvikling og god forvaltning i sine medlemsorganisasjoner. Daglig leder av APC er Monica Guerrero (31) fra Bogota. Prosjektene som Misjonsforbundet støtter i Colombia er alle medlemmer av APC. Misjonsforbundet støtter et spekter av diakonale prosjekter i Colombia. Noen prosjekter er behandlende - og tar seg av å rehabilitere personer som har fått et liv preget av rusavhengighet. Noen prosjekter handler om å forebygge - barn som går på skolefritidsordning står bedre rustet til å møte hverdagen. Andre prosjekter igjen handler om å endre på de eksisterende delene av kulturen som kan virke undertrykkende, spesielt på kvinner og barn. Misjonsforbundet støtter følgende diakonale prosjekter i Colombia: Esperanza skolefritidsordning tar imot 250 barn hver dag. De får et enkelt måltid mat, hjelp med leksene sine, kristen undervisning og fellesskap, de får hjelp til å ta hensyn til hverandre og de utfordres til å ta ansvar både hjemme og på skolen. (Prosjekt 7920) Grunnskoler i Barranquilla, omtrent fem hundre elever på de nederste klassetrinnene går på misjonskirkenes grunnskoler. Her får de et bedre læringsmiljø enn den offentlige skolen tilbyr, de blir introdusert for kristne verdier og de opplever omsorg, nærhet og god veiledning for livet. (Prosjekt 7930) Kvinners og barn rettigheter. Dette prosjektet ønsker å endre holdninger hos kvinner, menn og barn. Prosjektet gjennomfører forebyggende kampanjer i forhold til familievold og overgrep. Familier som har opplevd vold, kan også få veiledning av prosjektet til hvor de kan få hjelp. Prosjektet er støttet av Norad, men Misjonsforbundet trenger gaver for å dekke egenandelen. (Prosjekt 7945) Rehabilitering av barn. Jakobs hus hjelper hvert år mellom 20og 30 barn, i alderen syv til tolv år, ut av et liv preget av rusmisbruk. Jakobs hus er en institusjon hvor barna bor 24 timer i døgnet syv dager i uka og gjennomgår faser som avrusning, tilpasning og utrustning, før de vender tilbake til sin egen eller en alternativ familie. (Prosjekt 7950) 28

29 29

30 SENTRAL-ASIA: diakoni Å reise et håpets tegn 30 Gjennom internasjonal diakoni vil vi bidra til å lindre akutt nød, til å bekrefte menneskers verdighet og arbeide for menneskers rettigheter fordi de er skapt i Guds bilde. Vi vil også være et håpets tegn for mennesker for tid og evighet. Misjon bæres av to hovedbjelker: Proklamasjon (med ord) og diakoni (gjerninger). Det beste er om disse to bjelkene kan fungere sammen for å få et fullstendig evangelium og det gjør det vanligvis både internasjonalt og i Norge. Samtidig er det viktig å understreke at begge deler kan fungere hver for seg. Diakoniens oppdragsgiver. Diakonien, de gode gjerningene, fungerer på det mellommenneskelige plan. Hva er egenlig forskjellen mellom diakoni og hjelpearbeid som mennesker og organisasjoner, som ikke bekjenner seg til den kristne tro, utfører? Resultatet er gjerne det samme: mennesker blir hjulpet. Men motivasjonen og oppdragsgiveren blir annerledes. Den Treenige Gud er diakoniens oppdragsgiver, og troen på Jesus motiverer oss til å vise nestekjærlighet. Det betyr også at de diakonale prosjekter vi støtter, skal være motivert ut fra Bibelen, og ikke primært ut fra for eksempel menneskerettigheter, selv om de ofte sammenfaller. Som kristne skal vi utføre et like profesjonelt utviklingsarbeid som alle andre organisasjoner som ikke har noen kristen begrunnelse. Samtidig vet vi at den Gud som er underets Gud, også kan utføre mirakler gjennom diakonien; gi helse, skape fred og forsoning samtidig som vi utfører jordnære tjenester på hans ord. Derfor gir begrepet dia- koni en touch av himmel midt i en ofte prosaisk tjeneste. Siden Da Misjonsforbundet bestemte at en ville gå inn i en organisasjon som arbeidet i Sentral-Asia, visste vi at muligheten til proklamasjon var sterkt begrenset. Organisasjonen hadde bestemt at den skulle følge landets lover. Derfor ble virksomhetens kjerneområde diakoni. Samarbeidsorganisasjonen vår har vært i landet siden 1967, og mange av de 70 internasjonale fagarbeiderne i organisasjonen har vært der i årtier, de har opparbeidet seg kunnskap og erfaring og de tjener i kjærlighet med en åpen himmel over seg uten at de forkynner med ord. Konkret hjelp. Mye av arbeidet har bestått i å lindre umiddelbar nød. Organisasjonen har flere øyesykehus spredt ut over landet, og tusentalls har fått beholde synet eller til og med fått synet tilbake gjennom denne virksomheten. Dermed har de også fått muligheten til å leve et normalt liv med verdighet og respekt. Landsbygdutvikling, fornybar energi, fysioterapi og proteseverksted, engelskundervisning, utdannelse i administrasjon og ledelse, mental helse og forebyggende helsearbeid er noen av prosjektene som samarbeidsorganisasjonen vår driver. Undertrykte og marginaliserte grupper: kvinner, barn, funksjonshemmede og mentalt syke gis verdighet gjennom prosjektene, de blir sett. I Guds bilde. Målsetningen for Misjonsforbundets engasjement i Sentral-Asia har vi definert slik: Gjennom internasjonal diakoni vil vi bidra til å lindre akutt nød, bekrefte menneskers verdighet og arbeide for menneskers rettigheter fordi de er skapt i Guds bilde, og være et håpets tegn for mennesker for tid og evighet. Nettopp dette bidrar vi til slik vi arbeider nå.

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent NLM Ung 20132018 Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent Jesus trådte fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til

Detaljer

En reise i Randesund og ut i verden!

En reise i Randesund og ut i verden! Er du med? En reise i Randesund og ut i verden! Kursen er satt. Randesund misjonskirke legger ut på en spennende reise. I årene fram mot 2020 skal vi sammen bevege oss i retning av å bli et utadrettet

Detaljer

Guds barns enhet og menneskers frelse. Strategi for Misjonsforbundets nasjonale og internasjonale virksomhet 2008-2014

Guds barns enhet og menneskers frelse. Strategi for Misjonsforbundets nasjonale og internasjonale virksomhet 2008-2014 Sak nr 16 Misjonsforbundets generalforsamling 2008 Guds barns enhet og menneskers frelse Strategi for Misjonsforbundets nasjonale og internasjonale virksomhet 2008-2014 1 Oppdrag Det Norske Misjonsforbund

Detaljer

STRATEGIPLANEN 2015-2018

STRATEGIPLANEN 2015-2018 STRATEGIPLANEN 2015-2018 VEDTATT I HAUGESUND 2014 AV GENERALFORSAMLINGEN I MISJONSFORBUNDET OG LANDSMØTET I MISJONSFORBUNDET UNG INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 2 VISJONEN... 3 VERDIENE... 4 STRATEGI

Detaljer

Visjon Oppdrag Identitet

Visjon Oppdrag Identitet Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Strategiplan for SØNDAGSSKOLEN NORGE for perioden 2013-2016

Strategiplan for SØNDAGSSKOLEN NORGE for perioden 2013-2016 Innledning Strategiplan for SØNDAGSSKOLEN NORGE for perioden 2013-2016 SØNDAGSSKOLENs visjon er: JESUS TIL BARNA SØNDAGSSKOLENs grunnlag SØNDAGSSKOLEN NORGEs virksomhet skal skje i troskap mot Bibelen,

Detaljer

Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord

Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018 Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke Mer himmel på jord Kirken i Stavanger bispedømme vitner i ord og gjerning om frelse, frihet og håp i Jesus

Detaljer

Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter

Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter 1. Menighetens navn er Oslo Kristne Senter. 2. Oslo Kristne Senter er en frittstående, lokal menighet organisert som en forening - som driver menighetsbyggende

Detaljer

Som menighetsbevegelse ønsker DNB å satse målrettet for å nå denne visjonen.

Som menighetsbevegelse ønsker DNB å satse målrettet for å nå denne visjonen. 14a I/2013 LM Strategier for Det Norske Baptistsamfunn Innledning Et fellesskap av levende, grepet av Kristus, midt i verden med evangeliet er visjonen til Det Norske Baptistsamfunn (DNB), vedtatt i 1994.

Detaljer

Ledermanual. Verdigrunnlag

Ledermanual. Verdigrunnlag Ledermanual Verdigrunnlag Innhold 3 Vår visjon 4 Vårt oppdrag 5 Våre verdier og holdninger 6 Våre løfter 7 Inspirasjon Kjære menighetsarbeider Takk for at du har engasjert deg i menighetsarbeidet. Flekkerøy

Detaljer

Adr: Christian Krohgs g 34, N-0186 OSLO Tlf: 23 32 57 50 Fax: 23 32 57 60 E-post: post@misjonsforbundet.no Nett: www.misjonsforbundet.

Adr: Christian Krohgs g 34, N-0186 OSLO Tlf: 23 32 57 50 Fax: 23 32 57 60 E-post: post@misjonsforbundet.no Nett: www.misjonsforbundet. Svarslipp Adr: Christian Krohgs g 34, N-0186 OSLO Tlf: 23 32 57 50 Fax: 23 32 57 60 E-post: post@misjonsforbundet.no Nett: www.misjonsforbundet.no Bank: 3000.15.10300 Org.nr: 960 474 708 Komme ditt rike

Detaljer

BYMENIGHETEN- SANDNES ÅRSMELDING 2012 INNHOLD LEDER OG STAB DELTAKELSE OG GAVER WEB OG GRUPPER MEDLEM OG TJENESTE BARN OG ØKONOMI VISJON OG VERDI

BYMENIGHETEN- SANDNES ÅRSMELDING 2012 INNHOLD LEDER OG STAB DELTAKELSE OG GAVER WEB OG GRUPPER MEDLEM OG TJENESTE BARN OG ØKONOMI VISJON OG VERDI BYMENIGHETEN- SANDNES ÅRSMELDING 2012 INNHOLD 2 S 2 S 3 S 4 S 5 S 6 S 7 LEDER OG STAB DELTAKELSE OG GAVER WEB OG GRUPPER MEDLEM OG TJENESTE BARN OG ØKONOMI VISJON OG VERDI AT NYE MENNESKER SKAL KOMME TIL

Detaljer

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Sammen om nye historier Menighet er fellesskap av alle mulige slags mennesker samlet rundt Jesus. Og menighet oppstår når våre personlige historier møtes og deles,

Detaljer

Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015

Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015 Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015 Region Sørvest 1. Innledende kommentarer Dette strategidokumentet bygger på NLMs grunnregler

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

SATT FRI TIL Å TJENE

SATT FRI TIL Å TJENE Molde Indremisjon Strategiplan frem mot 2020 Vår visjon: SATT FRI TIL Å TJENE Våre verdier: Inkluderende, troverdig, oppsøkende og omsorgsfull Generasjonsforsamling: MÅL: Vi vil være en generasjonsforsamling

Detaljer

M4 Trening 22-23 November 2012. Fase 1: Treningsdag 1 og 2. Kristiansand 12.10.2012

M4 Trening 22-23 November 2012. Fase 1: Treningsdag 1 og 2. Kristiansand 12.10.2012 M4 Trening 22-23 November 2012 Kristiansand 12.10.2012 Jeg ser frem til å treffe dere i torsdag 22 og fredag 23 November. Nedenfor har jeg prøvd å beskrive opplæringsprosessen som vi ser for oss i M4.

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Visjon: Guds barns enhet og menneskers frelse

Visjon: Guds barns enhet og menneskers frelse Hvem er vi? Visjon: Guds barns enhet og menneskers frelse Denne formuleringen har fulgt oss helt siden stiftelsen av Misjonsforbundet i 1884, og den er like viktig og relevant i dag. Visjonen oppsummerer

Detaljer

Vi bygger kirke. Haukås Nærkirke - Nærkirken for Hylkje, Almås, Haukås og Breistein. Strategiplan for Haukås nærkirke 2011-2014

Vi bygger kirke. Haukås Nærkirke - Nærkirken for Hylkje, Almås, Haukås og Breistein. Strategiplan for Haukås nærkirke 2011-2014 Vi bygger kirke Haukås Nærkirke - Nærkirken for Hylkje, Almås, Haukås og Breistein Strategiplan for Haukås nærkirke 2011-2014 Revidert januar 2012 Evaluering av målene for 2011 medførte mindre justeringer

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Hva er din drøm? Degernes 4-6.9.15

Hva er din drøm? Degernes 4-6.9.15 Hva er din drøm? Degernes 4-6.9.15 "Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler" "For så høyt har Gud elsket verden" 1 2 3 Ut på fredagskvelder - Tilby kaffe/te/vaffel i gågata. Spesielt rettet mot

Detaljer

Fra organisasjon til bevegelse. Lagets strategiplan 2012-2016

Fra organisasjon til bevegelse. Lagets strategiplan 2012-2016 Fra organisasjon til bevegelse Lagets strategiplan 2012-2016 Vedtatt på Lagets Generalforsamling 24. mars 2012 45 Innholdsfortegnelse 1.0 INNLEDNING 31 1.1 FORMÅL 32 1.2 VISJON 32 1.3 MÅL 32 2.0 STRATEGI

Detaljer

HOSANNA INSTITUT DU SAHEL NIGER

HOSANNA INSTITUT DU SAHEL NIGER HOSANNA INSTITUT DU SAHEL NIGER April 2016 «I Jesu navn skal hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære!» Filipperne

Detaljer

M4 trening. av menighetsplantingsteam. Østlandet Normisjons lokaler i Linstows gate 3

M4 trening. av menighetsplantingsteam. Østlandet Normisjons lokaler i Linstows gate 3 trening av menighetsplantingsteam Østlandet Normisjons lokaler i Linstows gate 3 Med tydelig utgangspunkt i Guds ord og egne erfaringer, ønsker vi å hjelpe til refleksjon og handling på områder som er

Detaljer

Nær gud - nær mennesker

Nær gud - nær mennesker Fastelavnssøndag (2..mars) Hovedtekst: Joh 17,20-26 GT tekst: Høys 8,6-7 Epistel tekst: 1 Kor 13,1-7 Barnas tekst: Joh 12,1-8 Nær gud - nær mennesker 32 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: J

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

BYKIRKA LILLEHAMMER. Søknad om medlemskap i Det Norske Baptistsamfunn. Sak 7/2013 LM. Søknad om medlemsskap fra Bykirka Lillehammer

BYKIRKA LILLEHAMMER. Søknad om medlemskap i Det Norske Baptistsamfunn. Sak 7/2013 LM. Søknad om medlemsskap fra Bykirka Lillehammer Sak 7/2013 LM Søknad om medlemsskap fra Bykirka Lillehammer BYKIRKA LILLEHAMMER Søknad om medlemskap i Det Norske Baptistsamfunn. Bykirka Lillehammer skal være en kirke i byen, for byen. Vi vil være til

Detaljer

Dokument: Menighetsrådets tiltaksplan for Østenstad Menighet 2013-2015

Dokument: Menighetsrådets tiltaksplan for Østenstad Menighet 2013-2015 Dokument: Menighetsrådets tiltaksplan for Østenstad Menighet 2013-2015 Overordnet mål / visjon: Tilhørighet, tro og tjeneste Østenstad menighet har vedtatt følgende som sine overeordnede mål/ visjoner

Detaljer

Lovverk for Normisjons foreninger

Lovverk for Normisjons foreninger Lovverk for Normisjons foreninger 1) Normalregler for foreninger i Normisjon Lagt frem for konstituerende generalforsamling i Vennesla 4. juli 2000 og vedtatt av Normisjons landstyre 20. oktober 2000 med

Detaljer

Kandidater til styre og valgkomite i Storsalen

Kandidater til styre og valgkomite i Storsalen Kandidater til styre og valgkomite i Storsalen Valgkomiteen legger herved fram oversikt over kandidatene som stiller til valg ved årsmøtet i Storsalen 2010. Valgkomiteen er meget fornøyd med å presentere

Detaljer

7 måter å være sammen med Gud på.

7 måter å være sammen med Gud på. 1 7 måter å være sammen med Gud på. Tale av Erna Søgaard Ultvedt på Gjerpen Misjonskirke søndag 10. nov 2013 Intro: Anne Kristin Fjellvang står bak i kirkesalen og synger vers 1 og 2 så kommer hun syngene

Detaljer

M4 trening. av menighetsplantingsteam. Sørlandet

M4 trening. av menighetsplantingsteam. Sørlandet trening av menighetsplantingsteam Sørlandet Med tydelig utgangspunkt i Guds ord og egne erfaringer, ønsker vi å hjelpe til refleksjon og handling på områder som er viktige for alle som starter et nytt

Detaljer

TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014

TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014 TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014 BESTILLINGEN: Kristen misjon foregår på ulike måter, fra evangelisering til helsebistand. I en del av verdens land er «tradisjonell» misjon umulig

Detaljer

Kjære støttespillere i Norge!

Kjære støttespillere i Norge! Kjære støttespillere i Norge! Plutselig er det jul igjen, og advents- og julearrangementene har stått (og står) på rekke og rad. Det er nok å gjøre! Advent er ei tid da særlig prester blir invitert inn

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU).

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). I trygge hender En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). 1 I trygge hender Kjempeflott at du har sagt ja til å være leder i Frelsesarmeens barn og unge! FAbU er helt

Detaljer

TROSOPPLÆRING I MISJONSSALEN OSLO

TROSOPPLÆRING I MISJONSSALEN OSLO TROSOPPLÆRING I MISJONSSALEN OSLO Men Jesus kalte dem til seg og sa: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem». LUKAS 18,16 VÅR VISJON: Vi ønsker å se mennesker

Detaljer

Hva skjer i Misjonskirka?

Hva skjer i Misjonskirka? Hva skjer i Misjonskirka? Nr.1, 4.januar 2015 Hei alle venner av Narvik Misjonskirke! Godt nyttår til deg og dine! Vi lever i en tid der teknologien utfordrer oss på den måten at arbeid og hvile flyter

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Det du nå holder i hånden er KRIK sin strategi for de neste fire årene. Strategien er utarbeidet av administrasjonen og sentralstyret i samarbeid med engasjerte KRIKere fra hele

Detaljer

Kristine Sandmæl. Nåværende stilling: Sokneprest i Vågan, Henningsvær og Gimsøy og Strauman sokn

Kristine Sandmæl. Nåværende stilling: Sokneprest i Vågan, Henningsvær og Gimsøy og Strauman sokn Kristine Sandmæl 45 år Sivilstatus: Ugift Nåværende stilling: Sokneprest i Vågan, Henningsvær og Gimsøy og Strauman sokn Utdanning: Utdanningssted: Det teologiske menighetsfakultet Ordinert til prestetjeneste:

Detaljer

Undervisning på VEIEN TIL TJENESTE Ansgarskolen 13. April 2012

Undervisning på VEIEN TIL TJENESTE Ansgarskolen 13. April 2012 Undervisning på VEIEN TIL TJENESTE Ansgarskolen 13. April 2012 Hva vi ikke spør om Ikke voksende menigheter Ikke spesielt åndelig menigheter Ikke veldrevne og effektive menigheter Hva handler sunnhet om?

Detaljer

Institutt for Sjelesorg Einar Lundbys Stiftelse Modum Bad. Et sted for hvile og vekst

Institutt for Sjelesorg Einar Lundbys Stiftelse Modum Bad. Et sted for hvile og vekst Institutt for Sjelesorg Einar Lundbys Stiftelse Modum Bad Et sted for hvile og vekst Et sted for hvile og vekst Institutt for Sjelesorg er en selvstendig, økumenisk, diakonal institusjon med kristen sjelesorg

Detaljer

M4 trening. av menighetsplantingsteam. Østlandet (Åpent for team fra hele Norge) Oppstart av ny M4 prosess 22-23 januar 2016

M4 trening. av menighetsplantingsteam. Østlandet (Åpent for team fra hele Norge) Oppstart av ny M4 prosess 22-23 januar 2016 trening av menighetsplantingsteam Østlandet (Åpent for team fra hele Norge) Oppstart av ny M4 prosess 22-23 januar 2016 Arrangeres av: Misjonsforbundet, Frelsesarmeen, Frikirken, Pinsebevegelsen, Kristent

Detaljer

ANBEFALTE VEDTEKTER FOR MENIGHETER I MISJONSFORBUNDET

ANBEFALTE VEDTEKTER FOR MENIGHETER I MISJONSFORBUNDET ANBEFALTE VEDTEKTER FOR MENIGHETER I MISJONSFORBUNDET (Vedtatt på Misjonsforbundets generalforsamling 20.-23. mai 2004. Med endringer: Generalforsamlingen 13.-16. mai 2010) Vedtektene har status som generalforsamlingens

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd UKM 05/08 Trosopplæring i en ny tid. Bakgrunn Trosopplæringsreformen ble vedtatt av Stortinget i mai 2003. Reformen ble vedtatt ut fra et

Detaljer

Hva skjer i Misjonskirka?

Hva skjer i Misjonskirka? Hva skjer i Misjonskirka? Nr.3, 18.august 2013 Velkommen til Narvik Misjonskirke! Det du holder i hånden er programmet for høsten 2013 i Narvik Misjonskirke. Dette halvåret skjer det mye spennende i menigheten

Detaljer

Medlemmer: Ove Eldøy, Hans Lie, Vidar Bakke, Kjetil Vignes, Bente Rolfsnes (referent), Atle Straume og Morgan Fjelde.

Medlemmer: Ove Eldøy, Hans Lie, Vidar Bakke, Kjetil Vignes, Bente Rolfsnes (referent), Atle Straume og Morgan Fjelde. Vår visjon er at nye mennesker skal komme til tro på Jesus og bli ført inn i et deltagende fellesskap der alle vokser i tro og kjærlighet. MØTEREFERAT - MENIGHETSRÅDET Sted: Draugveien 111 Tid: Onsdag

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Introduksjon og informasjon

Introduksjon og informasjon Introduksjon og informasjon - et prosessverktøy for menighetsplantning - Med tydelig utgangspunkt i Guds ord og egne erfaringer, ønsker vi å hjelpe til refleksjon og handling på områder som er viktige

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Organiseringen av Tyrifjord SDA menighet

Organiseringen av Tyrifjord SDA menighet Organiseringen av Tyrifjord SDA menighet Tyrifjord SDA-menighet er til for å vinne og bevare mennesker for Guds rike. Det gjør vi ved å skape gode relasjoner til vår Skaper og Frelser, Jesus; mellom hverandre

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Det du nå holder i hånden er KRIK sin strategi for de neste fire årene. Strategien er utarbeidet av administrasjonen og sentralstyret i samarbeid med engasjerte KRIKere fra hele

Detaljer

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:

Detaljer

1000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 740 670 630 480 GUDSTJENESTEDELTAGELSE - 2014 990 915 817 710 655 615 610 390 950 900 870 890 770 800 710 616 610 413 280 140 JAN FEBR MARS APRIL MAI JUN JUL

Detaljer

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren 2011. gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren 2011. gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER følg Ham! Våren 2011 gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no følg Ham! MARTIN CAVE pastor EGIL ELLING ELLINGSEN nestpastor egilelling@imikirken.no

Detaljer

Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala

Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala Paulus menighet har vennskap med enkeorganisasjonen Conavigua i Guatemala. Vennskapet begynte i 1989 og har vart i 25 år. Vennene

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Diakoni - Alle som var blitt troende, holdt sammen og hadde alt felles..og delte ut til alle etter

Detaljer

MULTICONSULTS VERDIER

MULTICONSULTS VERDIER MULTICONSULTS VERDIER Kjære medarbeider Verden rundt oss forandrer seg stadig. En dynamisk verden vil også påvirke oss i MULTICONSULT, og vi kan ikke isolere oss fra det som skjer i omverdenen. Vi blir

Detaljer

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt!

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt! «Søndag for de forfulgte» 2011 INDIA OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER Dette opplegget er beregnet å skulle vare i halvannen til to timer. Man avgjør selv om man vil bruke hele opplegget eller

Detaljer

DYBDEMODELLEN. Lederskap: Hvordan være leder? Hvordan drive målrettet arbeid? Hvordan skal styret lede? Hvordan skal møtet ledes?

DYBDEMODELLEN. Lederskap: Hvordan være leder? Hvordan drive målrettet arbeid? Hvordan skal styret lede? Hvordan skal møtet ledes? Hvem gjør hva? Det lokale fellesskapet har ansvar for den praktiske tilretteleggingen og kan søke støtte hos Norges Kristelige Studieråd. Normisjon skaffer materiell og kvalifiserte kursholdere som også

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

Fra Pakistan Discipleship Ministry

Fra Pakistan Discipleship Ministry Fra Pakistan Discipleship Ministry Kjære venner på Sion! Hilser dere i Jesu underfulle navn! Vi takker Herren Jesus for hans kjærlighet, nåde og beskyttelse. Takk for forbønn og økonomisk støtte for Pastor

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet.

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. En disippel's bønn. Praksis. Roald Kvam 2008 I. Når kan vi be? A. Be til bestemte tider oppdag bønnens virkninger. Apg 13:22 (David), Dan 10:11 (Daniel).

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Lokal diakoniplan for Lura menighet

Lokal diakoniplan for Lura menighet Lokal diakoniplan for Lura menighet Utarbeidet høsten 2010 LOKAL DIAKONIPLAN FOR LURA KIRKE INNHOLD Den lokale plan er delt inn i 3 deler. Første del sier noe om mål og hva diakoni er. Del to er en fargerik

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

HOSANNA INSTITUT DU SAHEL NIGER

HOSANNA INSTITUT DU SAHEL NIGER HOSANNA INSTITUT DU SAHEL NIGER Mars 2016 Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet. Åp. 1:17, 18 Kjære venner og medarbeidere, Denne verden

Detaljer

Kurskveld 9: Hva med na?

Kurskveld 9: Hva med na? Kurskveld 9: Hva med na? Introduksjonsaktivitet (10 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Hvis du kunne forandret en ting Hva ville det ha vært? (10 minutter) Forestill deg en

Detaljer

KRISTEN MUSLIMMISJON - Med evangeliet til muslimene

KRISTEN MUSLIMMISJON - Med evangeliet til muslimene KRISTEN MUSLIMMISJON - Med evangeliet til muslimene Indonesia Senegal India Israel www.kmmisjon.no Kall og visjon Kristen Muslimmisjon (KMM) er en evangelisk-luthersk misjonsorganisasjon som ble dannet

Detaljer

Hva skjer i Misjonskirka?

Hva skjer i Misjonskirka? Hva skjer i Misjonskirka? Nr.1, 6.januar 2013. Hei alle medlemmer og venner av Narvik Misjonskirke! Godt nyttår til deg og dine! Håper du har fått ladet batteriene i jula, og at du er klar for et nytt

Detaljer

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. Jeg en etterfølger Igangsetter Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. En lærling Herren Gud har gitt meg disiplers

Detaljer

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke Vi deler tro og undring Vi deler kristne tradisjoner og verdier Vi deler opplevelser og fellesskap Vi deler håp og kjærlighet 2 I løpet av ett år skjer

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Handlingsplan. for Frelsesarmeens kvinner 2012 og 2013

Handlingsplan. for Frelsesarmeens kvinner 2012 og 2013 Handlingsplan for Frelsesarmeens kvinner 2012 og 2013 1 Undervisning Vi vil vise veien til frelse ved Jesus Kristus ved å ha målrettet og relevant forkynnelse ved å undervise og fostre til disippelskap

Detaljer

BØNN FOR SYKE MED SALVING

BØNN FOR SYKE MED SALVING BØNN FOR SYKE MED SALVING BOKMÅL VEILEDNING INNHOLD I Bibelen... 2 Teologisk forståelse... 2 I kirkehistorien... 2 I sjelesorgen... 3 Praktisering av ordningen... 4 Forbønnshandlingen... 5 Før handlingen...

Detaljer

Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen.

Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen. Nådegaver og Helbredelse. Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen. En bibelsk nytestamentlig menighet tror på og forkynner også denne bibelske sannhet om nådegaver og helbredelse. Dette

Detaljer

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg?

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg? Hva holder vi på med? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: Søndag 15. februar 2007 Tekst: Romerne 10, 14-17 Antall ord: 1976 14 Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en

Detaljer

For han ventet på byen med de faste grunnvollene, den som har Gud til byggmester og skaper. Heb. 11,10

For han ventet på byen med de faste grunnvollene, den som har Gud til byggmester og skaper. Heb. 11,10 Velsignet sommer! For han ventet på byen med de faste grunnvollene, den som har Gud til byggmester og skaper. Heb. 11,10 I hebreerbrevets ellevte kapittel leser vi om tro. I løpet av 40 vers løftes troen

Detaljer

DROTTNINGBORG 23.-26. JULI

DROTTNINGBORG 23.-26. JULI DROTTNINGBORG 23.-26. JULI 2015 DE UNGES SOMMERFEST Minior, Junior Tweens & Ungdom MØTER, SEMINARER & FAMILIE- SAMLINGER MISJON, SOMMER, FEST & GLEDE GJØRE DISIPLER - SOM KAN FORANDRE VERDEN Hovedtaler:

Detaljer

Menighetsbibelskolen avd. OmsorgsSkolen

Menighetsbibelskolen avd. OmsorgsSkolen Menighetsbibelskolen avd. OmsorgsSkolen Filadelfia - Vennesla Fokus på indre legedom og utrustning til tjeneste www.omsorgsskolen.no Velkommen til Menighetsbibelskolen (MBS) avd. OmsorgsSkolen MBS avd.

Detaljer

5. Hvilke verdier er det spesielt viktig for kirken å formidle til mennesker i dag?

5. Hvilke verdier er det spesielt viktig for kirken å formidle til mennesker i dag? Valgrådet vedtok 14.januar følgende spørsmål til kandidatene: 1. Hvorfor har du svart ja til å være med i bispedømmerådet og Kirkemøtet, og hva er dine hjertesaker? Jeg tror mennesker trenger et sted å

Detaljer

Undervisningen om Den Bibelske Menighet, tilhører også en av hovedpilarene i Bibelen.

Undervisningen om Den Bibelske Menighet, tilhører også en av hovedpilarene i Bibelen. En BIBELSK Menighet. Undervisningen om Den Bibelske Menighet, tilhører også en av hovedpilarene i Bibelen. Guds plan med menigheten, er at den skal være en familie med omsorg og hjelp, og et sted hvor

Detaljer

Kjære venner i Norge! Estland, 18. november 2015

Kjære venner i Norge! Estland, 18. november 2015 Kjære venner i Norge! Estland, 18. november 2015 Guds fred! Det står riktignok i Ordspråkene 17,27 at «Klok er den som sparer på ord», men kanskje bør vi like fullt beklage at det er altfor lenge siden

Detaljer

08.04.2009. Fellesskapsmenigheten del 2 : kristen og en del av familien. Vi lever i en tid med individualisme. Individualismens historie

08.04.2009. Fellesskapsmenigheten del 2 : kristen og en del av familien. Vi lever i en tid med individualisme. Individualismens historie Vi lever i en tid med individualisme Fellesskapsmenigheten del 2 : kristen og en del av familien Personlig trener Personlig rådgiver Individuelle profiler på operativsystem, seteinnstillinger, varmesoner

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

Sjømannskirkens verdidokument

Sjømannskirkens verdidokument Sjømannskirkens verdidokument Vaffelhjertet har fulgt Sjømannskirken k siden starten i 1864. Etter hvert er det blitt uttrykk for noe av Sjømannskirkens mest sentrale verdier, fellesskap, tilhørighet og

Detaljer

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. DÅP 1. Forberedelse L I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. Med takk og glede tar menigheten imot barnet/barna som i dag skal bli døpt i Guds hus. Gud har gitt oss livet og skapt oss til fellesskap

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer