Dagfin Kjølsrud skulptur og grafikk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dagfin Kjølsrud skulptur og grafikk"

Transkript

1 Dagfin Kjølsrud skulptur og grafikk Kristiansand Kunsthall

2 Farlig dyr, 1965 Selvportrett med skulderparti, 1972 Bjørn Fredriksen, 1962 Kosestund,

3 Skadet dyr/dyret, 1966 Akrobatene, 1965 Biafra,

4 Forord Dagfin Kjølsrud En kunstner i bevegelse Dagfin Kjølsrud ( ) skulptur og grafikk Dagfin Kjølsrud var kjent i kunstmiljøet, men relativt ukjent for et større publikum da han døde i 1974, bare 44 år gammel. Han hadde stilt ut 10 skulpturer på Høstutstillingen og 14 på Sørlandsutstillingen i løpet av sitt korte liv. Det var først da det ble holdt minneutstilling i Kunstnerforbundet og Christianssands kunstforening i 1976, to år etter hans død, at publikum fikk oppleve den kunstneriske kraften som bodde i Kjølsrud. Da Christianssands kunstforening høsten 1990 viste hans samlede verk i anledning 60-årsdagen for hans fødsel, fikk man igjen bekreftet at Dagfin Kjølsrud er en av de mest markante billedhuggerne vi har hatt i norsk etterkrigskunst. Likevel er han forsatt like ukjent utenfor fagfolks rekker. Han ble født i Kristiansand, 26. oktober 1930, og vokste opp i Gyldenløvesgate midt i Kvadraturen. Kjølsrud begynte å male hos Olaf Hasaas i Kristiansand i femten år gammel i 1945, og gikk ett år i radérklassen til Chrix Dahl på Statens kunst- og håndverksskole Senere studerte han ved Københavns Kunstakademi under Einar Utzon-Frank Kjølsrud var like mye knyttet til den danske som den norske kunstscenen og stilte like gjerne ut i Europa som hjemme. Han valgte likevel å slå seg ned i Kristiansand etter lære- og studieårene ute i Europa. Og han fikk, som Bengt Calmeyer skrev i Arbeiderbladet, erkjenne at Kristiansand «trass i en halv times flytur kan være meget langt fra Oslo». (Gunvald Opstad). Kjølsruds formspråk var forut for sin tid, og han gjorde seg bemerket som en tidlig modernist i norsk sammenheng. Vi ønsker nå at han kan få den anerkjennelsen kunstnerskapet fortjener. Utstillingen vil vise Kjølsruds skulpturer, men også grafikk som er en mindre kjent side ved hans kunstnerskap. Utstillingen er et samarbeid mellom Kristiansand Kunsthall og SKMU Sørlandets Kunstmuseum. Vi ønsker å takke Kjølsruds familie og Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design for utlån av verk til utstillingen. Utstillingen er støttet av Vest-Agder Fylkeskommune og Sparebanken Pluss. Cecilie Nissen, Daglig leder/kunstnerisk leder, Kristansand Kunsthall 4 En overskrift i avisen Fædrelandsvennen i februar 1951 stilte følgende spørsmål: Har Kristiansand muligens født to nye billedhuggere? Den som røpet hemmeligheten for avisens lesere, var billedhugger Mathias Jacobsen. Han kunne fortelle at det var to stykker som hadde tatt de første skritt på kunstens tornefulle veg. Den ene var den unge Dagfin Kjølsrud, som var avbildet i avisen, sittende i atelieret, mens han modellerte en portrettbyste. Ved et pussig sammentreff dukket Kjølsrud selv plutselig opp, i det som er ført i pennen som en samtale mellom journalisten og Jacobsen. Den unge skulptøren kunne fortelle at han tidligere hadde gått i lære hos maleren Hasaas, men at han nå hadde kastet seg over modellering. Planen var å begynne på kunstakademiet i København, og drømmen, sa han med et beskjedent smil, var Paris, Roma og Milano. 5

5 Knapt 25 år senere, i januar 1976, var igjen oppmerksomheten rettet mot Dagfin Kjølsrud, men av andre grunner. Kjølsrud hadde vært i gang med å planlegge sin første separatutstilling i Kunstnerforbundet i Oslo, men døde i desember Det som skulle ha vært en retrospektiv presentasjon, ble en minneutstilling. Pressen var unison i sin omtale. Billedhuggersensasjon i Kunstnerforbundet lød overskriften i Bengt Calmeyers forhåndsomtale i Arbeiderbladet. I Morgenbladet understreket Erik O. Dæhlin at selv om publikum tidligere hadde opplevd enkeltarbeider av kunstneren, var det først nå at man virkelig fikk full forståelse for hans begavelse. I Aftenposten undret Erik Egeland seg over at en sterk og særpreget norsk billedhugger i full utfoldelse kunne være så lite kjent, og det så sørgelig sent. Utstillingen i Kunstnerforbundet omfattet 42 skulpturer og en samling på 30 grafiske arbeider samt en gouache. Den ble vist i Christianssands Kunstforening senere samme år. Nå, nærmere 38 år etter hans død, har Kristiansand Kunsthall, tidligere kunstforening, valgt å presentere Kjølsruds kunst på nytt. Utvalget er basert på det som er tilgjengelig av materialet fra utstillingen i 1976, og inkluderer både grafikk og skulptur, men med hovedvekt på sistnevnte. Dermed vil nye generasjoner få muligheten til å oppleve hans særegne og kraftfulle skulpturer. En distanse i tid vil dessuten gi muligheten til å se dem i en kunsthistorisk kontekst, med utgangspunkt i den utviklingen norsk skulptur gjennomgikk på 1960-tallet. Internasjonale impulser Kjølsrud ble født i Kristiansand i 1930, og vokste opp med en far som var amatørmaler. Han viste selv tidlig kunstneriske evner, og begynte å male hos Olaf Hasaas ( ) allerede som femtenåring, i perioden Hasaas hadde egen malerskole i Kristiansand, men var også grafiker og billedhugger. I tidsrommet fulgte han undervisningen til Chrix Dahl ( ), en nasjonal kapasitet innenfor grafikk, og ansvarlig for radérklassen ved Statens Kunst- og Håndverksskole i Oslo. Interessen ble etter hvert vendt mot skulpturen, og hos Mathias Jacobsen, som drev et keramikkverksted i Kristiansand, lærte Kjølsrud å modellere, også etter modell. Han dro deretter til København og studerte i årene ved kunstakademiet under den kjente billedhuggeren Einar Utzon-Frank ( ). Gjennom ham fikk Kjølsrud kjennskap til en klassisk fundert tradisjon og skulpturens formale sider. Utzon-Frank ble allerede som 30-åring utnevnt til professor, og frem til sin død i 1955 kom han til å dominere flere generasjoner danske billedhuggere med sine klassiske idealer. For Kjølsrud var imidlertid ikke dette nok. Han søkte videre, og gjennom omfattende reisevirksomhet kom han i kontakt med moderne europeisk kunst og la dermed grunnlaget for sitt eget kunstnerisk uttrykk. Han hospiterte ved kunstakademier i Nederland, Belgia og Italia på såkalt fripass, og hadde lengre opphold i Hellas og Tyrkia for å studere klassisk skulptur. Tidlig på 1960-tallet valgte han å etablere seg i hjembyen, hvor han også stiftet familie. Eksistensiell tematikk Kjølsrud arbeidet parallelt med grafikk og skulptur gjennom og 1960-tallet, men fra tiden rundt 1968 konsentrerte han seg om arbeidet med skulpturene. Grafikken bestod av et figurativ og abstrakt uttrykk. Et eksempel på det førstnevnte er den lille raderingen Mann med hund (1948), mens andre trykk er komposisjoner med spill av linjer, flater og former. Det var først og fremst gjennom skulpturen at han fikk et navn. Han etterlot seg ingen stor produksjon, og mye av dette skyldes ifølge forfatteren Øystein Lønn ikke usikkerhet eller overdreven selvkritikk, men en nøyaktig viten om hva han ville oppnå. Dersom skulpturene ikke tilsvarte egne forventninger, ble de vraket. Lønn forteller i et katalogforord om hvordan denne perfeksjonismen kunne uttrykke seg. I atelieret lå ofte en haug med vrakgods, eller det Kjølsrud definerte som avsporinger. Både skulpturer, men også grafiske trykk ble kjørt til søppelplassen i det han muntert omtalte som en nødvendig ryddedag. De skulpturene som overlevde, varierer i teknikk, tematikk og uttrykk. Kjølsrud kommenterte dette selv i et av sine sjeldne intervjuer, og sa at han stadig skiftet både material og teknikk for å unngå repetisjon. Når han følte seg fastlåst, valgte han å gå videre ved å rette oppmerksomheten mot et nytt materiale og en annen teknikk. Slik skapte han en nødvendig motstand for seg selv. Skulpturene ligger hovedsakelig innenfor spennet mellom et figurativt og abstrakt uttrykk. Den første kategorien, som er den største, omfatter menneskeskikkelser i helfigur, men likevel i en liten skala, flere dyrefigurer og en stor gruppe portretthoder. Disse er først blitt modellert, og siden støpt i bronse, mens den abstrakte gruppen som teller et mindre antall arbeider, er laget direkte i keramikk eller sammensveisede metallplater. Kjølsrud har vært opptatt av en eksistensiell tematikk. Den spenner vidt, fra nære relasjoner til mer dramatiske fremstillinger av menneskelige eksistens. Han har laget en rekke sjarmerende småfigurer som mer fremstår som skisser, for utprøving av teknikker. Fokus på familieliv kommer umiddelbart til uttrykk i en serie med portretthoder av egne familiemedlemmer som Mor (1964), broren Alf (1964) og sønnene Christer (1970) og Bård (1973). En beslektet tematikk forekommer i ulike konstellasjoner av barn og foreldre som i Mor med ett barn (1968), Mor med to barn (1968), Kosestund (1968), og skulpturgruppen Mann-kvinne-barn (1969). Sistnevnte viser to voksne som kaster et barn opp i luften mellom seg, og var opprinnelig tenkt som utkast til en større skulptur. Både det lille, uttrykksfulle skulpturhodet Den nyfødte (1966), som utgjør et eneste stort skrik, og skulpturene Tenåring (1960) og Audun (1960) har fokus på det nære. Figuren Gutt med hund (1972), skulpturgruppene Tø min plass (1963), Blomsterbarn ( ), plassert som utsmykning på Statens Gartenerskole på Dømmesmoen ved Grimstad, og den abstrakte skulpturen Lek med ball (1965) ved Vågsbygd videregående skole i Kristiansand, inngår i et tilsvarende nært univers knyttet til barndom og lek. I de to sistnevnte har Kjølsrud forsøkt å fange bevegelser i skulpturen. 6 7

6 I flere skulpturer nærmer Kjølsrud seg imidlertid en mer grunnleggende, eksistensiell tematikk. Et eksempel er den lille, men uttrykksfulle figuren Biafra (1969), som viser en tæret og inntørket barneskikkelse, skapt som en reaksjon på en sultkatastrofe i Afrika. Et eksempel på at han tok opp ytre hendelser i sin kunst. I skulpturene Afrikansk mester (1964), Gatescene (1970) og Slaktescene (1970) tematiserer han en liknende eksistensiell tematikk. De er fremstilt som skikkelser i helfigur, og til tross for skalaen, dvs. den største av dem ruver ikke mer enn ca. 80 cm, gir de uttrykk for både patos og monumentalitet. Slaktescene (1970) viser en stoisk mannsfigur, utført i et grovt modellert uttrykk, med forenklede ansiktstrekk, som med den ene hånden holder fast i det ene beinet til et slaktet dyr. Skulpturen formidler en ambivalent relasjon mellom menneske og dyr, men kan også gi assosiasjoner til makt og kanskje offerhandlinger. Den formidler gjennom holdning og tematikk en tragisk dimensjon ved den menneskelige tilværelsen. Skulpturen fikk kritikerne til å stoppe opp, både da den ble vist på Høstutstillingen i 1971 og på minneutstillingen i I det første tilfellet kalte kunsthistoriker Øistein Parmann den imponerende i sine megetsigende modifikasjoner av naturalismen, og i omtalen av sistnevnte understreket Kjell Norvin at Slaktescene fra 1970 må nevnes; den gir klart og sterkt uttrykk for en avsluttet handling. I de to nakne mannsfigurene i Gatescene (1970) og Afrikansk mester (1964) uttrykker førstnevnte ensomhet og isolasjon, et menneske fremmedgjort i en ubarmhjertig verden, mens sistnevnte utstråler verdighet, til tross for spinkelhet og røff modelleringen. Ekspressiv skulptur Kjølsrud karakteriserte selv sine skulpturer som ekspresjonistiske. I et intervju i 1969 sa han at [n]år jeg får inn uttrykket, gir jeg meg, selv om det blir et islett av noe uferdig i arbeidet. Det tar jeg med ro. Det tok meg mange år før jeg fant ut at jeg kunne tillate meg dette. Selve ekspresjonismen som en modernistisk kunstretning, vokste frem i Tyskland i første del av det 20. århundre, og baserte seg på at det indre liv og subjektivitet skulle komme til uttrykk i kunstverket, ofte i et kraftfullt, ikkerealistisk formspråk. Kjølsruds tilnærming er en videreføring av en slik tankegang, og kan karakteriseres som en uttrykksorientert estetikk. Dette kommer frem ikke minst i hans mange portretthoder hvor hensikten ikke er optimal portrettlikhet, men å understreke visse trekk ved personligheten. Slik fremheves individualitet. De omfatter kjente personer som forfatteren Øystein Lønn, flere selvportrett, men også fremstilling av ulike typer. Et eksempel på sistnevnte er den kraftfulle Mann fra Troms (1963). De fleste hodene er laget i hans rått tilhugne formspråk. De bryter dermed med en naturalistisk trend innen norsk portrettskulptur som dominerte til langt inn på 1960-tallet. Den djerve, ekspressive modelleringen ses i særlig grad i den spinkle figuren Afrikansk mester (1964). Også Gatescene (1970), Slaktescene (1970) og Eventyrfortelleren (1971) samt Selvportrett med skulderparti (1972) har et liknende uttrykk, med en overflate som er intendert ruglete, og til dels skåret i slik at det oppstår ujevnheter og sår. I enkelte portretthoder, men også figurer, forekommer et slags kubiserende uttrykk hvor skulpturen bygges opp av flater og mer rettvinklede former. I figuren Skadet dyr/dyret (1966) fremstår kroppsdeler som hals og bein som tilnærmede rettvinklede, geometriske former. En tilsvarende behandling ses i andre dyrefigurer som Drektig dverggeit (1972), fuglefiguren Skårungen (1965), og enda mer konsekvent i skulpturgruppen Akrobatene (1965). I sistnevnte er to skikkelser plassert oppå hverandre, mens de balanserer på en sykkel med ett hjul. Her består figurene av nesten bare rettvinklede flater, som om de er skåret ut av en masse med kniv. En liknende metode anvendes i portretthodet Maleren Arne Solheim (1970) hvor ansiktstrekk som nese, kinn, hals og panne er bygd opp av flater, noe som skaper er markant og kraftig uttrykk. En kilde til inspirasjon skal ha vært afrikanske masker, ifølge kulturjournalist Gunvald Opstad i en artikkel i Også den humoristiske skulpturgruppen Trolltog (1968) med en voksen skikkelse foran, en rekke unger på slep og bikkja sist, består hovedsakelig av snittflater og rettvinklede former. Skulptur i rommet Kjølsruds verk kan ses i flere offentlige sammenhenger. Flere skulpturer ble plassert ut på skoler i Kristiansand og omegn. I tillegg fikk han i oppdrag å utføre flere utmykninger skapt for en spesifikk arkitektonisk kontekst. Det mest slående prosjektet, som knapt kan kalles en utsmykning, var altertavle og krusifiks til Grim kirke i Kristiansand. Den ble tegnet av daværende byarkitekt Alv Erikstad og stod ferdig i Kirken er holdt i tidens brutalistisk arkitektur med rå betongvegger. For å artikulere veggen i større grad, både utvendig og innvending, ble det brukt forskalingsplater med påsatte trekantprofiler i vertikal retning. Deretter ble trekantens spiss slått av med hammer, noe som gav liv og bevegelse i den grå betongflaten, og dannet en effektfull bakgrunn for altertavlen. Kjølsrud var opptatt av at en offentlig utsmykning skulle inngå i selve byggeprosessen, og at kunstneren ikke bare skulle bli tildelt en vegg etter ferdigstilling. Selve arkitekturen og altertavlen danner et symbiotisk forhold, både i materialvalg og utførelse. Tavlen er et rektangulært betongrelieff med en bredde på ca. 5,5 meter og høyde på 3,5 meter. I tavlens høyre og venstre del har kunstneren plassert en gruppe mennesker. De er markert som silhuetter ved hjelp av rettlinjede, opphøyde profiler. Skikkelsene er fremstilt som i bevegelse, som en reaksjon på budskapet Han er oppstanden. På selve alteret står et krusifiks i bronse. Det er utformet i hans sedvanlig røffe og tilhogde stil, men i motsetning til et ordinært krusifiks, hvor kristusfiguren henger på et kors, er det selve kroppen som danner korsformen. Til tross for en beskjeden størrelse, oppstår det en visuell og tematisk forbindelse mellom tavlen og krusifikset, også fordi rommet mellom de to menneskegruppene i betongrelieffet er tomt. Skikkelsene er utformet slik at de til dels går utover den rektangulære flaten. Det skaper 8 9

7 en visuell dynamikk mellom tavle og kirkerom. Høstutstillingen Som kunstner, basert i Kristiansand, hadde Kjølsrud begrensede muligheter til å bli sett nasjonalt. I sin forhåndsomtale av minneutstillingen i 1976 påpekte Bengt Calmeyer i Arbeiderbladet at selv om han utvilsomt hadde fortjent større oppmerksomhet, så kunne noe av den manglende interessen skyldes ham selv. [D]et var vel også hans feil at han etter mange års studier og opphold i forskjellige deler av Europa, bosatte seg i Kristiansand som trass i en halv times flytur kan være langt fra Oslo. Kjølsrud var likevel aktiv på utstillingsfronten, men da utenfor landets grenser. Han deltok på utstillinger i Romania, Sverige, Tyskland, Belgia, Island og Danmark. Her hjemme var Sørlandsutstillingen og Høstutstillingen viktige arenaer. På sistnevnte debuterte han med grafikk i 1956, og i 1962 ble den første skulpturen antatt. I årene , 1971 og 1973 deltok han nesten bare med skulptur. Slik ble Kjølsrud eksponert for et hovedstadspublikum, kunsthistorikere i sentrale institusjoner og kritikerkorpset. Utstillingen var omdiskutert og ble ofte kritisert for ikke å gi et representativt bilde av norsk kunst, på grunn av at mange etablerte kunstnere holdt seg borte. Den var likevel godt besøkt og ble viet mye oppmerksomhet i pressen. Kjølsrud ble i flere sammenhenger omtalt i rosende vendinger. Peter Anker skrev i Arbeiderbladet i 1962 under overskriften Nye muligheter for skulpturen at ikke mindre enn fem billedhuggere er debutanter. Av disse står Dagfinn [sic] Kjølsrud med sin mannsbyste i særklasse, den er sterk som en knyttneve i formen. Ole Mæhle i Dagbladet var imidlertid ikke like fornøyd med dette verket, og mente at [e]t hode av Dagfin Kjølsrud nærmer seg det karikerte i en ekspresjonistisk form ( ). Eksponeringen ser ut til å ha fått resultater. Gatescene (1970) ble innkjøpt av Norsk kulturråd og Slaktescene (1970) av Nasjonalgalleriet. Til tross for gjentatt deltakelse på Høstutstillingen, muliggjorde den imidlertid ingen bred presentasjon av Kjølsruds skulptur. På et direkte spørsmål i et intervju i 1969 om hvordan han stilte seg til en mulig separatutstilling svarte han litt ambivalent at [t]enkt og tenkt. Jeg tar det som det kommer. Jeg forestiller meg at jeg skal få samlet til en utstilling en gang. Den må bli retrospektiv, jeg hører ikke til dem som lager nok til en utstilling om et år eller to. Jeg gir blanke i om andre ønsker et samlet bilde av meg, men jeg vil gjerne vite selv hvor jeg står, og det kan vel bare skje ved en utstilling. Norsk skulpturhistorie Hvilken plass inntar Kjølsrud i en nasjonal fortelling om den norske skulpturens utvikling fra 1950-tallet og fremover? At han ble lagt merke til i fagkretser, er utvilsomt. Han omtales, riktignok kort, i flere referanseverk, både i Øistein Parmanns bok over norsk skulptur i 50 år, Harald Flors grundige artikkel over norsk skulptur i etterkrigstiden i verket Norges Kunsthistorie og Hans Jakob Bruns innledning over norsk skulpturs historiske utvikling i boken om norske billedhuggere på 1980-tallet i Norge. I tillegg nevner professor i kunsthistorie, Gunnar Danbolt, ham som et betydningsfullt navn i sin fortelling om norsk skulptur i Norske billedhoggerforenings 50 års jubileumsbok fra Parmann trekker frem Kjølsruds friskhet, ukonvensjonelle tilnærming, hans evne til å være dristig og overraskende. Han peker på variasjon i form og materialbruk, med leire, gips, keramikk eller jernplater. Harald Flor på sin side betegner ham, med sin ekspresjonistiske figurskildring, som et unntak i norsk kunstliv. Det er flere grunner til at Kjølsrud fremstår som relativt isolert innen norsk skulptur på 1960-tallet. Det handler om til dels personlige forhold. Han var en meget sammensatt person, forteller Gunvald Opstad i en artikkel i Han var intelligent og velorientert, og han var et intenst følelsesmenneske. Han kunne være blid og smilende, men også sterkt deprimert. Da kunne han knuse den ene skulptur etter den andre ( ). Produksjonen i sin helhet var derfor ikke særlig stor, og han var streng med seg selv. Dersom han mente at han ikke hadde noe nytt å vise, sendte han heller ingenting inn til Høstutstillingen. Men også institusjonelle grunner kan ha spilt inn, forhold som var bestemmende for kunstfeltet og skulpturen på 1960-tallet. Brun peker på at den befant seg i en særstilling i tiårene etter krigen. De endringer som skjedde innen andre kunstarter som maleriet og grafikken, når det gjaldt å ta opp i seg den formmessige fornyelsen som lå i modernismen med dens abstrakte tendenser, fikk bare i liten grad betydning for skulpturen. Det norske miljøet var lite, og ble dominert av holdningene til dem som satt i sentrale posisjoner. Disse var ledende kunstnerne, medlemmer av juryer og komiteer, og de med ansvar for å utdanne nye generasjoner. En figurativ skulptur basert på klassiske idealer dominerte derfor helt inn på 1960-tallet. Dette forholdet ble forsterket av begrensede arbeidsmuligheter, med offentlige monumenter og private oppdrag, som oftest portretter, som de viktigste oppgavene. Brun understreker at det faktum at skulpturlinjen ved Statens Kunstakademi bare hadde ett professorat, er en viktig grunn til en manglende dynamikk på feltet. Det var Per Palle Storm som fra 1947 til 1980, satt i denne posisjonen. Han forfektet klassiske idealer og en naturalistisk tilnærming, og var en sterk motstander av de nye, abstraherende og nonfigurative tendensene. De retningene som rådde internasjonalt, som blant annet utforsket skulpturens formale muligheter, gjorde seg derfor lite gjeldende. Først på 1960-tallet så man en bevegelse mot et nytt, mer abstrakt uttrykk i Norge. Sentrale her var Aase Texmon Rygh (f. 1925), som på linje med Kjølsrud hadde studert under Einar Utzon-Frank i København, og Arnold Haukland ( ). Det faktum at han valgte København, må ha hatt betydning i denne sammenhengen, selv om Utzon-Frank var en representant for den klassiske skulpturtradisjonen. Sannsynligvis var Kjølsruds mange studiereiser og hospitering ved europeiske akademier den viktigste faktoren for utviklingen av det kunstneriske uttrykket. Slik 10 11

8 både så og traff han andre kunstnere, og mottok internasjonale impulser. Men til tross for et utenforskap i forhold til den dominerende tendensen i Norge, er det likevel mulig å se noen tidstypiske trekk hos ham som etter hvert kan registreres i norsk skulptur. Hovedbolken av Kjølsruds skulpturer inngår i en figurativ tradisjon, men de ble aldri naturalistiske i den forstand, at han tilstrebet en ytre likhet. Det var et ekspressivt og abstrahert formspråk som han tok i bruk. Det siste representert gjennom et kubiserende formrepertoar, og et fåtall abstrakte skulpturer i keramikk som Bøygen (1969) eller sveisede stålplater som Farlig dyr (1965). I disse er det likevel ikke snakk om abstraksjon som ren form, uten referanser til noe i virkelighet. En tiltakende abstraksjon fant også sted i norsk skulptur utover 1960-tallet, og slikt sett kan Kjølsruds kunst sies å sammenfalle med den nye skulpturvirkeligheten som etablerte seg. Han kom så å si inn fra siden. I ettertid er det imidlertid klart at han med sin markante og konsekvente skulptur, fortjener en tydelig plass i norsk kunsthistorie. Frank Falch Konservator, SKMU Sørlandets Kunstmuseum Litteratur/kilder amr. (signatur): Gallerirunden: Meget variert sesong-åpning, Morgenbladet Brun, Hans-Jakob: Norsk skulptur nå. Skisse til en bakgrunn, i Norske Billedhoggere i dag, Oslo 1983, s Calmeyer, Bengt: Billedhuggersensasjon i Kunstnerforbundet, Arbeiderbladet Danbolt, Gunnar: Tre fortellinger om norsk skulptur , i Bringaker, Arve m.fl. (red.): Skulptur i Norge, Oslo 1997, s Danbolt, Gunnar: Skulpturen på veg mot modernismen, i Danbolt: Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag, Oslo 2001, s Dæhlin, Erik O.: Dybde og engasjement, Arbeiderbladet Egeland, Erik: Sterk Skulptur, Aftenposten (opptrykk Fædrelandsvennen ). Flor, Harald: Etterkrigstidens skulptur, i Berg, Knut m.fl. (red.): Norges kunsthistorie, bd. 7, Oslo 1983, s Flor, Harald: Sporene av et liv, Dagbladet (opptrykk Fædrelandsvennen ). Hartmann, Sys (red.): Weilbach. Dansk Kunstnerleksikon, bd. 8, s Lønn, Øystein: Dagfin Kjølsrud (katalogtekst), Dagfin Kjølsrud , Christianssands Kunstforening 2. november 2. desember Lønn, Øystein: Dagfin Kjølsrud Skulptur, (katalogstekst), Kunstnerforbundet januar 1976, Christianssands Kunstforening 21. februar 7. mars Mah-jong (signatur): Har Kristiansand født to nye billedhoggere?, Fædrelandsvennen Michelet, Johan F.: Dagfin Kjølsrud til minne. Søken og enhet, VG, Mæhle, Ole: Høstutstillingen II. Grafikken og skulpturen, Dagbladet Norvin, Kjell: Motsetninger i Kunstnerforbundet, Morgenbladet Opstad, Gunvald: En presentasjon av billedhuggeren Dagfin Kjølsrud. Hans smerte var hans styrke, Kunst og Kultur nr. 2, 1992, årg. 75, s Opstad, Gunvald: Han søker motstanden (intervju), Fædrelandsvennen P.A. (Peter Anker): Høstutstillingen II. Flere nyanser, Arbeiderbladet Parmann, Øistein: Norsk skulptur i femti år, Oslo Parmann, Øistein: Tam høstutstilling med gode innslag, Morgenbladet

9 Eventyrfortelleren, 1971 Maleren Arne Solheim, 1970 Altertavle i Grim kirke,

10 Mann med hund, 1948 Slaktescene, 1970 Kuratorer: Cecilie Nissen, Frank Falch Foto skulpturer: Kjartan Bjelland Foto altertavle: Torvald Slettebø, Agderkultur Titel forside: Gatescene, 1970 Trykk: 07.no Grafisk design: Byggstudio KRISTIANSAND KUNSTHALL Kristiansand Kunsthall Rådhusgaten 11, 4. etasje 16

11 Afrikansk mester, 1964

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

Lærerveiledning. Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen.

Lærerveiledning. Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen. Lærerveiledning Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen. LÆRERVEILEDING Kjære lærer og elev. Vi på Trondheim Kunstmuseum ønsker 5. til 10. trinn velkommen til et møte med samtidens ulike skulpturuttrykk.

Detaljer

Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978.

Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978. 66 Da grafikken kom til Haugesund om Haugesund Billedgalleris grafikksamling Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978. Da grafikken kom til Haugesund om Haugesund Billedgalleris grafikksamling 67 DA

Detaljer

TERJE FINNSEN. terje@terjefinnsen.com. www.terjefinnsen.com. Patricia Tveter

TERJE FINNSEN. terje@terjefinnsen.com. www.terjefinnsen.com. Patricia Tveter Noen billedkunstnere beveger seg i løpet av sin karriere gjennom en stor skala av arbeidsmåter og benytter seg av ulike stiler. Terje Finnsen er ikke en slik maler. Han hører til blant kunstnerne som har

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

Læringsstrategi Vøl. -Benytte ulike teknikker til overflatebehandling av egne arbeider

Læringsstrategi Vøl. -Benytte ulike teknikker til overflatebehandling av egne arbeider 4 Design -Benytte ulike teknikker til overflatebehandling av egne arbeider Læringsmål -Lære å pusse tre - Lære å polere tre -Lære å overflatebehandle tre: beise, male med olje, male med maling - Lære å

Detaljer

Av Simone Romy Rossner, Daglig leder ved Trastad Samlinger

Av Simone Romy Rossner, Daglig leder ved Trastad Samlinger TRASTAD SAMLINGER MUSEUM OG GALLERI FOR OUTSIDER ART Outsider Art Av Simone Romy Rossner, Daglig leder ved Trastad Samlinger «Folk flest tror å mene at kreativt talent må være forankret i en logisk, intellektuell

Detaljer

Årsplan i Kunst & Håndverk Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i Kunst & Håndverk Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole Årsplan i Kunst & Håndverk Trinn 8 Skoleåret 2015-2016 Tids rom Kompetansemål Hva skal vi lære? (Læringsmål) Hvordan jobber vi? (Metoder) 35-39 tegne hus ved hjelp av topunktsperspektiv. vurdere funksjonell

Detaljer

En glødende samtidskunstner

En glødende samtidskunstner En glødende samtidskunstner Av Anne Eriksdatter Bye 22.02.2012 09:49 Hannah Ryggen hadde alltid noe å si oss. Det vil hun alltid ha, så lenge menneskene har noe ondt på hjertet, sier Inga Elisabeth Næss,

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN Årstimetallet i faget: Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

KROKO & BRONTO. Solstad barnehage Kunstprosjekt uteskulptur. Lise Stang Lund 7. mars 2012

KROKO & BRONTO. Solstad barnehage Kunstprosjekt uteskulptur. Lise Stang Lund 7. mars 2012 KROKO & BRONTO Solstad barnehage Kunstprosjekt uteskulptur Lise Stang Lund 7. mars 2012 Kunstplanen om Oppgaven: Kunstutvalget fant det mest ideelt å legge utsmykkingen på baksiden av barnehagen, i nærheten

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

En bank på hellig grunn

En bank på hellig grunn En bank på hellig grunn Til jordens overflate Olav den hellige var Norges viktigste helgen. Etter hans død på Stiklestad 29. juli 1030 ble liket smuglet til Nidaros. Sagaen forteller at Magnus startet

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Du leser nå i programmet for et helt nytt pilotprosjekt innen kunstformidling og Kultur for eldre i Grenland.

Du leser nå i programmet for et helt nytt pilotprosjekt innen kunstformidling og Kultur for eldre i Grenland. BLI MED PÅ GALLERIRUNDEN I GRENLAND! Du leser nå i programmet for et helt nytt pilotprosjekt innen kunstformidling og Kultur for eldre i Grenland. Målet med dette pilotprosjektet er å tilrettelegge for

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN Årstimetallet i faget: 95 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

GUNNAR DIETRICHSON ET KUNSTNERLIV

GUNNAR DIETRICHSON ET KUNSTNERLIV GUNNAR DIETRICHSON ET KUNSTNERLIV Minneutstilling Maleri, skulptur, pastell, akvarell 9. april - 1. mai 2016 Gulden kunstverk etablert 1985 «En utstilling bør være som en symfoni med flere satser i indre

Detaljer

Årstall: 2001 2002. granitt, noen deler polert, noen grovt tilhugget. Avsatte midler: Kr. 100.000,-

Årstall: 2001 2002. granitt, noen deler polert, noen grovt tilhugget. Avsatte midler: Kr. 100.000,- Utsmykkingsted: Nordal skole Kunstner: Siri Bjerke Årstall: 2001 2002 Utsmykkingen består av: Hesteskulptur i granitt, noen deler polert, noen grovt tilhugget. Avsatte midler: Kr. 100.000,- Les videre

Detaljer

910 Pyramiden et arbeid med målestokk, areal og volum

910 Pyramiden et arbeid med målestokk, areal og volum 910 Pyramiden et arbeid med målestokk, areal og volum Presentasjon av oss som har workshop: Kari Haukås Lunde, lærer ved bryne skole. Sitter i sentralstyret for Landslaget for matematikk i Norge. Email:

Detaljer

OSCAR BODØGAARD 1923-2011

OSCAR BODØGAARD 1923-2011 Malingen har størknet, mesteren er borte. Minnene og maleriene, er blitt enda sterkere. Oscar Bodøgaard døde 22. november i år. Men hans atelier dirrer ennå av liv og kunst. Oscar er betrakteren, den fødte

Detaljer

R e i d a r H ø v å s E t u t v a l g m a l e r i e r f r a G a l l e r i K a m p e n 2 7. o k t 1 8. n o v. 2 0 0 7

R e i d a r H ø v å s E t u t v a l g m a l e r i e r f r a G a l l e r i K a m p e n 2 7. o k t 1 8. n o v. 2 0 0 7 R e i d a r H ø v å s E t u t v a l g m a l e r i e r f r a G a l l e r i K a m p e n 2 7. o k t 1 8. n o v. 2 0 0 7 FRA ET PERFEKT SNITT i skylaget skar sola seg gjennom det åpne vinduet i galleriet og

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

The Lake 1984. Jan-Erik Halseide. Kristiansand katedralskole Gimle

The Lake 1984. Jan-Erik Halseide. Kristiansand katedralskole Gimle The Lake 1984 Jan-Erik Halseide Kristiansand katedralskole Gimle «Som billedkunstner er jeg opptatt av å finne fram til et enkelt symbolspråk, et språk som minner om det vi til daglig er omgitt av. Tenk

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

CAMPUS GRIMSTAD - UTSMYKKINGSGAVE - VALG AV ALTERNATIV UTSMYKKING

CAMPUS GRIMSTAD - UTSMYKKINGSGAVE - VALG AV ALTERNATIV UTSMYKKING Dato: Arkivref: 11.08.2010 2010/2154-17359/2010 / 614/A61/&44 Saksframlegg Saksbehandler: Per Norstrøm CAMPUS GRIMSTAD - UTSMYKKINGSGAVE - VALG AV ALTERNATIV UTSMYKKING 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen

Detaljer

press review DET Menneskelige mønster hannah ryggen I vår tid Kunsthall Oslo 5. Mars -24. APRIL 2011

press review DET Menneskelige mønster hannah ryggen I vår tid Kunsthall Oslo 5. Mars -24. APRIL 2011 press review DET Menneskelige mønster hannah ryggen I vår tid Kunsthall Oslo 5. Mars -24. APRIL 2011 Det menneskelige mønster Hannah Ryggen i vår tid Hannah Ryggen, Gerd Arntz, Anna-Eva Bergman,

Detaljer

Jorunn Steffensen: Abstrakte Former

Jorunn Steffensen: Abstrakte Former Jorunn Steffensen: Abstrakte Former Telemark Kunstsenter Skien 2015 Layout, typografi & illustrasjon Hilde & Bård Tørdal www.tordal.no 2015 JORUNN STEFFENSEN Tekst av Ida Bringedal i møtes som regel hjemme

Detaljer

Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i den kulturelle skolesekken 2008

Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i den kulturelle skolesekken 2008 BEKKELAGET SKOLE Marienlundveien 1 1178 Oslo Tlf. 23 46 61 00 Fax. 23 46 61 10 1859 Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i den kulturelle skolesekken 2008 Prosjektets overordnete mål har vært: Den kulturelle

Detaljer

SKMU SØRLANDETS KUNSTMUSEUM

SKMU SØRLANDETS KUNSTMUSEUM SKMU SØRLANDETS KUNSTMUSEUM PROGRAM FOR VGS HØST/VINTER 2011 Susanna Majuri: High Tide, 2006, Fotografi. Vi går en spennende høst i møte på SKMU! Velkommen til å delta på våre omvisninger og aktiviteter

Detaljer

Arhild Skre. Askeladd og troll

Arhild Skre. Askeladd og troll Arhild Skre Askeladd og troll Om boken: Nøkken som skuler på oss fra tjernet. Askeladden som drømmer om gullslottet. Eventyrharen som ler så kjeften sprekker. Pesten som kommer snikende med død ut av

Detaljer

TERJE FAGERMO. I sin etter hvert lange kunstnerkarriere har Terje Fagermo skapt malerier innen de forskjelligste

TERJE FAGERMO. I sin etter hvert lange kunstnerkarriere har Terje Fagermo skapt malerier innen de forskjelligste TERJE FAGERMO Terje Fagermo har en lang og imponerende, men på ingen måte avsluttet kunstnerkarriere bak seg selv om han nettopp fylte åtti år. Akkurat det er forresten nesten ikke til å tro. Maleren og

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

KATRINE GIÆVER Istanbul lakk på aluminium 180x125cm 2010 Maxilla lakk på aluminium 180x125cm 2010 Jazz lakk på aluminium 180x125cm 2010 Atlas lakk på aluminium 2 stk á 125x150cm 2010 Push I, II lakk

Detaljer

PROGRAM UTSTILLINGER 2014

PROGRAM UTSTILLINGER 2014 PROGRAM UTSTILLINGER 2014 VELKOMMEN TIL KUNSTSENTERET Møre og Romsdal kunstsenter er et av 15 kunstsentre som ligger spredd fylkesvis i Norge. Senteret ble opprettet i 1978, og sommeren 2012 flyttet vi

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 I utgangspunktet er to klasser ( a/b, c/d, e/f ) sammenslått og delt i tre. I noen perioder jobber vi med hele

Detaljer

PROGRAM UTSTILLINGER 2013

PROGRAM UTSTILLINGER 2013 PROGRAM UTSTILLINGER 2013 VELKOMMEN TIL KUNSTNERSENTERET Kunstnersenteret Møre og Romsdal er et av 15 kunstsentre som ligger spredd fylkesvis i Norge. Senteret ble opprettet i 1978, og feirer dermed 35-årsjubileum

Detaljer

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål med faget Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte

Detaljer

Modernisten Iver Jåks

Modernisten Iver Jåks Modernisten Iver Jåks Charis Gullickson Iver Jåks (1932 2007) benyttet hyppig samiske elementer i sitt arbeid. Kunstverkene hans forstås derfor gjerne som samiske. Men Jåks hentet også impulser fra modernistisk

Detaljer

Olav Mosebekk 100 år

Olav Mosebekk 100 år Olav Mosebekk 100 år Mor og barn Kongsberg Rådhus 11. oktober 21. oktober 2010 Olav Mosebekk 100 år Formidlingsprogram KJÆRE ALLE LÆRERE! I år er det 100 år siden Olav Mosebekk ble født i Kongsberg. Kongsberg

Detaljer

Tittel : Økt kompetanse i kunst og kultur for alle på Vålerenga skole.

Tittel : Økt kompetanse i kunst og kultur for alle på Vålerenga skole. Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken 2008 1. Tittel på prosjektet, skolens navn og hjemmeside Tittel : Økt kompetanse i kunst og kultur for alle på Vålerenga skole. Vålerenga

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER, 2016. Hei alle sammen, og tusen takk for en travel, men samtidig veldig flott måned hvor vi har blitt bedre kjent med våre nye barn, delt erfaringer og utforsket

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 3

Glenn Ringtved Dreamteam 3 Glenn Ringtved Dreamteam 3 Hola Manolo Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

SKMU SØRLANDETS KUNSTMUSEUM

SKMU SØRLANDETS KUNSTMUSEUM SKMU SØRLANDETS KUNSTMUSEUM PROGRAM FOR 8.-10. TRINN HØST/VINTER 2011 Susanna Majuri: High Tide, 2006, Fotografi. Vi går en spennende høst i møte på SKMU! Velkommen til å delta på våre omvisninger og aktiviteter

Detaljer

Birgit H. Rimstad (red.) Unge tidsvitner. Jødiske barn og unge på flukt fra det norske Holocaust

Birgit H. Rimstad (red.) Unge tidsvitner. Jødiske barn og unge på flukt fra det norske Holocaust Birgit H. Rimstad (red.) Unge tidsvitner Jødiske barn og unge på flukt fra det norske Holocaust En varm takk til tidsvitnene som gir oss sine beretninger over sytti år etter at det ufattelige hendte. Uten

Detaljer

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Vår egen rettferdighetssans forteller oss at en person som har begått en urett mot et annet menneske, er skyldig i den uretten han har begått. Det er få som ikke reagerer

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Bjørn Saastad Maja Povenius. Kristian Finborud. Xiaoli Duan. Galleri gamle Tomb

Bjørn Saastad Maja Povenius. Kristian Finborud. Xiaoli Duan. Galleri gamle Tomb 2013 1. utstilling 25. mai til 23. juni Bjørn Saastad Maja Povenius Kari RindaHl Endresen Bruce Naigles 2. utstilling 29. juni til 4. august Kristian Finborud Anne Valen Næss Xiaoli Duan Chris White hovedbilde

Detaljer

Vokste opp uten bøker

Vokste opp uten bøker http://www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no/article237690-9991.html Vokste opp uten bøker Hashem Jafari hadde knapt nok sett en bok da han flyktet fra Afghanistan som 14-åring for å unnslippe Taliban.

Detaljer

Sommeren på kunstskolen 2016

Sommeren på kunstskolen 2016 Sommeren på kunstskolen 2016 Dato/Tid: 16-19.august, tirsdag fredag, kl 10-15 Påmelding: Avdeling Visuell kunst www.kulturskolentromso.no SØK ELEVPLASS Sommerskoler Visuell kunst (Kunstskolen) Kontakt:

Detaljer

OM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran

OM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran OM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran Oppdragsgivere: Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo, og Norges Museumsforbund Undersøkelsen er gjennomført ved hjelp av finansiering

Detaljer

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplankode: XXXX-XX Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for Fastsett som forskrift av . Gjeld frå

Detaljer

Wenche Gulbransen Falstad; Et temporært kunstprosjekt

Wenche Gulbransen Falstad; Et temporært kunstprosjekt Wenche Gulbransen Falstad; Et temporært kunstprosjekt Definisjon av oppgaven: Komiteen ønsker å 1. Markere Falstad 2. Formidle Falstads historie 3. At kunstprosjektet skal være et supplement i formidlingen

Detaljer

HUSET ET MALEPROSJEKT MED Yngve Henriksen og 5.klassene ved

HUSET ET MALEPROSJEKT MED Yngve Henriksen og 5.klassene ved HUSET ET MALEPROSJEKT MED Yngve Henriksen og 5.klassene ved Svolvær skole Nov./des. 2001 i regi av Vågan biblioteks prosjekt: Biblioteket som kunstformidler, Nordnorsk Kunstnersentrum og Svolvær barne-

Detaljer

Kapittel 8 Den Norske Opera og Ballett, operabygget, Oslo kommune

Kapittel 8 Den Norske Opera og Ballett, operabygget, Oslo kommune Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer OPERAEN Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 207/167 AskeladdenID: Referanse til landsverneplan: Kompleks 13789 Omfang fredning Byggnavn Oppført

Detaljer

Hva ønsker jeg å utrykke?

Hva ønsker jeg å utrykke? Innledning Produktet mitt er en lykt av leire. Den er formet som en blanding av et tre og en skyskraper, dette er et utrykk for hvordan Sande blir en by. Målgruppen er alle som er interesserte i utviklingen

Detaljer

PROSJEKT // BW OFFSHORE/BERGESEN ga Kunstverket i oppdrag å komme med flere forslag til utsmykking av fire møterom. Med likt interiør på møterommene valgte vi å engasjere én kunstner til oppdraget. Kunstneren

Detaljer

Prosjektets målsetting Å etablere et "kulturhistorisk film-arkiv" for bevaring av viktig kulturhistorisk materiale slik at de kan sikres og bevares.

Prosjektets målsetting Å etablere et kulturhistorisk film-arkiv for bevaring av viktig kulturhistorisk materiale slik at de kan sikres og bevares. Kulturhistorisk filmprosjekt Det kulturhistoriske filmprosjektet ble startet i 1985. Hvorfor et kulturhistorisk filmprosjekt? Professor i psykiatri Dr. Arne Sund var initiativtaker til prosjektet. Arne

Detaljer

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går.

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går. SKAPELSEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Skapelsesdagene (1. Mos. 1,1 2,3) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: 7 skapelseskort, stativ

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

FRÅ MODERNISME TIL DET KONTEMPORÆRE

FRÅ MODERNISME TIL DET KONTEMPORÆRE Samlaget Oslo Gunnar Danbolt FRÅ MODERNISME TIL DET KONTEMPORÆRE Tendensar i norsk samtidskunst etter 1990 Forord 10 Kapittel 1 Nokre strategiske betraktningar 12 Om tendensar i kunstlivet 13 Tendensar

Detaljer

Lokal læreplan k & h 9. trinn

Lokal læreplan k & h 9. trinn Lokal læreplan k & h 9. trinn Lærebok: diverse Antall uker 5-6 Tegning/ kroki/ portrett Tegne hverandre og selv stå modell Tegne flere blindtegninger, flere kroki tegninger, flere portrett med ulike tegneredskap

Detaljer

Oppgaven Inspirasjon & referanser.

Oppgaven Inspirasjon & referanser. INSPO Oppgaven Inspirasjon & referanser. Denne oppgaven har som mål at vi skal 1 Få kjennskap til diverse stilarter historie, trender, teknikker. 2 Få kjennskap til diverse kunstnere, regissører, fotografer,

Detaljer

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU.

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. KURT JOHANNESSEN En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. - Den Kulturelle Bæremeisen - Høsten 2010 - Mia Øquist

Detaljer

ELSE MARIE JAKOBSEN / BILLEDVEV OG ENGASJEMENT

ELSE MARIE JAKOBSEN / BILLEDVEV OG ENGASJEMENT ELSE MARIE JAKOBSEN / BILLEDVEV OG ENGASJEMENT > 16. mars--25. august 2013 SØRLANDETS KUNSTMUSEUM SKMU.NO FACEBOOK/SKMU.NO Å veve er en betingelse for å være lykkelig, ja, en livsbetingelse for meg. I

Detaljer

Kunst. på T-banen. Stasjonene vi presenterer er: Bøler stasjon Hovseter stasjon Ullevål stadion stasjon Nydalen stasjon Storo stasjon Sinsen stasjon

Kunst. på T-banen. Stasjonene vi presenterer er: Bøler stasjon Hovseter stasjon Ullevål stadion stasjon Nydalen stasjon Storo stasjon Sinsen stasjon Da T-banestasjonene ble bygget på 60-, 70- og 80-tallet var det et sterkt ønske fra både Oslo kommune og fra Sporveiens ledelse om å gi byens befolkning en ekstra hyggelig T-banereise. neriske utsmykninger

Detaljer

bli inspirert Norfloor Idékatalog mosaikk fra Appiani www.norfloor.no

bli inspirert Norfloor Idékatalog mosaikk fra Appiani www.norfloor.no bli inspirert Norfloor Idékatalog mosaikk fra Appiani www.norfloor.no APPIANI KERAMISK MOSAIKK Create-serien: Create-serien fra Appiani gir deg unike muligheter med dine egne digitale bilder overført til

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune LÆRERVEILEDNING TIL VANDREUTSTILLINGEN LINEDANSEREN. Kunstner: Erik Pirolt. Skissemodell Erik Pirolt, Linedanseren, 2010.

Vest-Agder fylkeskommune LÆRERVEILEDNING TIL VANDREUTSTILLINGEN LINEDANSEREN. Kunstner: Erik Pirolt. Skissemodell Erik Pirolt, Linedanseren, 2010. Vest-Agder fylkeskommune LÆRERVEILEDNING TIL VANDREUTSTILLINGEN LINEDANSEREN Kunstner: Erik Pirolt Skissemodell Erik Pirolt, Linedanseren, 2010. LINEDANSEREN Kjære lærer Dette er en unik sjanse til å la

Detaljer

Rapport fra ARN`s besøk i Tysk kantinebygning på Rom i Lyngdal 29. Mai 2005

Rapport fra ARN`s besøk i Tysk kantinebygning på Rom i Lyngdal 29. Mai 2005 Rapport fra ARN`s besøk i Tysk kantinebygning på Rom i Lyngdal 29. Mai 2005 Lager Rom Introduksjon: Mellom Lista og Kristiansand finnes flere små fjorder, flere av dem egnet for landsetting av styrker.

Detaljer

To av kunstprosjektene skal vi si litt mer om. Det ene er Wenche Gulbransens Mangelfullt selvportrett.

To av kunstprosjektene skal vi si litt mer om. Det ene er Wenche Gulbransens Mangelfullt selvportrett. KUNSTEN PÅ TEGLVERKET. Teglverket skole har i 2015 fått en rekke store kunstprosjekt i regi av Oslo Kommunes kulturavdeling. De integrerte kunstverkene og kunstnerne som har laget dem, kan lærere og elever

Detaljer

LOUISE BOURGEOIS PRESS

LOUISE BOURGEOIS PRESS LOUISE BOURGEOIS PRESS 1 List of content: p. 3 Lotte Sandberg, "Kunsten og byen," Aftenposten, January 14, 2010 p. 5 Hugo Lauritz Jensen, I fyr og flamme, D2 Dagens Næringsliv, November 12, 2009 p. 10

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 95 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

i Fredrikstad Opplevelser i 2013 Musikk, teater, film, litteratur, forestillinger, foredrag, vandring og verksteder.

i Fredrikstad Opplevelser i 2013 Musikk, teater, film, litteratur, forestillinger, foredrag, vandring og verksteder. Musikk, teater, film, litteratur, forestillinger, foredrag, vandring og verksteder. MUNCHiFREDRIKSTAD. i Fredrikstad Opplevelser i 2013 Forord Fotografiapparatet kan ikke konkurrere med pensel og palett

Detaljer

Ask barnehage Turer og Utflukter

Ask barnehage Turer og Utflukter Ask barnehage Turer og Utflukter Informasjonsbrosjyre til foreldre Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre alltid

Detaljer

Det kan med en gang sies at her strevde juryen veldig med å velge, først og fremst fordi det var mange veldig flotte bilder både i farge og i

Det kan med en gang sies at her strevde juryen veldig med å velge, først og fremst fordi det var mange veldig flotte bilder både i farge og i Vår 2014 Det kan med en gang sies at her strevde juryen veldig med å velge, først og fremst fordi det var mange veldig flotte bilder både i farge og i monokrom. Og det var også en del uenighet om hvilke

Detaljer

Knut Flatin. Gjesteutstillar 2015. måleri. 21. juni 16. august 2015 Ope kvar dag kl. 11.00-18.00 EVA BULL HOLTES MUSEUM

Knut Flatin. Gjesteutstillar 2015. måleri. 21. juni 16. august 2015 Ope kvar dag kl. 11.00-18.00 EVA BULL HOLTES MUSEUM Knut Flatin Gjesteutstillar 2015 måleri 21. juni 16. august 2015 Ope kvar dag kl. 11.00-18.00 EVA BULL HOLTES MUSEUM Åmotsdal, 3841 Flatdal, tlf: 35 05 00 66 Knut Flatin Målaren Knut Flatin er født 07.07.1945

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Draumkvedet. - en eventyrlig reise i klang og form. - en familieforestilling fra 4 år og opp TONY VALBERG

Draumkvedet. - en eventyrlig reise i klang og form. - en familieforestilling fra 4 år og opp TONY VALBERG Draumkvedet - en eventyrlig reise i klang og form - en familieforestilling fra 4 år og opp TONY VALBERG Idé og opplegg - gitar, virginal og kjøkkeninstrumentarium ROLF KRISTENSEN - gitar og kjøkkeninstrumentarium

Detaljer

Tema: Formkontraster Abstrakt tredimensjonal form

Tema: Formkontraster Abstrakt tredimensjonal form 1 Fagdidaktisk refleksjonsnotat Tema: Formkontraster Abstrakt tredimensjonal form Inger Lise Sletten 1. Skulpturkurs IDE-PROSESS-RESULTAT 2. Undervisningsopplegg i tredimensjonal form 6.trinn Dag 1: Skulpturkurset

Detaljer

Kunsthåndverk 2013. Norske Kunsthåndverkeres årsutstilling 22.9. 15.12.2013 KUNSTINDUSTRIMUSEET, ST. OLAVS GATE 1

Kunsthåndverk 2013. Norske Kunsthåndverkeres årsutstilling 22.9. 15.12.2013 KUNSTINDUSTRIMUSEET, ST. OLAVS GATE 1 Kunsthåndverk 2013 Norske Kunsthåndverkeres årsutstilling 22.9. 15.12.2013 KUNSTINDUSTRIMUSEET, ST. OLAVS GATE 1 FORMIDLINGSPROGRAM KUNSTHÅNDVERK 2013 «Kunsthåndverk 2013» er Norske Kunsthåndverkeres juryerte

Detaljer

Spire jobber for en rettferdig og bærekraftig fordeling. hovedfokus på miljø, matsikkerhet og internasjonal

Spire jobber for en rettferdig og bærekraftig fordeling. hovedfokus på miljø, matsikkerhet og internasjonal Hva jobber Spire med? Spire arrangerer årlige kampanjer som setter fokus og jobber politisk med sentrale temaer innenfor Spires hovedfokusområder. Høsten 2011 het kampanjen Monsanto ut av oljefondet. Våren

Detaljer

WILLIAM EGGLESTON & DAVID REED PRESS. Fargeoverføringer på vegg Morgenbladet, March 25, 2011

WILLIAM EGGLESTON & DAVID REED PRESS. Fargeoverføringer på vegg Morgenbladet, March 25, 2011 WILLIAM EGGLESTON & DAVID REED PRESS p. 2 Fargeoverføringer på vegg Morgenbladet, March 25, 2011 1 Fargeoverføringer på vegg Vertikalt: Utstillingen viser William Egglestons 70- tallsfotografier side om

Detaljer

"Naturvernforbundet 100 år"

Naturvernforbundet 100 år "Naturvernforbundet 100 år" - en temautstilling 100 år har gått siden Naturvernforbundet ble stiftet. Dette skal markeres med stor utstilling på Soli Brug. Utstillingen består av et knippe håndplukkede

Detaljer

Esker med min barndom i

Esker med min barndom i Esker med min barndom i En utstilling av tre kunsthåndverkere om tilnærminger til form. Introduksjon Noen skaper idé ut fra form, andre skaper form ut fra idé: Det finnes en lang rekke materialer å uttrykke

Detaljer

P R O F I L H Å N D B O K

P R O F I L H Å N D B O K PROFILHÅNDBOK INTRODUKSJON Storhamar Hockey er ett av innlandets sterkeste varemerker, Ikke bare et varemerke i sin egen rett, men også et symbol for regionen og byen Hamar. Et slikt varemerke krever konsekvens

Detaljer

Dans som tilnærmingsmåte til Aase Texmon Ryghs skulpturverden Til bruk for alle fra barnehage til voksen

Dans som tilnærmingsmåte til Aase Texmon Ryghs skulpturverden Til bruk for alle fra barnehage til voksen Å se gjennom å danse Dans som tilnærmingsmåte til Aase Texmon Ryghs skulpturverden Til bruk for alle fra barnehage til voksen Tegninger og ideer - Ina Eriksen, Oslo 26.8.2016 Foto: Nasjonalmuseet, Annar

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Lars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND

Lars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND Lars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND Om boken: Mennesker skal falle om Alle har en hemmelighet. Men få, om noen i hele verden, bar på en like stor hemmelighet som den gamle mannen

Detaljer

Nature is what surrounds us

Nature is what surrounds us Nature is what surrounds us NNKS galleri, Torvet i Svolvær 16.08.2009 20.09.2009 7 billedkunstnere og to forfattere tar for seg kunstens relasjon til naturen og natur som objekt for kunst og kunstnerisk

Detaljer

Denne rogna klekkes snart av Maria Koolen Hellmin er vinner av kunstprosjektet ute. Kosmos av Marianne Bratteli er vinner av kunstprosjektet inne.

Denne rogna klekkes snart av Maria Koolen Hellmin er vinner av kunstprosjektet ute. Kosmos av Marianne Bratteli er vinner av kunstprosjektet inne. Pressemelding 15.desember 2010. Mandal kommune Denne rogna klekkes snart av Maria Koolen Hellmin er vinner av kunstprosjektet ute Kosmos av Marianne Bratteli er vinner av kunstprosjektet inne. og Kunstprosjekt

Detaljer

Del 1 Født under Hitler og oppvokst under Stalin... 15

Del 1 Født under Hitler og oppvokst under Stalin... 15 Jeg former.book Page 5 Thursday, May 10, 2007 11:51 AM Innhold Kapittel 1 Innledning en strategisk refleksjon............................ 11 Mellom fascinasjon og uforståelighet..................................

Detaljer

1. Innledning side 8. 1.1 Problemstilling side 9. 1.1.1 Avgrensning side 10. 1.2 Metode side 11. 1.2.1 Registrering av dåpsklær side 11

1. Innledning side 8. 1.1 Problemstilling side 9. 1.1.1 Avgrensning side 10. 1.2 Metode side 11. 1.2.1 Registrering av dåpsklær side 11 INNHOLD Forord side 5 1. Innledning side 8 1.1 Problemstilling side 9 1.1.1 Avgrensning side 10 1.2 Metode side 11 1.2.1 Registrering av dåpsklær side 11 1.2.2 Intervju av informantene side 12 1.3 Forskningshistorie

Detaljer

Et søskenpar på Jæren tok fotografen Elin Høyland med hjem til en annen tid. Foto Elin Høyland Tekst Kristine Hovda

Et søskenpar på Jæren tok fotografen Elin Høyland med hjem til en annen tid. Foto Elin Høyland Tekst Kristine Hovda FOTO Et søskenpar på Jæren tok fotografen Elin Høyland med hjem til en annen tid. Foto Elin Høyland Tekst Kristine Hovda Mønsterglad. Bergit Bjelland innredet hvert eneste rom i 1970-tallseneboligen på

Detaljer

En helt vanlig flytur Dagens Næringsliv, September 4, 2010

En helt vanlig flytur Dagens Næringsliv, September 4, 2010 PETER FISCHLI & DAVID WEISS PRESS p. 2 p. 8 p. 9 Fotografi om høsten Objektiv #3, 2011 Sett gjennom flyvinduet Billedkunst 5, 2010 En helt vanlig flytur Dagens Næringsliv, September 4, 2010 1 AgCl (Unexposed

Detaljer

Nasjonalmuseet Strategi 2011 2016

Nasjonalmuseet Strategi 2011 2016 Nasjonalmuseet Strategi 2011 2016 1 Nasjonalmuseet 2011 2016 Overordnet strategi 1 OM NASJONALMUSEET Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design Nasjonalmuseet ble etablert som en stiftelse i 2003 gjennom

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene

Detaljer

www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter

www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter De kan oppleve forskjellige forventninger - hjemme og ute Når de er minst mulig norsk blir de ofte mer godtatt i minoritetsmiljøet Når de er

Detaljer

MIDTVEISEVALUERING ODIN HØSTEN 2014

MIDTVEISEVALUERING ODIN HØSTEN 2014 MIDTVEISEVALUERING ODIN HØSTEN 2014 Fokusområdet i endring Fokusområdet er i stadig endring og utvikling, akkurat som barna. Deres interesser endres og utvikles i takt med året som går. Fokusområdet har

Detaljer

Styret og administrasjonen i LNM ønsker alle gamle og nye medlemmer riktig God jul!

Styret og administrasjonen i LNM ønsker alle gamle og nye medlemmer riktig God jul! LNM Nyhetsbrev Desember 2013 Tiril Schrøder: The motion of inetial objects Styret og administrasjonen i LNM ønsker alle gamle og nye medlemmer riktig God jul! Nyåret åpner torsdag 9. januar 2014 med en

Detaljer